Forskrift om gjennomføring av felleseuropeiske bestemmelser om medisinske krav for tjenestegjørende på luftfartøy, BSL JAR-FCL (Flight Crew Licencing) 3 Amendment 3.

Til forskriften er knyttet følgende vedlegg som gjelder som forskrift: JAR-FCL 3 seksjon 1, utgave av 1. juni 2003.

§ 1 . Formål

Formålet med JAR-FCL 3 er å fastsette felleseuropeiske krav slik at man oppnår likeverdig medisinsk standard på tjenestegjørende på luftfartøy i de forskjellige land som er medlem av JAA (Joint Aviation Authorities).

§ 2 . Virkeområde

Forskriften omhandler medisinske krav for tjenestegjørende på luftfartøy i forbindelse med utstedelse, forlengelse og gjenutstedelse av luftfartssertifikater, samt ved den senere kontroll med sertifikatinnehaverens skikkethet for angjeldende tjeneste.

§ 3 . Gjennomføring i norsk rett

Forskriften gjennomfører JAR-FCL 3 Amendment 3, utgave av 1. juni 2003, i norsk rett.

§ 4 . Definisjoner og forkortelser

Flymedisinsk institutt – FMI (Aeromedical Centre – AMC): Luftfartstilsynets organ for bedømmelse av helsemessig skikkethet av søkere og innehavere av luftfartssertifikat og -bevis. Godkjent og oppnevnt flylege (Authorised Medical Examiner – AME): En lege med norsk legelisens som er oppnevnt og godkjent av Luftfartstilsynet til å utføre flymedisinske spesialistundersøkelser og periodiske undersøkelser på søkere og innehavere av luftfartssertifikat, jf. JAR-FCL 3.090. Legeattest (Medical Certificate): Attest utstedt av Flymedisinsk seksjon eller av godkjent og oppnevnt flylege, som meddeler innehaveren helsemessig godkjenning til angjeldende luftfartssertifikat i overensstemmelse med JAR-FCL 3.090, 3.100, 3.105 og 3.110. Myndigheten (The Authority): Luftfartstilsynet. Sosial- og helsedirektoratet: Organ som er overordnet myndighet for sosial- og helsespørsmål. Organet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

(2) For øvrig gjelder definisjonene i Bestemmelser om Sivil Luftfart (BSL) C 0-4 så langt de ikke er i strid med definisjonene i JAR-FCL 3, Amendment 3.

§ 5 . Utstedelse av legeattest

Legeattest i henhold til JAR-FCL 3 Amendment 3 skal utstedes når Luftfartstilsynet har funnet at kravene i JAR-FCL 3 Amendment 3 er tilfredsstilt, jf. JAR-FCL 3.100.

§ 6 . Forlengelse og gjenutstedelse av legeattest

(1) Hvis den medisinske undersøkelse i forbindelse med søknad om forlengelse av legeattest utføres inntil 45 dager før utløpsdato, skal gyldighetsperioden av den nye legeattesten regnes fra utløpsdatoen for den tidligere legeattesten og med fornyet gyldighetsperiode som angitt, jf. JAR-FCL 3.105 (b).

(2) Hvis den medisinske undersøkelsen ikke er utført i løpet av 45-dagersperioden som angitt i første ledd, vil utløpsdatoen bli beregnet med effekt fra datoen for den medisinske undersøkelsen, jf. JAR-FCL 3.105 (c).

§ 7 . Tilbakekall av legeattest

Luftfartstilsynet kan med øyeblikkelig virkning tilbakekalle en legeattest utstedt i henhold til JAR-FCL 3 Amendment 3, dersom det antas å foreligge forhold som tilsier at videre tjeneste på luftfartøy må stanses av hensyn til flysikkerheten.

§ 8 . Innlevering av legeattest

Dersom legeattest utstedt i henhold til JAR-FCL 3 Amendment 3 er tilbakekalt med hjemmel i § 6, skal legeattesten snarest sendes tilbake til Luftfartstilsynet.

§ 9 . Dispensasjon

(1) Luftfartstilsynet kan når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, jf. JAR-FCL 3.125.

(2) Luftfartstilsynet kan iverksette nærmere medisinske undersøkelser for å vurdere om det foreligger grunnlag for å anbefale dispensasjon for personell som ikke tilfredsstiller de medisinske krav, og eventuelt fremme anbefaling om operative begrensninger av sertifikatets rettigheter.

§ 10 . Klage

(1) Enkeltvedtak vedrørende legeattester som er fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages til Sosial- og helsedirektoratet etter reglene i forvaltningsloven. Øvrige vedtak fattet med hjemmel i forskriften kan påklages til Samferdselsdepartementet.

§ 11 . Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2005.

(2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. november 2001 nr. 1683 om gjennomføring av felleseuropeiske bestemmelser om medisinske krav for tjenestegjørende på luftfartøy, BSL JAR-FCL 3 (Flight Crew Licencing) Amendment 1.

Joint Aviation Requirements Flight Crew Licencing Part 3 (Medical)

JAR-FCL 3

Utgave 1. juni 2003 Norsk oversettelse og engelsk orginaltekst 1

1 Den engelske teksten er utelatt.

Vedlegget er en del av forskrift om gjennomføring av felleseuropeiske bestemmelser om medisinske krav for tjenestegjørende på luftfartøy, BSL JAR-FCL (Flight Crew Licencing) 3, Amendment 3.

Seksjon 1

Kapittel A – Generelle krav

(Se IEM FCL 1.001)

Kategori (av luftfartøy):

Kategorisering av luftfartøy i henhold til spesifiserte grunnleggende kjennetegn, f.eks. fly, helikopter, seilfly, friballong.

Konvertering (av et sertifikat):

Utstedelse av et JAR-FCL-sertifikat på grunnlag av et sertifikat utstedt av et ikke-JAA-land.

[Styrmann:

Med «styrmann» menes en pilot som i en annen rolle enn fartøysjef fører et luftfartøy hvor det kreves mer enn én pilot i henhold til listen over luftfartøy (se Vedlegg 1 til JAR-FCL 1.220) eller luftfartøyets typesertifisering eller de driftsmessige bestemmelsene flygingen utføres under, herfra unntatt en pilot som er om bord i luftfartøyet bare å få flygeinstruksjon i forbindelse med et sertifikat eller en rettighet.]

Elevtid:

Flygetid eller instrumenttid på bakken hvor en person mottar flygeinstruksjon fra en autorisert instruktør.

Flymaskinist:

En flymaskinist er en person som oppfyller kravene i JAR-FCL (også i seksjon 2).

Flygetid:

Totaltiden fra det øyeblikk et luftfartøy først settes i bevegelse av sin egen eller ytre kraft i den hensikt å ta av til det tidspunkt det stanser etter avsluttet flyging.

[Medisinsk institutt:

Et medisinsk institutt er en organisasjon som består av klinisk forskning og treningshjelpemidler, samt en gruppe flymedisinske eksperter, inkludert spesialister innen de områder av flymedisin som er aktuelle for å tilfredsstille de tekniske behov.]

Instrumenttid:

Instrumenttid i fly eller instrumentbakketid.

Instrumentflygetid:

En tidsperiode hvor en flyger kontrollerer et luftfartøy under flyging utelukkende ved referanse til instrumenter.

Instrumentbakketid:

Tiden en flyger får instruksjon i simulert instrumentflyging i syntetiske treningsinnretninger (STD).

Besetningssamarbeid:

Det at flygebesetningen fungerer som et lag av samarbeidende personer under ledelse av fartøysjefen.

Flerpilotfly:

Fly sertifisert for operasjon med en minste besetning på to flygere.

Natt:

Perioden mellom slutten av skumring og begynnelsen av demring, eller andre slike perioder mellom solnedgang og soloppgang fastsatt av vedkommende luftfartsmyndighet.

Andre treningshjelpemidler:

Treningshjelpemidler utenom flygesimulatorer, mekaniske innretninger for flygetrening eller hjelpemidler for trening av flyge- og navigasjonsprosedyrer som fungerer som opplæringsverktøy i situasjoner hvor det ikke er nødvendig med et komplett førerkabinmiljø.

Privatflyger:

En flyger som er innehaver av et sertifikat som forbyr føring av luftfartøy mot betaling.

Yrkesflyger:

En flyger som er innehaver av et sertifikat som tillater føring av luftfartøy mot betaling.

Ferdighetskontroller:

Demonstrasjon av ferdighet for å fornye eller gjenutstede rettigheter, inkludert slik muntlig eksaminasjon kontrollanten måtte kreve.

Rettighet:

En påtegning i et sertifikat som angir spesielle forhold, rettigheter eller begrensninger som angår dette sertifikatet.

Gjenutstedelse (av f.eks. en rettighet eller godkjenning):

Administrative tiltak for å gjenutstede privilegiene til en utløpt rettighet eller godkjenning for en nærmere angitt periode, forutsatt at spesifiserte krav er oppfylt.

Fornyelse (av f.eks. en rettighet eller godkjenning):

Administrative tiltak i løpet av gyldighetsperioden til en rettighet eller godkjenning som gir innehaveren fortsatt rett til å utøve privilegiene til en rettighet eller godkjenning for en nærmere angitt periode, forutsatt at spesifiserte krav er oppfylt.

[Rutesektor:

En flyging som omfatter start, avgang, tokt på ikke mindre enn 15 minutter, ankomst-, innflygings- og landingsfaser.]

En-pilotfly:

Fly sertifisert for å kunne opereres av én flyger.

Ferdighetsprøver:

Ferdighetsprøver er demonstrasjon av ferdigheter for utstedelse av sertifikat eller rettighet, inkludert slik muntlig eksaminasjon kontrollanten måtte kreve.

Solotid:

Flygetid hvor en flyelev er den eneste ombordværende i et luftfartøy.

Elev som fartøysjef (SPIC):

Flygetid der flygeinstruktøren ikke skal påvirke eller kontrollere flygingen, men bare observere eleven som fungerer som fartøysjef.

Motorglider (TMG):

Et motorisert seilfly som har et luftdyktighetsbevis utstedt eller akseptert av et JAA-medlemsland og har en integrert motor som ikke er inntrekkbar og en ikke inntrekkbar propell [og i tillegg det som er listet opp i Vedlegg 1 til JAR-FCL 1.215]. Det skal være i stand til å ta av og stige ved hjelp av egen kraft i henhold til flygehåndboken.

Type (av luftfartøy):

Alle luftfartøy av den samme grunnleggende konstruksjon, inkludert alle modifikasjoner unntatt de modifikasjoner som resulterer i en endring av flygeegenskaper, flygekarakteristika eller flygerbemanning.

Forkortelser, se IEM FCL 1.001.

[Endr. 1, 01.12.00; Endr. 2, 01.06.02]

(Se vedlegg 1 til JAR-FCL 3.005) (Se AMC FCL 3.005 & 3.015)

(a) Generelt

(1) Kravene fastsatt i JAR-FCL skal gjelde for all tilrettelegging av trening, prøver og søknader om utstedelse av sertifikat, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller [bevis mottatt av luftfartsmyndigheten fra] 1. juli 1999.

(2) Når sertifikater, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis er nevnt i JAR-FCL, er disse ment å være sertifikater, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis utstedt i overensstemmelse med JAR-FCL. I alle andre tilfeller er disse dokumentene spesifisert som f.eks. ICAO-sertifikater eller nasjonale sertifikater.

[(3) Når det refereres til et JAA-medlemsland i den hensikt å oppnå en felles anerkjennelse av sertifikater, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis, betyr dette et fullverdig medlem av JAA.]

[(4) Alle syntetiske treningsinnretninger] nevnt i JAR-FCL som erstatter et luftfartøy i treningsøyemed, skal kvalifiseres i henhold til JAR-STD og brukergodkjennes av luftfartsmyndigheten i henhold til JAR-FCL for de øvelsene innretningene skal brukes til.

[(5) Når det refereres til] fly, inkluderer dette ikke mikrolette fly, som er definert nasjonalt med mindre annet er oppgitt.

[(6) Et sertifikat utstedt på grunnlag av opplæring gjennomført i et ikke-JAA-land, med unntak av opplæring gjennomført i henhold til JAR-FCL 1.055(a)(1), skal inneholde en påtegning som begrenser privilegiene til luftfartøy registrert i landet som har utstedt sertifikatet.

(7) Rettighet(er) utstedt på grunnlag av opplæring gjennomført i et ikke-JAA-land, med unntak av opplæring gjennomført i henhold til JAR-FCL 1.055(a)(1), skal begrenses til luftfartøy registrert i landet som har utstedt sertifikatet.]

(b) Overgangsordninger

(1) Opplæring etter nasjonale bestemmelser påbegynt før 1. juli 1999 aksepteres for utstedelse av sertifikater eller rettigheter i henhold til nasjonale bestemmelser, forutsatt at opplæringen og prøvene til vedkommende sertifikat eller rettighet er fullført før 30. juni 2002.

(2) Sertifikater og rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller legeattester utstedt i overenstemmelse med nasjonale bestemmelser i et JAA-medlemsland før 1. juli 1999, eller utstedt i overensstemmelse med punkt (1) over, skal fortsatt være gyldige med de samme privilegier, rettigheter og begrensninger, hvis det er noen. Men etter 1. januar 2000 skal alle krav til fornyelse eller gjenutstedelse av slike sertifikater eller rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller legeattester være i overensstemmelse med kravene til JAR-FCL, unntatt som spesifisert under punkt (4).

(3) Innehavere av sertifikat utstedt i overensstemmelse med nasjonale bestemmelser i et JAA-medlemsland før 1. juli 1999 eller i overensstemmelse med (b)(1) over, kan søke det sertifikatutstedende landet om å få utstedt tilsvarende sertifikat som spesifisert i JAR-FCL (fly) og som utvider rettighetene til å omfatte andre land som fastsatt i JAR-FCL 1.015(a)(1). For utstedelse av slike sertifikater, skal innehaveren tilfredstille kravene fastsatt i Vedlegg 1 til JAR-FCL 1.005.

(4) Innehavere av sertifikat utstedt i overensstemmelse med de nasjonale bestemmelser i et JAA-medlemsland som ikke fullt ut tilfredsstiller kravene i seksjon 1 i JAR-FCL 3 (medisinsk) skal tillates å fortsette å utøve privilegiene tilknyttet det nasjonale sertifikatet.

(c) Kontrollanter med nasjonale autorisasjoner – fortsatt virke

Kontrollanter som forut for implementeringsdatoen har nasjonale autorisasjoner, kan bli godkjent som kontrollanter etter JAR-FCL 1 (fly) forutsatt at de har demonstrert kunnskap om JAR-FCL og JAR-OPS for luftfartsmyndigheten. Autorisasjonen skal gjelde for maksimalt tre år. Deretter skal gjenautorisasjon være avhengig av om kravene fastsatt i 1.425 (a) og (b) er oppfylt.

[Endr. 1, 01.12.00; Endr. 2, 01.06.02]

(a) Sertifikat og rettighet

et JAA-medlemsland; eller et annet ICAO-kontraherende land og erklært gyldig i overensstemmelse med JAR-FCL 1.015(b) eller (c).

(2) Flygere med sertifikat/rettigheter/autorisasjoner for motorglidere har også tillatelse til å operere motorglidere under nasjonale bestemmelser.

(3) Flygere som har et nasjonalt privatflygersertifikat med begrensninger, har tillatelse til å operere fly registrert i det land som har utstedt sertifikatet innenfor dette landets luftrom under nasjonale bestemmelser.

(b) Utøvelse av privilegier

Innehaveren av et [sertifikat, rettighet eller autorisasjon skal ikke] utøve andre privilegier enn de som [sertifikatet, rettigheten eller autorisasjonen] gir lov til.

(c) Ankebehandling, håndheving

(1) Et JAA-medlemsland kan når som helst, i overensstemmelse med dets nasjonale prosedyrer, behandle anker, begrense privilegier, eller suspendere eller inndra ethvert sertifikat, rettighet, autorisasjon, godkjenning eller bevis det har utstedt i overensstemmelse med kravene i JAR-FCL dersom det er fastslått at en kandidat eller en sertifikatinnehaver ikke har tilfredsstilt, eller ikke lenger tilfredsstiller, kravene i JAR-FCL eller relevante nasjonale lover i det land som har utstedt sertifikatet.

[Endr. 1, 01.12.00]

(Se vedlegg 1 til JAR-FCL 1.015) (Se AMC FCL 1.005 & 1.015)

(a) Sertifikater, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis utstedt av JAA-medlemsland

(1) Har en person, en organisasjon eller en tjeneste blitt sertifisert og fått utstedt en rettighet, autorisasjon, godkjenning eller bevis av luftfartsmyndigheten i et JAA-medlemsland i overensstemmelse med kravene i JAR-FCL og tilhørende prosedyrer, skal slike sertifikater, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis bli akseptert uten formaliteter av andre JAA-medlemsland.

(2) Opplæring gjennomført etter 8. oktober 1996 i overensstemmelse med alle kravene i JAR-FCL og tilhørende prosedyrer, skal godkjennes for utstedelse av JAR-FCL-sertifikater og -rettigheter, forutsatt at sertifikater i overensstemmelse med JAR-FCL ikke utstedes før etter 30. juni 1999.

(b) Sertifikat utstedt av ikke-JAA-land.

(1) Et sertifikat utstedt av et ikke-JAA-medlemsland kan etter skjønnsmessig vurdering bli erklært gyldig av luftfartsmyndigheten i et JAA-medlemsland, til bruk på luftfartøy registrert i dette JAA-medlemslandet [i henhold til vedlegg 1 til JAR-FCL 1.015.]

(2) Validering av et yrkesflygersertifikat og privatflygersertifikat med instrumentrettighet skal ikke overskride ett år fra datoen for validering, forutsatt at grunnsertifikatet forblir gyldig. Enhver ytterligere validering i forbindelse med bruk på luftfartøy registrert i hvilket som helst JAA-medlemsland forutsetter enighet mellom JAA-medlemslandene og underlegges de vilkår anses passende innenfor JAA. Brukeren av et sertifikat validert av et JAA-medlemsland skal etterkomme de kravene som er stilt i JAR-FCL.

(3) Kravene som er stilt i (1) og (2) over skal ikke gjelde når luftfartøy registrert i et JAA-medlemsland er leid ut til et luftfartsforetak i et land som ikke er tilsluttet JAA, forutsatt at det landet som luftfartsforetaket hører hjemme i, har akseptert ansvaret i leieperioden for det tekniske og/eller operative tilsyn i overensstemmelse med JAR-OPS 1.165. Sertifikatene til flygebesetningene i luftfartsforetaket i landet som ikke er tilsluttet JAA, kan bli validert etter skjønnsmessig vurdering av luftfartsmyndigheten i vedkommende JAA-medlemsland, forutsatt at privilegiene tilknyttet flygebesetningens sertifikater er begrenset kun til bruk under leieperioden på bestemte luftfartøy i spesifiserte operasjoner som ikke involverer et JAA-luftfartsforetak, direkte eller indirekte, gjennom leie av fly med besetning eller andre ervervsmessige ordninger.

(c) Konvertering av et sertifikat utstedt av et ikke-JAA-land

(1) Et [yrkesflyger]sertifikat [og/eller en instrumentrettighet] utstedt av et ikke-JAA-land kan bli konvertert til et JAR-FCL-sertifikat forutsatt at det eksisterer en avtale mellom JAA og landet som ikke er tilsluttet JAA. Denne avtalen skal opprettes på grunnlag av gjensidig godkjenning av sertifikater og skal sikre at det eksisterer et tilsvarende sikkerhetsnivå mellom krav til opplæring og prøver i JAA og landet som ikke er tilsluttet JAA. Enhver avtale som inngås skal regelmessig evalueres, slik det er avtalt mellom ikke-JAA-landet og JAA. Et sertifikat konvertert i samsvar med en slik ordning skal ha en påtegning som viser hvilket ikke-JAA-land konverteringen er basert på. Andre medlemsland skal ikke være forpliktet til å akseptere slike sertifikater.

[(2) Et privatflygersertifikat utstedt av et ikke-JAA-land kan konverteres til et JAR-FCL-sertifikat med klasse-/typerettigheter for en-pilotfly ved å tilfredsstille kravene som fremgår av Vedlegg 2 til JAR-FCL 1.015.]

[(d) Når en luftfartsmyndighet utsteder et sertifikat som avviker fra JAR-FCL, skal det gjøres en påtegning på sertifikatet under punkt XIII.]

[Endr. 2, 01.06.02]

[(Se IEM FCL 1.025)]

(a) En sertifikatinnehaver skal ikke utøve privilegiene tilknyttet et sertifikat eller en rettighet utstedt av et JAA-medlemsland hvis innehaveren ikke opprettholder kompetanse ved å oppfylle aktuelle krav i JAR-FCL.

(b) Sertifikatets gyldighet er bestemt av gyldigheten til de tilknyttede rettighetene og legeattesten (se IEM FCL 1.025).]

etter førstegangsutstedelse eller gjenutstedelse av en rettighet; når punkt XII i sertifikatet er utfylt og det ikke er mer ledig plass; av hvilken som helst administrativ årsak; etter luftfartsmyndighetens skjønn når en rettighet er forlenget.

Gyldige rettigheter blir overført til det nye sertifikatdokumentet av luftfartsmyndigheten.

Sertifikatinnehaveren skal søke luftfartsmyndigheten om å få sertifikatet gjenutstedt.

Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon.

(Se IEM FCL 1.035)

(a) Skikkethet

Innehaveren av en legeattest skal være mentalt og fysisk skikket til å utøve privilegiene i vedkommende sertifikat på en sikker måte.

(b) Krav om legeattest

For å kunne søke om eller utøve rettighetene i et sertifikat, skal kandidaten eller innehaveren ha en legeattest utstedt i overensstemmelse med [bestemmelsene i JAR-FCL 3 (medisinsk)] adekvat i forhold til rettighetene i sertifikatet.

(c) Flymedisinsk vedtak

Etter fullført undersøkelse skal kandidaten gis kjennelsen skikket, uskikket eller henvist til luftfartsmyndigheten. Den godkjente flylegen (AME) skal informere søkeren om ethvert vilkår (medisinsk, operativt eller annet) som kan begrense flygetrening og/eller [rettighetene i et utstedt sertifikat.]

[(d) Operasjonell multibesetningsbegrensning (OML – bare klasse 1)

(1) Begrensningen «bare gyldig som eller med kvalifisert styrmann» skal gjelde når en innehaver av et CPL eller et ATPL ikke fullt ut innfrir kravene til en legeattest klasse 1, men vedkommende er ansett for å være innenfor den aksepterte risikogrensen for inkapasitet (se JAR-FCL 3 (medisinsk), IEM FCL A, B og C). Denne begrensningen brukes av luftfartsmyndigheten når det gjelder et flerflygermiljø. Begrensningen «bare gyldig som eller med kvalifisert styrmann» kan bare utstedes eller tilbakekalles av luftfartsmyndigheten.

(2) Den andre flygeren skal være kvalifisert på typen, ikke over 60 år og ikke underlagt en OML.

(e) [ Operasjonell multibesetningsbegrensning for flymaskinist (OML for flymaskinist – bare klasse 1)

(1) Begrensningen OML for flymaskinist skal anvendes når en innehaver av flymaskinistsertifikat ikke fullt oppfyller helsekravet i klasse 1, men der inkapasitetsrisikoen vurderes som akseptabel (se JAR-FCL 3 (medisinsk), IEM FCL A, B og C). Slik begrensning fastsettes av myndigheten og kan bare fjernes av myndigheten.

(2) Det andre besetningsmedlemmet skal ikke være underlagt OML.]

[(f)] Operasjonell sikkerhetsflygerbegrensning (OSL – bare klasse 2)

En sikkerhetsflyger er en flyger som er utdannet til å tjenestegjøre som fartøysjef på klassen/typen fly og er med i flyet som er utstyrt med dobbelt sett kontroller, i den hensikt å overta kontrollen dersom den fartøysjefen som innehar denne særskilte medisinske sertifikatbegrensningen skulle bli arbeidsudyktig (se IEM FCL 1.035). En OSL kan bare utstedes eller tilbakekalles av luftfartsmyndigheten.]

[Endr. 1, 01.12.00. Endr. 2, 01.06.02]

[(Se IEM FCL 1.040)]

[(a) Innehavere av legeattester]skal ikke utøve privilegiene gitt i sertifikater,] tilknyttede rettigheter eller godkjenninger på noe tidspunkt når de kjenner til en reduksjon i sin medisinske skikkethet som kan gjøre dem ute av stand til å utøve disse privilegiene på en sikker måte.

[(b) Innehavere av legeattester skal ikke bruke noen form for medikamenter, verken på resept eller i håndkjøp, eller være under noen form for behandling, med mindre de er helt sikre på at medisineringen, medikamentene eller behandlingen ikke vil ha noen ugunstig virkning på deres evne til å utføre pliktene på en sikker måte. Er det noen som helst tvil, må det søkes råd fra flymedisinsk seksjon, et flymedisinsk senter eller en flylege. Videre opplysninger er gitt i JAR-FCL 3 (se IEM FCL 1.040).]

sykehus- eller klinikkopphold på mer enn 12 timer; eller] kirurgiske inngrep eller prosedyrer; eller] regelmessig bruk av legemidler; eller] behov for regelmessig bruk av korrigerende linser.

enhver betydelig personskade] som innebærer inkapasitet til å fungere som et medlem av en flygebesetning; eller enhver sykdom som innebærer inkapasitet] til å fungere som et medlem av en flygebesetning gjennom en periode på 21 dager eller mer; eller graviditet,] skal informere luftfartsmyndigheten skriftlig om en slik skade eller graviditet, og med én gang perioden på 21 dager har utløpt i tilfelle av sykdom. Legeattesten skal anses som suspendert når en slik skade inntreffer eller en slik sykdomsperiode utløper eller graviditeten bekreftes, og: I tilfelle av skade eller sykdom] skal suspensjonen oppheves når innehaveren blir medisinsk undersøkt slik luftfartsmyndigheten bestemmer og blir erklært skikket til å fungere som et medlem av flygebesetningen, eller ved at luftfartsmyndigheten unntar innehaveren fra kravet om medisinsk undersøkelse, under gitte forutsetninger; og I tilfelle av graviditet,] kan luftfartsmyndigheten gi tilbake legeattesten for en viss periode og under visse forutsetninger. Legeattesten skal gis tilbake når innehaveren etter avsluttet graviditet blir medisinsk undersøkt etter retningslinjer gitt av luftfartsmyndigheten og erklært skikket til å gjenoppta sine oppgaver som medlem av flygebesetningen.

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) Bestemmelsene i JAR-FCLs enkelte avsnitt vil ikke dekke alle mulige situasjoner. Der hvor anvendelsen av JAR-FCL ville få utilsiktede virkninger, eller der hvor utviklingen av nye trenings- eller prøvekonsepter ikke er i samsvar med kravene, kan en søker anmode rette luftfartsmyndighet om unntak. Et unntak kan bare bli innvilget dersom det kan påvises at unntaket vil opprettholde eller medføre i det minste et tilsvarende sikkerhetsnivå.

(b) Unntak er delt inn i korttidsunntak og langtidsunntak (mer enn seks måneder). Et langtidsunntak kan bare innvilges etter avtale med JAA FCL-komitéen.

(a) 60-64 år. Sertifikatinnehaveren som har nådd en alder av 60 år, skal ikke [tjenestegjøre som fører på et luftfartøy innen ervervsmessig lufttransport unntatt:]

(1) som et medlem av en flerpilotbesetning og forutsatt at,

(2) denne innehaveren er den eneste flygeren i flygebesetningen som har nådd 60 år.

(b) 65 år. Sertifikatinnehaveren som har nådd en alder av 65 år, skal ikke [tjenestegjøre som fører på et luftfartøy innen ervervsmessig lufttransport.]

[Endr. 1, 01.12.00]

En sertifikatinnehaver som har nådd en alder av 62 år, skal ikke tjenestegjøre som flyger på et luftfartøy innen ervervsmessig lufttransport.]

En sertifikatinnehaver som har [nådd en alder av 60 år, skal ikke tjenestegjøre som flyger på et luftfartøy innen ervervsmessig lufttransport.]

[Endr. 1, 01.12.00]

En sertifikatinnehaver som har [nådd en alder av 60 år, skal ikke tjenestegjøre som flyger på et luftfartøy innen ervervsmessig lufttransport.]

[Endr. 1, 01.12.00] Endr. 3, 01.06.03]

[(Se JAR-FCL 1.010(c))]

(a) En søker skal legge frem for luftfartsmyndigheten i det land som har utøvet myndighetstilsyn med [TRENINGEN OG PRØVENE TIL SERTIFIKATET], bevis på at alle krav til sertifikatutstedelse er tilfredsstilt. Etter sertifikatutstedelsen skal dette landet deretter bli benevnt som «det sertifikatutstedende land» (se JAR-FCL 1.010(c)).

(b) Ytterligere rettigheter kan oppnås i henhold til kravene i JAR-FCL i ethvert JAA-medlemsland og vil bli ført inn i sertifikatet av det sertifikatutstedende land.

(c) For å lette det administrative arbeidet, f.eks. ved forlengelse, kan sertifikatinnehaveren i etterkant overføre et sertifikat utstedt av det sertifikatutstedende land til et annet JAA-medlemsland, forutsatt at sertifikatinnehaveren har arbeid eller fast bostedsadresse i dette landet (se JAR-FCL 1.070). Dette landet vil deretter bli det sertifikatutstedende land og vil overta ansvaret for sertifikatutstedelse som nevnt i (a) over.

[Endr. 2, 01.06.2002]

Fast bosted betyr det stedet hvor en person vanligvis bor i minst 185 dager hvert kalenderår på grunn av personlig og yrkesmessig tilknytning eller, når det gjelder en person uten yrkesmessig tilknytning, på grunn av personlig tilknytning som viser nære bånd mellom denne personen og det stedet der hun eller han bor.

(Se vedlegg 1 til JAR-FCL 1.075)

Et flygebesetningssertifikat utstedt av et JAA-medlemsland i overensstemmelse med JAR-FCL skal være tilpasset følgende spesifikasjoner:

(a) Innhold

Punktnummeret som vises skal alltid være trykt i tilknytning til punktoverskriften. Et standard JAA-sertifikatformat er vist i vedlegg 1 til JAR-FCL 1.075. Punktene I til XI er «faste» punkter og punktene XII til XIV er «variable» punkter som kan fremkomme på en særskilt eller utskiftbar del av hoveddelen. Enhver særskilt eller utskiftbar del skal være klart gjenkjennelig som en del av sertifikatet.

Faste punkter

Sertifikatutstedende land.

Sertifikatets betegnelse

Serienummer som begynner med landskoden til det sertifikatutstedende land, etterfulgt av en nummerkode og/eller en kode i arabiske tall og latinske bokstaver.

Innehaverens navn (i latinske bokstaver, dersom nasjonalspråket ikke bruker latinske bokstaver).

Innehaverens adresse.

Innehaverens nasjonalitet.

Innehaverens underskrift.

Luftfartsmyndighet og, om nødvendig, pålagte vilkår.

Attestering av gyldighet og autorisasjon av de gitte rettigheter.

Underskrift av den myndighetsperson som utsteder sertifikatet og utstedelsesdato.

Luftfartsmyndighetens segl eller stempel.

Variable punkter

Rettigheter – klasse, type, instruktør, osv., med utløpsdatoer. Radiotelefoni (R/T)-rettigheter kan fremgå av sertifikatformularet eller av et særskilt bevis.

Merknader – dvs. særlige påtegninger om begrensninger og påtegninger om rettigheter.

Enhver annen tilføyelse som luftfartsmyndigheten krever.

(b) Materiale

Papiret eller annet materiale som benyttes, skal hindre eller tydelig vise enhver endring eller utvisking. Enhver innføring eller strykning i formularet skal være tydelig autorisert av luftfartsmyndigheten.

(c) Farge

Hvitt materiale skal benyttes til flygersertifikater utstedt i overensstemmelse med JAR-FCL.

(d) Språk

Et sertifikat skal være skrevet på nasjonalspråket og på engelsk og andre språk som luftfartsmyndigheten finner hensiktsmessig.

(a) Etablering

Alle JAA-medlemsland skal ha én eller flere leger med flymedisinsk erfaring i sin luftfartsmyndighet. Legene skal enten være en del av luftfartsmyndigheten, eller være oppnevnt slik at de kan opptre på vegne av luftfartsmyndigheten. I begge tilfelle skal de kalles Flymedisinsk seksjon.

(b) Taushetsplikt

Taushetsplikten skal alltid respekteres. Luftfartsmyndigheten må sikre at alle muntlige og skriftlige undersøkelsesresultater, herunder elektronisk lagrede helseopplysninger om sertifikatinnehavere/søkere, oppbevares i Flymedisinsk seksjon, til bruk for luftfartsmyndigheten for å treffe en medisinsk kjennelse. Søkeren eller dennes lege skal ha adgang til dokumentasjon i henhold til nasjonal lovgivning.

Flymedisinsk senter skal oppnevnes og autoriseres, eller gjenoppnevnes av luftfartsmyndigheten for en periode som ikke overskrider tre år. Et Flymedisinsk senter skal være:

(a) innenfor medlemslandets nasjonale grenser og tilknyttet eller i samarbeid med et sykehus eller et medisinsk institutt,

(b) beskjeftiget med klinisk flymedisin og tilgrensende aktiviteter,

(c) ledet av en oppnevnt og godkjent flylege, som er ansvarlig for koordinering av undersøkelser og underskriftsansvarlig for undersøkelsesresultater og helsemessige godkjennelser. Flylegen skal i sin bemanning ha leger med avansert trening og erfaring i flymedisin,

Luftfartsmyndigheten bestemmer hvilket antall flymedisinske sentra som det er behov for.

(Se AMC FCL 3.090)

(a) Oppnevnelse

Luftfartsmyndigheten oppnevner og godkjenner leger med nasjonal legelisens som flyleger. Leger med bopel i ikke-JAA-stater som ønsker å bli flyleger for JAR-FCL, kan søke luftfartsmyndigheten i et JAA-medlemsland. [Etter oppnevning skal flylegen rapportere til og være under tilsyn av luftfartsmyndigheten i det aktuelle landet. For søkere til klasse 1 skal oppgavene til] slike flyleger begrenses til å utføre standard periodiske forlengelser.

(b) Antall og geografisk lokalisasjon av flyleger

Luftfartsmyndigheten fastsetter det antall flyleger som det er behov for samt lokaliseringen av disse, avhengig av flygernes antall og geografiske spredning.

(c) Adgang til dokumentasjon

En flylege som er ansvarlig for å koordinere undersøkelsesresultater og signere disse, skal tillates adgang til alle tidligere flymedisinske undersøkelser oppbevart i Flymedisinsk seksjon som har sammenheng med undersøkelsene denne flylegen skal utføre.

(d) Utdannelse

Flyleger skal ha legelisens og utdannelse i flymedisin. De skal skaffe seg praktisk kunnskap og erfaring om de forholdene som innehavere av sertifikater og rettigheter utfører sine plikter under.

Grunnkurs for leger som har ansvar for medisinsk seleksjon og undersøkelser av flygende personell klasse 2, skal bestå av minimum 60 timers undervisning, som omfatter medisinsk praksis og undersøkelsesteknikk. En eksamen skal avslutte kurset. Kursbevis blir utstedt til kandidater som har bestått. Et kursbevis om bestått grunnkurs gir ingen lovmessig rett til å bli oppnevnt som flylege av Flymedisinsk seksjon for klasse 2-undersøkelser.

Avansert undervisning i flymedisin for leger som er ansvarlige for medisinske undersøkelser og vurderinger og oppfølging av flygende personell klasse 1 skal bestå av minimum 120 timers undervisning (60 timer utover grunnkurs) og praktisk undervisning, besøk på flymedisinsk senter, klinikker, forskningssteder, ATC, simulatorer, flyplasser og industrielle anlegg. Trening og besøk kan fordeles over tre år. For å delta i avansert flymedisinsk undervisning må man ha bestått grunnkurs i flymedisin (se AMC FCL 3.090). En eksamen skal avslutte det avanserte flymedisinske kurset og kursbevis skal utstedes til kandidater som har bestått. Et kursbevis om bestått avansert flymedisinsk kurs gir ingen lovmessig rett til å bli oppnevnt som flylege av Flymedisinsk seksjon for klasse 1-undersøkelser.

I løpet av den treårige autorisasjonsperioden skal en flylege delta i minimum 20 timers godkjent fortsettelseskurs. Minimum seks timer skal være under direkte ledelse av Flymedisinsk seksjon. Vitenskapelige møter, kongresser og opphold i førerkabinen kan vurderes godkjent og telle et visst antall timer (se AMC FCL 3.090).

(e) Oppnevning

En flylege oppnevnes for en periode på maksimalt tre år. Autorisasjon til å utføre flymedisinske undersøkelser kan være for klasse 1 eller klasse 2, eller begge, avhengig av hva luftfartsmyndigheten bestemmer. For å opprettholde ferdighetene og beholde autorisasjonen, skal en flylege utføre minst ti flymedisinske undersøkelser årlig. For å bli gjenoppnevnt skal en flylege ha utført et passende antall flymedisinske undersøkelser til Flymedisinsk seksjons tilfredshet. Han skal også ha gjennomgått relevant trening i oppnevningsperioden (se AMC FCL 3.090). Oppnevningen inndras når flylegen er 70 år.

(f) Overgangsordninger

Flyleger som er godkjent før 3. juli 1999, pålegges å delta i undervisning av JAR-FCL 3 (medisinsk), men kan gis rett til å opprettholde autorisasjonsrettighetene etter luftfartsmyndighetens avgjørelse selv om opplæring i JAR-FCL 3.090(d)(1) & (2) ikke er fullført.

[Endr. 2, 01.06.02]

(Se IEM FCL 3.095(a), (b) & (c))

(a) Legeattest klasse 1

Undersøkelse før utstedelse av en legeattest klasse 1 skal utføres på Flymedisinsk institutt. Undersøkelse ved forlengelse og gjenutstedelse kan delegeres til flyleger.

(b) Legeattest klasse 2

Undersøkelse før utstedelse, forlengelse og gjenutstedelse av en legeattest klasse 2, skal utføres på et Flymedisinsk institutt eller av en flylege.

(c) Søknadsskjema og legeerklæring

Søkeren skal fylle ut søknadsskjema som beskrevet i IEM FCL 3.095(c). Umiddelbart etter at den flymedisinske undersøkelse er avsluttet, skal flylegen sende det utfylte og signerte undersøkelsesskjemaet til Flymedisinsk seksjon både etter undersøkelser klasse 1 og klasse 2. [Når det gjelder et flymedisinsk senter, kan sjefen ved senteret undertegne undersøkelsesskjema og medisinsk sertifikat på grunnlag av bedømmelser som er gjort av legene ved det flymedisinske senter.]

(d) Periodiske helseundersøkelser

Oversikt over hvilke spesialundersøkelser som kreves ved utstedelse, forlengelse eller gjenutstedelse og ved spesialistundersøkelser, finnes i IEM FCL 3.095(a) & (b).

[Endr. 1, 01.12.00]

(Se IEM FCL 3.100)

(a) Innholdet i legeattesten Legeattesten skal inneholde følgende opplysninger:

(1) referansenummer (som bestemt av luftfartsmyndigheten),

(2) klasse av legeattest,

(3) fullt navn,

(4) fødselsdato,

(5) nasjonalitet,

(6) dato og sted for utstedelsesundersøkelse,

(7) dato for siste spesialistundersøkelse,

(8) dato for siste EKG,

(9) dato for siste audiogram,

(10) begrensninger, betingelser og/eller dispensasjoner,

(11) flylegens navn, nummer og underskrift,

(12) dato for generell undersøkelse,

(13) søkerens underskrift.

(b) Første utstedelse av legeattest

Første utstedelse av legeattest klasse 1 skal utføres av Flymedisinsk seksjon. Første utstedelse av legeattest klasse 2 skal utføres av Flymedisinsk seksjon eller i Flymedisinsk institutt eller hos oppnevnt flylege.

(c) Forlengelse og gjenutstedelse av legeattest

Legeattest klasse 1 eller klasse 2 kan forlenges og/eller fornyes av Flymedisinsk seksjon, eller kan delegeres til Flymedisinsk institutt eller flylege.

(d) Utstedelse av legeattest

(1) Legeattest skal utstedes, om nødvendig i duplikat, til den undersøkte person i tilslutning til undersøkelsen når vedkommende er funnet fysisk og psykisk skikket.

(2) Innehaveren av en legeattest skal sende den til Flymedisinsk seksjon for videre beføyelse når det anmodes om det (se IEM FCL 3.100).

(3) Innehaveren av en legeattest skal vise denne til flylegen ved forlengelse eller gjenutstedelse av legeattesten (se IEM FCL 3.100).

(e) Påtegning på legeattesten, dispensasjon, begrensning eller inndragning

(1) Når saksbehandling er gjennomført og en dispensasjon er gitt med hjemmel i JAR-FCL 3.125, [skal] dette [etter luftfartsmyndighetens bestemmelse] anføres på legeattesten (se IEM FCL 3.100) sammen med de betingelser som anses nødvendige.

[Endr. 1, 01.12.00 Endr. 2, 01.06.2002]

(Se vedlegg 1 til JAR-FCL 3.105)

(a) Gyldighetsperiode

En legeattest skal være gyldig fra datoen for førstegangsundersøkelse og for:

(1) Legeattest klasse 1 i 12 måneder, unntatt for innehavere som har fylt 40 år, der intervallet reduseres til seks måneder.

(2) Legeattest klasse 2 i 60 måneder inntil 30 år, deretter gyldig i 24 måneder inntil 50 år, deretter 12 måneder inntil 65 år og 6 måneder deretter.

(3) Utløpsdatoen for en legeattest beregnes på grunnlag av informasjonen i (1) og (2). [Gyldighetsperioden for en legeattest (inkludert enhver tilhørende utvidet eller spesiell undersøkelse) skal bestemmes av søkerens alder på tidspunktet undersøkelsen utføres.]

(4) Trass i (2) ovenfor vil en legeattest utstedt før innehaverens 30 års fødselsdag ikke være gyldig for klasse 2-rettigheter etter hans 32 års fødselsdag.

(b) Forlengelse

Hvis den medisinske undersøkelse er utført i 45-dagersperioden før utløpsdatoen i henhold til (a), skal gyldighetsperioden for den nye legeattesten regnes fra utløpsdatoen for den tidligere legeattesten og med fornyet gyldighetsperiode, som angitt i (a)(1) eller (2).

(c) Gjenutstedelse

Hvis den medisinske undersøkelse ikke er utført i 45 dagers perioden som angis i (b) ovenfor, vil utløpsdatoen bli beregnet i henhold til punkt (a).

(d) Helsekrav ved forlengelse eller gjenutstedelse

Helsekravene som skal oppfylles ved forlengelse eller gjenutstedelse av en legeattest, er de samme som ved utstedelse av legeattesten, unntatt hvor annet er angitt spesielt.

(e) Avkorting av gyldighetsperioden

Gyldighetsperioden for en legeattest kan på klinisk indikasjon reduseres av en flylege i samråd med Flymedisinsk seksjon.

(f) Supplerende undersøkelser

Når luftfartsmyndigheten er i tvil om innehaveren av en legeattest fortsatt er skikket, kan Flymedisinsk seksjon kreve at innehaveren gjennomgår utfyllende undersøkelser eller prøver. Undersøkelsesresultatene skal sendes Flymedisinsk seksjon. Se for øvrig vedlegg 1 til JAR-FCL 3.105.

[Endr. 3, 01.06.03]

(a) En søker til eller innehaver av legeattest utstedt i henhold til JAR-FCL del 3 (medisinsk) skal være fri for:

(1) enhver abnormitet, medfødt eller ervervet,

(2) enhver aktiv, latent, akutt eller kronisk funksjonsforstyrrelse,

(3) ethvert sår og enhver skade eller senfølge etter operasjon, som er av en slik art at dette kan medføre funksjonell inkapasitet eller forstyrre sikker føring av et luftfartøy eller sikker utførelse av tjenesten som sertifikatet gir rett til.

(b) En søker til eller innehaver av en legeattest utstedt i henhold til JAR-FCL del 3 (medisinsk), skal ikke ha noen sykdom eller funksjonsnedsettelse som kan tenkes plutselig å gjøre vedkommende ute av stand til sikker føring av et luftfartøy eller sikker utøvelse av tjenesten som sertifikatet gir rett til.

(a) [En innehaver av legeattest som bruker noe legemiddel, reseptpliktig eller i håndkjøp, eller som er under noen form for medisinsk eller kirurgisk behandling skal oppfylle kravene gitt i JAR-FCL 3.040. Ytterligere veiledning er gitt i IEM FCL 3.040.]

(b) Medisinsk behandling eller kirurgi som krever anvendelse av generell eller spinal anestesi, diskvalifiserer for lufttjeneste i minimum 48 timer.

(c) Medisinsk behandling som krever anvendelse av lokal eller regional anestesi, diskvalifiserer for lufttjeneste i minimum 12 timer.

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) Informasjon

Søker til eller innehaver av legeattest skal identifisere seg for flylegen og signere undersøkelsesskjemaet og gi alle medisinske opplysninger om personlig sykehistorie, også om arvelige sykdommer i familien.

Undersøkelsesskjemaet skal også omfatte opplysning om hvorvidt søkeren tidligere har gjennomgått en tilsvarende medisinsk undersøkelse og i så fall med hvilket resultat. Flylegen skal gjøre søkeren oppmerksom på at det er viktig at de gitte opplysninger er så fullstendige og nøyaktige som søkerens kunnskap tillater.

(b) Uriktig informasjon

Ufullstendige eller uriktige opplysninger som gis med overlegg, skal rapporteres til Flymedisinsk seksjon i landet hvor søknaden skal sendes. Når slik informasjon mottas, skal Flymedisinsk seksjon treffe passende tiltak, blant annet underretning til andre JAA-luftfartsmyndigheter (se JAR-FCL 3.080(b) om taushetsplikt).

(a) Flymedisinsk seksjons vedtak

Når en søker ikke fullt ut oppfyller helsekravene som angitt i JAR-FCL del 3 (medisinsk) til et spesielt sertifikat skal legeattest til dette sertifikatet ikke utstedes, forlenges eller gjenutstedes av Flymedisinsk institutt eller flylege. Avgjørelsen skal i stedet treffes av luftfartsmyndigheten. Hvis det er bestemmelser i JAR-FCL 3 (medisinsk) som gjør det mulig at personen under visse betingelser kan anses skikket, kan luftfartsmyndigheten gi dispensasjon. Flymedisinsk seksjon kan utstede, forlenge eller gjenutstede legeattest på grunnlag av gjennomgang av helsekrav, etablert praksis og veiledende materiale, og ved å ta hensyn til:

(1) helsedefekten sett i relasjon til den konkrete operasjonelle funksjon;

(2) søkerens egnethet, dyktighet og erfaring sett i relasjon til den konkrete operasjonelle funksjon;

(3) en prøveflyging hvis hensiktsmessig; og

Når utstedelse av sertifikatet vil kreve mer enn én begrensning, betingelse eller dispensasjon, skal Flymedisinsk seksjon vurdere summen av de påviste forhold med hensyn til flysikkerheten før sertifikatet kan utstedes.

(b) Annen vurdering

Alle luftfartsmyndigheter skal oppnevne et organ for revurdering som består av uavhengige medisinske rådgivere med erfaring i flymedisin til å gi råd i tvilstilfelle.

(Se JAR-FCL 3.105)

1 Klasse 1 [ ]

[(a)] Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mer enn fem år, krever en gjenutstedelse at det utføres førstegangs flymedisinsk undersøkelse eller spesialistundersøkelse etter flymedisinsk seksjons bestemmelse, ved et flymedisinsk senter som har tilgang til medisinske dokumenter. (EEG kan sløyfes med mindre det foreligge klinisk indikasjon.)

[(b)] Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mer enn to år, men mindre enn fem år, krever en gjenutstedelse at det utføres spesialistundersøkelse ved et flymedisinsk senter som har tilgang til søkeres medisinske dokumenter, eller etter Flymedisinsk seksjons bestemmelse, hos en flylege som har tilgang til søkeres medisinske dokumenter.

[(c)] Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mer enn 90 dager, men mindre enn to år, skal vedkommende gjennomgå spesialistundersøkelse ved et flymedisinsk senter, eller etter Flymedisinsk seksjon avgjørelse, hos en flylege.

[(d)] Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mindre enn 90 dager, skal gjenutstedelse skje ved generell eller spesialistundersøkelse som foreskrevet.

2 Klasse 2 [ ]

[(a)] Hvis en instrumentrettighet er knyttet til sertifikatet, skal et rentoneaudiogram være utført innenfor de siste 60 måneder hvis sertifikatinnehaveren er 39 år eller yngre, og innenfor de siste 24 måneder hvis sertifikatinnehaveren er 40 år eller eldre.

[(b)] Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mer enn fem år, kreves ved gjenutstedelse undersøkelse som ved første gangs utstedelse. Før undersøkelsen skal flylegen rekvirere journalen.

[(c)] Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mer enn ett år, men mindre enn fem år, krever en gjenutstedelse av det utføres foreskrevet undersøkelse. Før undersøkelsen skal flylegen rekvirere journalen.

[ ]

En spesialistundersøkelse skal alltid omfatte den generelle flymedisinske undersøkelse og derfor telle både som generell og spesialistundersøkelse.

[Endr. 3, 01.06.03]

Kapittel B – Helsekrav klasse 1

(a) En søker til eller innehaver av legeattest klasse 1 skal ikke ha noen abnormiteter ved hjerte eller kretsløp, medfødt eller ervervet, som kan påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Ved førstegangs utstedelse av legeattest kreves et 12-avledningers hvile-EKG (elektrokardiogram). Deretter må dette gjentas med fem års intervaller inntil fylte 30 år, hvert annet år inntil fylte 40 år, årlig inntil fylte 50 år og halvårlig deretter. Hvile-EKG kan dessuten utføres på klinisk indikasjon.

(c) Arbeids-EKG kreves når det er klinisk indikert, jf. punkt 1, vedlegg 1 til kapittel B.

(d) Utførelse og beskrivelse av hvile- og arbeids-EKG skal utføres av godkjente leger (som Flymedisinsk seksjon fører register over).

(e) Måling av serum/plasmalipider som omfatter kolesterol for vurdering av risikofaktorer, skal gjøres ved førstegangs utstedelse av legeattest og senere ved første undersøkelse etter fylte 40 år (jf. punkt 2, vedlegg 1 til kapittel B).

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) Blodtrykket skal måles som angitt i punkt 3, vedlegg 1 til kapittel B.

(1) Når blodtrykket ved gjentatte målinger er over 160 mm Hg systolisk og 95 mm Hg diastolisk, med eller uten behandling, skal søkeren kjennes uskikket.

(2) Blodtrykksbehandling skal være forenlig med sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 4, vedlegg 1 til kapittel B). Når behandling påbegynnes, skal søkeren kjennes midlertidig udyktig inntil det er avklart at legemidlet tåles og at det ikke medfører betydningsfulle bivirkninger.

(3) Søkere med symptomatisk hypotensjon (for lavt blodtrykk) skal kjennes uskikket.

(a) Søkere som mistenkes for koronarsykdom skal utredes. En søker som ikke har kliniske symptomer på koronarlidelse, dvs. en lavgradig affeksjon av hjertekranskar, kan eventuelt vurderes skikket etter Flymedisinsk seksjons bestemmelse i henhold til punkt 5, vedlegg 1 til kapittel B.

(b) Søkere med symptomer på koronarsykdom skal kjennes uskikket.

[(c) Førstegangs søkere som har gjennomgått hjerteinfarkt, skal kjennes uskikket. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjennelse ved søknad om forlengelse eller gjenutstedelse i henhold til punkt 6, vedlegg 1 til kapittel B.]

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) Søkere med betydningsfull forstyrrelse av atrierytmen, paroksystisk eller permanent, er uskikket avhengig av resultatet av den kardiologiske vurdering i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B.

(b) Søkere med asymptomatisk sinus-bradykardi eller sinus-tachykardi kan vurderes skikket ved fravær av betydningsfull underliggende årsak.

(c) Søkere med sinoatrial funksjonssvikt skal vurderes kardiologisk i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B.

(d) Søkere med asymptomatiske, enkeltstående, monofokale ventrikulære ektopiske slag er skikket, men hyppige eller komplekse former krever kardiologisk utredning i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B.

(e) Ved fravær av annen hjertesykdom, kan søkere med inkomplett grenblokk eller stabil venstresidig aksedeviasjon vurderes skikket. Av søkere med komplett høyre- eller venstresidig grenblokk kreves kardiologisk vurdering i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B.

(f) Søkere med ventrikulær pre-eksitasjon skal kjennes uskikket med mindre kardiologisk vurdering bekrefter at søkeren oppfyller kravene i punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B.

(g) Søkere med en endokardial pacemaker skal kjennes uskikket med mindre kardiologisk vurdering bekrefter at helsekravet i punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B oppfylles.

[(a) Søkere med perifer kretsløpslidelse før eller etter kirurgi, skal kjennes uskikket. Hvis det ikke foreligger noen betydningsfull funksjonell svikt, kan godkjenning vurderes av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 5 og 6, vedlegg 1 til kapittel B.

(b) Søkere med aneurisme i bryst eller bukaorta, før eller etter kirurgi, skal kjennes udyktig. Søkere med infrarenalt aneurisme i bukaorta kan vurderes godkjent av Flymedisinsk seksjon ved forlengelse eller gjenutstedelse i henhold til punkt 9, vedlegg 1 til kapittel B.]

Søkere med en minimal hjerteklaffefeil, kan vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk vurdering i henhold til punkt 10(a) og (b), vedlegg 1 til kapittel B. Søkere som har gjennomgått hjerteklaffekirurgi skal kjennes uskikket. Særlig vellykkede tilfelle kan vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk vurdering i henhold til punkt 10(c), vedlegg 1 til kapittel B.

(d) Systemisk antikoagulasjonsbehandling er diskvalifiserende. Etter behandling av begrenset varighet kan søkere vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 11, vedlegg 1 til kapittel B.

(e) Søkere med sykdomstilstand i perikard, myokard eller endokard, skal kjennes uskikket inntil komplett restitusjon er inntrådt eller etter kardiologisk utredning i henhold til punkt 12, vedlegg 1 til kapittel B.

(f) Søkere med medfødte hjertelidelser, før og etter korrigerende kirurgi, skal kjennes uskikket. Søkere med minimale hjertefeil kan vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk utredning i henhold til punkt 13, vedlegg 1 til kapittel B.

[(g) Søkere som har gjennomgått hjerte- eller hjerte-/lungetransplantasjon skal kjennes uskikket.

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen sykdomstilstand i respirasjonssystemet, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Posterior/anterior røntgenundersøkelse av brystkassen skal utføres ved førstegangs undersøkelse. Fornyet røntgenundersøkelse kan forlanges utført ved gjenutstedelse eller ved klinisk eller epidemiologisk indikasjon.

(c) Lungefunksjonsundersøkelse (jf. punkt 1, vedlegg 2 til kapittel B) skal utføres ved førstegangs undersøkelse. En Peak Flow-måling skal utføres ved første forlengelse eller gjenutstedelse etter fylte 30 år, hvert femte år inntil fylte 40 år, deretter hvert fjerde år eller på klinisk indikasjon. Søkere med betydningsfull innskrenkning i lungefunksjonen skal kjennes uskikket.

(a) Søkere med kronisk obstruktiv luftveislidelse, skal kjennes uskikket.

(b) Søkere med reaktiv luftveislidelse (astma bronkiale) som krever medisinsk behandling, skal vurderes i henhold til punkt 2, vedlegg 2 til kapittel B.

(c) Søkere med aktiv inflammatorisk sykdom i respirasjonsorganene, skal kjennes midlertidig uskikket.

(d) Søkere med sarkoidose, skal kjennes uskikket (jf. punkt 3, vedlegg 2 til kapittel B).

(e) Søkere med spontan pneumothorax, skal kjennes uskikket avhengig av resultatet av full utredning (jf. punkt 4, vedlegg 2 til kapittel B).

(f) Søkere som har gjennomgått større kirurgiske inngrep på brystkassen, skal kjennes uskikket i minimum tre måneder etter operasjonen og inntil følgene av operasjonen ikke lenger kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 5, vedlegg 2 til kapittel B).

[Endr. 1, 01.12.00]

En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1, skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell sykdom i mage, tarmkanalen eller tilknyttede organer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(a) Søkere med tilbakevendende dyspeptiske problemer som krever medisinsk behandling eller som har pankreatitt, skal kjennes uskikket avhengig av resultatet av utredning i henhold til punkt 1, vedlegg 3 til kapittel B.

(b) [Søkere med tilfeldig påviste asymptomatiske gallestener skal vurderes i henhold til punkt 2, vedlegg 3 til kapittel B.]

(c) [Søkere med diagnostisert eller med sykehistorie som viser kronisk inflammatorisk tarmsykdom skal vanligvis kjennes udyktig (jf. punkt 3, vedlegg 3 til kapittel B).]

[(d)] Søkere skal være helt fri for hernier (brokk) som kan føre til plutselig inkapasitet.

[(e)] En søker med senfølger etter sykdom eller kirurgisk inngrep i noen avsnitt av fordøyelseskanalen eller tilknyttede organer som kan føre til plutselig inkapasitet under lufttjeneste, særlig obstruksjon på grunn av sammenvoksning eller trykk, skal kjennes uskikket.

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell stoffskifte-, ernærings- eller endokrin sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Søkere med stoffskifte-, ernærings- eller endokrin funksjonssvikt kan vurderes skikket i henhold til punkt 1, vedlegg 4 til kapittel B.

(c) Søkere med diabetes mellitus (sukkersyke) kan vurderes skikket i henhold til punkt 2 og 3, vedlegg 4 til kapittel B.

(d) Søkere med insulinkrevende diabetes mellitus (sukkersyke) skal kjennes uskikket.

[Endr. 2, 01.06.02]

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen hematologisk sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Hemoglobin skal måles ved alle medisinske undersøkelser og kasus med betydningsfull [anemi med hematokritt under 32% skal] kjennes uskikket (jf. punkt 1, vedlegg 5 til kapittel B).

(c) Søkere med sigdcelleanemi skal kjennes uskikket (jf. punkt 1, vedlegg 5 til kapittel B).

(d) Søker med lokal eller generalisert lymfeknutesvulst eller annen betydningsfull blodsykdom skal kjennes uskikket (jf. punkt 2, vedlegg 5 til kapittel B).

(e) Søkere med akutt leukemi skal [kjennes uskikket. Ved stabil bedring kan godkjenning vurderes av Flymedisinsk seksjon.] Førstegangs søkere med kronisk leukemi skal kjennes uskikket. For godkjenning, jf. punkt 3, vedlegg 5 til kapittel B.

(f) En søker med betydningsfull forstørrelse av milten skal kjennes uskikket (se punkt 4, vedlegg 5 til kapittel B).

(g) En søker med signifikant polycytemi skal kjennes uskikket (jf. punkt 5, vedlegg 5 til kapittel B).

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell sykdom av urinveiene eller tilknyttede organer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker som viser tegn på en organisk nyresykdom, skal kjennes uskikket. Urinanalyse skal inngå i alle medisinske undersøkelser. Urinen skal være normal og ikke inneholde elementer av patologisk betydning. [Spesiell oppmerksomhet skal vies] sykdom som affiserer urinveier og kjønnsorganer (jf. punkt 1, vedlegg 6 til kapittel B).

(c) En søker som viser tegn til nyresten, skal kjennes uskikket (jf. punkt 2, vedlegg 6 til kapittel B).

(d) En søker med senfølger etter sykdom eller kirurgiske inngrep på nyrer eller urinveier som kan tenkes å forårsake inkapasitet, spesielt obstruksjon som følge av striktur eller kompresjon, skal kjennes uskikket. En søker med velkompensert nefrektomi uten hypertensjon eller uremi kan vurderes skikket (jf. punkt 3, vedlegg 6 til kapittel B).

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen sykehistorie eller klinisk diagnose som omfatter seksuelt overført sykdom eller annen infeksjon som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

HIV-positivitet, nedsatt immunforsvar, smittsom hepatitt, syfilis.

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell obstetrisk eller gynekologisk tilstand som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker med en sykehistorie som tyder på alvorlige menstruasjonsforstyrrelser, skal kjennes uskikket.

(c) Graviditet medfører uskikkethet. Når obstetrisk utredning bekrefter en komplett normal graviditet, kan søkeren kjennes skikket inntil utgangen av 26. svangerskapsuke i henhold til punkt 1, vedlegg 8 til kapittel B. Sertifikatets rettigheter kan oppnås igjen etter tilfredsstillende bekreftelse på fullstendig restitusjon etter fødsel eller avsluttet graviditet.

(d) En søker som har gjennomgått en større gynekologisk operasjon, skal kjennes uskikket i en periode på minimum tre måneder og inntil følgene av operasjonen ikke kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 2, vedlegg 8 til kapittel B).

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen abnormitet i knokler, ledd, muskler eller sener, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker skal ha tilstrekkelig sittehøyde, arm- og benlengde og muskulær styrke til sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 1, vedlegg 9 til kapittel B).

(c) En søker skal ha tilfredsstillende funksjon av de muskuloskeletale organer. En søker med en betydningsfull sykdom, skade eller med en medfødt abnormitet i knokler, ledd, muskler eller sener med eller uten kirurgisk inngrep, skal vurderes i henhold til punkt 1, 2 og 3, vedlegg 9 til kapittel B.

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1, skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser psykiatrisk sykdom eller tilstand, akutt eller kronisk, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

[Schizofreni, schizotyp lidelse og tilstander med vrangforestilling;] stemningslidelser, [neurotiske, stressrelaterte og somatoforme lidelser;] [personlighetsforstyrrelser;] [organiske psykiske lidelser;] [alkoholinduserte psykiske og adferdsmessige lidelser; bruk og misbruk av psykoaktive substanser].

[Endr. 3, 01.06.03]

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1, skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser nevrologisk sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

progredierende sykdom i nervesystemet, epilepsi og andre [årsaker til bevissthetsforstyrrelser], tilstander med høy risiko for cerebral dysfunksjon, [hodeskade], [skade av ryggmarg eller perifer nerve].

[Endr. 2. 01.06.02]

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1, skal ikke ha noen abnormitet i øyefunksjonen eller tilknyttede organer eller noen aktiv patologi, medfødt eller ervervet, akutt eller kronisk, eller følger etter øyekirurgi [ ] eller skader som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

Sykehistorie; Måling av synsstyrke, nært, mellomavstand og avstand: ukorrigert og med beste optiske korreksjon hvis nødvendig; Objektiv refraksjon. Hypermetrope søkere under 25 års alder i cycloplegi; Okulær motilitet og binokulært syn; Fargesyn; Synsfelt; Tonometri på klinisk indikasjon og etter fylte 40 år; Undersøkelse av ytre øye, anatomi, brytende medier og øyenbunnsundersøkelse. Spaltlampeundersøkelse.]

Sykehistorie; Synsstyrke, nært, mellomavstand og avstand: ukorrigert og med beste optiske korreksjon hvis nødvendig; Morfologi ved oftalmoskopi; Tilleggsundersøkelse på klinisk indikasjon.]

Sykehistorie; Synsstyrke, nært, mellomavstand og avstand: ukorrigert og med beste optiske korreksjon; Refraksjon; Øyemuskelbevegelse og binokulært syn; Fargesyn; Synsfelt; Tonometri etter fylte 40 år; Undersøkelse av ytre øye, anatomi, brytende medier og øyenbunnsundersøkelse. Spaltlampeundersøkelse.

Uttalelsen skal sendes Flymedisinsk seksjon. Hvis det er funnet abnormiteter som etterlater tvil om det foreligger øyesykdom, vil det kreves videre oftalmologisk undersøkelse (se punkt 4 vedlegg 12 til kapittel B).

[Endr. 3, 01.06.03]

(a) Avstandssyn. Synsstyrken på avstand skal med eller uten korreksjon, være 6/9 [(0,7)] eller bedre på hvert øye for seg og [ ] synsstyrken [med begge øyne] skal være 6/6 [(1,0)] eller bedre (se JAR-FCL 3.220[(g)] nedenfor.) Det er ingen begrensning for ukorrigert synsstyrke.

[Refraksjonsfeil] Ved førstegangs undersøkelse skal ikke refraksjonsfeilen overstige ± 3 dioptrier [(se punkt 2 (a) vedlegg 13 til kapittel B).] Ved forlengelses- eller gjenutstedelses undersøkelse, kan en søker som har erfaring som luftfartsmyndigheten anser tilfredsstillende og med refraksjonsfeil som ikke overstiger [+5/-8] dioptrier [ ], vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon (se punkt 2 [(b)] vedlegg 13 til kapittel B). [Astigmatisme] Hos en [førstegangs] søker med refraksjonsfeil med en astigmatisk komponent, skal ikke astigmatismen overstige 2.0 dioptrier. Ved gjenutstedelses- eller forlengelsesundersøkelser, kan en søker som har erfaring som luftfartsmyndigheten anser tilfredsstillende og med en astigmatisk komponent som ikke overstiger 3.0 dioptrier, vurderes skikket av flymedisinsk seksjon.] [Keratokonus er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse hvis søkeren oppfyller synskravene (se punkt 3 vedlegg 13 til kapittel B).] [Anisometropi] Hos førstegangs søkere] skal ikke forskjellen i refraksjonsfeil mellom de to øyne (anisometropi) overstige 2.0 dioptrier. Ved gjenutstedelses- eller forlengelsesundersøkelser, kan en søker som har erfaring som luftfartsmyndigheten anser tilfredsstillende og med forskjellig refraksjonsfeil mellom de to øynene inntil 3.0 dioptrier, vurderes skikket av flymedisinsk seksjon.] Utvikling av presbyopi skal følges ved alle flymedisinske undersøkelser. En søker skal være i stand til å lese N5 chart (eller tilsvarende) på 30-50 cm avstand og N14 chart (eller tilsvarende) på 100 cm avstand, med korreksjon hvis det er pålagt (jf. JAR-FCL 3.220[(g)] under).

(c) En søker med betydningsfulle defekter i det binokulære syn skal kjennes uskikket. Der er ikke noe krav til stereoskopisk syn (se punkt [4], vedlegg 13 til kapittel B).

(d) En søker med dobbeltsyn skal kjennes uskikket.

[2.0] prismedioptrier ved hyperfori ved 6 meter, [10.0] prismedioptrier ved esofori ved 6 meter, 8.0 prismedioptrier ved exofori ved 6 meter; og 1.0 prismedioptrier ved hyperfori ved 33 cm, 6.0 prismedioptrier ved esofori ved 33 cm, 12.0 prismedioptrier ved exofori ved 33 cm skal vurderes uskikket. [Hvis] fusjonsreserven er tilstrekkelig til å forebygge astenopi og diplopi [kan flymedisinsk seksjon vurdere godkjenning (se punkt 5 vedlegg 13 til kapittel B)].

[(f)] En søker som ikke har normale synsfelt skal kjennes uskikket (se punkt [4] vedlegg 13 til kapittel B).

Hvis synskravet bare oppfylles ved bruk av korreksjon, skal brillene eller kontaktlinsene gi optimal synsfunksjon og være anvendelige for lufttjeneste. Korrigerende linser, når anvendt ved lufttjeneste, skal gjøre det mulig for sertifikatinnehaveren å oppfylle synskravene ved alle distanser. Bare ett par briller skal brukes for å oppfylle kravet. Et ekstra sett like korrigerende briller skal være enkelt tilgjengelig ved utøvelse av sertifikatets rettigheter.

Refraktiv kirurgi medfører uskikkethet. Godkjennelse kan vurderes av Flymedisinsk seksjon (se punkt 6 vedlegg 13 til kapittel B). Operasjon for katarakt, operasjon på retina og operasjon for glaukom medfører uskikkethet. Gjenutstedelse kan vurderes av Flymedisinsk seksjon (se punkt 7 vedlegg 13 til kapittel B).]

[Endr. 3, 01.06.03]

(a) Normal fargesans defineres som evnen til å lese Ishiharas fargetavler eller bestå Nagels anomaloskop som normal trichromat (jf. § 1, vedlegg 14 til kapittel B).

(b) En søker skal oppfatte farger normalt eller være fargesikker. Søker som ikke består Ishiharas fargeprøve, skal vurderes fargesikker når vedkommende består utvidet undersøkelse ved bruk av metoder godkjent av Flymedisinsk seksjon (anomaloskop eller fargelanterne – jf. § 2, vedlegg 14 til kapittel B).

(c) En søker som ikke består fargesansundersøkelsene, skal anses som fargeusikker og kjennes uskikket.

(a) En søker til eller innehaver av legeattest klasse 1 skal ikke ha noen funksjonssvikt i ører, nese, bihuler eller svelg (inklusive munnhule, tenner og strupehode), eller noen aktiv patologisk tilstand, medfødt eller ervervet, akutt eller kronisk, eller noen følger av kirurgi eller skader som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En utvidet otorhinolaryngologisk undersøkelse, kreves ved førstegangs undersøkelse og senere hvert femte år til fylte 40 år og deretter hvert annet år (utvidet undersøkelse – jf. punkt 1 og 2, vedlegg 15 til kapittel B).

(c) En rutinemessig øre-nese-halsundersøkelse skal utføres før forlengelse og gjenutstedelse av legeattest (jf. vedlegg 15 til kapittel B).

Aktiv patologisk prosess, akutt eller kronisk, av indre- eller mellomøre. Utilhelet perforasjon eller dysfunksjon av trommehinnen (jf. punkt 3, vedlegg 15 til kapittel B). Forstyrrelse av vestibularfunksjonen (jf. punkt 4, vedlegg 15 til kapittel B). Betydningsfull passasjehindring av luftstrømmen gjennom nesen eller dysfunksjon av bihuler. Betydningsfull misdannelse eller betydningsfull akutt eller kronisk infeksjon i munnhulen eller øvre luftveier.

(6) Betydningsfull stemme- eller talefeil.

(a) Hørselen skal testes ved alle undersøkelser. Søkeren skal oppfatte vanlig tale korrekt på hvert øre for seg på en avstand av to meter med ryggen vendt mot flylegen.

(b) Hørselen skal undersøkes med rentone audiogram ved førstegangs undersøkelse og ved senere forlengelse eller gjenutstedelse av legeattest hvert femte år inntil fylte 40 år og senere hvert annet år (jf. punkt 1, vedlegg 16 til kapittel B).

(c) Ved undersøkelsen før utstedelse av legeattest klasse 1 skal hørselstapet på hvert øre for seg ikke være over 20 dB(HL) ved frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz, eller mer enn 35 dB(HL) ved 3000 Hz. En søker hvis hørselstap er innenfor 5 dB(HL) av disse grenser på to eller flere av frekvensene, skal gjennomgå rentone audiometri en gang i året.

(d) Ved undersøkelse før forlengelse eller gjenutstedelse skal hørselstapet på hvert øre for seg ikke være over 35 dB(HL) ved frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz, eller mer enn 50 dB(HL) ved 3000 Hz. En søker hvis hørselstap er innenfor 5 dB(HL) av disse grenser på to eller flere av frekvensene, skal gjennomgå rentone audiometri en gang i året.

(e) Ved forlengelse eller gjenutstedelse skal søkere med hypoakusis vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon, hvis taleaudiogram viser tilfredsstillende hørsel (se punkt 2, vedlegg 16 til kapittel B).

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen psykologiske defekter (jf. punkt 1, vedlegg 17 til kapittel B) som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. Når det er indikasjon for det, kan Flymedisinsk seksjon kreve en psykologisk vurdering som en del av eller som utfylling til en undersøkelse hos spesialist i psykiatri eller nevrologi (jf. punkt 2, vedlegg 17 til kapittel B).

(b) Når en psykologisk undersøkelse er indikert, skal det nyttes en psykolog som er godkjent av Flymedisinsk seksjon.

(c) Psykologen skal sende en detaljert erklæring til Flymedisinsk seksjon, og erklæringen skal inneholde konklusjon og anbefaling.

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen betydningsfull hudlidelse som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

Eksem (eksogent og endogent), Alvorlig psoriasis, Bakteriell infeksjon, Legemiddelutløst utslett, Bulløst utslett, Ondartede tilstander i huden, Urtikaria.

Henvisning til Flymedisinsk seksjon skal finne sted ved uavklarte forhold.

(a) En søker til eller innehaver av legeattest klasse 1, skal ikke ha noen primær eller sekundær ondartet sykdom som kan påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

[Endr. 2, 01.06.02]

Kapittel C – Helsekrav klasse 2

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen abnormiteter ved hjerte eller kretsløp, medfødt eller ervervet, som kan påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Ved førstegangs utstedelse av legeattest kreves et 12-avledningers hvile-EKG (elektrokardiogram). Deretter må dette gjentas ved første undersøkelse etter fylte 40 år og senere hvert annet år, årlig etter fylte 50 år og halvårlig etter fylte 65 år.

(c) Arbeids-EKG kreves når det er klinisk indikert, jf. punkt 1, vedlegg 1 til kapittel C.

(d) Utførelse og beskrivelse av hvile- og arbeids-EKG, skal utføres av leger akseptert av Flymedisinsk seksjon.

(e) Hvis to eller flere risikofaktorer (røyking, hypertensjon, diabetes mellitus, overvekt mv.) finnes hos en søker, kreves måling av serum/plasmalipider ved utstedelse av legeattest og senere ved første undersøkelse etter 40 år.

Når blodtrykket ved gjentatte målinger er over 160 mm Hg systolisk og 95 mm Hg diastolisk, med eller uten behandling, skal søkeren kjennes uskikket. Blodtrykksbehandling skal være forenlig med sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter, jf. punkt 4, vedlegg 1 til kapittel C. Når behandling påbegynnes, medfører det at legeattesten midlertidig settes ut av kraft inntil det er avklart at legemidlet ikke medfører betydningsfulle bivirkninger. Søkere med symptomatisk hypotensjon (for lavt blodtrykk), skal kjennes uskikket.

(a) Ved mistanke om koronarsykdom skal det foretas utredning. En søker med en asymptomatisk lavgradig hjertekarsykdom, kan vurderes skikket etter Flymedisinsk seksjons bestemmelse i henhold til punkt 5, vedlegg 1 til kapittel C.

(b) Søkere med symptomer på koronarsykdom skal kjennes uskikket.

(c) Søkere skal kjennes uskikket etter hjerteinfarkt. Flymedisinsk seksjon kan vurdere skikkethetserklæring i henhold til punkt 6, vedlegg 1 til kapittel C.

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) Søkere med betydningsfull forstyrrelse av atrierytmen, paroksystisk eller permanent, skal kjennes uskikket avhengig av resultatet av den kardiologiske vurdering i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C.

(b) Søkere med asymptomatisk sinus-bradykardi eller sinus tachykardi kan vurderes som skikket når det ikke foreligger en betydningsfull underliggende årsak.

(c) Søkere med sinoatrial funksjonssvikt skal vurderes kardiologisk i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C.

(d) Søkere med asymptomatiske, enkeltstående, monofokale ventrikulære ektopiske slag skal ikke umiddelbart kjennes uskikket, men hyppige eller komplekse former krever kardiologisk utredning i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C.

(e) Søkere med inkomplett grenblokk eller stabil venstresidig aksedeviasjon, kan vurderes som skikket hvis ingen annen hjertesykdom foreligger. Av søkere med komplett høyre- eller venstresidig grenblokk, kreves kardiologisk vurdering i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C.

(f) Søkere med ventrikulær pre-eksitasjon, skal kjennes uskikket med mindre kardiologisk vurdering bekrefter at søkeren oppfyller kravene i punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C.

(g) Søkere med en endokardial pacemaker, skal kjennes uskikket, med mindre kardiologisk vurdering bekrefter at helsekravet i punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C, kan oppfylles.

[(a) Søkere med perifer kretsløpslidelse før eller etter kirurgi skal kjennes uskikket. Ved fravær av betydningsfull funksjonssvikt kan skikkethetserklæring vurderes av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 5 og 6, vedlegg 1 kapittel C.

(b) Søkere med aneurisme i bryst- eller bukaorta, før eller etter kirurgi, skal kjennes uskikket. Søkere med infrarenalt abdominalt aortaaneurisme, kan vurderes som skikket av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 9, vedlegg 1 til kapittel C.]

Søkere med en minimal hjerteklaffefeil kan vurderes som skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk vurdering i henhold til punkt 10 (a) og (b), vedlegg 1 til kapittel C. Søkere som har gjennomgått hjerteklaffekirurgi, skal kjennes uskikket. Særlig vellykkede tilfelle kan vurderes som skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk vurdering i henhold til punkt 10 (c), vedlegg 1 til kapittel C.

(d) Systemisk antikoagulasjonsbehandling er diskvalifiserende. Etter behandling av begrenset varighet kan søkere vurderes som skikket av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 11, vedlegg 1 til kapittel C.

(e) Søkere med sykdomstilstand i perikard, myokard eller endokard skal kjennes uskikket inntil komplett restitusjon er inntrådt eller etter kardiologisk utredning i henhold til punkt 12, vedlegg 1 til kapittel C.

(f) Søkere med medfødte hjertelidelser, før og etter korrigerende kirurgi, skal kjennes uskikket. Søkere med minimale hjertefeil kan vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk utredning i henhold til punkt 13, vedlegg 1 til kapittel C.

[(g) Hjerte- eller hjerte-/lungetransplantasjon er diskvalifiserende.

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen sykdomstilstand i respirasjonssystemet, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Posterior/anterior røntgenundersøkelse av brystkassen kreves bare når det er indikasjon på klinisk eller epidemiologisk grunnlag.

(c) Peak flow-test, i henhold til punkt 1, vedlegg 2 til kapittel C, kreves ved førstegangs utstedelse av legeattest klasse 2, ved første undersøkelse etter fylte 40 år og deretter hvert fjerde år, eller på klinisk indikasjon. Søkere med betydningsfull innskrenkning i lungefunksjonen skal kjennes uskikket.

(a) Søkere med kronisk obstruktiv luftveislidelse skal kjennes uskikket.

(b) Søkere med reaktiv luftveislidelse (astma bronkiale) som krever medisinsk behandling, skal vurderes i henhold til punkt 2, vedlegg 2 til kapittel C.

(c) Søkere med aktiv inflammatorisk sykdom i respirasjonsorganene skal kjennes midlertidig uskikket.

(d) Søkere med sarkoidose skal kjennes uskikket (jf. punkt 3, vedlegg 2 til kapittel C).

(e) Søkere med spontan pneumothorax skal kjennes uskikket avhengig av resultatet av fullstendig utredning (jf. punkt 4, vedlegg 2 til kapittel C).

(f) Søkere med behov for større kirurgiske inngrep i brystkassen skal kjennes uskikket i minimum tre måneder etter operasjonen og inntil følgene av operasjonen ikke lenger kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 5, vedlegg 2 til kapittel C).

(g) Søkere med søvnapnøsyndrom som ikke er tilfredsstillende behandlet, skal kjennes uskikket.

En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell sykdom i mage/tarmkanalen eller tilknyttede organer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(a) Søkere med tilbakevendende dyspeptiske problemer som krever medisinsk behandling eller som har pankreatitt, skal kjennes uskikket avhengig av resultatet av undersøkelse i henhold til punkt 1, vedlegg 3 til kapittel C.

(b) Søkere med tilfeldig påviste asymptomatiske gallesteiner skal vurderes i henhold til punkt 2, vedlegg 3 til kapittel C.

(c) [Søkere med diagnostisert, eller med sykehistorie som viser kronisk inflammatorisk tarmsykdom, skal vanligvis kjennes uskikket (jf. punkt 3, vedlegg 3 til kapittel C).]

(d) Søkere skal være helt fri for hernier (brokk) som kan føre til plutselig inkapasitet.

(e) En søker med senfølge etter sykdom eller kirurgisk inngrep i noen avsnitt av fordøyelsestraktus eller tilknyttede organer som kan føre til plutselig inkapasitet under lufttjeneste, særlig obstruksjon på grunn av sammenvoksning eller trykk, skal kjennes uskikket.

(f) Søkere som på fordøyelsestraktur eller tilknyttede organer har gjennomgått kirurgi som omfatter total eller delvis fjerning eller forflytning av noen av disse organer, skal kjennes uskikket for en periode på minst tre måneder eller inntil det har gått tilstrekkelig tid til at det er sannsynlig at effektene av operasjonen ikke lenger påvirker sikker utøvelse av rettighetene i angjeldende sertifikat(er) (jf. punkt 4, vedlegg 3 til kapittel C).

(a) En søker eller innehaver av en klasse 2-legeattest skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell stoffskifte-, ernærings- eller endokrin sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Søkere med stoffskifte-, ernærings- eller endokrin funksjonssvikt kan vurderes som skikket i henhold til punkt 1, vedlegg 4 til kapittel C.

(c) Søkere med diabetes mellitus (sukkersyke) kan vurderes som skikket i henhold til punkt 2 og 3, vedlegg 4 til kapittel C.

(d) Søkere med insulinkrevende diabetes mellitus (sukkersyke) skal kjennes uskikket.

[Endr. 2, 01.06.02]

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen hematologisk sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Hemoglobin skal måles ved førstegangs undersøkelse for legeattest og når det er klinisk indikasjon. Kasus med betydningsfull [anemi med hematokritt under 32% skal] kjennes uskikket (jf. punkt 1, vedlegg 5 til kapittel C).

(c) En søker med sigdcelleanemi skal kjennes uskikket (jf. punkt 1, vedlegg 5 til kapittel C).

(d) En søker med lokal eller generalisert lymfeknutesvulst eller annen betydningsfull blodsykdom skal kjennes uskikket (jf. punkt 2, vedlegg 5 til kapittel C).

(e) En søker med akutt leukemi skal kjennes uskikket. Søkere med kronisk leukemi skal kjennes uskikket. Ved gjenutstedelse skal vurderingen skje i samsvar med punkt 3, vedlegg 5 til kapittel C.

(f) En søker med betydningsfull forstørrelse av milten skal kjennes uskikket (jf. punkt 4, vedlegg 5 til kapittel C).

(g) En søker med signifikant polycytemi skal kjennes uskikket, jf. punkt 5, vedlegg 5 til kapittel C.

[Endr. 1, 01.12.02]

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell sykdom i urinveiene eller tilknyttede organer, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker som viser tegn på en organisk nyresykdom, skal kjennes uskikket. Urinanalyse skal inngå i alle medisinske undersøkelser. Urinen skal være normal og ikke inneholde elementer av patologisk betydning. [Spesiell oppmerksomhet skal vies] sykdom som affiserer urinveier og kjønnsorganer (jf. punkt 1, vedlegg 6 til kapittel C).

(c) En søker som viser tegn til nyrestein, skal kjennes uskikket (jf. punkt 2, vedlegg 6 til kapittel C).

(d) En søker med senfølger etter sykdom eller kirurgiske inngrep på nyrer eller urinveier som kan tenkes å forårsake inkapasitet, spesielt obstruksjon som følge av striktur eller kompresjon, skal kjennes uskikket. En søker med velkompensert nefrektomi uten hypertensjon eller uremi kan vurderes skikket (jf. punkt 3, vedlegg 6 til kapittel C).

[Endr. 1, 01.12.00]

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen sykehistorie eller klinisk diagnose som omfatter seksuelt overført sykdom eller annen infeksjon som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

HIV-positivitet, nedsatt immunforsvar, smittsom hepatitt, syfilis.

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell obstetrisk eller gynekologisk tilstand som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker med en sykehistorie som tyder på alvorlige menstruasjonsforstyrrelser, skal kjennes uskikket.

(c) Graviditet medfører udyktighet. Når obstetrisk utredning bekrefter en komplett normal graviditet, kan søkeren kjennes skikket inntil utgangen av 26. svangerskapsuke i henhold til punkt 1, vedlegg 8 til kapittel C. Sertifikatets rettigheter kan oppnås igjen etter tilfredsstillende bekreftelse på fullstendig restitusjon etter fødsel eller avsluttet graviditet.

(d) En søker som har gjennomgått en større gynekologisk operasjon, skal kjennes uskikket i en periode på minimum tre måneder og inntil følgene av operasjonen ikke kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 2, vedlegg 8 til kapittel C).

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen abnormitet i knokler, ledd, muskler eller sener, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker skal ha tilstrekkelig sittehøyde, arm- og benlengde og muskulær styrke til sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 1, vedlegg 9 til kapittel C).

(c) En søker skal ha tilfredsstillende funksjon av de muskuloskeletale organer. En søker med en betydningsfull sykdom, skade eller med en medfødt abnormitet i knokler, ledd, muskler eller sener med eller uten kirurgisk inngrep, skal vurderes i henhold til punkt 1, 2 og 3 i vedlegg 9 til kapittel C.

(a) En søker til eller innehaver av en klasse 2-legeattest skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser psykiatrisk sykdom eller tilstand, akutt eller kronisk, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

[Schizofreni, schizotyp lidelse og tilstander med vrangforestilling;] stemningslidelser, [neurotiske, stressrelaterte og somatoforme lidelser;] [personlighetsforstyrrelser;] [organiske psykiske lidelser;] [alkoholinduserte psykiske og adferdsmessige lidelser; bruk og misbruk av psykoaktive substanser].

[Endr. 3, 01.06.03]

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser nevrologisk sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

progredierende sykdom i nervesystemet, epilepsi og andre [årsaker til bevissthetsforstyrrelser], tilstander med høy risiko for cerebral dysfunksjon, [hodeskade], [skade av ryggmarg eller perifer nerve].

[Endr. 2. 01.06.02]

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1, skal ikke ha noen abnormitet i øyefunksjonen eller tilknyttede organer eller noen aktiv patologi, medfødt eller ervervet, akutt eller kronisk, eller følger etter øyekirurgi [ ] eller skader som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

Sykehistorie; Måling av synsstyrke, nært, mellomavstand og avstand: ukorrigert og med beste optiske korreksjon hvis nødvendig; Okulær motilitet og binokulært syn; Fargesyn; Synsfelt; Undersøkelse av ytre øye, anatomi, brytende medier og øyenbunnsundersøkelse.]

Sykehistorie; Synsstyrke, nært, mellomavstand og avstand: ukorrigert og med beste optiske korreksjon hvis nødvendig; Undersøkelse av ytre øye, anatomi, brytende medier og øyenbunnsundersøkelse.] Tilleggsundersøkelse på klinisk indikasjon (se punkt 4 vedlegg 12 til kapittel C).]

[Endr. 3, 01.06.03]

(a) Avstandssyn. Synsstyrken på avstand skal med eller uten korreksjon, være 6/12 [(0,5)] eller bedre på hvert øye for seg og [ ] synsstyrken [med begge øyne] skal være 6/6 [(1,0)] eller bedre (se JAR-FCL 3.340(f) nedenfor.) Det er ingen begrensning for ukorrigert synsstyrke.

(b) Refraksjonsfeil . Refraksjonsfeil defineres som avviket fra emmetropi målt i dioptrier i den mest ametrope meridian. Refraksjonen skal måles med standard metode (se punkt 1 vedlegg 13 til kapittel B). Søkere skal [vurderes] skikket med hensyn til refraksjon hvis de oppfyller følgende krav:

Ved førstegangs undersøkelse skal ikke refraksjonsfeilen overstige ± 5 dioptrier [(se punkt 2 (c) vedlegg 13 til kapittel C).] Ved forlengelses- eller gjenutstedelsesundersøkelse, kan en søker som har erfaring som luftfartsmyndigheten anser tilfredsstillende og med refraksjonsfeil som ikke overstiger [+5/-8] dioptrier, vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon (se punkt 2 [(c)] vedlegg 13 til kapittel C).]

Hos en [førstegangs] søker med refraksjonsfeil med en astigmatisk komponent, skal ikke astigmatismen overstige 3.0 dioptrier. Ved gjenutstedelses- eller forlengelsesundersøkelser, kan en søker som har erfaring som luftfartsmyndigheten anser tilfredsstillende og med en astigmatisk komponent som ikke overstiger 3.0 dioptrier, vurderes skikket av flymedisinsk seksjon.]

[(3) Keratokonus er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse hvis søkeren oppfyller synskravene (se punkt 3 vedlegg 13 til kapittel C).]

[(4)] Hos en søker med amblyopic skal synsstyrken i det amblyope øye være 6/18 [(0/32)] eller bedre. [Søkeren] kan godkjennes hvis synsstyrken i det andre øye er 6/6 eller bedre [og at det ikke påvises annen patologi (inkludert refraksjonsfeil).]

Hos førstegangs søkere] skal ikke forskjellen i refraksjonsfeil mellom de to øyne (anisometropi) overstige 3.0 dioptrier. Ved gjenutstedelses- eller forlengelsesundersøkelser, kan en søker som har erfaring som luftfartsmyndigheten anser tilfredsstillende og med forskjellig refraksjonsfeil mellom de to øynene inntil 3.0 dioptrier, vurderes skikket av flymedisinsk seksjon.]

[(6)] Utvikling av presbyopi skal følges ved alle flymedisinske undersøkelser.

[(7)] En søker skal være i stand til å lese N5 chart (eller tilsvarende) på 30-50 cm avstand og N14 chart (eller tilsvarende) på 100 cm avstand, med korreksjon hvis det er pålagt (se JAR-FCL 3.340(f) under).

(c) En søker med betydningsfulle defekter i det binokulære syn skal kjennes uskikket. Der er ikke noe krav til stereoskopisk syn (se punkt [4], vedlegg 13 til kapittel B).

(d) En søker med dobbeltsyn skal kjennes uskikket.

(e) En søker som ikke har normale synsfelt skal kjennes uskikket (se punkt [4] vedlegg 13 til kapittel C).

(f )

(1) Hvis synskravet bare oppfylles ved bruk av korreksjon, skal brillene eller kontaktlinsene gi optimal synsfunksjon og være anvendelige for lufttjeneste.

(2) Korrigerende linser, når anvendt ved lufttjeneste, skal gjøre det mulig for sertifikatinnehaveren å oppfylle synskravene ved alle distanser. Bare ett par briller skal brukes for å oppfylle kravet.

(3) Et identisk ekstra par korrigerende briller skal være lett tilgjengelig når sertifikatets rettigheter utøves.

[(g) Øyeoperasjon.]

[(1) Refraktiv kirurgi medfører uskikkethet. Godkjennelse kan vurderes av Flymedisinsk seksjon (se punkt 6 vedlegg 13 til kapittel C).

[Endr. 3, 01.06.03]

(a) Normal fargesans defineres som evnen til å lese Ishiharas fargetavler eller bestå Nagels anomaloskop som normal trichromat (jf. punkt 1, vedlegg 14 til kapittel C).

(b) En søker skal oppfatte farger normalt eller være fargesikker. [Søkere] som ikke består Ishiharas fargeprøve, kan vurderes fargesikker hvis de består utvidet undersøkelse ved bruk av metoder godkjent av Flymedisinsk seksjon (anomaloskop eller fargelanterne) (se [punkt 2], vedlegg 14 til kapittel B og C).

[(c)] En søker som ikke består fargesansundersøkelsene, skal anses som fargeusikker og kjennes uskikket.

[Endr. 3, 01.06.03]

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen funksjonssvikt i ører, nese, bihuler eller svelg (inklusive munnhule, tenner og strupehode), eller noen aktiv patologisk tilstand, medfødt eller ervervet, akutt eller kronisk, eller noen følger av kirurgi eller traumer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En utvidet otorhinolaryngologisk undersøkelse kreves ved førstegangs undersøkelse.

(c) En rutinemessig øre-nese-hals-undersøkelse skal være del av alle undersøkelser før forlengelse og gjenutstedelse (jf. punkt 2, vedlegg 15 til kapittel C).

Aktiv patologisk prosess, akutt eller kronisk, av indre eller mellomøre. Utilhelet perforasjon eller dysfunksjon av trommehinnen (jf. punkt 3, vedlegg 15 til kapittel C). Forstyrrelse av vestibularfunksjonen (jf. punkt 4, vedlegg 15 til kapittel C). Betydningsfull passasjehindring av luftstrømmen gjennom nesen, eller dysfunksjon av bihuler. Betydningsfull misdannelse eller betydningsfull akutt eller kronisk infeksjon i munnhulen eller øvre luftveier. Betydningsfull stemme- eller talefeil.

(a) Hørselen skal testes ved alle undersøkelser. Søkeren skal oppfatte vanlig tale korrekt på en avstand av to meter og med ryggen vendt mot flylegen.

[Ved førstegangs undersøkelse for legeattest klasse 2 med instrumentrettighet skal] hørselstap på hvert øre for seg ikke overstige 20 dB(HL) ved frekvenser på henholdsvis 500, 1000 og 2000 Hz, eller mer enn 35 dB(HL) ved 3000 Hz. [En søker som har et hørselstap innen 5 dB av disse grenser ved to eller flere frekvenser, skal gjennomgå undersøkelse med rentoneaudiometer minst hvert år.] [ Ved forlengelses- og gjenutstedelsesundersøkelser skal det ikke påvises hørselstap i ørene, undersøkt enkeltvis, på mer enn 35 dB (HL) for noen av frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz, eller mer enn 50 dB (HL) ved 3000 Hz. En søker som har et hørselstap innen 5 dB (HL) av disse grenser i to eller flere av de undersøkte frekvenser, skal undersøkes med rentoneaudiometer minst hvert år.] Ved undersøkelser ved forlengelse eller gjenutstedelse kan [søkere med hypakusis bedømmes skikket av Flymedisinsk seksjon] hvis undersøkelse med talediskriminasjon viser tilfredsstillende hørselsevne (se punkt 2 vedlegg 16 til kapittel C).

[Endr. 3, 01.06.03]

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen psykologiske defekter (jf. punkt 1, vedlegg 17 til kapittel B) som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. Når det er indikasjon for det, kan Flymedisinsk seksjon kreve en psykologisk vurdering som en del av eller som utfylling til en undersøkelse hos spesialist i psykiatri eller nevrologi (jf. punkt 2, vedlegg 17 til kapittel B).

(b) Når en psykologisk undersøkelse er indikert, skal det nyttes en psykolog som er godkjent av Flymedisinsk seksjon.

(c) Psykologen skal sende en detaljert erklæring til Flymedisinsk seksjon, og erklæringen skal inneholde konklusjon og anbefaling.

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen betydningsfull hudlidelse som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

Eksem (eksogent og endogent), Alvorlig psoriasis, Bakteriell infeksjon, Legemiddelutløst utslett, Bulløst utslett, Ondartede tilstander i huden, Urtikaria.

Henvisning til Flymedisinsk seksjon skal finne sted ved uavklarte forhold.

(a) En søker til eller innehaver av legeattest klasse 1, skal ikke ha noen primær eller sekundær ondartet sykdom som kan påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

[Endr. 2, 01.06.02]

(Se JAR-FCL 3.130 – 3.150 og 3.250 – 3.270)

ved tegn på, eller symptomer som gir mistanke om, sykdom i hjerte/kretsløp; for å avklare tvil ved et hvile-EKG; på anbefaling av en spesialist i flymedisin godkjent av Flymedisinsk seksjon; ved fylte 65 år og senere hvert fjerde år for klasse 1 gjenutstedelse. Reservert]

Måling av serumlipider har som formål å finne risikokasus. Påvising av patologiske verdier krever utredning og oppfølging av Flymedisinsk seksjon. Forekomst av flere risikofaktorer (røyking, familiesykehistorie, forhøyet kolesterol/lipider, hypertensjon m.m.) skal medføre hjerte-/kretsløpsvurdering ved Flymedisinsk seksjon, og når det er nødvendig, i samarbeid med Flymedisinsk institutt eller flylege.

[3 Når det diagnostiseres høyt blodtrykk, skal øvrige vaskulære risikofaktorer kartlegges.] Det systoliske blodtrykk skal måles når Korotkoffs lyd begynner (fase I) og det diastoliske blodtrykk når lyden forsvinner (fase V). Blodtrykket skal måles to ganger. Når [blodtrykket er forhøyet og/eller hvilepulsen er forhøyet, skal det foretas videre undersøkelse.]

non-loop diuretica; visse (generelt hydrofile) betablokkerere; ACE Inhibitorer; angiotensin II AT1 blokkerere (sartaner);] visse kalciumblokkerere.

For klasse 1 kan det ved behandlingskrevende blodtrykksforhøyelse eventuelt pålegges begrensning flerfører. For klasse 2 kan det eventuelt pålegges begrensning med sikkerhetsfører.

5 Ved mistanke om asymptomatisk koronarlidelse, skal AEKG utføres [og, om nødvendig, scintigrafi eller stress-ekkokardiografi] og/eller koronar angiografi.]

et symptombegrensende 12-avledningers AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer å være uten tegn til myokardisjemi. Scintigrafi og/eller stress-ekkokardiografi kan kreves hvis hvile-EKG ikke er normalt;] venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon ≥ 50% uten signifikant abnorm veggbevegelighet som dyskinesi, hypokinesi eller akinesi og normal ejeksjonsfraksjon i høyre ventrikkel; tilfredsstillende 24-timers EKG-registrering som ikke viser betydningsfull ledningsforstyrrelse eller hjerterytmeforstyrrelse;] koronar angiografi som viser mindre enn 30% stenose i hjertekranskar fjernt fra myokardinfarktet og ingen funksjonsforstyrrelse av myokard som forsynes av et slikt kar. Årlig oppfølgende kardiologisk vurdering hos en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon, som omfatter AEKG eller scintigrafi med belastning/stress-ekkokardiografi hvis hvile-EKG er unormalt.] Koronar angiografi hvert femte år skal vurderes, men er ikke nødvendig hvis AEKG ikke viser forverrelse og aksepteres av Flymedisinsk seksjon.] Flymedisinsk seksjons bedømmelsesgrunnlag Søkere til legeattest klasse 1 som har gjennomgått dette undersøkelsesprogrammet med tilfredsstillende funn, skal gis begrensningen flerfører (Klasse 1 «OML»). Søkere til legeattest klasse 2 som har gjennomgått undersøkelsene i punkt 6 (a), (b) og (c) med tilfredsstillende funn, kan vurderes som skikket med begrensningen sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL»). Søkere til legeattest klasse 2 som har gjennomgått undersøkelsen i punkt 6 (d) med tilfredsstillende funn, kan vurderes som skikket uten begrensning.

et symptombegrensende 12-avledningers AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer å være uten tegn til myokardisjemi. Scintigrafi og/eller stress-ekkokardiografi kan kreves hvis hvile-EKG ikke er normalt;] venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon > 50% uten signifikant abnorm veggbevegelighet som dyskinesi, hypokinesi eller akinesi og normal ejeksjonsfraksjon i høyre ventrikkel; tilfredsstillende 24-timers EKG-registrering som ikke viser betydningsfull ledningsforstyrrelse eller tegn til myokardisjemi; ] koronar angiografi som skal vise ≤ 30% stenose i større epikardiale kar (eller dets graft) som ikke har vært gjenstand for revaskularisering (dvs. graft fra arterie eller vena saphena, koronar angioplastikk, eller stenting). Det skal ikke forekomme noen lesjon(er) med > 30% stenose i noe angioplastikk/stentet kar. Det tillates ikke forstyrret funksjon i myokardiet, det eneste unntak er området som er etterlatt etter et påviselig myokardinfarkt (se punkt 6, vedlegg 1 til kapittel B og C ovenfor). Ved slike omstendigheter må venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon være ≥ 50%. Flere dilatasjoner med angioplastikk/stenting i det samme eller flere enn ett kar skal kreve meget tett oppfølging/avslag.] Årlig oppfølgende kardiologisk vurdering hos en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon, som omfatter AEKG eller scintigrafi med belastning/stress-ekkokardiografi hvis hvile-EKG er unormalt.] Koronar angiografi hvert femte år skal vurderes, men er ikke nødvendig hvis AEKG ikke viser forverrelse og kan aksepteres av Flymedisinsk seksjon.] Flymedisinsk seksjons bedømmelsesgrunnlag Søkere til legeattest klasse 1 som har gjennomgått dette undersøkelsesprogrammet med tilfredsstillende funn, skal gis begrensningen flerfører (Klasse 1 «OML») Søkere til legeattest klasse 2 som har gjennomgått undersøkelsene i punkt (a), (b) og (c) med tilfredsstillende funn, kan vurderes som skikket med begrensningen sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL»). Søkere av legeattest klasse 2 som har gjennomført undersøkelsen i 6 (d) med tilfredsstillende funn, kan vurderes som skikket uten begrensning.

8

et hvile-EKG og AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer å være uten tegn til myokardisjemi. Myokardscintigrafi/stress-ekkokardiografi kan kreves hvis hvile-EKG ikke er normalt;] et 24-timers EKG som ikke viser betydningsfull ledningsforstyrrelse, tegn til rytmeforstyrrelse eller tegn til myokardisjemi. (Se veiledende materiale for toleransegrenser);] et 2D Doppler ekkokardiogram som ikke viser betydningsfull kammerforstørrelse eller noen strukturell eller funksjonell abnormalitet av hjerte- klaffene eller myokardiet og som kan omfatte]. koronar angiografi som ikke skal vise betydningsfull koronarsykdom slik den er definert i punkt 5, 6 og 7, vedlegg 1 kapittel B & C;] elektrofysiologisk undersøkelse som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer til ikke å vise mønster som predisponerer søkeren for inkapasitet.

ett ektopisk atriekompleks per minutt på et hvile-EKG krever ikke videre utredning; og ett ektopisk ventrikkelkompleks per minutt på et hvile-EKG krever ikke videre utredning. ett år etter første gangs påvisning av et komplett høyre grenblokk eller tre år for venstre grenblokk, kan «OML/OSL»-begrensningen oppheves forutsatt at gjentatt vurdering i henhold til 8 (a) (1-3) ovenfor ikke avdekker endringer.]

at det ikke foreligger noen annen diskvalifiserende tilstand; at et bipolart ledningssystem anvendes; at søkeren ikke er avhengig av pacemaker. at et symptombegrensende 12-avledningers AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, vurdert av en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon, ikke viser noen kontraindikasjon for innsettelse av pacemakeren. Myokardscintigrafi/stress-ekkokardiografi kan kreves.] at et 2D Doppler ekkokardiogram ikke viser noen kammerforstørrelse, struktur- eller funksjonell abnormitet av noen hjerteklaffer eller av myokardiet. at en Holtermonitorering ikke viser tendens til symptomatisk eller asymptomatisk tachyarytmi. kontrollundersøkelse hver sjette måned hos en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon med kontroll av pacemaker og Holtermonitorering. at gjenutstedelse begrenses til flerfører (Klasse 1 «OML»). Godkjenning for klasse 2 uten begrensning kan finne sted etter Flymedisinsk seksjons bedømmelse. Uopererte infrarenale aneurismer på bukaorta kan vurderes for begrenset godkjenning klasse 1, eller godkjenning klasse 2 av Flymedisinsk seksjon, hvis funnet følges opp med ultralyd hver sjette måned. Etter ukomplisert operasjon for infrarenalt aorta-aneurisme og etter kardiovaskulær bedømmelse, kan klasse 1- og klasse 2-godkjennelse vurderes av Flymedisinsk seksjon med en oppfølging som er godkjent av Flymedisinsk seksjon.] Bilyder over hjertet som ikke har en tilfredsstillende forklaring, skal utredes av kardiolog som er akseptert av Flymedisinsk seksjon og tas stilling til av Flymedisinsk seksjon. Hvis bilyden anses betydningsfull, skal videre utredning omfatte i det minste 2D Doppler ekkokardiografi. Klaffefeil Bicuspid aortaklaff kan aksepteres uten begrensning hvis ingen andre abnormiteter ved hjerte eller aorta kan påvises, men det kreves kontroll hvert annet år med ekkokardiografi. Aortastenose (Doppler strømningshastighet <20 m/sek.) kan aksepteres med begrensningen klasse 1 «OML». Årlig kontrollundersøkelse kreves med 2D Doppler ekkokardiografi hos en kardiolog som er akseptert av Flymedisinsk seksjon.] Aortainsuffisiens (regurgitasjon) er bare akseptabel uten begrensning hvis den er minimal. Det skal ikke være noen abnormitet av aorta ascendens på 2D Doppler ekkokardiografi. Årlig revurdering skal utføres av en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon.] Revmatisk mitralvitium er vanligvis diskvalifiserende. Mitralklaffeprolaps/mitralinsuffisiens. Symptomfrie søkere med midtsystolisk klikk trenger vanligvis ingen begrensning. Søkere med liten og ukomplisert regurgitasjon skal gis «OML/OSL». Søkere med tegn til volumbelastning av venstre ventrikkel som gir seg til syne med øket endediastolisk diameter, skal kjennes udyktig. Årlig vurdering hos en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon og bedømmelse fra Flymedisinsk seksjon kreves. Klaffekirurgi Søkere med implanterte mekaniske klaffer skal kjennes uskikket. Søkere med klaffer av biologisk materiale som er vurdert av Flymedisinsk seksjon minst seks måneder etter operasjon og gjennom fullstendige undersøkelser har vist normal valvulær og ventrikulær konfigurasjon og funksjon, kan vurderes som skikket av Flymedisinsk seksjon hvis følgende er oppfylt:] et symptombegrensende AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer å være uten betydningsfull abnormitet. Myokardscintigrafi/stress-ekkokardiografi skal kreves hvis hvile-EKG ikke er normalt og tegn til koronar hjertesykdom er påvist. Se også punkt 5, 6 og 7, vedlegg 1, kapittel B & C.] et 2D Doppler ekkokardiogram som ikke viser kammerforstørrelse, en biologisk hjerteklaff med minimal strukturell forandring og med normal Doppler blodstrøm, og ingen strukturell eller funksjonell abnormalitet av andre hjerteklaffer. Venstre ventrikkels forkortningsfraksjon skal være normal.] påvist fravær av koronarsykdom eller oppnådd tilfredsstillende revaskulasering, se punkt 7 ovenfor. intet behov for behandling med kardioaktivt legemiddel; krav om årlig oppfølgende kardiologisk vurdering hos en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon med AEKG og 2D Doppler ekkokardiografi.] [Godkjennelse skal begrenses til klasse 1 «OML». Godkjennelse klasse 2 uten begrensning kan anvendes.] Søkere med avsluttet antikoagulasjonsbehandling skal vurderes av Flymedisinsk seksjon. Venetrombose eller lungeemboli er diskvalifiserende inntil antikoagulasjonsbehandlingen er avsluttet. Lungeemboli krever full utredning. Antikoagulasjonsbehandling for mulig atrial tromboemboli er diskvalifiserende.] Søkere med abnormiteter i perikard/myokard og/eller endokard, primært eller sekundært, skal vurderes uskikket inntil klinisk avklaring har funnet sted. Hjerte-/kretsløpsvurderinger ved Flymedisinsk seksjon kan omfatte 2D Doppler ekkokardiografi, AEKG, og/eller myokardscintigrafi/stress-ekkokardiografi og 24-timers EKG-registrering. Koronar angiografi kan være indikert. Gjentatte vurderinger kan kreves og begrensninger til klasse 1 «OML» eller sikkerhetsfører klasse 2 «OSL» kan kreves ved godkjennelse.] Søkere med medfødte hjertelidelser som også omfatter dem som er korrigert ved kirurgi, skal normalt kjennes udyktige med mindre funksjonforstyrrelsen er uvesentlig og uten behov for behandling med legemiddel. Flymedisinsk seksjon skal kreve kardiologisk vurdering. Utredning kan omfatte 2D Doppler ekkokardiografi, AEKG og 24-timers EKG-registrering. Regelmessig kardiologisk kontroll skal kreves. Begrensning klasse 1 «OML» og sikkerhetsfører klasse 2 «OSL» kan kreves. Søkere som har hatt gjentatte episoder med synkope, skal gjennomføre følgende: et symptombegrensende 12-avledningers AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer å være uten tegn til patologi. Hvis hvile-EKG ikke er normalt, skal det kreves myokardscintigrafi/stress-ekkokardiografi. et 2D Doppler ekkokardiogram som ikke viser kammerforstørrelse eller strukturell eller funksjonell abnormalitet av hjerte, klaffer eller myokard. en 24-timers EKG-registrering som ikke viser ledningsforstyrrelse eller rytmeforstyrrelse eller tegn til myokardisjemi. og kan omfatte en tilttest utført etter standard protokoll av en kardiolog som er akseptert av Flymedisinsk seksjon, og oppfattes å være uten tegn til vasomotorisk instabilitet. Søkere som oppfyller ovennevnte, kan kjennes skikket med begrensing klasse 1 «OML» eller sikkerhetsfører klasse 2 «OSL», men ikke før det er gått seks måneder etter utløsende hendelse og forutsatt at det ikke har kommet tilbakefall. Nevrologisk vurdering vil vanligvis kreves. Godkjenning uten begrensning krever fem års observasjon uten tilbakefall. Kortere eller lengre observasjonsperioder kan aksepteres av Flymedisinsk seksjon etter individuell vurdering. Søkere med bevissthetstap uten forutgående varsel skal kjennes uskikket.] Vurderingen av ondartede tilstander er omtalt i onkologikapitlet i håndboken, som gir tilleggsinformasjon vedrørende utstedelse og bør konsulteres sammen med dette kapitlet.

[Endr. 1, 01.12.00]

(Se JAR-FCL 3.155, 3.160, 3.275 og 3.280)

1 Spirometrisk undersøkelse kreves ved førstegangs undersøkelse til en legeattest klasse 1. En FEV1/FVC ratio mindre enn 70% skal kreve utredning av spesialist i lungesykdommer. For søker til legeattest klasse 2 skal peak flow-test (PEF) på mindre enn 80% av normal verdi når det er tatt hensyn til alder, kjønn og kroppshøyde, kreve utredning av spesialist i lungesykdommer.

Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest klasse 1 hvis tilstanden anses stabil, med akseptable lungefunksjonsundersøkelser og medisinering som er forenlig med flysikkerheten. Flylege i samråd med Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest klasse 2 hvis tilstanden anses stabil ved akseptable lungefunksjonsundersøkelser, medisineringen er flysikkerhetsmessig forsvarlig og full undersøkelsesrapport sendes til Flymedisinsk seksjon.

fullstendig utredet med hensyn til mulig systemisk utbredelse; og begrenset til hilus lymfadenopati og søkeren ikke er under medisinsk behandling.

Utstedelse etter en enkeltepisode med spontan pneumothorax kan skje etter ett år og etter at det er foretatt fullstendig utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse med begrensning til flerfører (Klasse 1 «OML») og sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL») etter seks uker hvis søkeren er fullstendig restituert etter en enkeltstående episode med spontan pneumothorax. Etter ett år kan Flymedisinsk seksjon vurdere å fjerne begrensningen. Residiverende spontan pneumothorax er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse etter kirurgisk inngrep med tilfredsstillende resultat.

5 Pneumektomi er diskvalifiserende. Flymedisisinsk seksjon kan vurdere utstedelse etter mindre thoraxkirurgi med tilfredsstillende resultat og etter fullstendig utredning. Begrensningene flerfører (Klasse 1 «OML») eller sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL») skal vurderes pålagt.

6 Vurderingen av ondartede tilstander er forklart i onkologikapitlet i håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse og som bør konsulteres sammen med dette kapittel.

(Se JAR-FCL 3.165, 3.170, 3.285 og 3.290)

Residiverende dyspepsi som krever medisinsk behandling, skal undersøkes enten røntgenologisk eller endoskopisk. Laboratorieprøver skal omfatte hemoglobin og undersøkelse av blod i avføringen. Ved påvisning av sår eller betydningsfull betennelse kreves dokumentasjon for helbredelse før Flymedisinsk seksjon vedtar gjenutstedelse. Pankreatitt er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse hvis årsaken, f.eks. legemidlet, er sløyfet eller gallesteinene fjernet. Alkohol kan forårsake dyspepsi og pankreatitt. Hvis man finner det nødvendig, kreves en uttømmende vurdering av bruk eller misbruk.

2 En enkelt asymptomatisk stor gallestein kan være forenlig med utstedelse etter vurdering av [Flymedisinsk seksjon. En person med asymptomatiske multiple gallesteiner kan av Flymedisinsk seksjon ved gjenutstedelse vurderes med begrensning flerfører] (Klasse 1 «OML») eller sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL»).

3 Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (regional ileitt, ulcerøs kolliet, divertikulitt) er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse (Klasse 1 og 2) og utstedelse (Klasse 2) ved fullstendig remisjon eller ved minimal, om noen, medisinering. Regelmessig oppfølging kreves og begrensningene flerfører (Klasse 1 «OML») eller sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL») kan være nødvendig.

4 Abdominal kirurgi er diskvalifiserende i en periode på minimum tre måneder. Flymedisinsk seksjon kan vurdere tidligere gjenutstedelse hvis helbredelsen er fullstendig, søkeren er symptomfri og det er minimal risiko for senvirkninger eller tilbakefall.

[Endr. 1, 01.12.00]

(Se JAR-FCL 3.175 og 3.295)

1 Stoffskifte, ernæringsmessig eller endokrinologisk funksjonssvikt er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse hvis tilstanden er asymptomatisk, klinisk kompensert og stabil med eller uten behandling, og følges regelmessig opp av egnet spesialist.

2 Glykosuri og patologiske blodsukkernivåer krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse hvis det finnes normal glukosetoleranse (lav nyreterskel) eller nedsatt glukosetoleranse som er fullt kontrollert på diett alene og som blir regelmessig kontrollert.

3 Bruk av antidiabetiske legemidler er diskvalifiserende. I enkelte tilfelle kan bruk av biguanider godkjennes med begrensningen flerfører (Klasse 1 «OML») eller uten begrensning (Klasse 2). [Bruk av sulfonamider kan aksepteres for gjenutstedelse av legeattest klasse 2 OSL».]

[4 Addisons sykdom er diskvalifiserende. Gjenutstedelse av legeattest klasse 1 eller utstedelse av legeattest klasse 2 kan vurderes av Flymedisinsk seksjon, under forutsetning av at kortison medbringes og er tilgjengelig for bruk ved utøvelse av sertifikatets rettigheter. «OML»- eller «OSL»-begrensning kan kreves.]

[Endr. 2, 01.06.02]

(Se JAR-FCL 3.180 og 3.300)

1 Anemier som avdekkes ved nedsatt hemoglobin, krever utredning. Anemi som ikke responderer på behandling, er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse i tilfeller hvor den primære årsak er tilfredsstillende behandlet (f.eks. jernmangel eller B12-mangel) og hematokritt er stabilisert og er over 32%, eller hvor thalassemia minor eller hemoglobinopatier er diagnostisert uten en problematisk sykehistorie og full funksjonell skikkethet kan demonstreres.

2 Lymfadenopati krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest i [tilfelle av akutt infeksiøs årsak som er fullstendig helbredet eller Hodgkins lymfom som er behandlet og i fullstendig remisjon og høydifferensiert non-Hodgkins lymfom som er behandlet og i full remisjon. Hvis kjemoterapi har omfattet anthracyclinbehandling, skal kardiologisk undersøkelse kreves (jf. kapittel 1, punkt 10 i håndboken).]

3 Ved tilfelle av kronisk leukemi kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse hvis diagnosen er kronisk lymfatisk, stadium O, I (og muligvis II) uten anemi og ved akseptabel behandling, eller «hairy cell» [leukemi og stabil tilstand med normal hemoglobin og blodplater. Regelmessig kontroll kreves. Hvis kjemoterapi har omfattet anthracyclinbehandling, skal kardiologisk undersøkelse kreves (jf. kapittel 1, punkt 10 i håndboken).]

4 Splenomegali krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere å utstede legeattest når forstørrelsen er minimal, stabil og ingen assosiert patologi foreligger (f.eks. behandlet kronisk malaria), eller hvis forstørrelsen er minimal og assosiert med annen akseptabel sykdom (f.eks. Hodgkin lymfom i remisjon).

5 Polycytemi krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere begrensning i legeattestens rettigheter hvis tilstanden er stabil og det ikke kan påvises assosiert patologi.

6 Signifikante koagulasjonsdefekter krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere å utstede legeattest med begrensede rettigheter hvis det ikke foreligger sykehistorie med betydningsfull blødning eller trombotiske episoder.

[Endr. 1, 01.12.00]

(Se JAR-FCL 3.185 og 3.305)

1 Patologisk funn i urinen krever utredning.

2 En asymptomatisk stein eller sykehistorie med nyrekolikk krever utredning. I påvente av vurdering eller behandling kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse med begrensning flerfører (Klasse 1 «OML») eller sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL»). Etter vellykket behandling kan Flymedisinsk seksjon vurdere godkjennelse uten begrensning. Hvis det er påvist reststein, kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse med begrensning flerfører (Klasse 1 «OML»), eller sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL»), eller gjenutstedelse klasse 2 uten begrensning.

3 Større urinveiskirurgi er diskvalifiserende i minimum tre måneder. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse hvis søkeren er helt symptomfri og det er minimal risiko for sekundære komplikasjoner eller tilbakefall.

nyretransplantasjon som er fullt ut kompensert og tolereres med minimal immuno-suppressiv behandling etter minst 12 måneder; og total cystektomi, som fungerer tilfredsstillende uten tegn på tilbakefall, infeksjon eller primær patologi. I begge tilfelle kan begrensningen flerfører (Klasse 1 «OML») eller sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL») være nødvendig.

[Endr. 1, 01.12.00]

(Se JAR-FCL 3.190 og 3.310)

1 HIV-positivitet er diskvalifiserende.

2 Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse av legeattest til HIV-positive søkere med begrensningen flerfører (Klasse 1 «OML») eller sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL») på bakgrunn av pålagt oppfølgingsregime. Påvisning av AIDS eller AIDS-relatert kompleks er diskvalifiserende.

3 Akutt syfilis er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest når det foreligger dokumentasjon for fullstendig gjennomført behandling og helbredelse av sykdommen.

4 Vurderingen av ondartede tilstander er forklart i onkologikapitlet i håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

(Se JAR-FCL 3.195 og 3.315)

1 Flymedisinsk seksjon kan utstede legeattest til gravide besetningsmedlemmer i graviditetens første 26 uker hvis det foreligger en obstetrisk utredning. Flymedisinsk seksjon skal sørge for skriftlig rådgivning til søkeren og den behandlende lege vedrørende potensielle betydningsfulle komplikasjoner til graviditeten (se håndboken). Innehavere av legeattest klasse 1 skal gis begrensningen flerfører (Klasse 1 «OML»).

2 Større gynekologiske, kirurgiske inngrep er diskvalifiserende i en periode på minimum tre måneder. Flymedisinsk seksjon kan vurdere tidligere gjenutstedelse hvis innehaveren er fullstendig symptomfri og det er minimal risiko for senkomplikasjoner eller tilbakefall.

3 Vurderingen av ondartede tilstander er også forklart i onkologikapitlet i håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

(Se JAR-FCL 3.200 og 3.320)

1 Avvik i fysiske ferdigheter, blant annet som følge av overvekt, eller muskelsvakhet, kan medføre behov for praktisk flygeprøve i fly eller i flysimulator. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot nødprosedyrer og evakuering. Begrensning til nærmere angitte flytyper, flerfører (Klasse 1 «OML») eller sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL») kan være nødvendig.

2 [I tilfelle av ekstremitetsdefekter kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse av legeattest klasse 1 og førstegangs utstedelse av legeattest klasse 2 i henhold til JAR-FCL 3.125 etterfulgt av tilfredsstillende praktisk flygeprøve i fly eller flysimulator.]

3 Flymedisinsk seksjon kan vurdere en søker med inflammatoriske, infiltrative, traumatiske eller degenerative sykdommer i muskelskjelettsystemet for utstedelse av legeattest. En forutsetning er at lidelsen er i remisjon og at søkeren ikke er under noen diskvalifiserende medisinsk behandling og har gjennomført prøveflyging på en tilfredsstillende måte. Begrensning til nærmere angitte flytyper, flerfører (Klasse 1 «OML») eller sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL») kan være nødvendig.

[Endr. 1, 01.12.00]

(Se JAR-FCL 3.205 og 3.325)

1 Etablert [schizofreni, schizotyp eller lidelser med vrangforestilling] er diskvalifiserende. Utstedelse av legeattest kan bare vurderes hvis det overfor Flymedisinsk seksjon kan dokumenteres tilfredsstillende at diagnosen var ukorrekt, eller i tilfelle av en enkeltstående episode [med delirium forutsatt at søkeren ikke har fått noe varig mén.]

2 Etablert [stemningslidelse] er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning [etter full gjennomgang av et individ, avhengig av stemningslidelsens karakteristika og alvorlighet og etter] at all psykotrop medikasjon er stoppet i en [passende periode.]

3 En enkelt selvdestruktiv aksjon eller gjentatte [selv-ødeleggende] handlinger er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest etter fullstendig bedømmelse av sakens opplysninger og kan kreve psykiatrisk spesialisterklæring. [Neuropsykologisk bedømmelse kan kreves.]

[behandling ved innleggelse i noen uker etterfulgt av] bedømmelse av en psykiater godkjent av Flymedisinsk seksjon, og fortsatt bedømmelse som omfatter blodprøver og enkeltrapporter, [som kan kreves på langt sikt. [ ]

[Endr. 3, 01.06.03]

(Se JAR-FCL 3.210 og 3.330)

1 Enhver etablert kronisk eller progressiv sykdom i nervesystemet [som har forårsaket eller med sannsynlighet vil forårsake betydningsfull funksjonssvekkelse] er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere mindre funksjonssvikt i forbindelse med kronisk etablert sykdom som akseptabel etter full utredning.

2 Diagnosen epilepsi er diskvalifiserende, [med mindre det er utvetydige tegn på godartet barneepilepsi sammen med en meget lav risiko for tilbakefall, og at søkeren har vært uten anfall og uten behandling i mer enn 10 år.] Ett eller flere krampetilfelle etter 5-års alder er diskvalifiserende. [Et enkeltstående krampetilfelle som en nevrolog godkjent av Flymedisinsk seksjon vurderer til en meget lav risiko for tilbakefall, kan aksepteres av Flymedisinsk seksjon.]

3 [Epileptiform] paroxysmal EEG-patologi [og fokale langsomme bølger] er diskvalifiserende. [Videre utredning skal gjennomføres av Flymedisinsk seksjon.]

4 En sykehistorie med én eller flere episoder av bevissthetsforstyrrelse [av uklar årsak] er diskvalifiserende. [En enkeltepisode med slik bevissthetsforstyrrelse] kan aksepteres av Flymedisinsk seksjon ved tilfredsstillende forklaring, [men tilbakefall er vanligvis diskvalifiserende.]

[5 En søker som har hatt et enkelt afebrilt epileptiformt anfall som ikke har gjentatt seg etter minst 10 år uten pågående behandling, og hvor det ikke er tegn til fortsatt disposisjon for epilepsi, kan gis et sertifikat, hvis risikoen for et ytterligere anfall er bedømt å være innenfor de grenser som Flymedisinsk seksjon aksepterer. For legeattest klasse 1 skal begrensningen «OML» anvendes.]

6 [Hodeskade som har vært alvorlig nok til å medføre bevissthetstap eller har medført gjennomgående hjerneskade skal vurderes av Flymedisinsk seksjon og bli undersøkt av en spesialist i nevrologi godkjent av Flymedisinsk seksjon. Det skal være fullstendig tilfriskning og lav risiko (innenfor grensene som Flymedisinsk seksjon aksepterer) for epilepsi før gjenutstedelse av sertifikat er mulig.]

[7 Søkere som har eller har hatt ryggmargskade eller skade på perifer nerve skal bedømmes etter muskel-/skjellettkravene i kombinasjon med vedlegget og kapittel 10 i håndboken.]

[Endr. 2, 01.06.02]

(Se JAR-FCL 3.215 og 3.335)

Ved førstegangsundersøkelse for legeattest klasse 1 skal øyeundersøkelsen utføres av en øyelege godkjent av Flymedisinsk seksjon eller av en optometrist godkjent av Flymedisinsk seksjon. [Alle patologiske eller uavklarte funn skal henvises til øyelege godkjent av Flymedisinsk seksjon. ] Ved [førstegangs] undersøkelse for legeattest klasse 2 skal [øyeundersøkelsen utføres av en øyelege godkjent av Flymedisinsk seksjon eller av en optometrist godkjent av Flymedisinsk seksjon, eller etter Flymedisinsk seksjons bestemmelse, av en oppnevnt flylege.] Søkere som trenger synskorreksjon for å oppfylle synskravet skal sende kopi av den [siste] brillebeskrivelse.

[2] Ved hver flymedisinske [gjenutstedelse eller] forlengelsesundersøkelse skal sertifikatinnehaverens synsevne undersøkes med hensyn til mulig patologi. Alle abnormale eller tvilsomme kasus skal henvises til en [oftalmolog] godkjent av Flymedisinsk seksjon.

[3 På grunn av ulike tjenestelige forutsetninger hos optometrister i JAA-medlemslandene, og med bakgrunn i de foreliggende helsekrav, skal hvert medlemslands Flymedisinske seksjon avgjøre om utdanning og erfaring hos nevnte optometrister er akseptable for nevnte undersøkelser.]

4 [Tilstander som indiserer oftalmologisk undersøkelse hos spesialist, men ikke er begrenset til, omfatter vesentlig reduksjon av ukorrigert synsstyrke, enhver reduksjon av beste korrigerte synsstyrke og/eller forekomst av øyesykdom, øyeskade, eller øyeoperasjon.]

[Endr. 3, 01.06.03]

(Se JAR-FCL 3.215, 3.220, 3.335 og 3.340)

1 Øyets refraksjon og den [funksjonelle tilstand] skal danne grunnlaget for bedømmelse:

Klasse 1. Hvis refraksjonsfeilen er innen området [± 5] dioptrier kan Flymedisinsk seksjon vurdere godkjennelse for klasse 1 hvis: det ikke kan påvises noen betydningsfull patologi;] [optimal korreksjon er vurdert.] [ ] [Klasse 1. Hvis refraksjonsfeilen er innen området -5/-8 dioptrier ved forlengelses- eller gjenutstedelsesundersøkelser kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse under forutsetning av at: det ikke kan påvises noen betydningsfull patologi;] [optimal korreksjon er vurdert; ameotropien ikke har øyepatologi som årsak; 2-årlig vurdering blir foretatt av en oftalmolog eller optometrist akseptert av Flymedisinsk seksjon.] Klasse 2. Hvis refraksjonsfeilen ligger i området -5/-8 dioptrier, kan Flymedisinsk seksjon vurdere godkjenning klasse 2 [forutsatt at]: det ikke kan påvises noen betydningsfull patologi; optimal korreksjon er vurdert [ ]; ameotropien ikke har øyepatologi som årsak; 5-årlig vurdering blir foretatt av en oftalmolog eller optometrist akseptert av Flymedisinsk seksjon.]

synskravene oppfylles ved bruk av korrigerende linser; oppfølging hver 6. måned hos en oftalmolog akseptert av Flymedisinsk seksjon.]

Monokularitet medfører uskikkethet for legeattest klasse 1. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse av legeattest klasse 2 hvis den underliggende patologi er akseptabel etter en oftalmologisk spesialistvurdering og under forutsetning av tilfredsstillende flygeprøve. Når sentralsynet i ett øye er under grensene fastsatt i JAR-FCL 3.220 kan gjenutstedelse av legeattest vurderes for klasse 1 hvis binokulært synsfelt er normalt og til grunnliggende patologi er akseptabel ved en oftalmologisk spesialistvurdering. En tilfredsstillende utført flygeprøve kreves og de operasjonelle rettigheter begrenses bare til flerflyger (Klasse 1 «OML»). I tilfelle nedsatt syn i ett øye under grensene fastsatt i JAR-FCL 3.340, kan gjenutstedelse av legeattest klasse 2 vurderes hvis den underliggende patologi og synsevnen på det andre øye er akseptabel etter en oftalmologisk vurdering godkjent av Flymedisinsk seksjon og under forutsetning av en tilfredsstillende utført medisinsk flygeprøve, hvis indisert.

[5 Heteroforier. Søkeren eller sertifikatinnehaveren skal følges opp av en oftalmolog godkjent av Flymedisinsk seksjon. Fusjonsreserven skal testes ved bruk av en metode godkjent av Flymedisinsk seksjon (f.eks. Goldman rød/grønn binokulær funksjonstest).

preoperativ refraksjon (som definert i JAR-FCL 3.220 (b) og 3.340 (b)) var mindre enn 5 dioptrier for klasse 1 og mindre enn +5/-8 for klasse 2; tilfredsstillende stabilitet av refraksjonen er oppnådd (mindre enn 0.75 dioptrier daglig variasjon); undersøkelse av øynene ikke viser postoperative komplikasjoner; «glare» sensitivitet er innenfor normal standard; og mesopisk kontrastsensitivitet ikke er påvirket.

Kataraktkirurgi. Utstedelse av legeattest klasse 1 og 2 kan vurderes av Flymedisinsk seksjon etter 3 måneder, forutsatt at synskravene oppfylles med enten kontaktlinser eller intraokulære linser. Retinakirurgi. Gjenutstedelse av legeattest klasse 1 og utstedelse av legeattest klasse 2 kan vurderes av Flymedisinsk seksjon 6 måneder etter vellykket kirurgi. Søkeren bør årlig gjennomføre oppfølgende undersøkelse hos oftalmolog. Glaukomkirurgi. Gjenutstedelse av legeattest klasse 1 og utstedelse av legeattest klasse 2 kan vurderes 6 måneder etter vellykket kirurgi. Søkeren bør hvert annet år gjennomføre undersøkelse hos oftalmolog.]

[Endr. 3, 01.06.03]

(Se JAR-FCL 3.225 og 3.345)

1 Ishiharas fargeprøve (24 fargetavler) vurderes bestått hvis [de første 15 tavler] leses korrekt [uten feil,] usikkerhet eller nøling (mindre enn 3 sekunder pr. tavle). [Tavlene skal presenteres tilfeldig.] Vedrørende belysning, se JAA-håndboken.

Anomaloskop (Nagel eller tilsvarende). Denne testen er bestått hvis fargesammensetning er trichromat og er innenfor området 4 skalaenheter eller mindre, eller med Lanternetest. Denne testen er bestått hvis søkeren uten feil består en lanternetest med lanterner akseptert av [Flymedisinsk seksjon,] som f.eks. Holmes-Wright, Beynes eller Spectrolux.

[Endr. 3, 01.06.03]

(Se JAR-FCL 3.230 og 3.350)

1 Ved utstedelse av legeattest skal en utvidet øre-nese-halsundersøkelse utføres av spesialist i otorhinolaryngologi som er akseptert av Flymedisinsk seksjon.

Ved forlengelse eller gjenutstedelse skal alle søkere med unormale og tvilsomme funn i øre-nese-hals-regionen henvises til en spesialist i otorhino-laryngologi som er akseptert av Flymedisinsk seksjon. Med intervaller som anført i JAR-FCL 3.230(b) skal forlengelse eller gjenutstedelse omfatte en utvidet øre-nese-hals-undersøkelse utført av eller under ledelse av en spesialist i otorhinolaryngologi som er akseptert av Flymedisinsk seksjon.

3 En enkelt tørr perforasjon i trommehinnen av ikke-smittsom opprinnelse som ikke påvirker ørets normale funksjon, kan vurderes som akseptabel.

4 I tilfelle av spontan- eller posisjonsnystagmus skal det utføres en fullstendig utredning av vestibularapparatets funksjon av spesialist akseptert av Flymedisinsk seksjon. I slike tilfelle kan ingen betydningsfull abnormalitet i respons på kaloriske eller rotasjonsprøve aksepteres. Ved forlengelse eller gjenutstedelse skal patologiske funn ved vestibularapparatet vurderes i klinisk sammenheng av Flymedisinsk seksjon.

5 Vurderingen av ondartede tilstander er forklart i onkologikapitlet i håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og som bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

(Se JAR-FCL 3.235 og 3.355)

250 Hz, 500 Hz, 1.000 Hz, 2.000 Hz, 3.000 Hz, 4.000 Hz, 6.000 Hz, 8.000 Hz.

Tilfelle av hypoakusis skal henvises til Flymedisinsk seksjon med henblikk på utredning og bedømmelse. Når tilfredsstillende hørsel i et støyområde som svarer til arbeidsmiljøet i en normal førerkabin under alle faser av flygingen kan demonstreres, kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse.

(Se JAR-FCL 3.240 og 3.360)

1 Begrunnelse for undersøkelse . En psykologisk utredning kan inngå som del av, eller i tillegg til, en psykiatrisk eller nevrologisk spesialistundersøkelse når luftfartsmyndigheten mottar informasjon som kan etterprøves fra en kjent kilde som reiser tvil om mental skikkethet eller personlighetsforstyrrelser hos en person. Kilder til informasjon kan være havarier eller hendelser, problemer med flygetrening eller PFT, forseelse eller kjennskap relevant for sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

2 Psykologiske kriterier. Den psykologiske utredning kan omfatte innhenting av biografiske data, spesielle holdninger, personlighetstester og psykologisk intervju.

(Se JAR-FCL 3.245 og 3.365)

1 Hudlidelser som medfører smerte, ubehag, irritasjon eller kløe kan distrahere flygebesetningsmedlemmet fra arbeidsoppgavene og på den måten innvirke negativt på flysikkerheten.

2 Behandling av huden med stråler eller legemidler kan ha systemiske virkninger som skal vurderes før søkeren gis kjennelsen skikket/uskikket eller til operasjoner med begrensningen flerfører (Klasse 1 «OML») eller sikkerhetsfører (Klasse 2 «OSL»).

Ondartet melanom, skvamøst celle-epitheliom, Bowens sykdom og Pagets sykdom er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest når lesjonene er totalt fjernet og det er gjennomført tilstrekkelige oppfølgende kontroller. Basalcelleepitheliom eller rodent ulcer, keratoakantom og aktinøse keratoser krever behandling og/eller fjerning hvis legeattestens gyldighet skal opprettholdes.

Akutt eller utbredt kronisk eksem, Hudretikulose, Dermatologiske uttrykk ved generaliserte lidelser og lignende tilstander krever vurdering av behandlingen og den tilgrunnliggende lidelse før bedømmelse av Flymedisinsk seksjon.

5 Vurderingen av ondartede tilstander forklares i onkologikapitlet i håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og som bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

(Se JAR-FCL 3.246 og 3.370)

Det ikke er tegn til gjenværende ondartet sykdom etter behandling; Det har gått tilstrekkelig tid for denne type svulst etter avsluttet behandling; Risikoen for plutselig inkapasitet under flyging på grunn av tilbakefall eller metastaser er innenfor grenser som Flymedisinsk seksjon aksepterer; Det ikke er tegn til kort- eller langtids senfølge av behandling. Søkere som har fått anthracyclin kjemoterapi skal gjennomgå kardiologisk undersøkelse; Avtaler for etterundersøkelser som Flymedisinsk seksjon aksepterer.

[Endr. 2, 01.06.02]