Hopp til innhold
Forskriftsendring
Nærings- og handelsdepartementet

Forskrift om endring i forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart.

LTI/forskrift/2004-12-02-1561·Kunngjort 10. desember 2004·Journalnr. 2004-1339

I kraft fra: 2004-12-02

Hjemmellov/1903-06-09-7 § 1lov/1903-06-09-7 § 11lov/1903-06-09-7 § 35lov/1903-06-09-7 § 41alov/1903-06-09-7 § 47lov/1903-06-09-7 § 48lov/1903-06-09-7 § 54alov/1903-06-09-7 § 55lov/1903-06-09-7 § 80lov/1903-06-09-7 § 94lov/1903-06-09-7 § 96lov/1903-06-09-7 § 97lov/1903-06-09-7 § 100lov/1903-06-09-7 § 106Delegering til SFD etter sjødygtighedslovenDelegering til SFD etter sjødygtighedslovenDelegering til SFD etter sjødygtighedslovenDelegering etter sjødygtighedsloven m.m.

I

I forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart gjøres følgende endringer:

Hurtiggående passasjerfartøy, jf. § 2 første ledd bokstav m.

§ 2 skal lyde:

alder: skipets alder, uttrykt i antall år som har gått siden leveringsdatoen for skipet. baughøyde: baughøyde definert i regel 39 i Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, som den vertikale avstand ved forre perpendikulær mellom vannlinjen som tilsvarer det tildelte sommerfribord og trim på grunn av styrlast og overkanten av utsatt dekk i borde. bevegelseshemmede personer: alle personer som har problemer med å bruke offentlig transport, herunder eldre funksjonshemmede, personer med sensoriske svekkelser og rullestolbrukere, gravide og personer i selskap med små barn. eksisterende skip: et skip som ikke er nytt skip. ESA: EFTAs overvåkningsorgan. flaggstatens administrasjon: den kompetente myndighet i den stat hvis flagg skipet eller fartøyet har rett til å føre. For norske skip betyr flaggstatens administrasjon; Sjøfartsdirektoratet. gjenværende fribord (f r ): den minste avstand mellom det skadde roro-dekket og den endelige vannlinjen ved skadestedet, uten at det tas hensyn til den ytterligere virkningen av vannmengden som er samlet opp på det skadde roro-dekket. GMDSS: det globale maritime nød- og sikkerhetssystem sikkerhetssystem fastsatt i kapittel IV i SOLAS 1974, med senere endringer. godkjent organisasjon: en organisasjon som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i direktiv 94/57/EF av 22. november 1994 om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip og for sjøfartsmyndighetene i den forbindelse. godkjent, typegodkjent og akseptert: For utstyr som omfattes av forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr. Typegodkjent av teknisk kontrollorgan i henhold til samme forskrift og merket med ratt. For annet utstyr: Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon. Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av; godkjent besiktelsesinstitusjon, annen navngitt offentlig eller privat institusjon, eller administrasjonene i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. havneområde: et område som etter Sjøfartsdirektoratets definisjon ikke er havområde og som strekker seg til de ytterste havneanlegg som utgjør en integrert del av havnesystemet, eller til grenser definert ut fra naturlige geografiske kjennetegn som beskytter en elvemunning eller et lignende beskyttet område. havområde: et område som definert i § 5 andre til femte ledd, jf. sjette ledd. Ved anvendelse av bestemmelsene om radiokommunikasjon gjelder likevel definisjonen av havområde i regel IV/2 i SOLAS 1974. hurtiggående passasjerfartøy: Som definert i regel X/1 i SOLAS 1974 med senere endringer og som fører mer enn 12 passasjerer. Passasjerskip som går i innenriks fart i havområder i klasse B, C eller D, regnes ikke som hurtiggående passasjerfartøy når: dets deplasement tilsvarende konstruksjonsvannlinjen er mindre enn 500 m 3 og dets største hastighet, som definert i nr. 1.4.30 i koden for hurtiggående fartøy, er mindre enn 20 knop. innenriks fart: en sjøreise i havområder fra en havn i en stat til samme havn eller til en annen havn i den samme staten. internasjonale konvensjoner: Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS 1974) og Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, med protokoller, og senere endringer. lengde: Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, 96% av den hele lengde på en vannlinje tilsvarende 85% av den minste dybde i risset målt fra overkanten av kjølen, eller til lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje, dersom denne lengden er større. I skip konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengde er målt på, være parallell med konstruksjonsvannlinjen. nautisk mil: 1852 meter. nytt skip: et skip som er kjølstrukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn på eller etter den dato forskriften her trer i kraft. Et tilsvarende byggetrinn betyr det trinn der: bygging som kan identifiseres med et bestemt skip, begynner, og montering av vedkommende skip er begynt og utgjør minst 50 tonn eller 1% av den beregnede masse av alle konstruksjonsmaterialer, dersom denne verdien er mindre. nødhavn: et naturlig eller kunstig beskyttet område der et skip under forhold som kan sette dets sikkerhet i fare, kan søke ly. passasjer: enhver person med unntak av: skipsføreren og medlemmer av besetningen eller andre personer ansatt eller beskjeftiget i skipets tjeneste i hvilken som helst stilling om bord, og barn under ett år. passasjerskip: et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer. regelverket for intakt stabilitet: Code on Intact Stability for all types of ships covered by IMO instruments, som er fastsatt av IMOs forsamling ved resolusjon A.749(18) av 4. november 1993, med senere endringer. roro passasjerskip: et skip som fører mer enn 12 passasjerer, med roro lasterom eller rom av særskilt kategori som definert i regel II-2/A/2 i vedlegg I til forskriften her eller passasjerskip med innretninger som tillater vegtrafikkerende kjøretøy eller skinnegående materiell å kjøre om bord på og av skipet. rutetrafikk: en rekke seilinger med passasjerskip for å sikre forbindelsen mellom de samme to havner, eller en rekke seilinger til og fra samme havn uten mellomliggende anløp, enten i forhold til en offentlig rutetabell, eller med slik regelmessighet eller hyppighet at de framstår som en systematisk rekke seilinger. signifikant bølgehøyde(h s ): den gjennomsnittlige høyden av den høyeste tredel bølgehøyder observert i en gitt periode. skip med heldekk: et skip som er utstyrt med heldekk som er utsatt for vær og sjø, som har faste midler til lukking av alle åpninger i den utsatte delen, og under hvilket alle åpninger i skipssiden er utstyrt med faste lukkemidler som minst er værtette. Heldekket kan være et vanntett dekk eller en likeverdig konstruksjon bestående av et ikke vanntett dekk som er helt dekket av en værtett konstruksjon av tilstrekkelig styrke til å opprettholde værtett helhet og utstyrt med værtette lukkeinnretninger. utenriks fart: en sjøreise fra en havn i en stat til en havn utenfor denne staten eller omvendt. vertsstat: en stat innenfor EØS til eller fra hvis havner et skip eller fartøy som fører et annet flagg enn denne statens flagg, går i innenriks fart.

§ 7 nytt andre ledd skal lyde:

(2) For roro passasjerskip som skal oppfylle kravene i § 8B skal det utstedes et vedlegg til Sikkerhetssertifikatet. Av vedlegget skal det framgå opp til hvilken signifikant bølgehøyde skipet kan oppfylle de særlige stabilitetskravene som fastsatt i § 8B. Vedlegget er gyldig så lenge skipet trafikkerer et område med tilsvarende eller lavere signifikant bølgehøyde.

§ 7 nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 8 fjerde ledd oppheves.

§ 8 nåværende femte ledd blir § 8 fjerde ledd.

Nye § 8B, § 8C og § 8D skal lyde:

(1) I tillegg til kravene i Sjøsikkerhetskonvensjonen regel II-1/B/8 mht. vanntett oppdeling og stabilitet i skadet tilstand, skal alle roro passasjerskip i klasse A, B og C og som ble kjølstrukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn på eller etter 1. oktober 2004 tilfredsstille kravene i paragrafen her.

det laveste punktet på dekkshjørnet i det skadete rommet på roro-dekket, eller når dekkshjørnet i det skadete rommet står under vann, er beregningen basert på en konstant høyde over stillevannsnivå ved alle krengings- og trimvinkler, på følgende måte: 0,5 m dersom det gjenværende fribord (f r ) er 0,3 m eller mindre; 0,0 m dersom det gjenværende fribord (f r ) er 2,0 m eller mer; og mellomliggende verdier fastsettes ved lineær interpolasjon, dersom det gjenværende fribord (f r ) er 0,3 m eller mer, men mindre enn 2,0 m;

der det gjenværende fribord (f r ) er den minimale avstanden mellom det skadete roro-dekket og den endelige vannlinjen på skadestedet i det skadetilfellet som vurderes, uten å ta i betraktning virkningen av vannmengden som antas å ha samlet seg på det skadete roro-dekket.

(3) Dersom det er installert et lensesystem med høy effektivitet, kan Sjøfartsdirektoratet tillate en reduksjon i høyden til vannflaten.

0,0 meter dersom den signifikante bølgehøyden (h s ) definert i det aktuelle området er 1,5 m eller mindre; verdien fastsatt i samsvar med annet ledd dersom den signifikante bølgehøyden (h s ) definert i det berørte området er 4,0 m eller høyere; mellomliggende verdier fastsettes ved lineær interpolasjon dersom den signifikante bølgehøyden (h s ) definert i det berørte området er 1,5 m eller mer, men mindre enn 4,0 m; forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: Sjøfartsdirektoratet er overbevist om at det definerte området er representert med den signifikante bølgehøyden (h s ) som ikke overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10%; og fartsområdet, og eventuelt den del av året som en viss verdi for signifikant bølgehøyde (h s ) er fastsatt for, er oppført i sertifikatene.

(5) Som et alternativ til kravene i annet eller fjerde ledd kan Sjøfartsdirektoratet gi fritak fra kravene i annet ledd eller fjerde ledd og godta verifikasjon utarbeidet med modellforsøk for et enkelt skip i samsvar med modellforsøksmetoden 1 som viser at skipet ikke vil kantre med det antatte skadeomfanget fastsatt i regel II-1/B/8.4 på det antatt verste stedet vurdert i henhold til annet ledd i en irregulær bølgetilstand, og

(6) Henvisning til vedtakelse av resultatene fra modellforsøket som likeverdig med overholdelse av annet ledd eller fjerde ledd; skal verdien av den signifikante bølgehøyden (h s ) brukt i modellforsøkene være påført skipets sertifikater.

(7) Opplysningene gitt til skipsføreren i samsvar med regel II-1/B/8.7.1. og 7.2. og som er utviklet for overholdelse av regel II-1/B//8.2.3 til II-1/B/2.3.4, skal gjelde uendret for roro passasjerskip godkjent i henhold til disse kravene.

Et tverrskips eller langskips skott skal betraktes som intakt dersom alle deler av det ligger innenfor vertikale flater på begge sider av skipet, når disse befinner seg i en avstand fra ytre platekledning lik en femtedel av skipets bredde, som definert i regel II-1/2, og målt i rett vinkel på senterlinjen i høyde med den dypeste oppdelingsvannlinjen; I tilfeller der skipets skrog er delvis utvidet strukturelt i bredden for å oppfylle bestemmelsene i denne regel, skal den resulterende økningen i verdien på en femtedel av dets bredde brukes gjennomgående, men skal ikke bestemme plasseringen av eksisterende skottgjennomtrengninger, rørsystemer, osv., som var akseptable før utvidelsen. Den tetthet i tverrskips og langskips skott som betraktes som tilstrekkelig for å inneslutte det antatt oppsamlede sjøvannet i det aktuelle rommet på det skadete roro-dekket, skal stå i forhold til lensesystemet, og skal motstå hydrostatisk trykk i samsvar med resultatene fra skadeberegningen . Slike skott skal være minst 2,2 m høye. Når det dreier seg om skip med hengedekk, skal imidlertid skottets minstehøyde ikke være mindre enn høyden til undersiden av hengedekket når dette er i senket stilling. For særlige ordninger som for eksempel hengedekk i full bredde og brede sidehus vil det kunne godtas andre skotthøyder basert på detaljerte modellforsøk. Virkningen av mengden av det antatt oppsamlede sjøvannet behøver ikke tas i betraktning for rom på det skadete roro-dekket, forutsatt at et slikt rom på hver side av dekket har lenseporter som er jevnt fordelt langs rommets sider i samsvar med følgende: A ≥ 0,3 l hvor A er det totale område med lenseporter på hver side av dekket i m 2 , og l er lengden av rommet i m. Gjenværende fribord skal være minst 1,0 m i den verste skadetilstanden uten at det tas hensyn til virkningen av den antatte vannmengden på det skadete roro-dekket; og Slike lenseporter skal være plassert innenfor en høyde på 0,6 m over det skadede roro-dekket, og den nedre kanten av portene skal ligge innen 2 cm over det skadete roro-dekket. Slike lenseporter skal være utstyrt med lukkeinnretninger eller klaffer for å hindre vann i å trenge inn på roro-dekket, mens de tillater vann som samler seg på roro-dekket å bli lenset. Når et skott over roro-dekket antas skadet, skal begge rommene som grenser til skottet antas fylt til det samme vannivået som beregnet i annet ledd alternativt fjerde ledd.

(9) Ved bestemmelse av signifikant bølgehøyde skal den bølgehøyde som fremgår av § 5 i forskriften her brukes. For så vidt gjelder skip i klasse B, skal en signifikant bølgehøyde på 4,0 m brukes.

(10) For roro passasjerskip som utelukkende trafikkerer havområder hvor den signifikante bølgehøyde er 1,5 m eller lavere, anses kravene i Sjøsikkerhetskonvensjonen regel II-1/B/8 som nevnt i første ledd som ekvivalent med de særlige stabilitetskrav som er fastsatt i paragrafen her.

(11) Ved anvendelse av kravene i paragrafen her, skal Sjøfartsdirektoratet følge retningslinjene som er fastsatt i vedlegg II (Retningslinjer for nasjonale myndigheter) til direktiv 2003/25/EF av 14. april 2003 om særlige stabilitetskrav for roro-passasjerskip.

(12) Når det foretas modellforsøk, skal disse utføres i samsvar med vedlegg IV.

(13) Alle roro passasjerskip i klasse A og B som er kjølstrukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 1. oktober 2004 skal etterkomme kravene i paragrafen her, jf. § 7 andre ledd og § 8C, senest 1. oktober 2010 med mindre de utfases den datoen eller på en senere dato når de har nådd en alder av 30 år, men likevel ikke senere enn 1. oktober 2015.

1 Se Vedlegg IV.

visuell inspeksjon og kontroll av dokumentene ikke gir grunn til bekymring for at skipet ikke oppfyller nødvendige krav til sikker drift, og Sjøfartsdirektoratet innen en måned foretar kontroll og de besiktelser som er fastsatt i forskriften her.

(2) Dersom et rederi ønsker å drive sesongbasert rutetrafikk i en kortere periode som ikke overstiger seks måneder per år, skal det underrette Sjøfartsdirektoratet senest tre måneder på forhånd.

(3) Når slik trafikk finner sted under forhold med lavere signifikant bølgehøyde enn den som er fastsatt for samme havområde for helårstrafikk, skal Sjøfartsdirektoratet ved anvendelse av de særlige stabilitetskravene i § 8B bruke den signifikante bølgehøyden som får anvendelse i denne kortere perioden for å bestemme vannivået på dekk. Den signifikante bølgehøyden som får anvendelse i denne kortere perioden skal fastsettes av Sjøfartsdirektoratet, eller ved overenskomst med vedkommende EØS-stat når skipet skal gå i rutefart i denne staten.

(4) Når det er gitt tillatelse til slik trafikk som er fastsatt i første og andre ledd, skal det utstedes et vedlegg til sikkerhetssertifikatet, slik som fastsatt i § 7 andre ledd.

(1) MSC sirkulære nr. 735 av 24. juni 1996 om anbefalinger med hensyn til passasjerskips konstruksjon og drift for å imøtekomme eldre og bevegelseshemmede personers behov (Recommendation on the design and operation of passenger ships to respond to elderly and disabled persons' need) skal følges i den utstrekning det passer.

Atkomst til skipet Skipene skal være konstruert og utstyrt slik at bevegelseshemmede personer kan stige om bord og gå i land på en enkel og sikker måte, og forflytte seg mellom dekkene, enten på egen hånd eller ved hjelp av ramper eller heiser. Det skal settes opp anvisninger til slike adgangsfasiliteter ved alle innganger og andre hensiktsmessige steder om bord på hele skipet. Skilt Skilt som finnes om bord på et skip til hjelp for passasjerene, skal være tilgjengelige og lette å lese for bevegelseshemmede personer (herunder personer med sensoriske funksjonshemninger), og være strategisk plassert. Kommunikasjon og meldinger Fartøyet skal være utstyrt med midler om bord til å kommunisere meldinger visuelt og verbalt, f.eks. om forsinkelser, ruteendringer og tjenester om bord, til personer med ulike former for bevegelseshemninger. Alarm Alarmsystem og -knapper må være utformet slik at de lett kan nås av og varsle alle bevegelseshemmede personer, herunder personer med sensoriske svekkelser og personer med lærevansker. Tilleggskrav for å sikre bevegelighet inne i skipet Håndlister, korridorer og ganger, døråpninger og dører skal være tilgjengelige for rullestolbrukere. Heiser, bildekk, passasjersalonger, innredning og toaletter skal være konstruert slik at de på en rimelig måte og i rimelig omfang er tilgjengelige for bevegelseshemmede personer.

(3) For passasjerskip i klasse A, B, C og D som ble kjølstrukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 1. oktober 2004 gjelder første og andre ledd i paragrafen her ved ombygging og i den utstrekning Sjøfartsdirektoratet bestemmer, jf. § 1 tredje ledd.

Nytt vedlegg IV skal lyde:

Ved de forsøk som er nevnt i nr. 1.4 i stabilitetskravene i vedlegg I, skal skipet kunne motstå en sjøgang som definert i nr. 3 nedenfor, når de verst tenkelige skadeforhold tas i betraktning.

2. Skipsmodell

Modellen skal være en kopi av det virkelige skipet både når det gjelder ytre konfigurasjon og indre utforming, særlig alle skadde rom som har en betydning for prosessen med fylling og tømming av vann. Skaden skal representere det verste skadetilfellet definert for overholdelse av regel II-1/B/8.2.3.2. i SOLAS-konvensjonen. Det kreves et ekstra forsøk ved en skade midtskips uten trim, dersom det verste skadestedet i henhold til SOLAS 9-standarden ligger utenfor området ± 10% Lpp fra midtskips. Det ekstra forsøket kreves bare når roro-rommene antas å være skadet.

Modellen skal oppfylle følgende krav:

lengden mellom perpendikulærene (Lpp) skal være minst 3 m,

skroget skal være tynt nok i områder der denne egenskapen har innflytelse på resultatene,

bevegelsesegenskapene bør modelleres korrekt på grunnlag av det virkelige skipet med særlig oppmerksomhet rettet mot skalering av treghetsradius i rulle- og stampebevegelser. Dypgående, trim, krengning og tyngdepunkt skal representere det verste skadetilfellet,

viktige konstruksjonstrekk som vanntette skott, avluftinger osv. over og under skottdekket som kan føre til usymmetrisk fylling, skal modelleres korrekt så langt det er praktisk mulig, slik at de representerer den virkelige situasjonen,

formen på skadeåpningen skal være som følger:

rektangulær sideprofil med en bredde i henhold til regel II-1/B/8.4.1 i SOLAS-konvensjonen, og ubegrenset vertikal utstrekning,

likesidet trekantet profil i horisontalplanet med en høyde lik B/5 i henhold til regel II-1/B/8.4.2 i SOLAS-konvensjonen.

3. Framgangsmåte for forsøk

Modellen skal underkastes et langkammet irregulært bølgemønster definert ved JONSWAP-spektrumet med en signifikant bølgehøyde (h s ), definert i nr. 1.3 i stabilitetskravene, og med en forsterkningsfaktor γ og bølgeperiode T p som følger:

T p = 4 √h s med γ = 3,3; og

T p tilsvarende rulleresonsansperioden for det skadde skipet uten vann på dekket i den aktuelle lastetilstanden, men ikke høyere enn 6 √h s og med γ = 1.

Modellen bør drive fritt og plasseres i kryssende sjø (90° posisjon) med skadehullet rettet mot de innkommende bølgene. Modellen skal ikke være fastspent på en slik måte at den hindres i å kantre. Dersom skipet ligger rett i vannfylt tilstand, bør det gis en krengning på 1° mot skaden.

Det skal utføres minst fem forsøk for hver bølgeperiode. Hvert forsøk skal vare så lenge at det oppnås en stabil tilstand, men skal vare i ikke mindre enn 30 minutter i sanntid. Det skal brukes forskjellige bølgetog i hvert forsøk.

Dersom ingen av forsøkene fører til en endelig krengning mot skaden, må forsøkene gjentas fem ganger ved hver av de to fastsatte bølgetilstandene, ellers må modellen gis en ekstra krengningsvinkel på 1° mot skaden og forsøket gjentas to ganger ved hver av de to fastsatte bølgetilstandene. Hensikten med disse ekstra forsøkene er best mulig å påvise evne til å motstå kantring i begge retninger.

Forsøkene skal utføres for følgende skadetilfeller:

det verste skadetilfellet med hensyn til området under GZ-kurven i henhold til SOLAS-konvensjonen,

det verste skadetilfellet midtskips med hensyn til gjenværende fribord i området midtskips dersom dette kreves i nr. 2.1.

Skipet skal anses for å overleve dersom det når en stabil tilstand under de påfølgende forsøksseriene slik det kreves i nr. 3.3, forutsatt at rullevinkler på mer enn 30° mot den vertikale aksen som opptrer hyppigere enn i 20% av rullesyklusene, eller konstant krengning på over 20°, anses som kantringer selv om skipet oppnår likevekt.

5. Godkjenning av forsøk

Forslag til modellforsøksprogrammer skal innsendes til vertsstatens myndighet for forhåndsgodkjenning. Det bør også bemerkes at mindre skader kan forårsake et verst tenkelig tilfelle.

Forsøket skal dokumenteres med en rapport og en video eller annen visuell dokumentasjon som inneholder all relevant informasjon om skipet og forsøksresultatene.

II

Endringene trer i kraft 2. desember 2004.

Rettelser

Publisert: I 2005 hefte 17 (Rettelse)

Det som er rettet er satt i kursiv.

I § 2 bokstav c settes et komma mellom «eldre» og «funksjonshemmede».