Forskrift om konsekvensutredninger.

Kapittel I. Formål og generelle bestemmelser

§ 1 . Formål og generelle bestemmelser

Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.

Forskriftens geografiske virkeområde følger av plan- og bygningsloven § 1.

Vedlegg I og II er en del av forskriften.

Forskriften stiller utfyllende krav til saksbehandling for planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Saksbehandlingen etter forskriften skal også ivareta krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante i forhold til den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for.

Avgjørelser som forvaltningen treffer i medhold av forskriften er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Den som utarbeider forslag til plan etter plan- og bygningsloven eller søker om tillatelse etter sektorlov, heretter kalt forslagsstiller, skal selv vurdere om planen eller tiltaket faller inn under forskriftens saklige virkeområde, jf. kapittel II.

Kostnadene ved utarbeidelse av forslag til program og konsekvensutredning bæres av forslagsstiller.

Kapittel II. Saklig virkeområde og ansvarlig myndighet

§ 2 . Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften

fylkes(del)planer etter plan- og bygningsloven med retningslinjer for utbygging, kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. plan- og bygningsloven § 20-4, nasjonalparker og andre verneområder etter naturvernloven større enn 500 km 2 , og nasjonalparker og andre vernetiltak etter naturvernloven på mer enn 250 km 2 dersom tiltaket fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet, reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak nevnt i vedlegg I. Dette gjelder ikke veg- og jernbanetiltak som er utredet på tiltaksnivå i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. Bebyggelsesplaner omfattes kun dersom det ikke er utarbeidet reguleringsplan for tiltaket, søknader etter sektorlover for tiltak nevnt i vedlegg I.

Fylkeskommunen er ansvarlig myndighet etter bokstav a. Kommunen er ansvarlig myndighet etter bokstav b. Direktoratet for naturforvaltning er ansvarlig myndighet etter bokstav c. Ansvarlig myndighet etter forskriften for tiltak etter bokstav d og e fremgår av vedlegg I, kolonne B.

For tiltak etter energiloven, vassdragsreguleringsloven, vannressursloven, petroleumsloven eller naturgassloven er ansvarlig myndighet i følge vedlegg I ansvarlig myndighet også i de tilfeller det utarbeides reguleringsplan for tiltak etter plan- og bygningsloven. Ansvarlig myndighet skal i slike tilfeller legge til rette for at behandlingen etter sektorlovene så langt som mulig blir samordnet med behandlingen av tiltakene etter planbestemmelsene i plan- og bygningsloven.

§ 3 . Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften § 4

Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven dersom planen omfatter eller fastsetter rammer for senere vedtak om følgende tiltak eller virksomheter: nærings-, lager- og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål, med et bruksareal på mer enn 5.000 m 2 , veger, jernbanelinjer, sporvogn- og T-banelinjer, svevebaner til persontrafikk, landingsplasser, havner og havneanlegg og innenlands vannveier, skibakker og skiheiser, taubaner og tilknyttede anlegg, lystbåthavner, feriebyer og hotellkomplekser utenfor byområder, permanente campingplasser og temaparker, golfbaner på 9 hull eller mer og konkurranse- og øvingsbaner for motorkjøretøy, utvinningsindustri, herunder masseuttak, samt avfallsanlegg, større deponier for masse på land og i sjø, metallproduksjon og -bearbeiding, mineral-, næringsmiddel-, tekstil-, lærvare- trevare- og papirindustri og kjemisk industri, avskoging med sikte på omlegging til annen arealbruk, reguleringsplaner for utvikling av by- og tettstedsområder. Tiltak som krever tillatelse etter sektorlover: anlegg tilknyttet utvinning, utnyttelse og transport av olje og naturgass etter petroleumsloven eller naturgassforskriften. Olje- og energidepartementet er ansvarlig myndighet. Bestemmelsen i § 2 siste ledd gjelder tilsvarende, industrianlegg for transport av gass med en rørlengde på mer enn 20 km og en rørdiameter på mer enn 15 tommer, kraftlinjer med en spenning på minst 66 kV og en lengde på mer enn 20 km, anlegg for produksjon av elektrisk energi med en installert effekt på minst 25 MW etter energiloven og utbygging av vannkraft større enn 30 GWh etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig myndighet. Bestemmelsen i § 2 siste ledd gjelder tilsvarende, større vannforvaltningsprosjekt innenfor landbruket, større anlegg for kanalisering og flomsikring, større anlegg for oppsamling og kunstig infiltrasjon for gjenoppbygging av grunnvann og anlegg for transport av vannressurser mellom nedbørsfelt etter vannressursloven. Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig myndighet, anlegg for samling, bearbeiding og lagring av radioaktivt avfall etter Lov om atomvirksomhet. Statens strålevern er ansvarlig myndighet, intensivt husdyrhold etter husdyrkonsesjonsloven. Fylkesmannen er ansvarlig myndighet, nydyrking etter forskrift gitt med hjemmel i jordloven § 11 annet ledd dersom det planlagte nydyrkingsarealet overskrider 50 dekar og bygging av landbruksvei etter forskrift gitt med hjemmel i jordloven § 11 tredje ledd og skogbruksloven § 17a, dersom nyanlegget overstiger 5 km. Kommunen er ansvarlig myndighet, skogreising og treslagsskifte som omfatter samlet overflate på mer enn 500 dekar etter skogbruksloven. Kommunen er ansvarlig myndighet, reingjerder på mer enn 30 km etter reindriftsloven. Reindriftsforvaltningen i Alta er ansvarlig myndighet, større akvakulturanlegg og settefiskanlegg for mer enn 5 millioner stk. Fiskeridirektoratet er ansvarlig myndighet, mudringsrelatert kommersiell utvinning av mineraler fra havbunnen etter kontinentalsokkelloven. Fylkeskommunen er ansvarlig myndighet. Reguleringsplaner eller søknader etter sektorlov som omfatter utvidelser eller endringer av tiltak som nevnt i punkt 1 eller 2. Der det er gitt oppfangskriterier gjelder bestemmelsen der utvidelsen eller endringen i seg selv overskrider kriteriene.

Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke dersom virkningene av reguleringsplanen eller tiltaket er tilfredsstillende avklart og belyst i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Unntaket her gjelder ikke for tiltak etter punkt 2 b.

Kommunen er ansvarlig myndighet for vurderingen av reguleringsplaner nevnt under punkt 1. For tiltak under punkt 2 er ansvarlig myndighet angitt i bokstavene a til j.

Ansvarlig myndighet skal ta stilling til om en reguleringsplan eller et tiltak faller inn under kriteriene i § 4 tidligst mulig under forberedelsen av planen eller tiltaket. For reguleringsplaner bør dette skje før kunngjøring etter plan- og bygningslovens § 27-1 nr. 1 annet ledd.

Ansvarlig myndighets vurdering av om en reguleringsplan eller tiltak etter sektorlov kan få vesentlige virkninger skal ta utgangspunkt i opplysninger gitt av forslagsstiller, og på ellers foreliggende og kjent kunnskap. Ansvarlig myndighet skal i nødvendig grad ta kontakt med berørte myndigheter for å avklare om kriteriene i § 4 kommer til anvendelse.

Berørte myndigheter, berørte parter eller interesseorganisasjoner skal, dersom de finner at reguleringsforslag som faller inn under punktene 1 eller 3 kan få vesentlige virkninger, jf. § 4, skriftlig meddele dette til ansvarlig myndighet innen rimelig tid etter varsel om oppstart av arbeidet med reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven § 27-1 nr. 1 annet ledd. Ansvarlig myndighet skal, dersom slikt krav om behandling etter forskriften er reist, men ikke tatt til følge, begrunne dette ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven § 27-1 nr. 2.

§ 4 . Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder, eller utgjør en trussel mot direkte truede eller sårbare arter og deres leveområder eller mot andre områder som er særlig viktige for biologisk mangfold, er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, samt i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål og i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, omfattes av virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, RPR for vernede vassdrag og RPR for samordnet areal- og transportplanlegging og samtidig kommer i konflikt med disse retningslinjenes formål, eller som er i strid med retningslinjer for utbygging av kjøpesentre gitt i fylkes(del)plan, kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, innebærer større omdisponering av landbruks- natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning eller støy, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann og sedimenter, eller medfører risiko for alvorlige ulykker, stråling og ras- og flomsituasjoner, kan få konsekvenser for befolkningens helse som følge av vesentlige endringer i befolkningssammensetning, boligmarked, boligbehov eller behov for tjenestetilbud, kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, kan få vesentlige negative konsekvenser for en annen stat.

Kapittel III. Regler for saksbehandling

§ 5 . Program for plan- eller utredningsarbeidet

For planer etter kapittel II skal forslagsstiller tidligst mulig under forberedelsen av planen utarbeide et forslag til planprogram. For tiltak etter sektorlov skal det utarbeides et forslag til utredningsprogram.

Plan- eller utredningsprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Ved utforming av forslag til program skal det tas hensyn til relevante rammer og krav til innhold og utforming av planforslag eller søknad med konsekvensutredning som er gitt i § 8 og vedlegg II.

Forslag til plan- eller utredningsprogram skal beskrive opplegg for informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt.

Forslag til planprogram for overordnete planer skal avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag.

Forslag til plan- eller utredningsprogram for planer og søknader for tiltak skal gi en beskrivelse av planen eller tiltaket og antatte problemstillinger som vil bli belyst, og hvilke alternativer som vil bli vurdert. Forslaget skal redegjøre for hvilke forhold som er avklart i overordnet plan og hvilke utredninger som foreslås å inngå i planforslag eller søknad med konsekvensutredning, og hvilke metoder som vil bli benyttet. Forslag til plan- eller utredningsprogram for planer og søknader for tiltak skal inneholde kart som viser plan- eller tiltaksområdet og lokaliseringen av tiltaket innenfor dette.

§ 6 . Høring, behandling og fastsetting av program

Forslag til program skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen bør ikke settes kortere enn seks uker.

For planer etter plan- og bygningsloven skal høring og offentlig ettersyn av planprogrammet normalt samordnes med oppstart eller kunngjøring av planarbeidet, jf. plan- og bygningsloven § 27-1 nr. 1 annet ledd, § 20-5 første ledd og § 19-4 første ledd.

Dersom berørte myndigheter på grunnlag av forslag til plan- eller utredningsprogram vurderer at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette fremgå av uttalelsen til forslaget til plan- eller utredningsprogram.

Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette, fastsette program for plan- eller utredningsarbeidet. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Ved fastsettingen kan planmyndigheten gi retningslinjer for planarbeidet, herunder krav om vurdering av relevante og realistiske alternativer som skal inngå i planarbeidet, jf. plan- og bygningsloven § 27-1, § 20-1 og § 19-1.

Programmet skal fastsettes innen rimelig tid, normalt senest innen 10 uker etter fristen for uttalelse til forslag til program. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt uttalelse til forslag til program.

§ 7 . Forelegging av program

Dersom berørte myndigheter har vurdert at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, jf. § 6 tredje ledd, skal ansvarlig myndighet forelegge programmet for Miljøverndepartementet før fastsetting. Miljøverndepartementet skal innen to uker gi beskjed om det vil bli gitt merknader til programmet.

Første ledd gjelder ikke for kommuneplanens arealdel.

For reguleringsplaner og kommunedelplaner som omfatter massetak skal programmet forelegges Bergvesenet til uttalelse før fastsetting. Bergvesenet skal gi eventuelle merknader til programmet innen to uker.

§ 8 . Innhold og utforming av plan eller søknad med konsekvensutredning

Planforslag eller søknad med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt program for plan- eller utredningsarbeidet, jf. § 6 fjerde ledd. Planforslag eller søknad med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas og, så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne.

Planforslag med konsekvensutredning for overordnede planer skal gjøre rede for planarbeidet og beskrive antatte virkninger av foreslåtte utbyggingsstrategier og arealdisponeringer, samt hvilke alternativer som er vurdert, jf. vedlegg II kolonne A.

For kommuneplanens arealdel utredes kun de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan.

Planforslag eller søknad med konsekvensutredning for tiltak skal beskrive virkninger av tiltaket, jf. vedlegg II kolonne B. For reguleringsplaner skal virkningene av planen som helhet inngå ved vurderingen av konsekvensene. Det skal redegjøres for hva som kan gjøres for å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte skader eller ulemper, samt for behovet for og forslag til miljøoppfølgingsprogram med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av planen eller tiltaket. Forhold som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan, herunder aktuelle lokaliseringsalternativ, skal ikke utredes på nytt.

Planforslag eller søknad med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument. Konsekvensutredningen skal inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Det skal utarbeides et sammendrag av planforslaget eller søknaden med konsekvensutredning.

§ 9 . Høring og offentlig ettersyn av planforslag eller søknad med konsekvensutredning

Planforslag eller søknad med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven § 19-4 annet ledd, § 20-5 annet ledd eller § 27-1 nr 2. Det skal settes en rimelig frist for uttalelse. Fristen bør ikke settes kortere enn seks uker.

Relevante bakgrunnsdokumenter og fagrapporter skal være tilgjengelig hos ansvarlig myndighet og hos forslagsstiller. Så langt som mulig skal planforslag eller søknad med konsekvensutredning og eventuelle fagrapporter gjøres tilgjengelig på internett.

§ 10 . Tilleggsutredninger

Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes på høring til dem som har avgitt uttalelse til planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Fristen for uttalelse bør ikke settes kortere enn to uker.

§ 11 . Hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak og gjennomføring

Plan- eller tillatelsesmyndigheten skal ved behandlingen av og avgjørelsen i saken ta hensyn til konsekvensutredningen og uttalelsene til denne.

I saksframlegget eller innstillingen til vedtak skal det framgå hvordan virkningene av planforslaget eller søknaden med konsekvensutredning og innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt.

Det skal vurderes og i nødvendig grad stilles krav til undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av reguleringsplaner eller tiltak. For fylkesdelplaner, kommuneplaner og kommunedelplaner skal det i nødvendig grad klargjøres hvilke forhold som skal avklares og belyses i det videre planarbeid.

Det skal vurderes og i nødvendig grad settes vilkår med sikte på å begrense og avbøte negative virkninger av vesentlig betydning. Vilkårene må hjemles i vedkommende sektorlov eller i plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 20-4 annet ledd og § 26.

Plan- eller tillatelsesmyndigheten kan bestemme at det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram med sikte på å overvåke og avbøte negative virkninger av vesentlig betydning, jf. tredje og fjerde ledd. Miljøoppfølgingsprogrammet skal sikre at forslagsstiller, i samarbeid med berørte tilsynsmyndigheter, overvåker virkninger av planen eller virksomheten, herunder tar stilling til eventuelle uforutsette virkninger, og treffer egnede utbedringstiltak.

§ 12 . Offentliggjøring av vedtak

Saksframlegget eller innstillingen med begrunnelse skal være offentlig tilgjengelig. Vedtaket i saken skal kunngjøres. Så langt som mulig skal dokumentene gjøres tilgjengelige på internett.

Kapittel IV. Andre bestemmelser

§ 13 . Behandling av endringer av planer eller søknader

Ved endringer av planer eller tiltak etter gjennomført høring av planforslag eller søknad med konsekvensutredning, jf. § 9, skal ansvarlig myndighet påse at konsekvensene av endringene blir redegjort for før det fattes vedtak i saken. Tilsvarende gjelder for endringer av planer eller tiltak som utløser ny planbehandling etter plan- og bygningsloven eller ny søknad etter sektorlov.

§ 14 . Søknad om omgjøring eller fornyelse av konsesjoner

Ved omgjøring eller fornyet behandling av konsesjon skal det, dersom tiltaket har nye vesentlige virkninger, gjennomføres en offentlig høring. Ved høringen skal det gis en redegjørelse for tiltaket og tiltakets virkninger for miljø, naturressurser og samfunn.

§ 15 . Avklaring og endring av rollen som ansvarlig myndighet

Ved usikkerhet eller uenighet kan Miljøverndepartementet avgjøre hvem som er ansvarlig myndighet.

Dersom hensynet til ivaretakelse av nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det, eller planen eller tiltaket omfatter flere kommuner eller fylker, kan Miljøverndepartementet bestemme at en annen myndighet enn den som fremgår av forskriften § 3 eller vedlegg I skal være ansvarlig myndighet etter forskriften. En slik beslutning skal fattes i samråd med berørt departement.

§ 16 . Konsekvensutredning ved grenseoverskridende virkninger

Dersom en plan eller et tiltak kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal ansvarlig myndighet sende program for plan- eller utredningsarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. Kopi av dokumentene sendes til Miljøverndepartementet, som skal varsle rett myndighet i denne staten.

Ansvarlig myndighet skal behandle uttalelser fra denne staten som øvrige uttalelser og med samme frister.

Miljøverndepartementet kan pålegge forslagsstiller å utarbeide varslingsdokument og planforslag eller søknad med konsekvensutredning i de fremmede språk som er nødvendige, og å delta i offentlig møte i berørt stat.

Dersom norske myndigheter blir varslet, eller på annen måte får kunnskap om planer eller tiltak i en annen stat som kan få vesentlige virkninger for Norge, skal Miljøverndepartementet underrettes om dette.

Miljøverndepartementet skal påse at informasjon om planen eller tiltaket fra opphavslandet gjøres kjent for berørte norske myndigheter og interesser, og at uttalelser fra norske myndigheter og interesser oversendes opphavslandet.

Kapittel V. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

§ 17 . Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. april 2005. Fra samme dag oppheves forskrift 21. mai 1999 nr. 502 om konsekvensutredninger.

§ 18 . Overgangsbestemmelser

Tiltak som ikke var omfattet av forskriften 21. mai 1999 nr. 502 kommer ikke inn under ny forskrift dersom saksbehandlingen for tiltaket etter plan- og bygningsloven er startet opp, jf. plan- og bygningsloven § 27-1 nr 1 annet ledd og § 20-5 første ledd. Tilsvarende gjelder for tiltak etter sektorlover.

For tiltak som er tatt opp til behandling etter den eldre forskriften skal eventuell endret ansvarsfordeling og øvrige bestemmelser i ny forskrift legges til grunn ved videre behandling av saken dersom dette anses hensiktsmessig.

For planer som omfattes av § 2 bokstav a og b skal denne forskriften helt eller delvis legges til grunn også for planer der planarbeidet ble startet opp før forskriftens ikraftsetting dersom planen ikke blir vedtatt innen 21. juli 2006. Dette gjelder likevel ikke for kommunedelplaner for veg- og jernbanetiltak.

Ansvarlig myndighet skal innrapportere planarbeid som vil kunne falle inn under tredje ledd til Miljøverndepartementet innen 31. desember 2005 for avklaring av behandling etter forskriften.

Vedlegg I. Planer for tiltak og tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter § 2

A. Tiltak og oppfangingskriterier B. Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen skal knyttes opp til INDUSTRI, ANDRE BYGG OG ANLEGG 1. Industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15.000 m 2 Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven Forurensingsmyndigheten for industritiltak der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven Forurensingsloven. 2. Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en 1.500 dekar. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 3. Anlegg hvis hovedformål er sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 4. Avfallsanlegg for behandling av husholdnings- og næringsavfall ved forbrenning eller kjemisk behandling med en kapasitet på mer enn 100 tonn pr. dag. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 5. Integrerte kjemiske installasjoner, dvs. anlegg for framstilling i industriell målestokk av stoffer ved hjelp av kjemiske omdanningsprosesser, der flere enheter ligger ved siden av hverandre og funksjonelt sett hører sammen, og som er beregnet på – framstilling av organiske basiskjemikalier, – framstilling av uorganiske basiskjemikalier, – framstilling av fosfor-, nitrogen- eller kaliumgjødsel (ren eller sammensatt gjødsel), – framstilling av basisprodukter for plantevernmidler samt biocider, – framstilling av farmasøytiske basisprodukter ved hjelp av kjemiske eller biologiske metoder, – framstilling av sprengstoff. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Forurensingsmyndigheten for industritiltak der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven. Forurensingsloven. 6. Metallurgiske anlegg: Integrerte anlegg for førstegangssmelting av støpejern og stål. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Forurensingsmyndigheten for industritiltak der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven. Forurensingsloven. 7. Anlegg for produksjon av ikke-jernholdige råmetaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Forurensingsmyndigheten for industritiltak der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven. Forurensingsloven. 8. Industrianlegg for – produksjon av papirmasse av tømmer eller lignende fibermateriale, – produksjon av papir og papp med en produksjonskapasitet på mer enn 200 tonn pr. dag. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Forurensingsmyndigheten for industritiltak der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven. Forurensingsloven. 9. Anlegg for utvinning av asbest og for behandling og bearbeiding av asbest og produkter som inneholder asbest: når det gjelder asbestsementprodukter, med en årlig produksjon på over 20.000 tonn ferdige produkter; når det gjelder friksjonsmateriale, med en årlig produksjon på over 50 tonn ferdige produkter; og når det gjelder annen anvendelse av asbest, med et årlig forbruk på over 200 tonn. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 10. Vindkraftanlegg med en installert effekt på mer enn 10 MW. Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven. 11. Vannkraft med en årlig produksjon over 40 GWh. Norges vassdrags- og energidirektorat. Vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven. 12. Demninger og andre anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann dersom en ny eller supplerende mengde oppdemmet eller lagret vann overstiger 10 millioner m 3 . Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven. 13. Anlegg for oppsamling eller kunstig infiltrasjon for gjenoppbygging av grunnvann der den mengden vann som oppsamles eller gjenoppbygges utgjør minst 10 millioner m 3 pr. år. Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannressursloven. 14. Varmekraftverk og andre forbrenningsinstallasjoner med en energiproduksjon på minst 150 MW samt kjernekraftverk og andre kjernereaktorer herunder avvikling eller nedlegging av slike kjernekraftverk og kjernereaktorer (med unntak av forskningsanlegg for produksjon og omdanning av spaltbare og fertile stoffer der maksimal kraft ikke overstiger 1 kW vedvarende mengde). Norges vassdrags- og energidirektorat for varmekraftverk. Energiloven. Olje- og energidepartementet for kjernekraftverk. Energiloven. 15. Råoljeraffinerier (med unntak av virksomheter som utelukkende produserer smøremidler av råolje) og anlegg for omdanning til gass og væske av 500 tonn kull eller oljeskifer eller mer pr. døgn. Olje- og energidepartementet. Petroleumsloven. 16. Lagringsanlegg for olje eller petrokjemiske eller kjemiske produkter med en kapasitet på 200.000 tonn eller mer. Olje- og energidepartementet. Petroleumsloven. 17. Utvinning av olje og naturgass i kommersiell hensikt der utvunnet mengde overstiger 4.000 fat pr. dag for olje og 500.000 m 3 pr. dag for gass. Olje- og energidepartementet. Petroleumsloven. 18. Anlegg for behandling av bestrålt kjernebrensel. Helse- og omsorgsdepartementet eller Statens strålevern. Lov om atomsikkerhet. 19. Anlegg beregnet – på produksjon eller anriking av kjernebrensel, – på bearbeiding av bestrålt kjernebrensel eller avfall med høy radioaktivitet, – på disponering av bestrålt kjernebrensel, – utelukkende på disponering av radioaktivt avfall, – utelukkende på lagring (planlagt å vare mer enn 10 år) av bestrålt kjernebrensel eller radioaktivt avfall på annet sted enn produksjonsstedet. Statens strålevern. Lov om atomsikkerhet. INFRASTRUKTURTILTAK 20. Motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 21. Anlegg av ny vei med minst fire kjørefelt og/eller utvidelse av en eksisterende vei som har to kjørefelt slik at den får minst fire kjørefelt, dersom en slik ny vei eller utbedret og/eller utvidet del av en vei har en ubrutt lengde på minst 10 km. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 22. Veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 23. Jernbanelinjer for langdistansetrafikk. Investeringer i infrastruktur med en kostnad på mer enn 500 millioner kr. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 24. Forstads- og T-baner med investeringskostnader på mer enn 250 millioner kr. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 25. Flyplasser med rullebane på 1.600 meter eller lengre. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Forsvarsdepartementet for militære flyplasser. Plan- og bygningsloven. 26. Nyetablering av havner og havneanlegg, inklusive fiskerihavner og offshore-relaterte havneinstallasjoner, samt havner og installasjoner for trafikk på innlands vannveier der skip på over 1.350 tonn kan seile og anløpe. Ferjekaier inngår i pkt. 22. Planmyndigheten for lokale havner. Plan- og bygningsloven. Kystverket for nasjonale havner. Havne- og farvannsloven og plan- og bygningsloven. 27. Nyetablering av farleder og innlands vannveier der skip over 1.350 tonn kan seile. Kystverket for tiltak i sjø. Havne- og farvannsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat for tiltak i vassdrag. Vannressursloven. 28. Kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning 132 kV eller høyere og en lengde på mer enn 20 km. Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven. 29. Anlegg for transport av vannressurser mellom nedbørsfelt der denne transporten har som mål å motvirke eventuell vannmangel, og der mengden vann som transporteres overstiger 100 millioner m 3 pr. år. I alle andre tilfeller; anlegg for transport av vannressurser mellom nedbørsfelt der den gjennomsnittlige vannmengde i det nedbørsfeltet det transporteres vann fra overstiger 2.000 millioner m 3 pr. år gjennom flere år, og der den transporterte vannmengden overstiger 5% av denne mengden. I begge tilfeller unntas transport av drikkevann gjennom rørledninger. Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannressursloven. 30. Rørledninger for transport av olje, gass eller kjemikalier med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km. Olje- og energidepartementet. Petroleumsloven eller naturgassloven. ANDRE TILTAK 31. Renseanlegg for spillvann med en kapasitet på over 150.000 personekvivalenter. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 32. Golfbaner med 18 hull eller mer. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 33. Anlegg for intensivt fjørfe- eller svineavl med plass til mer enn: – 85.000 broilere, 60.000 høner – 3.000 slaktegriser (over 30 kg) eller – 900 purker. Fylkesmannen. Husdyrkonsesjonsloven. 34. Større militære skyte- og øvingsfelt Forsvarsdepartementet. Plan- og bygningsloven. 35. Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg I dersom utvidelsen eller endringen i seg selv overskrider oppfangskriteriene i vedlegg I. Dette gjelder ikke tiltak etter punkt nr. 1. Se over.

Vedlegg II. Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen

Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte: A. Konsekvensutredning for overordnete planer B. Konsekvensutredning for søknad og planer for tiltak a) En beskrivelse av planens innhold og hovedformål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging for endringer mht utbyggingstiltak eller -strategier. a) En beskrivelse av tiltaket, herunder – begrunnelsen for tiltaket, – virksomheter, herunder tilhørende virksomhet, – beskrivelse av 0-alternativ, – tidsplaner for gjennomføring, – arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, – type og mengde utslipp – arealbruk og – arbeidskraft b) En oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring. b) En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen, samt for relevante miljømål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål, Stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til under utarbeidelse av planen. c) En redegjørelse for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer og hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendig for gjennomføring. c) En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket, herunder en oversikt over gjennomførte kartleggingstiltak. d) En beskrivelse av miljøet, naturressursene og samfunnsforholdene, herunder en redegjørelse for planer, målsettinger og retningslinjer i de områdene som berøres. d) En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. e) En beskrivelse av virkningene av planen eller tiltaket for bl.a befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. Konsekvensene skal beskrives i forhold til planer, målsettinger og retningslinjer for miljø, naturressurser og samfunn i berørte områder. Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i tiltakets influensområde vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes. Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive konsekvensene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. e) En beskrivelse i samsvar med bokstav d) ovenfor av konsekvenser for annen stat som kan bli berørt av tiltaket. f) En beskrivelse i samsvar med bokstav e) ovenfor, av virkningene for annen stat som kan bli berørt av tiltaket. f) En redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert og hvordan disse vil påvirke planens konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ. g) En sammenstilling av virkningene og sammenligning og vurdering av alternativene i forhold til virkningene og i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer. h) En redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper. i) Forslagsstillers anbefaling av valg av alternativ. g) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. j) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. h) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. k) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket.