Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

Del 1. Allmenne regler

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder grunnutdanning, videreutdanning, mastergradsutdanning og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer (forkortet HiL). Studiene ved Den norske filmskolen og de praktiske studiene i fjernsyn er unntatt fra forskriften.

Reglene forutsetter at studentene følger normal studieprogresjon for fulltidsstudier. For deltidsstudenter og studenter som har søkt om og fått innvilget avvik fra normalprogresjon, skal anvendelsen av reglene ta hensyn til dette, med mindre noe annet er særskilt angitt.

Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er virkedag, blir fristen forskjøvet til nærmest etterfølgende virkedag.

§ 2 . Definisjoner

Arbeidskrav

Arbeidskrav er krav som må være oppfylt for å gå opp til eksamen. Arbeidskrav består av obligatoriske øvinger eller innleveringer, som ikke utgjør en del av eksamen.

Eksamen

Som eksamen regnes alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne eller for en emnegruppe. En eksamen kan omfatte flere delprøver og i så fall skal studieplan/fagplan gi opplysninger om vekting av disse delprøvene.

Emne

Emne er minste eksamensenhet som kan være del av en emnegruppe/studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng og skal være delelig med 5. Unntak fra dette kan fastsettes i fagplaner på grunnlag av bestemmelser i nasjonale rammeplaner eller i spesielle tilfeller i den enkelte studieplan. Planen for emnet skal gi en beskrivelse av mål, faginnhold, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer.

Emnegruppe

Kombinasjon av emner på minimum 30 og maksimalt 90 studiepoeng fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fag- eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Emnegrupper skal ikke ha valgfrie emner.

Fagplan

En konkretisering av det faglige innholdet i studier som er regulert av nasjonal rammeplan.

Fordypning

Emnegrupper som i studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et fag. Fordypninger skal ikke ha valgfrie emner.

Grunnutdanning

Med grunnutdanninger menes studier der opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt i kombinasjon med spesielle opptakskrav.

Privatist

Som privatist regnes den som fremstiller seg til eksamen ved høgskolen, uten å være tatt opp og registrert som student.

Rammeplan

En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet.

Studiepoeng

Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Studieprogram

Flerårig studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

Studierett

Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning (individuell og i mindre grupper), øvelser og oppgaveløsning, laboratoriekurs, praksisstudier, feltarbeid mv. på studier studenten er tatt opp til.

Studieplan

Plan for det faglige innholdet i studier som ikke er regulert av nasjonal rammeplan.

Selvstendig arbeid

Arbeid av et nærmere angitt omfang og/eller type som inngår i studiet, og som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet kan eksempelvis være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan utføres individuelt eller i grupper.

Utdanningsplan

Plan for gjennomføring av studium/studieprogram inngått mellom høgskolen og den enkelte student. Utdanningsplanen skal vise hvilken utdanning den enkelte student har til hensikt å gjennomføre og hvor lang tid studenten skal bruke på å fullføre denne utdanningen.

§ 3 . Studieåret

Studieårets lengde er 10 måneder.

Del 2. Opptak og rangering til grunnutdanninger

§ 4 . Opptak og rangering til grunnutdanningene

For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. Studieutvalget fastsetter nærmere retningslinjer for vurdering av realkompetanse.

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av universitets- og høyskoleloven § 3-7.

Hvis ikke annet er fastsatt av studiedirektøren, er søknadsfristen for lokalt opptak 15. april.

Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når studiedirektøren finner at det foreligger tungtveiende grunner. Som tungtveiende grunner regnes for eksempel innkalling til militærtjeneste og graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres.

§ 5 . Rangeringsregler ved opptak til enkeltemner og adgangsregulerte emner i grunnutdanning

For adgangsregulerte emner med generell studiekompetanse som opptakskrav, rangeres søkere etter poengsum ved opptak. For andre emner rangeres søkerne etter oppnådd eksamenskarakter fra det emnet som kreves for opptak. Ved karakterlikhet skjer videre rangering etter fødselsdato, slik at eldre søkere rangeres foran yngre. Søkere som er 25 år eller eldre og som ikke har generell studiekompetanse, skal vurderes på grunnlag av realkompetanse i samsvar med de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Del 3. Opptak og rangering til videreutdanninger bygd på bachelorgrad og til mastergradsutdanning

§ 6 . Opptak til videreutdanninger bygd på bachelorgrad

For utdanning som er rammeplanregulert, gjelder minstekrav for opptak som fastsatt i rammeplanen eller i forskrift som del av rammeplanen. For utdanning som har studieplan, gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen.

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av universitets- og høyskoleloven § 3-7.

§ 7 . Opptak til mastergrad

For opptak til mastergrad de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av universitets- og høyskoleloven § 3-7.

§ 8 . Rangering

Søkere med bachelorgrad som fastsatt i § 18 a og b, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen. Søkere til bachelorgrad som fastsatt i § 18 c rangeres med utgangspunkt i vektet gjennomsnitt av eksamener fra emnegruppen som danner fordypningsfaget. For søkere med cand.mag.-grad, allmennlærerutdanning eller annen utdanning som omfatter mer enn 180 studiepoeng, foretas rangeringen på grunnlag av vektet gjennomsnitt av eksamener tilsvarende 180 studiepoeng. Fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang ledd, skal inngå i grunnlaget for rangering. For øvrig velges de eksamener som gir gunstigst resultat for søkeren. For søkere som gis betinget opptak, jf. § 10, regnes ikke manglende eksamener med i vektet gjennomsnittskarakter. Med vektet gjennomsnitt menes gjennomsnittet av alle karakterer på vitnemålet vektet i forhold til antall studiepoeng/vekttall på hver karakterenhet. Studieutvalget fastsetter tabell for omregning av karakterer for søkere som grunnlag for utregning av vektet gjennomsnittskarakter. Ved opptak til mastergradsutdanning gis tilleggspoeng for utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng, med 0,5 poeng for 30 studiepoeng, maksimalt 2,0 poeng Ved opptak til mastergradsutdanning hvor praksis vektlegges i opptaksgrunnlaget, kan det gis tilleggspoeng for relevant praksis med 0,5 poeng pr. år, maksimalt 2 poeng. Ved lik konkurransepoengsum rangeres eldre søker foran yngre. For videreutdanningstilbud organisert som betalingstilbud med oppdragsgiver, kan styret gjøre unntak fra rangeringsreglene for opptak.

§ 9 . Opptak utenom rangeringsreglene

Søkere som ikke kan poengberegnes etter rangeringsreglene i § 8 i denne forskriften. Søkere som kan dokumentere at sykdom, funksjonshemming eller andre tungtveiende grunner gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.

Det er en forutsetning at søker er kvalifisert for opptak etter gjeldende regler. Der søkere får godkjent realkompetanse som en del av sitt opptaksgrunnlag, skal rangering foretas etter en helhetlig vurdering av om søker har likeverdige kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter poengreglene i § 8.

§ 10 . Betinget opptak/reservering av studieplass

Opptaksorganet kan etter nærmere vurdering gi betinget opptak der søker mangler deler av opptaksgrunnlaget forutsatt at dette skyldes forhold utenfor søkers kontroll. Manglende eksamen/eksamener må være dokumentert fullført og bestått i løpet av 1. semester for at studentene skal beholde studieretten.

Betinget opptak kan også gis der søkerne kvalifiserer seg i løpet av vårsemesteret det året de søker. Forutsetningen er at de kvalifiserer seg før studiet påbegynnes.

Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når studiedirektøren finner at det foreligger tungtveiende grunner. Som tungtveiende grunner regnes for eksempel innkalling til militærtjeneste og graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres.

§ 11 . Gjennomføring av opptaket

Poengberegning, rangering og opptak gjennomføres av studiedirektør etter fullmakt fra høgskoledirektøren, i samråd med studieleder for den enkelte mastergradsutdanning.

§ 12 . Søknadsfrist

Hvis ikke annet er fastsatt av studiedirektøren, er søknadsfristen 15. april. Hvis det er ledige studieplasser etter ordinært opptak, tas søknader i mot også etter søknadsfristen og behandles fortløpende. Alle vedlegg som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden. Studiedirektøren fastsetter frist for ettersending av vedlegg til søknaden.

§ 13 . Utfyllende regler

Studieplanene inneholder nærmere krav til opptaksgrunnlag for det enkelte mastergradsstudium, herunder eventuelle faglige minstekrav eller minstekrav til karakter ut over det som er fastsatt i de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Del 4. Studierett, utdanningsplan, permisjon og utenlandsopphold

§ 14 . Studierett

Studieretten gjelder det studieprogram eller emne/emnegruppe som studenten er tatt opp til. Styret kan likevel innføre plassbegrensning ved valgfrie emner, såfremt studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studiet på normert tid. Studiedirektøren kan gi studenter rett til å følge undervisningen og ta eksamen ved emner som ikke er del av studieprogrammet.

Studenter som ønsker det skal så vidt mulig gis anledning til å fullføre en grad, selv om de i utgangspunktet er tatt opp ved et kortere studium.

rett til å få fastsatt utdanningsplan i samsvar med § 15. rett til å delta i undervisning i samsvar med studieplanen for det enkelte emne eller program og i samsvar med utdanningsplanen. rett til veiledning og til å bruke andre ressurser i samsvar med studieplanen, utdanningsplanen og eventuelle andre regler gitt av vedkommende avdeling, herunder lesesaler, datamaskiner osv. rett til å bli vurdert til eksamen i samsvar med studieplanen og reglene her.

Reglene om opprettholdelse og opphør av studierett i forskriften her gjelder også for studenter som er tatt opp før forskriften trer i kraft.

Studieutvalget gir nærmere regler om saksbehandlingen.

Studieutvalget kan i tillegg vedta regler om påbudt frammøte ved studiestart, herunder om registrering, gyldig forfall, frammøte til obligatorisk undervisning, mv. Studieretten opphører dersom studenten unnlater å registrere seg, opprette utdanningsplan, møte til obligatorisk undervisning, jf. § 23 eller å søke permisjon i etter reglene i § 16.

§ 15 . Utdanningsplan for grunnstudier

Studenter som er tatt opp til grunnutdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50%.

I første studieår skal studenter som er tatt opp til studier på 60 stp. eller mer ha bekreftet sin utdanningsplan for studiet innen 1. oktober. Valg for 2. og 3. studieår er å betrakte som foreløpige valg, og kan endres innen fristene som er satt nedenfor.

For etterfølgende studieår skal studenten bekrefte sin utdanningsplan innen 15. april. Dette gjelder også for studenter som er opptatt til kortere studier, men som likevel ønsker å fullføre en grad (jf. § 14).

Bekreftelse av utdanningsplanen er å anse som endelig emnepåmelding og en forutsetning for at studenten gis status som student. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til, samt annet relevant regelverk.

navnet på det studieprogrammet studenten er tatt opp til, ev. et annet program eller tilbud som opptaket gjelder, samt en henvisning til studieplanen for programmet og til viktige regler som ikke er tatt inn i utdanningsplanen, og om hvor disse kan finnes hvilke emner og emnegrupper studenten tar sikte på å fullføre, til hvilken tid og i hvilken rekkefølge; orientering om framgangsmåten ved valg av emner som ikke er obligatoriske; orientering om framgangsmåten ved endring av utdanningsplanen adgangen til å endre utdanningsplaner ved omlegging av emner og program orientering om virkningen av at studenten ikke følger opp utdanningsplanen.

Studieutvalget gir nærmere retningslinjer, herunder om utdanningsplanens form, lagring og arkivering; om frist og framgangsmåte for endring av planen, etc.

§ 16 . Permisjon

En student bør ha gjennomført 30 studiepoeng eller mer for å søke permisjon. Studiedirektøren kan etter innstilling fra studieleder innvilge permisjon for inntil ett år ved for eksempel fødsel/adopsjon, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-5, førstegangstjeneste, sykdom og ved andre særskilte grunner. Studiedirektøren kan i spesielle tilfeller innvilge permisjon ut over ett års varighet.

Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som beståtte eksamener før permisjonen tilsier, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.

§ 17 . Utenlandsopphold

Alle bachelorstudier bør gi mulighet til ett semesters studieopphold (30 stp.) i utlandet. Denne muligheten tilbys normalt studentene i 4. eller 5. semester. Studenter som oppholder seg ved et utenlandsk lærested som ledd i et utvekslingsprogram eller som gjennomfører praksis i utlandet, skal semesterregistrere seg og betale semesteravgift ved HiL før avreisen.

Studenter som ikke reiser som del av utvekslingsprogram skal ikke betale semesteravgift ved HiL. Godkjenning av utenlandsopphold, herunder om godkjenning av eksamener fra utlandet mv., er regulert særskilt.

Del 5. Grader

§ 18 . Bachelorgrad

Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av minimum 180 studiepoeng. Av disse må eksamener med et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved Høgskolen i Lillehammer.

Fullført 3-årig integrert yrkesrettet utdanning av 180 studiepoengs omfang. Fullført 2-årig integrert yrkesrettet utdanning eller annet studieprogram av 120 studiepoengs omfang kombinert med godkjent påbygging eller spesialisering innenfor samme eller andre fag/fagområder av minimum 60 studiepoengs omfang. Tre års normert studium/180 studiepoeng med faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng kombinert med emner eller emnegrupper på minimum 30 studiepoengs omfang i et annet fag. I graden skal det inngå selvstendig arbeid som har et omfang på minimum 15 studiepoeng. Utdanningen skal inneholde examen philosophicum eller tilsvarende filosofiske emner på minimum 10 studiepoeng og examen facultatum eller tilsvarende vitenskapsteoretiske emner på minimum 10 studiepoeng.

Øvrige emner i graden kan velges fritt blant åpne emner ved HiL eller andre studiesteder inntil oppnådde 180 studiepoeng.

For å få nytt gradsvitnemål må studenten være kvalifisert for en ny grad eller ha fullført ny fordypningsenhet eller nytt studieprogram innenfor samme grad. Minst 90 av studiepoengene som inngår i grunnlaget for ny grad, skal ikke være del av tidligere grad. Samtidig med nytt vitnemål utstedes nytt Diploma Supplement.

§ 19 . Reduksjon i studiepoeng for bachelorgraden

Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres.

§ 20 . Mastergrad

Høgskolen i Lillehammer tildeler de mastergrader som etter departementets bestemmelse er godkjent i henhold til universitets- og høyskoleloven § 3-2. Mastergrader ved HiL reguleres for øvrig av de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

§ 21 . Krav til selvstendig arbeid i mastergrad

I høgskolens mastergrader skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng. Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning.

Studieutvalget fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter

Del 6. Studieportefølje, Fag- og studieplaner

§ 22 . Strategisk planlegging og fastsetting av studieportefølje

Styret trekker opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. Med utgangspunkt i strategiske mål og langsiktige planer om faglig utvikling gjør styret årlig vedtak om hvilke studier som skal inngå i høgskolens studieportefølje.

Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet.

Dersom manglende søkning eller andre tvingende grunner gjør det nødvendig å avlyse opptaket til studieprogrammer eller enkeltemner, har rektor fullmakt til å gjøre vedtak om dette.

§ 23 . Fastsetting av fag- eller studieplan

Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studier/studieprogram som tilbys ved Høgskolen i Lillehammer og som godskrives studenten i form av studiepoeng. Avdelingsstyret fastsetter fagplan for studier/studieprogram der det eksisterer nasjonale rammeplaner. Studieutvalget fastsetter studieplan for emner/emnegrupper/studieprogram. Mindre endringer i godkjente studieplaner foretas av avdelingsstyret. Ved samarbeidstiltak der to eller flere avdelinger deltar, fastsetter styret hvilken avdeling som skal ha det faglige og administrative ansvaret for tilbudet.

Alle studieprogrammer skal gi tilstrekkelig faglig fordypning på sitt nivå. For studieprogrammer uten rammeplan fastsetter Studieutvalget nærmere krav til faglig fordypning og nivågruppering/emnekoding og påser at studieplanen for hvert enkelt program tilfredstiller disse kravene.

Fag- og studieplaner skal klargjøre omfanget av obligatorisk frammøte/krav til deltakelse i undervisningen

§ 24 . Første studieår/emnegrupper på 60 studiepoeng (årsstudier)

Første studieår i bachelorstudier og emnegrupper på 60 studiepoeng (årsstudier), skal ha en fast struktur uten valgfrie emner.

Emnegrupper på 60 studiepoeng (årsstudier) som gir mulighet for overgang til bachelorstudier, skal være identisk med første år i et bachelorstudium med unntak av ex.phil., som kan erstattes med et annet emne i enkelte tilfeller. Dette emnet bør så langt det er mulig ikke være blant de obligatoriske emnene i bachelorstudiets 2. og 3. år (dvs. at det kun kan gi fritak i forhold til valgfrie emner).

§ 25 . Emner som skal deles med andre studier eller være valgfrie emner

Emner som skal deles med andre studier eller være valgfrie emner på andre studier skal, med mindre noe annet er bestemt, være på 15 studiepoeng og ha parallell gjennomføring.

§ 26 . Valgfrie emner

Bachelorprogrammer uten nasjonale rammeplaner skal til vanlig gi mulighet til valgfrie emner på inntil 30 studiepoeng i 4. eller 5. semester.

§ 27 . Nærmere regler

Studieutvalget kan gi nærmere regler for krav til godkjenning av studieplaner. Reglene kan omfatte så vel kriterier som prosedyrer for godkjenning.

Del 7. Eksamen – allmenne regler, gjennomføring og klage

§ 28 . Praksis

Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden en gang til, med mindre annet er bestemt i nasjonal rammeplan.

§ 29 . Eksamen

Eksamen er knyttet til det enkelte emne og skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir prøvet i forhold til de målsettinger som gjelder for studiet.

§ 30 . Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen

Studenter har rett til å gå opp til eksamen i emner hvor de har studierett og er påmeldt. Opplysninger om særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte fag kan avlegges, tas inn i emneplanen. Studenter som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis eller obligatoriske innleveringsoppgaver, har ikke rett til å gå opp til eksamen.

Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskravene og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen etter nærmere regler, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-10. Studiedirektøren avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er innfridd.

En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme fag/emne tre ganger. For praksis i profesjonsutdanningene (barnevern-vernepleie, sosionomutdanning og sykepleie) gjelder bestemmelsen i § 28. I særlige tilfeller kan studiedirektøren gi anledning til flere forsøk etter søknad fra studenten og uttalelse fra fagmiljøet.

En student anses for å ha framstilt seg til eksamen dersom han/hun trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer besvarelse, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.

Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.

§ 31 . Oppmelding/trekk til eksamen

Oppmelding til eksamen skjer gjennom emnepåmelding i utdanningsplanen eller ved særskilt emnepåmelding for studenter som ikke har utdanningsplan.

Den enkelte student er ansvarlig for at emnepåmeldingen/bekreftelse av utdanningsplanen skjer innen de angitte frister i § 15.

Oppmelding til ny eksamen for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen må skje innen en måned før ny eksamen arrangeres.

En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Avmelding skal skje senest 2 uker før eksamensdagen. Studenter som trekker seg etter angitt frist eller som ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes for å ha framstilt seg for eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner og skal være dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres/være poststemplet så raskt som mulig og senest innen tre virkedager etter eksamen.

§ 32 . Privatister

Privatister må melde seg opp til eksamen, og eventuelt søke om godkjenning av krav til forutdanning eller praksis, innen 1. oktober for vårsemesteret og 15. april for høstsemesteret. Dokumentasjon av studiekompetanse for det studiet som eksamen gjelder, må vedlegges oppmeldingen. Adgang til eksamen kan nektes dersom privatisten ikke har gjennomført obligatorisk undervisning/praksis hvor læringsresultatet ikke kan prøves til eksamen. Dersom privatisten har studierett på annet studium ved høgskolen i samme tidsrom, må studenten si fra seg studieretten ved overgang til privatist. Privatistenes rettigheter ved høgskolen er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høgskoler og denne forskriftens bestemmelser om eksamen.

Privatister må betale eksamensavgift i samsvar med vedtak i styret. Eksamensavgiften må være betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt eksamensavgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen. Privatister må i tillegg til eksamensavgiften betale semesteravgift i samsvar med bestemmelser i lov om studentsamskipnader med forskrifter. Privatister som har betalt semesteravgift, har krav på studiekort, og har adgang til velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Oppland.

Høgskolen kan unnta enkelte emner fra privatistordningen. Studieutvalget avgjør hvilke emner dette gjelder.

§ 33 . Tidspunkt og omfang

Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ved eksamen gjelder det pensum som er fastsatt i emneplanen. Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ny eksamen tilsvarer ordinær eksamen.

Til og med 10 studiepoeng: Inntil 4 timer For 11 til 30 studiepoeng: Inntil 6 timer Mer enn 30 studiepoeng: Inntil 8 timer.

§ 34 . Eksamen under særlige vilkår

Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan høgskolen ved studiedirektøren etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/sykdommen/skaden medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt.

utvidet eksamenstid ved skoleeksamen. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25% av normal eksamenstid, maksimalt 1 time anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile skriftlig eksamen i stedet for muntlig muntlig eksamen i stedet for skriftlig eget eksamenslokale med egen inspektør bruk av, datamaskin og andre tekniske hjelpemidler skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift høytlesning av oppgaveteksten høytlesning av besvarelsen for korrektur bruk av ordbok.

Søknaden må fremsettes innen en måned før eksamen, og må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (for eksempel lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette.

Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen kan vurderes etter vanlige faglige kriterier.

Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette.

§ 35 . Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn

Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av emneplaner og i eksamensoppgavene.

§ 36 . Fusk og forsøk på fusk, annullering av eksamen eller prøve. Utestenging og bortvisning

Ved fusk og forsøk på fusk kommer regler fastsatt av høgskolestyret den 24. februar 2004 til anvendelse. Dersom en student gjør seg skyldig i opptreden som omfattes bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven § 4-8, § 4-9 og § 4-10, kan styret fatte vedtak om utestenging eller bortvisning.

§ 37 . Karaktersystem

Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning når flere eksamensresultater skal inngå i samlet snittkarakter på vitnemålet eller ved utregning av hovedkarakter. Det benyttes vanlige avrundingsregler.

Bestått/ikke bestått bør ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan.

Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen, prøve eller bedømmelse av oppgave, fastsettes i emneplanen.

Regler for beregning av endelig karakter i et emne som har flere deleksamener skal fremgå av emneplanen.

§ 38 . Sensur

Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte. Dekanus oppnevner eksterne sensorer, normalt for tre år om gangen. Ekstern sensor kan ha gjesteforelesninger av svært begrenset omfang, men skal ikke være ansatt ved noen avdeling ved høgskolen eller knyttet til høgskolen som timelærer i funksjonsperioden.

Bruk av ekstern sensor for å vurdere eksamensbesvarelser i et fag for alle eller et utvalg av studentene. Bruk av ekstern sensor for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og de generelle prinsipper for karakterfastsettelse i et fag. Bruk av ekstern sensor for å vurdere deler av sensurarbeidet til intern sensor. Bruk av ekstern sensor for å vurdere studie-/fagplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningen.

Dekanus fastsetter årlig hvordan ekstern sensor skal brukes i vurderingsarbeidet. Det må sikres en variert anvendelse av de ulike måter en bruker ekstern sensor på. Ekstern sensor skal være med på å sensurere eksamensbesvarelsene for alle eller for et utvalg av studentene minimum hvert 3. år i hvert studium. Det skal alltid være ekstern sensor ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høgre grad. Ved muntlig eksamen som eneste eksamensform med omfang 30 studiepoeng eller mer, skal det alltid være en ekstern sensor.

Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal det ved vurderingen trekkes inn en tredje sensor som skal være ekstern, slik at de tre sensorene avgjør karakteren i fellesskap. Ved uenighet mellom faglærer og veileder/øvingslærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer den faglig ansvarlige som tredje sensor.

Sensurfristen er tre uker fra eksamensdagen. Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.

Sensur for skriftlig eksamen kunngjøres ved oppslag eller via høgskolens nettbaserte studieadministrative system. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren.

En student som har bestått en separat prøve som inngår som en del av en avsluttende sammensatt eksamen, skal normalt ikke måtte avlegge ny separat prøve med mindre annet er bestemt i emnebeskrivelsen.

§ 39 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen.

gi opplysning om hvem som klager (navn, adresse og studentnummer) vise til det vedtak det klages over (fag, eksamensdato, karakter) ha dato og underskrift.

Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen.

Når karakter i et fag fastsettes på grunnlag av flere separate prøver, kan klage først framsettes når endelig karakter i faget er kunngjort. Dersom alle delprøver må være bestått, har likevel studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt prøve og kan framsette klage som for en avsluttende eksamen.

Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages (jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 nr. 5).

Ved ny sensurering etter klage jf. Universitets- og høyskoleloven § 3-9 nr. 5 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Det nye sensoratet skal gis kjennskap til den karakter som tidligere er satt for besvarelsen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.

Ny sensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.

Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 nr. 6. Hvis den endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en muntlig prøve/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig prøve før ny endelig karakter fastsettes.

§ 40 . Klage over formelle feil

Klage over formelle feil ved eksamen behandles av styrets klagenemnd etter bestemmelsene i universitet- og høyskoleloven § 5-1. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren.

Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter lovens § 5-2 nr. 3 fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen.

Finner styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering for alle berørte studenter eller holdes ny eksamen så snart som mulig.

§ 41 . Godskriving/godkjenning av grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe

Grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe fra institusjon under lov om universiteter og høgskoler godskrives studenten med samme antall studiepoeng som ved HiL.

Overlapping i faglig innhold gir tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-4. Studiedirektøren avgjør slike søknader etter innstilling fra studieleder.

Grad eller utdanning fra utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke ligger under universitet- og høyskoleloven kan gis generell godkjenning som jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved institusjoner under loven. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) avgjør slike søknader, jf. universitet- og høyskoleloven § 3-4 nr. 2. Grad eller utdanning fra norsk eller utenlandsk institusjon som ikke ligger under universitets- og høyskoleloven kan gis godkjenning som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved HiL. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir også rett til tilsvarende tittel, jf. lovens § 3-4 nr. 3. Ved kombinasjon av ekstern utdanning og utdanning fra HiL i grad, del av grad eller yrkesutdanning fra høgskolen, vil overlapping i faginnhold gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt. Studiedirektøren avgjør søknader etter disse bestemmelsene etter innstilling fra studieleder.

§ 42 . Søknad om fritak. Innpassing av andre utdanninger

Fritak for nærmere angitt eksamen eller prøve i et bestemt studieløp ved HiL kan gis når det er godtgjort at tilsvarende eller annen velegnet eksamen eller prøve er avlagt ved HiL eller annen institusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-4 nr. 4.

Søknad om fritak for eksamen må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i eksamen som ønskes godskrevet. Det gis ikke fritak for deleksamener hvor det er en avsluttende sammensatt vurdering. Innpassing av utdanning fra HiL eller annen utdanningsinstitusjon avgjøres av studiedirektøren etter innstilling fra studieleder.

Studieutvalget kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandlingen og krav til dokumentasjon ved søknader om godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for eksamen eller prøve, herunder bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse.

Del 8. Vitnemål og karakterutskrifter

§ 43 . Vitnemål

Høgskolen utferdiger vitnemål for fullført studieprogram. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement.

navn og personnummer hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullført totalt antall studiepoeng som utdanningen omfatter tidspunkt for fullført utdanning navn, studiepoeng og karakter for emner som inngår tidspunkt for avlagte eksamener eventuelle fritak for eksamener og grunnlaget for fritaket tittel på større skriftlige oppgaver (minst 30 studiepoeng) hvilket karaktersystem som er benyttet.

§ 44 . Angivelse av alternativ prøveform

Dersom studentens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for en student som er tatt opp på studiet, skal det angis på vitnemålet, jf. universitets- og høyskoleloven § 53-11 nr. 3.

§ 45 . Angivelse av fritak for eksamen

Fritak for eksamen i et emne må framgå på vitnemål og karakterutskrift med merknad om grunnlaget for fritaket.

§ 46 . Utstedelse av vitnemål og karakterutskrifter

For de kandidatene som følger faste studieprogrammer som gir rett til vitnemål, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen. Kandidater som oppfyller kravene til en grad etter selvvalgt studieprogram må selv søke om tildeling av gradsvitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt.

Alle som har tatt eksamen i minst ett emne ved høgskolen har rett til å få karakterutskrift.

Del 9. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden

§ 47 . Dispensasjon

Søknader om dispensasjoner fra forskriften avgjøres av høgskoledirektøren.

§ 48 . Utfyllende bestemmelser

Studieutvalget kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskriften.

§ 49 . Klager

Klager over enkeltvedtak i henhold til denne forskriften avgjøres av høgskolens klagenemnd med mindre annet er bestemt i forskriften her.

§ 50 . Ikrafttredelse

Forskrift 3. desember 1996 nr. 1433 om godkjenning/underkjenning av praksis i helse- og sosialarbeiderutdanningene og prosedyreregler ved godkjenning/tvil om godkjenning/underkjenning av praksis ved Høgskolen i Lillehammer. Forskrift 15. september 1998 nr. 1029 om utvidet sensurfrist ved kombinerte trygdestudier ved Høgskolen i Lillehammer. Forskrift 18. juni 2002 nr. 741 om bachelorgraden ved Høgskolen i Lillehammer. Forskrift 25. mars 2003 nr. 398 om eksamen ved Høgskolen i Lillehammer. Forskrift 25. mars 2003 nr. 399 om adgang til å gå opp til eksamen mv som privatist ved Høgskolen i Lillehammer.

Vedlegg

Karaktertabell for utregning av vektet gjennomsnittskarakter, jf. forskriftens § 8. Poeng 5 4 3 2 1 Kar. A B C D E Kar. realfag 1.0 – 1.6 1.7 – 2.3 2.4 – 2.8 2.9 – 3.4 3.5 – 4.0 Kar. andre 1.0 – 2.2 2.3 – 2.5 2.6 – 2.7 2.8 – 3.0 3.1 – 4.0 Kar. S Mtf Tf. Ng Kar. Bestått

Rettelser

Publisert: I 2005 hefte 13 (Rettelse)

Det som er rettet er satt i kursiv.

§ 7 første ledd skal lyde:

For opptak til mastergrad gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

I § 14 tredje ledd skal 2 nye siste punktum lyde:

Studenter som har mer enn 50% forsinkelse i studiene i forhold til sin utdanningsplan mister studieretten. Permisjoner regnes ikke som forsinkelse i denne sammenhengen.

utvidet eksamenstid ved eksamen . Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25% av normal eksamenstid, maksimalt 1 time . Ved hjemmeeksamen gis maksimalt 2 dager i tillegg.