Forskrift om endring i forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) og i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner).

I

I forskrift 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) gjøres følgende endringer:

Med «løpende inntekter eller innbetalinger» menes påregnelige inntekter eller innbetalinger som kommer igjen med jevne mellomrom, jf. likevel § 5 sjette ledd.

Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel § 5 sjette ledd.

§ 5 nytt sjette ledd skal lyde:

Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som løpende inntekt i samsvar med nærmere regler i forskrift 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 3 fjerde og femte ledd.

§ 5 nåværende sjette og sjuende ledd blir sjuende og åttende ledd.

II

I forskrift 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) gjøres følgende endringer:

Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel fjerde og femte ledd.

§ 3 nye fjerde og femte ledd skal lyde:

Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig.

Bestemmelsen i fjerde ledd kommer til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar 1997. Bestemmelsen i fjerde ledd kommer ikke til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt før denne dato.

§ 3 nåværende fjerde og femte ledd blir sjette og syvende ledd.

Ved salg av finansielle anleggsmidler der en andel av salgsinntekten er regnet som avkastning på innskutt kapital og løpende inntekt, skal beregningen av avkastning på innskutt kapital dokumenteres. Dette gjelder også ved omklassifisering av midler etter § 3 femte ledd.

III

Endringene trer i kraft fra og med regnskapsåret 2004.

I merknad til forskrift 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) skal i pkt. «Til § 5» nytt niende ledd lyde:

Sjette ledd slår fast at ved salg av finansielle anleggsmidler, skal reglene i regnskapsforskriften § 3 fjerde og femte ledd gjelde.

I merknad til forskrift 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) blir i pkt. «Til § 5» nåværende niende og tiende ledd tiende og ellevte ledd.

I merknad til forskrift 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) skal i pkt. «Til § 5» tiende ledd første punktum lyde:

Syvende ledd angir at investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse.

I merknad til forskrift 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) skal det pkt. «Til § 3» tilføyes:

Fjerde ledd slår fast at dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet, og kommunen eller fylkeskommunen selger eierandeler i et selskap, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Det slås fast at denne andelen skal regnes som løpende inntekt. Avkastning på innskutt kapital skal således føres som inntekt i driftsregnskapet. Ved fusjon av selskaper hvor det utbetales vederlag etter aksjeloven § 13-2, skal vederlaget håndteres regnskapsmessig likt, så langt det passer, med regnskapsreglene for salg av finansielle anleggsmidler. Departementet legger til grunn at nærmere regler for håndtering av vederlag etter aksjeloven § 13-2 gis av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk.

Med bestemmende innflytelse skal forstås at kommunen eller fylkeskommunen alene, eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner, har flertall i generalforsamlingen, og således har bestemmende innflytelse over utbyttebeslutningen etter aksjeloven § 8-2. Med flertall i generalforsamlingen forstås alminnelig flertall etter aksjeloven § 5-17 første ledd, dvs. simpelt flertall. Dersom det i selskapets vedtekter i medhold av aksjeloven § 5-17 tredje ledd er fastsatt andre flertallskrav for beslutningen om utbytte, skal det med flertall i generalforsamlingen forstås disse andre flertallskravene.

Fjerde ledd slår videre fast hvor stor andel av salgsinntekten som skal regnes som avkastning på innskutt kapital. Avkastning på innskutt kapital er gitt av reglene i aksjeloven § 8-1, som med kvantitative begrensninger angir hva som maksimalt kan deles ut som utbytte. Utbytte kan deles ut av årsresultatet, eller av annen egenkapital (normalt tilbakeholdte årsoverskudd). Før utbytte kan deles ut, må det gjøres fradrag for eventuelt udekket underskudd, balanseførte utgifter til forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel, vedtektsbestemte eller lovbestemte avsetninger, og utbyttebegrensninger angitt i selskapets vedtekter. Dessuten skal det gjøres fradrag for lån til aksjonær, styret, daglig leder, samt pålydende for egne aksjer. Det skal også tas hensyn til forsiktig og god forretningsskikk. Det kan som hovedregel ikke deles ut utbytte dersom egenkapitalen er eller blir lavere enn 10% av balansesummen. Beregningen av avkastning på innskutt kapital skal baseres på selskapets regnskap for året forut for salgsåret. Videre slås det fast at dersom det er utbetalt utbytte til kommunen eller fylkeskommunen i året salget er foretatt, skal dette beløpet komme til fratrekk i det beløpet som er beregnet som avkastning på innskutt kapital. Det slås videre fast at dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Eksempelvis dersom kommunen eller fylkeskommunen selger halvparten av sine aksjer i et selskap, skal beløpet som regnes som avkastning på innskutt kapital halveres.

Femte ledd slår fast at denne bestemmelsen gjøres gjeldende for alle udisponerte inntekter som stammer fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar 1997. I henhold til reglene inntil 2000 (gml. kommuneloven § 48 nr. 2) måtte udisponerte kapitalinntekter avsettes til kapitalfond. Etter de siste endringene i økonomibestemmelsene i kommuneloven, som trådte i kraft 1. januar 2001, har det vært antatt lovstridig å regne en andel av udisponerte midler fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt i 2000 eller tidligere som avkastning på innskutt kapital og løpende inntekt. Femte ledd gir anledning til å anvende reglene om avkastning på innskutt kapital også på udisponerte inntekter som stammer fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt i 2000 eller tidligere. Videre slås det fast at reglene om regnskapsføring av avkastning på innskutt kapital ikke gjøres gjeldende for salg av finansielle anleggsmidler foretatt tidligere enn 1. januar 1997.