Forskrift om endring i forskrift om kontroll med eiermessige endringer i selskap mv. som innehar tillatelse til oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjø.

I

I forskrift 16. februar 2001 nr. 158 om kontroll med eiermessige endringer i selskap mv. som innehar tillatelse til oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjø gjøres følgende endringer:

§ 5 overskriften og første og annet ledd skal lyde:

Det må innhentes tillatelse fra departementet dersom et erverv vil medføre at erververen får kontroll med mer enn 20% av samlet konsesjonsmasse. Med kontroll menes direkte eller indirekte eierskap til mer enn halvparten av eierinteressene, eller at det på annen måte oppnås tilsvarende kontroll.

Det kan ikke gis tillatelse til erverv som innebærer at erververen vil kontrollere mer enn 35% av samlet konsesjonsmasse.

§ 6 skal lyde:

Ingen kan kontrollere mer enn 50% av samlet konsesjonsmasse innenfor en av fiskerimyndighetenes inndelte regioner.

Merknadene til § 5 og § 6 skal lyde:

Til § 5 Nasjonal eierbegrensning

Bestemmelsen er hjemlet i oppdrettsloven § 6 fjerde ledd.

Fra og med 1. januar 2005 vil produksjonsbegrensning skje på grunnlag av MTB (maksimalt tillatt biomasse). Dette vil innebære en overgang fra dagens produksjonsbegrensning basert på volum målt i m 3 per konsesjon. Bestemmelser om MTB er implementert i nye drifts- og tildelingsforskrifter. Ordet «konsesjonsmasse» er ment å gi en språklig dekning for begge former for produksjonsbegrensning.

Etter bestemmelsens første ledd må det innhentes tillatelse fra Fiskeri- og kystdepartementet ved erverv som medfører kontroll over mer enn 20% av samlet konsesjonsmasse. Etter annet ledd kan departementet ikke gi tillatelse til erverv som medfører at erververen oppnår kontroll med mer enn 35% av samlet konsesjonsmasse.

Det følger av bestemmelsens første og annet ledd at det kan disponeres fritt inntil 35% når tillatelse etter første ledd er gitt. Likeledes har man en fri disposisjonsrett inntil 20%, og trenger ikke tillatelse fra departementet før denne grensen eventuelt overskrides.

Av første ledd fremgår det at direkte og indirekte eierskap er likestilt i fastsettelse av hvor stor konsesjonsmasse man anses å ha kontroll over. Det er således uten betydning om man har kontroll med konsesjonsrettigheter gjennom en flerleddet selskapsstruktur.

Når det i bestemmelsens første ledd fremgår at tillatelse fra Fiskeri- og kystdepartementet må innhentes dersom «det på annen måte oppnås tilsvarende kontroll,...» er dette for å presisere at det er realiteten som avgjør, slik at formålet med bestemmelsen ikke omgås, for eksempel ved å inndele eierandelene i stemmeberettigede og ikke stemmeberettigede andeler, aksjonæravtaler og lignende.

Forskriften skal gi myndighetene en styringsmulighet i forbindelse med eierskifte av konsesjoner og endringer i eierforholdene i selskaper som innehar tillatelse til matfiskoppdrett av laks og ørret, når næringsvirksomheten er over en viss størrelse.

Regelverket skal ikke være til hinder for en naturlig omstilling og utvikling i næringen. Blant annet vil utviklingen i den globale matvareomsetningen og ønsket om å begrense konsentrasjonen av eksklusive rettigheter i den norske kystsonen måtte sees i sammenheng. Det kan være hensiktsmessig at enkelte aktører er av en slik størrelse at de kan levere produkter i en slik mengde som for eksempel større matvarekjeder krever.

Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, vil de til enhver tid gjeldende politiske målsettinger være sentrale. Dersom ervervet vurderes som et positivt bidrag til å utvikle næringens produksjons- og eksportmuligheter vil dette tillegges vekt. Det vil også være av betydning om antallet store og mindre aktører i næringen anses som forholdsmessig for å skape en solid og dynamisk næring. Det må påregnes at et minstemål for å få innvilget tillatelse vil være at ervervet ikke medfører uheldige konsekvenser for næringen. Videre vil det tillegges vekt om ervervet har positive virkninger for næringens lønnsomhet og utvikling. Det avgjørende vil derfor være en bred vurdering av ervervets betydning for næringen og/eller regionen som helhet. Betydningen for søkerselskapet vil også være et moment i vurderingen.

Til § 6 Regional eierbegrensning

Ingen vil kunne kontrollere mer enn 50% av konsesjonsmassen (se merknadene til § 5) innenfor en av fiskerimyndighetenes inndelte regioner. Med kontroll etter denne bestemmelsen menes det samme som kontroll etter § 5 første ledd.

Forbudet vil ikke ha virkning for allerede etablerte eierforhold som medfører kontroll over 50% innen en region.

Kysten er inndelt i følgende syv regioner; Region Sør, Region Vest, Region Møre og Romsdal, Region Trøndelag, Region Nordland, Region Troms og Region Finnmark.

II

Endringene trer i kraft straks.