Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole.

I

Nedenfor gjengis forskrift 26. mai 2005 nr. 1811 om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole slik den lyder etter endringer av 8. november 2005 og 4. april 2006 (endringene er ikke kunngjort i Norsk Lovtidend).

II

Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder for studier ved Norges idrettshøgskole, unntatt studier på doktorgradsnivå. Forskriften gir regler om opptak til studier, organisering av studier, eksamen, krav for tildeling av grader og bestemmelser om studentens og høgskolens plikter og rettigheter. For studier hvor nasjonal rammeplan fastsatt i medhold av lov om universiteter og høyskoler, § 3-2 nr. 2 har bestemmelser som avviker fra denne forskrift, gjelder rammeplanens bestemmelser.

§ 2 . Definisjoner

Studiepoeng Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid. Studieprogram Et studieløp bestående av flere emner. Studieprogram kan ha fra 30 til 180 studiepoengs omfang. Studieplan Beskriver et studieprogram, hvordan det er bygget opp og hvordan emnene som inngår hører sammen. Emne Den minste studieenheten. Alle emner skal ha omfanget målt i studiepoeng. Emneplan Beskriver mål, organisering, arbeidsmåter, vurderingsordninger, anbefalt litteratur og pensum i et emne. Faglig fordypning 2. studieår i bachelorprogrammene utgjør en faglig fordypning. Hvilke emner som skal inngå er definert i studieprogrammets studieplan. Faglig spesialisering 3. studieår i bachelorprogrammene kan utgjøre en faglig spesialisering. Hvilke emner som skal inngå er definert i studieprogrammets studieplan. Faglig spesialisering skal ha minst 30 studiepoengs omfang. Eksamen/vurdering Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av et emne. Utsatt eksamen For studenter som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen og for studenter som ikke besto ordinær eksamen. Kontinuasjonseksamen For studenter som ønsker å forbedre en karakter.

Kapittel II. Opptak

§ 3 . Opptaksrammer

Styret fastsetter opptaksramme for det enkelte studieprogram.

§ 4 . Generelt opptaksgrunnlag

For opptak til alle studier ved Norges idrettshøgskole som omfattes av denne forskriften kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt i forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191 om opptak til universiteter og høyskoler. For søkere til studier med annet undervisningsspråk enn norsk gjelder ikke krav om norskkunnskaper.

§ 5 . Opptakskrav for de enkelte studier

Opptakskrav til 3-årig bachelor i idrettsvitenskap og 1. studieår – basisår i idrettsvitenskap: Bestått opptaksprøve. Opptakskrav til 2. studieår bachelor i idrettsvitenskap: Fullført og bestått basisår i idrettsvitenskap ved NIH eller tilsvarende studier. Søkere som har bestått minimum 75% av basisåret i idrettsvitenskap ved NIH er kvalifisert for opptak til 2. studieår. Opptakskrav til 3. studieår bachelor i idrettsvitenskap: Fullført og bestått basisår i idrettsvitenskap og 2. studieår på programmet det søkes opptak til eller tilsvarende. Opptakskrav til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU): Tre års høyere utdanning, inkludert basisår i idrettsvitenskap. Opptakskrav til øvrige studieprogram på lavere grads nivå: Opptakskrav til det enkelte studium er fastsatt i studieplanen. Opptakskrav til definerte deltidsstudier: Opptakskrav til det enkelte deltidsstudium er fastsatt i studieplanen. Opptakskrav til mastergrad: Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå minimum 120 studiepoeng idrettsfag, hvorav 60 studiepoeng faglig fordypning eller tilsvarende. Hovedkarakter må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i faglig fordypning.

§ 6 . Rangeringsregler for de enkelte studier

Søkere til 3-årig bachelor i idrettsvitenskap og 1. studieår – basisår i idrettsvitenskap blir rangert på grunnlag av regler i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. Maksimalt antall tilleggspoeng for bestått opptaksprøve er 3. Søkere til 2. studieår bachelor i idrettsvitenskap blir rangert på grunnlag av karakterene fra basisåret i idrettsvitenskap eller tilsvarende, studenter med best karakter får tilbud om plass. Søkere med fullført 1. studieår rangeres foran søkere som ikke har fullført. Dersom søkerne fortsatt står likt, blir eldste søker rangert først. Søkere til 3. studieår bachelor i idrettsvitenskap blir rangert på grunnlag av karakterene fra basisår i idrettsvitenskap og 2. studieår eller tilsvarende, studenter med best karakter får tilbud om plass. Dersom søkerne fortsatt står likt, blir eldste søker rangert først. Søkere til 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning blir rangert i følgende grupper i prioritert rekkefølge: Gruppe 1: Søkere med tre års høyere utdanning, hvor to av årene består av basisår i idrettsvitenskap ved NIH (eller tilsvarende) og 1-årig påbyggingsstudium Barn og unge i bevegelse, eller 1-årig påbyggingsstudium Trening for barn og unge. Gruppe 2: Søkere med bachelorgrad som inneholder faglig spesialisering i friluftsliv eller trenerrollen, og som har 30 studiepoeng av påbyggingsstudiet Trening for barn og unge. Gruppe 3: Søkere med bachelorgrad som inneholder øvrige faglige spesialiseringer, og som har 30 studiepoeng av påbyggingsstudiet Trening for barn og unge. Gruppe 4: Øvrige kvalifiserte søkere, rangert etter antall studiepoeng i idrettsfag (maksimalt 180 studiepoeng). Innbyrdes i alle grupper blir søkerne rangert etter samlet karakter i grunnlag for opptak, jf. § 5 nr. 4. Søkere til øvrige studieprogram på lavere grads nivå blir rangert på grunnlag av regler fastsatt i studieplanen for det enkelte studieprogram. Søkere til deltidsstudier blir rangert på grunnlag av regler fastsatt i studieplanen for det enkelte studieprogram. Søkere til mastergrad blir rangert på grunnlag av karakterene fra faglig fordypning eller tilsvarende, studenter med best poengsum får tilbud om plass. Ved poenglikhet vil søkere med en spesialisering i 3. år på bachelorstudiet bli rangert først. Dersom søkerne fortsatt står likt blir eldste søker rangert først. For rangering til alle studier hvor karakterer er grunnlag for rangering eller har karakterkrav for opptak, foretar opptakskomiteen en skjønnsmessig vurdering av nivået til søkere som ikke har graderte karakterer.

§ 7 . Kvoter

Idrettens kvote: Inntil 10% av studieplassene på 3-årig bachelor i idrettsvitenskap og 1. studieår – basisår i idrettsvitenskap kan tildeles søkere som er innstilt av Norges idrettsforbund. Inntil fire studieplasser på 2. og 3. år på bachelor i idrettsvitenskap kan tildeles tilsvarende, og en studieplass på masterstudiet i idrettsvitenskap. Inntil fem studieplasser på 2. studieår i bachelorprogrammene kan tilbys søkere med annet opptaksgrunnlag som kvalifiserer for studiene.

§ 8 . Opptakskomité

Styret oppnevner opptakskomité for opptak til studier på lavere og høyere grads nivå. Styret fastsetter mandat for opptakskomiteen.

§ 9 . Søknadsfrister

For studier der opptaket er organisert gjennom Samordna Opptak, gjelder de fastsatte nasjonale søknadsfristene. Følgende studier har søknadsfrist 1. mars: Idrett, kultur og utviklingssamarbeid Mastergrad i idrettsvitenskap Følgende studier har søknadsfrist 15. april: 2. og 3. studieår bachelorprogram Fysisk aktivitet og funksjonshemning Praktisk-pedagogisk utdanning For øvrige studier blir søknadsfrist kunngjort samtidig med utlysning av studieprogrammet.

§ 10 . Politiattest

For enkelte studier kreves at studenter legger fram politiattest, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-9. Når søker får tilbud på et studieprogram som har slikt krav, skal høgskolen i tilbudsbrevet opplyse om dette kravet og om frist for å levere politiattest.

§ 11 . Reservering av studieplass

Søkere som er tatt opp som student ved Norges idrettshøgskole kan få reservert studieplassen til påfølgende studieår grunnet graviditet, for å avtjene verneplikt/siviltjeneste eller annen vektig grunn. Den som får innvilget søknad om utsatt studiestart, får reservert studieplassen til neste gang studieprogrammet har ordinær studiestart.

§ 12 . Opptak som emnestudent

Personer uten studierett på høgskolens studieprogram kan få anledning til å følge undervisning og ta eksamen i emner med ledig kapasitet, som emnestudent. Til deltidsstudiene gis det ikke opptak som emnestudent. Emnestudenter må fylle opptakskrav og forkunnskapskrav som er fastsatt for emnet og for studieprogrammet som emnet inngår i. Emnestudenter må betale semesteravgift for å følge undervisning og ta eksamen. Søknadsfrist for emner som starter i høstsemesteret er 20. august, for vårsemesteret er fristen 1. desember. Søkerne rangeres etter tidspunktet hvor NIH mottar komplett søknad. Personer som kan få opptak som emnestudent er: En som i sitt arbeid eller utøvelse av sin idrett har spesielt behov for kompetanse i et område som inngår i et emne som tilbys ved høgskolen, og hvor det ikke forventes at vedkommende søker de ordinære studieprogram. Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner eller tidligere studenter ved NIH som ønsker å ta eksamen/følge undervisning i emner som tilbys ved NIH. Personer med utenlandsk utdanning som mangler et eller flere fag for å få godkjent sin utdanning som tilsvarende norsk utdanning. Opptak som emnestudent gir rett til å følge undervisning og ta eksamen i samme periode. Emnestudenter har bare mulighet til å ta enkeltemner ved høgskolen, ikke hele studieprogram. En emnestudent kan få adgang til emner som maksimalt utgjør 30 studiepoeng per år. Emnestudenter skal ha samme vurderingsform og vurderingsordning som ordinære studenter i emnet, og kan ikke ta eksamen etter tidligere ordninger. Emnestudenter omfattes av øvrige krav som ordinære studenter har om frammøte, deltakelse i gruppearbeid eller liknende.

§ 13 . Søknad og dokumentasjon

Søknad om opptak skjer på fastsatt søknadsskjema. Alle dokumenter som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden eller ettersendes innen fastsatt frist. Dokumentasjonen skal være attestert kopi av originaldokumentet.

Kapittel III. Studieplan

§ 14 . Innhold i studie- og emneplaner

Studiene ved NIH er organisert i studieprogram, som består av flere emner. Alle studieprogram skal ha en studieplan. Studieplanen skal fastsette: Studieprogrammets/fagområdets mål, omfang, innhold, organisering, arbeidsformer, eksamensordning, prøve- og vurderingsform. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammet eller fagområdet. Hvilke emner som undervises og som det kan avlegges eksamen i. Faglig beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammet. Hvilke grupper av emner som oppfyller kravet til fordypning og spesialisering. Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet. Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som godkjent deltakelse i laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, muntlige framlegg, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet. Emnene skal ha et omfang på minimum 5 studiepoeng og normalt bygges opp etter en emnestørrelse på 5, 10 eller 15 studiepoeng. Emner på 5 studiepoeng skal normalt ikke strekke seg over en undervisningsperiode. Alle emner skal ha en emneplan som fastsetter emnenes navn og kode, mål for emnet, organisering og arbeidsformer i emnet, vurderingsordning og pensum.

§ 15 . Fastsetting av studie- og emneplaner

Fagseksjonene utarbeider forslag til studie- og emneplaner. Styret vedtar studieplan for studieprogram i forbindelse med etablering av nytt studieprogram. Studieutvalget vedtar emneplaner og endringer i studie- og emneplaner så fremt endringene ikke medfører betydelige endringer i studiets målsetting, innhold og ressursrammer.

Kapittel IV. Studierett, permisjon, utdanningsplan og undervisningsterminer

§ 16 . Studierett og studieprogresjon

Opptak til et studieprogram gir studenten studierett til studieprogrammet og emner som inngår i dette. En student som ikke fyller eventuelle betingelser som er knyttet til det enkelte studieprogram ved studiestart, mister studieretten. Studieretten opphører når: Studenten har fullført studieprogrammet eller NIH mottar melding fra studenten om at vedkommende trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført eller studenten blir fratatt sin studierett. En student på lavere grads studier som ikke har inngått utdanningsplan med redusert progresjon, mister studieretten dersom studieprogresjonen er: 30 studiepoeng eller mindre etter første studieår, 60 studiepoeng eller mindre etter andre studieår, 90 studiepoeng eller mindre etter tredje studieår, 120 studiepoeng eller mindre etter fjerde studieår. Unntatt fra denne regelen er studieprogram som er definert som deltidsstudier. En student på mastergradsstudier som ikke har inngått utdanningsplan med redusert progresjon, mister studieretten dersom studieprogresjonen er: 30 studiepoeng eller mindre etter første studieår, 60 studiepoeng eller mindre etter andre studieår. Studenter med funksjonsnedsetting, særlig tyngende omsorgsoppgaver, toppidrettsstatus, som er gravide eller i fødsels-/omsorgspermisjon, har rett til å inngå utdanningsplan med redusert progresjon. Bestemmelsene i § 16, nr. 3 og 4 kommer i slike tilfeller ikke til anvendelse.

§ 17 . Permisjon

Studenter kan søke permisjon fra studieprogrammet grunnet graviditet, for å avtjene verneplikt/siviltjeneste eller annen vektig grunn. Permisjon gis normalt bare for ett år.

§ 18 .

En student som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal ha en utdanningsplan for sitt studium i form av en avtale inngått mellom studenten og høgskolen. Utdanningsplanen skal angi partenes viktigste rettigheter og plikter. Utdanningsplanen skal være inngått i løpet av studentens første semester. Dersom utdanningsplanen skal ha vesentlige avvik fra studieplanen skal seksjonen som har det faglige ansvaret for studiet ha anledning til å uttale seg før planen blir utformet. En student som er tatt opp til 2-årig mastergrad skal inngå veiledningskontrakt i første studieår. Veiledningskontrakten skal regulere omfanget og varigheten av veiledningen. Kontrakten inngås mellom studenten og den seksjonen som studenten er tatt opp til. Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplanen og mastergradskontrakten blir overholdt. Studenten må betale semesteravgift hvert semester, bekrefte sin utdanningsplan og/eller registrere seg hvert studieår innen fastsatt frist for å beholde sin studie- og undervisningsrett. En student som er fritatt for å betale semesteravgift pga. utvekslingsordninger eller lignende skal bekrefte sin utdanningsplan på samme måte som øvrige studenter. Studieutvalget fastsetter frister, jf. § 18 nr. 4 og 6, § 24 nr. 3 og 4 samt § 26 nr. 2.

§ 19 . Studieåret

Høstsemesteret varer 19 uker, fra ca. 10. august til ca. 20. desember. Vårsemesteret varer 21 uker, fra ca. 3. januar til ca. 15. juni. Påskeferie er fra og med mandag etter palmesøndag til og med tirsdag etter påske. For studier på lavere grads nivå er hvert semester inndelt i to perioder av åtte ukers omfang samt eksamensperiode på en til to uker.

Kapittel V. Fritak, innpassing og reduksjon av studiepoeng

§ 20 . Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag osv. fra institusjon under loven

Seksjonene avgjør søknad om godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra en institusjon som går inn under lov om universiteter og høyskoler.

§ 21 . Godkjenning av grad eller utdanning fra institusjon som ikke går inn under loven

Seksjonene avgjør søknad om å få godkjent grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler som jevngod med grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som gis ved høgskolen.

§ 22 . Reduksjon i studiepoeng

Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig sett dekker hverandre helt eller delvis, får redusert den samlede studiepoengsummen for de aktuelle emnene. Den fagseksjon som er ansvarlig for emnet gjør vedtak om slik reduksjon.

Kapittel VI. Eksamen

§ 23 . Avvikling av eksamener

Eksamen skal fremme læring, sikre kvalitet og ivareta studentenes rettssikkerhet. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. Det skal framgå klart av studie- eller emneplanen hvilke eksamener og vurderinger studenten skal ta underveis og framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av delprøver mv. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves i hvert emne. Dette kan skje i form av avsluttende eksamen, vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til studieplanen. Det kan unntaksvis fastsettes at enkelte emner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i studieplanen.

§ 24 . Vilkår for å gå opp til eksamen

For å melde seg opp til eksamen må studenten fylle de generelle opptakskrav til studier ved NIH og eventuelle opptakskrav fastsatt til studieprogrammet eller emnet. Dersom spesielle arbeids-/studiekrav, godkjent obligatorisk oppgave, undervisning eller praksis er en forutsetning for at studenten kan gå opp til eksamen, skal slike vilkår være fastsatt i emne- eller studieplanen. For å få gå opp til eksamen må studenten være registrert og oppmeldt til eksamen innen de frister som er fastsatt av høgskolen. For å få gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift innen fastsatt frist.

§ 25 . Privatister

Personer uten studierett til studieprogram eller emne men med adgang til å ta eksamen etter lov om universiteter og høyskoler må fylle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til § 3-10. Privatister skal betale vederlag ved oppmelding til eksamen som dekker NIHs utgifter til å arrangere eksamen for privatisten og semesteravgift. Privatister må gi skriftlig melding om oppmelding til eksamen til studieavdelingen innen fastsatt frist.

§ 26 . Oppmelding til eksamen

Studenter med utdanningsplan blir automatisk oppmeldt til eksamen i emner de i henhold til studie- og utdanningsplanen skal ta de ulike semestre og perioder. Studenten har selv ansvar for å påse at oppmelding er i henhold til egen utdanningsplan. Studenter uten utdanningsplan og studenter med utdanningsplan som ønsker å avlegge eksamen i emner utenom utdanningsplanen må gi skriftlig melding om oppmelding til studieavdelingen innen fastsatt frist.

§ 27 . Trekk fra eksamen

Studenter som ønsker å trekke seg fra eksamen som de er meldt opp til må gjøre dette senest en måned før første vurderingsordning starter. Dette gjelder også studenter med utdanningsplan som automatisk blir oppmeldt. Den som trekker seg etter denne fristen, eventuelt i eksamenslokalet, og som ikke har gyldig grunn til det, får registrert «ikke møtt». Ikke møtt teller som et eksamensforsøk.

§ 28 . Eksamens- og vurderingsformer

Aktuelle eksamens- og vurderingsformer kan være skriftlig eksamen under tilsyn, muntlig eksamen, skriftlig hjemmeeksamen, praktisk-metodisk eksamen, ferdighetsprøver, laboratorieøvelser, prosjektarbeid, praksis, mastergradsoppgave, avhandling, prøveforelesning eller framføringer eller en kombinasjon av disse eksamensformene. Eksamen kan være individuell eller gruppebasert.

§ 29 . Særordninger til eksamen

Studenter som har permanent behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må innen 15. september søke om dette for kommende studieår. Studenter som får akutt behov for særordning må søke om dette så snart som mulig etter at behovet oppstår. Særordning kan gis til kandidater som dokumenterer nedsatt funksjonsevne, gravide med dokumentert behov for hvile, mødre som ammer etc. Studenter med norsk som fremmedspråk kan gis utvidet tid etter søknad. Slik tid gis normalt kun det første studieår i Norge. Studenter med norsk som fremmedspråk kan søke høgskolen om å få og besvare eksamensoppgaver/levere oppgaver på engelsk innen 15. september for kommende studieår. Det er ikke mulig å besvare eksamener/oppgaver som inngår i den praktisk-pedagogiske utdanningen eller faglærerutdanning i kroppsøving på engelsk.

§ 30 . Antall forsøk til eksamen

Masteravhandlinger og prosjekt-/fordypningsoppgaver på 3. studieår i bachelorprogrammene som er vurdert, kan omarbeides og leveres inn til ny vurdering én gang. En kandidat på masternivå kan ikke levere inn den omarbeidede oppgaven før det har gått ett semester fra sensur. For andre eksamener enn de som er nevnt i nr. 1 har en student anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne maksimalt tre ganger. I særlige tilfeller kan studieutvalget gi dispensasjon fra tregangersregelen. Dersom en student unnlater å møte til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som om studenten har gått opp til eksamen én gang. Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen har ikke brukt et eksamensforsøk.

§ 31 . Utsatt eksamen og kontinuasjonseksamen

En student som ble vurdert til ikke bestått eller hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen har rett til å gå opp til utsatt eksamen. Gyldig fravær er fravær på grunn av dokumentert sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Dokumentasjon på fravær skal leveres til Studieavdelingen innen to dager etter at eksamen ble påbegynt. Studieavdelingen avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær. Utsatt eksamen arrangeres etter hver periode dersom det er behov for det, på følgende måte: Utsatt eksamen etter 1. undervisningsperiode avholdes i januar Utsatt eksamen etter 2. undervisningsperiode avholdes etter 3. undervisningsperiode Utsatt eksamen etter 3. undervisningsperiode avholdes samtidig med ordinær eksamen etter 4. undervisningsperiode Utsatt eksamen etter 4. undervisningsperiode avholdes i slutten av 1. periode i det påfølgende studieår. En student som ønsker å forbedre en karakter kan gå opp til kontinuasjonseksamen ved neste ordinære gjennomføring av den aktuelle eksamen.

§ 32 . Eksamen etter tidligere ordninger

For eksamen under masternivå gjelder det pensum og den eksamensform som er fastsatt for denne eksamen. Unntatt fra dette er utsatt eksamen, hvor det er samme pensum og eksamensform som ved den foregående ordinære eksamen. Dersom en eksamen/et emne opphører, kan studenten gå opp etter det pensum og den eksamensordning som gjaldt ved ordinær eksamen i inntil et år. For eksamen på masternivå kan en student gå opp til eksamen i gammelt pensum og eksamensform i ett år etter at nytt pensum eller ny ordning ble innført. Dersom en eksamen/emne opphører kan studenten gå opp etter det pensum og den eksamensordning som gjaldt ved ordinær eksamen i inntil to år.

§ 33 . Fritak fra eksamen

En student kan få fritak fra eksamen, prøve eller obligatorisk undervisning når det kan dokumenteres at tilsvarende eksamen/prøve er bestått ved høgskolen eller tilsvarende institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen/prøve på tilsvarende nivå. Søknad skal leveres til høgskolen og blir vurdert av emneansvarlig eller programansvarlig. Frist for å søke fritak fra emner er 15. september. Med søknaden skal det vedlegges kopi av vitnemål eller karakterutskrift og studie-/emneplan eller tilsvarende inkludert pensumliste for den eksamen/prøve studenten søker fritak på grunnlag av.

§ 34 . Sensur

Studieutvalget oppnevner eksterne sensorer etter forslag fra seksjonen, for en fire års periode. Ekstern sensor skal normalt ikke oppnevnes for to sammenhengende perioder, med unntak av sensorer på masteroppgave. Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved NIH eller ha hatt undervisning eller veiledning ved NIH inneværende studieår. Seksjonslederne oppnevner interne sensorer til vurderinger og eksamener knyttet til de respektive seksjoner. Oppnevningen skal gjelde både ordinær og utsatt eksamen. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: være ansatt på lektor/amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitetet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på tilsvarende nivå ha erfaring som sensor i fagområdet ved universitetet/høyskole gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen fagområdet. Ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være følgende: vurdering av studentenes prestasjoner i et emne, for alle eller et utvalg av studentene for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og prinsipper for karaktersetting i et emne for å vurdere intern sensors karaktersetting for å vurdere emne-/studieplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningene i emne eller program. Studieutvalget fastsetter hvilke emner som skal ha ekstern vurdering og ekstern sensors oppgave ved den enkelte vurdering. Ekstern sensor skal være med på å sensurere studentenes prestasjoner (for alle eller et utvalg av studenter) minimum hvert 4. år for hvert emne. Det skal benyttes to sensorer hvorav minst en ekstern ved bedømmelse av studentenes prestasjoner i følgende tilfeller: i emnene fordypningsoppgave, prosjektarbeid og essay i 3. studieår bachelor ved klage over karakterfastsetting og ved vurdering av masteroppgave, jf. lov om universiteter og høyskoler, § 3-9. Dersom det er ekstern sensor ved eksamen, fastsettes karakteren i fellesskap av intern og ekstern sensor. Dersom eksamenskommisjonen ikke kommer til enighet om en karakter, skal ekstern sensor avgjøre karakteren. Sensuren skal foreligge innen tre uker etter eksamen. Styret selv skal fatte vedtak om lengre frist dersom det ikke er mulig å skaffe kvalifisert sensor innen denne fristen. Sensur på masteroppgaver skal foreligge innen to måneder etter innlevering. Styret kan fastsette utfyllende retningslinjer for sensurering.

§ 35 . Karaktersystem

Ved eksamen skal det benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Bokstavkarakterene har følgende betegnelse og generell beskrivelse: Karakter Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder beste karakter. Ved fastsetting av sammenlagt karakter på bakgrunn av flere deleksamener, må alle deleksamener være bestått for at studenten kan få endelig karakter. Bokstavkarakterene er gitt tallverdier som benyttes ved fastsetting av sammenlagt karakter, til rangering av søkere ved opptak mv. Tallverdiene er følgende: A-5, B-4, C-3, D-2, E-1. Tallverdiene regnes ut med én desimal som forhøyes til nærmeste hele tall.

§ 36 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må studenten kreve begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er meddelt. I øvrige tilfeller må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, men aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt gis innen to uker etter at studenten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentens prestasjon. Eksamenskommisjonen velger om begrunnelse blir gitt muntlig eller skriftlig. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelig for studentene etter at karakterene er fastsatt. En student kan klage skriftlig over karakteren senest tre uker etter at sensuren er kunngjort, eller tre uker etter at begrunnelse er gitt. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelse eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved klage over karakterfastsetting vil eksamen bli sensurert av to nye sensorer, hvorav minst en ekstern sensor. Ved ny karakterfastsetting kan endring skje både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. Bedømmelse av muntlig prestasjon, bedømmelse av praktisk ferdighet eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

§ 37 . Klage over formelle feil ved eksamen

En student som har vært oppe til eksamen kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Klagen avgjøres av styrets klagenemnd. Hvis styrets klagenemnd finner at det er begått feil som kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjoner eller bedømmelsen av disse, kan feilen rettes opp ved ny sensurering, eventuelt at det blir arrangert ny eksamen.

§ 38 . Fusk

Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for studenter som eventuelt yter hjelp. Studenten kan da velge om han/hun vil fortsette eller avbryte eksamen. Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen kan være kopiering eller avskrivning av litteratur uten henvisninger, eller kopiering av andre studenters arbeid, eller fordi den åpenbart er utført av andre enn studenten. Styret kan fastsette utfyllende retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk. Konsekvenser for studenten ved fusk/forsøk på fusk framgår av § 4-7 og § 4-8 i lov om universiteter og høyskoler.

§ 39 . Annullering av eksamen eller annen vurdering

Klagenemnda kan annullere eksamen eller annen vurdering, eller godkjenning av emner i tilfeller som beskrevet i lov om universiteter og høyskoler, § 4-7.

Kapittel VII. Grader, vitnemål og karakterutskrift

§ 40 . Grader

Norges idrettshøgskole tildeler bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang og mastergrad av 60 og 120 studiepoengs omfang. Gradene tildeles av rektor.

§ 41 . Krav til innhold og sammensetning av bachelorgrad

For å få tildelt bachelorgrad må studenten ha bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. I disse studiepoengene skal det inngå idrettsfag av minimum 120 studiepoeng, hvorav faglig fordypning utgjør 60 studiepoeng. For å få utstedt vitnemål må minst 60 studiepoeng som skal inngå i graden være bestått ved NIH.

§ 42 . Krav til innhold og sammensetning av mastergrad

For å få tildelt mastergrad av 60 studiepoengs omfang må studenten ha bestått emner som er fastsatt i studieplanene for studieprogrammet Adapted Physical Activity. Omfanget av det selvstendige arbeidet fastsettes i studieplanen. For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang må kravene som er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad være oppfylt. I tillegg må studenten ha bestått emner som er fastsatt i den enkelte studieplan. Omfanget av det selvstendige arbeidet fastsettes i studieplanen. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet. For å få utstedt vitnemål må minst 60 studiepoeng som skal inngå i graden være bestått ved NIH.

§ 43 . Tilleggsbetegnelse for grader

For studenter som ikke har faglig spesialisering som inngår i grunnlaget for graden angis betegnelsen bachelor i idrettsvitenskap på vitnemålet. For studenter som har faglig spesialisering som inngår i grunnlaget for graden angis betegnelsen bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i (spesialiseringens navn) på vitnemålet. For mastergrad av 120 studiepoengs omfang angis betegnelsen master i idrettsvitenskap eller master i idrettsfysioterapi på vitnemålet. I tillegg oppgis tittel på det selvstendige arbeidet. Emnene som inngår i graden dokumenteres ved karakterutskrift. For mastergrad av 60 studiepoengs omfang angis betegnelsen master – Adapted Physical Activity på vitnemålet.

§ 44 . Karakterutskrift

Studenter som har fullført og bestått et eller flere emner kan få karakterutskrift. Karakterutskriften skal opplyse om emnets kode, navn og omfang, karakter i emnet samt hvilket år og semester karakteren er oppnådd.

§ 45 . Øvrige bestemmelser

Vitnemål utstedes på norsk for studieprogram hvor undervisningsspråket er norsk. For studieprogram hvor undervisningsspråket er engelsk utstedes vitnemålet på engelsk. Et eget vitnemålstillegg, Diploma Supplement, gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og det norske utdanningssystemet. Det utstedes bare ett vitnemål for oppnådd grad. Administrerende direktør fastsetter utformingen av vitnemål, karakterutskrift og Diploma Supplement.

§ 46 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Bestemmelsen i § 6 nr. 7, annet punktum gjelder for opptak fra høst 2007.