Forskrift om behandling av akvakulturkonsesjoner ved konkurs.

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder ved konkurs hos innehaver av konsesjon etter lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. og lov 21. desember 2000 nr. 118 om havbeite.

§ 2 . Definisjoner

Fiskeridirektoratet: Fiskeridirektoratets regionkontorer. Akvakultur: oppdrett og havbeite. Skyldneren: det rettssubjekt hvis bo er tatt under konkursbobehandling.

§ 3 . Bortfall av konsesjon ved konkurs

Konkursåpning medfører at skyldnerens rettigheter og plikter etter konsesjonen bortfaller.

Ved tilbakelevering av konkursboet til skyldneren med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 136, gjenoppstår skyldnerens rettigheter og plikter etter konsesjonen ved melding til Fiskeridirektoratet.

§ 4 . Ansvar for drift inntil midlertidig konsesjon er innhentet

I perioden fra konkursåpning og frem til midlertidig konsesjon er innhentet, jf. § 5, er bostyret ansvarlig for drift av akvakulturvirksomheten. Dersom bostyret før midlertidig konsesjon er innhentet, velger å abandonere til skyldneren eller overføre virksomheten til panthaver, jf. konkursloven § 117 b) og § 117 c), overtar skyldner eller panthaver ansvaret for driften. Ansvaret overtas fra det tidspunkt skriftlig erklæring om abandonering er kommet fram til skyldneren eller fra det tidspunkt avtale om overføring til panthaver er inngått.

§ 5 . Midlertidig konsesjon

Det er et vilkår for senere retildeling at det innhentes midlertidig konsesjon. Midlertidig konsesjon gis av Fiskeridirektoratet og gir rett til drift av akvakulturvirksomhet for en nærmere bestemt tidsperiode. Bostyret eller den som er ansvarlig for virksomheten etter abandonering til skyldneren eller overføring til panthaver, jf. konkursloven § 117 b) og § 117 c), kan søke om midlertidig konsesjon.

Det må søkes om midlertidig konsesjon innen 30 virkedager etter konkursåpning. Dersom bostyret har besluttet abandonering til skyldneren etter konkursloven § 117 b), eller har overført pantsatte eiendeler til en panthaver som samtykker i dette, jf. konkursloven § 117 c), løper fristen for å innhente midlertidig konsesjon fra det tidspunkt skriftlig erklæring om abandonering er kommet fram til skyldneren eller fra det tidspunkt avtale om overføring til panthaver er inngått. Dersom fristen ikke overholdes opphører konsesjonen.

Midlertidig konsesjon kan gis såfremt søker kan dokumentere at driften skal skje i regi av faglig kompetent driftsansvarlig og krav fastsatt i eller i medhold av lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. eller lov 21. desember 2000 nr. 118 om havbeite er oppfylt. Fiskeridirektoratet kan fastsette ytterligere vilkår for tildeling av midlertidig konsesjon.

Midlertidig konsesjon kan gis for inntil ett år.

Fiskeridirektoratet plikter å behandle fullstendig søknad om midlertidig konsesjon uten ugrunnet opphold.

Midlertidig konsesjon kan ikke overføres.

§ 6 . Retildeling av konsesjon etter konkurs

Fiskeridirektoratet skal etter søknad retildele konsesjonen til den innehaver av midlertidig konsesjon innstiller, såfremt denne oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. eller lov 21. desember 2000 nr. 118 om havbeite, og retildelingen ikke er i strid med forutsetningene for den opprinnelige tildelingen av konsesjonen.

Konsesjonen skal ikke retildeles dersom vilkårene for å trekke tilbake konsesjonen foreligger.

Retildeling av konsesjon gitt i medhold av lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. kan kun skje sammen med overdragelse av det vesentligste pantsatte løsøre etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 3-9 som er knyttet til utnyttelse av konsesjonen. Fiskeridirektoratet kan fastsette ytterligere vilkår for retildeling.

Ved konkurs hos konsesjonsinnehaver med flere konsesjoner, kan det innstilles på ulike søkere. Innehaver av midlertidig konsesjon kan for hver konsesjon innstille maksimalt tre ganger på ny konsesjonsinnehaver. Dersom konsesjonen ikke er retildelt etter dette opphører den.

Retildeling må skje innen ett år regnet fra konkursåpningen.

§ 7 . Inntreden i søknad om konsesjon

Bostyret eller panthaver kan ved melding til Fiskeridirektoratet tre inn i skyldnerens søknad om akvakulturkonsesjon. Fristen etter § 5 andre ledd gjelder tilsvarende.

§ 8 . Dispensasjon

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften.

§ 9 . Gebyr

For søknad om midlertidig konsesjon skal det ikke betales gebyr.

For søknad om retildeling av konsesjon etter konkurs skal det betales gebyr, jf. forskrift 21. desember 2001 nr. 1597 om innkrevning av gebyrer til statskassen for offentlige oppgaver i forbindelse med oppdretts- og havbeitevirksomhet.

§ 10 . Overgangsbestemmelse

For akvakulturvirksomheter som på tidspunktet for forskriftens ikrafttredelse har gått konkurs, men som fortsatt er under konkursbobehandling, gjelder fristen i § 5 andre ledd fra forskriftens ikrafttredelse.

§ 11 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2005. Fra samme dato oppheves forskrift 26. juni 2003 nr. 790 om behandling av oppdrettskonsesjoner ved konkurs.

Merknader til forskrift om behandling av akvakulturkonsesjoner ved konkurs

Til § 1 Virkeområde

Oppdrettsloven benytter begrepet « tillatelse » om retten til å drive oppdrett. Tilsvarende brukes begrepet « løyve » i havbeiteloven. I denne forskrift benyttes konsekvent begrepet « konsesjon », ettersom dette begrepet er benyttet i den tidligere konkursforskriften. Begrepet er ikke ment å markere en innholdsmessig forskjell fra de førstnevnte begrepene. Forskriften gjelder for alle oppdretts- og havbeitekonsesjoner (akvakulturkonsesjoner).

Til § 2 Definisjoner

Vedrørende nr. 1: myndigheten til å treffe vedtak i første instans er lagt til Fiskeridirektoratets regionkontorer. Fiskeridirektoratet sentralt er klageinstans.

Til § 3 Bortfall av konsesjon ved konkurs

Til første ledd:

Dersom en innehaver av akvakulturkonsesjon går konkurs, medfører dette at skyldnerens rettigheter og plikter etter konsesjonen bortfaller. For oppdrettskonsesjoner fremgår denne rettsfølgen forutsetningsvis av oppdrettsloven § 4 tredje ledd andre pkt., hvor det sies: « Ny tillatelse må innhentes dersom forhold som nevnt i første eller andre ledd endres. Som endrede forhold regnes også at den som har tillatelse etter § 3 går konkurs ». For havbeitekonsesjoner fremgår dette forutsetningsvis av havbeitelovens § 9 første ledd. Det vises i denne sammenheng til Ot.prp.nr.63 (1999–2000) pkt. 8.5 hvor det bl.a. sies: « Tilsvarande må det innhentast nytt løyve ved konkurs ».

Rettstilstanden for panthavere: konsesjoner etter oppdrettsloven kan ikke pantsettes, mens konsesjoner etter havbeiteloven kan pantsettes. Dette følger av det panterettslige legalitetsprinsipp, som innebærer at avtalepant kun kan stiftes rettsgyldig hvor dette har hjemmel i lov, jf. panteloven § 1-2 (2). Oppdrettsloven har ingen hjemmel for pant, mens det for havbeitekonsesjoner følger av havbeiteloven § 8 andre ledd første punktum at disse kan pantsettes.

Adgang til å stifte pant i en havbeitekonsesjon forutsetter at panthavere kan få dekket sine pantekrav gjennom realisasjon av pantet. Det følger imidlertid av havbeiteloven § 8 tredje ledd at «For å sikre at gjeldande vilkår for tildeling og drift framleis blir oppfylt, kan departementet fastsetje at endringar i eigertilhøva hos innehaver av løyve må godkjennast.» Konkursforskriften regulerer endringer i eierforholdene som følge av konkurs.

Med konkursåpning i denne forskrift menes tidspunktet for når kjennelse om konkursåpning er avsagt, jf. lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (kkl.) § 72 første ledd.

Til andre ledd:

Hvis konkursboet tilbakeleveres skyldneren eksisterer det ikke lenger grunnlag for å inndra konsesjonen. Det vil i så fall enten være dekning for samtlige anmeldte og godkjente krav i boet, eller foreligge samtykke fra fordringshaverne til videre drift. Skyldnerens rettigheter og plikter overfor Fiskeridirektoratet vil i så fall gjenoppstå med det innhold som var gjeldende før konkursåpningen.

Til § 4 Ansvar for drift inntil midlertidig konsesjon er innhentet

Med «akvakulturvirksomheten» siktes til det fysiske anlegget som benyttes, samt biomasse og annet løsøre som omfattes av panteloven § 3-9.

Til § 5 Midlertidig konsesjon

Til første ledd:

Konkurs hos innehaver av akvakulturkonsesjon medfører at konsesjonen bortfaller. Samtidig oppstiller både oppdretts- og havbeiteloven krav om konsesjon for å drive akvakulturvirksomhet, jf. begge lovers § 3. Å drive akvakulturvirksomhet uten konsesjon vil derfor være ulovlig. Videre drift av akvakulturvirksomheten etter konkurs forutsetter derfor at bostyret eller den som sitter med rådigheten over anlegget og konsesjon etter abandonering til skyldneren eller overføring til panthaver, jf. konkursloven § 117 b og § 117 c, innhenter midlertidig konsesjon fra Fiskeridirektoratet. I utgangspunktet kan kun disse rettssubjektene tildeles midlertidig konsesjon. Det vises for øvrig i denne sammenheng til at midlertidig konsesjon ikke kan overføres, jf. sjette ledd. Det presiseres at den midlertidige konsesjonen er en videreføring av den opprinnelige konsesjonen. Fiskeridirektoratet har likevel adgang til å endre eller sette nye vilkår for driften.

Der flere panthavere i fellesskap gis midlertidig konsesjon, skal det settes vilkår om at de er solidarisk ansvarlige for driften.

Det er adgang til å sette ut ny biomasse under den midlertidige driften. Det samme gjelder utplassering av anlegg, samt utsett av biomasse i tom lokalitet. Bakgrunnen for denne adgangen, er at den som driver anlegget med midlertidig konsesjon, selv skal kunne vurdere hvorvidt det skal settes ut ny biomasse i denne perioden, med den følge at virksomheten kan selges som et «going concern». Det presiseres at dette ikke innebærer plikt til å sette ut ny biomasse, men kun åpner for utsett der den som sitter med rådigheten over anlegget ønsker dette. Grensene for tillatt produksjon av akvakulturdyr som gjaldt ved den opprinnelige tildelingen vil imidlertid også gjelde i tidsperioden for midlertidig konsesjon.

Til andre ledd:

Formålet med fristen på 30 virkedager fra alternativt konkursåpningstidspunktet, abandoneringstidspunktet eller overføringstidspunktet, er å få en rask avklaring på hva som skal skje med akvakulturanlegget og tilhørende akvakulturdyr, ettersom rask avklaring er nødvendig for å hindre sykdomsfare, rømming, sikre god helse og velferd hos akvakulturdyrene m.m.

Dersom det ikke søkes om midlertidig konsesjon innen fristen, er videre drift av virksomhet knyttet til konsesjonen ulovlig. Regulær drift forutsettes i slike tilfeller avviklet. Avvikling av driften medfører opprydningsplikt.

Fiskeridirektoratet kan i denne forbindelse gi pålegg om opphør av virksomhet og fjerning av anlegg, herunder bl.a. ilegge tvangsmulkt dersom fristene overskrides, jf. forskrift 12. juli 1989 nr. 551 om tvangsmidler etter kapittel IV i lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v., § 1, § 2 og § 3 første ledd litra b).

Til tredje ledd:

Fiskeridirektoratet kan oppstille krav om flere kompetente driftsansvarlige dersom dette anses nødvendig. Kompetent driftsansvarlig må i alle tilfelle være en fysisk person.

Til § 6 Retildeling av konsesjon etter konkurs

Til første ledd:

Rett til å innstille ny konsesjonsinnehaver og dermed muligheten til å overdra anlegget med konsesjon er å anse som et tilbud til innehaver av midlertidig konsesjon. Det er kun innehaver av midlertidig konsesjon som har rett til å innstille ny erverver, og bestemmelsen må ses i sammenheng med oppdretts- og havbeiteloven – begges § 3, som krever tillatelse for hhv. oppdretts- og havbeitevirksomhet.

Der midlertidig konsesjon innehas av flere panthavere må disse i fellesskap fremsette innstilling på retildeling av konsesjon.

Den som innstilles som ny konsesjonsinnehaver må selv sende søknad om retildeling til Fiskeridirektoratet. Denne må sendes i tillegg til selve innstillingen fra innehaveren av midlertidig konsesjon.

Søknad om retildeling skal innvilges dersom søker oppfyller de krav som stilles til innehaver av konsesjon etter oppdrettsloven eller havbeiteloven. I dette ligger at søker har nødvendig faglig kompetanse og forvaltningen for øvrig finner det sannsynlig at driften ikke vil skje i strid med oppdrettsloven eller havbeiteloven eller forskrifter gitt i medhold av disse lovene. Som eksempel på avvisningsgrunner kan her vises til situasjoner der bruk av lokalitetene vil stride mot de ufravikelige vilkårene som oppstilles i oppdrettslovens § 5 eller havbeiteloven § 3, eller at lokalitetene er lokalisert i et område som er underlagt særlige restriksjoner i medhold av oppdrettsloven § 19. Her vil for eksempel Stortingets vedtak om nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag, gi føringer for forvaltningens adgang til retildeling.

Retildeling av konsesjon etter konkurs må videre ikke være i strid med forutsetningene for den opprinnelige tildelingen av konsesjonen. Som eksempel kan det her vises til konsesjoner tildelt med krav om godkjennelse fra Fiskeridirektoratet for frivillig overdragelse innenfor en 10 og 12 års periode. For å forhindre forsøk på omgåelse av disse reglene ved å slå innehaver av konsesjonen konkurs, gjelder derfor at det innenfor perioden med særlige omsetningsbegrensninger, skal legges til grunn en lik vurdering ved søknad om retildeling etter konkurs som for søknad om frivillig overdragelse av slike konsesjoner.

I forhold til konsesjoner gitt med hjemmel i forskrift 20. desember 1985 nr. 2240 (FoU-forskriften), fremheves at retildeling av disse ikke er like kurant som retildeling av kommersielle konsesjoner. Undervisningskonsesjoner gis kun til nærmere angitte rettssubjekter, se FoU-forskriftens § 7. Konsesjoner til forsøks- og forskningsformål gis etter en faglig vurdering av søknaden, se FoU-forskriftens § 9. Videre er det en forutsetning for retildeling, at den nye konsesjonsinnehaveren får godkjent forsøks-, forsknings- eller undervisningsprosjektet.

Det presiseres at det er innholdet av den opprinnelige konsesjon som kan retildeles. Fiskeridirektoratet har likevel adgang til å endre eller sette nye vilkår for driften.

Til andre ledd:

Avslag etter dette leddet kan for eksempel skje dersom produksjonen foreløpig har ligget på et lavt nivå i forhold til hva konsesjonen tillater, slik at vilkårene for å trekke tilbake konsesjonen foreligger.

Til tredje ledd:

Lov 21. desember 2000 nr. 118 om havbeite § 8 andre ledd gir hjemmel til å pantsette havbeitekonsesjoner. Bestemmelsens første ledd oppstiller imidlertid et forbud mot overdragelse av slike konsesjoner. I Ot.prp.nr.63 (1999–2000) pkt. 8.5 heter det: « Løyve til havbeite er ein personleg rett som ikkje kan overdragast. I forslaget er det bestemt at pantsetting er tillatt, men at det ved realisasjon av panteretten må skje ei godkjenning av ny innehavar av løyvet. Tilsvarande må det innhentast nytt løyve ved konkurs.»

Panthaver som ønsker å realisere sitt pant i havbeitekonsesjoner må etter dette innhente godkjennelse fra Fiskeridirektoratet. Det samme gjelder panthaver som ønsker å overdra anlegg med konsesjon etter konkurs. Ved konkurs vil en innvilget søknad om retildeling innebære en slik godkjennelse som forutsettes i de nevnte forarbeider.

Lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. har ikke en tilsvarende hjemmel til å etablere pant i oppdrettskonsesjoner. Ekstern finansiering av denne type virksomhet sikres derfor normalt gjennom pant i virksomhetens landbruksløsøre, jf. lov 8. februar 1980 nr. 2 § 3-9. Dersom oppdrettskonsesjon ved konkurs skal kunne overdras og retildeles uavhengig av det pantsatte landbruksløsøret, vil dette vesentlig kunne svekke verdien av slike pantekrav. Rett til retildeling av oppdrettskonsesjon etter forskriften forutsetter derfor at konsesjonen overdras sammen med det vesentligste pantsatte landbruksløsøreaktiva som er knyttet til konsesjonen. Med « det vesentligste pantsatte» menes i denne forskrift pantekrav på 75% eller mer av landbruksløsørets verdi på tidspunktet for konkursåpning. Det presiseres at bestemmelsen ikke oppstiller krav om at konsesjonen må overdras sammen med de øvrige pantsatte eiendeler konkursboet måtte ha. Panthaver i landbruksløsøre har ikke en særskilt rett til den verdi konsesjonen representerer. Ved en samlet realisasjon av anlegg og konsesjon vil denne verdien dermed tilfalle kreditorfellesskapet og fordeles på vanlig måte. Før overføring til panthaver, jf. konkursloven § 117 c), bør derfor konkursboet avklare med panthaver hvordan konsesjonsverdien skal fastsettes ved samlet realisasjon av konsesjonen og landbruksløsøret. Den søker som foruten å oppfylle de øvrige vilkår for retildeling, også tilbyr mest samlet sett for konsesjoner og landbruksløsøre, skal prioriteres ved retildeling.

Til fjerde ledd:

Dersom den konsesjonsinnehaver som går konkurs har flere konsesjoner, kan det innstilles på ulike søkere til konsesjonene. Muligheten til å «dele opp» virksomheten ved overdragelsen på denne måten, er begrunnet i muligheten for å få større vederlag gjennom å splitte opp virksomheten fremfor å måtte selge den eksisterende virksomheten under ett. Dette antas også å øke mulighetene for videre drift etter konkursen. Der Fiskeridirektoratet ikke finner å kunne retildele konsesjonen, kan konkursboet innstille en ny søker som skal underlegges den samme form for prøving. Det kan maksimalt innstilles ny konsesjonsinnehaver tre ganger per konsesjon. Dersom Fiskeridirektoratet ikke finner å kunne retildele konsesjonen til noen av disse, opphører konsesjonen å eksistere, dvs. at konsesjonen ikke lenger er mulig å retildele. Innehaver av midlertidig konsesjon mister i så fall retten til å innstille på retildeling av konsesjonen og dermed også verdien av konsesjonen.

Til femte ledd:

Retildeling må skje før den midlertidige konsesjonen utløper, dvs. innen ett år etter at midlertidig konsesjon ble gitt.

Til § 7 Inntreden i søknad om konsesjon

En søknad som skyldneren har sendt inn til Fiskeridirektoratet i forkant av konkursåpningen, kan representere en formuesverdi for konkursboet. Bostyret eller panthaver gis derfor mulighet til å tre inn i slik søknad innenfor fristen som følger av § 5 andre ledd.

Til § 8 Dispensasjon

Det skal ikke være kurant å få dispensasjon fra forskriften. Bestemmelsen er inntatt som en sikkerhetsventil for å motvirke urimelige resultater i enkelttilfeller. For eksempel vil det etter omstendighetene kunne være urimelig å ikke ta i betraktning en søknad om midlertidig konsesjon som innkommer fiskerimyndighetene etter at fristen på 30 virkedager har utløpt. Hvorvidt det skal gis dispensasjon beror på en konkret rimelighetsvurdering. For eksempel kan rimelighetsbetraktninger gi dispensasjon fra 30-dagersfristen i § 5 andre ledd, dersom konkursboet er stort og komplekst. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra § 6 femte ledd, vil det være av betydning om innehaver av midlertidig konsesjon har gått aktivt til verks for å innstille ny konsesjonsinnehaver. Det avgjørende er en totalvurdering, hvor forhold på søkerens side og miljøhensyn er faktorer som vil veie tungt, men hvor også andre hensyn vil måtte vektlegges. En uttømmende oppregning av hensyn som kan være relevante anses ikke hensiktsmessig, fordi dispensasjonsvedtak i stor grad må bero på et konkret skjønn.

Til § 9 Gebyr

Til første ledd:

For søknad om midlertidig konsesjon vil det ikke bli tatt gebyr.

Til andre ledd:

For søknader om retildeling av konsesjon vil det i medhold av gebyrforskriften § 2 tredje ledd bli tatt et gebyr på kr 2000,- per konsesjon med tilhørende lokaliteter. Gebyret skal innbetales samtidig med at søknad sendes inn. Manglende dokumentasjon på innbetaling av gebyr vil innebære at søknaden ikke blir behandlet.

Til § 10 Overgangsbestemmelse

Konkursbobehandlingen er avsluttet når skifteretten har tatt boet opp til slutning, jf. lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 128.