Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2004.

Kapittel 1. Generell del (fast eiendom, lønnstakere, private forhold, mv.)

§ 1-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt i den enkelte paragraf nedenfor eller i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 1-1-1 . Bolig- og fritidseiendommer

For bolig- og fritidseiendommer (herunder i boligselskap) skal det ikke foretas noen generell økning av likningsverdiene per 1. januar 2005.

Har en bolig- eller fritidseiendom steget i verdi fra 1. januar 2004 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien likevel heves. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene.

Likningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.

Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for endring av likningsverdien. Bestemmelsene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

Ved første gangs taksering av nybygde eiendommer, skal likningsverdien verken overstige 30 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 30 prosent av eiendommens markedsverdi.

Etablerte likningsverdier som overstiger 30 prosent av markedsverdien, skal settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 30 prosent av dokumentert markedsverdi.

Fastsettelse av likningsverdi for tomter eid utenfor virksomhet, følger reglene i § 2-1-1.

§ 1-1-2 . Private biler, private motorsykler og private snøscootere

Private biler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i hovedimportørs listepris ved registrering som ny: Registreringsår som ny 2004 75 prosent 2003 65 prosent 2002 55 prosent 2001 45 prosent 2000 40 prosent 1999 30 prosent 1998 20 prosent 1997 t.o.m. 1989 15 prosent 1988 t.o.m. 1975 1000 kr

Årsmodell 1974 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi.

Har kjøretøyet av spesielle grunner gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn hva som følger av skalaen ovenfor.

§ 1-1-3 . Campingvogner

Campingvogner verdsettes med utgangspunkt i campingvognens listepris som ny etter skalaen i § 1-1-2.

§ 1-1-4 . Lystfartøy

Båt med antatt salgsverdi (medregnet motor og fast utstyr) på kr 50.000 eller høyere, regnes som lystfartøy. Salgsverdien kan i utgangspunktet settes til 75 prosent av forsikringssummen. Er båten ikke forsikret, settes verdien til antatt salgsverdi.

§ 1-1-5 . Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt

Innbo og annet løsøre unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, kan vanligvis verdsettes i forhold til forsikringssummen slik: Av de første kr 1.000.000 settes likningsverdien til 10 prosent = kr 100.000 Av de neste kr 400.000 settes likningsverdien til 20 prosent = kr 80.000 Av det overskytende regnes 40 prosent.

Er forsikringssummen ikke kjent, for eksempel ved kollektiv hjemforsikring, eller når innbo og løsøre ikke er forsikret, kan antatt gjenanskaffelsesverdi tre i stedet for forsikringssummen ved beregningen ovenfor.

Båt, unntatt lystfartøy som nevnt i § 1-1-4, som ikke er forsikret, eller som er særskilt forsikret, dvs. ikke inngår i en ordinær innbo- eller løsøreforsikring, holdes utenfor verdsettelsesberegningen ovenfor. Er båten særskilt forsikret, kan den vanligvis verdsettes til 75 prosent av forsikringssummen. Er båten ikke forsikret, settes verdien til antatt salgsverdi.

Formue som faller inn under § 1-1-5, er bare skattepliktig med den del av samlet verdi som overstiger kr 100.000.

§ 1-2. Inntektssatser

Skattepliktig overskudd på utgiftsgodtgjørelser til lønnstakere

Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining ved pendleropphold, verdsettes kostbesparelsen til kr 68 per døgn. Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining på tjenestereise, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelsen. Der satsene under § 1-2-2 og § 1-2-3 anvendes, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelse, da dette er tatt hensyn til i satsene.

kr 460 per døgn for skattytere som har bodd på hotell mv., og skattyter i tillegg selv betaler frokosten kr 250 per døgn for skattytere som har bodd på pensjonat mv. hvor de ikke kan stelle noe mat selv, heller ikke frokost og aftens eller kr 165 per døgn for andre skattytere som bor på hybel/brakke med kokemuligheter (privat overnatting),

kan det med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er at skattyteren må dekke de reelle kostnader til kost selv, uten subsidiering mv. fra arbeidsgiver eller annen oppdragsgiver. Subsidiering omfatter ikke kontantgodtgjørelse (diettgodtgjørelse) utbetalt direkte til skattyter. Småutgifter og tillegg for kostbesparelse er inkludert i alle satsene ovenfor.

Godtgjørelse etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat. Ved manglende legitimasjon benyttes laveste sats.

Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og/eller hensiktsmessig – bl.a. sett i forhold til krav til hygiene mv. – å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, kan pensjonatsatsen benyttes.

Er godtgjørelsen utbetalt med høyere satser enn nevnt ovenfor, vil merutbetalingen være skattepliktig med mindre full kostnadsdokumentasjon framlegges.

Har arbeidstaker fri kost og losji (administrativ forpleining) på tjenestereiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av småutgifter, anses inntil kr 40 per døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig særavtale, anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd.

Den framlagte legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift 22. november 1999 nr. 1160 § 6-13 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Utbetalt kostgodtgjørelse på tjenestereise med overnatting eller ved opphold utenfor hjemmet kan godkjennes som medgått inntil satsene etter statens utenlandsregulativ for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning legitimerer at han har bodd på hotell.

Kan skattyteren ikke legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat, legges laveste sats under § 1-2-2 til grunn.

Nattillegg utbetalt i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ (særavtale) for tjenestereiser anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd.

Satsene for nattillegg og kostgodtgjørelse reduseres med 25 prosent f.o.m. 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.

Har arbeidstaker fri kost og losji (administrativ forpleining) på tjenestereiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av småutgifter, anses inntil kr 60 per døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Se vedlegg 1 som viser satser for kostgodtgjørelse og nattillegg for statstjenestemenns tjenestereiser i utlandet.

Når det ytes kostgodtgjørelse etter statens satser eller lavere satser på tjenestereiser som ikke medfører overnatting, anses dette ikke å gi skattepliktig overskudd. Kostgodtgjørelsen må være utbetalt i samsvar med de øvrige vilkår som framgår av særavtale for reiser innenlands for statens regning.

Overstiger godtgjørelsen statens satser, vil merutbetalingen utgjøre et skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon framlegges.

Se vedlegg 2 for vilkår og satser.

Er godtgjørelse til kost for langtransportsjåfører for kjøring i utlandet utbetalt med inntil kr 300 per døgn, kan det normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Satsen inkluderer småutgifter.

Bilgodtgjørelse etter statens satser er skattefri, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-15-8.

Bilgodtgjørelse som overstiger statens satser vil gi et skattepliktig overskudd.

Ved overskuddsberegningen skal godtgjørelsen sammenholdes med følgende satser: For de første 9.000 km i inntektsåret: kr 3,00 pr. km (kr 3,05 pr. km) Over 9.000 km: 2,40 pr. km (kr 2,45 pr. km) (Tallene i parentes gjelder ansatte med arbeidssted i Tromsø.)

Kravene til legitimasjon i forskrift 14. oktober 1976 nr. 9830 § 3 femte ledd, om fritak for forskuddstrekk, gis tilsvarende anvendelse her.

Har skattyter fått tillegg etter statens satser for passasjerer, økes satsene ovenfor med kr 0,50 per km per passasjer. Når skattyter har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradragssatsen med kr 0,70 per km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og/eller beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradragssatsene med kr 0,50 per km (f.eks. tilhenger).

For ansatte i landpost- og lokalomdelingstjenesten økes fradragssatsen med kr 0,60 per km. Det samme gjelder lensmenn og lensmannsbetjenter.

En skattyter som kjører minst 6.000 km i tjenesten årlig, kan kreve å bli lignet etter regnskap. Samme likningsmåte må da fastholdes for en og samme bil, bl.a. av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv., med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.

Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan godkjennes til fradrag for yrkesbil som lignes etter regnskap. Ved bruk av privatbil i yrket (under 6.000 km), vil differanse som oppstår når godtgjørelsen utgjør et mindre beløp enn et fradrag beregnet etter en sats på kr 3,00 per km i yrket (arbeidssted i Tromsø kr 3,05), også komme til fradrag.

Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med motorbåt under 50 HK, vil det ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne nyttes en fradragssats på kr 3,10 per km. Ved bruk av motorbåt med motor fra og med 50 HK, kan nyttes en fradragssats på kr 6,00 per km. Ved bruk av snøscooter, kan nyttes en fradragssats på kr 6,10 per km. Ved bruk av moped eller lett motorsykkel kan nyttes en fradragssats på kr 1,35 per km. Ved bruk av tung motorsykkel, kan nyttes en fradragssats på kr 2,45 per km.

Se vedlegg 2 for satser ved bruk av egen bil fastsatt etter statens særavtale.

Godtgjørelsen anses ikke å gi skattemessig overskudd når betalingen ligger innenfor satsene i statens særavtale. Satsen er kr 1,00 per km.

Ved ligningen regnes 1/3 av smusstillegget som skattefritt, men i alminnelighet ikke over kr 1.350.

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f.eks. sko, drakt, beskyttelse mv., godkjennes som skattefri godtgjørelse ved likningen med inntil kr 200 per oppdrag. Samlet skattefri utstyrsgodtgjørelse som utbetales til idrettsdommeren fra samme oppdragsgiver, kan ikke overstige kr 2.000 per år. Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som kan utbetales skattefritt etter sktl. § 5-15 (1) bokstav i, jf. forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikt § 1. Det er en forutsetning at dommeren faktisk har kostnader til slikt utstyr, og at slike kostnader ikke blir dekket på annen måte.

Ved likningen kan det legges til grunn at godtgjørelse på 18 prosent av inntekt av hogst uten feriepenger, som skogsarbeidere mottar til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader), normalt tilsvarer skogsarbeidernes kostnader.

Verdsettelse av naturalytelser

Med hjemmel i forskrift 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket § 2-2, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-1 flg., har Skattedirektoratet fastsatt satser for fordel ved bruk av arbeidsgivers bil. De samme satsene fastsettes for likningen.

Skattedirektoratet fastsetter i henhold til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-4 (1) kilometersatser gradert etter prisklasser hvor hovedimportørs opprinnelig listepris som ny legges til grunn: Prisklasser Per km Til og med kr 75.000 kr 2,85 75.001 – 100.000 kr 3,45 100.001 – 150.000 kr 4,05 150.001 – 200.000 kr 4,70 200.001 – 250.000 kr 5,55 250.001 – 300.000 kr 6,40 Over kr 300.000 kr 7,00

Når skattyterens kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) overstiger 4.000 km i året, beregnes fordel ved kjøring mellom hjem og arbeid for overskytende antall km etter en sats på kr 1,40 per km.

Dersom bilens listepris som ny overstiger kr 450.000, skattlegges den private bruk med kr 7,00 per km tillagt 10 pst. av bilens listepris over kr 450.000. Er bilen bare stilt til privat disposisjon en del av året, skal 10 pst.-tillegget utover kr 450.000 reduseres forholdsmessig.

Når yrkeskjøringen er mer enn 40.000 km per år, er grensen for 10 pst.-tillegget kr 500.000.

Fordel ved erverv av datautstyr i arbeidsforhold, settes til differansen mellom markedsverdi og det vederlag den ansatte har betalt for datautstyret. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn: Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 100 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 60 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 30 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 1.000 (inklusive merverdiavgift)

Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket eventuelle rabatter.

Etter skatteloven § 5-12 tredje ledd settes fordelen til den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 6 nr. 2.

Med hjemmel i skattebetalingsloven § 6 nr. 2, jf. § 2-1 i forskrift 21. juni 1993 nr. 546, har Skattedirektoratet i melding 1/2004 fastsatt følgende satser for kost og losji: Fritt opphold (kost og losji) kr 93 per dag Fri kost (alle måltider) kr 68 per dag Fri kost (to måltider) kr 53 per dag Fri kost (ett måltid) kr 35 per dag Fritt losji (eget eller delt rom) kr 25 per dag

Det skal bare regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar slike ytelser.

Verdsettelse av særskilte ytelser

Presteboliger nord for polarsirkelen:

Overstiger utgiftene til lys og brensel kr 12.915 per år, betaler staten 75% av de overskytende utgifter. Slikt brenselstilskudd unntas fra beskatning.

Presteboliger sør for polarsirkelen:

Overstiger utgiftene til lys og brensel kr 24.168 per år, betaler staten 75% av de overskytende utgifter. Slikt brenselstilskudd unntas fra beskatning.

Når drikkepenger til serveringspersonale (bortsett fra prosentlønnet serveringspersonale), drosjesjåfører mv. ikke er oppgitt i selvangivelsen, settes beløpet skjønnsmessig til 3 prosent av innberettet lønn.

Avkastning av kapital

Verdien av egen bruk av bolig som ikke prosentlignes, fastsettes etter prinsippene som fremgår av § 3-2-4 (Brutto leieverdi av bolig på gårdsbruk).

For egen bruk av garasje som ligger på samme tomt som direktelignet bolig, jf. skatteloven § 7-1 bokstav b, settes bruttoinntekten til kr 160 per md. (kr 1.920 per år) per garasjeplass.

Avkastning av fordringer fastsettes på bakgrunn av fordringens art, men likevel ikke under 3 prosent når det mangler oppgaver fra skattyter.

§ 1-3. Fradragssatser

Fradrag for merkostnader ved fravær fra hjemmet

Bor skattyter under arbeidsopphold utenfor hjemmet i egen brakke/campingvogn, som ikke anses som driftsmiddel, fastsettes fradraget til kr 45 per døgn.

kr 165 per døgn.

Skattytere som har bodd på pensjonat/internat o.l., hvor de ikke har mulighet til å tilberede frokost eller aftens, gis fradrag for merkostnader til kost med kr 250 per døgn regnet fra og med første døgn.

Fradragssats for familieforsørgere og enslige settes til kr 460 per døgn. Når kostnader til frokost er inkludert i romprisen eller disse kostnadene blir refundert etter regning, settes fradragssatsen til kr 385.

Ved tjenestereiser i utlandet innrømmes fradrag for kost etter satser som tilsvarer den godtgjørelse som utbetales for vedkommende land etter statens særavtale for reiser i utlandet.

Kan ikke skattyteren godtgjøre å ha bodd på hotell, innrømmes fradrag etter pensjonatsatsen i § 1-3-3 eller hybel-/brakkesatsen i § 1-3-2.

Merkostnader til kost når reisen mellom sted for arbeidsopphold og hjem ikke medfører overnatting, men varer i 6 timer eller mer, og kostnadene ikke er dekket av arbeidsgiver, settes til kr 75. Det kan kreves fradrag for høyere kostnader dersom disse dokumenteres.

For skattytere som reiser daglig mellom hjem og arbeidssted, men som har så langt fravær at de må spise ett måltid ekstra om dagen utenfor hjemmet, settes fradraget til kr 75 per dag. Slikt fradrag skal i alminnelighet bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer. Fradraget inngår i minstefradraget.

Skattytere som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, og som krever fradrag for faktiske kostnader til kost, gis i tillegg fradrag for «småutgifter» (kostnad til telefon, avis o.l.) med kr 40 per døgn. Det samme gjelder sjøfolk som anses å bo utenfor hjemmet av hensyn til arbeidet, og som har helt eller delvis fri kost eller hyretillegg.

For langtransportsjåfører på turer i utlandet settes merkostnadene til kr 300 per døgn. Satsen inkluderer småutgifter.

Fradragene ovenfor beregnes på grunnlag av følgende fraværsdøgn: Uten lørdagsfri 280 dager Fri annenhver lørdag 255 dager Fri hver lørdag 240 dager

Det er forutsatt hjemreise hver uke. Hvis dette ikke er tilfelle, må antall fraværsdøgn forhøyes.

Reiser mellom hjem og fast arbeidssted

For samlet reiselengde i året opp til 35.000 km, settes fradraget til kr 1,40 per km.

For samlet reiselengde over 35.000 km settes fradraget til kr 0,70 per km.

Forskjellige arbeidskostnader mv.

Nedenfor følger fradragssatser til bruk for arbeidstakere som har kostnader som overstiger minstefradraget. Dersom kostnadene ikke overstiger minstefradraget, skal minstefradraget benyttes.

For bil som ikke lignes som yrkesbil, gis fradrag for bruk i yrket med kr 3,00 per km (arbeidssted i Tromsø kr 3,05).

For andre framkomstmidler gis fradrag etter satsene i § 1-2-6, nest siste avsnitt.

Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, settes fradraget for håndverktøy til kr 2.000 per år.

Fradrag for uniform for drosjesjåfører godkjennes ved likningen med kr 2.000 per år.

Når vilkårene for fradrag er oppfylt, gis fradrag for faglitteratur med inntil kr 1.350 per år uten nærmere spesifikasjon.

Kostnader til bøker, tidsskrifter, aviser mv. for journalister mv. godtas uten spesifikasjon til fradrag med inntil kr 1.350 i inntektsåret. Kostnader til internasjonalt pressekort godkjennes med kr 250. Når kostnadene til reise i yrket ikke kan sannsynliggjøres, gis fradrag etter skjønn med kr 2.000 per år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel.

Ved avholdelse av møte/kurs i hjemmet som ledd i inntektsgivende arbeid, gis det fradrag med kr 6 per deltaker per møte til dekning av kostnadene til strøm, fyring, rengjøring, slitasje o.l.

I de tilfelle fradrag for hjemmekontor kan godtas, og opplysninger om fordeling av leieverdi eller areal ikke foreligger, settes fradraget til kr 1.350.

Andre kostnader

Dersom høyere beløp ikke kan dokumenteres, gis det fradrag for kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. inntil kr 17.600, begrenset til kr 880 per kuvert. Fradrag gis ikke for bespisning av familie og venner.

Den som passer andres barn i eget hjem, herunder driver familiebarnehage som næringsvirksomhet i eget hjem, kan istedenfor fradrag for faktiske kostnader, kreve standardfradrag. Standardfradraget skal utgjøre 50 prosent av vederlaget for barnepass eller høyst kr 850 per måned for hvert barn til dekning av kostnader til kosthold, ekstra kostnader til vask, oppvarming mv. Har skattyter valgt standardfradrag, er valget bindende for de neste 5 inntektsår såfremt forholdene ikke endres vesentlig.

Kapittel 2. Innenfor virksomhet

§ 2-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt nedenfor eller i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 2-1-1 . Faste eiendommer

Her inngår forretningseiendommer, jordbrukseiendommer, hotell-, losji- og bevertningsbygg, industri-, kontor- og lagerbygg, tomtearealer mv.

For slike eiendommer skal det ikke foretas noen generell endring av likningsverdiene per 1. januar 2005. Enkeltstående eiendommer som har vesentlig lavere likningsverdi enn sammenlignbare eiendommer, kan likevel økes. Har en eiendom steget i verdi fra 1. januar 2004 pga. vesentlige påkostninger mv., kan likningsverdien alltid økes. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er blitt kjent for likningsmyndighetene på et senere tidspunkt.

Likningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.

Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for endring av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

§ 2-1-2 . Driftsløsøre

Formuesverdien for driftsløsøre settes til den likningsmessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Er saldoen negativ, settes formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi.

Fast teknisk utstyr skal formueslignes sammen med bygningen (driftsmidlet). Dette gjelder også den delen av det faste utstyret som inngår i saldogruppe d. Vanligvis skal likevel ikke verdien på saldogruppe d reduseres ved formuesberegningen. Slik reduksjon skal bare foretas dersom det kan dokumenteres at samlet salgsverdi på driftsmidlene i saldogruppe d, ikke medregnet det faste tekniske utstyret, er lavere enn gruppens saldoverdi.

§ 2-1-3 . Innkjøpt varelager

Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a.

§ 2-1-4 . Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.

Skip – med kjent kostpris Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv. (jf. Ot.prp.nr.1 (1997–1998) punkt 6.4). Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 prosent av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende formuesverdi årlig reduseres med 15 prosent. Avrundet uten desimaler vil formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny: Leveringsår: År 1 85 prosent av kostpris År 2 72 prosent av kostpris År 3 61 prosent av kostpris År 4 52 prosent av kostpris År 5 44 prosent av kostpris År 6 37 prosent av kostpris År 7 31 prosent av kostpris År 8 26 prosent av kostpris År 9 22 prosent av kostpris År 10 19 prosent av kostpris År 11 16 prosent av kostpris År 12 14 prosent av kostpris År 13 12 prosent av kostpris År 14 10 prosent av kostpris År 15 10 prosent av kostpris Skip levert i 1989 eller tidligere, verdsettes til 10 prosent av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdi, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner. Selv om et skip skifter eier, skal skipets kostpris som nytt legges til grunn for beregningen. Skip – med ukjent kostpris Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 prosent av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 prosent årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som formuesverdi. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner. Påkostninger Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger over 20 prosent av skipets kostpris som nytt eller brukt anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 prosent i år 1 med en årlig reduksjon på 15 prosent av gjenværende verdi i 15 år. Verdien kan ikke settes lavere enn 10 prosent av påkostningens kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. § 2-1-4 a. Formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging. Påkostninger på under 20 prosent av skipets kostpris vil ikke bli gjenstand for særskilt verdsettelse. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på formuesfastsettelsen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20-prosentgrensen. Kontrakter Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 prosent av kontraktsprisen.

§ 2-1-5 . Samordning mellom kapitalavkastningsgrunnlaget (ved beregning av personinntekt) og de likningsmessige formuesverdier

I foretak hvor det fastsettes personinntekt etter skattelovens kapittel 12, skal det for beregningsåret foretas en samordning av verdiene på eiendelene ved formueslikningen og eiendelenes utgående verdi i kapitalavkastningsgrunnlaget, dersom de utgående verdier er fastsatt til: regnskapsmessig verdi, eller til andel av forsikringsverdi per 31. desember 1990, eller etter takst eller avtale som erstatter takst, og den fastsatte verdi overstiger den formuesverdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn per 1. januar 2005. Dersom verdiene som er lagt til grunn ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget, overstiger den verdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn per 1 januar 2005, legges denne høyere verdi til grunn ved formueslikningen dersom skattyter ikke kan påvise en lavere faktisk verdi. Verdien ved formueslikningen settes ikke høyere enn høyeste lovlige verdi etter skatteloven kapittel 4. Formuesverdien av skog kan ikke settes høyere enn takstverdi utarbeidet etter retningslinjene i skatteloven § 4-11 (2). For varelager skal det ikke skje noen form for oppskrivning, da formuesverdien følger verdien i skatteloven § 14-5 annet ledd. Formuesverdien for oppdrettsfisk i oppdrettsnæringen settes til 65 prosent av tilvirkningsverdien, jf. § 3-1-3 g. Nyttes imidlertid en høyere verdi som kapitalavkastningsgrunnlag, vil samme beløp måtte legges til grunn som formuesverdi. Verdien kan imidlertid ikke settes høyere enn hva som følger av skatteloven § 4-17, jf. § 14-5 annet ledd, dvs. full tilvirkningsverdi. Det gjelder særskilte regler for samordning av kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi ved beregning av formuesverdier av ikke-børsnoterte aksjer. Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 4-12-2 (5) om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer, skal kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi samordnes uansett hvilken verdsettelsesmetode som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Ved beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer skal verdiene som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget, regnes som formuesverdi dersom denne er høyere enn likningsverdien. Verdien ved formueslikningen settes likevel ikke høyere enn omsetningsverdi.

§ 2-2. Inntektssatser

§ 2-2-1 . Boligbyggelag – avkastningsprosent

Boligbyggelag skal ilignes skatt på avkastningen av lagets formue, jf. skatteloven § 10-51. Avkastningsprosenten som skal nyttes, er satt til 3,5 prosent. Formuesavkastningen kan ikke settes høyere enn det faktiske overskuddet, beregnet etter skattelovens ordinære regler.

§ 2-3. Fradragssatser

Regnskapspliktige skattytere gis fradrag etter faktiske kostnader, dokumentert ved bilag, med mindre annet er bestemt nedenfor.

§ 2-3-1 . Fradrag for småutgifter ved yrkesopphold utenfor hjemmet

I tillegg til dokumenterte kostnader til kost, kan det kreves fradrag for småutgifter som skattyter har ved opphold utenfor hjemmet pga. yrkesreise, med kr 40 per døgn.

§ 2-3-2 . Kostnader til losji og kost til ansatte (når disse ikke er fastsatt etter tariff)

Satsene er oppført under § 1-2-17 « Fordel ved kost og losji når fordelen ikke er fastsatt etter tariff».

§ 2-3-3 . Lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole

Normalsatser for arbeid utført av barn: 1.1. – 31.3.2004 1.4. – 31.12.2004 Alder Timesats Timesats 17 år kr 81 kr 83 16 år kr 78 kr 80 15 år kr 68 kr 70 14 år kr 60 kr 61 13 år kr 54 kr 55

Det kan bare unntaksvis bli tale om å fradragsføre lønn til egne barn under 13 år.

For barn mellom 13 og 16 år er timesatsene redusert skjønnsmessig i forhold til satsene for barn i alderen 16-18 år. Eventuell overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden vedkommende fyller år.

Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid.

I tillegg til vanlig lønns- og trekkoppgave skal skjemaet «Særskilt oppgave over lønn og annen godtgjørelse til ektefelle og barn» (RF-1160) fylles ut, og leveres sammen med selvangivelsen.

§ 2-3-4 . Eierens private campingvogn brukt av ansatte i virksomheten

For campingvogn, som er anskaffet til privat bruk, som også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte i eierens virksomhet, kan det bare innrømmes fradrag for den ekstra verdiforringelse som skyldes bruken i virksomheten. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 90 per døgn. Det årlige fradrag begrenses oppad til 10 prosent av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies

§ 2-3-5 . Diverse satser vedrørende bruk av private formuesobjekter i virksomhet

Bruk av privat bil/båt i virksomheten Satsene er oppført under § 1-3-20, ev. § 1-2-6, nest siste avsnitt. Campingvogn brukt av eieren til overnatting – i egen virksomhet Satsen er oppført under § 1-3-1. Bruk av eget hjem til møte- og kursvirksomhet Satsen er oppført under § 1-3-25. Bruk av hjemmekontor Satsen er oppført under § 1-3-26.

§ 2-3-6 . Avgrensning av representasjonskostnader – kostnader til bevertning

Fradrag for kostnader til servering utenfor virksomhetens lokaler kan ikke overstige kr 300 per person.

§ 2-3-7 . Kostnader til sjøhyre for ikke-regnskapspliktige fiskere

Foreligger ikke dokumentasjon, kan fradrag for kostnad til sjøhyre godtas med inntil kr 2.000 for helårsfiskere og kr 1.350 for sesongfiskere. Fradraget inngår i et ev. minstefradrag.

Kapittel 3. Spesielle verdsettingsregler og -satser for primærnæringene

§ 3-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt nedenfor eller foran i denne forskrift, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 3-1-1 . Skogbrukseiendommer

Formuesverdien på skog skal settes til avkastningsverdien, jf. skatteloven § 4-11, annet ledd.

Fastsettelsen av formuesverdiene på skog er hjemlet i likningsloven § 7-1, nr. 3 og i forskrift gitt av Skattedirektoratet 14. november 1989 nr. 1211 etter delegeringsvedtak 22. januar 1982 nr. 1998. I punkt 9.4 i forskriften er det uttrykt at revisjon av formuesverdiene skal skje når Skattedirektoratet bestemmer.

For inntektsåret 2004 skal skogverdiene beholdes uendret på samme nivå som for 2003.

§ 3-1-2 . Jordbrukseiendommer

Jordbrukseiendommer skal verdsettes under ett med bygninger og rettigheter som hører til eiendommen, jf. skatteloven § 4-11 første ledd. Om fastsettelsen av formuesverdien, se kapittel 2, § 2-1-1 «Faste eiendommer».

For driftsløsøre vises til § 2-1-2.

§ 3-1-3 . Varelager, buskap og oppdrettsfisk

Varebeholdning settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for egentilvirkede varer, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a. Som tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn.

a. Buskap

Reglene om verdsetting av buskap er gitt i § 4 i forskrift til ligningsloven «Regnskapsforskrifter for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk» fastsatt av Skattedirektoratet 5. mars 1984 nr. 1256.

1) Storfe Ordinære satser Satser for Jersey-rasen I prosent av voksne dyr Kyr tilført i året (har kalvet) kr 4.000 kr 3.000 Kviger over 12 måneder (ikke kalvet) kr 2.800 kr 2.100 70 Kviger under 12 måneder kr 1.200 kr 900 30 Okser over 12 måneder kr 2.800 kr 2.100 70 Okser under 12 måneder kr 1.200 kr 900 30

2) Griser Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder) kr 1.400 Slakteferdige griser kr 900 100 Slaktegriser ca. 4 måneder kr 700 80 Slaktegriser ca. 3 måneder kr 550 60 Smågriser ca. 2 måneder kr 360 40 Smågriser under 2 måneder kr 180 20

3) Småfe Sauer tilført i året (over 12 måneder) kr 350 Sauer under 12 måneder kr 210 60 Geiter tilført i året (over 9 måneder) kr 200 Geiter under 9 måneder kr 60 30

4) Fjørfe

Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 14-5-3 skal verpehøner og kyllinger verdsettes til slakteverdi. Slakteverdien settes til: Verpehøner per stk. kr 4 Kyllinger per stk. kr 4

Satsene for verdsetting av avlsdyr av gjess, kalkuner og ender av eget oppal, og/eller innkjøpte, fastsettes til tilvirkningsverdien. Tilvirkningsverdien settes til: Gjess, kalkuner per stk. kr 80 Ender per stk. kr 50

Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrkostnader mv. fram til årsskiftet.

5) Pelsdyr

Satsene nedenfor skal nyttes ved fastsettelsen av formuesverdier på levende dyr og usolgte skinn. Disse satsene har ingen betydning for inntektslikningen av enmannsforetak og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 8-1 første ledd, bokstav a. For aksjeselskaper skal satsene også nyttes ved inntektslikningen. Sølvrev kr 220 Blårev og annen rev kr 190 Mink kr 90 Ilder kr 50

6) Hester

Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport

Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport, føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 15.000. Denne verdi økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2004, vil måtte verdsettes til minst kr 35.000. Er hesten forsikret og 15 prosent av forsikringssummen overstiger satsene foran, legges 15 prosent av forsikringssummen til grunn. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.

Andre hester

Hester av eget oppal, fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal.

Satser for eget oppal: Fjording Dølahest Hester inntil 1 år kr 1.000 kr 1.400 Hester inntil 2 år kr 2.500 kr 3.500 Hester inntil 3 år kr 4.000 kr 5.600 Hester over 3 år kr 5.000 kr 7.000

7) Andre dyr

Formuessatsene for rein er fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11, tredje ledd. Satsene har ingen betydning for inntektsansettelsen, jf. skatteloven § 8-1, første ledd, bokstav a. Rein over 1 år kr 550 Rein under 1 år (fjorårskalver) kr 275 Bifolk (uten kube) kr 220 Kaniner kr 30

b. Korn Tilvirkningsverdi i kr per kg Mathvete kr 1,00 Fôrhvete kr 1,00 Matrug kr 0,90 Fôrrug kr 0,90 Rughvete kr 0,90 Bygg kr 0,85 Havre kr 0,75 Oljefrø kr 2,00 Erter kr 1,20

c. Poteter Tilvirkningsverdi i kr per kg Matpoteter kr 0,80 Fabrikkpoteter kr 0,50

d. Avlingslager til oppforing på egen buskap Tilvirkningsverdi per kg Høy kr 0,60 Halm, ubehandlet kr 0,25 Halm, ammoniakkbehandlet kr 0,45 Kålrot kr 0,10 Grassilo kr 0,15 Byggrøpp kr 1,00 Havregrøpp kr 1,00

Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til kr 1,- per fôrenhet.

e. Lager av skogsvirke (som ikke er levert)

Tilvirkningsverdien settes til kostnadene ved hogst, kjøring mv. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med.

f. Annet varelager for salg

Salgsprodukter verdsettes til ca. 40 prosent av netto salgsverdi.

Planter på friland i planteskoler verdsettes til 20 prosent av netto salgsverdi ved engrossalg.

g. Oppdrettsfisk, skjell mv.

På grunn av risikoen for sykdom, skade, svinn etc. settes verdien på oppdrettsfisk og skjell til 65 prosent av tilvirkningsverdien. I tilvirkningsverdien inngår kostnader til innkjøp av yngel/smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeid.

Beholdning av blåskjell og lignende stående i sjøen, verdsettes ikke.

§ 3-2. Inntektssatser

§ 3-2-1 . Veiledende produksjonsmengder når pålitelige oppgaver ikke foreligger, jf. ligningsloven § 8-1

a) Melk per årsgeit 300 kg b) Ull per voksen sau 3,5 kg c) Ull per lam 1,5 kg d) Egg per høne 14 kg e) Honning per kube 30 kg

§ 3-2-2 . Priser per kilo/liter på produkter uttatt til husholdning og føderåd

a) Poteter kr 2 b) Melk kr 3 c) Okse kr 31 d) Kvige kr 28 e) Ku kr 27 f) Kalv kr 32 g) Lam kr 34 h) Sau kr 13 i) Geit/Kje Kje kr 14 Geit kr 10 j) Svin Gris kr 21 Purker kr 17 k) Rein kr 54 l) Fjørfe Høner, pris per stk. kr 4 Kalkun, per kg kr 15 And, per kg kr 25 Kylling, per kg kr 13 m) Ull kr 40 n) Honning kr 40 o) Egg kr 11

§ 3-2-3 . Normer for verdsetting av uttatte naturalier til eget bruk

Verdien av uttatt melk per husstandsmedlem: kr 480 per år. For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve. Verdien av uttatte poteter per hustandsmedlem: kr 140 per år. For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve. Ikke regnskapspliktige lottakeres uttak av fisk per husstandsmedlem: Kr 600 per år. For barn under 10 år reduseres satsen med 50 prosent.

§ 3-2-4 . Brutto leieverdi av bolig på gårdsbruk

Bruttoverdien av bolig på gårdsbruk (herunder føderåd) skal normalt ikke økes fra 2003 til 2004.

Finansdepartementet har i brev av 17. desember 1997 gitt instruks om at det ikke skal foretas særskilte økninger i antatt leieverdi for våningshus på gårdsbruk fra og med inntektsåret 1997, med mindre det skjer som ledd i en oppjustering av takstgrunnlaget for fast eiendom generelt.

Bruttoverdien av bolig på gårdsbruk (herunder føderåd) skal settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i vedkommende distrikt. Hvis det ikke er noe reelt leiemarked i distriktet, må utleieverdien fastsettes ved skjønn. Dersom bolig på gårdsbruk er påkostet i løpet av inntektsåret, skal bruttoverdien økes, dersom dette er nødvendig for å komme opp til et passende nivå. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er kommet til likningsmyndighetenes kunnskap senere.

§ 3-2-5 . Fordel ved nettolikning av egen utnyttet jaktrett

Når den som disponerer en jaktrett selv har utnyttet denne, skal nettofordelen pr. felte dyr ved likningen settes lik satsene som er gjengitt nedenfor: Elgku kr 3.500 Elgokse kr 4.500 Elgkalv kr 1.700 Reinsdyr (voksen) kr 1.000 Hjort (voksen) kr 1.700

§ 3-2-6 . Verdi av eget brensel

Skattedirektoratet fastsetter ikke landsdekkende normer for verdi av eget brensel i 2004, da det må foretas en totalvurdering i hvert enkelt tilfelle, der strømforbruk til privat bruk og eventuelt bruk av annet brensel må trekkes inn.

§ 3-2-7 . Verdien av stallplass og uttatt fôr til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av stallplass og uttatt fôr til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 11.000 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 7.800 og for ponnyer til kr 5.000. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

§ 3-2-8 . Definisjon av «tre normalårsverk» i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 12-20-1 (2) bokstav c og d

Personinntekt kan beregnes under ett for jord-/skogbruk og bestemte virksomheter nevnt i forskriften, når samlet årlig virksomhet ikke overstiger tre normalårsverk – dvs. 750 dagsverk eller 5625 arbeidstimer.

§ 3-3. Fradragssatser

§ 3-3-1 . Kostnader til kost i forbindelse med gårdsturisme

Drives gårdsturisme, der turister deltar i familiens måltider, kan det gis fradrag for kost tilsvarende satsene i § 1-2-17 med et tillegg på 30 prosent. Det kan i stedet kreves fradrag for dokumenterte kostnader.

§ 3-3-2 . Kostnader til kost mv. for ikke-regnskapspliktige lottfiskere

Ikke regnskapspliktige lottakere som ikke tar del i felles kosthold om bord, gis fradrag for dokumenterte kostnader til kost og (i tillegg) for «småutgifter» (kostnader til telefon, avis o.l.) med kr 40 per døgn.

For hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgifter, må fradraget fastsettes ved skjønn. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 75 per dag.

§ 3-3-3 . Kostnader ved bruttolikning av egen utnyttet jaktrett

Kostnader til gevær, ammunisjon, mv., kan bare føres til fradrag med inntil kr 2.000.

Vedlegg 1. Regulativ for reiser i utlandet for statens regning/Satser for nattillegg og kostgodtgjørelse med virkning for inntektsåret 2004

Verdensdel/land Nattillegg Nattillegg Kostgodtgj. Kostgodtgj. Endret sats i året Endret sats i året Afrika: Algerie 1130 520 Angola 1000 850 Benin 1100 620 Botswana 780 380 Egypt 1000 460 Elfenbenskysten 1490 630 Etiopia 880 420 Gabon 1160 700 Gambia 800 250 Ghana 940 240 Guinea 740 320 Kamerun 1120 450 Kenya 1400 370 Lesotho 780 420 Liberia 800 390 Libya 400 390 Madagaskar 700 370 Malawi 800 280 Mali 510 260 Marokko 1500 600 Mauritius 1190 410 Mocambique 700 500 Namibia 650 310 Nigeria 1250 440 Senegal 1040 480 Seychellene 1280 500 Sudan 740 360 Swaziland 850 280 Sør-Afrikarepublikken 1100 500 Cape Town 1420 600 Tanzania 1070 240 Togo 730 400 Tunisia 1080 400 Uganda 960 290 Zambia 800 310 Zimbabwe 1140 700 Øvrige områder 850 520 Amerika: Antigua og Barbuda 1210 900 Argentina 1400 280 Bahamas 1220 540 Barbados 1350 900 Bermuda (Br) 1430 600 Bolivia 670 190 Brasil 1010 350 São Paulo 1130 400 Canada 1450 500 Chile 1000 540 Colombia 930 270 Costa Rica 980 470 Cuba 710 570 Den dominikanske rep. 950 470 Dominica 800 420 Equador 650 400 Grenada 1200 400 Guatemala 950 450 Guyana 760 400 Haiti 810 330 Jamaica 1110 400 Mexico 1220 880 Nederlandske Antiller 950 550 Nicaragua 820 410 Panama 680 360 Paraguay 730 300 Peru 870 870 Puerto Rico 1090 600 St. Kitts-Nevis 1390 580 St. Lucia 1650 860 St. Vincent 1100 750 Surinam 600 170 Trinidad og Tobago 990 530 Uruguay 640 200 USA 1420 650 New York 1900 800 Washington D.C. 1550 880 Venezuela 1230 540 Øvrige områder 850 480 Asia: Afghanistan 600 330 Armenia 1270 600 Aserbajdsjan 1530 500 Bahrain 1100 450 Bangladesh 1200 400 Brunei 770 350 Burma (Myanmar) 1250 620 Filippinene 1900 500 Forente Arabiske Emirater 1250 480 Georgia 1140 440 India 1060 380 Indonesia 1580 700 Irak 420 650 Iran 990 400 Israel 1270 890 Japan 1850 950 Osaka 1850 1250 Tokyo 1950 1100 Jordan 930 730 Kambodia 1370 570 Kina 1190 580 Hongkong 1620 830 Macau 1400 650 Kasakhstan 1700 780 Kuwait 1300 550 Kypros 1730 600 Laos 550 210 Libanon 1400 940 Malaysia 1490 530 Maldivene 1170 770 Nepal 500 1000 Endret fra 1. mai 240 250 Endret fra 1. mai Oman 1200 480 Pakistan 1270 410 Qatar 1060 470 Saudi-Arabia 1040 600 Singapore 1160 750 Sri Lanka 650 270 Syria 1350 600 Sør-Korea 1280 730 Seoul 1370 810 Taiwan 1000 500 Thailand 1520 730 Tyrkia 1250 310 Istanbul 1580 650 Vietnam 1090 280 Yemen 1220 370 Øst-Timor 1070 590 Øvrige områder 800 500 Australia/Oceania: Australia 1630 700 Fiji 1790 430 New Zealand 1680 530 Papua-New Guinea 1460 320 Øvrige områder 800 470 Europa: Albania 1050 330 Belgia 1080 760 Brussel 1290 780 Bosnia-Hercegovina 800 440 Bulgaria 1200 370 Danmark 1270 680 Estland 1110 500 Finland 1160 530 Frankrike 980 620 Paris 1440 720 Hellas 1230 680 Athen 1.1. – 31.3: Som Hellas 1900 Egen sats fra 1.4 1.1. – 31.3: Som Hellas 700 Egen sats fra 1.4 Hviterussland 560 580 Irland 1420 700 Island 1260 690 Italia 1100 660 Milano 1250 870 Roma 1250 720 Kroatia 1100 900 Latvia 900 440 Liechtenstein 960 910 Litauen 1080 380 Luxembourg 1490 730 Makedonia 900 290 Malta 1020 570 Moldova 850 260 Monaco 750 530 Nederland 1100 640 Amsterdam 1340 660 den Haag 1300 660 Polen 1030 490 Portugal 1150 500 Romania 1310 390 Russland 650 450 Moskva 1250 930 St.Petersburg 1320 630 Serbia-Montenegro 1030 340 Slovakia 950 300 Slovenia 880 840 Spania 750 660 Barcelona 1300 870 Madrid 1280 850 Storbritannia 1300 670 London 1350 1020 Sveits 1080 640 Genève 1300 640 Zürich 1300 690 Sverige 1440 600 Tsjekkiske republikk 1460 450 Tyskland 1040 640 Berlin 1140 710 Düsseldorf 1040 680 Ukraina 1200 590 Ungarn 1200 650 Østerrike 1100 600 For følgende områder/land i Europa fastsettes administrativt disse satser Andorra: som for Spania Færøyene: som for Danmark Gibraltar: som for Storbritannia Grønland: som for Danmark Guernsey (inkl. Alderney og Sark): som for Storbritannia Jersey: som for Storbritannia Kanariøyene: som for Spania Madeira: som for Portugal Man: som for Storbritannia Nord-Irland: som for Storbritannia San Marino: som for Italia Vatikanstaten: som for Roma Åland: som for Finland

I følgende byer kan nattillegget overskrides med inntil 75 prosent av gjeldende sats uten å innhente forhåndstillatelse:

Afrika:

Cape Town, Nairobi

Amerika:

Mexico by, New York by, São Paulo, Santiago de Chile, Washington D.C.

Asia:

Hongkong, Osaka, Tokyo

Europa:

Amsterdam, Athen, Barcelona, Berlin, Brussel, Düsseldorf, Genève, den Haag, Helsingfors, København, Madrid, Moskva, München, Paris, Praha, Salzburg, Stockholm, Valencia, Wien og Zürich

Kostnadene må legitimeres.

Vedlegg 2 – Div. satser

Statens særavtale for kostgodtgjørelse (innenlandsreiser), gjeldende for 2004: Kostgodtgjørelse for dagsreiser på mer enn 15 km: For reiser inntil 5 timer: kr 140,- (legitimert) For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer: kr 140,-. For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer: kr 200,-. For reiser over 12 timer: kr 320,-.

Kostgodtgjørelse ved overnatting på reiser på mer enn 15 km: For reiser fra og med 8 timer og inntil 12 timer: kr 250,-. For reiser fra og med 12 timer: kr 460,-.

Satser for bruk av egen bil etter statens særavtale, gjeldende for 2004: For inntil 9000 km i kalenderåret: kr 3,00 per km. Over 9000 km i kalenderåret: kr 2,40 per km. For arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø: kr 0,05 per km i tillegg til satsene over.

For kjøring på skogs- og anleggsveier gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på kr 0,70 per km.

Når det er nødvendig med tilhenger for å bringe med utstyr og materiell som på grunn av sin vekt og beskaffenhet ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på kr 0,50 per km.

Når det i bilen tas med arbeidstakere på oppdrag, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på kr 0,50 per km per arbeidstaker.

Satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av andre egne framkomstmidler etter statens særavtale, gjeldende for 2004: Motorsykkel over 125 ccm: kr 2,45 per km. Moped og motorsykkel opp til og med 125 ccm: kr 1,35 per km. Snøscooter: kr 6,10 per km. Båt med motor fra og med 50 HK: kr 6,00 per km. Båt med motor inntil 50 HK: kr 3,10 per km. Andre framkomstmidler: kr 1,00 per km