Forskrift om redningsredskaper på passasjerskip.

§ 1 . Virkeområde

Passasjerskip uansett størrelse i fartsområde 2 og mindre bygget på eller etter 1. juli 2005. Passasjerskip bygget før 1. juli 2005 i fartsområde 2 og mindre, og passasjerskip bygget før 1. mai 2000 med lengde (L) mindre enn 24 meter i fartsområde 3, 4 og liten kystfart. For passasjerskip bygget før 1. mai 2000, med lengde (L) 24 meter eller mer som omfattes av forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, kommer kravene i denne forskrift til anvendelse inntil dato for oppgradering som angitt i forskrift 28. mars 2000 nr. 305 § 8 tredje ledd bokstav d.

(2) Passasjerskip i internasjonal fart, som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 12 passasjerer, skal i sin helhet oppfylle de til enhver tid gjeldende krav til redningsutstyr i SOLAS 1974 kap III. I tillegg kommer denne forskrifts § 1 – § 6, § 20, § 35 og § 36 til anvendelse.

(3) Med unntak for § 1 – § 6, § 8, § 10, § 35 og § 36 gjelder ikke denne forskrift for passasjerskip som etter sitt sertifikat kan føre inntil 12 passasjerer.

(4) Forskriften gjelder ikke for skip som er omfattet av direktiv 98/18/EF om sikkerhetskrav- og standarder for passasjerskip.

§ 2 . Definisjoner

Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av sjødyktighetslovens § 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyd's Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS). Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet basert på godkjenning eller typegodkjenning av anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon, eller av administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. Beskyttelsesdrakt: Beskyttende drakt som er designet for bruk av mannskaper i MOB båter og mannskaper som betjener MES. Bygget: Med dette menes: At skipet er på et byggetrinn hvor kjølen er strukket, eller bygging av et bestemt skip kan fastslåes å være påbegynt, eller det som er satt sammen av skipet består av minst 50 tonn eller utgjør 1% av den beregnede vekt av alt byggematerialet, dersom dette er mindre. IMO (International Maritime Organisation): Den internasjonale sjøfartsorganisasjon. Lengde (L): Med mindre noe annet uttrykkelig fremgår av bestemmelsene i de enkelte paragrafer i forskriften her: 96 prosent av den hele lengde på en vannlinje ved en dybde svarende til 85 prosent av den minste dybde i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje, hvis denne lengde er større. På fartøy konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengde er målt på være parallell med konstruksjonsvannlinjen. LSA-koden: («International Life-Saving Appliance Code»), Den internasjonale koden for redningsredskaper vedtatt av IMOs Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.48(66), med senere endringer vedtatt av IMO. Passasjerskip: Et skip som skal ha passasjersertifikat eller sikkerhetssertifikat for passasjerskip i henhold til bestemmelsene i åttende kapittel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Redningsdrakt: Beskyttende drakt som reduserer kroppens varmetap til en person som befinner seg i kaldt vann. Kan være isolert eller uisolert. Redningsfarkost: Livbåt, mann-overbord-båt, hurtiggående mann-overbord-båt og redningsflåte. Roro passasjerskip: Passasjerskip med roro lasterom eller rom av særskilt kategori som definert i SOLAS-74 Regel II-1/2.13, eller passasjerskip med innretninger som tillater vegtrafikkerende kjøretøy eller skinnegående materiell å rulle om bord og av skipet. Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs med senere endringer vedtatt av IMO. Termisk drakt: Drakt som gir termisk beskyttelse og som reduserer kroppens varmetap til en person i kaldt vann. Skal brukes sammen med redningsvest. Termisk redningsvest: Redningsvest som gir termisk beskyttelse og som reduserer kroppens varmetap til en person i kaldt vann.

(2) For øvrig gjelder definisjonene i SOLAS regel III/3.

§ 3 . Rederens og førerens plikter

Reder og fører skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt.

§ 4 . Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

§ 5 . Dokumentasjon

Dokumentasjon skal sendes til Sjøfartsdirektoratet i henhold til den til enhver tid gjeldende tegningsliste utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet.

§ 6 . Krav til godkjenning av utstyr

(1) Utstyr, herunder radioutstyr, som kreves i henhold til denne forskrift som er tatt om bord etter denne forskrifts ikrafttredelse og som er omfattet av forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften), skal være godkjent av teknisk kontrollorgan i henhold til skipsutstyrsforskriften og være rattmerket.

(2) Utstyr som ikke er omfattet av skipsutstyrsforskriften skal være akseptert.

(3) Termiske redningsvester og termiske drakter skal tilleggstestes og godkjennes av Sjøfartsdirektoratet i henhold til gjeldende veiledning.

(4) Hovedalarmsystem skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet.

(5) Personvarslingsanlegg (PA) skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet.

(6) Tidligere godkjent eller akseptert utstyr, som ble tatt om bord før ikrafttredelse av denne forskrift, kan fortsatt benyttes inntil utstyret skiftes ut.

(7) Dersom Sjøfartsdirektoratet etter en demonstrasjon av redningsarrangementet finner at dette ikke fungerer etter sin hensikt, eller kan sette de ombordværendes liv og helse i fare ut fra skipets operasjon og bemanning, kan Sjøfartsdirektoratet forlange utstyret skiftet eller arrangementet forandret.

(8) LSA-kodens krav til ombordprøving av utstyr skal følges. Sjøfartsdirektoratet kan kreve ytterligere ombordprøving.

(9) Utstyr som ikke kreves etter denne forskrift men som frivillig installeres om bord, skal tilfredsstille bestemmelsene i denne paragraf.

§ 7 . Redningsredskaper

(1) Ethvert skip skal alt etter byggedato, fartsområde og antall personer om bord føre minst de redningsredskaper med tilhørende radioutstyr som spesifisert i nedenstående tabell. Fartsområde Utstyr Alle skip i fartsområde 2 og mindre Skip bygget før 1. mai 2000 i 3-4 og liten kystfart Skip bygget før 1. mai 2000 i 3-4 og liten kystfart med lengde (L) mindre enn 24 m § Antall personer om bord (N) < 250 ≥ 250 < 250 ≥ 250 Redningsfarkoster 1.1N 1.1N 1.1N § 9 Mann-overbord-båt (MOB) * 1 1 1 § 13 Marine evakueringssystem Jf. § 15 Jf. § 15 Jf. § 15 § 15 Livbøyer: skip med største lengde: ≥ 15 m < 15 m 4 8 2 4 8 4 2 § 18 Redningsvest/termisk redningsvest/termisk drakt i kombinasjon med redningsvest 1.05N 1.05N 1.05N § 20 Redningsvest/termisk redningsvest for barn 0.1N 0.1N 0.1N § 20 Redningsdrakter/beskyttelsesdrakt Jf. § 21 Jf. § 21 Jf. § 21 § 21 Fallskjermlys 3 12 12 § 19 Håndbluss 3 3 3 § 19 Linekastende apparat ** 0 1 0 § 19 Radartransponder 1 1 1 § 19 Toveis, bærbare VHF-radiotelefonapparater 2 3 2 3 2 § 19

* Mann-overbord-båt på roro passasjerskip som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 250 passasjer skal være hurtiggående.

** Linekastende apparat i fartsområde 4 og liten kystfart

§ 8 . Redningsredskaper om bord i skip som etter sitt sertifikat kan føre inntil 12 passasjerer

redningsflåte(r) med kapasitet til alle om bord, redningsvester/termiske redningsvester/termiske drakter i kombinasjon med redningsvest, i henhold til § 20 til alle om bord, en livbøye med lys og line, 3 håndbluss og 3 fallskjermlys, innretning som gjør det mulig å plukke opp en person fra vannet, for åpne båter i fart på innsjøer og elver tillates det å føre termiske redningsvester/termiske drakter i kombinasjon med redningsvest for alle og en livbøye med lys og line som eneste redningsredskaper. Dette forutsetter at det skal det være en innretning om bord som gjør det mulig å plukke opp en person fra vannet.

§ 9 . Redningsfarkoster

(1) I fartsområde 1-3 kan Sjøfartsdirektoratet akseptere oppblåsbare, åpne, vendbare redningsflåter, eller fast redningsflåte som tilfredsstiller kravene i vedlegg 11 i koden for hurtiggående fartøyer, 2000 (HSC Koden).

(2) Redningsfarkoster skal, så langt det er praktisk mulig, være jevnt fordelt på begge sider av skipet.

(3) Det skal føres et tilstrekkelig antall redningsfarkoster for å sikre at i tilfelle en redningsfarkost havarerer eller blir ubrukelig, har de gjenværende redningsfarkostene plass til det samlede antall personer som skipet er sertifisert for å føre.

(4) Hver livbåt eller MOB båt skal ikke samle mer enn 9 redningsflåter.

§ 10 . Friflyt arrangement

(1) Alle redningsflåter, herunder flåter tilhørende marine evakueringssystemer, skal være utstyrt med friflyt arrangement i henhold til bestemmelsene i LSA-koden.

(2) Et friflyt arrangement kan brukes til en eller flere redningsflåter.

§ 11 . Generelle krav til stuing av redningsfarkoster

Redningsfarkoster skal være stuet i henhold til SOLAS kapittel III.

§ 12 . Generelle krav til utsettingsarrangement for redningsfarkoster

Utsettingsarrangement for redningsfarkoster skal tilfredsstille kravene i SOLAS kapittel III.

§ 13 . Mann-overbord-båter (MOB)

(1) MOB-båter skal betjenes av egne utsettingsarrangement som kan sørge for både utsetting og ombordtaking.

(2) MOB-båten kan regnes med i kapasiteten av redningsfarkoster.

(3) Minst en av MOB-båtene på roro passasjerskip som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 250 passasjerer skal være en hurtiggående MOB-båt.

(4) MOB-båten skal være utstyrt med redningsgrind for ombordtaking av personer fra sjøen.

fartøyet er utstyrt med innretninger som gjør det mulig å plukke opp en hjelpeløs person fra vannet, ombordtaking av en hjelpeløs person kan observeres fra broen, og skipet har manøvreringsegenskaper til å gå nær opp til, og ta om bord personer under alle forhold.

§ 14 . Innskipnings- og utsettingsarrangement for MOB-båt

(1) Innskipings- og utsettingsarrangement for MOB-båter skal være slik at båten kan bordes og settes ut på kortest mulig tid. Maksimalt tidsforbruk skal ikke overstige 5 minutter.

(2) MOB-båten skal kunne bordes og settes ut direkte fra stuet posisjon med det antall personer som er utpekt til å være mannskap i MOB-båten.

(3) Utsettingsarrangementet skal oppfylle kravene i SOLAS kapittel III. MOB-båter skal kunne settes ut mens skipet beveger seg forover med en fart på inntil fem knop.

(4) En MOB-båt skal kunne tas om bord på ikke mer enn fem minutter når den er fullt lastet med personer og utstyr.

(5) Utsetting og ombordtaking skal kunne observeres fra bro.

§ 15 . Evakueringssystemer

(1) Skip som har en avstand fra vannlinjen til innskipningsdekk lik eller større enn 1,5 meter i en hvilken som helst intakt eller skadet tilstand i henhold til godkjente stabilitetsberegninger, skal være utstyrt med typegodkjent marine evakueringssystem (MES) eller et annet likeverdig arrangement, som gjør at passasjerene kan borde redningsmidlene på en sikker måte. For skip som ikke har krav til stabilitetsberegninger måles avstanden fra vannlinjen i lettskipstilstand til innskipningsdekk.

(2) Evakueringssystemene eller arrangementene skal, så langt det er praktisk mulig, være likt fordelt på begge sider av skipet. For skip bygget før 1. juli 2005 får kravet anvendelse senest på datoen for første sertifikatbesiktelse etter 1. januar 2006.

(3) For skip hvor avstand fra vannlinjene nevnt i første ledd til innskipningsdekk er mindre enn 1,5 meter, kan Sjøfartsdirektoratet akseptere at passasjerene border redningsflåtene direkte. Redningsflåtene skal kunne fortøyes til innskipningsstedet på forsvarlig måte.

(4) Bestemmelsene i LSA-kodens kapittel 6 skal følges.

§ 16 . Stuing av marine evakueringssystem (MES)

MES-systemet skal være stuet slik at utsetting kan skje sikkert, idet det tas hensyn til avstanden fra propellen samt sterkt overhengende deler av skroget, eventuelle fremspring, åpninger i skipssiden og slik at systemet, så vidt det er mulig, kan utsettes langs skipets loddrette side. MES-systemet skal være stuet slik at verken MES-systemet eller stuingsarrangementet vanskeliggjør betjening av andre redningsfarkoster. MES-system skal stues slik at det er beskyttet mot skader.

§ 17 . Utsettingsstasjoner

Utsettingsstasjoner skal være i henhold til SOLAS kapittel III.

§ 18 . Livbøyer

(1) Minst en av livbøyene på hver side skal være utstyrt med en flytende redningsline med en lengde på minst 30 meter.

(2) Minst en av livbøyene på hver side skal være utstyrt med selvtennende røyksignal og selvtennende lys, men uten line. De skal kunne utløses raskt fra broen.

(3) Øvrige livbøyer skal være utstyrt med selvtennende lys, men uten line.

(4) For fartøy som kun skal ha 2 livbøyer, skal en av livbøyene være utstyrt med redningsline med lengde på minst 30 meter, og den andre med selvtennende lys, men uten line.

§ 19 . Håndbluss/Fallskjermlys/Linekastende apparat/Radartransponder/Toveis, bærbare VHF-radiotelefonapparater

(1) Håndbluss, fallskjermlys, linekastende apparat, radartransponder og toveis, bærbare VHF skal plasseres lett tilgjengelig på bro.

(2) For skip med lengde (L) mindre enn 24 meter er det tilstrekkelig med en bærbar VHF.

§ 20 . Redningsvester og termiske drakter

(1) Redningsvester skal gi termisk beskyttelse. Dette gjelder ikke for skip som kun opererer i farvann mellom 30° S og 30° N.

(2) Kombinasjon av termisk drakt og redningsvest kan godkjennes som et alternativ til redningsvest med termisk beskyttelse.

(3) Redningsvester skal oppbevares på lett tilgjengelige steder om bord. De skal oppbevares i tydelig merkede og godt ventilerte kasser eller skap i nærheten av mønstrings- eller innskipningsstasjonene.

(4) Redningsvester for barn skal oppbevares atskilt fra redningsvester for voksne, og skal være lett tilgjengelige.

§ 21 . Redningsdrakter og beskyttelsesdrakter

(1) Alle besetningsmedlemmer, herunder restaurasjonspersonell, skal ha redningsdrakt eller beskyttelsesdrakt. For skip bygget før 1. juli 2005 får kravet anvendelse senest på datoen for første sertifikatbesiktelse etter 1. januar 2006.

(2) Drakten skal være av en type som har avtagbare hansker eller hansker som ikke er til hinder for å utføre nødvendig arbeide og betjene nødvendig utstyr i en nødssituasjon.

§ 22 . Rømningsveier og mønstringsstasjoner

(1) Rømningsveier og mønstringsstasjoner skal være tilstrekkelig belyst med lyskilder som er forsynt fra hovedtavle og nødtavle.

(2) For skip bygget etter 1. juli 2005 skal mønstringsstasjoner og rømningsveier fra disse, til steder som brukes for å gå om bord i redningsfarkostene, være brannmessig atskilt med et klasse A-30 skille fra oppstillingsområde for biler på åpent dekk.

(3) Rømningsveier skal ha en kapasitet som gir sikker rømning. Mønstringsstasjonene skal ha et areal på 0,35 m 2 pr. person om bord, være utformet slik at en effektiv kontroll med passasjerene er mulig og være plassert i tilknytning til steder hvor passasjerene går om bord i redningsfarkostene.

§ 23 . Merking av oppbevaringssteder

(1) Oppbevaringssteder for redningsredskaper skal være merket med de til enhver tid anbefalte IMO-symboler.

(2) Dersom mer enn ett redningsredskap er anbrakt på stedet, skal antallet angis.

§ 24 . Betjeningsinstrukser

illustrere og gi instruksjoner for betjening av utsettingsarrangement og gi opplysninger om faremomenter, være lett synlige, og skal kunne leses i nødbelysning, og bruke de til enhver tid anbefalte IMO-symboler.

§ 25 . Hovedalarmsystem

(1) Alle skip skal være utstyrt med hovedalarmsystem.

(2) Hovedalarmsystemet skal oppfylle kravene i LSA-koden kapittel 7.

(3) Hovedalarmsystemet skal kunne sammenkalle passasjerer og besetning til mønstringsstasjonene, samt iverksette de operasjoner som er angitt i alarminstruksen.

§ 26 . Personvarslingsanlegg (PA anlegg)

(1) Alle skip som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 36 passasjerer skal være utstyrt med PA anlegg.

(2) PA anlegget skal tilfredsstille kravene i LSA-kodens kapittel 7.

(3) For skip bygget før 1. juli 2005 får kravene i første og annet ledd anvendelse senest på datoen for første sertifikatbesiktelse etter 1. januar 2006.

(4) PA anlegget skal være utstyrt med en overstyringsfunksjon som betjenes fra ett sted på broen, samt fra de andre steder om bord som Sjøfartsdirektoratet har pålagt. Overstyringsfunksjonen skal sikre at alle nødmeldinger kan kringkastes selv om en høyttaler i de aktuelle rommene er slått av, om høyttalerens volum er skrudd ned, eller om personvarslingssystemet brukes til andre formål.

anlegget skal minst ha to kurser, som er godt atskilt fra hverandre, og skal ha minst to særskilte uavhengige forsterkere. Det skal tas hensyn til de til enhver tid gjeldende anbefalinger fra IMO. 1 PA anlegget skal ha nødstrømsforsyning.

1 IMO Resolusjon A.686(17)/MSC/Cirk. 810.

§ 27 . Alarminstruks

(1) For alle skip skal det utarbeides en alarminstruks.

(2) Instruksen skal være oppslått på lett synlige steder om bord, herunder på broen, i maskinrommet og i besetningens innredning.

(3) Alarminstruksen skal foreligge på norsk.

(4) Alarminstruksen skal gi detaljopplysninger om generalalarm og PA anlegg og skal angi hvordan besetningen og passasjerene skal opptre når generalalarm blir gitt. Den skal videre angi hvordan ordren til å forlate skipet vil bli gitt.

stenging av vanntette dører, branndører, ventiler, dreneringsåpninger, luker, skylight, lysventiler og andre liknende åpninger i skipet; utrustning av redningsfarkoster og andre redningsredskaper; klargjøring og utsetting av redningsfarkoster; alminnelig klargjøring av andre redningsredskaper; mønstring av passasjerer; bruk av kommunikasjonsutstyr; sammensetning av brannlag som skal bekjempe brann; og særskilte plikter ved bruk av brannslokkingsutstyr og installasjoner.

(6) Det skal fremgå av alarminstruksen hvilke offiserer som er ansvarlige for å sikre at rednings- og brannslokkingsutstyr holdes i god stand og er klart til øyeblikkelig bruk.

(7) Stedfortredere for nøkkelpersonell skal fremgå av alarminstruksen, idet det tas hensyn til at ulike nødssituasjoner kan kreve forskjellige tiltak.

varsling av passasjerene; å påse at passasjerene er passende kledd og har tatt på seg redningsvest på riktig måte; samling av passasjerene på mønstringsstasjonene; å holde orden i korridorer og trapper og ha alminnelig kontroll med passasjerenes bevegelser.

(9) Hvert skip skal ha etablert prosedyrer for å lokalisere og redde passasjerer som er innesperret i sine lugarer.

(10) Alarminstruksen for passasjerskip som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 300 passasjerer skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

§ 28 . Nødinstruks

(1) For alle skip skal det utarbeides en nødinstruks.

deres mønstringsstasjoner, hvordan de skal forholde seg i en nødssituasjon, og hvordan de skal ta på seg redningsvest.

§ 29 . Instrukser til passasjerene for nødsituasjoner

(1) Det skal gis en sikkerhetsorientering for passasjerene umiddelbart før eller etter avgang.

(2) Orienteringen skal omfatte de instruksjoner som kreves i henhold til § 28 annet ledd.

(3) Orienteringen skal gis på norsk og engelsk.

(4) Den skal gis som en melding over skipets PA anlegg, eller på annen måte.

§ 30 . Bemanning og ledelse av redningsfarkoster

(1) Det skal være et tilstrekkelig antall besetningsmedlemmer om bord for å betjene de redningsfarkostene og utsettingsarrangementene som kreves for at det totale antallet personer om bord kan forlate skipet.

(2) Fører av MOB båt og hurtiggående MOB båt, skal ha godkjent opplæring og sertifikat i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip.

(3) Personer som er utpekt til å ha kommandoen over redningsfarkoster som settes ut ved hjelp av et utsettingsarrangement, skal ha opplæring og sertifikat i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip.

§ 31 . Opplæringshåndbok

(1) Alle skip skal ha en opplæringshåndbok. Denne skal minst dekke kravene i SOLAS kapittel III og skal være lett tilgjengelig for besetningen.

(2) Opplæringshåndboken skal inneholde instrukser og informasjon med illustrasjoner, der dette er mulig, om redningsredskapene og brannutstyr.

(3) Opplæringshåndbok kan inngå som en del av skipets sikkerhetsstyringssystem.

(4) Det skal kunne dokumenteres at besetningen har gjennomgått og forstått innholdet av opplæringshåndboken.

§ 32 . Opplæring og instruksjon om bord

(1) Hvert medlem av besetningen som skal utføre plikter i en nødsituasjon, skal være opplært i sine plikter før skipets avgang.

(2) Det skal gis opplæring om bord i bruken av skipets redningsredskaper med tilhørende radioutstyr og brannutstyr i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip.

(3) Opplæringen skal kunne dokumenteres for hvert medlem av besetningen.

§ 33 . Øvelser

(1) Båtøvelse og brannøvelse skal finne sted hver annen uke. Hvert besetningsmedlem skal delta i minst en båtøvelse og en brannøvelse hver måned. Dersom mer enn 25% av besetningen er skiftet ut, skal båt- og brannøvelser finne sted før avgang.

(2) Ved øvelser skal SOLAS kapittel III og skipets alarminstruks følges.

(3) Hver livbåt skal settes ut og manøvreres på vannet minst én gang hver tredje måned.

(4) MOB-båter og hurtiggående MOB-båter skal settes ut og manøvreres på vannet minst én gang hver måned.

(5) Fører avgjør hvorvidt redningsfarkoster skal være bemannet ved utsetting og innskipning.

(6) Ved båtøvelser og brannøvelser skal alt bærbart radioutstyr som skal medbringes i redningsfarkoster testes. Toveis VHF-radiotelefonapparater skal testes mot navigasjonsbroen.

(7) For skip som er utstyrt med MES, skal øvelsene omfatte gjennomføring av de prosedyrer som er nødvendige for utsetting, helt frem til den faktiske utsettingen.

(8) Alle øvelser skal kunne dokumenteres.

§ 34 . Kontroll og vedlikehold

(1) Så lenge fartøyet er operativt, skal alle redningsredskaper være i forskriftsmessig stand og klare til øyeblikkelig bruk.

(2) Kontroll av redningsredskaper skal være i henhold til gjeldende veiledning utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet.

(3) Instruksjon for vedlikehold skal være i henhold til SOLAS kapittel III og skal finnes om bord.

(4) Bestemmelsene i SOLAS kapittel III om vedlikehold av redningsutstyr skal følges.

(5) Vedlikehold skal utføres av kvalifisert og sertifisert personell i samsvar med SOLAS kapittel III.

(6) Utstyr skal så langt som mulig funksjonsprøves etter vedlikehold.

(7) Vedlikehold skal kunne dokumenteres.

§ 35 . Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig Straffelov (straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2, jf. § 48a og § 48b hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

§ 36 . Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2005.

(2) Fra samme tid oppheves følgende bestemmelsene for passasjerskip i forskrift 15. september 1992 nr. 700 om redningsredskaper m.m. på passasjer- og lasteskip (Redningsredskaper): § 2 1. ledd bokstav p, s, t, w, § 5 1. ledd, § 9 1. ledd bokstav b, underpunkt 2, § 11 1. ledd, § 12 2. og 3. ledd, § 13 2. og 3. ledd, § 15 2. ledd, § 16 2. og 3. ledd, § 17 2. ledd, § 18, § 19, § 20, § 21, § 22, § 23, § 24, § 24A, § 36 2. ledd.