Forskrift om endring i forskrift for vigsel ved norsk utenrikstjenestemann.
I kraft fra: 2004-10-04
I
I forskrift 21. mai 2001 nr. 1308 for vigsel ved norsk utenrikstjenestemann gjøres det følgende endringer:
§ 4 fjerde ledd skal lyde:
Avslag på søknad kan påklages til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 1
1 Mht. de legitimasjoner og opplysninger som må foreligge ved søknad om dispensasjon etter § 4 og behandlingen av slike saker, henvises det til Barne- og familiedepartementets rundskriv Q-20/2004.
§ 5 skal lyde:
Den som er gjort umyndig, må ha samtykke fra vergen til å inngå ekteskap. Det samme gjelder den som har fått oppnevnt hjelpeverge etter vergemålsloven § 90a flg., dersom det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å gi slikt samtykke. Nekter vergen eller hjelpevergen, kan fylkesmannen på vedkommendes hjemsted på begjæring likevel gi tillatelse til ekteskapsinngåelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen, jf. ekteskapslovens § 2. Avslag kan påklages Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
§ 10 første ledd skal lyde:
Før ekteskap kan inngås, skal det skje en prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt. Prøvingen foretas av folkeregisteret eller av norsk utenrikstjenestemann på det stedet der en av brudefolkene bor. Norsk utenrikstjenestemann prøver kun ekteskapsvilkårene for norske borgere som er fast bosatt i embetsdistriktet, og bare i de tilfeller der prøvingen ikke kan foretas av norsk folkeregister.
§ 11 nr. 4 andre ledd skal lyde:
Utenlandsk statsborger som ikke er fast bosatt i Norge, skal legge fram dokumentasjon fra myndighetene i sitt bostedsland om at det ikke er noe til hinder for at han eller hun inngår ekteskap («ekteskapsattest», se Barne- og familiedepartementets rundskriv Q-18/2004). Vigsleren kan gjøre unntak fra kravet når særlige grunner taler for det. Barne- og familiedepartementet har med hjemmel i ekteskapsloven § 7, bokstav h, gitt forskrift om når en utenlandsk statsborger skal anses for å være fast bosatt i Norge i forbindelse med prøving av ekteskapsvilkårene.
§ 15 skal lyde:
Når brudefolk som har fått prøvd ekteskapsvilkårene som nevnt i § 14, vil inngå ekteskap for annen norsk vigsler, utferdiges i tillegg til «Prøvingsprotokoll» også blanketten «Prøvingsattest». Begge dateres, undertegnes og påføres embetsstempel. «Prøvingsprotokoll» oppbevares ved utenriksstasjonen der prøvingen har vært foretatt. «Prøvingsattest» leveres brudefolkene, som besørger denne formidlet til den vigsler som skal foreta vigselen.
Har folkeregisteret eller norsk utenrikstjenestemann funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter loven, og det heller ikke foreligger hindringer som nevnt i ekteskapsloven § 8 eller § 9, skal brudefolkene få en attest for at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått. Attesten er gyldig i fire måneder etter utstedelsen. Det må påses at attesten dateres, undertegnes og påføres embetsstempel. For øvrig gjelder de samme betingelser som nevnt i § 14.
Vedtak om ikke å utstede prøvingsattest kan påklages til fylkesmannen.
§ 17 skal lyde:
Vigsel ved norsk utenrikstjenestemann kan ikke finne sted før ekteskapsvilkårene er prøvd i samsvar med denne forskrifts § 10, første ledd. Er prøving foretatt av folkeregisteret, skal begge partene legge frem bevis for identitet sammen med prøvingsattest.
Nekter vigsleren å foreta vigsel, kan hver av partene påklage vedtaket til fylkesmannen, som kan pålegge vigsleren å foreta vigsel, jf. ekteskapslovens § 14.
§ 21 og § 22 skal lyde:
Som dokumentasjon for at vigsel er foretatt utfylles blanketten «Prøvingsattest/Melding om vigsel/Vigselbok». Blanketten utfylles i tre eksemplarer og alle eksemplarene skal undertegnes av vigsler, av brudefolkene og av vitnene, dateres og påføres embetsstempel.
Utenriksstasjonen skal snarest og senest innen tre dager sende melding om vigselen til prøvingsmyndigheten. 1 Originalblanketten utgjør vigselsbok og oppbevares på stasjonen.
1 Jf. forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel, gitt av Barne- og familiedepartementet.
II
Endringene trer i kraft straks.