Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen.

Kapittel I. Virkeområde

§ 1 . Virkeområde og definisjoner

(1) Denne forskrift gjelder for fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome laksefisk.

(2) Med fisk i denne forskrift forstås også pigghuder og skall- og bløtdyr (krepsedyr og skjell).

(3) For fiske med norske fartøy gjelder forskriften i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon og utenfor disse farvann med mindre annet er bestemt.

(4) For fiske med utenlandsk fartøy gjelder forskriften i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland og fiskerisonen ved Jan Mayen.

Kapittel II. Maskeutforming og maskevidde i trål og snurrevad

§ 2 . Maskeutforming

Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange.

§ 3 . Maskevidde i stormasket trål og snurrevad

Nord for 64° N. 135 mm. Ved bruk av snurrevad er det kun tillatt å benytte fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm i et område nord og øst av en linje trukket gjennom følgende posisjoner: 1. 73° 40,50' N 17° 00,00' Ø (ved NØS ytre grense) 2. 72° 00,00' N 17° 00,00' Ø 3. 71° 30,00' N 20° 00,00' Ø 4. 71° 30,00' N 23° 00,00' Ø 5. 70° 58,50' N 23° 00,00' Ø (ved 4 nm-grensen og langs denne til) 6. 70° 45,00' N 21° 59,00' Ø 7. 70° 40,00' N 21° 59,00' Ø 8. 70° 30,80' N 22° 47,00' Ø 9. 70° 18,70' N 23° 25,90' Ø I området mellom denne linjen og 64° N kan det i snurrevad benyttes fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm. Fiskeposen med kvadratmasker skal bestå av tre deler: Forpart, sylinder med kvadratiske masker og løft. Redskapen skal være oppbygget og montert etter spesifikasjoner vedlagt denne forskrift. 1 Sør for 64° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr: 120 mm. I fisket etter sei i EU-sonen: 110 mm. I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr: 90 mm.

1 Vedlegg: Fiskeridirektoratets spesifikasjoner på oppbying og montering av snurrevadposen.

§ 4 . Fiske med småmasket trål utenom Skagerrak

Uten hinder av bestemmelsene i § 3 kan det i området beskrevet i § 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) brukes trål med maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag. Art Maskevidde Makrell, sild, brisling, vassild, lodde, tobis, øyepål, kolmule, hestmakrell og polartorsk Mellom 16 mm og 80 mm Tobis i perioden: 1. april – 30. september i EU-sonen 1. mars – 30. september Mindre enn 16 mm Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. § 15 nr. 2. Mellom 35 mm og 80 mm Reker 35 mm

§ 5 . Fiske med småmasket redskap i Skagerrak

(1) Uten hinder av bestemmelsene i § 3 kan det i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) brukes snurrevad, trål eller annen not som slepes gjennom sjøen med minste maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag. Art Maskevidde Hvitting 70 mm Sild, makrell, hestmakrell 32 mm Vassild 30 mm Brisling, øyepål, kolmule, fjesing, horngjel, bløtdyr, tobis, knurr, ål 16 mm Tobis i perioden 1. april – 30. september Mindre enn 16 mm Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. § 15 nr. 2 Mellom 35 mm og 80 mm Reker 35 mm

(2) Ved fiske etter sjøkreps kan det benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen.

§ 6 . Måling av maskevidde, fiskepose og forlengelse og rundstropper i trål og snurrevad

(1) Maskevidden måles ved at et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i § 3, § 4 og § 5 lett skal kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg når masken er strukket diagonalt i redskapets lengderetning i våt tilstand.

(2) Maskevidden i trål og snurrevad skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i redskapets lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene skal være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra cod-lina. I småmasket trål skal de målte maskene være minst 0,5 meter fra cod-lina. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet.

(3) Omkretsen i fiskeposen eller forlengelsen fastsettes ved å telle antall åpne masker rundt fiskeposen eller rundt forlengelsen, multiplisert med maskestørrelsen. Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i redskapets lengderetning.

(rundstroppens lengde x 100/maskestørrelse) x antall åpne masker = % av omkretsen

Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i redskapets lengderetning.

Kapittel III. Seleksjon i trål og snurrevad

§ 7 . Seleksjon

(1) Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål og snurrevad som reduserer seleksjonen i redskapet.

(2) Uten hinder av forbudet i første ledd er det tillatt å bruke slitematter, rundstropper og forsterkningsnett dersom disse er utformet og montert slik som fastsatt i § 8, § 9 og § 10.

§ 8 . Slitematte

Det er tillatt å feste slitematter til undersiden av fiskeposen når de er festet bare i forkant og langs siden. Med undersiden menes den underste halvparten av omkretsen av fiskeposen.

§ 9 . Rundstropper

(1) Det er tillatt å bruke rundstropper i trål.

Avstanden mellom hver rundstropp skal være minst 1 meter. Rundstroppene skal være festet utvendig på tvers av fiskeposen langs samme maskeomfar og skal ha minst to festepunkter.

(3) Rundstroppene skal være lengre enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppenes lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene målt med strukket maske.

(4) Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastningsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra cod-lina.

(5) Ved bruk av snurrevad eller trål er det tillatt å ha en enkel løftestropp når denne ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor stroppen er festet til fiskeposen.

§ 10 . Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett

(1) Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde større enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 80 mm.

(2) Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde mindre enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 35 mm.

I småmasket trål og snurrevad med en maskevidde i fiskeposen på 60 mm eller mindre: Enten å feste ett forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm utenpå fiskeposen. Ved fiske med trål med maskevidde mindre enn 16 mm kan det anvendes et ekstra forsterkningsnett med en minste maskevidde på 35 mm. Eller å feste et beskyttelsesnett på oversiden av fiskeposen som skal ha en maskevidde minst to ganger så stor som maskevidden i fiskeposen. Beskyttelsesnett skal være festet til fiskeposens alle fire sider, slik at hver maske i beskyttelsesnettet faller sammen med fire masker i fiskeposen. Å bruke ett stengenett festet på innsiden foran fiskeposen med maskevidde ikke mindre enn maskevidden i trålen og snurrevaden og med en slik lengde at den ikke kan strekkes mer enn tjue masker inn i fiskeposen.

§ 11 . Fiskepose og forlengelse i trål og snurrevad med maskevidde på 120 mm eller over

Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad der forlengelsen og fiskeposen til sammen er lengre enn 36 meter. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad hvor omkretsen på strukket maske øker fra forkant av forlengelsen til enden av fiskeposen. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har lik lengde og bredde på over- og underpanelet i forlengelsen og i fiskeposen. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad med trådtykkelse på over 8 mm enkeltråd eller 5 mm dobbeltråd i fiskeposen. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har samme trådmateriale, samme nettype og enten enkeltråd eller dobbeltråd i fiskeposen.

§ 12 . Påbud om bruk av sorteringsrist

Nord for 62° N skal det ved bruk av reketrål og stormasket trål være innmontert sorteringsristsystem i trålen.

§ 13 . Redskap som ikke er i bruk

(1) Det er forbudt å ha på dekk redskap, deler av redskap og innretninger på redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde, utforming og til innretninger på redskap for det fiske fartøyet driver.

(2) Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap, deler av redskap og innretninger på redskap oppbevares på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskeposen skal være fradelt resten av trålen eller snurrevaden og bortstuet.

(3) Ved bruk av småmasket trål, jf. § 4, skal snurrevad eller andre typer trål være bortstuet.

(4) I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak), skal andre typer redskap enn det som nyttes i det fiske fartøyet driver, være bortstuet på dekk på en slik måte at de ikke lettvint kan tas i bruk.

Kapittel IV. Begrensninger i bruk av trål og snurrevad

§ 14 . Trålbegrensning

Det er forbudt å bruke mer enn to tråler (dobbeltrål) pr. fartøy i trålfiske i Nordsjøen og i Skagerrak. Forbudet gjelder ikke for trålfisket etter reker og sjøkreps i Skagerrak. Forbudet gjelder heller ikke for utenlandske fartøy ved fiske i Norges økonomiske sone i Skagerrak.

§ 15 . Begrensninger i bruk av stormasket trål og snurrevad

Snurrevad. Det er forbudt å bruke fiskepose i snurrevad som er laget av tvunnet eller flettet diamantmasket knuteløst nett. Ved fiske med snurrevad i området innenfor 4 nm fra grunnlinjene er det forbud å bruke snurrevad som har: 1 En kuletelne eller grunntelne som er lengre enn 123 meter fra vingespiss til vingespiss. 2 En total omkrets i åpningen større enn 156 meter målt på strukket maske. 3 Mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter). Innenfor Lofoten oppsynsområde er det forbudt å bruke mer enn 1100 meter taulengde (5 kveiler à 220 meter) i den tiden oppsynet er satt. Pelagisk trål (flytetrål) og snurrevad. Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med trål innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 64° N. Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med snurrevad innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 62° N. Med pelagisk trål eller snurrevad forstås et redskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med havbunnen. Bomtrål. Det er forbudt for norske fartøy å fiske med bomtrål utenfor det danske fastland i et område i Skagerrak innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra Hanstholmen fyr til Hirtshals fyr. Forbud mot å fiske uer med trål. Det er forbudt å fiske uer med trål i Norges økonomiske sone nord for 62° N. Forbud mot fiske med stormasket trål i avgrensede områder. Det er forbudt å fiske med stormasket trål i Norges økonomiske sone i følgende områder avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: Område A 1. 66° 30' N 06° 59' Ø 2. 66° 21' N 06° 44' Ø 3. 65° 43' N 06° 00' Ø 4. 65° 20' N 06° 00' Ø 5. 65° 20' N 05° 30' Ø 6. 66° 00' N 05° 30' Ø 7. 66° 30' N 06° 34,27' Ø 8. 67° 10' N 08° 00' Ø 9. 67° 10' N 08° 35' Ø 10. 67° 00' N 08° 18' Ø 11. 66° 50' N 08° 09' herifra i rett linje til pkt. 1. Område B 1. 62° 36' N 03° 00' Ø 2. 62° 10' N 01° 15' Ø (ved NØS ytre grense) 3. 62° 40' N 00° 52' Ø (ved NØS ytre grense) 4. 63° 00' N 03° 00' Ø herifra i rett linje til pkt. 1. Forbud mot å fiske breiflabb. Det er forbudt for fartøy som fører norsk flagg å fiske breiflabb med trål og snurrevad.

§ 16 . Begrensninger i bruk av småmasket trål

Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis, og kolmule. Det er forbudt å fiske øyepål, tobis, og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av følgende posisjoner: 1. 59° 30' N 01° 50,3' Ø 2. 59° 30' N 03° 00,0' Ø 3. 59° 00' N 03° 00,0' Ø 4. 59° 00' N 01° 38,4' Ø Mellom punktene 1-2-3-4 følger avgrensningen rette linjer. Mellom punktene 4 og 1 følger avgrensningen yttergrensen for Norges økonomiske sone. Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis og kolmule på Egersundbanken. I tidsrommet 1. desember til og med 31. mai, er det forbudt å fiske øyepål, tobis, og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. 58° 37' N 03° 44' Ø 2. 57° 49' N 05° 48' Ø 3. 57° 33' N 05° 02' Ø 4. 58 ° 29' N 03 ° 02' Ø Forbud mot å fiske etter vassild med småmasket trål i avgrensede områder. Det er forbudt å fiske etter vassild med småmasket trål i Norges økonomiske sone i følgende områder avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: Område A 1. 66° 30' N 06° 59' Ø 2. 66° 21' N 06°4 4' Ø 3. 65° 43' N 06° 00' Ø 4. 65° 20' N 06° 00' Ø 5. 65° 20' N 05° 30' Ø 6. 66° 00' N 05° 30' Ø 7. 66° 30' N 06° 34,27' Ø 8. 67° 10' N 08° 00' Ø 9. 67° 10' N 08° 35' Ø 10. 67° 00' N 08° 18' Ø 11. 66° 50' N 08° 09' herifra i rett linje til pkt. 1. Område B 1. 62° 36' N 03° 00' Ø 2. 62° 10' N 01° 15' Ø (ved NØS ytre grense) 3. 62° 40' N 00° 52' Ø (ved NØS ytre grense) 4. 63° 00' N 03° 00' Ø herifra i rett linje til pkt. 1. Uten hinder av forbudet i første ledd kan fartøy med vassildtråltillatelse fiske etter vassild med pelagisk trål i perioden 1. mars til og med 31. mai. Begrensninger i tråling etter sjøkreps. Det er forbudt å tråle etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene utenom Skagerrak. Dybdegrenser for trål. Innenfor grunnlinjene er det på følgende kyststrekninger forbudt å bruke trål på grunnere vann enn angitt nedenfor: Svenskegrensen – Jærens rev: 60 m Jærens rev til og med Nord-Trøndelag fylke: 100 m Nordland fylke: 170 m Troms fylke: I tiden fra og med 1. oktober til utgangen av februar: 225 m. I den øvrige del av året: 200 m Finnmark fylke: 200 m.

§ 17 . Trålforbud om natten

Fra og med 1. januar til og med 30. april kl. 18.00 og kl. 08.00. Fra og med 1. oktober til og med 31. desember mellom kl. 18.00 og kl. 08.00.

(2) Fiskeridirektoratets Regionkontor i Nordland kan dispensere fra nattforbudet for bestemte områder og i bestemte tidsrom.

(3) Det er forbudt å fiske etter reker og sjøkreps med trål innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr, Risør kommune – svenskegrensen mellom kl. 20.00 og 05.00. Området avgrenses av vest mot en linje trukket rettvisende 120° av Stangholmen fyr.

§ 18 . Forbud mot bruk av bobbinslenke og rockhopper gear i fiske med snurrevad og reketrål

(1) Ved fiske med snurrevad i området som beskrevet i § 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear.

(2) Innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear ved tråling etter reker.

(3) Forbudet i andre ledd gjelder ikke for fiske etter reker på strekningen Ryvarden fyr til grensen mot Sverige.

(4) Med bobbinslenke forstås wire, kombinasjonswire, kjetting eller tau, påtredd skiver, kuler, halvkuler eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen. Bobbinslenken er festet mot grunntelnen ved hjelp av kjettingtamper.

(5) Med rockhopper gear forstås wire, kombinasjonswire, kjetting eller tau, påtredd sirkelformede skiver av gummi, plast eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen og har i tillegg et tau, kjetting eller wire tredd gjennom hull i skivenes ytterkant hvor trålens grunntelne er festet.

Kapittel V. Begrensninger i bruk av not, garn, liner og teiner

§ 19 . Forbud mot fiske etter torsk og hyse med not

Det er forbudt å fiske torsk og hyse med not i området nord for 61° N.

§ 20 . Dybden på seinøter

Det er forbudt å bruke not med større dybde enn 160 meter ved fiske etter sei.

§ 21 . Forbud mot å fiske med not om dagen

Fiskeridirektoratet kan forby fiske med not på dagtid ved fare for unødvendig neddreping av sild.

§ 22 . Bruk av lys i notfisket

(1) Fiske ved hjelp av lys må skje i betryggende avstand fra utsatt fiske eller fangstredskap og ikke nærmere enn 100 meter.

(2) Lysing er kun tillatt fra lysebåt som har ankret opp. Avstanden til nærmeste lysbåt må være minst 300 meter når ankringen finner sted.

(3) Det kan ikke nyttes større lysstyrke enn 330.000 lumen og mer enn en lysebåt for hvert deltakende fartøy.

§ 23 . Maskeutforming og maskestørrelse på garn

(1) Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange.

(2) Det er forbudt å bruke garn dersom maskestørrelsen er mindre enn fastsatt nedenfor: a) Fiske etter torsk nord for 62° N: 156 mm b) Fiske etter uer nord for 62° N: 120 mm (etter 01.01.2006) c) Fiske etter breiflabb: 360 mm d) Fiske etter kveite: 470 mm e) Fiske etter rognkjeks: 267 mm f) Fiske etter torsk, hyse, sei, rødspette, lange, lyr og lysing utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Norges økonomiske sone sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes og Hanstholmen fyr: 148 mm

(3) Maskestørrelsen på garn er lik 2 ganger stolpelengden. Stolpelengden er avstanden mellom midten av to påfølgende knuter når tråden er strukket mellom disse midtpunktene. Maskestørrelsen fastsettes normalt som gjennomsnittet på grunnlag av 10 masker. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet.

§ 24 . Høyde og trådtykkelse på garn

I området nord for 62° N er det forbudt å ha om bord eller bruke garn som er a) Høyere enn 23 meter målt på strukket maske. b) Har en trådtykkelse mindre enn 0,40 mm monofilament eller tilsvarende materiale.

§ 25 . Forbud mot monofilamentgarn i fisket etter kveite

Det er forbudt å drive fiske etter kveite med garn fremstilt av monofilament eller tilsvarende materiale.

§ 26 . Begrensninger i bruk av garn i fiske etter breiflabb

Største tillatte garnmengde i fiske etter breiflabb er 500 garn. Det enkelte garn kan være inntil 27,5 meter langt.

§ 27 . Begrensninger i bruk av garn i fiske etter blåkveite og blålange

Det er forbudt å fiske med garn etter blåkveite og blålange nord for 62° N i perioden 1. september – 30. april.

§ 28 . Krav til røkting av garn

(1) Garn som benyttes i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62° N skal røktes daglig.

(2) Garn som benyttes i fiske etter breiflabb skal røktes minst annen hver dag.

(3) Garn som benyttes i fiske nord for 62° N etter blåkveite, blålange, hvitlange og uer skal røktes minst annen hver dag.

§ 29 . Spesielle begrensninger i bruk av garn og teiner i fiske på Storegga

(1) Bestemmelsen gjelder for alt fiske med garn og teiner etter blåkveite, blålange, hvitlange, uer og breiflabb i et område begrenset av følgende koordinater: 1. 63° 00,0' N 04° 00,0' Ø 2. 64° 00,0' N 05° 00,0' Ø 3. 64° 00,0' N 06° 00,0' Ø 4. 63° 27,0' N 05° 48,0' Ø 5. 63° 00,0' N 05° 15,0' Ø

(2) Det er forbudt å fiske med garn og teiner innenfor området i perioden 1. september – 30. april.

(3) Ved fiske i området kan det ikke nyttes mer enn inntil to garnlenker pr. mann og maksimalt 10 garnlenker pr. fartøy. Hver garnlenke kan bestå av inntil 25 garn.

(4) Hver garnlenke skal tydelig merkes med eget nummer fra 1 og opp til det høyeste antall settinger fartøyet benytter. Setting og trekking skal meldes med nummer og posisjon, og skal på forlangende klareres av Bruksvakten/Kystvakten.

§ 30 . Rapportering og fjerning av tapte garn

(1) Tap eller funn av tapte garn skal meldes til Kystvakten.

(2) Den som mister garn skal gjøre det som er mulig for å få tatt opp garna.

§ 31 . Drivgarnfiske etter makrell

(1) Ved drivgarnfiske etter makrell i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for Hordaland fylke i perioden fra og med 1. april til og med 15. august skal det gis melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i det distrikt det skal fiskes. Meldingen skal inneholde fartøyets navn, registreringsmerke og navn på skipper/ansvarshavende om bord. I meldingen skal det opplyses om hvor fisket skal foregå og om maskevidden på garna.

(2) Meldingen skal sendes før fisket tar til og ved skifte av fiskefelt.

§ 32 . Grensedragning for havgående linefartøy

(1) Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland.

Et område utenfor kysten av Finnmark/Troms avgrenset av en linje trukket fra 1. 70° 41,16' N 021° 30,00' Ø (4 n. mil grense) til 2. 70° 47,52' N 021° 30,00' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 3. 70° 36,32' N 020° 00,00' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til 4. 70° 29,90' N 020° 00,00' Ø (4 n. mil grense). Et område utenfor kysten av Troms avgrenset av en linje trukket fra 1. 70° 05,47' N 018° 07,43' Ø (4 n. mil grense) til 2. 70° 08,98' N 017° 52,98' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 3. 69° 35,50' N 016° 27,45' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til 4. 69° 29,99' N 016° 34,76' Ø (4 n. mil grense).

(3) I perioden fra og med 1. september til og med 30. april er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i et område utenfor kysten av Nordland avgrenset av en linje trukket fra 1. 69° 20,00' N 015° 44,71' Ø (4 n. mil grense) til 2. 69° 20,00' N 015° 16,59' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 3. 67° 30,00' N 011° 25,33' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til 4. 67° 30,00' N 011° 41,75' Ø (4 n. mil grense).

(4) Områdebegrensningene annet og tredje ledd gjelder ikke ved fiske med flyteline etter hyse.

§ 33 . Redskapsbegrensning og fangstdyp ved fangst av hummer og kongekrabbe

(1) Hummer kan bare fiskes med teiner.

(2) Kongekrabbe øst for 26° Ø kan bare fiskes med teiner. Hvert fartøy kan ha inntil 20 teiner.

(3) Det er forbudt å fange kongekrabbe på grunnere vann enn 100 meter.

Kapittel VI. Forbud mot å fiske bestemte arter til bestemte tider

§ 34 . Fredningstid

(1) Det er forbudt å fange hummer i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 1. oktober kl. 08.00. I fredningstiden er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. Hummer som ved inngangen til fredningsperioden er innmeldt og registrert av salgslagene for omsetning kan likevel oppbevares i sjøen inntil slik omsetning kan skje. Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til å oppbevare hummer i sjøen til godkjent kjøper.

(2) Det er forbudt å fiske kveite i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars.

(3) Det er forbudt å fiske breiflabb med garn nord for 62° N i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 20. mai.

(4) Det er forbudt å fiske uer med konvensjonelle redskap nord for 62° N i tidsrommet fra og med 1. april til og med 31. mai og i tidsrommet 1. august til 31. august.

§ 35 . Forbud mot å fiske på søn- og helligdager

(1) Det er forbudt å fiske makrell, sild og brisling med not i Skagerrak fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00.

(2) I perioden fra 1. oktober til 31. desember er det forbudt å sette eller trekke teiner på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00.

(3) Det er forbudt å tråle etter reke sør for 62° N fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00 og på helligdager unntatt 2. påskedag og 2. pinsedag.

Kapittel VII. Bifangst ved fiske utenom Skagerrak

§ 36 . Bifangst ved fiske med stormasket trål og snurrevad

(1) Ved fiske med trål er det uten hinder av forbudet i § 15 bokstav d tillatt å ha inntil 15% bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

(2) Ved fiske med trål og snurrevad er det uten hinder av forbudet i § 15 bokstav f tillatt for fartøy som fører norsk flagg å ha inntil 20% bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

§ 37 . Bifangst ved fiske med småmasket trål

(1) Ved fiske sør for 64° N er det tillatt å ha bifangst av arter som angitt i § 43 nr. 1 – 17 og nr. 28. Bifangsten av torsk, hyse og sei til sammen skal ikke overstige 20% i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

(2) Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det forbudt å ha bifangst av torsk og hyse, men tillatt å ha inntil 5% bifangst av sei i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

(3) Ved fiske etter tobis med mindre maskevidde enn 16 mm er det forbudt å ha mer enn 10% bifangst i vekt av andre fiskearter i de enkelte fangster og ved landing.

(4) Ved fiske etter vassild utenom områdene nevnt i § 16 bokstav c) er det tillatt å ha inntil 5% bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

(5) Ved fiske etter vassild er det nord for 64° N tillatt å ha inntil 10% bifangst av torsk, hyse og sei til sammen i vekt av de enkelte fangster og ved landing.

(6) For fartøy som ikke har vassildtråltillatelse er det tillatt å ha inntil 20% bifangst av vassild i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

§ 38 . Bifangst ved fiske med reketrål

(1) Ved fiske etter reker i Nordsjøen er det tillatt å ta fisk som bifangst. Bifangsten av torsk og hyse ved fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan til sammen ikke overstige 10% i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

(2) Det er likevel forbudt for fartøy som fører norsk flagg å ha mer enn 10% bifangst av breiflabb. Bifangsten av breiflabb for norske fartøy regnes i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl. 00.00 til søndag klokken 24.00. Bifangsten av breiflabb for utenlandske fartøy regnes i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

§ 39 . Bifangst ved fiske med konvensjonelle redskap

(1) Ved fiske med konvensjonelle redskap er det uten hinder av forbudet i § 34 tillatt å ha inntil 15% bifangst av uer. Bifangsten av uer regnes i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl. 00.00 til søndag klokken 24.00.

(2) Ved fiske med garn er det uten hinder av forbudet i § 34 tredje ledd tillatt å ha inntil 5% av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

§ 40 . Måling av bifangst

Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg for representativt for fangstens sammensetning.

Kapittel VIII. Bifangst ved fiske i Skagerrak

§ 41 . Bifangst ved fiske i Skagerrak

Generell bifangstregel. Ved bruk av redskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i § 43 nr. 1-16 samt nr. 27, 28 og 32 ikke overstige 10% i vekt av den totale fangst tatt med slike redskap. Denne bifangstregelen gjelder likevel ikke for bifangster tatt i direkte fiske som går inn under bestemmelsene i bokstavene c) og d) i denne paragrafen. Måling av bifangst. Bifangster som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Bifangsten kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg. Bifangst ved fiske etter hvitting. Ved fiske etter hvitting med trålredskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i § 43 nr. 1-17 samt nr. 28 og 32 ikke overstige 30% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap. Bifangster av sild. Ved fiske etter brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 10% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap. Ved fiske etter andre fiskearter enn brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 5% i vekt av den totale fangsten om bord tatt med slike redskap. Bifangst av breiflabb. For fartøy som fører norsk flagg er det ved fiske med konsumtrål eller snurrevad, er det uten hensyn til forbudet i § 15 bokstav f) tillatt å ha inntil 20% bifangst av breiflabb regnet i vekt i det enkelte hal og om bord. Ved fiske med reketrål er det tillatt å ha inntil 10% bifangst av breiflabb regnet i vekt i det enkelte hal og om bord.

§ 42 . Bifangst og større innblanding ved fiske etter reker og sjøkreps i Skagerrak

Innblanding ved fiske etter sjøkreps. Ved fiske etter sjøkreps med redskap med maskevidde ikke mindre enn 70 mm skal innblandingen av kveite, torsk, hyse (kolje), lysing, gullflyndre (rødspette), mareflyndre (hundetunge), sandflyndre, lomre (bergflyndre), tunge, piggvar, slettvar, glassvar, hvitting, skrubbe, gulål, blankål, hummer, krabbe og sei ikke overstige 70% i vekt av den totale fangsten tatt med slik redskap. Bifangst ved fiske etter reker. Ved fiske etter reker med redskap med maskevidde ikke mindre enn 35 mm skal bifangsten av artene nevnt under bokstav a) samt sjøkreps ikke overstige 50% i vekt av den totale fangsten tatt med slik redskap. Måling av bifangst og større innblanding. Bifangster og større innblanding som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Innblandingsforholdet kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg.

Kapittel IX. Minstemål og tiltak for å begrense fangst av fisk under minstemål

§ 43 . Minstemål

Det er forbudt å fiske fisk mindre enn: 1. Kveite 60 cm 2. Torsk a) nord for 64° N 47 cm b) sør for 64° N 30 cm 3. Hyse a) nord for 64° N 44 cm b) sør for 64° N 27 cm 4. Lysing 30 cm 5. Rødspette a) i området beskrevet i § 3 nr. 1, 2 og 3 (utenom Skagerrak) 29 cm b) i Skagerrak beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) 27 cm 6. Mareflyndre 28 cm 7. Sandflyndre 23 cm 8. Lomre 25 cm 9. Tunge 24 cm 10. Piggvar 30 cm 11. Slettvar 30 cm 12. Glassvar 25 cm 13. Hvitting 23 cm 14. Skrubbe 20 cm 15. Ål a) Gulål 40 cm b) Blankål 37 cm 16. Sei a) nord for 62° N 45 cm b) sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr 32 cm c) i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) 30 cm d) For fisket etter sei med not gjelder følgende minstemål: – i området nord for Lofotodden sørligste punkt og derfra i rettvisende peiling vest, Lofotens innerside og videre innover til bunnen av Ofotfjorden med tilstøtende fjordarmer. I åpne sund på Lofotens innerside og i Ofotfjorden begrenses området av følgende linjer: Sundstraumen ved Sund lykt i rettvisende vest, Nappstraumen ved Grænvika lykt i rettvisende vest, Gimsøystraumen ved Ryngvær nordre lykt i rettvisende vest, Raftsundet ved Digermulen lykt i rettvisende vest, Tjeldsundet ved Lødingen lykt i rettvisende øst og Ramsundet ved Ramnesodden i rettvisende vest 42 cm – Mellom Lofotodden som beskrevet ovenfor og 62° N 40 cm – I området mellom 65° 30' N og 62° N kan de første 3000 tonn fiskes med et minstemål på 35 cm 17. Pigghå 70 cm 18. Blåkveite 45 cm 19. Breiflabb i garnfiske 60 cm 20. Vanlig uer (Sebastes marinus) 32 cm 21. Makrell 30 cm 22. Sild fisket i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak), unntatt norsk fjordsild fisket innenfor 2 nautiske mil fra grunnlinjene 18 cm 23. Nordsjøsild 20 cm 24. Norsk vårgytende sild 25 cm 25. Trondheimsfjordsild 23 cm 26. Lodde a) Nord for 62° N 11 cm b) I fiskerisonen ved Jan Mayen 12 cm 27. Reker 6 cm 28. Sjøkreps 13 cm 29. Krabbe 13 cm 30. Krabbe på kyststrekningen Rogaland mot grensen til Sverige 11 cm 31. Haneskjell i Nordland, Troms og Finnmark fylker 65 cm 32. Hummer 25 cm 33. Kongekrabbe 13,7 cm

§ 44 . Måling av fisk

(1) Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler.

(2) Pigghå skal måles fra snutespissen til bakerste kant av den øverste haleflik.

(3) Hummer og sjøkreps skal måles fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp.

(4) Reker skal måles fra forkant av øyet til bakre kant av halen.

(5) Krabbe skal måles over skallets største bredde.

(6) Haneskjell skal måles som lengste lengde fra skallhengsel til motsatt skallkant.

(7) Kongekrabbe skal måles fra indre ende av øyehulen til innbuktning i bakkant midt på ryggskjoldet.

(8) Hummer, sjøkreps og reker kan også måles ved å måle carapaxlengden. Carapaxlengden for hummer (8,8 cm), sjøkreps (4 cm) og reker (1,5 cm) skal måles fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt midt oppe på ryggen.

§ 45 . Unntak fra minstemålbestemmelsene

(1) Minstemål fastsatt i § 43 gjelder ikke fisk til bruk i egen husholdning. Dette unntaket gjelder likevel ikke for hummer.

(2) Minstemål fastsatt i § 43 nr. 16 gjelder ikke for sei som fiskes til eget agnforbruk. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for agnfiske av sei som ikke er til eget agnforbruk.

(3) Minstemålet fastsatt i § 43 nr. 21 gjelder ikke for fiske med garn og krokredskaper og ikke for notfanget og låssatt makrell som anvendes til konsumformål.

(4) I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder minstemålet fastsatt i § 43 nr. 21 bare for makrell som skal brukes til annet enn menneskeføde eller agn.

(5) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra minstemålsbestemmelsen for makrell, gulål og blankål.

§ 46 . Innblanding av fisk under minstemål

(1) I områdene utenom Skagerrak er det adgang til å ha inntil 10% av den enkelte art under minstemål i antall i de enkelte fangster. Denne adgangen gjelder ikke fisket etter hummer.

(2) Ved fiske etter torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62° N er det adgang til å ha til sammen 15% torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster.

(3) Ved fiske etter sei med not nord for 62° N er det i de områder hvor minstemålet på notfisket sei er 40 cm eller høyere tillatt å ha inntil 20% sei under minstemål i antall i de enkelte fangster.

(4) Ved fiske etter blåkveite er det adgang til å ha 15% blåkveite under minstemål i antall i de enkelte fangster.

(5) Fartøy som fisker med konsumtrål eller snurrevad kan i det enkelte hal ha inntil 10% breiflabb under minstemål av samlet antall individ med minstemål. Sjøkreps regnes ikke med.

(6) Fartøy som fisker med garn kan ha inntil 5% breiflabb under minstemål i antall i det enkelte hal og om bord.

(7) Ved fiske i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landing av artene nevnt i § 43 nr. 1 – 17 og nr. 21 og 22 inneholde opptil 10% i vekt av fisk under minstemål regnet for hver art.

(8) Ved fiske i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landinger av reker og sjøkreps inneholde opptil 10% i vekt av slike skalldyr under minstemål regnet for hver art.

(9) Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk og hyse under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg rekefangst.

(10) Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 10 eksemplarer pr. 10 kg rekefangst.

§ 47 . Stenging av områder for å begrense fangst av fisk under minstemål

For å begrense fisket av reker, torsk, hyse, sei og blåkveite under minstemål, samt uer under 32 cm, kan Fiskeridirektoratet forby fisket etter disse artene i visse områder nord for 62° N.

Kapittel X. Forbud mot utkast og oppmaling

§ 48 . Forbud mot utkast

Torsk Hyse Sei Uer Makrell Norsk vårgytende sild Trondheimsfjordsild Nordsjøsild Vassild Lodde Blåkveite Hvitting Kolmule Breiflabb Reke Snøkrabbe.

(2) I fisket etter makrell, norsk vårgytende sild, nordsjøsild og sild i Skagerrak og lodde er det i tillegg forbudt å kaste ut fiskeavfall.

(3) Fiskeridirektoratets regionkontor kan påby opptak av fangst.

§ 49 . Oppmaling av torsk, hyse, sei og kystbrisling

(1) Det er forbudt å fiske eller lande torsk, hyse og sei og kystbrisling til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefôr.

(2) Unntatt fra forbudet i første ledd er lovlig bifangst av sei etter § 37 nr. 1.

(3) Vedkommende salgslag kan dispensere fra oppmalingsforbudet.

§ 50 . Forbud mot avsilingsrist, renner o.a. som kan nyttes som sorteringsutstyr for sild og makrell

(1) I fisket etter sild og makrell er det ikke tillatt å ha rister i avsilingskassen eller i renner fra avsilingskassen (avsilingsanlegget) som kan nyttes som sorteringsutstyr.

(2) Rister som er nødvendige om bord for avsiling av vann fra fisk (hele avsilingsanlegget) kan ikke ha større åpning mellom spilene enn 10 mm. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare, jf. § 51.

(3) Dersom det brukes perforerte plater i avsilingskassen må avsilingshullene ikke være over 10 mm i diameter, dog kan diameteren i avsilingshullene være inntil 15 mm i tilførselsrenner, utenom selve silekassen til fisketankene.

(4) Det er ikke tillatt å ha om bord rister eller utstyr, som kan nyttes i avsilingsanlegget, med større spilavstand eller hulldiameter enn beskrevet i første ledd. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare.

§ 51 . Montering av avsilingsrister

Avsilingsrister for avsiling av vann fra fisk, skal sveises fast til avsilingskassen.

§ 52 . Sorteringsmaskiner

(1) Ved fiske etter sild og makrell er det forbudt for ringnotfartøy og trålere å ha sorteringsmaskiner om bord.

(2) Forbudet i første ledd gjelder ikke fartøy som tilvirker egen fangst ved frysing av rund fisk eller frysing av filet om bord (sjølprodusenter). Sorteringsmaskin og tilhørende innretninger på slike fartøy må ikke være montert slik at frasortert fisk lett kan kastes eller føres tilbake til sjøen.

Kapittel XI. Forbud mot å drive trålfiske utenfor 12 nautiske mil (trålfrie soner og fleksible områder)

§ 53 . Tids- og områdebegrenset trålforbud

På Nordbanken og Øverbanken avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 70° 55' N 30° 10,5' Ø (ved fiskerigrensen) 71° 12' N 30° 43' Ø 70° 45' N 31° 50' Ø 70° 34' N 31° 29' Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 1. oktober – 1. mars. Jennegga-Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 68° 50' N 13° 50' Ø (ved fiskerigrensen) 69° 09' N 13° 37' Ø 69° 33' N 15° 32' Ø 70° 00' N 16° 28' Ø 70° 00' N 17° 28' Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 20. oktober – 20. mars. På Storegga avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 63° 00' N 05° 15' Ø 63° 00' N 04° 53' Ø 63° 27' N 05° 24' Ø 63° 27' N 05° 48' Ø. Forbudet gjelder hele året, og bare for fartøy større enn 35 meter største lengde eller med en bruttotonnasje over 400 etter 1969-konvensjonens måleregler. Fartøy som etter oppmåling av 1947-konvensjonens måleregler hadde en bruttotonnasje under 200 og som ikke er ombygget slik at fartøyets tonnasje er økt, kan likevel fiske med trål i området selv om fartøyet oppmålt etter 1969-konvensjonen overstiger en bruttotonnasje på 400.

(2) Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd for fiske med småmasket trål etter lodde eller reker, og for enkelte fartøy, når særlige grunner tilsier det.

§ 54 . Etablering av fleksible områder

(1) Med fleksibelt område menes nærmere avgrensede områder der fisket reguleres i bestemte tidsrom, med begrensninger eller forbud mot fiske med bestemte redskaper, i hele området eller deler av området. I slike områder kan antall deltagende fartøy også begrenses.

Når det på grunn av store ansamlinger av fiskefartøy eller av andre grunner oppstår stor fare for redskapskollisjoner. Når det er behov for å gi fiskere med ulike redskaper driftsmuligheter innenfor et område.

(3) Reguleringer etter annet ledd bokstav b kan bare iverksettes når dette kan skje uten at reguleringene i vesentlig grad går ut over andre redskapstyper som allerede er i drift i området. Iverksatte reguleringer kan opprettholdes til fordel for fiskere med faststående redskaper selv om fartøyene for en kortere periode har forlatt feltet for landing av fangst, bunkring eller på grunn av vanskelige værforhold mv.

§ 55 . Tids- og områdebegrensning for etablering av fleksible områder

På Jennegga-Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 70° 00' N 17° 28' Ø (ved fiskerigrensen) 70° 00' N 16° 28' Ø 70° 14' N 16° 58' Ø 70° 14' N 17° 56' Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 20. oktober – 20. mars. På Moskenesgrunnen avgrenset av linjer mellom følgende posisjoner: 68° 08' N 11° 52' Ø 68° 23' N 10° 52' Ø 68° 42' N 12° 17' Ø 68° 32' N 12° 46' Ø i tidsrommet 1. januar – 15. mai. På Røstbanken avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 67° 00' N 11° 41' Ø (ved fiskerigrensen) 67° 00' N 10° 52' Ø 67° 30' N 10° 41' Ø 67° 53' N 11° 15' Ø 67° 53' N 12° 10,5' Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 1. januar – 15. mai. På Haltenbanken avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 64° 24' N 09° 00' Ø (ved fiskerigrensen) 64° 42' N 09° 00' Ø 64° 55' N 08° 20' Ø 64° 24' N 08° 20' Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 1. januar – 31. mai.

§ 56 . Forhåndsinformasjon om reguleringer

(1) Melding om vedtak om regulering, fastsetting av forbud eller endring av forbud i henhold til § 54 og § 55 skal gis minst 12 timer før reguleringen, forbudet eller endringen blir satt iverk. Melding skal gis over bestemte radiofrekvenser eller på annen betryggende måte.

(2) Alle fiskefartøy i området er forpliktet til å lytte på slike radiofrekvenser som er nevnt i første ledd for å motta nødvendig informasjon om reguleringer mv.

(3) I særlige tilfeller kan Kystvakten midlertidig gjennomføre slike reguleringer som nevnt i § 54 og § 55. Slike midlertidige reguleringer skal så snart som mulig stadfestes av Fiskeridirektoratet.

§ 57 . Plikt til å kontakte Kystvakten

(1) Fiskefartøy som ankommer områder hvor det etter § 54 og § 55 kan iverksettes reguleringer, skal, før redskap settes ut, kontakte Kystvakten for å få opplysninger om fastsatte reguleringer innenfor området.

(2) Fartøy skal rette seg etter anvisninger som gis av Kystvakten, og treffe alle tiltak for å forebygge konflikter.

(3) Fiskefartøy som driver med faststående redskaper, skal gi Kystvakten opplysninger om nøyaktige posisjoner av redskaper som settes ut.

(4) Dersom ett fartøy eller flere forlater området, skal melding om dette sammen med melding om hvorvidt redskap er trukket, gis til kystvakten.

Kapittel XII. Adgang til å drive trålfiske innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor det norske fastland

§ 58 . Adgang til å fiske med småmasket flytetrål innenfor 12 nautiske mil

Fartøy med loddetråltillatelse etter § 6-1 i forskrift 12. desember 1986 nr. 2185 om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål, kan drive fiske med småmasket flytetrål etter lodde innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Videre kan fartøy med tråltillatelse etter nevnte forskrifts § 2-1, § 4-1 og § 5-1 drive fiske med småmasket flytetrål etter norsk vårgytende sild i nevnte område.

§ 59 . Adgang til å fiske med småmasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil

(1) Fartøy under 34 meter største lengde, og med en bruttotonnasje under 250 etter 1947-konvensjonens måleregler og under 500 etter 1969-konvensjonens måleregler, kan drive trålfiske etter vassild, skolest og kolmule med småmasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mils sør for 67° 10' N.

(2) Fartøy som ved oppmåling etter 1947-konvensjonens måleregler og som hadde en bruttotonnasje under 250, men som ved oppmåling etter 1969-konvensjonens måleregler får en bruttotonnasje som overstiger 500 uten at fartøy er ombygget slik at tonnasjen har økt av den grunn, kan likevel fiske med trål i området nevnt i første ledd. Søknad om dette må sendes Fiskeridirektoratet, og egen tillatelse derfra må foreligge før fartøyet kan delta. Dersom fartøyet skiftes ut eller ombygges slik at tonnasjen øker, vil tillatelsen falle bort.

§ 60 . Adgang for visse fartøygrupper til å fiske med stormasket bunntrål innenfor 12 nautiske mil

Mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene: Fartøy med en bruttotonnasje inntil 500 etter 1947-konvensjonens måleregler og inntil 1.200 etter 1969-konvensjonens måleregler. Fartøy med en bruttotonnasje inntil 300 etter 1947-konvensjonens måleregler og inntil 700 etter 1969-konvensjonens måleregler. Fartøy som ved oppmåling etter 1947-konvensjonens måleregler hadde en bruttotonnasje under henholdsvis 500 eller 300, og som ved oppmåling etter 1969-konvensjonens måleregler får en bruttotonnasje som overstiger henholdsvis 1.200 og 700 uten at fartøyet er ombygget slik at tonnasjen har økt av den grunn, kan likevel fiske med trål i områdene som nevnt under henholdsvis bokstav a og b ovenfor. Søknad om dette må sendes Fiskeridirektoratet og egen tillatelse må foreligge før fartøyet kan delta. Dersom fartøyet skiftes ut eller ombygges slik at tonnasjen øker, vil tillatelsen falle bort.

§ 61 . Adgang til å drive fiske med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil hele året

Sør for 67° 0' N og langs kysten til grensen mot Sverige. Nord for 68° 35' N og inntil 69° 12' N. Nordøst for 16° Ø og inntil 69° 43' N. Nord for 69° 47' N og inntil 19° Ø. Nordøst for 19° 30' Ø og inntil fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark.

(2) I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 67° 10' N og 68° 35' N er det tillatt å fiske med trål når det ikke er satt Lofotoppsyn.

§ 62 . Adgang til å drive fiske med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil bestemte tider av året

(1) I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene nord for 69° 12' N til 15° 25' Ø er det tillatt å fiske med trål i tidsrommet fra og med 15. februar til og med 15. mai.

Grimsbakken: Fra 69° 43' N til 69° 47' N. Fugløybanken: Fra 19° Ø til 19° 30' Ø.

I området mellom 6 og 8 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 22° 20' Ø og 23° 40' Ø fra og med 1. oktober til og med 15. april. I det området mellom 6 og 8 nautiske mil som ligger øst for 23° 40' Ø og sør for en linje trukket fra 8-milsgrensen ved 23° 40' Ø til 6-milsgrensen ved 23° 53' Ø fra og med 1. oktober til og med 14. mars. Innenfor et område avgrenset av rette linjer gjennom følgende posisjoner fra og med 1. april til og med 15. oktober: 1. 70° 35,6' N 31° 12,5' Ø 2. 70° 37,0' N 31° 18,5' Ø og langs fiskerigrensen til 3. 70° 51,1' N 30° 31,0' Ø 4. 70° 47,6' N 30° 21,4' Ø og videre i en rett linje til posisjon 1.

§ 63 . Fylkesgrensefastsettelse

Ved anvendelsen av denne forskrift trekkes fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra et punkt i Kvænangsfjorden. Dette punktet ligger midt på rettlinjen fra Svartskjær til Skuta på nordøsthjørnet av Arnøya (sjøkart nr. 93, 1965) i posisjon 70° 14,2' N og 21° 0,1' Ø. Fra nevnte posisjon trekkes en linje rettvisende 340° loddrett på 12 nautiske mils grensen til et punkt i posisjon 70° 42,4' N, 20° 31' Ø (sjøkart nr. 322, 1968).

§ 64 . Fangstens anvendelse

Fartøy som i ett kalenderår fisker med trål i områder i medhold av § 60, § 61 og § 62, skal lande sin fangst for bearbeidelse ved anlegg i Norge i fersk, frosset eller saltet tilstand. Fangsten kan ikke være filetert.

§ 65 . Definisjoner

(1) Med 1947-konvensjonens måleregler menes måleregler vedtatt i forskrift 19. juni 1964 om måling av fartøy i henhold til bestemmelsene i 1947-konvensjonen, og med 1969-konvensjonens måleregler menes måleregler vedtatt i forskrift 14. juni 1982 nr. 1044 om måling av fartøy i henhold til bestemmelsene i 1969-konvensjonen, med unntak av overgangsbestemmelsene i forskriftens § 19 og § 20.

(2) Med stormasket bunntrål forstås trål med maskevidde på 80 mm eller mer og småmasket bunntrål og småmasket flytetrål forstås trål med maskevidde i størrelsen 50 mm til 16 mm.

Kapittel XIII. Beskyttelse av korallrev

§ 66 . Forbud mot å drive fiske i nærheten av korallrev

(1) For å beskytte korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet, og derigjennom bidra til en forsvarlig ressursforvaltning blant annet ved å sikre reproduksjons- og oppvekstområder for mange fiskeslag, må det utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev. Det er forbudt å ødelegge revene med hensikt.

Sularevet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. 64° 18,0' N 007° 53,0' Ø 2. 64° 10,5' N 008° 17,0' Ø 3. 63° 52,5' N 007° 51,5' Ø 4. 64° 00,0' N 007° 26,0' Ø Iverryggen, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. 64° 50,0' N 009° 00,0' Ø 2. 64° 55,0' N 009° 30,0' Ø 3. 65° 10,0' N 009° 30,0' Ø 4. 65° 10,0' N 009° 10,0' Ø Røstrevet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. 67° 36,2' N 009° 32,9' Ø 2. 67° 33,8' N 009° 40,2' Ø 3. 67° 17,3' N 008° 57,1' Ø 4. 67° 19,8' N 008° 49,5' Ø Tisler, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. 59° 00,15' N 010° 57,20' Ø 2. 58° 59,70' N 010° 57,20' Ø 3. 58° 59,25' N 010° 59,10' Ø 4. 58° 59,85' N 010° 59,10' Ø Fjellknausene, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. 59° 04,00' N 010° 44,00' Ø 2. 59° 04,00' N 010° 45,25' Ø 3. 59° 03,15' N 010° 45,25' Ø 4. 59° 03,15' N 010° 44,00' Ø

Kapittel XIV. Kalibreringsdokument og lasteromstegninger

§ 67 . Kalibreringsdokument

(1) Fartøy med isvannstanker eller RSW-tanker skal ha dokumenter om bord som viser kalibrering av tankene i kubikkmeter med 10 centimeters intervaller.

(2) Dokumenter som nevnt i første ledd skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Dokumentene utarbeides etter retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. 1 For fartøy som lander i utenlandsk havn bør dokumentene utstedes i norsk og engelsk utgave.

(3) For utenlandske fartøy skal dokumenter være godkjent av kompetent maritim myndighet i vedkommende land.

(4) Dokumentplikten i første og annet ledd gjelder ikke fartøy med isvann- eller RSW-tanker som til sammen rommer mindre enn 70 kubikkmeter.

(5) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra dokumentplikten i første ledd.

(6) Kalibreringsdokumentene pliktes på forespørsel fremlagt for de kontrollorganer som er nevnt i saltvannsfiskelovens kapitel IX.

1 Vedlegg: Sjøfartsdirektoratets retningslinjer for utførelse av kapasitetstabeller for RSW-tanker i norske fiskefartøy.

§ 68 . Lasteromstegninger

(1) Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde.

(2) Tegningene eller beskrivelsene som nevnt i første ledd må angi de enkelte roms brutto lagringskapasitet i kubikkmeter. Dersom rommet er ytterligere oppdelt skal dette angis på samme måte.

(3) For norske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være kontrollert av Sjøfartsdirektoratet eller annen instans godkjent for slik kontroll. 1

(4) For utenlandske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av kompetent myndighet i den stat hvor fartøyet er registrert.

(5) Tegninger eller beskrivelser som nevnt i første ledd pliktes på forespørsel fremlagt for kontrollmyndigheter.

1 Vedlegg: Mal for lasteromsertifikat.

Kapittel XV. Retroreflekterende merker på fiskefartøy

§ 69 . Krav til merking

(1) Fiskefartøy på eller over 15 meter som har sertifikat for havfiske eller bankfiske skal i tillegg til registreringsmerker i samsvar med lov 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer også være merket på begge sider med retroreflekterende merker.

(2) Merkene som skal nyttes må være typegodkjent av Fiskeridirektoratet og hvert merke skal være innpreget med et typegodkjenningsnummer nede i høyre hjørne. Merkeprodusentene er ansvarlig for at merket med typegodkjenning innpreget er i samsvar med typegodkjenningen. I tillegg skal kopi av den skriftlige typegodkjenningen følge med merkene for oppbevaring om bord til dokumentasjon ovenfor kontrollmyndighet.

§ 70 . Plassering og montering av merkene

(1) Merkene skal plasseres langskips så høyt som praktisk mulig; ikke nødvendigvis symmetrisk, og de skal ha en helning på 10° med vertikalplanet for også å kunne observeres fra luften. Merkene skal kunne leses med kikkert (7 x 50) på 1000 m avstand i mørke ved standard klar atmosfære (meteorologisk sikt 12,7 n.mil) ved hjelp av en 250 W halogenlyskaster når bokstavhøyden er 75 cm.

(2) Denne lesbarhetsavstanden skal opprettholdes over et område for observasjonsposisjonen som tilsvarer +60° i forhold til skiltets flatenormalretning.

(3) Hvor det ikke lar seg gjøre å montere merkene med helning som nevnt i 2. ledd, men en mindre, skal det monteres et tredje merke på eller i nærheten av styrehustaket. Dette merket skal være plassert tverrskips og ha en helning på ca. 45 grader.

(4) De retroreflekterende merkene skal vise fartøyets kjenningssignal i svart, ikke retroreflekterende materiale på fargenøytral (hvit) bakgrunn av retroreflekterende folie. Folien skal være festet til en aluminiumsplate som skal ha en tykkelse på minimum 2,5 mm. Aluminiumsplaten skal være permanent og forsvarlig festet til fartøyet.

§ 71 . Bokstavhøyde

50 cm på fartøy fra og med 15,0 m største lengde, men under 20,0 m største lengde, 75 cm på fartøy fra og med 20,0 m største lengde, men under 45,0 m største lengde, 100 cm på fartøy fra og med 45,0 m største lengde og over.

(2) Rundt bokstavkombinasjonen skal det være en 15 cm retroreflekterende kant.

(3) Fiskeridirektoratet kan dispensere fra krav til bokstav (merke-) størrelse hvor plasseringen av merkene kan skape sikkerhets- eller fiskeritekniske vansker.

§ 72 . Eiers ansvar

(1) Fartøyets eier er ansvarlig for at merkene som brukes er typegodkjent, rett montert i henhold til spesifikasjon fra merkeleverandør og til enhver tid godt synlig og leselig. Skader på merkene som kan vanskeliggjøre identifiseringen skal snarest mulig utbedres. Reparasjonsmateriale fås ved henvendelse til merkeleverandøren.

(2) Kystvakten kan pålegge fartøyets fører å utbedre skader og lignende så snart som mulig.

Kapittel XVI. Merking av fiskeredskaper

§ 73 . Krav til merking

(1) Faststående og drivende fiskeredskap som står i sjøen, skal være tydelig merket med fartøyets registreringsmerke. Dersom registreringspliktig fartøy ikke nyttes, skal redskapet være merket med eierens navn og adresse. Minst ett av vakene på redskapet skal være påført merke.

(2) Not eller merd som brukes til låssetting, merkes som bestemt i første ledd. Likevel slik at minst to vak skal være forskriftsmessig merket.

(3) Merking skal foretas på selve redskapet, hvis dette ikke har vak.

(4) Med vak menes også blåser og bøyer.

§ 74 . Spesielle merkebestemmelser utenfor 4 nautiske mil

Om dagen skal redskapet i hver ende ha bøyestang forsynt med radarreflektor eller flagg. Etter solnedgang skal det i hver ende av redskapet være bøye med refleksmidler (jf. bokstav f og stang forsynt med lys (jf. bokstav g) slik at endebøyene angir redskapets posisjon og utstrekning. Om dagen skal den vestre (halve kompassirkelen fra syd gjennom vest til og inkludert nord) endebøye ha to flagg, det ene over det annet. Avstanden mellom flaggene skal være minst 25 cm. Radarreflektor kan brukes i stedet for det øverste flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha to lys. Avstanden mellom lysene skal være minst 50 cm. Om dagen skal den østre (halve kompassirkelen fra nord gjennom øst til og inkludert syd) endebøye ha ett flagg. Radarreflektor kan brukes i stedet for flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha ett lys. Avstanden mellom merkebøyene på et faststående redskap skal ikke overstige 1 nautisk mil. Redskap med lengde over 1 nautisk mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c. Etter solnedgang kan slik bøye likevel være uten lys, så lenge avstanden fra lys på redskapet ikke overstiger 2 nautiske mil. Avstanden mellom merkebøyene på et drivende redskap skal ikke overstige 2 nautiske mil. Redskap med lengde over 2 nautiske mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c. Drivende garnlenker med lengde over 1 nautisk mil skal mellom merkebøyene ha en eller flere blåser med en lysreflekterende farge som er godt synlig. Gjør bunnens beskaffenhet og/eller strømmens styrke det umulig å ha bøye i hver ende av redskapet, skal redskapets lengde fra endebøyen ikke overstige 1 nautisk mil. Bokstavene b og c gjelder tilsvarende, ettersom redskapet står i øst-eller vest- retning av endebøyen. Når et drivende redskap er festet i et fiskefartøy er det ikke nødvendig med en merkebøye i denne enden. Stangen på merkebøyene skal være minst 2 meter høy over vannlinjen. Vak, bøyestang eller toppmerke skal forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retninger. Lyset på bøyestangen skal være gult og synlig i en avstand av minst 2 nautiske mil i god siktbarhet og mørke. Det kan nyttes lys som er tent hele tiden med samme styrke (fastlys), eller blinklys. På samme bøye kan det ikke nyttes både fastlys og blinklys. Blinklys skal gi mellom 20 og 25 blink pr. minutt. Brukes to blinklys på samme merkebøye, skal disse være synkronisert, slik at de blinker i takt.

§ 75 . Spesielle merkebestemmelser for Finnmark innenfor 4 nautiske mil

Faststående garn- og lineredskap som på kysten av Finnmark står innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene, skal hele døgnet føre dagmerking som bestemt i § 74 bokstavene a-d. Er det umulig å bruke stang med høyde minst 2 meter som bestemt i bokstav f, kan det nyttes stang som er minst 1 meter høy over vannlinjen. Dersom redskapets utstrekning ikke overstiger 1 nautisk mil, kan det nyttes en endebøye, jf. § 74 bokstav e første ledd annet punktum. Bøyestengene bør forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retninger.

§ 76 . Spesielle merkebestemmelser under loddefisket

Fartøy under 35 fot kan nytte stenger som har høyde av minst 1 meter over merkebøyen. Det er forbudt å nytte flytende iletau mellom vakene og den øverste en tredjedel av hele iletauet.

§ 77 . Typegodkjennelse

(1) Merkebøyer, herunder lys, refleksmidler og radarreflektorer nyttet av norske fartøy, skal være typegodkjent av Fiskeridirektoratet.

(2) Fiskeridirektoratet kan fastsette forskrifter om typegodkjennelse av fiskeredskap.

Kapittel XVII. Reguleringsfullmakt, straff og ikrafttredelse

§ 78 . Reguleringsfullmakt

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fiske og fangst.

§ 79 . Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes etter lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53 eller lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8.

§ 80 . Ikrafttredelse

Forskrift 10. oktober 1989 nr. 1095 om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål m.v. ved fangst av fisk og sild. Forskrift 10. oktober 1989 nr. 1103 om maskevidde, bifangst og minstemål m.v. i trålfiske etter reker og sjøkreps. Forskrift 10. oktober 1989 nr. 1099 om fangstforbud, fredningstid, minstemål mv. ved fangst av hummer, krabbe, kamtsjatkakrabbe, snøkrabbe og haneskjell. Forskrift 11. juli 1997 nr. 785 om adgang til å fiske med snurrevadpose med kvadratiske masker i stengte områder. Forskrift 19. juli 1991 nr. 519 om forbud mot visse installasjoner og sorteringsmaskiner om bord i fartøy ved fiske av makrell. Forskrift 24. januar 1994 nr. 38 om plikt for fartøy med isvann- eller RSW-tanker til å ha godkjent kalibreringsdokument om bord. Forskrift 17. september 1985 nr. 1800 om retroreflekterende merker på fiskefartøyer. Forskrift 16. februar 1987 nr. 221 om retroreflekterende merkers montering og vedlikehold på fiskefartøyer. Forskrift 10. oktober 1989 nr. 1101 om merking av fiskeredskaper. Forskrifter 10. oktober 1989 nr. 1102 om regulering av fiske med faststående redskaper, trål og snurpenot under loddefisket. Forskrift 22. desember 1989 nr. 1300 om regulering av garnfiske etter torsk, hyse og sei. Forskrift 23. november 1993 nr. 1061 om regulering av garnfiske etter blåkveite, blålange, hvitlange, uer og ulke. Forskrift 16. august 1994 nr. 814 om regulering av drivgarnfiske etter makrell. Forskrift 6. oktober 1989 nr. 1029 om trålfrie soner og fleksible områder utenfor 12 n. mil fra grunnlinjene ved det norske fastland. Forskrift 6. oktober 1989 nr. 1030 om adgangen til å drive trålfiske i området mellom 4 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor det norske fastland. Forskrift 7. juli 1997 nr. 777 om adgang til å fiske i midlertidig stengte områder med torsketrål som har innmontert sorteringsrist med minste spileavstand 80 mm. Forskrift 20. juli 2000 nr. 787 om lasteromstegninger. Forskrift 17. august 2000 nr. 873 om grensedraging for havgående linefartøy. Forskrift 11. mars 1999 nr. 299 om beskyttelse av korallrev. Forskrift 7. mai 1985 nr. 992 om tiltak for bevaring av ungfisk. Forskrift 19. desember 1996 nr. 1328 om regulering av vassild (Argentina silus) nord for 62° N. Forskrift 24. februar 1989 nr. 150 om regulering av trålfiske etter reke og kreps. Forbud mot natt-tråling innenfor 4 n. mil av grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr – Svenskegrensen

(2) Forskrifter gitt med hjemmel i ovennevnte forskrifter videreføres.

Vedlegg 1

Vedlegg 2. Sjøfartsdirektoratets retningslinjer for utførelse av kapasitetstabeller for RSW-tanker i norske fiskefartøyer

Generelt:

Disse retningslinjene gjelder for utførelse av kalibreringsdokumenter som Sjøfartsdirektoratet skal godkjenne i henhold til forskrift fastsatt av Fiskeridepartementet.

Tankkapasitetene skal settes opp for hver enkelt tank, enten i tabellform med maksimum 100 mm nivåintervaller, eller i kurveform.

Nivåene skal angis med den vertikale høyden fra overflaten av lasten opp til et entydig referansepunkt, fortrinnsvis lukekannen (ullage). Peilehøyder alene aksepteres ikke.

Referansepunktet bør velges nær halve lengden av tanken. Hvis dette ikke er mulig, kan det være nødvendig å sette opp kapasitetene for flere trimverdier.

Fartøyets navn og kjenningssignal Identifikasjon on av den aktuelle tanken Angivelse av referansepunkt for ullage Trimverdi Volum i kubikkmeter, som funksjon av ullage.

På kurver skal volumet av full tank påføres spesielt.

For fartøy som skal fiske i EF-sonen og skal ha en godkjennelse i henhold til forordning (EF) nr. 1381/87 eller tilsvarende, må all dokumentasjon være på engelsk, eller i det minste være påført en engelsk oversettelse av nevnte opplysninger.

Kapasitetene skal beregnes ved hjelp av et godkjent EDB-program. Kurver basert på gjennomførte fysiske målinger kan imidlertid aksepteres hvis målingene er utført i nærvær av Skipskontrollen.

På kurver kan det forøvrig være nyttig å antyde tverrsnittet av rommet som en visuell hjelp ved bruk.

Et eksempel på hvordan kurvene eller tabellene kan settes opp er vedlagt.

Kapasiteter beregnet ved hjelp av EDB:

Ved EDB-beregninger av kapasitetene stilles de samme krav til dokumentasjon av skrog og innvendig struktur som for tonnasjemåling etter 1969-konvensjonen. Tegningslisten i § 8 nr. 1 i Forskrift 14. juni 1982 nr. 1044 om måling av fartøyer legges til grunn, også for fartøyer med største lengde under 24 meter. En kopi av den geometribeskrivelsen som er brukt, sammen, med plott av den enkelte tank skal legges ved.

For fartøyer som har Internasjonalt Målebrev (1969) kan det imidlertid antas at tilstrekkelig tegningsmateriale allerede forefinnes hos Sjøfartsdirektoratet slik at dette ikke behøver sendes inn på nytt.

I tilfeller hvor det tidligere er beregnet peiletabeller ved hjelp av et godkjent EDB-program i forbindelse med tonnasjemåling og/eller stabilitetsberegninger, vil det ikke være nødvendig å sende inn dokumentasjonen på nytt, forutsatt at den eksisterende databasen ikke er endret. Om nødvendig må nye tabeller kjøres ut og utskriftene tilpasses kravene til presentasjon.

Enkelte EDB-programmer har ikke muligheter for å bruke ullage som parameter. I disse tilfellene aksepteres det at verdiene påføres for hånd, men det må da vises hvorledes omregningen er foretatt.

Volumene skal beregnes til innsiden av eventuell garnering, fra tanktopp og opp til og med lukekarmen. Ved korrugerte skott kan det antas plane skott som da tenkes plassert midt i korrugeringene.

NB! Ved beregning av nettotonnasje etter 1969-konvensjonen foretas målingen «uten hensyntagen til anbrakt isolasjon eller liknende, til innsiden av skrogets platekledning eller faste ytterskott i fartøyer bygget av stål eller annet metall, og til skrogets ytterside eller til innsiden av faste skott og skillevegger i fartøyer bygget av hvilket som helst annet materiale».

I noen tilfeller vil det altså kunne bli vesentlige forskjeller i volum for nettotonnasje og det faktiske volumet av rommene.

Kapasiteter funnet ved måling:

Volumene for den enkelte tank finnes ved praktiske forsøk, f.eks. ved hjelp av en passende vannmåler, og i nærvær av Skipskontrollen. Den praktiske gjennomføringen påhviler rederen eller den han bemyndiger.

Målingene må utføres ved trimverdier som er typiske for normale driftstilstander. Referansepunkt må angis.

Volumer måles for forskjellige nivåer som grunnlag for kurver. I rom med mye kurvatur bør nivåintervallene være 0,25 – 0,30 meter. For mer regulære rom kan intervallene økes. I områder hvor vannlinjearealet endres brått, f.eks. i overgangen fra rom til luketrunk, gjøres særskilte avlesninger. I tanker, trunker og lukekarmer utformet som regulære prismer kan målingene erstattes av manuelle beregninger. Kopi av disse beregningene skal i så tilfelle legges ved kurvene.

En kopi av avlesningene, attestert av Skipskontrollen, skal vedlegges kurvene ved innsendelse.

Innsendelsesprosedyre:

Hvis kapasitetene er beregnet ved hjelp av godkjent EDB-program, sendes materialet direkte til Sjøfartsdirektoratet.

Materiale basert på praktiske målinger skal attesteres av den besiktelsesmannen som har vært tilstede, og må derfor sendes om den aktuelle skipskontrollstasjonen.

Kurver eller tabeller som skal brukes om bord må sendes inn i minst 3 eksemplarer. Underlagsmateriale som ikke skal returneres kan sendes inn i ett eksemplar.

For skip som skal måles om til 1969-tonnasje før 1. juli 1994 anbefales det at volumberegninger ved hjelp av godkjent EDB-program sendes inn sammen med tonnasjeberegningene og det nødvendige underlagsmaterialet. Det samme gjelder fartøyer som bygges om og som skal ha nye tonnasje- og/eller stabilitetsberegninger.

For skip som skal fiske i EU-sonen må det gjøres oppmerksom på dette ved innsendelse, slik at det kan utstedes et godkjennelsesdokument i samsvar med Artikkel 3 pkt. 2 i forordning (EU) nr. 1381/87 av 20. mai 1987 med senere endringer.

Plikten til å ha kalibreringsdokument om bord i fartøy med isvannstanker og RSW-tanker er fastsatt av Fiskeridepartementet 21. januar 1994. Spørsmål om selve kalibreringsplikten og eventuelle dispensasjonssøknader skal rettes til Fiskeridirektoratet, som håndhever forskriften.

Alle spørsmål vedrørende fremskaffing og utførelse av dokumentasjonen, beregningsmetoder etc., rettes til Sjøfartsdirektoratet, som godkjenner kalibreringsdokumentene.

Vedlegg 3

Trykk her for å se vedlegget: (pdf)

Rettelser

Publisert: I 2005 hefte 1

Det som er rettet er satt i kursiv.

§ 4 første ledd tabellen skal lyde: Makrell, sild, brisling, vassild, lodde, tobis, øyepål, kolmule, hestmakrell og polartorsk Mellom 16 mm og 80 mm Tobis i perioden: 1. april – 30. september i EU-sonen 1. mars – 30. september Mindre enn 16 mm Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. § 15 b) Mellom 35 mm og 80 mm Reker 35 mm

§ 5 første ledd tabellen skal lyde: Hvitting 70 mm Sild, makrell, hestmakrell 32 mm Vassild 30 mm Brisling, øyepål, kolmule, fjesing, horngjel, bløtdyr, tobis, knurr, ål 16 mm Tobis i perioden 1. april – 30. september Mindre enn 16 mm Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. § 15 b) Mellom 35 mm og 80 mm Reker 35 mm

§ 43 første ledd nr. 31 skal lyde: 31. Haneskjell i Nordland, Troms og Finnmark fylker 6,5 cm