Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1 . Formål

Reglene i denne forskrift skal bidra til å sikre visse rettigheter og avklare forpliktelser til deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Forskriften skal videre bidra til å sikre forutsigbarhet, kontinuitet, trygghet og effektiv framdrift for den enkeltes deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

§ 2 . Virkeområde

Forskriftens bestemmelser om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring, jf. kapittel 2 i denne forskriften, gjelder for personer som omfattes av rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 første til tredje ledd.

Forskriftens bestemmelser om kommunens plikt til å gi opplæring ut over 300 timer ved behov, jf. kapittel 3 i denne forskriften, om fravær og permisjon, jf. kapitlene 4 og 5 i denne forskriften, og om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller, jf. kapittel 6 i denne forskriften, gjelder for personer som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 første og annet ledd.

Forskriftens bestemmelser om fravær og permisjon samt bestemmelser om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller gjelder ikke for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som en del av introduksjonsprogrammet, jf. introduksjonsloven § 2 og § 3.

Kapittel 2. Om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

§ 3 . Fritak fra plikt til opplæring på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk

Personer som omfattes av introduksjonsloven § 17 første til tredje ledd, skal etter søknad fritas fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk dokumenteres, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd første punktum. Kommunen kan i vedtak om fritak fra plikt beslutte at fritaket også innebærer et bortfall av rett til opplæring. Personer som har tilstrekkelige kunnskaper i samisk, fritas fra plikt, men beholder sin rett til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd annet punktum.

bestått språkprøve, eller gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og hvor det er satt karakter i faget, eller gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller at deltaker fyller inntakskrav for norsk eller samisk for universitet eller høgskole.

§ 4 . Fritak fra plikt til opplæring på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker

Personer som omfattes av plikt til opplæring, jf. introduksjonsloven § 17 første til tredje ledd, kan etter søknad fritas fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det. Personer som er fritatt fra plikten i medhold av denne bestemmelsen, beholder sin rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 femte ledd tredje punktum.

Kapittel 3. Om opplæring ut over 300 timer

§ 5 . Opplæring ut over 300 timer

Overfor personer med rett til opplæring, jf. introduksjonsloven § 17 første og annet ledd, og som har gjennomført 300 timer, skal kommunen så snart som mulig og innen tre måneder etter at krav eller søknad blir framsatt treffe vedtak om tildeling av ytterligere gratis opplæring. Kommunen tildeler ytterligere opplæring i norsk og samfunnskunnskap innenfor rammen av 2700 timer dersom vedkommende har behov for slik opplæring, jf. introduksjonsloven § 18 annet ledd. I vedtak om tildeling av ytterligere opplæring skal kommunen angi det antall timer opplæring som tildeles.

Vurderingen av personens behov for opplæring ut over 300 timer skal baseres på lærerens tilråding. Det foreligger behov for ytterligere opplæring når personen ikke har nådd målene for opplæringen etter læreplanen og vedkommendes individuelle plan, jf. introduksjonsloven § 19 første ledd.

Kommunen kan kreve at vedkommende gjennomfører tester for å fastslå om det er behov for ytterligere opplæring, jf. introduksjonsloven § 18 annet ledd, annet punktum.

Når det antall timer som er tildelt etter første ledd er gjennomført, og personen på nytt søker om ytterligere opplæring, plikter kommunen å tilby slik opplæring etter kriteriene nevnt i andre og tredje ledd.

Kapittel 4. Om fravær

§ 6 . Kortvarig fravær

Med kortvarig fravær menes her fravær fra opplæringen som til sammen ikke overstiger ti prosent av det totale timeantallet på 300 timer opplæring i løpet av tre år.

Deltaker som har kortvarig fravær, beholder sin rett til fortsatt opplæring og kan ta timene igjen gratis innenfor fristen på tre år, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd tredje punktum.

§ 7 . Langvarig fravær som er dokumentert

Med langvarig fravær menes her fravær fra opplæringen som til sammen overstiger ti prosent av det totale timeantallet på 300 timer opplæring i løpet av tre år.

Deltaker som har langvarig fravær som er dokumentert med legeerklæring, beholder sin rett til fortsatt opplæring og kan ta timene igjen gratis innenfor fristen på tre år, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd tredje punktum.

§ 8 . Langvarig fravær som ikke er dokumentert

Med langvarig fravær menes her fravær fra opplæringen som til sammen overstiger ti prosent av det totale timeantallet på 300 timer opplæring i løpet av tre år.

Deltaker som har langvarig fravær som ikke er dokumentert med legeerklæring mister retten til å ta timene igjen gratis innenfor fristen på tre år, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd tredje punktum.

Kommunen kan kreve betaling for det antall timer opplæring deltakeren tar igjen som følge av langvarig fravær som ikke er dokumentert.

Ved omfattende fravær kan kommunen treffe vedtak om stans, som innebærer at deltaker fratas retten til opplæring i 300 timer opplæring, jf. introduksjonsloven § 19 tredje ledd. Med omfattende fravær menes her fravær som er hyppig, som er vesentlig lenger enn ti prosent av det totale timeantallet på 300 timer, og som ikke er dokumentert med legeerklæring eller på annen måte varslet til kommunen. Deltaker kan fratas rett til opplæring enten midlertidig eller permanent. Dersom rett til opplæring fratas midlertidig, skal deltaker få et nytt tilbud om opplæring innen tre måneder, og en mulighet til å fullføre timene som gjenstår for å gjennomføre 300 timer opplæring innenfor fristen på tre år.

§ 9 . Fravær fra opplæring ut over 300 timer

Deltaker med fravær fra opplæring ut over 300 timer beholder sin rett til fortsatt opplæring i henhold til vedtaket dersom deltakeren har fravær som er dokumentert med legeerklæring. Deltakeren kan således ta timene igjen gratis innenfor fristen på fem år, jf. introduksjonsloven § 18 annet ledd annet punktum.

Deltaker som har fravær fra opplæring ut over 300 timer som ikke er dokumentert med legeerklæring, mister sin rett i henhold til vedtaket til å ta igjen gratis de timene han eller hun har vært fraværende.

Ved omfattende fravær kan kommunen treffe vedtak om stans, som innebærer at deltaker fratas retten til gratis opplæring i henhold til vedtaket enten midlertidig eller permanent, jf. introduksjonsloven § 19 tredje ledd. Med omfattende fravær menes her fravær som er hyppig, som er vesentlig lenger enn ti prosent av det timeantallet som er tildelt etter kommunens vedtak, og som ikke er dokumentert med legeerklæring eller på annen måte varslet til kommunen. Dersom retten i henhold til vedtaket fratas midlertidig, skal deltakeren få et nytt tilbud om opplæring innen tre måneder, og en mulighet til å fullføre timene som gjenstår i henhold til vedtaket innenfor fristen på fem år.

Kapittel 5. Om permisjoner

§ 10 . Permisjon

Kommunen plikter å tilrettelegge opplæringen etter introduksjonsloven § 17 og § 18 for den enkelte når det oppstår et forhold som gjør at deltaker ikke kan følge opplæringstilbudet. Kun i de tilfeller der individuell tilpasning ikke er mulig, kan permisjon innvilges til deltaker med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 første og annet ledd.

Søknad om permisjon skal være skriftlig, og årsaken til at det søkes permisjon skal dokumenteres.

Omfanget av permisjonen skal vurderes individuelt. Deltaker kan ta timene igjen gratis senere, men innvilget permisjonstid gir ikke rett til forlengelse av fristen for gjennomføring av opplæringen, på henholdsvis tre og fem år, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd tredje punktum og § 18 annet ledd tredje punktum.

Adgangen til å gi permisjon gjelder kun i tilfellene som faller inn under § 11 til § 13 i denne forskriften.

Innvilget permisjon etter dette kapittelet regnes ikke som fravær etter § 6, § 7 og § 9 i denne forskriften.

§ 11 . Velferdspermisjoner

Når det foreligger viktige velferdsgrunner, kan den enkelte kommune innvilge søknad om velferdspermisjon i inntil ti virkedager for hvert kalenderår.

Ved tilvenning av barn i barnehage/førskole/hos dagmamma. For å følge barn på skolen den dagen barnet begynner på skolen. I forbindelse med dødsfall i nær familie. I forbindelse med eget giftemål eller inngåelse av partnerskap. I forbindelse med jobbintervju, opptak ved skole eller avtalt time hos lege eller tannlege. For å feire religiøse høytidsdager, to dager.

§ 12 . Permisjon ved egen eller barns sykdom

På grunnlag av legeerklæring har den enkelte deltaker som ved langvarig egen eller barns sykdom er forhindret fra å delta i tilrettelagt opplæring, etter søknad rett til permisjon fra deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Permisjon kan innvilges i inntil ett år.

§ 13 . Permisjon ved fødsel og adopsjon

Etter fødsel har foreldre som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, etter søknad rett til omsorgspermisjon. Permisjon kan innvilges i inntil ti måneder av barnets første leveår.

Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til omsorgspermisjon utøves av en annen som tar omsorgen for barnet dersom vedkommende selv er deltaker i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven kapittel 4.

Tilsvarende gjelder ved adopsjon dersom barnet er under 15 år.

Kapittel 6. Om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller

§ 14 . Store omsorgsforpliktelser

For personer som på grunn av store omsorgsforpliktelser ikke har kunnet starte opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i henhold til hovedregelen, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd første punktum, inntrer rett og plikt til opplæring fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltakelse i opplæringen, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd fjerde punktum.

For personer som er innvilget fritak fra plikt til opplæring etter introduksjonsloven § 17 fjerde ledd tredje punktum og § 4 i denne forskriften, på grunn av store omsorgsforpliktelser, inntrer retten til slik opplæring fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om dette, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd fjerde punktum.

Med store omsorgsforpliktelser menes her ett eller flere forhold som til sammen gjør at personens omsorgsforpliktelser er særlig omfattende. Et forhold kan være at barn eller andre familiemedlemmer personen har omsorgsforpliktelser for er sterkt funksjonshemmet eller pleietrengende eller at personen selv er funksjonshemmet eller alvorlig syk, i tillegg til at vedkommende har omsorgsforpliktelser for flere barn eller andre familiemedlemmer. At en person er eneforsørger for flere barn er ikke alene tilstrekkelig for at kravet om store omsorgsforpliktelser kan anses oppfylt.

Kommunen fatter vedtak om rett og plikt til opplæring etter bestemmelsen her etter vurdering av skriftlig søknad med dokumentasjon. Dokumentasjon på store omsorgsforpliktelser kan være bekreftelse fra fastlege, eller ansatt ved helsestasjon, sosialkontor eller lignende.

§ 15 . Tilbakeholdelse mot sin vilje

For personer som mot sin vilje er blitt holdt tilbake fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap av ektefelle eller annet nærstående familiemedlem, inntrer rett og plikt til opplæring fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltakelse i opplæringen, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd, fjerde punktum.

Kommunen fatter vedtak om rett og plikt til opplæring etter vurdering av skriftlig søknad med dokumentasjon. Dokumentasjon på tilbakeholdelse kan være bekreftelse fra fastlege, krisesenter eller ansatt ved helsestasjon, sosialkontor eller lignende.

§ 16 . Omfanget av rett og plikt når det gis utsatt start av opplæringen

Dersom det fattes vedtak om rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter § 14 og § 15 i denne forskriften, vil personen ha rett og plikt til slik opplæring i 300 timer i løpet av tre år fra det tidspunkt krav om slik opplæring settes fram.

Rett og plikt etter bestemmelsene i § 14 og § 15 inntrer dersom krav settes fram så lenge det særlige forholdet fortsatt er tilstede eller nylig har bortfalt. Rett og plikt til opplæring etter kapittelet her bortfaller senest ti år etter hovedregelen, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd første punktum.

Kommunens plikt til å tilby opplæring i inntil 3 000 timer gjelder i fem år fra det tidspunktet personen setter fram krav om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 18 annet ledd.

Kapittel 7. Om saksbehandlingsregler og andre bestemmelser

§ 17 . Forholdet til forvaltningsloven

Avgjørelse om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd og § 3 og § 4 i denne forskriften. Tildeling av ytterligere opplæring, jf. introduksjonsloven § 18 annet ledd og § 5 i denne forskriften. Avgjørelse om betaling for timer, jf. § 8 i denne forskriften. Avgjørelse om permisjon, jf. § 10 – § 13 i denne forskriften. Avgjørelse om midlertidig eller permanent stans av opplæringen, jf. introduksjonsloven § 19 tredje ledd og § 8 og § 9 i denne forskriften. Avgjørelse om at rett og plikt til deltakelse inntrer på et senere tidspunkt enn lovens hovedregel i særlig tilfeller, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd fjerde punktum og § 14 og § 15 i denne forskriften.

Enkeltvedtak fattet etter denne forskriften kan påklages til fylkesmannen, jf. introduksjonsloven § 22.

§ 18 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. september 2005 og gjelder personer med tillatelser som nevnt i introduksjonsloven § 17 første til tredje ledd som er innvilget etter 1. september 2005.

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere.

Innledning

Forskriften om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere er gitt i medhold av lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 20 og § 17 femte ledd femte punktum. Merknadene utdyper og presiserer forskriftens bestemmelser, og er ment som et hjelpemiddel og en rettesnor for tolkning og anvendelse av forskriften.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

Til § 1. Formål

Bestemmelsen angir forskriftens formål. Forskriftens regler presiserer de rettigheter og forpliktelser som gjelder for deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Bestemmelsen gir retningslinjer ved fortolkning av andre bestemmelser i forskriften.

Til § 2. Virkeområde

Bestemmelsen angir forskriftens virkeområde, det vil si for hvilken personkrets de ulike delene av forskriften får anvendelse.

Første ledd angir virkeområdet for forskriftens bestemmelser om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring. Fritak fra plikt gjelder både personer som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og personer som kun har plikt, men ikke rett, til slik opplæring.

Andre ledd angir virkeområdet for forskriftens bestemmelser om kommunens plikt til å gi opplæring ut over 300 timer ved behov, om fravær og permisjon, og om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller. Disse bestemmelsene gjelder kun for personer som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, dvs. personer som omfattes av introduksjonsloven § 17 første og annet ledd.

Tredje ledd avgrenser forskriftens virkeområde i forhold til introduksjonsprogrammet, idet den fastslår at forskriftens bestemmelser om fravær og permisjon samt bestemmelser om utsatt start av opplæring i særlige tilfeller ikke gjelder for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som en del av introduksjonsprogrammet. Bestemmelsene om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring, samt bestemmelser om opplæring ut over 300 timer gjelder likevel for personer som deltar i norsk og samfunnskunnskap som en del av introduksjonsprogrammet.

Kapittel 2. Om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Til § 3 Fritak fra plikt til opplæring på grunn av språklige ferdigheter

Personer som er omfattet av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 første og andre ledd, og personer som har kun plikt, men ikke rett, jf. introduksjonsloven § 17 tredje ledd, skal unntas fra plikt til å delta i opplæring dersom de behersker norsk, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd. Personer som har tilstrekkelige kunnskaper i samisk, skal fritas fra plikten, men beholder retten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Den enkelte må selv søke kommunen om fritak. Fritak på grunn av allerede opparbeidede ferdigheter i norsk eller samisk innebærer at den opplæring eller de kunnskaper som ligger til grunn for fritaket, anses som tilfredsstillende, det vil si at ferdighetene er jevngode med eller bedre enn det personen kan oppnå i løpet av 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Et tilfredsstillende muntlig ferdighetsnivå bør ikke alene kunne oppfylle vilkåret om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.

Språkkunnskapene må dokumenteres. Dersom dokumentasjon på bestått språkprøve eller annen dokumentasjon som er listet opp i bestemmelsen foreligger, skal kommunen fatte vedtak om fritak fra plikt.

Gjennomført opplæring med karakter i faget betyr at deltaker har vært til stede og deltatt i tilstrekkelig grad til at lærer kan vurdere prestasjonene og sette karakter iht. retningslinjer i forskrift til opplæringsloven (fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet). Studier på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet betyr studier i norsk eller samisk språk som tilsvarer minimum 30 studiepoeng. Personer som kan dokumentere at de fyller de særlige kravene for kunnskaper i norsk for inntak til universitet eller høgskole, har tilfredstillende ferdigheter, og skal fritas. Det vises til forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar § 4 (fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet). Kommunen kan kreve at deltaker gjennomfører en prøve dersom språknivået ikke er dokumentert. Språklige ferdigheter i norsk dokumenteres ved at personen består den avsluttende språkprøven (Norskprøve 2 og 3) som gjelder for det læringsspor personen ville ha blitt plassert i, jf. læreplan fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Språklige ferdigheter kan også dokumenteres gjennom «Test i norsk – høyere nivå» (Bergenstesten). Aktuelt læringsspor blir en skjønnsmessig vurdering ut fra den enkeltes bakgrunn og kompetanse. Læringssporene og prøvene er nærmere omtalt i læreplanen.

Ferdigheter i samisk kan i dag dokumenteres gjennom en prøve som utarbeides av Universitet i Tromsø, Senter for samisk språk, og som primært er en prøve for opptak til noen studieplasser ved universitetet som er reservert for samiskspråklige studenter. Dersom slik prøve er bestått, må personen anses å ha tilstrekkelige kunnskaper i samisk, og dermed bli fritatt fra plikten til opplæring.

Fritak fra plikt til opplæring på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk innebærer at deltaker unntas fra obligatorisk deltakelse. Kommunen kan i vedtak om fritak fra plikt også beslutte at rett til gratis opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap bortfaller. Kommunen har ved vedtak om bortfall av rett ikke plikt til å tilby opplæring til denne gruppen. Fritak fra plikt til opplæring har også betydning ved en eventuelt senere søknad om bosettingstillatelse og statsborgerskap. En person som ikke er blitt innvilget fritak fra plikt til opplæring og heller ikke har deltatt i 300 timer opplæring, kan som hovedregel ikke få bosettingstillatelse Det samme gjelder ved søknad om erverv av statsborgerskap, med mindre vedkommende på det tidspunktet han eller hun søker om statsborgerskap kan dokumentere tilfredsstillende ferdigheter i norsk.

Til § 4. Fritak fra plikt til opplæring på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker

Personer som er omfattet av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 første og andre ledd, og personer som har kun plikt, men ikke rett, jf. introduksjonsloven § 17 tredje ledd, kan fritas fra plikt til opplæring på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd, tredje punktum. Regelen hjemler fritak fra plikten til opplæring. Retten til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap for personer som er omfattet av rett og plikt til opplæring, jf. introduksjonsloven § 17 første og andre ledd, bortfaller ikke.

Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal tilpasses den enkelte deltaker, også dem som av helsemessige årsaker har begrenset mulighet til å delta i opplæringen. Regelen her gjelder for dem som overhodet ikke kan delta i opplæringen, og som ikke vil kunne gjennomføre 300 timer i løpet av tre år. Søknad om fritak kan fremmes både før opplæring er igangsatt og underveis i opplæringen. Det kreves ikke en varig tilstand, selv om det ofte vil være tilfellet. Det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, og momenter i vurderingen vil blant annet være sykdommens/skadens art, varighet og omfang. Personer som kan være aktuelle for fritak etter denne hjemmelen, er i hovedsak personer som er alvorlig eller kronisk syke, eller hvor en helhetsvurdering av situasjonen for den enkelte person tilsier at det ville være svært urimelig å ikke frita vedkommende fra plikten til å delta i opplæringen. Det skal i alminnelighet svært mye til før vilkåret skal anses oppfylt, og det vil nødvendigvis ikke være tilstrekkelig at vedkommende er varig arbeidsufør.

Vurderingen av fritaket gjøres av kommunen, og søknaden om fritak må være dokumentert. Dokumentasjonskravet må i utgangspunktet anses oppfylt når det foreligger en medisinsk vurdering eller uttalelse fra en lege.

Vilkåret om andre tungtveiende årsaker er ment å fungere som en «sikkerhetsventil» for å fange opp situasjoner hvor det ville være åpenbart urimelig å ikke frita vedkommende fra plikten til deltakelse i opplæringen. Det må foretas en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om fritak skal innvilges. Flere forhold sett i sammenheng vil for eksempel kunne oppfylle kravet, selv om hvert enkelt forhold isolert sett ikke kan anses som tilstrekkelig. Det skal i alminnelighet svært mye til før vilkåret anses oppfylt.

Kapittel 3. Om opplæring ut over 300 timer

Til § 5. Kommunens plikt til å gi opplæring ut over 300 timer

Enkelte deltakere vil kunne tilegne seg tilfredsstillende ferdigheter i norsk innenfor rammen på 300 timer opplæring. Mange vil ikke nå tilfredsstillende ferdigheter innenfor rammen på 300 timer, og derfor er kommunen pålagt en plikt til å tilby ytterligere opplæring innenfor en ramme på 2700 timer til dem som har behov for det, og som er innenfor personkretsen i introduksjonsloven § 17 første og annet ledd, jf. introduksjonsloven § 18 annet ledd.

Alle som har rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, er omfattet av ordningen med ytterligere gratis opplæring ved behov. Dette gjelder også personer som er unntatt fra plikten til opplæring på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i samisk, eller på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Personer som er fritatt på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk, er derimot ikke omfattet av ordningen.

Personer med plikt, men ikke rett, til opplæring (arbeidsinnvandrere som ikke har oppholdstillatelse gitt etter EFTA/EØS-regelverket), jf. introduksjonsloven § 17 tredje ledd, er ikke omfattet av bestemmelsen i § 18 annet ledd. Dette betyr at kommunen ikke har plikt til å tilby gratis opplæring for denne gruppen.

Kommunen plikter derimot å tilby ytterligere gratis opplæring til dem som omfattes av både rett og plikt til opplæring og som har behov for mer opplæring. Den enkelte deltaker har imidlertid ingen rett til opplæring ut over 300 timer. Den enkelte deltaker må søke kommunen om ytterligere opplæring. Deltaker må ha fullført opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap, og behov for ytterligere opplæring må være tilstede, før vedkommende kan få innvilget søknad om ytterligere opplæring. Det er ikke noe krav om at 300 timer må være fullført innen tre år, men retten til å få de første 300 timene gratis for personkretsen i henhold til introduksjonsloven § 17 første og annet ledd, gjelder kun i tre år. Dersom en deltaker ikke har fullført 300 timer opplæring i løpet av tre år, men likevel ønsker ytterligere opplæring, må vedkommende på egenhånd først oppfylle plikten til å gjennomføre 300 timer før søknad om ytterligere opplæring kan innvilges. Dette kan deltaker gjøre ved selv å betale det som gjenstår for å kunne dokumentere opplæring i 300 timer.

Kommunens plikt etter introduksjonsloven § 18 annet ledd gjelder i fem år fra det tidspunktet rett og plikt til deltakelse i opplæring inntrer, jf. introduksjonsloven § 18 andre ledd tredje punktum og § 17 femte ledd. Denne fristen på fem år for å fullføre opplæringen gjelder også for dem som bruker mer enn tre år på å gjennomføre 300 timer.

Kommunen vurderer behovet for ytterligere opplæring i det enkelte tilfellet, og fatter enkeltvedtak etter forvaltningsloven hvor slik ytterligere opplæring innvilges eller avslås. Et vedtak skal fastsette hvor mange timer ytterligere opplæring som innvilges. Kommunen har ingen plikt til å tildele ytterligere opplæring som totalt overstiger 2700 timer.

For å vurdere behovet skal kommunen basere seg på en faglig tilråding fra personens lærer. Lærer skal gi en tilråding om i hvilken grad personen har nådd målene i sin individuelle plan og målene i læreplanen for det læringssporet personen er plassert i. Hvis målene ikke er nådd, skal lærer vurdere hva som er årsaken til dette, og komme med en tilråding om personen har behov for ytterligere opplæring, samt en tilråding om hvor mye ytterligere opplæring personen trenger for å nå målet i læreplanen.

Kommunen kan kreve at deltaker gjennomfører tester for å fastslå behovet, jf. introduksjonsloven § 18 andre ledd andre punktum. Tester kan benyttes for eksempel i tvilstilfeller, og i tilfeller hvor det ikke er samsvar mellom personens egen vurdering og lærerens vurdering av den språklige utviklingen. Testene som kan benyttes, er de samme som benyttes ved vurdering av fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring på bakgrunn av språklige ferdigheter i norsk, det vil si norskprøve 2 og 3, jf. § 3 i denne forskriften. Læreren kan også basere vurderingen på norskprøve 1, som ikke er en avsluttende prøve, jf. læreplanen.

Når det antall timer som følger av vedtaket om ytterligere opplæring er gjennomført og deltakeren ønsker fortsatt ytterligere opplæring, tas det stilling til behovet på grunnlag av ny søknad og vurdering etter de samme kriteriene. Dersom man kommer fram til at behov fortsatt foreligger, skal kommunen tilby ytterligere opplæring.

Hvis læringsprogresjonen er raskere enn opprinnelig forutsatt, det vil si at tilfredsstillende språklige ferdigheter oppnås med færre timer enn det siste vedtaket fastsatte, kan opplæringen avbrytes hvis tilfredsstillende nivå kan dokumenteres enten gjennom en faglig prøve eller en faglig vurdering.

Kapittel 4. Om fravær

Til § 6. Kortvarig fravær

Kommunen plikter å tilby den enkelte opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at deltaker kan oppfylle sin plikt eller ta ut sin rett til å gjennomføre opplæring i 300 timer innenfor fristen på tre år, jf. introduksjonsloven § 18 første ledd. Bestemmelsen her regulerer adgangen til kortvarig fravær. Hva som menes med kortvarig fravær, er definert i første ledd. Alt fravær som til sammen ikke overstiger ti prosent av 300 timer i løpet av tre år, anses som kortvarig uansett om det dreier seg om enkelte dager eller om flere dager i sammenheng. Bestemmelsen om kortvarig fravær omfatter både fravær som er dokumentert med legeerklæring og fravær som ikke er dokumentert med legeerklæring.

For deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap er det ingen regel om egenmelding, slik det er for deltakere i introduksjonsprogrammet og i arbeidslivet. Dette er begrunnet i behovet for en regel som er enklere å praktisere enn regler for egenmelding. I tillegg kan det ukentlige eller daglige omfanget av opplæringen variere avhengig av om deltakeren har et deltidstilbud ved siden av jobb, eller om de har et fulltidstilbud. Et visst antall dager med adgang til egenmelding ville da i praksis bety forskjellsbehandling siden timetallet per dag vil kunne variere. Regelen om kortvarig fravær gjelder likevel for «egenmeldingssituasjoner» som for eksempel egen eller barns kortvarig sykdom som ikke er av slik karakter at det vurderes som nødvendig eller hensiktsmessig å oppsøke lege. Dersom slike situasjoner blir mange og kvoten blir fort brukt opp, bør kommunen vurdere justering i den individuelle planen, slik at det blir mulig for deltaker å følge undervisningen. Eventuelt bør deltaker oppfordres til å oppsøke lege for å vurdere sin helsesituasjon.

Dersom deltaker har behov for fravær i enkelte dager eller deler av dager for å gå til lege, tannlege eller annen form for behandling, eller dersom deltaker skal møte på et jobbintervju, kommer bestemmelsen om velferdspermisjoner i § 11 i forskriften til anvendelse. Se merknader til denne bestemmelsen. Slikt fravær regnes ikke som kortvarig fravær.

Fravær endrer ikke plikten den enkelte har til å gjennomføre 300 timer opplæring. Kortvarig fravær under ti prosent av 300 timer opplæring har ingen økonomiske konsekvenser for deltaker. Bestemmelsen fastsetter at kommunen, dersom deltaker har korttidsfravær, plikter å tilby den enkelte opplæring, slik at vedkommende oppfyller kravet om deltakelse i til sammen 300 timer opplæring innenfor fristen på tre år. Uten hensyn til hva som er grunnen til dette fraværet, har deltaker rett til å ta igjen disse timene på et senere tidspunkt, såfremt vedkommende er innenfor fristen på tre år, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd, siste punktum. Kommunen plikter å tilby fortsatt opplæring så personen kan oppfylle sin plikt og ta ut sin rett til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Til § 7. Langvarig fravær som er dokumentert

Hva som menes med langvarig fravær er definert i bestemmelsens første ledd. Alt fravær som til sammen overstiger ti prosent av 300 timer opplæring i løpet av tre år, anses som langvarig uansett om det dreier seg om enkelte dager eller om dager i sammenheng. Med andre ord kommer reglene om langvarig fravær til anvendelse først etter at kvoten for kortvarig fravær er fylt.

Utgangspunktet er at ved godkjente fraværsgrunner, det vil si sykdom, skade eller annet forhold som hindrer vedkommende fra å delta i opplæringen, og som er dokumentert med legeerklæring, plikter kommunen å legge til rette for at deltaker likevel kan delta i opplæringen. Forholdet kan gjelde deltaker selv eller barn av deltaker som hun/han bor sammen med. Fravær for kortere tidsrom som skyldes barnepassers sykefravær som er dokumentert, regnes også med. Tilretteleggingen kan for eksempel være at deltaker i en periode får tilbud om å delta i en gruppe med et lavere timetall per uke enn sitt opprinnelige tilbud. Kommunen skal alltid vurdere individuell tilpasning ved godkjente fraværsgrunner. Bestemmelsen kommer derfor kun til anvendelse i de tilfeller hvor sykdommen eller årsaken til fraværet er av en slik karakter at vedkommende i en periode er forhindret fra å delta i opplæringen i henhold til sin individuelle plan.

Bestemmelsen fastsetter at deltaker beholder sin rett på opplæring innenfor fristen på tre år, også når vedkommende i en periode er forhindret fra å delta i opplæringen. Dette betyr at deltaker kan ta timene igjen gratis ved en senere anledning. Det gjøres likevel ikke unntak fra plikten om å gjennomføre totalt 300 timer opplæring, selv om deltakeren har fravær over en periode.

Ved langvarig fravær vil det som oftest være aktuelt å revurdere og justere den individuelle planen for å tilpasse den til deltakers nye livssituasjon, jf. introduksjonsloven § 19 første ledd.

Til § 8. Langvarig fravær som ikke er dokumentert

Hva som menes med langvarig fravær er definert i bestemmelsens første ledd. Alt fravær som til sammen overstiger ti prosent, og som ikke er dokumentert med legeerklæring, omfattes av bestemmelsen uansett om det dreier seg om enkelte dager eller om dager i sammenheng. Langvarig udokumentert fravær endrer ikke plikten til å delta i 300 timer opplæring, og deltaker har plikt til å ta timene igjen senere, men ikke gratis.

Annet ledd fastsetter at udokumentert fravær fører til at deltaker mister retten til å ta timene igjen gratis senere innenfor fristen på tre år, men han eller hun har fortsatt sin plikt til opplæring. Dette innebærer at dersom det udokumenterte fraværet til sammen overstiger ti prosent av 300 timer i løpet av tre år, kan kommunen pålegge deltaker å betale for det antallet timer deltaker faktisk tar igjen etter å ha vært fraværende ut over ti prosent. Kommunen har plikt til å tilby opplæring til deltakeren, men kan kreve betaling for den. Kommunen/kurstilbyder avgjør hvordan en betalingsordning skal praktiseres, bl.a. om betaling skal skje ved påmelding til kurs eller etterskuddsvis.

I tillegg gir bestemmelsen i fjerde ledd kommunen adgang til å treffe vedtak om at opplæringen stanses midlertidig eller permanent, jf. introduksjonsloven § 19 tredje ledd. Regelen gjelder for fravær som er omfattende. Kriterier i vurderingen av hva som er omfattende, framgår av bestemmelsen. Et vedtak om stans må være begrunnet i den enkeltes egne forhold. Om det udokumenterte fraværet skal defineres som omfattende i det konkrete tilfellet, må vurderes opp mot hvor lenge vedkommende har vært deltaker i opplæringen, progresjonen i opplæringen, hvor hyppig fraværet har forekommet, hva som har vært oppgitt som begrunnelse for fraværet, om det er søkt permisjon og om fraværet hadde gitt rett til permisjon dersom det hadde vært søkt om det, jf. kapittel 5 i denne forskriften. Før deltaker mister retten, midlertidig eller permanent, skal vedkommende varsles og gis en rett til å uttale seg om årsaken til det omfattende fraværet. Vedtak om midlertidig og permanent stans regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. § 17 første ledd bokstav e) i denne forskriften. Midlertidig stans av opplæringen endrer ikke kommunens plikt til å tilby opplæring, men kommunen kan kreve betaling for opplæringen.

Konsekvensen av et vedtak om stans er enten at deltaker mister retten i en periode på inntil tre måneder, eller at deltaker mister retten permanent. Deltaker som mister retten, er ikke fritatt fra sin plikt til å delta i opplæring i 300 timer, og deltaker har selv ansvar for å oppfylle plikten på annen måte.

Dersom deltaker permanent mister sin rett til opplæring, vil det få konsekvenser for deltakerens mulighet til å etterleve sin plikt etter introduksjonsloven eller oppfylle kravene i utlendingsloven § 12 og statsborgerloven § 6. Det bør derfor utvises varsomhet når det gjelder bruk av adgangen til å stanse opplæringen permanent for den enkelte. Dersom kommunen treffer vedtak om at retten til opplæring fratas deltaker midlertidig, skal det gjøres en ny vurdering innen tre måneder. Ny vurdering kan føre til at deltaker får et nytt tilbud om opplæring etter et midlertidig opphold på tre måneder, og en mulighet til å fullføre timene som gjenstår av plikten på 300 timer. Deltaker får ikke mulighet til gratis å ta igjen de timene han/hun var fraværende forut for stansingsvedtaket, det vil si de timene som var udokumentert og vesentlig over ti prosent av det totale timetallet. Deltaker må selv sørge for å gjennomføre og eventuelt betale for disse timene.

Til § 9. Fravær fra opplæring ut over 300 timer

For de som mottar ytterligere opplæring innenfor rammen av 2700 timer, jf. introduksjonsloven § 18 annet ledd, gjelder ingen regel om adgang til kortvarig fravær. Ved fravær som er dokumentert med legeerklæring beholder deltaker sin rett til opplæring i henhold til tildelingsvedtaket fra kommunen. Deltaker kan ta timene igjen gratis senere.

Dersom deltaker har fravær som ikke er dokumentert med legeerklæring, mister deltaker sin rett til opplæring i henhold til tildelingsvedtaket i de timene vedkommende har vært borte, og kan ikke ta timene igjen gratis senere. Timene deltakeren har vært fraværende uten dokumentasjon medregnes altså som benyttet i forhold til rammen på 2700 timer.

Ved fravær som er omfattende kan kommunen stanse opplæringen i henhold til tildelingsvedtaket, midlertidig eller permanent, jf. introduksjonsloven § 19 tredje ledd. Denne regelen er tilsvarende som regelen i § 8 tredje ledd. Se merknadene til denne.

Kapittel 5. Om permisjoner

Til § 10. Permisjon

Reglene i kapittel 5 gjelder både opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap, og opplæring ut over 300 timer ved behov.

Utgangspunktet er at kommunen plikter å tilrettelegge opplæringen for den enkeltes livssituasjon når det oppstår et forhold som gjør at deltaker ikke kan følge opplæringstilbudet. Kun i de tilfellene der individuell tilpasning ikke er mulig, skal permisjon vurderes. Et slikt forhold kan være begrunnet i egen, ektefelle/samboers eller barns situasjon. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap på deltid kan ikke sammenlignes med arbeid eller et introduksjonsprogram på fulltid. Hovedregelen skal være at deltakers individuelle plan justeres for en periode framover ved at deltaker endrer omfanget av og/eller tidspunktet for opplæring, for eksempel fra opplæring på dagtid til deltid på kvelden, eller til en individuell plan med et innhold deltaker kan mestre. Vurderingen her sammenfaller med nye regler for adgang til å sykemelde personer som er i jobb. De nye reglene innebærer at en skal vurdere om arbeidet kan tilrettelegges i forhold til funksjonsevnen. En må vurdere om grad av funksjonsevne muliggjør deltakelse i opplæring på deltid. Dette gjelder også ved svangerskap og fødsel. Bestemmelsen fastsetter at deltaker etter søknad kan innvilges permisjon fra opplæringen dersom vedkommende er forhindret fra å delta i enhver form for opplæring i en kortere eller lengre periode. Bestemmelsene i kapittel 5 angir en maksimumsgrense for hvor lang permisjon som kan innvilges, men dette skal vurderes i det enkelte tilfellet. Tiden den enkelte overhodet ikke kan delta i noen form for opplæring, skal vurderes strengt. Innvilget permisjon gir ikke adgang til utvidelse av fristene for å gjennomføre opplæringen på henholdsvis tre og fem år, jf. introduksjonsloven § 17 femte ledd tredje punktum og § 18 annet ledd tredje punktum.

Adgangen til å gi permisjon gjelder kun i de tilfellene som er listet opp i bestemmelsene § 11 til § 13 i forskriften. Søknad om permisjon skal være ledsaget av skriftlig dokumentasjon, og den skal som hovedregel leveres kommunen til vurdering i forkant av forholdet deltaker søker permisjon på grunnlag av. Kun i unntakstilfeller, for eksempel akutte hendelser som ulykker og dødsfall, kan permisjon innvilges for kortere perioder uten dokumentasjon og vurdering av denne i forkant av forholdet.

Regelen er begrunnet i hensynet til effektivitet og gjennomstrømming i opplæringen, samt i behovet for forutsigbarhet for både den enkelte deltaker og for kommunen. Deltaker kan ta timene igjen gratis etter permisjonstidens slutt, og innvilget permisjon skal ikke regnes som fravær etter forskriften § 6, § 7 og § 9.

Til § 11. Velferdspermisjoner

Bestemmelsen fastsetter at det etter søknad kan innvilges velferdspermisjon når det foreligger viktige velferdsgrunner. Kommunen avgjør praksis mht søknad om velferdspermisjon, herunder krav til dokumentasjon og om det skal benyttes standardskjemaer ved søknad. Det kan totalt innvilges velferdspermisjon i inntil ti virkedager i løpet av et kalenderår. Disse dagene skal ikke regnes som fravær etter forskriften § 6, § 7 og § 9. Bestemmelsen gir eksempler på i hvilke situasjoner den enkelte kommune kan innvilge søknad om velferdspermisjon.

Velferdspermisjon kan innvilges for hel eller halv virkedag, avhengig av omfang. Velferdspermisjon for deler av en opplæringsdag regnes som en halv fraværsdag når fraværet utgjør inntil halvparten av timetallet for den aktuelle dagen. Når fraværet utgjør mer enn halvparten av timetallet for den aktuelle dagen, skal fraværet regnes som en hel fraværsdag.

Begrunnelsen for regelen er rimelighetshensyn for den enkelte deltaker. Hvis situasjoner som nevnt i bestemmelsen oppstår, beholder deltaker sin rett til 300 timer opplæring innenfor fristen på tre år, eller sin rett til ytterligere opplæring i henhold til tildelingsvedtak . Deltaker kan ta timene igjen gratis senere.

Til § 12. Permisjon ved egen eller barns sykdom

Bestemmelsen fastsetter at deltaker, på grunnlag av legeerklæring, kan innvilges permisjon i inntil ett år fra opplæringen ved egen eller barns sykdom. Som ved andre situasjoner hvor deltaker er forhindret fra å følge opplæringen, plikter kommunen først å vurdere individuell tilpasning. Permisjon kan innvilges ved sykdom som er av en slik karakter at deltaker ikke kan delta i noen form for opplæring i en periode framover. Deltaker beholder sin rett til 300 timer opplæring innenfor fristen på tre år, eller sin rett til ytterligere opplæring i henhold til tildelingsvedtak. Deltaker kan ta timene igjen gratis senere.

Til § 13. Permisjon ved fødsel og adopsjon

Bestemmelsen fastsetter at det ved fødsel eller adopsjon kan innvilges omsorgspermisjon. Permisjonen kan tas ut av mor alene, eller deles mellom mor og far. Permisjon skal vurderes individuelt og kan innvilges i til sammen inntil ti måneder i barnets første leveår. Ti måneder er en maksimumsgrense. Det skal vurderes individuelt hvor lang permisjon det er behov for, se merknad til § 10 i denne forskriften. Kravet om individuell tilpasning av opplæringen kan innebære at deltaker tilbys redusert omfang av opplæring framfor permisjon fra opplæringen. Muligheten for dette skal vurderes før permisjonssøknad innvilges. Deltaker beholder sin rett til å fortsette opplæringen på 300 timer innenfor fristen på tre år, eller sin rett i henhold til tildelingsvedtak når det gjelder opplæring ut over 300 timer. Deltaker kan ta timene igjen gratis senere. De samme regler gjelder ved adopsjon dersom barnet er under 15 år.

Dersom ikke begge foreldrene tar den daglige omsorgen for barnet, eller den ene av foreldrene er fraværende på grunn av for eksempel opphold i hjemlandet, kan retten til permisjon ved fødsel eller adopsjon utøves av en annen som tar omsorgen for barnet. Dette kan være et annet familiemedlem i samme husstand, eller annen nærstående person. Forutsetningen er at denne andre personen selv er deltaker i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at det ikke kan gjøres en individuell tilpasning i henhold til vedkommendes omsorgsansvar.

Kapittel 6. Om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller

Til § 14. Store omsorgsforpliktelser

En årsak til at en person ikke har kunnet starte opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan være at personen har store omsorgsforpliktelser. Rett og plikt kan inntre fra det tidspunktet kravet settes fram dersom omsorgsforpliktelsene har gjort at personen ikke har kunnet delta i opplæringen i henhold til hovedregelen i introduksjonsloven § 17 femte ledd første punktum og fram til det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Det er et vilkår at omsorgsforpliktelsene er vedvarende eller nylig bortfalt når kravet settes fram.

§ 14 kommer kun til anvendelse i situasjoner der omsorgsforpliktelsene har medført at personen ikke har kunnet starte med opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Hvis personen har påbegynt opplæring, og det underveis oppstår en situasjon som øker personens omsorgsforpliktelser, er kommunen pliktig til å søke å tilrettelegge opplæringen slik at opplæringen kan holde fram, eller evt. innvilge permisjon, jf. forskriften kapittel 5.

For at rett og plikt skal inntre etter krav, må omsorgsforpliktelsen være særlig omfattende. Dette innebærer at omsorgsforpliktelsene minimum må være av et slikt omfang og av en slik karakter at personen omfattes av fritak fra plikt til opplæring, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd tredje punktum og § 4 i forskriften her. Også i situasjoner hvor det ikke er søkt fritak fra plikten, kan unntaket her komme til anvendelse. Dette må vurderes individuelt. Bestemmelsen gir veiledning i denne vurderingen, og det er et vilkår at omsorgsforpliktelsen må være særlig omfattende.

Bestemmelsen fastsetter hva som kan sies å være store omsorgsforpliktelser. Det vil ikke være tilstrekkelig at familien er barnerik, eller at personen er aleneforsørger med mange barn. En vil imidlertid ha store omsorgsforpliktelser dersom et barn eller annet familiemedlem er sterkt funksjonshemmet eller pleietrengende. Forutsetningen her er at barnet eller familiemedlemmet er hjemmeboende sammen med personen. Dersom vedkommende selv er funksjonshemmet eller alvorlig syk, kan det faktum at familien har mange barn, og/eller omsorg for andre familiemedlemmer, være avgjørende for om vedkommende kan sies å ha store omsorgsoppgaver.

Om omsorgsansvaret er tilstrekkelig stort, må vurderes individuelt og sees i sammenheng med hvilken bistand vedkommende har i hverdagen fra kommunen, fra frivillige eller fra andre familiemedlemmer. Det må i tillegg vurderes om vedkommende har mulighet for hjelp eller avlastning som hun eller han har takket nei til, og dermed fått en større omsorgsoppgave enn nødvendig.

Rett og plikt til opplæring fra det tidspunktet krav settes fram, besluttes av kommunen etter søknad med dokumentasjon. Dokumentasjon på hvor omfattende personens omsorgoppgaver har vært, kan være uttalelse fra fastlege. Uttalelse kan også gis av offentlig ansatt som over en viss tid har hatt jevnlig kontakt med familien og som kjenner til situasjonen hjemme. Dette kan være helsestasjon, sosialkontor, hjemmebaserte tjenester, familievernkontor eller liknende.

Til § 15. Tilbakeholdelse mot sin vilje

En annen årsak til at vedkommende ikke har kommet i gang med og/eller ikke fullført opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, kan være at vedkommende er blitt isolert fra samfunnet og/eller holdt borte fra opplæringen mot sin vilje. Tilbakeholdelse omfatter tvangssituasjoner og situasjoner preget av vold og isolering, samt tilfeller med psykisk tvang. Avgjørende er at personen selv ikke har hatt noe valg eller ikke har hatt noen reell mulighet til å påvirke sin egen situasjon. Tilbakeholdelsen kan være utøvet av ektefelle eller av annet nærstående familiemedlem i samme husholdning.

Bestemmelsens første ledd fastslår at både situasjoner der en person ikke har startet på opplæring, eller der opplæring har blitt avbrutt på grunn av tilbakeholdelse, kvalifiserer til inntreden av rett til opplæring fra det tidspunkt vedkommende setter fram krav om det.

Også her er det et vilkår at situasjonen må være vedvarende eller nettopp bortfalt når kravet settes fram. Enkeltvedtak om rett fattes når personen har en reell mulighet til å kunne delta i opplæringen.

Beslutning om rett til opplæring fra det tidspunktet krav settes fram fattes av kommunen etter søknad med dokumentasjon. Dokumentasjon på at en person mot sin vilje er holdt borte fra opplæringen kan gis av fastlege, krisesenter eller av offentlig ansatt som over en viss tid har hatt jevnlig kontakt med familien og som kjenner til situasjonen hjemme. Dette kan være for eksempel helsestasjon, sosialkontor, hjemmebaserte tjenester, familievernkontor eller liknende.

Til § 16. Omfanget av rett og plikt når det gis utsatt start av opplæringen

Dersom kommunen finner det godtgjort at personen har vært i en særlig situasjon i henhold til § 14 eller § 15 i denne forskriften, vil personen bli innvilget rett til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap i tre år fra det tidspunkt krav om slik opplæring settes fram. Plikt til opplæring inntrer også fra dette tidspunkt og varer fram til fylte 55 år, jf. introduksjonsloven § 17 første ledd. Som nevnt i merknadene til § 14 og § 15 er det et vilkår at det særlige forholdet er vedvarende eller akkurat har bortfalt. Vurderingen av om det særlige forholdet nylig har bortfalt vil være en konkret vurdering, og momenter her er hvor lenge situasjonen har vedvart, og hvor alvorlig situasjonen har vært.

Krav om rett og plikt til opplæring som settes fram på grunnlag av særlige forhold, kan ikke settes fram lenger enn ti år etter innvilgelse av førstegangstillatelse eller innreise til riket, dvs. det tidspunkt rett og plikt inntrer etter lovens hovedregel i § 17 femte ledd første punktum. Dette er ut fra hensynet til at staten forutsetter at opplæringen skal gjennomføres i løpet av den første tiden en person er bosatt i landet. Personer som innvilges utsatt start av opplæring mellom fylte 55 og 67 år har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring, jf. introduksjonsloven § 17 annet ledd. Kommunens plikt til å tilby inntil 3000 timer opplæringen gjelder i fem år fra det tidspunktet personen setter fram krav om rett til opplæring, jf. introduksjonsloven § 18 annet ledd.

Kapittel 7. Om saksbehandlingsregler og andre bestemmelser

Til § 17. Forholdet til forvaltningsloven

Bestemmelsen fastsetter at kommunes beslutninger i henhold til reglene i denne forskriften regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak er listet opp i bestemmelsen. Enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen, jf. introduksjonsloven § 22.

Til § 18. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. september 2005 og gjelder personer med tillatelser som nevnt i introduksjonsloven § 17 første til tredje ledd som er innvilget etter 1. september 2005.