Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold.

§ 1 . Virkeområde

Bestemmelsene i denne forskriften gjelder studierett og eksamen ved HVE. Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i samsvar med bestemmelser fastsatt av departementet i nasjonal rammeplan for et studium, gjelder bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

I forskriften brukes følgende definisjoner:

Loven

Med loven forstås lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler.

Student

Som student regnes den som er tatt opp til et studium eller fag ved høgskolen, og som dermed har studierett i samsvar med § 3-6 og § 3-7 i loven.

Privatist

Som privatist regnes en person som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høgskoler § 3-10, men som ikke har studierett i et studium.

Rammeplan

Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering og vurderingsordning i et studium eller fag. Rammeplaner fastsettes av departementet.

Fagplan

Fagplan er en konkretisering av emne, fag eller emnegruppe i studier som er regulert av nasjonale rammeplaner.

Studieplan

Studieplan er betegnelsen på en plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering, studiepoeng og vurderingsordning i et studium eller fag som ikke er regulert av nasjonale rammeplaner. Studieplaner fastsettes av høgskolens styre.

Fag- og emnebeskrivelse

Fag- eller emnebeskrivelser er en nærmere beskrivelse av det faglige innholdet i en studie- og fagplan og gir en nærmere beskrivelse av studiets innhold, læringsmål, studieform, organisering og vurderingsordning.

Studieprogram

Studieprogram er betegnelsen på et studieforløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, og som fører frem til en avsluttet vurdering eller grad.

Studiepoeng

Studiepoeng er måleenhet for studieomfang, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Obligatoriske arbeider

Obligatoriske arbeider er teoretiske eller praktiske tester og arbeider hvor resultatet ikke kommer på vitnemålet, men som må være godkjent for at studenten skal få gå ut i praksisstudier, fortsette normal studieprogresjon eller gjennomføre en eksamen.

Vurderingsgrunnlag

Vurderingsgrunnlag er det arbeid studenten fremlegger i forbindelse med eksamen og som skal karaktersettes.

Ordinær eksamen

Ordinær eksamen er første gang en student blir vurdert i et emne, fag eller emnegruppe og er betegnelsen på eksamen i henhold til normert studieprogresjon.

Ny eksamen

Ny eksamen er den eksamen som gjennomføres for studenter som ikke har gjennomført eller bestått ordinær eksamen, eller som vil forbedre vurderingsgrunnlaget for en karakter.

§ 3 . Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres i henhold til det som er fastsatt i den enkelte rammeplan, fagplan, studieplan, emne, fag eller emnegruppe. Ved ordinær eksamen gjelder det pensum og den eksamensform som var fastsatt i de planer som lå til grunn for siste gangs undervisning i faget. For å avlegge eksamen må studenten ha betalt semesteravgift i henhold til lov og forskrift om studentsamskipnader og meldt seg opp til eksamen innen fastsatt frist, jf. § 5 nr. 1 i denne forskriften. Retten til å fortsette et studium kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav skal fremgå av fag- eller studieplan.

§ 4 . Ny eksamen

Ny eksamen gjennomføres normalt 1. semester etter ordinær eksamen dersom det foreligger oppmelding fra minst en student som ikke har bestått ordinær eksamen. Samme pensum som ved siste ordinære eksamen i faget gjelder ved ny eksamen i påfølgende semester. Det er deretter studentenes eget ansvar å kontrollere hvilket pensum som gjelder ved senere oppmelding til ny eksamen i et emne, fag eller emnegruppe. Det kan i enkelte studie- eller fagplaner være satt krav for å gå opp til ny eksamen. Når et fag eller emne utgår fra høgskolens undervisningstilbud, plikter høgskolen å gjennomføre ny eksamen i det påfølgende semesteret. Dersom det fremdeles gjenstår oppmeldte kandidater som har «ikke bestått» i et emne, fag eller emnegruppe som er utgått, gjennomføres ny eksamen en siste gang i derpå følgende semester. En student kan fremstille seg til eksamen inntil 3 ganger i samme fag, uansett om eksamen er bestått eller ikke. Ved «ikke bestått» praksisperiode kan studenten normalt ta denne opp igjen bare en gang. Er praksis fortsatt ikke bestått, gjelder spesielle regler eller prosedyrer fastsatt i planen for vedkommende studium. Større prosjektarbeider som forutsetter individuell eller gruppebasert veiledning, kan gjentas bare en gang. Etter skriftlig søknad kan det i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra bestemmelsene i dette punktet. Dersom det i fag- eller studieplan er stilt krav om at visse eksamener skal være gjennomført før andre eksamener, skal ny eksamen så langt det er rimelig ut i fra eksamensformens art, gjennomføres så tidlig i påfølgende semester at studentene ikke hindres unødig i sin studieprogresjon. Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å forbedre en karakter, må som hovedregel gjøre dette mens de oppholder seg i Norge.

§ 5 . Oppmelding og avmelding

Oppmelding til ordinær eksamen gjøres på bakgrunn av godtatt utdanningsplan. Ved oppmelding til ny eksamen, er det studentens eget ansvar å melde seg opp. Studenter uten utdanningsplan melder seg opp til eksamen innen 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret. Det kan i enkelte fag eller emner være andre oppmeldingsfrister. Disse vil være offentliggjort ved oppslag. Studentene melder seg selv av eksamen senest 2 uker før eksamensdato, dersom ikke annen frist er kunngjort. Den som fyller kravene i lovens § 3-10, men som ikke er opptatt som student, kan søke om å fremstille seg til eksamen som privatist. Ved tvil avgjør høgskolen om vilkårene for å gå opp til eksamen er oppfylt. Privatister skal betale eksamensavgift etter satser fastsatt av styret for Høgskolen i Vestfold. En student som ønsker å avlegge eksamen i fag hvor studenten ikke er innvilget studierett, vurderes etter reglene i, jf. § 5 nr. 3, denne forskrift. Det kan ikke kreves eksamensavgift av kandidat som er registrert som student ved institusjonen. Denne paragrafs punkt 3 og 4 kan også gjelde andre eksamensformer dersom vurderingsgrunnlag kan fremlegges.

§ 6 . Vurderingsgrunnlag

Vurderingsgrunnlaget skal være angitt i fag- eller studieplan. Lovens krav til upartisk og faglig betryggende prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter skal tilfredsstilles. Studentens kunnskaper og ferdigheter skal vurderes i samsvar med beskrivelsen av mål og metode i fag- eller studieplan (lovens § 3-9 (1) og § 3-9 (7)) Det skal fremgå av fag- eller studieplan hvilket vurderingsgrunnlag som skal inngå i den endelige karakteren. Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføring tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlighet i det enkelte tilfelle, etter skriftlig søknad fra vedkommende kandidat, når særlig tungtveiende grunner tilsier det. Prosjektarbeid som gjennomføres i samarbeid med ekstern partner, kan være underlagt fortrolighetsbestemmelser. Dersom muntlig eksaminasjon i slike tilfeller inngår i vurderingen, kan det fattes vedtak om at eksamenssituasjonen ikke skal være offentlig. Varigheten av den enkelte eksamen skal være angitt i fag- eller studieplan. Søknad om utsatt innleveringsfrist skal være skriftlig og vedlagt dokumentasjon samt at det må søkes om utsettelse før innleveringsfrist.

§ 7 . Målform og språk

Eksamensoppgave som gis på norsk, skal som hovedregel foreligge i begge målformer. Dersom alle studenter har ønsket samme målform, gis oppgaven bare i denne målformen. Dersom undervisningen gis på et ikke-skandinavisk språk, skal oppgaven gis på undervisningsspråket. Det kan søkes om å få levere eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget, på et annet språk enn norsk eller undervisningsspråket.

§ 8 . Hjelpemidler ved eksamen

Tillatte hjelpemidler skal fremgå av fag- eller studieplan. De skal være ført opp på forsiden av eksamensoppgaven. Kandidaten har selv ansvar for å gjøre seg kjent med og medbringe tillatte hjelpemidler.

§ 9 . Særordninger

Studenter som har behov for særordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette innen 1. oktober og 1. mars. Behovet skal dokumenteres. Særordninger kan innvilges for en enkelt eksamen, for en gitt periode, eller for hele studietiden dersom det fremgår av dokumentasjonen at behovet er varig. Det kan dispenseres fra søknadsfristen når det fremgår av attest at behovet har oppstått etter fristens utløp.

§ 10 . Karakterfastsettelse

Ved eksamen benyttes normalt karakterene A – E som uttrykk for bestått, mens F betyr ikke bestått. Karaktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet og viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. l Tabellen er rettet ifm. opprydning i dokumentets struktur. Se Norsk Lovtidend avdeling 1 2005 hefte 9 for kunngjøringens opprinnelige utseende, Lovtidend-redaksjonens anm. Karakterbetegnelsene «bestått» og «ikke bestått» kan benyttes i fag, emner og emnegrupper hvor annen karakterfastsetting er vanskelig eller uhensiktsmessig, og når dette er fastsatt i fag- eller studieplan. Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av del- eksamener osv, skal være fastsatt i fag- og studieplan. Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere eksamener, kreves det at alle deleksamener er bestått før det gis endelig karakter. Emner/fag opp til og med 15 studiepoengs omfang, kan ha inntil 3 deleksamener, og emner/fag med mer enn 16 studiepoeng, kan ha inntil 4 deleksamener. Det skal fremgå av fag- eller studieplan dersom slike eksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge. Ved utregning av gjennomsnittskarakter eller sammensatt karakter på bakgrunn av flere eksamener, må det være benyttet bokstavkarakter på alle deleksamener som inngår i beregningen. Følgende omregningsmetode skal legges til grunn: Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Tallekvivalenten multipliseres med emnets studiepoeng, og produktene summeres for de emner som inngår. Produktsummen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner. Kvotienten regnes ut med én desimal. Gjennomsnittskarakteren blir den karakter som fremkommer etter bruk av vanlig avrundingsregel. Det kan ikke regnes gjennomsnittskarakter i studieprogram eller sammenslått karakter for emner som inneholder både tallkarakter og bokstavkarakter. Karakterfastsettelsen er i utgangspunktet individuell, også ved gruppebesvarelser både muntlig og skriftlig. Dersom det dokumenteres eller sannsynliggjøres at en eller flere av gruppedeltakerne ikke har bidratt til besvarelsen i henhold til forutsetningene, er det tilstrekkelig at en student ber om individuell karakterfastsetting. Dette må gjøres senest ved innlevering. Sensor kan i tillegg kreve at det settes individuell karakter når det fremkommer at forutsetningen for gruppedeltagelse ikke er oppfylt. I slike tilfelle skal det i samråd med aktuell faglærer bestemmes at karakter fra gruppeoppgaver justeres individuelt etter muntlig eksaminasjon, selv om dette ikke er forutsatt i fag- eller studieplan. Slik eksaminasjon regnes som eksamen i relasjon til bestemmelsene om sensur og offentlighet. Sensur for aktuell kandidat tilbakeholdes i så fall til saken er avklart. Dersom en kandidat har bestått samme eksamen flere ganger, gjelder beste karakter, og bare denne skal fremgå av karakterutskrift og vitnemål. For vurdering av obligatorisk praksis og skikkethet gjelder spesielle regler for hvert av de studier som omfatter slike elementer. Slike regler er dels nedfelt i § 4-10 (6) i loven og dels i rammeplaner eller andre bestemmelser. Høgskolen kan gi utfyllende bestemmelser.

§ 11 . Sensur

Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen jf. loven § 3-9 (1). For alle studieprogram av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal ekstern sensor sensurere vurderingsgrunnlaget i minst et fag eller emne per studieår. Ekstern sensor: Skal oppnevnes av dekan kan ikke være tilsatt ved høgskolen, eller ha hatt ansvar for emner, fag eller emnegrupper ved høgskolen i samme studieår som vurdering finner sted må være ansatt på minst høgskolelektor- eller amanuensisnivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon, på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på tilsvarende nivå innen aktuelt fagområde, eller gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen aktuelt fagområde. Intern sensor vil normalt være fagansvarlig(e) lærer(e). Dekan kan i spesielle tilfeller oppnevne annen kvalifisert sensor. Den som påtar seg et sensoroppdrag, har plikt til å overholde lovens hovedregel om 3 ukers sensurfrist. Med 3 uker forstås 15 arbeidsdager. Sensurfrist ved masteroppgaver og andre større skriftlige arbeider er 6 uker, (30 arbeidsdager) fra innlevering jf. loven § 3-9 (2) og § 3-9 (4). Styret kan gjøre vedtak om å utvide sensurfristen med inntil 2 uker i enkelte emner, fag eller emnegrupper. Ved ny sensur som følge av klage, bytte av sensor som følge av uforutsett forfall eller som følge av pkt. 7 i denne paragraf, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny(e) sensor(er) er oppnevnt. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidaters selvstendige arbeid i høyere grad. Når to sensorer i fellesskap skal fastsette karakteren, og det ikke er mulig å oppnå enighet om et felles sensurvedtak, avgjøres karakteren av en tredje, ekstern sensor. Denne skal gjøres kjent med de første sensorenes karakterforslag med begrunnelse. Sensur skal alltid kunngjøres ved oppslag, selv om andre kunngjøringsformer benyttes i tillegg. Høgskolen har ingen plikt til å informere om sensur på annen måte enn ved oppslag. Tidspunkt for offentliggjøring av sensur for den enkelte eksamen skal kunngjøres i forkant av eksamen. Obligatoriske arbeider som inngår i fag, emner eller emnegruppe må være godkjent før endelig karakter kan gis og sensuren for vedkommende student kan kunngjøres. Ved bedømmelse av muntlig eksamen og vurdering av praktiske prøver eller lignende som inngår i vurderingsgrunnlaget, og som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det benyttes to sensorer, enten to interne eller en intern og en ekstern.

§ 12 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

Regler for begrunnelse og klage fremgår av lovens § 5-3. I forhold som ikke er spesielt omtalt i loven eller i denne forskrift, legges forvaltningslovens prinsipper til grunn. Ved muntlig eksamen eller ved bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. Ved annen eksamen er tidsfristen 1 uke fra karakteren er kunngjort. Begrunnelse kan gis muntlig eller skriftlig av sensor(ene). Sensor(ene) bestemmer formen. Ved muntlig begrunnelse skal studenten gis skriftlig dokumentasjon for tidspunktet når begrunnelsen ble gitt. Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at krav ble satt frem, jf. § 5-3 (2) i loven. Krav om begrunnelse skal normalt ikke kunne føre til endring av karakter som følge av ny vurdering. Slik endring kan likevel foretas til gunst for kandidaten, dersom det er åpenbart at det har vært gjort formell(e) feil ved første gangs karakterfastsettelse, og de opprinnelige sensorene er enige om det. Klage på karakter må fremsettes skriftlig innen 3 uker etter at karakter er kunngjort. Dersom kandidaten har fremsatt krav om begrunnelse, løper 3-ukersfristen fra begrunnelse ble meddelt. Ved klage på karakter foretas ny sensur av minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Ved ny sensur kan endring gjøres til gunst eller til ugunst for klageren. Bedømmelse av muntlig eksamen eller ved bedømmelse av praktiske ferdigheter eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages jf. loven § 5-3 (5). Ved gruppebesvarelse må klage på karakter være underskrevet av alle gruppens medlemmer. Krav om individuell karakterfastsettelse, må fremmes før innlevering, jf. § 10 nr. 6 i denne forskriften. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages, jf. § 5-3 nr. 6.

§ 13 . Klage over formelle feil ved vurdering

Den som har vært oppe til eksamen kan klage over formelle feil som kan ha hatt betydning for bedømmelsen av en eller flere av kandidatenes prestasjoner. Begrunnet klage må fremsettes innen 3 uker etter at kandidaten blir kjent med, eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Ved gruppearbeider må klage på formelle feil ved vurdering være underskrevet av alle gruppens medlemmer. Høgskoledirektøren kan bestemme at det skal foretas ny sensur dersom det er åpenbart at klagen er berettiget, og at det påklagede forhold bare kan ha virket inn på klagerens egen karakter. Dersom høgskoledirektøren ikke gir klageren medhold, eller det er grunn til å tro at feilen kan ha hatt betydning for andre enn klageren, skal saken forelegges styrets klagenemnd. Finner klagenemnda at det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for en eller flere av kandidatenes prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten bare for klageren eller for alle kandidater som har vært gjennom vedkommende eksamen eller at eksamen annulleres og at det holdes ny eksamen. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i lovens § 5-3.

§ 14 . Gyldig-/Ugyldig fravær

Studenter som uteblir fra en eksamen eller ikke gjennomfører annen vurdering innen en gitt frist og som påberoper seg gyldig grunn, må snarest mulig, og senest innen en uke, underrette høgskolen skriftlig om dette vedlagt dokumentasjon. Ved egen sykdom, eller sykdom i nærmeste familie, skal det foreligge legeerklæring. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner, skal normalt ikke godkjennes. Godkjent fravær teller ikke som vurderingsforsøk i relasjon til bestemmelsen i § 4 nr. 3 i denne forskrift. Fravær som blir godkjent registreres som «gyldig fravær». Kandidater som trekker seg etter fastsatt frist, som møter men som trekker seg under eksamen, eller ikke innleverer hjemmeeksamen eller andre skriftlige eksamensbesvarelser innen innleveringsfristen og som ikke har gyldig grunn til det, regnes som fremstilt til eksamen og gis karakteren «ikke bestått». Kandidater som ikke møter til eksamen, regnes som fremstilt til eksamen og registreres med «ugyldig fravær».

§ 15 . Fritak og innpasning

Søknad om innpasninger i henhold til lovens § 3-4 og § 3-5 om fritak for eksamen avgjøres av aktuelt fagmiljø. Fritak skal fremgå av vitnemålet med angivelse av fritaksgrunnlaget. Studiepoeng skal angis.

§ 16 . Reduksjon i studiepoeng

ikke obligatoriske emner, fag eller emnegrupper fremfor obligatoriske innpasnings- eller fritaksfag fremfor høgskolens egne emner, fag eller emnegrupper utgåtte emner, fag eller emnegrupper fremfor aktive.

I tilfeller som ikke dekkes av disse retningslinjer, gis det reduksjon i det fag som har dårligst karakter.

§ 17 . Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål kan utstedes etter avsluttet grad eller studieprogram som høgskolen har rett til å gi i henhold til kgl. resolusjon, jf. lovens § 3-2. Som dokumentasjon for beståtte eksamener som utgjør del av et studieprogram, gis karakterutskrift. Vitnemålet skal minimum angi kandidatens navn og fullt personnummer (11 siffer) hvilket studieprogram som er gjennomført tidspunkt for fullført utdanning (gyldighetsdato) oppnådd grad eller tittel. Videre skal følgende opplysninger enten angis på selve vitnemålet, eller i vedlegg som betegnes «Grunnlag for vitnemål»: navn, studiepoeng, eksamenstidspunkt og karakter for alle emner, fag eller emneområder som er gitt avsluttende vurdering, og som inngår i studieprogrammet angivelse av eventuelle fritak og innpasninger (jf. § 15 i denne forskrift) tittel på eventuelle større skriftlige prosjektarbeider angivelse av karaktersystem. Det utstedes normalt kun ett vitnemål per kandidat. En kandidat kan kreve nytt vitnemål eller grunnlag for vitnemål ved forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt vurdering ved Høgskolen i Vestfold. Ved utstedelse av nytt vitnemål etter dette punkt, skal tidligere vitnemål tilbakeleveres. Dersom det er dokumentert eller sannsynliggjort at vitnemål er forsvunnet eller ødelagt, kan det utstedes nytt vitnemål. Slike vitnemål skal ha påskriften «DUPLIKAT», og både opprinnelig gyldighetsdato og dato for utstedelse av duplikatet skal fremgå. Styret kan fastsette gebyr for duplikatvitnemål. Overskytende valgfag vil normalt bli påført vitnemålet, med mindre studenten innen en uke etter kunngjøring av siste sensur ber om å få utelatt fag. Deleksamener som inngår i en sammensatt karakter spesifiseres ikke på vitnemålet, jf. § 10 i denne forskrift. I de tilfeller hvor delemner inneholder både tall- og bokstavkarakter kan det gjøres unntak fra dette, jf. § 10. Karakterutskrift vil normalt omfatte alle eksamener som vedkommende student har gjennomført og bestått ved høgskolen. Delkarakterer angis dersom ikke alle delene i det samlete vurderingsgrunnlaget er bestått, ellers ikke. Studenten kan på anmodning få dokumentert grunnlaget for gjennomførte, men ikke beståtte eksamener. For øvrig skal karakterutskrift omfatte de opplysninger som er nevnt i § 17 nr. 2 i denne forskrift, så langt de passer. Diploma Supplement er et internasjonalt vitnemålstillegg. Det gir utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonene som studenten har oppnådd. Engelsk versjon av Diploma Supplement utstedes til alle studenter som får vitnemål ved Høgskolen i Vestfold. Ved klage på karakter etter § 12 eller formelle feil ved eksamen etter § 13, kan vitnemål eller dokumentasjon av karakter i vedkommende fag eller emne tilbakeholdes til klagen er avgjort. Dersom slik dokumentasjon allerede er utsendt, kan denne kreves tilbake før klagen tas opp til behandling.

§ 18 . Fusk og annullering

Bruk av andre hjelpemidler ved eksamen enn de som er oppført på eksamensoppgavens forside, betraktes som fusk. Det samme gjelder dersom studenten besitter slike hjelpemidler etter at eksamen er startet, selv om det ikke er påvist at hjelpemidlet har vært i bruk. Ved skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget vil kopiering, sitering, avskrift av faglitteratur og andres arbeider, uten kildehenvisning bli vurdert som fusk. Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk i forbindelse med en eksamen, skal kandidaten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert. Kandidaten velger selv om vedkommende vil fullføre eller avbryte eksamen. Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk i forbindelse med en eksamen, kan utestenges fra høgskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høgre utdanningsinstitusjoner i inntil ett år regnet etter vedtak i høgskolens styre (jf. lovens § 4-7 og § 4-8.). Adgang til annullering av eksamen foreldes ikke, jf loven § 4-7 (4).

§ 19 . Tap av studierett og permisjon

Studieretten til det studieprogram studenten er tatt opp til, termineres: dersom det i løpet av ett år ikke har funnet sted aktivitet i form av studieprogresjon eller innvilget permisjon. Sykemelding og «Ikke bestått» ansees som studieprogresjon når studenten selv skriftlig bekrefter at han/hun trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført. Det må søkes skriftlig om permisjon fra studie, med begrunnelse vedlagt evnt. dokumentasjon. Gjenopptak av studiet betinger at det er ledig studieplass i aktuelt semester/kull. Dersom det ikke er kapasitet, vil det bli satt opp prioritert venteliste. Studenter som har hatt fødselspermisjon har fortrinnsrett ved gjenopptak. Ved gjenopptak av studiet grunnet annen permisjon vil de som har fulgt normal studieprogresjon gis fortrinnsrett, jf. loven § 4-5 (2).

§ 20 . Utfyllende bestemmelser og instrukser

Høgskoledirektøren eller den han gir myndighet kan gi utfyllende bestemmelser og instrukser til denne forskrift. Slike bestemmelser kan ikke tilsidesette bestemmelser i forskriften. I saker der vedtaksmyndighet ikke spesifikt er tillagt annet organ, treffes avgjørelser i henhold til denne forskrift av høgskoledirektøren eller den han bemyndiger. Dispensasjon fra denne forskrift kan bare gis av styret selv.

§ 21 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. august 2005. Forskrift 18. juni 2003 nr. 746 om vurdering ved Høgskolen i Vestfold, oppheves fra samme tidspunkt.