Forskrift om endring i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen.

I

I forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen gjøres følgende endringer:

EØ-avtalens artikler er gjennomført i norsk rett ved lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. Bestemmelsene i dette kapittel inntatt ved forskrift 1. juni 2000 nr. 555 svarer til endringene i EØS-avtalens vedlegg XIV pkt. G nr. 11c, inntatt ved EØS-komiteens beslutning nr. 49/2000 av 31. mai 2000 og forordning (EF) nr. 823/2000 av 19. april 2000, kunngjort i EFT L 100 av 20. april 2000, s. 24. Endringene i dette kapittel ved forskrift 19. mai 2005 nr. 478 svarer til EØS-komiteens beslutning nr. 17/2005 av 8. februar 2005 og forordning (EF) nr. 463/2004 av 12. mars 2004, kunngjort i EFT L 77 av 13. mars 2004, s. 23.

Del II kapittel XI A innledningen til forordning (EF) nr. 463/2004 inntas etter nåværende innledning til kapittel XI A og skal lyde:

[ Innledning til forordning (EF) nr. 463/2004 av 12. mars 2004 om endring av forordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier):

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 479/92 av 25. februar 1992 om anvendelse av traktatens artikkel 85 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier), 1 særlig artikkel 2 nr. 2,

etter offentliggjøring av utkast til forordning, 2

etter samråd med Den rådgivende komité for konkurransesaker på sjøtransportens område og

Forordning (EØF) nr. 479/92 gir Kommisjonen myndighet til å anvende traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier) som gjelder felles drift av linjefarttjenester. Kommisjonsforordning (EF) nr. 823/2000 3 gir linjefartkonsortier et generelt unntak fra forbudet i traktatens artikkel 81 nr. 1 når de oppfyller visse vilkår og forpliktelser. Et av vilkårene gjelder konsortiets markedsandel på hvert av markedene der det driver virksomhet. Et konsortium med en markedsandel på under 30%(dersom konsortiet driver virksomhet innen en konferanse) eller 35%(dersom konsortiet driver virksomhet utenfor en konferanse) omfattes automatisk av unntaket dersom det oppfyller de andre vilkårene i forordningen. Et konsortium med en markedsandel som overskrider den øvre grensen, men som ikke overskrider 50%, kan likevel omfattes av gruppeunntaket dersom avtalen blir meldt til Kommisjonen og Kommisjonen ikke gjør innsigelse mot unntaket innen en frist på seks måneder. Ved forordning (EF) nr. 1/2003 innføres det en unntaksordning som kan anvendes direkte, der konkurransemyndighetene og domstolene i medlemsstatene har myndighet til å anvende ikke bare traktatens artikkel 81 nr. 1 og artikkel 82, men også artikkel 81 nr. 3. Foretak har ikke lenger plikt eller mulighet til å melde avtaler til Kommisjonen for å anmode om unntaksvedtak. Den nye ordningen innebærer at avtaler som oppfyller vilkårene i artikkel 81 nr. 3, er rettsgyldige og kan gjennomføres uten at et forvaltningsvedtak er nødvendig. Foretak vil kunne påberope seg unntak fra forbudet mot avtaler som begrenser konkurransen, fastsatt i artikkel 81 nr. 3, som et forsvar under all saksbehandling. Bestemmelsene i forordning (EF) nr. 823/2000 bør tilpasses bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 479/92 og rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 av 22. desember 1986 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelse av traktatens artikkel 85 og 86 på sjøtransport. 4 Særlig bør innsigelsesprosedyren avskaffes og henvisninger til meldinger om konsortier strykes. Overgangsbestemmelser bør innføres med hensyn til meldinger som allerede er gitt i henhold til innsigelsesprosedyren. Det er også nødvendig å innføre henvisninger til de nasjonale konkurransemyndighetenes nye myndighet. Forordning (EF) nr. 823/2000 bør derfor endres –

1 EFT L 55 av 29.2.1992, s. 3. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1/2003 (EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1).

2 EUT C 233 av 30.9.2003, s. 8.

3 EFT L 100 av 20.4.2000, s. 24. Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 2003.

4 EFT L 378 av 31.12.1986, s. 4. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1/2003 (EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1).

Artikkel 7 oppheves. I artikkel 9 gjøres følgende endringer: Nr. 4 oppheves. Nr. 5 skal lyde: Ethvert konsortium som ønsker å påberope seg dette kapittel, må innen en frist som ikke kan være mindre enn en måned, og som det kompetente overvåkningsorgan eller EFTA-statenes konkurransemyndigheter skal fastsette ut fra omstendighetene i saken, på anmodning fra det kompetente overvåkningsorgan eller EFTA-statenes konkurransemyndigheter kunne godtgjøre at vilkårene og forpliktelsene fastsatt i artikkel 5 til 8 og nr. 2 og 3 i denne artikkel er oppfylt. Konsortiet må oversende det kompetente overvåkningsorgan eller EFTA-statenes konkurransemyndigheter vedkommende konsortiumavtale innen nevnte frist. I artikkel 11 skal nr. 1 lyde: Opplysninger som innhentes ved anvendelse av artikkel 9 nr. 5, kan brukes bare til formålene nevnt i dette kapittel. Artikkel 12 skal lyde: Artikkel 12. Tilbaketrekking i enkeltsaker I samsvar med artikkel 29 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 eller den tilsvarende bestemmelse i forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. kapittel II 1 artikkel 29 nr. 1, kan det kompetente overvåkningsorgan trekke tilbake fordelen gitt ved dette kapittel dersom det i et bestemt tilfelle fastslår at en avtale, en beslutning truffet av en sammenslutning av foretak eller en samordnet opptreden, som artikkel 3 eller artikkel 13 nr. 1 i dette kapittel får anvendelse på, likevel har visse virkninger som er uforenlige med EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3, særlig når det i et bestemt fartsområde ikke er effektiv konkurranse utenfor den konferanse der konsortiet driver virksomhet, eller utenfor konsortiet, et konsortium gjentatte ganger unnlater å oppfylle forpliktelsene fastsatt i artikkel 9 i dette kapittel, disse virkningene er en følge av en voldgiftkjennelse. Når en avtale, en beslutning truffet av en sammenslutning av foretak eller en samordnet opptreden nevnt i nr. 1 i et bestemt tilfelle har virkninger som er uforenlige med EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3 på en EFTA-stats territorium, eller en del av det, som har alle kjennetegn på et særskilt geografisk marked, kan konkurransemyndigheten i EFTA-staten trekke tilbake fordelen gitt ved dette kapittel for dette territoriet.

1 Forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. Bestemmelsen svarer til Overvåknings- og domstolsavtalen protokoll 4, kapittel II, artikkel 29 nr. 1.

I artikkel 13 skal nr. 2 lyde: En melding gitt i henhold til artikkel 7 som seksmånedersfristen fastsatt i nr. 1 annet ledd ikke er utløpt for, skal bortfalle.

II

Endringene trer i kraft straks.