Forskrift om endring i forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) og i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner).

I

I forskrift 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) gjøres følgende endring:

§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Deltakerne i interkommunalt samarbeidstiltak etablert etter kommuneloven § 27, som etter deltakernes vurdering er eget rettssubjekt, kan beslutte at samarbeidstiltaket skal fastsette årsbudsjett etter forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Deltakerne kan delegere til styret i samarbeidstiltaket å treffe beslutning både om virksomheten skal anses som eget rettssubjekt, og om den skal fastsette eget særbudsjett. Avgjørelsen av om enheten skal anses for å være et eget rettssubjekt, og beslutningen om å fastsette eget særbudsjett, treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er stemmen fra den deltakeren som har størst eierandel avgjørende. Er det likevel stemmelikhet, er stemmen til den deltaker hvor virksomheten har sitt hovedkontor avgjørende.

I merknadene til § 1 tilføyes følgende:

Bestemmelsene angir at samarbeidstiltak med eget styre, jf. kommuneloven § 27, som etter deltakernes egen vurdering er et eget rettssubjekt, har anledning til å fastsette særbudsjett/særregnskap etter forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Det avgjørende for om virksomheten har anledning til å føre særregnskap, er om virksomheten er å anse som et eget rettssubjekt. Vurderingen av om virksomheten er eget rettssubjekt foretas av deltaker (fylkes) kommunene selv. Deltakerne kan delegere til styret i samarbeidstiltaket å treffe beslutning både om virksomheten skal anses som eget rettssubjekt, og om den skal føre eget særregnskap.

Bestemmelsene legger i forhold til spørsmålet om adgangen til å føre eget særregnskap, avgjørende vekt på deltakerkommunenes egen vurdering av om virksomheten er en egen juridisk person (eget rettssubjekt). Hvorvidt andre instanser (for eksempel departementet eller en domstol) skulle komme til et annet resultat ved denne vurderingen, har således ingen betydning i forhold til spørsmålet om adgang til å føre eget regnskap. Det har videre ikke betydning i forhold til dette spørsmålet om en domstol i forhold til andre spørsmål hvor det er relevant å vurdere status som eget rettssubjekt skulle komme til at enheten ikke er en egen juridisk person. Det er imidlertid ikke naturlig at den vurdering deltakerkommunene gjør – og den konklusjon de treffer – avviker mye fra det som i rettspraksis er lagt til grunn for vurderingen av om interkommunale enheter skal anses som egne rettssubjekter. Deltakerkommunene bør derfor så langt som mulig basere sin vurdering på kriterier som er lagt til grunn i rettspraksis.

En høyesterettsdom referert i Rt 1997 623 stiller opp en rekke kriterier som er relevante i forbindelse med vurderingen av om et samarbeidstiltak er en egen juridisk person. I den konkrete saken som dommen gjaldt, var noen av de viktige kriteriene knyttet til om virksomheten selv inngår kontrakter, disponerer egne midler, om den har ressurser til å dekke forpliktelser. Ytterligere sentrale kriterier og momenter for en vurdering av om en virksomhet er et eget rettssubjekt er gjengitt i dommen.

Bestemmelsene trer i kraft fra og med regnskapsåret 2004.

II

I forskrift 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) gjøres følgende endring:

§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Deltakerne i interkommunalt samarbeidstiltak etablert etter kommuneloven § 27, som etter deltakernes vurdering er eget rettssubjekt, kan beslutte at samarbeidstiltaket skal fastsette årsregnskap og avgi årsberetning etter forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Årsregnskapet skal fastsettes etter kommunale regnskapsprinsipper. Årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Deltakerne kan delegere til styret i samarbeidstiltaket å treffe beslutning både om virksomheten skal anses som eget rettssubjekt, og om den skal føre eget særregnskap. Avgjørelsen av om enheten skal anses for å være et eget rettssubjekt, og beslutningen om å føre eget særregnskap, treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er stemmen fra den deltakeren som har størst eierandel avgjørende. Er det likevel stemmelikhet, er stemmen til den deltaker hvor virksomheten har sitt hovedkontor avgjørende.

I merknadene til § 1 tilføyes følgende:

Bestemmelsene angir at samarbeidstiltak med eget styre, jf. kommuneloven § 27, som etter deltakernes egen vurdering er et eget rettssubjekt, har anledning til å fastsette særbudsjett/særregnskap etter forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Det avgjørende for om virksomheten har anledning til å føre særregnskap, er om virksomheten er å anse som et eget rettssubjekt. Vurderingen av om virksomheten er eget rettssubjekt foretas av deltaker (fylkes) kommunene selv. Deltakerne kan delegere til styret i samarbeidstiltaket å treffe beslutning både om virksomheten skal anses som eget rettssubjekt, og om den skal føre eget særregnskap.

Bestemmelsene legger i forhold til spørsmålet om adgangen til å føre eget særregnskap, avgjørende vekt på deltakerkommunenes egen vurdering av om virksomheten er en egen juridisk person (eget rettssubjekt). Hvorvidt andre instanser (for eksempel departementet eller en domstol) skulle komme til et annet resultat ved denne vurderingen, har således ingen betydning i forhold til spørsmålet om adgang til å føre eget regnskap. Det har videre ikke betydning i forhold til dette spørsmålet om en domstol i forhold til andre spørsmål hvor det er relevant å vurdere status som eget rettssubjekt skulle komme til at enheten ikke er en egen juridisk person. Det er imidlertid ikke naturlig at den vurdering deltakerkommunene gjør – og den konklusjon de treffer – avviker mye fra det som i rettspraksis er lagt til grunn for vurderingen av om interkommunale enheter skal anses som egne rettssubjekter. Deltakerkommunene bør derfor så langt som mulig basere sin vurdering på kriterier som er lagt til grunn i rettspraksis.

En høyesterettsdom referert i Rt 1997 623 stiller opp en rekke kriterier som er relevante i forbindelse med vurderingen av om et samarbeidstiltak er en egen juridisk person. I den konkrete saken som dommen gjaldt, var noen av de viktige kriteriene knyttet til om virksomheten selv inngår kontrakter, disponerer egne midler, om den har ressurser til å dekke forpliktelser. Ytterligere sentrale kriterier og momenter for en vurdering av om en virksomhet er et eget rettssubjekt er gjengitt i dommen.

Bestemmelsene trer i kraft fra og med regnskapsåret 2004.

III

Endringene trer i kraft straks.