Hopp til innhold
Forskriftsendring
Utdannings- og forskningsdepartementet

Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo.

LTI/forskrift/2005-06-02-536·Kunngjort 14. juni 2005·Journalnr. 2005-0496

I kraft fra: 2005-08-01

Endrerforskrift/2002-08-29-1272forskrift/2003-06-12-743
Hjemmellov/2005-04-01-15 § 3-3lov/2005-04-01-15 § 3-4lov/2005-04-01-15 § 3-5lov/2005-04-01-15 § 3-8lov/2005-04-01-15 § 3-9lov/2005-04-01-15 § 3-10lov/2005-04-01-15 § 3-11lov/2005-04-01-15 § 4-5lov/2005-04-01-15 § 4-7lov/2005-04-01-15 § 4-8

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Forskriften gjelder ikke for doktorgradsprogrammer.

§ 2 . Motstrid med nasjonal rammeplan

Dersom denne forskriften strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor forskriften.

§ 3 . Definisjoner

Student

Person som er tatt opp til fag eller studium ved Høgskolen i Oslo i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3-6 og § 3-7.

Studierett

Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning (individuell og i mindre grupper), øvelser og oppgaveløsning, laboratoriekurs, praksisstudier, feltarbeid, mv. i studier studenten er tatt opp til.

Privatist

Person som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høyskoler § 3-10 uten å være tatt opp ved studiet.

Rammeplan

Rammeplan er en nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering av hele yrkesutdanninger og deler av slike, det vil si planer som omfatter enkeltfag eller -studier. Nasjonale rammeplaner fastsettes av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Fagplan

Fagplan betegner den enkelte institusjons plan for studier som følger nasjonal rammeplan. Fagplanen beskriver mer detaljert mål, innhold og organisering av fag/studier/utdanninger som reguleres av rammeplaner.

Studieplan

En studieplan beskriver mål, innhold og organisering av fag//studier/utdanninger som ikke reguleres av nasjonale rammeplaner.

Studieprogram

Ett- eller flerårig studieløp som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad, og med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, eventuelt som framgår av programplan.

Studiepoeng

Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Fag

Samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.

Emne

Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad.

Emnegruppe

Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fag- eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet.

Utdanningsplan

Individuell plan for gjennomføring av et studium/studieprogram som utarbeides mellom høgskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.

Eksamen

Betegnelse på en prøve med vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften.

Utsatt eksamen

Prøve som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen.

Ny eksamen

Prøve som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen i studier med progresjonsbestemmelser.

Kap. 2. Generelle faglige bestemmelser

§ 4 . Grader og yrkesutdanninger. Påbyggingsstudier/videreutdanninger/studier av kortere varighet. Overgangsregler

Høgskolen i Oslo kan tildele følgende grader og yrkesutdanning:

Grader

Høgskolekandidat, normert studietid 2 år.

Bachelor, normert studietid 3 år.

Master, normert studietid 1 1/2 år eller 2 år.

Yrkesutdanning

Allmennlærerutdanning, normert studietid 4 år.

De generelle kravene til gradene bachelor og master er fastsatt i egne forskrifter. For øvrig framgår kravene til den enkelte grad eller yrkesutdanning av fag- eller studieplan for det/den aktuelle studiet/utdanningen.

Påbyggingstudier/videreutdanninger/studier av kortere varighet

Høgskolen i Oslo kan gi påbyggingsstudier/videreutdanninger som bygger på avsluttet 2-årig, 3-årig eller 4-årig grunnutdanning. HiO tilbyr også studier av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse.

Overgangsregler

Det må sikres rimelige overgangsordninger for grader som utgår. Overgangsregler skal framgå av fag- eller studieplan.

§ 5 . Fastsetting av fag- eller studieplan

(1) Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studier/studieprogrammer som tilbys ved Høgskolen i Oslo og som skal godskrives studenten i form av studiepoeng.

(2) Avdelingsstyret fastsetter fagplan for studier/studieprogram der det eksisterer nasjonale rammeplaner.

(3) Studieutvalget eller rektor, avhengig av studiets omfang og finansieringsmåte, fastsetter studieplan for øvrige fag/emner/emnegrupper/studieprogram.

§ 6 . Generelle bestemmelser knyttet til fag- eller studieplan

Det skal framgå av fag- eller studieplanen hvilke vurderinger underveis i studieløpet som skal inngå på vitnemålet eller regnes inn i karakter på vitnemål/karakterutskrift, og hvilke vurderingsuttrykk som benyttes i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3-9 sjette ledd.

§ 7 . Endringer i fag- eller studieplan og pensum

Endringer i fag- eller studieplan skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan foretas underveis i studiet.

§ 8 . Godskriving og godkjenning av annen utdanning. Fritak

(1) Avdelingsstyret avgjør søknader om godkjenning av utdanning fra andre institusjoner under lov om universiteter og høyskoler som skal godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved Høgskolen i Oslo.

(2) Tilsvarende avgjør avdelingsstyret søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved Høgskolen i Oslo.

(3) Avdelingsstyret avgjør søknader om fritak for eksamen eller prøve.

(4) Styret kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandling og krav til dokumentasjon ved søknader om godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for eksamen eller prøve, herunder bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse.

Kap. 3. Studierett, utdanningsplan, permisjon, studieåret

§ 9 . Studierett

(1) Den som har akseptert tilbud om studieplass har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle hel- eller deltidsstudiet han/hun er tatt opp til. Studieretten kan normalt beholdes i inntil to år i tillegg, dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til den normerte studietid. I tidsberegningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestengelse fra høgskolen og permisjoner etter § 11 nr. 1.

(2) Studenten må betale semesteravgift samt fylle ut utdanningsplan og/eller registrere seg hvert semester innen gjeldende frister for å beholde studieretten.

Studenten har overskredet den fastsatte grensen utover normert tid. Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til fag- eller studieplan og til forskrift om studier og eksamen, jf. § 15 og § 16. Studenten har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av de to siste studieår, og har ikke permisjon.

Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet. Studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt.

(5) Vilkår for tap av studieretten skal framgå av utdanningsplanen.

(6) Avdelingsstyret fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak om tap av studierett kan påklages.

(7) Den som har mistet studieretten etter tredje ledd kan søke nytt opptak til studiet ved Høgskolen i Oslo etter tre år, såframt overordnede bestemmelser gir anledning til dette.

§ 10 . Utdanningsplan

(1) Mellom høgskolen og student som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.

(2) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.

(3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom avdeling og student.

§ 11 . Permisjon

(1) En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Permisjon kan også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre tungtveiende grunner.

(2) For permisjon av øvrige grunner bør studenten ha gjennomført studier innenfor det aktuelle studieprogram i minst ett semester. Det kan normalt gis permisjon for inntil ett år.

(3) Avdelingsstyret avgjør søknader om permisjon.

§ 12 . Studieåret

Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-8.

Kap. 4. Oppmelding og vilkår for eksamen. Veiledet praksis

§ 13 . Vilkår for oppmelding til eksamen

Avdelingsstyret kan gi regler om arbeidskrav/studiekrav, obligatoriske oppgaver, krav om avlagte eksamener eller prøver, obligatorisk deltakelse eller gjennomført praksis for at studenten skal ha adgang til en eksamen eller få fortsette studiet. Vilkårene skal gå fram av fag- eller studieplan.

§ 14 . Oppmelding

(1) Studenten melder seg normalt selv opp til ordinær eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen. Studenter som ikke har utdanningsplan, blir innenfor normal studieprogresjon automatisk oppmeldt til ordinær eksamen.

(2) Studenter som tar ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen nærmere fastsatte frister.

(3) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

§ 15 . Antall forsøk til eksamen

En student har ikke rett til å framstille seg til eksamen i samme fag, kurs eller emne mer enn tre ganger. Avdelingsstyret selv eller et utvalg medlemmer fra avdelingsstyret kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for et fjerde og siste eksamensforsøk.

§ 16 . Veiledet praksis og antall forsøk

Studenten har rett til kontinuerlig veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun hele tiden er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til målene for praksisperioden. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå målene og bestå vurderingen, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter (student, representant for utdanningen/veileder, øvingslærer/representant for praksisstedet). Studenten skal i møtet gis skriftlig melding/varsel om at det er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Ved praksisperioder på 5 uker eller mindre må møtet holdes halvveis i perioden. For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver. Vurderingssresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, representant for utdanningen/veileder, øvingslærer/representant for praksisstedet. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Avdelingsstyret oppnevner et praksisutvalg som skal fatte endelig vedtak om ikke bestått praksis. Får en student vurderingen «ikke bestått» på en veiledet praksisperiode, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. § 9. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke avdelingsstyret selv eller et utvalg med medlemmer fra avdelingsstyret om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode dersom rammeplanen gir anledning til dette. Dersom det etter varslingstidspunktet, jf. pkt. a, oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått».

Kap. 5. Gjennomføring av eksamen

§ 17 . Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i fag- eller studieplanen.

§ 18 . Ny og utsatt eksamen

(1) Student som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Avdelingsstyret avgjør om fraværet kan godkjennes som gyldig.

(2) Rett til utsatt eksamen har også studenter som på grunn av utvekslingsopphold/deltidsstudier i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen.

(3) Studenter som har strøket til ordinær eksamen i studier med progresjonsbestemmelser og videre studier er avhengig av bestått eksamen, kan gå opp til ny eksamen, jf. fjerde ledd.

(4) Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt sammen og skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen.

(5) Studenter som tidligere har bestått eksamen i emnet og kandidater som ikke hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, har ikke adgang til ny eller utsatt eksamen, jf. tredje ledd.

(6) Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen.

(7) Ved endring av fag- og studieplan eller pensum, har studenten rett til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter gammel ordning. Slik eksamen skal arrangeres innen ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. For fag, kurs eller emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og én ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen.

(8) Bestemmelsene om ny og utsatt eksamen gjelder også hjemmeeksamener, mappevurderinger og lignende vurderingsformer, så langt dette er mulig. Avdelingsstyret kan fastsette andre ordninger for gjennomføring av ny og utsatt eksamen i slike tilfeller.

§ 19 . Fravær fra eksamen under tilsyn, trekk og levering av blank besvarelse

(1) Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte til eksamen, må legeerklæring som omfatter eksamensdagen foreligge for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen på eksamensdagen, må den leveres eller poststemples senest en uke etter eksamensdagen.

(2) En kandidat som ikke møter til eksamen til fastsatt tid, registreres som «ikke møtt». Dette teller som ett eksamensforsøk.

(3) Kandidater som velger å avbryte eksamen uten å levere oppgavebesvarelsen, skal undertegne skjema for trekk hos hovedinspektør og levere tilbake oppgaven og alt utlevert materiale. Trekk regnes som ett eksamensforsøk.

(4) En kandidat som blir syk under eksamen under tilsyn, kan velge å trekke seg. Velger kandidaten å trekke seg ved eksamen, signeres skjema for trekk og kandidaten har da brukt ett eksamensforsøk dersom det ikke leveres legeerklæring, jf. første ledd.

§ 20 . Fravær fra skriftlig eksamen uten tilsyn (hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende vurderingsformer)

(1) En kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som «ikke møtt». Dette teller som ett eksamensforsøk.

(2) Dersom sykdom forhindrer studenten i å levere eksamensbesvarelsen innen fristen, må legeerklæring som omfatter hele eller deler av eksamensperioden foreligge for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen på innleveringsdagen, må den leveres eller poststemples senest en uke etter innleveringsdagen. Akutt sykdom under eksamensperioden gir ikke rett til forlenget tid.

§ 21 . Hjelpemidler

(1) Avdelingsstyret gir utfyllende regler om hvilke hjelpemidler som kan nyttes under eksamen. Hjelpemidler kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator og eventuelt tegneutstyr. Det skal være oppgitt på forhånd og tydelig framgå av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som tillates brukt under eksamen.

(2) I enkelte fag gjelder spesielle regler for lovlige kalkulatortyper. Dette skal være oppgitt på forhånd.

(3) Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og to-språklige ordbøker på alle eksamener og prøver dersom annet ikke er fastsatt av avdelingsstyret.

§ 22 . Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn

(1) Kandidaten har ikke adgang til eksamenslokalet før eksamensinspektørene er på plass.

(2) Ved adgang til eksamenslokalet må vesker og yttertøy plasseres på anvist sted. Bare skrivesaker samt tillatte hjelpemidler tas med til anvist plass. Det er kandidatens eget ansvar å sørge for å skaffe seg de tillatte hjelpemidlene. Lån av hjelpemidler fra andre kandidater er ikke tillatt.

(3) Kandidaten må være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen starter. For sent frammøte kan føre til at kandidaten ikke får avlegge eksamen. Kandidater som møter etter at utdeling av eksamensoppgaver er påbegynt, skal avvises. Dersom forsinkelsen skyldes forhold kandidaten selv ikke har kontroll over, skal vedkommende gis adgang til eksamenslokalet inntil 30 minutter etter at eksamen er påbegynt.

(4) Kandidaten skal vise studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med foto og signere kandidatliste, samtidig som kandidatnummer blir tildelt. Kandidater som ikke kan legitimere seg, får ikke adgang til eksamen.

(5) Det er ikke tillatt å gjøre nytte av mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmedier under eksamen og heller ikke bringe disse med til anvist plass.

(6) Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene under eksamen. Dersom kandidaten har spørsmål, skjer henvendelsen til en av eksamensinspektørene.

(7) De første 30 minutter etter at oppgaven er utlevert har kandidatene ikke adgang til å trekke seg fra eksamen eller forlate eksamenslokalet.

(8) Etter at kandidatene har inntatt anvist plass i eksamenslokalet, kan de ikke forlate denne uten adgang fra inspektør.

(9) Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Det gis ikke tillegg i tid for å avslutte arbeidet. Kandidater som fortsetter å arbeide etter at den disponible tid er ute, vil bli rapportert til sensorene.

(10) Eksamensbesvarelsen skal føres på egne innføringsark. Kandidaten har selv ansvar for å føre sitt kandidatnummer på alle innføringsark. Dersom selvkopierende eksamenspapir benyttes, har kandidaten ansvar for å skille kopiene fra originalen. Kulepenn brukes på selvkopierende eksamenspapir.

(11) Kandidaten blir sittende på sin plass til eksamensbesvarelsen er levert og kontrollert. Innleverte besvarelser kan ikke leveres tilbake uansett hvilken grunn som anføres. Etter innlevering må kandidaten forlate eksamenslokalet.

(12) Sensorene avgjør om kladd unntaksvis kan godtas som besvarelse.

§ 23 . Innlevering av besvarelse ved hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende vurderingsformer

(1) Besvarelsen skal være innlevert eksamensansvarlig innen det tidspunkt som er bestemt. Kandidater som har semesteradresse mer enn 10 mil fra høgskolen, kan postlegge besvarelsen. Det må da foreligge dokumentasjon fra postverket på at den er postlagt innen innleveringsfristen.

(2) Besvarelsen skal leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt. Kandidaten må selv sørge for å ha en kopi. Besvarelsen skal normalt ikke påføres navn, men kandidatnummer.

(3) Kandidaten skal normalt vise gyldig legitimasjon, semesterkort og signere ved innlevering av besvarelsen.

(4) Kandidater har ikke krav på å få returnert eventuelle vedlegg til sine eksamensbesvarelser.

§ 24 . Tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer

(1) Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging av eksamen eller alternativ vurderingsform i forbindelse med eksamen, må søke om dette innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen. Søknader om tilrettelegging av eksamen behandles av høgskoledirektøren og søknader om alternativ vurderingsform behandles av avdelingsstyret.

Utvidet eksamenstid, hyppigere pauser, eget eksamensrom og bruk av hjelpemidler som døvetolk, PC, etc.

(3) Høgskoledirektøren kan gi retningslinjer for behandling av søknader om tilrettelegging av eksamen.

Alternative vurderingsformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform.

§ 25 . Eksamen på annet språk enn norsk

Avdelingssstyret kan fastsette at enkelte eksamener kan avholdes på annet språk enn norsk. Bestemmelser om dette skal framgå av fag- eller studieplanen. Avdelingsstyret kan også bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn norsk dersom fag- eller studieplanen gir anledning til dette.

Kap. 6. Sensur, klage, vitnemål, privatist

§ 26 . Sensur

(1) Ved eksamen eller prøve der resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium, oppnevner avdelingsstyret, eller etter delegering dekan, sensorer etter forslag fra studieleder i samråd med faglærere/faggrupper.

(2) Bruk av sensor skal gå fram av fag- eller studieplan.

(3) Ved eksamen der det er mer enn en sensor og det ikke blir oppnådd enighet om karakterfastsetting, skal det oppnevnes en ny sensor som avgjør saken.

§ 27 . Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetting i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Likeledes kan sensur påklages i samsvar med § 5-3. Ved løpende vurdering avgjør avdelingsstyret når det kan framsettes klage, ved den enkelte prøve, oppgave eller annen vurdering eller bare når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort.

§ 28 . Klage på formelle feil

Formelle feil kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 5-2.

§ 29 . Fusk

(1) Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende vurderingsformer kan være kopiering eller avskrivning av litteratur uten henvisninger. Det gjelder også dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet i arbeidet, for eksempel fordi besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller fordi den åpenbart er utført av andre enn studenten.

(2) Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av høgskolens klagenemnd, jf. § 4-7 og § 4-8. Styret kan fastsette retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk.

(3) Annullering av eksamen eller prøve i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-7, teller som ett forsøk til eksamen eller prøve, jf. § 15 og § 16.

§ 30 . Privatist

(1) Person som fyller kravene til opptak, men som ikke er tatt opp ved studiet, kan søke avdelingen om adgang til å gå opp til eksamen i et fag, emne eller emnegruppe som privatist. Privatistenes rettigheter begrenser seg til adgangen til å delta i offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen. Avdelingen som har ansvaret for faget eller emnet, kan bestemme om en privatist også skal gis adgang til annen undervisning.

(2) Privatister skal betale eksamensvederlag i samsvar med den ordning som er fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og semesteravgift.

(3) Søknad om status som privatist, oppmelding til eksamen og innbetaling av eksamensvederlag og semesteravgift må foreligge innen fastsatte frister. Dokumentasjon av generelle og eventuelle spesielle opptakskrav skal vedlegges søknaden.

(4) Forskrift om studier og eksamen gjelder også for privatister så lenge bestemmelsene ikke strider mot innholdet i denne paragraf.

§ 31 . Vitnemål

(1) Avdelingen utsteder vitnemål etter avsluttet grad, yrkesutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning.

(2) Påbyggingsstudier, videreutdanninger, studier av kortere varighet, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanning dokumenteres ved karakterutskrift.

(3) Diploma Supplement utferdiges til studenter som får utstedt vitnemål.

(4) På vitnemål og karakterutskrifter skal det angis hvilket semester eksamen er avlagt. Hvis en student etter fullført yrkesutdanning eller grad på nytt avlegger eksamen i emne eller fag som inngår i vedkommendes fageksamen og grad, utstedes ny karakterutskrift. Dersom den nye karakteren inngår som del av en samlekarakter, kan det etter søknad utstedes nytt vitnemål.

(5) Dersom en student har fått fritak for eksamen eller prøve etter reglene i § 8, skal dette framgå av vitnemålet.

(6) Dersom en privatist har fått sine kunnskaper og ferdigheter prøvet på en annen måte enn studenter som er tatt opp til studiet, skal det angis på vitnemålet.

§ 32 . Utfyllende regler

Styret kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.

Kap. 7. Ikrafttredelse

§ 33 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1. august 2005.

Fra samme tidspunkt opphører forskrift 29. august 2002 nr. 1272 om eksamen ved Høgskolen i Oslo og forskrift 12. juni 2003 nr. 743 om studier ved Høgskolen i Oslo.