Forskrift om plantevernmidler.

Kap. I. Virkeområde og definisjoner

§ 1 .

Denne forskrift omfatter foruten de egentlige plantevernmidler også stoff og preparat til ymse annet bruk (se definisjoner i § 2). Disse blir i det videre også omfattet av begrepet plantevernmidler.

§ 2 .

Plantevernmiddel; Stoff eller preparat, herunder biologisk preparat eller organisme som blir utgitt for å kunne verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere. 1 Med stoff eller preparat menes virksomme stoffer/organismer, eller preparater som inneholder slike, som har en spesifikk effekt mot skadegjøreren. Likeledes stoff eller preparat som blir utgitt for: å regulere planteveksten med unntak for gjødselstoffer, å virke mot skadegjørere på tømmer, å drepe eller hemme uønsket vekst av blad og ris, å kontrollere uønsket vegetasjon utenom kulturjord, å øke virkningen av andre plantevernmidler. tilvirker; en som under eget navn lager, blander eller pakker om plantevernmiddel for salg, importør; en som innfører plantevernmiddel som er – eller i hovedsak er – klar til bruk, forhandler; en som selger, har til salgs, fallbyr eller fordeler plantevernmidler. Sammenslutning av forbrukere som ikke har eget lager, men som til bruk for medlemmene sine leverer plantevernmidler innkjøpt fra en virksomhet som har tillatelse fra Mattilsynet, blir i denne sammenheng ikke regnet som forhandler, preparat; det ferdige salgsprodukt bestående av virksomme stoffer, organismer, løsningsmidler, fyllstoffer etc., formulering; hvorvidt preparatet foreligger som emulsjon, løsning, granulat etc., jf. § 8 c, biologisk bekjemping; bruk av levende organismer (inkludert virus etc.) til å bekjempe planteskadegjørere, makroorganismer (vedrørende biologisk bekjemping på planter); parasittoider, parasitter og predatorer innen insekter, edderkoppdyr og nematoder, makrobiologisk bekjemping; bruk av makroorganismer til biologisk bekjemping, mikroorganismer; protozoer, sopper, bakterier, virus og viroider, mikrobiologisk bekjemping; bruk av mikroorganismer til biologisk bekjemping, behandlingsfrist; minste antall dager/uker fra en sprøyting/behandling med plantevernmiddel til høsting kan tillates, internkontroll; systematiske tiltak som virksomheten iverksetter, utøver og vedlikeholder for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) overholdes, område som er åpent for alminnelig ferdsel; offentlige veier, telefon- og kraftledningsgater, parker, grøntanlegg og lignende steder som vanligvis betraktes som tilgjengelig for allmennheten, normert arealdose; dose som beregnes for hvert enkelt preparat basert på den høyest tillatte dosering med utgangspunkt i dominerende bruksområde. Normert arealdose inngår som grunnlag for beregning av kontrollgebyr og miljøavgift, jf. kap. XIII § 29, avgiftsklasse; den klasse preparatet plasseres i som grunnlag for innkreving av miljøavgift. Klassifiseringen gjøres på grunnlag av preparatets helse- og miljøegenskaper, samt eksponering.

1 Jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 3.

Kap. II. Godkjenning

§ 3 .

Plantevernmidler skal godkjennes av Mattilsynet. Godkjenningen omfatter fareklassifisering, bruksområde, avgiftsklassifisering, normert arealdose, navn, emballasje, pakningsstørrelse, merking, bruksrettledning, vernetiltak mv., jf. § 5, § 6 og § 8.

Godkjenningen gjelder for et tidsrom på fem år dersom ikke annet blir bestemt når godkjenningen blir gitt.

Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom nye opplysninger om skadevirkninger gjør det nødvendig eller de vilkårene som blir satt for godkjenningen ikke overholdes.

Rådet for plantevernmidler er rådgivende for Mattilsynet i spørsmål vedrørende godkjenningen. Rådet er et fagorgan hvorav tre medlemmer oppnevnes av Landbruksdepartementet, ett av Mattilsynet, ett av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, to av Helsedepartementet og to av Miljøverndepartementet.

Søknad om godkjenning sendes på fastsatte søknadsskjemaer til Mattilsynet. Søknaden skal vedlegges den dokumentasjon som til enhver tid kreves. Alle punktene i søknadsskjemaene skal besvares dersom de er relevante for vedkommende preparat. Manglende svar skal begrunnes. Mattilsynet kan kreve ytterligere opplysninger dersom dette finnes nødvendig.

Søknad om fornyet godkjenning skal sendes Mattilsynet senest 6 måneder før godkjenningsperiodens utløp.

Det som er skrevet i denne paragrafen gjelder ikke for omsetning eller bruk til vitenskapelige formål.

§ 4 .

at preparatet har tilfredsstillende agronomisk virkning. Dette skal, når det finnes nødvendig, utprøves i Norge ved institusjon godkjent av Mattilsynet, at preparatet ikke har uakseptable skadevirkninger overfor mennesker, husdyr, dyre- og planteliv, biologisk mangfold, samt miljøet for øvrig og således finnes tilfredsstillende i økologisk og toksikologisk sammenheng, at preparatets formulering, kvalitet og holdbarhet er tilfredsstillende, at preparatet etter en helhetsvurdering er funnet å være like egnet eller har fordeler framfor allerede godkjente preparater, eller andre metoder til samme formål (substitusjonsprinsippet).

§ 5 .

Plantevernmidlets emballasje skal være i samsvar med forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Pakningens størrelse skal være høvelig i forhold til bruksområdet.

Emballasjen må i godkjenningsperioden ikke forandres uten samtykke fra Mattilsynet. Mattilsynet kan stille ytterligere krav til emballasjen.

Makrobiologiske preparater er unntatt fra bestemmelsene i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Kap. III. Fareklassifisering

§ 6 .

Dersom Mattilsynet godkjenner preparatet, skal det klassifiseres i samsvar med forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier § 3 og kap. II, unntatt § 5.

Makrobiologiske preparater er unntatt fra bestemmelsene i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Farene som skyldes fysisk-kjemiske, toksikologiske eller miljømessige egenskaper ved et plantevernmiddel, skal vurderes ved å bestemme de av disse egenskapene som er nødvendige for riktig klassifisering etter kriteriene i forskrifter om klassifisering, merking mv. Disse egenskapene skal bestemmes etter internasjonalt aksepterte testmetoder. 1

1 Slike testmetoder, samt dokumentasjonskrav for plantevernmidler er beskrevet i dokumentet «Utforming av søknaden og dokumentasjonskrav for plantevernmidler» og kan fås ved henvendelse til Mattilsynet.

Kap. IV. Merking mv.

§ 7 .

All emballasje for plantevernmidler skal være forsynt med etikett med utelukkende norsk tekst godkjent av Mattilsynet. Etiketten skal være klebet eller på annen måte forsvarlig festet til emballasjen. Ved dobbel salgsemballasje skal både indre og ytre pakning være merket i samsvar med disse bestemmelsene. For makrobiologiske preparater er det tilstrekkelig at etiketten er lagt ved i samme forsendelse.

§ 8 .

Etikett for kjemiske plantevernmidler skal være i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier kapittel IV, samt § 3. På etikett for plantevernmidler skal følgende setning påføres: «Bruksanvisningen må følges, slik at man unngår risiko for skade på mennesker og miljø». Øvrig miljøfaremerking skal være i henhold til kriteriene beskrevet i vedlegg 2 til denne forskriften.

Makrobiologiske preparater er unntatt fra bestemmelsene i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Etiketten skal ha et hovedfelt. Dette skal utgjøre den øvre delen av tekstfeltet dersom etiketten har bare ett slikt, og plasseres på pakningens forside.

preparatets handelsnavn, det internasjonale fellesnavn, eller den kjemiske betegnelsen på det/de virksomme stoffene, eller artsnavn, isolat eller rase for biologiske preparater, preparatets formulering og formål, preparatets sammensetning angitt i antall individer, g/kg (gram pr. kilogram), eller g/l (gram pr. liter) av hvert enkelt av de virksomme stoffene, emulgerings-, feste-, sprede- og oppløsningsmidler. Medfører noen av emulgerings-, feste-, sprede- og oppløsningsmidlene helsefare skal de føres opp særskilt, advarselsfelt med faresymboler og farebetegnelse, angivelse av risiko- og sikkerhetssetninger om helsefare, miljøfaremerking, samt henvisning til forsiktighetsregler ved handtering og bruk, spesielle oppbevaringsregler og regler om påkrevet verneutstyr ved bruk. Makrobiologiske preparater er unntatt fra bestemmelsene om faresymboler, farebetegnelse, risiko- og sikkerhetssetninger. Faresymboler og farebetegnelse, samt risiko- og sikkerhetssetninger skal være de som angis i forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, med unntak av Vedlegg I kap. 4, spesielle advarsler og symboler med opplysninger om egenskaper hos stoffene som kan medføre skade på mennesker, husdyr, bier og andre pollinerende insekter, vilt, fisk, nytte- og kulturplanter. Giftighet for pollinerende insekter skal angis med symbolet biemerke, samt tilhørende advarselssetning. Eventuell flyktighet eller kjemisk endring ved varmepåvirkning skal oppgis. Dersom det er påkrevet, skal det merkes for yrkeshygienisk luftbehov. Preparater som kan gi effekter i vannmiljø skal merkes for dette, eventuelt med en sikkerhetssone til åpne vannførende grøfter, kanaler, bekker, dammer samt større vannforekomster, eventuell behandlingsfrist. Behandlingsfristen settes på etiketten i underkant av advarselsfeltet, tilvirkerens, importørens og eventuelt distributørens navn og adresse, pakningens nettoinnhold, avgiftsklasse, registreringsnummer fra Mattilsynet.

angivelse av hvor, hvordan og i hvilke mengder preparatet skal brukes (bruksrettledning) samt følgende setning: «Det er forbudt å bruke preparatet i strid med godkjent bruksområde eller behandlingsfrist, eller å overskride den tillatte maksimale dosering/konsentrasjon», forsiktighetsregler som omhandler bruk av verneutstyr, produksjonsår eller batchnummer som angir produksjonsår samt eventuelle begrensende faktorer for holdbarheten, krav til forsvarlig håndtering av plantevernmiddelrester og emballasje (avfallshåndtering), metode for rengjøring av utstyr.

§ 9 .

Utformingen av etiketten for kjemiske plantevernmidler skal være i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier kapittel IV, samt § 3.

Kap. V. Tilvirkning, innførsel og omsetning

§ 10 .

Tilvirkere av plantevernmidler må ha tillatelse fra Mattilsynet.

Foretak som ønsker slik tillatelse må være registrert i Foretaksregisteret og ellers tilfredsstille de til enhver tid gjeldende krav andre myndigheter setter til slike bedrifter. Ansvarshavende for produksjonen må ha relevant fagkompetanse.

Dersom det produserte plantevernmiddel skal søkes godkjent i Norge, må foretaket tilfredsstille kravene i forskrift 7. august 1987 nr. 1158 om krav til godkjenning av importører av plantevernmidler m.v.

Mattilsynet kan knytte ytterligere vilkår til tillatelsen.

Tillatelsen kan trekkes tilbake dersom vilkårene ikke lenger oppfylles.

§ 11 .

Importører av plantevernmidler må ha godkjenning fra Mattilsynet i samsvar med forskrift 7. august 1987 nr. 1158 om krav til godkjenning av importører m.v.

Forhandlere av plantevernmidler må ha godkjenning av Mattilsynet. For salg av enkelte preparater godkjent etter § 24 kreves det ikke godkjenning som forhandler.

For å bli godkjent som forhandler må hvert utsalgssted ha en spesielt utpekt ansvarshavende for den delen av virksomheten som gjelder plantevernmidler. Vedkommende må inneha autorisasjon i samsvar med bestemmelsene i § 17. Vedkommende kan ikke være ansvarshavende for plantevernmidler på flere utsalgssteder samtidig.

Foretaket må ha lager for plantevernmidler som tilfredsstiller de krav til lager som er satt i § 16. Lager for plantevernmidler som er brannfarlige eller eksplosive må i tillegg tilfredsstille krav til lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver.

Ved eierskifte, skifte av ansvarshavende, endring av firmanavn, eller ved andre endringer i løyveopplysningene, skal det gis melding om dette. Ny ansvarshavende må godkjennes av Mattilsynet.

Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom vilkårene ikke lenger oppfylles.

§ 12 .

at preparater som overdras er godkjent, merket og emballert i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften, at bruksrettledning og andre trykksaker ikke inneholder feilaktige eller villedende opplysninger, at preparatene selges bare til godkjente forhandlere (med unntak for enkelte preparater godkjent etter § 24), at bestemmelsene i kap. VIII vedrørende avviklingsperiode for salg overholdes.

Tilvirker og importør er ansvarlige for at innholdet i preparater som overdras, er i samsvar med de oppgitte spesifikasjoner. Produktdatablad skal utarbeides i henhold til forskrift 19. desember 1997 nr. 1323 om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier.

Detaljforhandlere plikter å kjenne til og sette seg inn i de forskrifter og bestemmelser som gjelder dem, og er ansvarlige for at det selges bare godkjente preparater som er emballert og merket i samsvar med denne forskrift.

§ 13 .

Alle som tilvirker, importerer eller forhandler plantevernmidler må foreta de registreringer som Mattilsynet finner nødvendig for en effektiv kontroll.

§ 14 .

Plantevernmidler, unntatt de som omfattes av § 24, må bare utleveres til personer med gyldig autorisasjon (jf. § 17), eller med fullmakt fra autorisert bruker. Fullmakt utstedes for hvert kjøp/utlevering, og kan kun utstedes til personer som er fylte 18 år. Når plantevernmidler utleveres til person med fullmakt, skal navnet på personen stå på faktura/følgeseddel.

Ved legitimert behov for andre preparater enn de som omfattes av § 24 til vitenskapelig bruk, kan offentlig institusjon mot rekvisisjon påtegnet av institusjonens ledelse, få utlevert slike preparater.

§ 15 .

Preparater som skal sendes, må være i ubrutt originalemballasje og forsvarlig pakket i samsvar med gjeldende bestemmelser om transport av farlig gods jf. forskrift 11. november 2002 nr. 1264 om transport av farlig gods på veg og jernbane.

Transportemballasjen skal være merket i samsvar med gjeldende bestemmelser for transport av farlig gods. Transporten skal skje under iakttakelse av de sikkerhetsbestemmelser som til enhver tid gjelder og slik at preparater ikke kommer på avveie.

Kap. VI. Oppbevaring

§ 16 .

Tilvirkere, importører, forhandlere og brukere skal oppbevare plantevernmidler i særskilt avlåst skap eller lagerrom. Skapet eller rommet skal være tydelig merket med giftmerke (dødninghode) og ordet GIFT. Skapet eller rommet skal være effektivt og kontinuerlig ventilert til friluft, være frostfritt (dersom de aktuelle preparater krever det), og det skal holdes rengjort. Det må ikke oppbevares annet enn plantevernmidler og eventuelt andre kjemikalier inkludert flytende gjødselblandinger i skapet eller rommet. Under skapet må det ikke plasseres varer av noen art. Større emballasje kan oppbevares i friluft eller i skur når området er avsperret for uvedkommende og tydelig merket som nevnt ovenfor, og når lagringen ikke medfører risiko for omgivelser, samt skjer i overensstemmelse med lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Salg av plantevernmidler skal skje fra avlåst skap eller rom i butikklokalet.

Åpne pakninger må ikke stå fritt sammen med preparater til salg i skapet/lageret. Preparater som er åpnet til eget bruk, kan bare samlagres i samme skap/lager når disse holdes adskilt i lukket og tett beholder. Uvedkommende må ikke ha adgang til preparatene.

Skap eller lager for plantevernmidler kan ikke plasseres i boligrom, eller der det oppbevares nærings- eller nytelsesmidler.

Enkelte preparater godkjent etter § 24 og makrobiologiske preparater er unntatt fra bestemmelsene i denne paragrafen.

Kap. VII. Bruk

§ 17 .

Plantevernmidler kan bare brukes av personer som har autorisasjon. Krav om autorisasjon er unntatt for bruk av makrobiologiske preparater, og preparater som er godkjent for bruk i hobbyhager, på stueplanter mv., jf. § 24.

Autorisasjon kan bare gis til personer over 18 år og som har gjennomgått obligatorisk autorisasjonskurs og bestått eksamen, samt dokumentert yrkesmessig behov for adgang til kjøp og bruk av plantevernmidler. Hobbydyrkere kan ikke få autorisasjon.

Kommunen eller fylkesmannen har myndighet til å utstede autorisasjon etter instruks fastsatt av Mattilsynet.

Autorisasjonen er gyldig i 10 år fra avlagt prøve. Ved fornyelse gjelder tilsvarende krav som ved første gangs utstedelse.

§ 18 .

Plantevernmidler skal brukes bare i samsvar med den bruksrettledningen som er oppgitt på godkjent etikett. All annen bruk er forbudt, jf. § 8, bokstav l).

Brukere av plantevernmidler plikter å sette seg inn i bruksrettledninger og advarsler som er påført eller lagt ved, og å rette seg etter disse.

Brukere plikter også å følge avviklingsregler for bruk av preparater som ikke lenger er godkjent, og avviklingsregler for preparater med gammel etikett, jf. bestemmelsene i kap. VIII.

Yrkesmessig bruk av plantevernmidler skal skje med spredeutstyr som tilfredsstiller de tekniske krav til funksjonstest nærmere spesifisert i vedlegg. Funksjonstesten skal utføres med personell og utstyr godkjent av Mattilsynet. Mattilsynet fastsetter nærmere bestemmelser for den praktiske gjennomføringen av funksjonstesten. Funksjonstesten er gyldig i 5 år.

For yrkesmessig bruk av plantevernmidler, skal det føres sprøytejournal. Den skal inneholde opplysninger om på hvilket skifte og i hvilken kultur det sprøytes, skadegjører, preparat, dosering og tidspunkt for sprøyting.

Spredning av plantevernmidler skal skje slik at det ikke medfører ulempe for naboer etc. Det må utføres slik at drikkevannskilder og spiselige vekster på naboeiendommer ikke forurenses (jf. forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann).

Kantsoner og åkerholmer skal ikke behandles med mindre det er ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Tillatelse må innhentes fra kommunen.

Plantevernmidler som er beregnet for yrkesmessig bruk tillates ikke brukt i hobbyhager, på stueplanter etc.

Preparater klassifisert som meget giftig og giftig kan ikke brukes i offentlige hager, parker, anlegg og liknende steder åpen for alminnelig ferdsel.

Ved sprøyting av område som er åpent for alminnelig ferdsel, skal behandlet areal merkes med plakat som er godkjent av Mattilsynet. Plakaten skal stå i minimum 7 dager, og produktansvarlig importør/tilvirker er ansvarlig for utforming av den. Kravet til merking gjelder ikke ved sprøyting langs veier, men ansvarlig for arbeidet er pliktig å merke sprøytekjøretøyet med «Sprøytearbeid pågår».

§ 19 .

Preparater klassifisert som meget giftig og giftig kan ikke spres fra luftfartøy. Preparater med annen klassifisering kan godkjennes til spredning fra helikopter. Spredningen kan bare utføres av personer som har autorisasjon fra Mattilsynet og bare dersom det nyttes spredningsutstyr som er godkjent av Mattilsynet.

Spredning av plantevernmidler i skog skal skje i henhold til forskrift 4. august 1987 nr. 1157 om spredning av plantevernmidler i skog.

Mattilsynet eller den det bemyndiger kan fastsette nærmere bestemmelser for yrkesmessig bruk av plantevernmidler.

§ 20 .

Rester av plantevernmidler som det ikke er aktuelt å bruke, samt ikke rengjort tomemballasje, er farlig avfall og skal leveres til den etablerte mottaksordningen for farlig avfall i kommunene, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). For biologiske preparater skal rester destrueres i henhold til etikett. Emballasje som er rengjort i tråd med rettledningen på etiketten, kan leveres sammen med annet avfall.

§ 21 .

Virksomhet som omfattes av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v., plikter å gjennomføre de vernetiltak som følger av denne loven ved anvendelse av plantevernmidler mv.

§ 22 .

preparatet skal ikke brukes i blomstringstiden (etiketten er merket med biemerke), eller preparatet skal ikke brukes i blomstringstiden i den delen av døgnet som pollinerende insekter flyr (etiketten er merket med biemerke og solmerke); det vil si, i tiden fra kl. 04.00 til kl 23.00, eller kl 06.00 til kl 22.00 dersom temperaturen ikke overskrider 10 °C.

Det som er nevnt under pkt. a og b gjelder også når det er blomstrende vegetasjon under frukttrær, bærbusker etc., dersom denne vegetasjonen tiltrekker bier eller andre pollinerende insekter.

Kap. VIII. Avviklingsperiode for salg og bruk

§ 23 .

Preparatet er tillatt solgt fra importør ut det kalenderåret godkjenningen opphører. Preparatet er tillatt solgt fra detaljforhandlere ut kalenderåret etter at godkjenningen har opphørt. Preparatet er tillatt brukt til og med andre året etter at godkjenningen har opphørt. Fra og med det tredje året etter godkjenningens opphør, er all bruk av preparatet forbudt.

Preparat med gammel etikett er tillatt solgt fra importør ut det kalenderår ny etikett er godkjent. Preparat med gammel etikett er tillatt solgt fra detaljforhandler, og brukt i henhold til gammel etikett ut kalenderåret etter at ny etikett er godkjent.

Ved øvrige etikettendringer tillates salg i henhold til gammel etikett inntil 10 år etter at registreringsnummer er tildelt.

Mattilsynet kan fastsette en kortere avviklingsperiode for salg og bruk i visse tilfelle.

Kap. IX. Preparater til bruk i hobbyhager, på stueplanter etc.

§ 24 .

Mattilsynet avgjør hvilke preparater og pakningsstørrelser som tillates brukt i hobbyhager, på stueplanter etc. Kjøp og bruk av slike preparater krever ikke autorisasjon.

Slike preparater skal i tillegg til annen merking i samsvar med denne forskrift, merkes med setningen: «Tillatt brukt i hobbyhager».

Preparater til bruk i hobbyhager etc. som er klar til bruk og som foreligger på f.eks. aerosolbokser, strøbokser etc., kan omsettes fra ikke godkjent forhandler. Slike preparater skal merkes med setningen: «Tillatt brukt i hobbyhager – klar til bruk».

Preparater tillatt brukt i hobbyhager, og som er ufortynnet, skal selges fra avlåst skap eller rom i butikklokalet. Preparater som er merket «klar til bruk», kan selges fra selvbetjent del av lokalet.

Kap. X. Reklame

§ 25 .

Kunngjøringer, kataloger, prislister, brosjyrer, følgeskriv o.l. som angår plantevernmidler, må ikke være feilaktige eller villedende.

Det må ikke i reklameøyemed henvises til upubliserte forsøksdata fra rådgivende institusjoner.

Feilaktig eller misvisende reklame kan kreves stanset av Mattilsynet.

Kap. XI. Internkontroll

§ 26 .

Tilvirkere, importører og forhandlere av plantevernmidler skal innføre og utøve internkontroll. Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at plikten til internkontroll overholdes.

§ 27 .

ha oversikt over organisering og ansvarsforhold, kartlegge risiko for overtredelse av regelverket ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere risikoen, ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelse av overtredelser, foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Pkt. a-d skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.

Mattilsynet kan gi pålegg om iverksetting av tiltak og om ytterligere dokumentasjon dersom internkontrollen er utilstrekkelig for overholdelse av regelverket.

Kap. XII. Kontroll

§ 28 .

Mattilsynet og Tollvesenet fører tilsyn med at disse forskrifter overholdes. Mattilsynet kan også overdra tilsynet til andre og kan oppnevne særskilte kontrollører og prøvetakere.

Tilsyn med bedrifter som tilvirker, håndterer eller bruker helsefarlige stoffer som omfattes av denne forskriften, utøves også av Arbeidstilsynet etter bestemmelser i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø.

Kap. XIII. Avgifter

§ 29 .

Til dekning av utgifter i samband med tilsyn og kontroll av preparater som omfattes av denne forskriften, skal det innkreves et kontrollgebyr.

Kontrollgebyret for det enkelte preparat beregnes ut fra det til enhver tid fastsatte gebyr pr. normert arealdose. Makrobiologiske preparater er unntatt fra kontrollavgift. Gebyret pr. normert arealdose (basisgebyret) fastsettes av Landbruksdepartementet.

Mattilsynet beregner kontrollgebyret for det enkelte preparat.

Mattilsynet står for innkreving av gebyrene. Ved for sen betaling skal det betales renter av gebyret tilsvarende forsinkelsesrente.

§ 30 . Miljøavgift

Miljøavgiften for det enkelte preparat skal beregnes ut fra den til enhver tid fastsatte avgift per normert arealdose, samt den avgiftsklasse preparatet er plassert i. Avgiften pr. normert arealdose (basisavgiften) fastsettes av Landbruksdepartementet. Klebemidler og andre tankblandingsmidler, samt makrobiologiske preparater er unntatt fra miljøavgift. Mattilsynet beregner miljøavgiften for det enkelte preparat.

Avgiftsklasse 1 (preparater med lav helse- og miljørisiko) Avgiftsklasse 2 (preparater med lav helserisiko og middels miljørisiko, eller middels helserisiko og lav miljørisiko) Avgiftsklasse 3 (preparater med middels helse- og miljørisiko, eller lav helserisiko og høy miljørisiko, eller høy helserisiko og lav miljørisiko) Avgiftsklasse 4 (preparater med middels helserisiko og høy miljørisiko, eller høy helserisiko og middels miljørisiko) Avgiftsklasse 5 (preparater med høy helse- og miljørisiko) Avgiftsklasse 6 (hobbypreparater som er konsentrerte) Avgiftsklasse 7 (hobbypreparater som foreligger i bruksferdig stand).

Mattilsynet fastsetter avgiftsklassen for hvert godkjent preparat i henhold til interne retningslinjer.

Mattilsynet fastsetter nærmere bestemmelser om oppkreving, innbetaling mv. for gebyrer og avgiftene under § 29 og § 30.

Kap. XIV. Tilsyns-, vedtaks- og inndragningsbestemmelser

§ 31 .

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften.

Det kan også fattes vedtak om inndragelse av autorisasjonsbevis.

Kap. XV. Straffebestemmelser

§ 32 .

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.

Kap. XVI. Dispensasjon

§ 33 .

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Kap. XVII. Ikrafttreden mv.

§ 34 .

Denne forskriften trer i kraft fra 30. juli 2004.

Samtidig oppheves forskrift 14. desember 2000 nr. 1545 om plantevernmidler.

Vedlegg. Funksjonstesting av spredeutstyr for plantevernmidler

1. Generelt

Ved funksjonstestingen skal sentrale og viktige egenskaper ved spredeutstyret testes, og bruker/eier få opplæring i egenkontroll, innstilling og bruk av sitt spredeutstyr. Et funksjonstestet og justert spredeutstyr skal fordele plantevernmidlet best mulig i henhold til anvisning for bruk av vedkommende plantevernmiddel. Funksjonstesting og veiledning skal bidra til å redusere helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler.

Eier/bruker av spredeutstyr er ansvarlig for at det er funksjonstestet og har registreringsmerke. Eier/bruker er ansvarlig for at spredeutstyret framstilles til ny test innen 5 år etter forrige test, regnet fra testdato.

Mattilsynet har det overordna ansvaret for ordningen.

Testingen skal utføres av testere med spesiell opplæring. Testeren skal ha gyldig testerbevis utstedt av Mattilsynet etter fullført kurs.

Testingen skal utføres med testutstyr som er godkjent av Mattilsynet. Utstyret skal underlegges jevnlig vedlikehold og kalibrering.

Testingen skal utføres i henhold til instruks for funksjonstesting.

Instruksen utarbeides av Institutt for tekniske fag/NLH og godkjennes av Mattilsynet.

Et utstyr som er funksjonstestet og oppfyller de angitte minimumskravene, får registreringsmerke. Registreringsmerket dateres av den som har utført testen. Dessuten påklebes en funksjonstestlogo for å synliggjøre at spredeutstyret er kontrollert og godkjent.

Før framstilling av utstyret til testing skal det være grundig reingjort og grovtestet for å utbedre åpenbare feil før funksjonstesten finner sted.

Utstyrseieren/brukeren skal være tilstede under testen.

Eier/bruker skal gis informasjon om aktuelle tilførte mengder pr. areal/lengde enhet ved ulike innstillinger og doseringsutstyr ev. dyser/annet doseringsutstyr til ulike spredeoppgaver, samt bruk av datablad for dyser/doseringsutstyr. Måling av hastighet skal demonstreres i henhold til sjekkliste. Ekstrautstyr for måling av tilført mengde, hastighet, trykk, og ev. annet utstyr skal kontrolleres mot målingene i funksjonstesten og eier/bruker skal orienteres om mulige avvik.

Det skal føres register over funksjonstestet utstyr. Bruker/eier av spredeutstyr er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger, og å godta de kontrolltiltak som ansees nødvendige.

2. Krav til åkersprøyter produsert før 1. januar 2001

Komponent Krav Generelt Alle deler og komponenter av sprøyta skal være fri for lekkasjer Pumpe Væskestrømmen skal ikke være kraftig pulserende. Minimum pumpekapasitet målt ved 8,0 bar og PTO 540 rpm: Skal dekke brukerens største aktuelle behov etter dysetype/-størrelse og dysetrykk + 10%. Skal ved hydraulisk omrøring være minst 5% av tankvolumet i liter/min. Omrøring Omrøringen skal fungere effektivt ved ulike behov. Manometer Det skal ha lett avlesbar skala/viser og egnet måleområde. Maksimalt avvik +/– 0,5 bar i området 0-8 bar (+/– 1,0 bar over 8 bar) Trykktap Trykket ved dysene skal ikke avvike mer enn 10% i forhold til manometerverdi. Armatur Armaturen skal fungere med tilfredsstillende presisjon. Armaturen skal være lett å betjene. Hver seksjon skal kunne betjenes separat. Væsketank Tanken skal ha påfyllingssil under tanklokket. Det skal være funksjonsdyktig ventilasjon eller trykkutjamner. Sprøyta skal kunne tømmes uten risiko for søling av sprøytevæske på sprøytemannskapet. * Tankvolumet skal kunne avleses i liter. Fylleutstyr Påfyllingsutstyr skal ikke kunne gi hevertvirkning. Reintvannstank Fastmontert tank på sprøyta med et volum på minimum 10 liter. Filtre Det skal være minst ett filter på både pumpas sugeside og trykkside. Filterene skal være lett tilgjengelig og uten fare for sprut ved demontering. * Filterene på trykksiden må ikke slippe igjennom større partikler enn det som kan passere gjennom dyseåpningene. Væskefordeling Væskefordelingen langs med bommen kan avvike inntil 20% fra gjennomsnittet målt stasjonært langs bommen for renneavstand 5 cm (+/– 15% for 10 cm renneavstand). Dette gjelder for bomhøyde 40 cm, arbeidstrykk 2,0 bar og dyser med 110-120° spredevinkel. For luftinjektordyser nyttes bomhøyde 50 cm og arbeidstrykk 5 bar. Dryppvern Etterdrypp av sprøytevæske fra dysene skal ikke forekomme. Dyser Dysene skal ha en kapasitet som er innenfor +/– 8% av gjennomsnittlig verdi. Brukte dyser må ikke ha slitasje som gir kapasitet over 10% i forhold til kapasitet på nye dyser av samme størrelse og ved samme arbeidstrykk. Samme type dysefilter og dryppvern skal være montert for alle dyser. Spredebom – stabilitet Bommen skal være stabil i både vertikal- og horisontalplan. Ved stillestående måling på plant underlag skal bomhøyden ikke variere mer enn 1% av bombredden (avstand fra øverste til nederste dyse). Bommen kontrolleres både i transport og arbeidsstilling. Dyser må ikke vris eller forskyves når bommen slås sammen. Spredebom – sikring Bommen skal kunne sikres i transportstilling. Betjening Slanger med sprøytevæske skal ikke føres inn over førerplass. Inn- og utkobling av kraftuttaket skal ikke nyttes for å stenge/åpne for væsketilførselen. Kraftoverføringsvern Vernet skal være intakt, festet forsvarlig og være sikkert tilkoblet.

* For sprøyter som ikke har ferdige tekniske løsninger som sikrer dette, skal bruker/eier instrueres i korrekt bruk av verneutstyr og den eksponeringsrisiko som oppstår.

3. Tilleggskrav for åkersprøyter omsatt fabrikknye fra 1. januar 2001

Komponent Krav Pumpe Pumpa må levere minimum 2,5 l/min. og dyse for åkersprøyter beregnet for væskemengder opp til 40 l/daa. Dyser Dyser i følge ISO-standard (farge, størrelse og bajonettfatning). Ensartethet Dysene skal ha en ensartethet på maksimalt +/– 5%. Datablad og bruksanvisning Bruksanvisningen skal være tilpasset norske forhold, med hensyn til krav, praktiske anbefalinger og utstyr på sprøyta. Manometer Det skal ikke ha avvik over +/– 0,20 bar i området 0-8 bar. Væsketank Tappekran/bunnventil skal kunne betjenes uten risiko for sprut/søl. Omrøring Sprøyta skal ha regulerbar omrøring i minimum 2 trinn. Filtre Sprøyta skal ha filtre som kan betjenes uten risiko for søl ved filterbytte. Filtre skal kunne skiftes selv om det er væske på tanken. Reintvannstank Fastmontert reintvannstank på minimum 15 liter. Regulering av bomhøyde For sprøyte med bombredde større enn 10 m skal bommen ha mekanisk eller hydraulisk høyderegulering. Liketrykk Armaturen skal ha liketrykkfunksjon, slik at trykket forblir konstant selv om enkelte bomseksjoner åpnes eller stenges. Fjernbetjening Hovedkran, trykk og bomseksjoner skal kunne betjenes fra førerplassen uten å åpne bakluken. Skylledyse Sprøyter fra og med 600 liter skal være utstyrt med skylletank og skylledyse. Kontrollsett for dysemålinger Det skal medfølge et kontrollsett for dysemålinger (målebeger med god nøyaktighet og 1,5-2 liters volum ved nykjøp) og dysebørste for rensing av dyser. Verneutstyr Til sprøyta skal det medfølge vernepakke som inneholder hansker, korttidsdress og egnet åndedrettsvern av godkjent kvalitet.

4 Krav til traktormonterte og stasjonære tåkesprøyter før 1. januar 2001 (gjelder ikke tåkesprøyter i veksthus)

Komponent Krav Generelt Alle deler og komponenter av sprøyta skal være fri for lekkasjer Pumpe Væskestrømmen skal ikke være kraftig pulserende. Minimum pumpekapasitet: Målt ved 10,0 bar skal kapasiteten minst være lik største aktuelle dysekapasitet + 10% og minimum 25 liter/min. I tillegg kommer minst 5% av tankvolumet for omrøring. Omrøring Omrøringen skal fungere effektivt ved ulike behov. Manometer Det skal ha lett avlesbar skala/viser og egnet måleområde. Maksimalt 10% avvik i måleområdet 1-20 bar og +/– 5,0 bar for trykk over 20 bar. Trykktap Trykket ved dysene skal ikke avvike mer enn 10% i forhold til manometerverdi. Armatur Armaturen skal fungere med tilfredsstillende presisjon og uten lekkasjer. Armaturen skal være lett å betjene. Hver side skal kunne betjenes separat. Væsketank Væsketanken og dens tilkoblinger skal være tette. Tanken skal ha påfyllingssil under tanklokket. Det skal være funksjonsdyktig ventilasjon eller trykkutjamner. Sprøyta skal kunne tømmes uten risiko for søling av sprøytevæske på sprøytemannskapet. * Tankvolumet skal kunne avleses i liter. Fylleutstyr Påfyllingsutstyr skal ha tilbakeslagsventil. Reintvannstank Fastmontert tank på sprøyta med et volum på minimum 10 liter. Filtre Det skal være minst ett filter på pumpas sugeside. Filterene skal være lett tilgjengelig og uten fare for sprut ved demontering. * Filterene på trykksiden får ikke slippe igjennom større partikler enn det som kan passere gjennom dyseåpningene. Dyser, ensartethet, skjevhet/symmetri, liketrykk Forskjell mellom venstre eller høyre side og halvparten av total væskemengde skal være mindre enn 5%. Dysene bør ikke være rettet mer enn 25° oppover i forhold til horisontalplanet. Trykket må ikke stige med mer enn 25% når væske til en side stenges. Bruker orienteres om eventuell trykkøkning og instrueres i å innstille til korrekt trykk. Dryppvern Der det er teknisk mulig, skal dryppvern ettermonteres, slik at etterdrypp av sprøytevæske ikke forekommer. Samme type dysefilter og dryppvern skal være montert for alle dyser. Dyser Dyser av samme størrelse skal ikke ha kapasitesavvik på mer enn 10%. Brukte dyser må ikke ha slitasje som gir en økning på mer enn 10% i forhold til kapasitet på nye dyser av samme størrelse og ved samme arbeidstrykk. Fjernbetjening Slanger med sprøytevæske skal ikke føres inn over førerplass. Inn- og utkobling av kraftuttaket skal ikke nyttes for å stenge/åpne for væsketilførselen. Ledeklaffer Tåkesprøyter med aksialvifte og åpent viftehus skal minimum ha ledeklaffer for justering av luftbildet. Vifte og luftbilde Vifta skal kunne arbeide tilfredsstillende ved turtall opptil 600 rpm PTO. Det skal ikke være ubalanse/vibrasjon i konstruksjonen. Viftebladene skal være symmetriske, fastmonterte og uten skader. Vifte og sikkerhet Vifta skal være tilfredsstillende sikret, blant annet skal sikkherhetsvernet foran innsuget være uten skader og gi tilstrekkelig beskyttelse. Kraftoverføringsvern Vernet skal være intakt og festet forsvarlig.

* For sprøyter som ikke har ferdige tekniske løsninger som sikrer dette, skal bruker/eier instrueres i korrekt bruk av verneutstyr og den eksponeringsrisiko som oppstår.

5. Tilleggskrav til traktormonterte og stasjonære tåkesprøyter omsatt fabrikknye fra 1. januar 2001 (gjelder ikke tåkesprøyter i veksthus)

Komponent Krav Pumpe Minimum pumpekapasitet skal være de medfølgende dysenes kapasitet ved 10,0 bar + 20%. I tillegg tilkommer væske for omrøring. Omrøring Omrøringskapasiteten skal være minimum 5% av tankens volum i liter/min. Sprøyta skal ha regulerbar omrøring i minimum to trinn. Dyser Dyser ifølge ISO-standard (farge, størrelse og bajonettfatning). Ensartethet Dysene skal ha en ensartethet på maksimalt +/– 5% Dryppvern Etterdrypp skal ikke forekomme. Avstenging av enkeltdyser Sprøyta skal være utrustet med dyser der minimum de to øverste og den nederste dysen til hver side skal kunne stenges/åpnes enkelt og uten fare for søl på sprøytemannskapet. Datablad og bruksanvisning Bruksanvisningen skal være tilpasset norske forhold, med hensyn til krav, praktiske anbefalinger og utstyr på sprøyta. Manometer Det skal ikke ha avvik over +/– 0,20 bar i området 0-8 bar. Avlesingsnøyaktigheten skal være på 0,2 bar eller bedre i aktuelt måleområde inntil 15 bar. Væsketank Tappekran/bunnventil skal kunne betjenes uten risiko for sprut/søl. Væskevolumet skal kunne leses av med en nøyaktighet på 25 l. Tanken skal ha volum som fanger opp eventuelt skum samt glatte innvendige flater uten skarpe hjørner. Filtre Sprøyta skal ha filtre både på sugeside og trykkside. Filtrene skal kunne betjenes uten risiko for søl ved filterbytte. Filtre skal kunne skiftes selv om det er væske på tanken. Reintvannstank Fastmontert reintvannstank på minimum 15 liter. Liketrykk Armaturen skal ha liketrykkfunksjon, slik at trykket forblir konstant selv om væska til en av sidene åpnes/stenges. Fjernbetjening Hovedkran, trykk og hver halvside skal kunne fjernbetjenes fra førerplassen uten å åpne bakluken. Skylledyse Tanken skal være utstyrt med egen skylledyse på sprøyter fra og med 600 liter (ikke krav om egen skylletank). Repeterbarhet av dysenes innstilling og luftbilde Tåkesprøyta skal være merket slik at både dyseinnstilling og innstilling av luftbilde er repeterbart. Innstilling av dyser og luft skal skje på en enkel og sikker måte. Kontrollsett for dysemålinger Det skal medfølge et kontrollsett for dysemålinger og dysebørste for rensing av dyser. I tillegg skal det medfølge slanger som kan tilkobles alle dyser samtidig for enkel og sikker måling av dysekapasitet, og uten bruk av verktøy. Verneutstyr Til sprøyta skal det medfølge vernepakke som inneholder hansker, korttidsdress og egnet åndedrettsvern av godkjent kvalitet.