Forskrift om endring i forskrift om lisens til helsepersonell.

I

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1379 om lisens til helsepersonell gjøres følgende endringer:

§ 6, § 7, § 8 og § 9 skal lyde:

Helsepersonell over 75 år kan etter søknad gis lisens for å utøve virksomhet.

Lisensen gis for et nærmere bestemt tidsrom av inntil 2 år av gangen, etter fylte 80 år for inntil 1 år av gangen.

Lisensen kan begrenses slik det fremgår av helsepersonelloven § 49 tredje ledd; i tid, til en bestemt stilling, til visse typer helsehjelp eller på annen måte.

Søknad om lisens sendes Sosial- og helsedirektoratet eller den det bemyndiger.

art og omfang av den virksomheten det søkes om lisens for, herunder organisering av virksomheten dersom det søkes om lisens for å drive pasientrettet virksomhet, art og omfang av tidligere virksomhet, særlig de siste 5 årene, forskrivningsrett ønskes og tidsrommet det søkes om lisens for.

Søknaden skal vedlegges legeattest utstedt av lisenssøkers fastlege eller annen lege med autorisasjon. Legeattesten skal bekrefte at lisenssøker er psykisk og fysisk i stand til å ivareta slik virksomhet som det søkes om lisens for. Attesten skal gis på fastsatt skjema.

Ved tildeling av lisens, skal søkerens egnethet vurderes i forhold til art og omfang av den virksomheten det er søkt om lisens for. Det skal legges stor vekt på hvordan helsepersonellet har holdt og vil holde seg faglig oppdatert.

For dem det gjelder, kan lisens for å drive organisert pasientrettet virksomhet av et visst omfang, gis med full forskrivningsrett. Lisens for å drive pasientrettet virksomhet som ikke omfattes av første punktum, kan gis uten forskrivningsrett for A og B-preparater. Lisens for å drive pasientrettet virksomhet som kun omfatter familie, venner og andre nærstående, samt lisens som ikke skal benyttes til pasientrettet virksomhet, gis uten forskrivningsrett.

Inntrer det i lisensperioden en svekkelse av lisensinnehavers psykiske eller fysiske helse som kan ha betydning for vedkommendes egnethet til å utøve virksomhet av den art og det omfang som det er utstedt lisens for, skal lisensinnehaver straks varsle Statens helsetilsyn om dette.

Lisensinnehaver kan gi frivillig avkall på sin lisens, jf. helsepersonelloven § 61.

Dersom annet helsepersonell får kunnskap om slik endring i lisensinnehavers helsetilstand som nevnt i første ledd, eller til andre forhold av betydning for utøvelsen av virksomhet som det er utstedt lisens for, har vedkommende plikt til å underrette Helsetilsynet i fylket eller Statens helsetilsyn om dette. Legen som har utstedt legeattesten, jf. § 7 andre ledd, har også slik underretningsplikt, og kan gi underretningen uten hinder av taushetsplikten, jf. helsepersonelloven § 23 nr. 5.

Merknadene til § 7 og § 8 skal lyde:

Til § 7: I første ledd bokstavene a) og b), fremgår det at det skal gis opplysninger om «art og omfang» av den virksomheten det søkes om lisens for å kunne drive. Med dette menes at det skal gis opplysninger om hva slags type virksomhet som skal drives, for eksempel virksomhet for å kunne være medisinsk rådgiver eller drive pasientrettet virksomhet. Det skal også gis opplysninger om hvilket omfang denne virksomheten skal ha. Omfang kan være et fast antall dager eller timer pr. uke, eller det kan være av mer tilfeldig karakter, avhengig av oppgavetilflyt og/eller ønske om kun periodevis virksomhet.

Etter andre ledd fremgår det at søker skal legge frem legeattest. En legeattest er i dette tilfellet noe mer enn den helseattesten som kreves etter gjeldende rett. Legeattesten skal utstedes av søkers fastlege eller annen lege med autorisasjon. I tillegg til å vurdere helsen til søker, skal utstedende lege også vurdere om søker er fysisk og psykisk i stand til å ivareta slik virksomhet som det søkes om lisens for. Utstedende lege må med andre ord gjøres kjent med hvilken type virksomhet søker har til hensikt å utøve/søker om lisens for å kunne drive, før legeattesten kan utstedes.

Til § 8: Når utstedende myndighet skal vurdere den enkelte søknad om lisens, vil en henvendelse til Helsetilsynet i det aktuelle fylket kunne være hensiktsmessig for å sjekke ut om tilsynsmyndigheten har kunnskap om det aktuelle helsepersonellet som kan få betydning for utstedelse av lisensen.

Bestemmelsens andre ledd åpner for at det skal kunne utstedes lisens uten forskrivningsrett eller lisens med full eller delvis forskrivningsrett. Det gis ikke eksakte grenser for i hvilke tilfeller det skal gis den ene eller den andre typen lisens. Det vil være opp til utstedende myndighets skjønn å vurdere om, og i tilfelle i hvilket omfang, det skal gis lisens med full/delvis forskrivningsrett. Bestemmelsen er utpreget skjønnsmessig i sin utforming, og utstedende myndighet skal legge vekt på art og omfang av tidligere virksomhet, hvilken virksomhet søker har til hensikt å utøve nå, hvordan søker har holdt og vil holde seg faglig oppdatert, samt andre forhold som kan ha betydning for lisensutstedelsen.

Kun leger med lisens med full forskrivningsrett kan forskrive medisiner på blåresept.

Merknadene til § 9, første ledd tredje punktum skal lyde:

Den samme plikten pålegges lege som har utstedt legeattest, jf. § 7 andre ledd.

II

Endringene trer i kraft 1. september 2004.