Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften).

Kapittel 1. Kvotepliktige utslipp

§ 1-1 . (kvotepliktige utslipp – kapasitetsgrenser)

energiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MW raffinering av mineralolje produksjon av koks røsting og sintring av jernmalm (herunder svovelholdig malm) produksjon av støpejern og stål (primær- eller sekundærproduksjon) med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. time framstilling av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn, eller kalk i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn eller andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn framstilling av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn framstilling av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgn, og/eller en ovnskapasitet som overstiger 4 m 3 pr. ved en fyllkapasitet pr. ovn som overstiger 300 kg/m 3 .

fra forbrenning av biomasse fra forbrenning av farlig avfall og kommunalt avfall som er avgiftsbelagt etter Stortingets årlige vedtak om CO 2 -avgift.

Hvorvidt en kapasitetsgrense er oversteget vurderes samlet for en kvotepliktig som driver flere enheter innenfor samme kategori opplistet i første ledd bokstav a til h og disse står i nær driftsmessig eller fysisk sammenheng.

Dersom en virksomhet har kvotepliktig utslipp i henhold til første jf. andre og tredje ledd i paragrafen her i forbindelse med behandling av naturgass, omfatter kvoteplikten alle CO 2 -utslipp fra virksomheten.

Kapittel 2. Rapportering av utslipp

§ 2-1 . (rapporteringsplikten)

Kvotepliktige utslipp skal innen 1. mars året etter at utslippene fant sted rapporteres til SFT i henhold til reglene i dette kapittel og vedlegg 1 i forskriften her.

§ 2-2 . (hvordan utslippene skal beregnes eller måles)

Rapporterte kvotepliktige utslipp skal være beregnet eller målt i henhold til kravene fastsatt i vedlegg 1. Dersom det er klart at bruk av annen metode gir mer korrekte utslippstall og den rapporteringspliktige bør forstå dette, skal den metoden benyttes.

§ 2-3 . (generelle krav til hva som skal rapporteres)

beskrivelse av de kildene som bidrar til de kvotepliktige utslipp, samt størrelsen på disse utslippene; opplysninger om hvem eventuelle kontinuerlige målinger er utført av, målemetode og -standard og usikkerhet i målingene. Dersom målestandard ikke finnes, skal målemetoden beskrives; beskrivelse av hvordan ulike aktivitetsdata (energivarer, råvarer, produksjonsmengde mv.) er innsamlet og eventuelt bearbeidet. Dersom massebalanse er brukt i beregningene av utslippene, skal materialstrøm, karboninnhold og nedre brennverdi i hver energivare, råvare og produkter samt lagerendringer rapporteres. Usikkerhet i beregningene skal kvantifiseres; beskrivelse av hvordan utslippsfaktorer som er benyttet i beregningene er fremkommet og i hvilken grad de er representative for de kvotepliktige utslipp, samt usikkerhet i brukte faktorer; opplysninger om det er foretatt tidsavgrensede eller varige endringer av metode for kartlegging av utslippene, samt en begrunnelse for endringene; opplysninger om andre endringer som kan ha betydning for utslippsrapporten; mengde CO 2 -nøytral biomasse brukt til energi og/eller prosessformål oppgitt i mengdeenhet (tonn) eller energienhet (TJ). Forbruket skal rapporteres fordelt på ulike typer biomasse. Definisjon av biomasse er gitt i vedlegg 2; bruk av avgiftsbelagte fossile energivarer til forbrenning eller prosess (for eksempel fyringsoljer) oppgitt i tonn, samt CO 2 -utslipp fra denne bruken; bruk av farlig avfall og kommunalt avfall til forbrenning oppgitt i tonn fordelt på ulike avfallstyper; mengde av CO 2 – eller CO-gasser i tonn overført til annen virksomhet; kopi av skriftlig internkontrollsystem som skal inneholde bl.a. følgende opplysninger prosedyrene bedriften har etablert for frembringelse av rapporterte utslippsdata bedriftens system for arkivering av rapporterte data og nødvendige bakgrunnsdata bedriftens kvalitetssikrings- og kontrollsystem for frembringelse og rapportering av data.

Kravet i bokstav k gjelder første årsrapport. De påfølgende årsrapporter skal bare innholde kopi av endringer og oppdateringer i internkontrollsystemet.

§ 2-4 . (rapportering av CO 2 -utslipp fra energiproduksjon)

beregnet CO 2 -utslipp fra hver enkelt energivare brukt til energiproduksjon (i tonn) utslippsfaktor benyttet i beregningene (i tonn CO 2 /tonn energivare) forbruk av hver enkelt energivare (i tonn).

karboninnhold i prosent for hver kategori kull og koks. Både karbon i fast form (C fix) og karbon i flyktige bestanddeler skal rapporteres; fuktighet i prosent for hver kategori kull og koks; askeinnhold i prosent; nedre brennverdi (nettokaloriverdi) i kull og koks; svovelinnhold i prosent for hver kategori kull og koks; mengde karbon bundet i produsert vare og/eller aske.

karboninnhold i prosent i hver kategori fyringsolje og gass nedre brennverdi i hver kategori fyringsolje og gass.

§ 2-5 . (rapportering av CO 2 -utslipp fra raffinerier)

Den kvotepliktige skal rapportere utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til raffineriproduksjonen i henhold til kravene fastsatt i § 2-4.

beregnet CO 2 -utslipp fra cracker i tonn pr. år mengde CO 2 i tørr røykgass brukt i beregningen uttrykt som volumprosent mengde tørr røykgass målt som Nm 3 pr. år mengde koks på katalysator uttrykt som tonn pr. år.

beregnet CO 2 -utslipp fra kalsinering i tonn pr. år mengde CO 2 i tørr røykgass brukt i beregningen uttrykt som volumprosent mengde tørr røykgass målt som Nm 3 pr. år mengde kalsinert koks uttrykt som tonn pr. år.

§ 2-6 . (rapportering av CO 2 -utslipp fra produksjon av koks)

Den kvotepliktige skal rapportere utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til koksproduksjon i henhold til kravene fastsatt i § 2-4.

beregnet CO 2 -utslipp fra karbonholdige råvarer brukt i prosessen i tonn forbruk av ulike råvarer i tonn karboninnhold oppgitt i råvarer brukt i prosessen i tonn karboninnhold i koksen som er produsert i tonn produksjonsmengde koks i tonn.

§ 2-7 . (rapportering av CO 2 -utslipp fra produksjon og bearbeiding av jern og stål, herunder røsting og sintring)

Den kvotepliktige skal rapportere utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon og bearbeiding av jern og stål i henhold til kravene fastsatt i § 2-4.

beregnet CO 2 -utslipp fra karbonholdige råvarer brukt i prosessen i tonn forbruk av ulike råvarer i tonn karboninnhold oppgitt i råvarer brukt i prosessen i tonn karboninnhold i produkter, biprodukter (slagg mv.) i tonn produksjonsmengde i tonn.

§ 2-8 . (rapportering av CO 2 -utslipp fra produksjon av sementklinker)

Den kvotepliktige skal rapportere utslipp fra forbrenning av energivarer ved produksjon av sement i henhold til kravene fastsatt i § 2-4.

beregnet CO 2 -utslipp fra karbonater ved produksjon av klinker i tonn utslippsfaktor brukt i beregningene mengde produsert klinker i tonn mengde produsert sement i tonn.

glødetap i prosent mengde råmel i tonn.

§ 2-9 . (rapportering av CO 2 -utslipp fra produksjon av kalk og andre mineralske produkter)

Den kvotepliktige skal rapportere utslipp fra forbrenning av energivarer ved produksjon av mineralske produkter eller kalkproduksjon i henhold til kravene fastsatt i § 2-4.

beregnet CO 2 -utslipp fra karbonater brukt i prosessen i tonn utslippsfaktor som er brukt i beregningene produksjonsmengde brent kalk og brent dolomitt i tonn forbruk av karbonholdige råvarer i tonn.

for kalkstein: Andel CaO i produktet for dolomitt: Andel CaO*MgO i produktet.

§ 2-10 . (revidering av tidligere års rapportering ved endring av metode)

Dersom beregnings- eller målemetoder som legges til grunn for rapporteringen endres og endringen ikke skyldes endringer i virksomheten, skal tidligere innleverte utslippsrapporter oppdateres ved bruk av de nye metodene. De oppdaterte rapportene skal vedlegges siste års rapport og sendes SFT innen 1. mars.

§ 2-11 . (arkivering av data)

Kvotepliktig skal oppbevare rapporterte data og nødvendige bakgrunnsdata i minst 10 år.

Kapittel 3. Ikke vedtatt

Kapittel 4. Ikke vedtatt

Kapittel 5. Gebyr

§ 5-1 . (gebyr for kvoter utstedt av staten)

For kvoter utstedt av staten i medhold av § 9 i klimakvoteloven skal det betales et gebyr på 33 øre pr. kvote til statskassen.

Årlig utdeling av kvoter forutsetter at gebyret er betalt.

§ 5-2 . (gebyr for opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter)

For behandling av søknad om opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr på kr 200,- til statskassen.

Opprettelse av konto i registeret forutsetter at gebyret er betalt.

§ 5-3 . (årlig gebyr for å inneha konto i Det norske registeret for klimakvoter)

For hvert kalenderår etter opprettelse av en konto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et årlig gebyr på kr 200,- for å inneha konto i registeret.

Årlig gebyr for å inneha konto i registeret forfaller til betaling 15. februar det aktuelle året.

§ 5-4 . (gebyr for inspeksjoner)

Ved utøvelse av forurensningsmyndighetens inspeksjonsvirksomhet i forbindelse med kontroll av kvotepliktiges utslippsrapporter skal det betales gebyrer til statskassen etter følgende satser: høy gebyrklasse: kr 70.000,- middels gebyrklasse: kr 40.000,- lav gebyrklasse: kr 22.000,-

Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med kontrollen. Vedtaket gjengis i kontrollrapporten.

Gebyr etter bestemmelsen her forfaller til betaling 30 dager etter at den kvotepliktige har mottatt kontrollrapport fra forurensningsmyndigheten.

§ 5-5 . (gebyr for godkjennelse av den kvotepliktiges utslippsrapport)

For godkjennelse av den kvotepliktiges utslippsrapport skal det betales gebyrer til statskassen etter følgende satser: høy gebyrklasse: kr 25.000,- middels gebyrklasse: kr 17.000,- lav gebyrklasse: kr 8.500,-

Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med godkjennelse av den kvotepliktiges utslippsrapport.

Gebyr etter bestemmelsen her forfaller til betaling 1. mai hvert år.

Kapittel 6. Generelle bestemmelser

§ 6-1 . (unntak)

Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften.

§ 6-2 . (tilsyn)

Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes.

§ 6-3 . (klage)

Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Miljøverndepartementet.

§ 6-4 . (ikrafttreden)

Forskriften trer i kraft 1. januar 2005.

Vedlegg 1: Regler for beregning og måling av kvotepliktiges klimagassutslipp

A. Generelt

Dette vedlegget bygger på EUs retningslinjer for overvåking og rapportering av utslipp vedtatt 29. januar 2004 med hjemmel i EUs kvotedirektiv 2003/87/EC artikkel 14. Disse retningslinjene tar utgangspunkt i FNs klimapanels (IPCC) internasjonale retningslinjer og god praksis for kartlegging av klimagassutslipp.

Den kvotepliktige skal sørge for at bedriftens regnskap er mest mulig nøyaktig gitt dagens kunnskap, og verken overestimere eller underestimere utslippene. Videre skal regnskapet være komplett, godt dokumentert og konsistent fra det ene året til det andre.

Utslipp kan bestemmes enten gjennom beregninger eller ved hjelp av målinger. Utslipp av CO 2 måles vanligvis ikke direkte. Dersom måling likevel benyttes, må det dokumenteres at dette gir sikrere og mer konsistente utslippsdata enn ved beregninger.

I tilfeller der beregnet CO 2 -utslipp er basert på innkjøpsdata skal det av beregningsmetodikken framgå hvordan det er tatt hensyn til lagerendringer. Av beregningsmetodikken skal det videre framgå hvordan det er tatt hensyn til svinn av råmaterialer og produkter.

B. Krav til beregningsmetodikk for enkeltkilder og for sektorer

B.1.0 CO 2 -utslipp fra energiproduksjon

dampkjel fyrkjel turbin forbrenningsovn tørkeovn motor fakkel cracker våtvasker annet utstyr og andre maskiner som benytter kull, olje eller gass som brensel, unntatt utstyr eller maskiner med forbrenningsmotorer som brukes til transportformål.

Generelt skal CO 2 -utslipp fra energiproduksjon beregnes ut fra ligningen: (1) Utslipp = Σ Aktivitetsdata i * Utslippsfaktor i * Oksidasjonsfaktor i der i = energivare.

Aktivitetsdata er her ulike energivarer som forbrennes. Mengde energivare som forbrennes oppgis i tonn.

Utslippsfaktoren angir mengde CO 2 -utslipp per enhet energivare og varierer med type og kvalitet på energivaren. Utslipp fra alle energivarer som forbrennes for stasjonære formål i bedriften skal inkluderes, med unntak av biobrensel (se vedlegg 2).

Utslippsfaktor oppgis i tonn CO 2 /tonn energivare. Ved omregning fra karbon til CO 2 brukes faktoren 44/12 = 3,667 tonn CO 2 /tonn karbon.

Oksidasjonsfaktor skal gjenspeile andel av karbon i den forbrente energivaren som blir bundet i produkt og/eller aske.

I avsnitt B.1.1 til B.1.3 er regler for beregning av CO 2 -utslipp fra forbrenning av kull, koks, olje og annet flytende fossilt brensel samt gass beskrevet nærmere. Ved beregning av CO 2 -utslipp fra forbrenning av avfall kan bedriftsspesifikke faktorer benyttes basert på årlig gjennomsnitt av det faktiske karboninnholdet i brenselet.

B.1.1 CO 2 -utslipp fra forbrenning av kull og koks

Kull og koks omfatter steinkull, koks av kull og koks av petroleum og annet karbonmateriale av fossil opprinnelse. Trekull og annet karbonmateriale fra biomasse skal ikke inkluderes.

Ved beregningen av CO 2 -utslipp fra kull og koks skal ligning (1) benyttes.

B.1.1.1 Aktivitetsdata

Mengde kull og koks som forbrennes og som er lagt til grunn i beregningene skal være bedriftens faktiske forbruk i hele rapporteringsåret. I særlige tilfeller, der opplysninger om faktisk forbruk ikke kan fremskaffes, kan beregninger baseres på innkjøpsdata. Dersom innkjøpsdata legges til grunn for beregningen må dette gjøres for alle år.

Forbruket av kull og koks må regnes om til tørrstoff (dvs. korrigeres for fuktighet) før det multipliseres med utslippsfaktorer.

B.1.1.2 Utslippsfaktor

For kull og koks er det i tabell gitt standard utslippsfaktorer som reflekterer det gjennomsnittlige karboninnholdet i kull og koks i Norge. Karboninnholdet i kull og koks varierer imidlertid fra bedrift til bedrift og mellom ulike innkjøpte varepartier. I tillegg dannes en del aske ved forbrenning av kull og koks, og mengden kan variere med forbrenningsteknologien. Det er derfor anbefalt å basere beregningene på bedriftsspesifikke faktorer og ikke standardfaktorene i tabell 1. Standard utslippsfaktorer skal kun benyttes dersom bedriften kan dokumentere at nøyaktigheten i utslippsdataene ikke reduseres nevneverdig eller utslipp av CO 2 fra forbrenning av kull og koks utgjør mindre enn 1000 tonn CO 2 per år.

Standardverdier for teoretisk energiinnhold, gitt i tabell 1, skal bare brukes for omregninger når det ikke finnes brenselspesifikke verdier for den kvaliteten som brukes av bedriften.

Tabell 1. Generelle utslippsfaktorer og nedre brennverdi for kull og koks Utslippsfaktor, tonn CO 2 /tonn Nedre brennverdi, TJ/ktonn Kull 2,52 28,1 Kullkoks 3,19 28,5 Petrolkoks 3,59 35,0

Kilde: Flugsrud m.fl. 2000 + beregninger og Energistatistikken, Statistisk sentralbyrå.

Ulike kulltyper benyttes i de forskjellige bedriftene, men typisk er at om lag 65% av de flyktige bestandsdelene i kullet vil være karbon. For kullkoks er karbon i flyktige bestanddeler om lag 95%, og for petroleumskoks er andelen om lag 80%. Fast karbon (fix C) beregnes på basis av tørre materialer og defineres som:

(2)% fix C = 100% – % flyktighet – % aske – % Svovelinnhold

Prosentandel karbon i brennstoff, dvs.% total C, beregnes ut fra følgende sammenheng:

(3) % C totalt = % fix C + % flyktighet * (% C i flyktighet/100)

(4) Utslippsfaktor (tonn CO 2 /tonn energivare) = 3,667 * (% C totalt/100)

Dersom det kan dokumenteres at bedriftsspesifikke utslippsfaktorer ikke varierer mer enn 2% fra forrige års rapport, behøver de ikke bestemmes årlig.

B.1.2 CO 2 -utslipp fra forbrenning av olje og annet flytende fossilt brensel

Olje og annet flytende fossilt brensel omfatter parafin, lett fyringsolje 1 og 2, spesialdestillat (fyringsolje 5) og tungolje (fyringsolje 5 og 6). Dersom bensin og diesel brukes til energiproduksjon, skal dette også inkluderes.

Beregningen av CO 2 -utslipp fra de ulike oljeprodukter følger av ligning (1).

B.1.2.1 Aktivitetsdata

Forbruket lagt til grunn i beregningene skal være bedriftens faktiske forbruk til energiproduksjon i hele rapporteringsåret. Utslipp knyttet til mobile forbrenningskilder skal ikke inkluderes. I særlige tilfeller, der opplysninger om faktisk forbruk ikke kan fremskaffes, kan beregninger baseres på innkjøpsdata. Dersom innkjøpsdata legges til grunn for beregningen må dette gjøres for alle år.

B.1.2.2 Utslippsfaktorer

Ved beregning av CO 2 -utslipp fra forbrenning av olje skal det benyttes standard utslippsfaktorer, gitt i tabell 2, med mindre bedriften kan dokumentere at bedriftsspesifikke faktorer gir sikrere data. Ved bruk av bedriftsspesifikke utslippsfaktorer skal det ikke tas hensyn til binding av karbon i aske etter forbrenning av olje, unntatt i særskilte tilfeller der det kan dokumenteres at slik binding utgjør mer enn 1% av utslippet.

Tabell 2. Generelle utslippsfaktorer for oljeprodukter Utslippsfaktor, tonn CO 2 /tonn Egenvekt (kg/liter) Nedre brennverdi (TJ/ktonn) Flytende propan og butan (LPG) 3,00 0,51 46,1 Fyringsolje nr. 1 og nr. 2 (lett fyringsolje) 3,17 0,84 43,1 Fyringsolje nr. 3A og 4A (spesialdestillater) 3,17 0,88 43,1 Marine gassoljer 3,17 0,84 43,1 Fyringsolje nr. 5 og nr. 6 (tunge fyringsoljer) 3,20 0,97 42,3

Kilde: Flugsrud m.fl. 2000, Energistatistikken, Statistisk sentralbyrå.

B.1.3 CO 2 -utslipp fra forbrenning av gass

Gass omfatter blant annet naturgass, raffinerigass, CO-gass, LPG, flytende naturgass (LNG), våtgass og overskuddsgass fra industrielle prosesser (brenngass). Beregningen av CO 2 -utslipp fra gasser følger ligning (1).

B.1.3.1 Aktivitetsdata

Mengden forbrent gass skal bestemmes gjennom målinger av faktisk forbruk i rapporteringsåret. Det skal dokumenteres hvordan forbruket av gass er målt.

B.1.3.2 Utslippsfaktorer

For forbrenning av gass er standard utslippsfaktorer gitt i tabell 3. De reelle utslippsfaktorer varierer imidlertid fra bedrift til bedrift og fra år til år. Det er derfor anbefalt å basere beregningene på bedriftsspesifikke utslippsfaktorer. Standard utslippsfaktorer skal kun benyttes dersom bedriften kan dokumentere at nøyaktigheten i utslippsdataene ikke reduseres eller dersom utslipp fra forbrenning av gass utgjør mindre enn 1000 tonn CO 2 per år.

Tabell 3. Standard utslippsfaktorer for gass Utslippsfaktor, tonn CO 2 /tonn Utslippsfaktor, tonn CO 2 /1000 Sm 3 Nedre brennverdi (TJ/ktonn) Flytende propan og butan (LPG) 3,00 0,51 46,1 Naturgass 2,75 2,34 41,8 Flytende naturgass (LNG) 2,75 .. 45

Kilde: Flugsrud m.fl. 2000, Energistatistikken, Statistisk sentralbyrå.

Bedriftsspesifikke utslippsfaktorer skal baseres på årlig gjennomsnitt av det faktiske karboninnholdet i gassen som brennes. Det skal dokumenteres hvordan karboninnholdet i gassen er målt/bestemt.

Dersom det kan dokumenteres at bedriftsspesifikk utslippsfaktor ikke varierer mer enn 2% fra forrige års rapport, behøver de ikke bestemmes årlig.

B.2.0 CO 2 -utslipp fra raffinerier

energirelatert forbrenning: kjel/dampkjel prosessvarmere/-behandlere forbrenningsmotor/-turbin katalytisk og termisk oksidator kokskalsineringsovn nød-/reservegenerator fakkel forbrenningsovn cracker prosess: produksjon av hydrogen katalytisk regenerering (fra katalytisk cracking og andre katalytiske prosesser) kalsinering.

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer ved raffinering av råolje i henhold til punkt B.1 ovenfor i dette vedlegget.

Det årlige utslippet av CO 2 fra katalytisk cracker og kalsinering skal beregnes etter ligning (5) der utslippet oppgis i tonn.

der:

mengde røykgass (RG) målt kontinuerlig pr. år tetthet på røykgassen skal settes til 1,31 kg/Nm 3 volumprosent CO 2 skal baseres på kontinuerlige målinger med mindre det kan dokumenteres at denne ikke varierer med mer enn 2% fra forrige års rapport.

B.2.1 Aktivitetsdata

Aktivitetsdata er mengde røykgass (RG) målt kontinuerlig pr. år. Tetthet på røykgassen settes til 1,31 kg/Nm 3 .

B.3 CO 2 -utslipp fra produksjon av koks

råmaterialer (kull eller petroleumskoks) konvensjonelt brensel (for eksempel naturgass) prosessgasser (for eksempel gass fra masovn) annet brensel våtvasker.

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer ved produksjon av koks i henhold til retningslinjene gitt i punkt B.1 foran i dette vedlegget.

CO 2 -utslippene beregnes ut fra karbonbalansen for hver produksjonsenhet etter følgende ligning

(6) Utslipp CO 2 = Σ (tonn C fra karbonmaterialer inn i prosessen – tonn C bundet i produkter, solgt som gass m.m. j )* 3,667)

B.4 CO 2 -utslipp fra produksjon og bearbeiding av jern og stål, herunder røsting og sintring

råmaterialer (brenning av kalkstein og dolomitt) brensel (for eksempel naturgass, koks og koksgrus) reduksjonsmiddel (for eksempel koks, kull og plast) gasser fra prosessen (for eksempel koksovnsgass, masovnsgass) rester fra prosessen som blir brukt som innsatsvare og som inneholder filtrert støv fra filtre i sinteranlegg, omformersystemet og masovn forbruk av grafittelektroder annet brensel våtvasker.

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer ved produksjon og bearbeiding av jern og stål, herunder røsting og sintring i henhold til B.1 ovenfor i dette vedlegget.

CO 2 -utslippene skal beregnes ut fra karbonbalansen for hver produksjonsenhet/hvert produkt som produseres etter følgende ligning

(7) Utslipp CO 2 = Σ (tonn C fra karbonmaterialer inn i prosessen – tonn C bundet i produkter, solgt som gass m.m. j )* 3,667)

B.5.0 CO 2 -utslipp fra produksjon av sementklinker

kalsinering av kalkstein i råvarene fossile brensel alternative fossile brensel og råvarer til sementovner biobrensel brensel til annet enn ovner våtvasker.

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer ved produksjon av sement i henhold til B.1 ovenfor i dette vedlegget.

Beregningen av CO 2 -utslipp fra klinkerproduksjon følger ligning

(8) Utslipp CO 2 = Σ [Aktivitetsdata i * Utslippsfaktor i ]

B.5.1 Aktivitetsdata

Som aktivitetsdata brukes produksjonsmengde klinker i tonn. Beregningene skal være basert på faktisk produksjonsmengde i rapporteringsåret.

B.5.2 Utslippsfaktor

Standard utslippsfaktor er for Norcem Brevik 0,52 tonn CO 2 /tonn klinker og for Norcem Kjøpsvik 0,541 tonn CO 2 /tonn klinker. For (eventuelle) andre sementprodusenter brukes IPCCs utslippsfaktor på 0,5071 tonn CO 2 /tonn klinker. Standard utslippsfaktor skal følges, med mindre bedriftsspesifikk utslippsfaktor gir mer nøyaktige utslippstall.

Bedriftsspesifikk utslippsfaktor beregnes med formelen:

(9) Utslippsfaktor (tonn CO 2 /tonn klinker) = ((Prosent glødetap/100) * Masse råmel) / Masse klinker

B.6.0 CO 2 -utslipp fra produksjon av kalk og andre mineralske produkter

kalsinering av kalkstein og dolomitt i råvarene fossilt brensel alternative fossile brensel og råvarer biobrensel annet brensel våtvaskere.

smelting av alkalikarbonater og karbonater av alkaliske jordmetaller i råvaren fossilt brensel alternative fossile brensel og råvarer biobrensel annet brensel additiver som inneholder karbon som kull og kullstøv våtvaskere.

kalsinering av kalkstein/dolomitt i råmaterialet kalkstein som reduksjonsmiddel fossilt brensel alternative fossile brensel og råvarer biobrensel (bioavfall) annet brensel organisk material i leiren additiver brukt for å oppnå porsitet, f.eks. sagspon og polystrol våtvaskeren.

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer ved produksjon av kalk og andre mineralske produkter i henhold til retningslinjene gitt i punkt B.1 foran i dette vedlegget.

CO 2 -utslipp fra produksjon av kalk og andre mineralske produkter beregnes etter ligningen:

(10) Utslipp CO 2 = Σ [Aktivitetsdata i * Utslippsfaktor i ] der i er ulike karbonater benyttet som råvare i produksjonen.

B.6.1 Aktivitetsdata

Som aktivitetsdata brukes mengde i tonn av ulike karbonatholdige råvarer som brukes i produksjonen. Beregningene skal være basert på faktisk forbruk.

B.6.2 Utslippsfaktor

Standard utslippsfaktorer for ulike råvarer som benyttes i produksjonen er vist i tabell 4.

Tabell 4. Standard utslippsfaktorer for ulike karbonholdige råvarer Karbonholdige råvarer Utslippsfaktor, tonn CO 2 /tonn CaCO 3 0,440 MgCO 3 0,522 Na 2 CO 3 0,415 BaCO 3 0,223

Kilde: Vedtak 2004/156/EF av 29. januar 2004.

Standard utslippsfaktorer skal følges, med mindre bedriftsspesifikke faktorer gir mer nøyaktige utslippsdata.

Vedlegg 2: Oversikt over CO 2 -nøytral biomasse

Oversikten, som ikke er fullstendig, omfatter organisk materiale som er definert som biomasse og som er definert som CO 2 -nøytral. CO 2 -utslippet ved forbrenning av disse varene skal settes til 0. Torv og fossile deler av biobrensel i denne oversikten skal ikke anses som bioenergi.

halm høy og gras løv, ved, røtter, stubber og bark avling, for eksempel mais og triticale.

industrielt treavfall (treavfall fra trebearbeidings og treforedlingsindustri) produkt av tre og trematerialer og produkter og biprodukter fra trebearbeiding treavfall fra papir- og celluloseindustrien, for eksempel avlut trerester fra skogbruk kjøtt- og beinmjøl, fiskemel og kraftfôr, fett, olje og talg primære restprodukter fra næringsmiddel- og drikkevareproduksjon gjødsel planterester fra jordbruk avløpsslam biogass som er produsert ved forråtnelse, gjæring eller forgassing av biomasse slam fra havner og slam og sediment fra andre vannområder deponigass.

drivgods fra forvaltning av vannområder restprodukter fra næringsmiddel- og drikkevareproduksjon kompositt som inneholder tre tekstilavfall papir, papp, kartong kommunalt avfall og industriavfall bearbeidet kommunalt avfall og industriavfall.

etanol produsert fra biomasse biodiesel foretret bioetanol metanol produsert fra biomasse dimetyleter produsert fra biomasse bioolje og biogass.