Forskrift om endring i forskrift om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy.

I

I forskrift 22. desember 1993 nr. 1242 om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy oppheves § 14. Da forskriften tidligere kun er kunngjort summarisk, gjengis den her i konsolidert form etter siste endring:

(1) Denne forskrift gjelder for alle fiske- og fangstfartøy som definert i § 2 bokstav c, slik det fremgår av de enkelte bestemmelser.

(2) Forskriften her gjelder ikke for fartøy med største lengde på 15 meter og derover som er definert som nytt fartøy i henhold til forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktigelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover, § 1-2 nr. 34, og fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er definert som eksisterende fartøy, jf § 1-2 nr. 11. Se for øvrig nevnte forskrifts kapittel 9. § 6 i forskriften her kommer ikke til anvendelse når sikkerhetssertifikat for radio ikke lenger skal utstedes.

(3) Redningsfartøy som drives av Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning skal radiomessig oppfylle bestemmelsene i denne forskrift, og skal, avhengig av hvilke farvann fartøyet opererer i, oppfylle de krav som gjelder for fiske- og fangstfartøy i de samme områder.

Bærbart to-veis VHF radiotelefonapparat: Håndholdt VHF radiotelefonapparat – som tilfredsstiller kravene i IMO-Resolution A.605(15) – for samband mellom redningsfarkoster, mellom redningsfarkost og skip, og mellom redningsfarkost og redningsfartøy. Utstyret kan også benyttes til om-bord-kommunikasjon når det er utstyrt med dertil egnede kanaler. Fartsområder: Fartsområdene, slik de er definert i den til enhver tid gjeldende forskrift om fartsområder. Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, herunder tang og tare. Fri-flyt nødpeilesender: Selvutløsende nødposisjonsanvisende radiofyr («EPIRB» emergency position-indicating radio beacon) for automatisk sending av nødsignaler etter å ha flytt opp fra et synkende eller sunket fartøy. Manuell nødpeilesender: Manuell aktiverbar nødposisjonsanvisende radiofyr, «EPIRB» (emergency position-indicating radio beacon), for sending av peilesignaler under søk og redningsoperasjoner. Radioreglementet: Den internasjonale teleunions (ITUs) reglement for radio. Sammenhengende lyttevakt: En lyttevakt som ikke avbrytes unntatt i korte perioder når skipets radiomottaker blokkeres eller forstyrres av skipets egne radiosendelser, eller når radioutstyret vedlikeholdes eller repareres. Skipsjordstasjon: Terminal i INMARSAT-systemet for benyttelse innenfor dekningsområdet for INMARSATs kommunikasjonssatelitter.

Reder og fører av et fartøy, har ansvar for at forskriftens bestemmelser er oppfylt.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet, etter skriftlig søknad, fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

Utstyr som omfattes av denne forskriften skal være merket slik det fremgår av forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr, eventuelt forskrift 15. juni 1999 nr. 709 om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr.

(1) Når radioutstyret er installert i fartøyet skal det besiktes av en radioinspektør oppnevnt av Televerket. Installasjonen skal også besiktes når sikkerhetssertifikat for radiotelefon, som nevnt i § 8 nr. 1, skal fornyes.

(2) Begjæring om besiktelse som er påbudt i nr. 1, skal innsendes i god tid før besiktelsen ønskes utført. Begjæringen sendes til Televerket i Oslo eller radioinspektør på stedet. Fartøy som befinner seg i utlandet skal sende begjæringen til konsulatet på det sted hvor besiktelsen ønskes holdt.

(3) Fører av fartøy skal påse at person med gyldig operatørsertifikat er tilstede for å bistå radioinspektøren ved besiktelse.

(4) Person som utfører besiktelse skal påse at radioanlegget er i samsvar med de krav som er stilt i denne forskrift. Dersom det ved besiktelsen avdekkes alvorlige mangler ved anlegget, skal sikkerhetssertifikat ikke utstedes. Rapport om forholdet skal uten opphold sendes til Sjøfartsdirektoratet eller Televerket som kan kreve ny besiktelse før sikkerhetssertifikat for radiotelefon blir utstedt. Ved mindre vesentlige mangler kan imidlertid sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes, men det vil da bli gitt en tidsfrist for utbedring av manglene. Føreren skal sørge for at rapport som bekrefter at manglene er utbedret blir sendt til Televerket innen utløpet av tidsfristen. Dersom manglene ikke er blir utbedret innen utløpet av tidsfristen, skal ny besiktelse foretas.

(5) For besiktelse utført av Televerkets radioinspektører betales det gebyr 1 som Samferdselsdepartementet fastsetter i henhold til konsesjonsvilkårene for vedkommende radiostasjon.

1 Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrifter dekker ikke tjenester utført av Televerkets radioinspektører.

§ 7 . Opphevet.

(1) Fartøy som har farts- eller sikkerhetssertifikat eller skal operere i fartsområde større enn Kystfiske, skal være utstyrt med et sertifikat kalt «Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy».

(2) Fartøy som i henhold til § 4 er innvilget dispensasjon, skal ha et skriftlig tilsagn om bord.

(3) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy og andre dokumenter som har tilknytning til sikkerhetssertifikatet, skal slås opp på et iøyenfallende og tilgjengelig sted på fartøyet.

(4) Det kan utstedes sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy til fartøy som ikke er radiopliktige etter denne forskrift, på begjæring av reder eller fører.

(5) Det skal ikke utstedes sikkerhetssertifikat for noen fartøy med største lengde på 15 meter og derover som har fått utstedt fartssertifikat i henhold til forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktigelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover.

(1) Sertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes av Sjøfartsdirektoratet, eller den det bemyndiger, etter at radioinstallasjonen er besiktet og funnet i orden. Radioinspeksjonen i Televerket har slik bemyndigelse.

(2) Dispensasjonssertifikat utstedes av Sjøfartsdirektoratet.

36 måneder i fartsområde Bankfiske I 12 måneder i fartsområde Bankfiske II og større.

(2) Radiobesiktelse for fornyelse av sikkerhetssertifikat for radiotelefon kan finne sted inntil to måneder før gyldighetstiden for eksisterende sikkerhetssertifikat utløper, uten at dato for neste besiktelse blir endret. Det nye sikkerhetssertifikatet gis en gyldighetstid på henholdsvis 12 eller 36 måneder, jf. første ledd, bokstavene a) og b), fra utløpsdato for det eksisterende sertifikatet.

(3) Gyldighetstiden for utstedt dispensasjonssertifikat kan være ubegrenset, forutsatt at fartøyet til enhver tid har et gyldig sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy.

(4) Hvis et fartøy ikke er i norsk havn på det tidspunkt gyldighetstiden for sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utløper, kan norsk konsul forlenge sertifikatets gyldighet. Forlengelsen kan ikke gis for et lengre tidsrom enn 5 måneder, og gjelder kun for fartøyets reise til norsk havn eller til havn i utlandet hvor fartøyet kan besiktes for fornyelse av sertifikatet. Forlengelsen påtegnes direkte på sertifikatet. Dersom sertifikatet forlenges uten at det er foretatt inspeksjon, skal fører av fartøyet gi skriftlig erklæring om at radiostasjonen er i forskriftsmessig stand.

(5) I norsk havn kan sertifikatet forlenges av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Radioinspeksjonen i Televerket har slik bemyndigelse.

(6) Dersom et fartøy ikke oppfyller de krav som er fastsatt i denne forskrift, kan Sjøfartsdirektoratet, eller den det bemyndiger, oppheve gyldigheten av sikkerhetssertifikatet for radiotelefon.

(1) VHF radiotelefonstasjon: Dekket fartøy samt åpne fartøy som har styrehus og/eller lugar, skal være utstyrt med maritim VHF radiotelefonstasjon. Stasjonen skal være plassert i øvre del av fartøyet. Energikilden skal være plassert slik at den i størst mulig grad er beskyttet mot vanninntrengning som kan medføre at utstyret blir satt ut av drift. Fartøy som bygges etter at denne forskrift har trådt i kraft, skal ha egen energikilde plassert i øvre del av fartøyet.

Radiotelefonstasjonen skal være plassert i øvre del av fartøyet på en slik måte at den er best mulig beskyttet mot støy som kan forstyrre korrekt mottaking av meldinger og signaler. Dersom radiostasjonen og broen er adskilt, skal det være installert et system for effektivt toveis samband mellom disse. Systemet skal fungere uavhengig av fartøyets øvrige interne sambandssystemer. Et pålitelig radiour, hvor taushetsperiodene for radiotelefoni er tydelig avmerket, skal være forsvarlig festet i en slik stilling at hele tallskiven lett kan sees fra ekspedisjonsplassen for radiotelefonstasjonen. Et oppslag med instruksjoner som gir en klar oversikt over fremgangsmåten for radiotelefontjenesten i tilfelle nød, skal være godt synlig fra ekspedisjonsplassen for radiotelefonstasjonen. Pålitelig nødlys skal forefinnes til belysning av radiotelefonstasjonens betjeningspanel, uret som er påbudt i andre ledd bokstav c) og oppslaget med instruksjoner påbudt i andre ledd bokstav d). Det skal være installert en hovedantenne. Dersom det benyttes strekkantenne, skal denne være beskyttet mot brudd. I tillegg skal en komplett ferdig tilpasset reserveantenne være tilgjengelig for øyeblikkelig utskifting. Radiotelefonstasjonen skal ha en energikilde som enten består av akkumulatorbatterier som lades fra fartøyets elektriske anlegg, eller av nødgenerator som drives uavhengig av hovedmaskineriet. Energikilden skal være plassert i den øvre del av fartøyet. Når fartøyet er i sjøen, skal energikilden til enhver tid ha tilstrekkelig kapasitet til å drive radioanlegget, nødlyset samt eventuelle tillatte tilleggsbelastninger kontinuerlig i 6 timer. Energikilden skal bare brukes til å forsyne påbudt radioutstyr og nødlys. Dersom energikilden har tilstrekkelig kapasitet kan også radiopeilemottaker og nødkretser til lys på båtdekk mv. som trekker liten strøm tilkoples, forutsatt at disse tilleggsbelastninger lett kan koples ut. Når energikilden består av batterier, skal disse alltid holdes ladet mens fartøyet er i sjøen, og det skal forefinnes midler til å anslå batterienes ladetilstand.

(3) HF radiotelefonstasjon/skipsjordstasjon: Fartøy som har farts- eller sikkerhetssertifikat for fiske eller fangst for fartsområde større enn Havfiske I, skal i tillegg til kravene i nr. 1 og 2 være utstyrt med HF radiotelefonstasjon. Denne kan være adskilt fra, eller kombinert med MF-stasjonen som er påbudt i nr. 2. Eventuell separat HF stasjon kan drives fra skipets nett. På fartøy i fartsområder som er dekket av INMARSATs geostasjonære kommunikasjonssatelitter, kan godkjent skipsjordstasjon erstatte HF-stasjonen.

manuell nødpeilesender montert i styrehuset, eller fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 13.

Manuell nødpeilesender, som er montert i styrehuset på en slik måte at den hurtig kan tas med i enhver redningsfarkost og fri-flyt nødpeilesendere som oppfyller kravene § 13 og bærbart to-veis VHF-radiotelefonapparat som definert i § 2 bokstav a). Fiskebåtkanalene (F-kanalene) tillates installert i dette utstyret.

Fartøy, uansett byggedato, som har fartsområde Havfiske II og større, skal være utstyrt med fri-flyt nødpeilesender som opererer på 406 MHz og 121,5 MHz. På fartøy som må skifte ut nødpeilesenderen for å oppfylle dette krav, skal slik utskifting senest finne sted ved tidspunktet for neste periodiske vedlikehold for dette utstyr; dog ikke senere enn 1. januar 1996. På fartøy med fartsområde mindre enn Havfiske II, og med byggedato etter 1. januar 1994 skal nødpeilesenderen operere på 406 MHz og 121,5 MHz. På fartøy med fartsområde mindre enn Havfiske II, og med byggedato før 1. januar 1994 skal fri-flyt nødpeilesender operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. Fri-flyt nødpeilesender skal være montert som overdekksutstyr, og slik plassert at den med stor grad av sannsynlighet vil bli frigjort og flyte opp til overflaten dersom fartøyet skulle synke. Plasseringen skal dessuten være slik at senderen er lett tilgjengelig for manuell frigjøring, vedlikehold og inspeksjon.

§ 14 . Opphevet.

Fartøy som er utstyrt med radioanlegg skal være bemannet med minst en radiooperatør med gyldig sertifikat for det radioanlegg som fartøyet er utstyrt med. Stillingen som radiooperatør kan kombineres med annen stilling om bord.

(1) Fartøy som i henhold til § 11 første ledd er utstyrt med VHF radiotelefonstasjon, skal holde sammenhengende lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 156,8 MHz (VHF kanal 16), på det sted om bord hvorfra fartøyet navigeres. Lyttingen kan kun avbrytes når radioutstyret blir brukt til kortvarig kommunikasjon på en annen frekvens og annen mottaker ikke er tilgjengelig.

(2) Fartøy som i henhold til § 11 andre ledd er utstyrt med MF radiotelefonstasjon skal, i tillegg til å avholde lyttevakt som nevnt i første ledd, holde sammenhengende lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 2182 kHz. Lyttevakten skal holdes på det stedet om bord hvorfra fartøyet blir navigert. Mottaker som brukes skal være fast innstilt på 2182 kHz, eller slik innrettet at den raskt og sikkert kan innstilles til denne frekvensen. Lyttingen på nød- og kallefrekvensen kan kun avbrytes når radiotelefonstasjonen blir brukt til kommunikasjon på en annen frekvens og annen mottaker ikke er tilgjengelig.

All kommunikasjon som har med nød- og sikkerhet å gjøre, samt tidspunkt for slik kommunikasjon. Informasjon om vedlikehold og lading av batterier dersom radioanleggets energikilde består av akkumulatorbatterier. Detaljer om prøving av nødradioutstyr/bærbare apparater etter gjeldende regler.

(1) Alt radioutstyr som kreves i denne forskrift, skal til enhver tid holdes i god driftsmessig stand.

(2) Satellitt EPIRB skal kontrolleres av et landbasert foretak (produsenten eller dennes representant) minst hvert femte år. Denne kontrollen kommer i tillegg til den årlige radiokontrollen som beskrevet i IMO-resolusjon A.948(23) – «Revised Survey Guidelines under the Harmonized System of Survey and Certification». Ved innsending av nødpeilesendere til service eller landbasert vedlikehold må batteriet frikoples.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2, for så vidt ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1994. Fra samme dato oppheves forskrift 1. desember 1988 nr. 997 om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy og forskrift 10. oktober 1964 nr. 1 for radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøyer av hensyn til sikkerheten til sjøs.

II

Endringene trer i kraft straks.