Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Agder.

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Definisjoner

Eksamen eller deleksamen: prøve som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet. Ny eksamen: eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som ikke bestod ordinær eksamen. Utsatt eksamen: eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ekstraordinær eksamen: eksamen som arrangeres når et emne går ut, eller dersom det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen. Intern prøving: prøve, innleveringsarbeid, laboratorieøving, prosjektarbeid eller andre krav som må være godkjent som bestått før studenten kan gå opp til eksamen i et emne, men der resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter. Student: person som er tatt opp til studier eller emner ved Høgskolen i Agder i samsvar med lov om universiteter og høyskoler, § 3-6 og § 3-7. Privatist: person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 3-10 uten å være tatt opp ved studiet. Eksamenskandidat: Student eller privatist som går opp til eksamen. Nasjonal rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studium. Fagplan: Plan for et studium utarbeidet med utgangspunkt i en nasjonal rammeplan. Studieplan: Plan for et studium uten nasjonal rammeplan. Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering. Emnebeskrivelse: Oversikt over faglig innhold, vurderingsform m.m. for et emne som del av studie- eller fagplanen. Studium: Samling av emner med omfang på til sammen minst 30 studiepoeng med eget opptak. Studieprogram: Flerårig studium som fører fram til en grad eller yrkesutdanning. Emnegruppe: Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag som gjennom en studie- eller fagplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Nivå 2-emner: Emner som bygger på emner på lavere nivå. Fordypningsenhet: Emnegruppe på minst 80 studiepoeng, herav minst 20 studiepoeng på nivå 2. Breddeenhet: Emnegruppe på minst 40 studiepoeng som kan inngå i bachelorprogram eller selvvalgt bachelorløp.

§ 2 . Virkeområde

Denne forskrift gjelder alle studier og emner ved Høgskolen i Agder. For studier og emner på doktorgradsnivå gjelder forskriftens § 19 og § 33. Forskriften gjelder for forkurs for ingeniørutdanning så langt den passer uten å komme i konflikt med nasjonale bestemmelser for denne utdanningen. Styret kan dispensere fra bestemmelser i denne forskriften for studier og emner som ikke inngår i høgskolens ordinære studier.

§ 3 . Motstrid med nasjonal rammeplan

Dersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser foran forskriften.

§ 4 . Beslutningsmyndighet

I saker der beslutningsmyndighet er lagt til høgskolen, treffes avgjørelser av høgskoledirektøren eller den han eller hun gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv eller fakultetet selv, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå. Med fakultetet selv menes det øverste beslutningsorgan ved fakultetet.

Kap. 2. Grader

§ 5 . Tilleggsbenevnelser for grader på lavere grads nivå

Grader oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram på lavere grads nivå, gis normalt benevnelsen «Høgskolekandidat/bachelor i (studiets navn)». Andre tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret. Grader oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp gis benevnelsen «Bachelor med fordypning i [fagområdet der studenten har fordypningsenhet eller 2-årig integrert studium]». Engelske gradsbenevnelser fastsettes av styret.

§ 6 . Krav til innhold i bachelorgraden

Graden bachelor oppnås på grunnlag av en av følgende: 3-årig studieprogram som inneholder en fordypningsenhet (jf. § 1r) eller integrert studium av 120 studiepoengs omfang 3-årig integrert studieprogram fullført 3 første studieår av 4-årig lærerutdanning selvvalgt bachelorløp som omfatter 180 studiepoeng og inneholder en fordypningsenhet (jf. § 1r) eller et fullført 2-årig integrert studieprogram, og i tillegg en breddeenhet (jf. § 1s) eller emner av minst 40 studiepoengs omfang innenfor samme fag eller fagområde som godkjennes av høgskolen som en enhet. Breddeenheten kan være innenfor samme fagområde som fordypningsenheten/det 2-årige integrerte studiet eller innenfor et annet fagområde. Studieprogram og selvvalgte bachelorløp som inneholder en fordypningsenhet (jf. § 1r), skal inneholde examen philosophicum (10 studiepoeng) og examen facultatum (10 studiepoeng). Studieprogram og selvvalgte bachelorløp som inneholder integrert studium av minst 2 års varighet og 3-årige integrerte studieprogram skal inneholde vitenskapsteori og etikk og gi innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle. Omfanget skal samlet være på minst 10 studiepoeng, enten som eget emne eller som identifiserbare temaer i ett eller flere emner. For bachelorprogram i realfag og selvvalgte bachelorløp med fordypningsenhet i realfag dekkes kravene i dette ledd av examen philosophicum. Kravet om examen philosophicum og examen facultatum som del av selvvalgt bachelorløp gjelder for studenter som fullfører graden våren 2007 eller senere. Studenter som fullfører selvvalgt bachelorløp tidligere, må oppfylle kravet om vitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle av minst 10 studiepoengs omfang, jf. 2. ledd.

§ 7 . Krav til innhold i mastergraden

Krav til innhold i mastergraden framgår av sentralt fastsatt forskrift. § 6.2 og § 6.3 gjelder tilsvarende for mastergrad av 300 studiepoengs omfang. Alle studenter skal ha veiledning før mastergradsoppgave leveres til sensur. Omfang av obligatorisk veiledning skal framgå av studieplanen for det enkelte mastergradsstudium. Øvrige bestemmelser om veiledning, krav til masteroppgaven m.m. tas inn i egen avtale mellom fakultetet og den enkelte mastergradsstudent.

§ 8 . Overlapping mellom grader

En student som har fullført norsk eller utenlandsk bachelor- eller cand.mag.-grad, må oppfylle flg. vilkår for å få utstedt vitnemål for ny bachelorgrad: minst 90 studiepoeng som ikke inngår i grunnlaget for tidligere oppnådd grad ny fordypningsenhet eller nytt integrert studium av minst 2 års varighet. I de tilfeller der ovennevnte vilkår ikke er oppfylt, kan studenten få bekreftelse på at han eller hun oppfyller faglige vilkår for en ny grad, uten at det utstedes nytt vitnemål. En student kan ikke oppnå mastergrad og hovedfagsgrad innenfor samme fagområde.

Kap. 3. Studie- og fagplaner. Generelle bestemmelser om emner, vurderingsform og karakterskala

§ 9 . Etablering og nedlegging av studier

Studier med omfang på 30 studiepoeng eller mer etableres og legges ned ved vedtak av styret selv.

§ 10 . Etablering og nedlegging av emner

Emner i eksisterende studier og frittstående emner etableres og legges ned ved vedtak av fakultetet selv.

§ 11 . Faglig ansvar

Alle studier og emner skal som hovedregel ha ett faglig ansvarlig fakultet. I særlige tilfelle kan styret selv fastsette annen tilknytningsform. Styret selv avgjør i slike tilfelle også hvilket organ som skal fatte vedtak som ellers fattes av fakultetet, dersom dette ikke framgår av denne forskriften.

§ 12 . Godkjenning av fag- og studieplaner og emnebeskrivelser

Alle fag- og studieplaner skal inneholde læringsmål for studiet (Learning Outcomes) mulighet for videre utdanning etter fullført studium opptakskrav eventuelle anbefalte forkunnskaper ut over opptakskravet innhold undervisningsspråk eventuelle progresjonskrav eventuelle andre opplysninger om studiet, herunder eventuell studieavgift, eventuelle opplysninger om undervisningsformer og utregning av eventuell hovedkarakter for programmet. emnebeskrivelser, jf. 6. ledd. Fagplaner skal også oppfylle eventuelle krav til innhold som framgår av den nasjonale rammeplanen for vedkommende studium. Fag- og studieplaner for bachelorstudier, masterstudier og yrkesutdanninger skal i tillegg inneholde beskrivelse av hvilken yrkeskompetanse studiet gir for gradsstudier: Hvilken grad som oppnås etter fullført studium for bachelorstudier: Krav til fordypningsenhet og eventuell(e) breddeenheter opplysninger om studentutveksling. Fag- og studieplaner for nye studier skal godkjennes av styret etter forslag fra fakultetet selv. Styret skal også godkjenne endringer i en studie- eller fagplan for et studieprogram dersom endringen gjelder mer enn halvparten av obligatoriske emner eller andre betydelige endringer i programmets oppbygging. Øvrige endringer i studie- eller fagplaner innen studier med ett faglig ansvarlig fakultet vedtas av fakultetet selv. Samlet plan for hver lærerutdanning vedtas av aktuell studienemnd. Forslag til vesentlige endringer i fagplaner for det enkelte fag eller emne innen lærerutdanningene skal forelegges den aktuelle studienemnd før vedtak i fakultetet. Endringer i en vedtatt fag- eller studieplan kan først gjelde fra nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan likevel gjøres underveis i studieåret. Emnebeskrivelser skal inneholde eventuelle forkunnskapskrav og/eller anbefalte forkunnskaper læringsmål (Learning Outcomes) innhold undervisningsform eventuell obligatorisk undervisning. Dersom emnet har obligatorisk undervisning, skal emnebeskrivelsen inneholde en detaljert oversikt over obligatorisk undervisning eller henvisning til slik oversikt. Emnebeskrivelsen skal angi hvor stor del av undervisningen som er obligatorisk. Med mindre annet framgår av studieplanen, fagplanen eller emnebeskrivelsen, kreves det 80% frammøte til obligatorisk undervisning. Eventuelt unntak fra hovedregelen om offentlige forelesninger etter lov om universiteter og høyskoler § 3-8 (2) Vilkår for å gå opp til eksamen (eventuelle krav til intern prøving og eventuell obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske studieaktiviteter) Eksamensform, herunder eventuell innbyrdes vekting mellom deleksamener Om emnet er åpent for privatister Eventuell vurderingsform for privatister Eventuelle studiepoengreduksjoner. Eventuell mal for beskrivelse av praksisemner fastsettes av fakultetet selv. Emnebeskrivelse for nye emner i eksisterende studier og frittstående emner vedtas av fakultetet selv.

§ 13 . Emnestørrelse

Emnene skal ha et omfang på minst 5 og maksimalt 30 studiepoeng og antall studiepoeng skal være delelig med 5. Styret kan etter søknad tillate annen emnestørrelse i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonal rammeplan, formalisert samarbeid med andre institusjoner eller i andre særlige tilfelle.

§ 14 . Vurderingsform

Flg. vurderingsformer kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon: skriftlig prøve med tilsyn hjemmeoppgave, semesteroppgave, prosjektoppgave, avhandling, essay eller lignende muntlig prøve eller presentasjon praktiske prøver og arbeider praksis og kliniske studier framsyninger/framføringer, for eksempel konserter, utstillinger o.a. mappevurdering eller annen løpende vurdering laboratorie-/prosjekt-/seminararbeid eller rapport. Eksamen kan arrangeres individuelt eller i grupper. Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på hensynet til etterprøvbarhet og studentenes klagerett. Med unntak for vurdering av eksamenskandidater i praksis, kan arbeidsprosesser og lignende bare gjøres gjenstand for vurdering dersom de er beskrevet i skriftlige rapporter eller muntlige eksamener eller framlegg. Emner med omfang på inntil 15 studiepoeng kan ha inntil 2 deleksamener. Emner med omfang på mer enn 15 studiepoeng kan ha inntil 3 deleksamener. Mappevurdering eller annen form for løpende vurdering der det gis én samlet karakter, regnes som én deleksamen. Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for ulike emner. Privatister skal ha samme vurderingsform som studenter eller en egen avsluttende vurdering. Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve, kan inngå i en mappe. Skriftlig skoleeksamen kan ikke inngå i mappe. Det fastsettes én felles karakter for alle arbeidene som inngår i mappen. Hvis ikke alle arbeidene skal inngå i grunnlaget for fastsetting av karakter, skal det framgå av emnebeskrivelsen hvordan utvelgelsen av tellende arbeider skal skje. Individuell prøving skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studium eller studieprogram.

§ 15 . Hjelpemidler

Oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener fastsettes av fakultetet, og skal være kunngjort i god tid før eksamen. Det skal framgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt. Det tillates ikke brukt kalkulator eller annet utstyr som kan opprette samband eller på annet vis kommunisere internt i eksamenslokalet eller med omverdenen. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Kalkulatorer må ikke avgi støy og det tillates ikke brukt ytre enheter som for eksempel utskriftsenheter. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som er nevnt i denne paragraf, forutsatt at det kan gjennomføres tilfredsstillende kontroll av kalkulatorene.

§ 16 . Karakterskala

Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått eller graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved bruk av graderte karakterer angis bokstavkarakterene uten tillegg av pluss eller minus både ved sensur av deleksamen og ved fastsetting av endelig karakter. Bestått/ikke bestått fastsettes uavhengig av den graderte karakterskalaen. Bestått/ikke bestått kan benyttes, men bare i et omfang som ikke overstiger 25% av studiepoengene som inngår i den teoretiske delen av vedkommende studium. Det samlede omfang av bestått/ikke bestått må ikke overstige 50% av studiepoengene som inngår i studiet. Alle deleksamener innen samme emne skal ha samme vurderingsuttrykk. Når resultatet av flere eksamener inngår i en samlet karakter, benyttes flg. omregningsskala: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Det benyttes vanlige forhøyningsregler. Blanding av tall- og bokstavkarakterer gir samlet karakter bestått eller ikke bestått.

Kap. 4. Studierett. Tap av studierett

§ 17 . Studierett

Med studierett menes adgang til all undervisning innen studiet eller emnet i henhold til studie-/fagplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normalt plikt til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt for studenter, jf. § 19.5. Studenter har studierett på studier de er tatt opp til. Studieretten gjelder obligatoriske emner og de valgfrie deler studenten tas opp til eller gis adgang til. Styret kan fastsette regler for opptak til valgfrie deler av studiet. Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studiet. Studieretten kan etter søknad utvides inntil ett år etter at studiet er fullført i forbindelse med utvidelse av fagkretsen eller forbedring av karakterer. Personer som tas opp til et emne, får studierett på emnet. Slik studierett gjelder til og med første ny eller utsatt eksamen i emnet.

§ 18 . Tap av studierett

En student kan miste sin studierett på et studium hun eller han er tatt opp til i flg. tilfeller: Dersom studenten ikke er registrert som student eller har bekreftet sin utdanningsplan og betalt semesteravgift første semester etter opptak, og ikke har fått innvilget overføring av studieplassen til et senere år eller semester. Dersom studenten unnlater å registrere seg eller bekrefte sin utdanningsplan for det aktuelle studiet to semestre, og ikke på forhånd har søkt om permisjon. Dersom studenten 2 år etter opptak eller senere i studiet over en periode på minst 2 år har bestått mindre enn 50% av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke har utdanningsplan for det aktuelle tidsrom, legges normert studie- eller fagplan til grunn. Dersom en student har strøket 2 ganger på samme praksisperiode/kliniske studier (jf. § 22) og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til et 3. forsøk. Dersom studenten går opp til eksamen med vurderingsform fastsatt for privatister i emner som omfattes av vedkommendes utdanningsplan (jf. § 19.5). Ved vurdering av om en student skal miste studieretten etter 1. ledd bokstav c, skal det legges vekt på hvilke grunner studenten har for å ikke ha avlagt eksamener i samsvar med utdanningsplanen eller studie-/fagplanen. Studenter som mister studieretten etter første ledd bokstav b, c, d eller e, kan søke opptak til samme studium ved Høgskolen i Agder etter tre år. Høgskolen, i samråd med fakultetet eller studieleder for den aktuelle lærerutdanning, fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak fattet før frist for registrering og oppmelding eller bekrefting av utdanningsplan gjelder med virkning fra og med det aktuelle semesteret. Vedtak fattet etter denne fristen gjelder med virkning fra og med påfølgende semester.

Kap. 5. Registrering og oppmelding. Bekreftelse av utdanningsplan. Antall eksamensforsøk

§ 19 . Semesteravgift. Semesterregistrering og oppmelding. Utdanningsplan

Studenter, privatister og doktorgradskandidater skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter. Studenter som tas opp til studier med omfang på 60 studiepoeng eller mer, skal inngå utdanningsplan i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-2. Høgskolen kan bestemme at også studenter på studier med omfang under 60 studiepoeng skal inngå utdanningsplan. Utdanningsplanen skal omfatte hele studiet. Studentene skal bekrefte utdanningsplanen for hvert semester innen fastsatt frist, herunder bekrefte undervisnings- og eksamensmelding for det aktuelle semesterets emner. En students undervisnings- og eksamensmelding er ikke gyldig før semesteravgiften er betalt. Studenter uten utdanningsplan skal semesterregistrere seg og melde seg til eksamen hvert semester innen fastsatt frist. Semesterregistrering og eksamensoppmelding er ikke gyldig før semesteravgift er betalt. Doktorgradskandidater skal melde seg til eksamen innen fastsatt frist uavhengig av om de betaler semesteravgift eller ikke. Privatister skal i tillegg til semesteravgift betale eksamensavgift i samsvar med vedtak av styret selv og innen fastsatt frist. Privatister blir meldt til eksamen når semesteravgift og eksamensavgift er betalt. Studenter skal ved oppmelding spesielt angi dersom de melder seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister – jf. § 14.5. Det er ikke anledning til å melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister i emner som omfattes av studentens gjeldende utdanningsplan. I eventuelle emner som omfattes av studentens studierett, men som ikke inngår i utdanningsplanen, kan studenten melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for studenter eller privatister. I eventuelle øvrige emner må studenter melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister. Høgskolen kan fastsette særskilt påmeldingsfrist for privatister og for påmelding til åpne studier eller emner. Høgskolen kan dispensere fra fristene i følgende tilfelle: dersom det er gjort avgjørende feil fra høgskolens side ved dokumentert sykdom hos studenten selv eller i nær familie eller ved andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig å overholde fristen i andre særlige tilfelle.

§ 20 . Permisjon

Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett kommende semester, skal innen fristen for bekreftelse av utdanningsplanen gi melding til høgskolen om fraværet. Melding gis på den måten høgskolen bestemmer. Ved fravær inntil to semestre innvilges permisjon uavhengig av grunn, forutsatt at studenten har gitt melding innen fastsatt frist. Ved fravær på mer enn to semestre, skal studenten sende skriftlig begrunnet søknad om permisjon. Fakultetet kan i særlige tilfelle innvilge permisjon for mer enn to semestre. Vedtak om permisjon fra lærerutdanninger fattes av studieleder. Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon etter Lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Permisjon fra studiet av andre grunner enn at man har fått barn, gir ikke rett til spesiell tilrettelegging av undervisning eller eksamen.

§ 21 . Revisjon av utdanningsplan ved forsinkelse eller avbrudd i studiet

Studenter som er forsinket i studiet, skal i utdanningsplanen vise hvordan forsinkelsen skal tas igjen. Dersom studenten ikke planlegger å ta igjen forsinkelsen, eller dette ikke er mulig pga. studieopplegget, kan studenten pålegges å revidere utdanningsplanen i samråd med studieveileder eller annen kontaktperson før planen blir godkjent. Studenter som er forsinket i sine studier, skal innkalles til samtale etter nærmere regler fastsatt av styret eller det enkelte fakultet/lærerutdanningsledelsen. Høgskolen kan fastsette nærmere regler for endring av utdanningsplaner.

§ 22 . Antall eksamensforsøk

I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode 2 ganger. I særlige tilfelle kan fakultetet eller studieleder i lærerutdanningene etter søknad gi dispensasjon til å gjennomføre en praksisperiode for 3. gang, med mindre en nasjonal rammeplan er til hinder for å gi slik dispensasjon. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.

§ 23 . Trekk fra eksamen

Trekk fra eksamen skjer senest 14 dager før hver deleksamen. Trekk skal skje på studentweb eller skriftlig.

Kap. 6. Hvilke eksamener og prøver som arrangeres. Gjennomføring av eksamen

§ 24 . Tidspunkt for og adgang til eksamen

Tid og sted for eksamen fastsettes og kunngjøres av høgskolen. Alle eksamenskandidater er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. For å få adgang til eksamen må eksamenskandidatene ha betalt semesteravgift, være registrert som student og oppmeldt eller ha bekreftet sin utdanningsplan innen fastsatt frist, oppfylle eventuelle krav til forkunnskaper, progresjon og andre generelle krav som er fastsatt i studie- eller fagplanen eller i emnebeskrivelsen samt ha betalt eventuell studieavgift. Fakultetet kan i særlige tilfelle etter søknad gjøre unntak fra bestemmelser om forkunnskapskrav og krav til progresjon. Tilsvarende vedtak innen lærerutdanningene fattes av studieleder for vedkommende lærerutdanning i samarbeid med berørt(e) fakultet. For å få adgang til justerende muntlig eksamen, jf. § 36.3, må eksamenskandidaten ha bestått forutgående skriftlig eller utøvende eksamen. For adgang til ny, utsatt og ekstraordinær eksamen gjelder i tillegg bestemmelsene i § 26.

§ 25 . Ordinær eksamen. Særskilt privatisteksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i studie- eller fagplanen. Hvis en student fremstiller seg til ordinær eksamen på nytt, gjelder det pensum og den vurderingsform som er fastsatt for denne eksamenen. I særlige tilfelle kan fakultetet etter søknad gi tillatelse til at studenten benytter annet pensum. Dersom det er fastsatt egen vurderingsform for privatister, skal eksamen med slik vurderingsform arrangeres minimum hvert annet år. Fakultetet selv avgjør hvilke semestre privatisteksamen arrangeres.

§ 26 . (Inntil styret har vedtatt § 26, skal § 18 i forskrift 26. mars 2003 nr. 589 om eksamen ved Høgskolen i Agder gjelde.)

§ 27 . Gjennomføring av skriftlig skoleeksamen

Eksamenskandidatene skal møte i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen tar til. Eksamenskandidater som kommer for sent, kan få adgang til eksamen dersom det kan bringes på det rene at ingen eksamenskandidater i det aktuelle eksamensemne har forlatt sitt eksamenslokale. Eksamenskandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde og signere kandidatliste. Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen. Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen.

§ 28 . Gjennomføring av muntlig eksamen

Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen. Eksamenskandidatene kan gis anledning til å forberede seg på et bestemt tema på forhånd. Forberedelse kan skje med eller uten hjelpemidler. Individuell muntlig eksamen skal normalt ikke vare lenger enn 45 min. Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppa eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting. Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes av fakultetet selv. Sensorene i fellesskap er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av muntlig eksamen i henhold til bestemmelser i denne forskriften, emnebeskrivelsen og eventuelle retningslinjer fastsatt av fakultetet. Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, jf. § 36.3, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig eller utøvende del er offentliggjort til muntlig eksamen starter.

§ 29 . Trekk fra gruppeeksamen

Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en eksamenskandidat bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppa, skal det innhentes informasjon fra samtlige gruppemedlemmer. Høgskolen kan i samråd med studieleder fatte vedtak om at eksamenskandidaten skal anses å ha trukket seg under eksamen.

§ 30 . Utfyllende regler. Instrukser

Styret fastsetter instruks for eksamenskandidater, inspektører, faglærere og sensorer, og kan innenfor rammen av denne forskriften fastsette utfyllende regler som gjelder alle eksamener og prøver ved Høgskolen i Agder.

§ 31 . Fusk eller forsøk på fusk

Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av Lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og § 4-8. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller intern prøving regnes bl.a.: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved intern prøving eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen. En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller intern prøving er påbegynt. Eksamen eller intern prøving anses normalt å være påbegynt når oppgavetekst er utlevert eller problemformulering godkjent. Ved mappeeksamen eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert for veiledning. Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller intern prøving, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller prøvingen.

§ 32 . Annullering. Bortvisning. Utestenging

Uttalelse om utestenging og vedtak om annullering, bortvisning og utestenging etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 – § 4-10, fattes av høgskolens klagenemnd.

§ 33 . Særordninger

Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for særordning i forbindelse med eksamen, må søke om særordning innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordninger i eksamenssituasjonen. Det kan dispenseres fra fristen når behovet for særordning har oppstått etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres i attesten. Dispensasjon fra fristen kan også innvilges i andre særlige tilfelle. Søknad om særordning skal fremmes for hver ordinære eksamensperiode. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad med mindre behovet for særordning er permanent. Ved evaluering av eksamensbesvarelsen skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig. Følgende særordninger kan innvilges: Inntil 10 minutter pr. time, maksimalt en time, ved skriftlig skoleeksamen. I særlige tilfelle kan det innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden. Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt innleveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som høgskolen godkjenner. Utsatt innleveringsfrist kan også innvilges etter at eksamen ble påbegynt, forutsatt at det dokumenteres at behovet har oppstått etter påbegynt eksamen. Eksamenskandidater som ikke leverer besvarelse innen fristen, skal normalt anses å ha trukket seg under eksamen med mindre høgskolen på forhånd har innvilget utsatt innleveringsfrist. I samråd med det fakultet som har ansvar for emnet, kan eksamenskandidater med lese- og skrivevansker gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker. Eksamenskandidater med annet morsmål enn norsk gis utvidet eksamenstid de 2 første semestrene de er registrert som student ved høgskolen eller har bekreftet utdanningsplan. Dette gjelder også eksamenskandidater med samisk som morsmål. Eksamenskandidater med norsk 3-årig videregående skole og eksamenskandidater med norsk statsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål. Fremmedspråklige eksamenskandidater skal normalt gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker. Ved skriftlig skoleeksamen kan studenter med lese- og skrivevansker og andre med dokumenterte behov, gis anledning til å benytte PC. Alternative vurderingsformer kan benyttes for eksamenskandidater som pga. kroniske lidelser ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform. Avgjørelsen treffes i samråd med det fakultet som har faglig ansvar for emnet. I særlige tilfelle kan andre ordninger enn de som er nevnt i denne paragraf, innvilges så langt det er praktisk gjennomførlig.

§ 34 . Eksamen på annet språk enn norsk

I fag/emner med undervisning på annet språk enn norsk, kan fakultetet bestemme at eksamen skal gjennomføres på det språk som er benyttet i undervisningen.

§ 35 . Ikke offentlige eksamener

Høgskolen kan etter søknad fra en student bestemme at muntlig eksamen for vedkommende student ikke skal være offentlig når tungtveiende grunner taler for det, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. Kliniske eksamener i sykepleierutdanningen og klientrettet praksis i sosionomutdanningen og vernepleierutdanningen er ikke offentlige.

Kap. 7. Sensur. Karakterutskrift og vitnemål. Klage. Fritak

§ 36 . Fastsetting av endelig karakter. Overføring av delkarakterer

Hver enkelt deleksamen må bestås for å oppnå bestått eksamen i emnet. Med mindre annet er vedtatt i studie- eller fagplanen, kan karakterer fra deleksamener overføres til de påfølgende studieår, forutsatt at det ikke skjer større endringer i vurderingsform eller pensum. Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvende arbeidet justeres opp eller ned med maksimalt én karakter.

§ 37 . Sensur. Ekstern evaluering av vurderingen og vurderingsordningen

Det skal benyttes intern og ekstern sensor til bedømmelse av studentenes prestasjoner i emner av totalt minst 15 studiepoengs omfang på alle årstrinn i alle studier og studieprogram. Innen studier av 30 studiepoengs omfang skal det benyttes ekstern sensor til bedømmelse av studentenes prestasjoner i emner av totalt minst 10 studiepoengs omfang. Ekstern sensor skal benyttes til bedømmelse av minst 25% av studentarbeidene ved alle deleksamener som inngår i emnene. Ved 10 eller færre besvarelser, benyttes ekstern sensor til sensur av alle studentarbeidene. Eventuelt utvalg av studentarbeider gjøres tilfeldig. Det skal benyttes minst to sensorer, hvorav minst en ekstern ved sensur av masteroppgaver og ved klagesensur, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. Det skal benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til bedømmelsen av alle eksamenskandidater i flg. tilfelle: ved justerende muntlig eksamen, ved muntlig eksamen eller annen eksamen der vurderingen ikke lar seg etterprøve, og der resultatet teller minst 40% av samlet karakter i emnet. Ved vurdering av praksisopplæring og annen løpende vurdering skal det i størst mulig grad medvirke mer enn én person. Ved eksamen eller deleksamen som ikke omfattes av bestemmelsene i 1.-3. ledd, skal det enten medvirke intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til utarbeidelse av eksamensoppgaver og vurderingskriterier, eller to interne sensorer til vurdering av studentarbeider av samme omfang som fastsatt for ekstern sensor i 1. ledd. Ekstern evaluering av vurderingsordningen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9, kan gjennomføres for deler av et studium/studieprogram eller for ett eller flere studium/studieprogram samlet. Det skal gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningen innen alle studier og studieprogram minimum hvert 5. år. Styret fastsetter nærmere retningslinjer for ekstern evaluering av vurderingsordningen der dette også sees i sammenheng med rutiner i kvalitetssikringssystemet. Fakultetet kan fastsette utfyllende regler for bruk av ekstern sensor innen sine studier og emner. Fakultetet selv, i samarbeid med studielederne, har ansvar for at bruken av ekstern sensor koordineres og varierer over tid. Fakultetet selv oppnevner interne og eventuelle eksterne sensorer. Sensorer kan oppnevnes for en periode på inntil 3 år. Oppnevning skal gjelde både ordinær og påfølgende ny/utsatt eksamen. En intern eller ekstern sensor skal normalt ikke sensurere sammenhengende samme emne innen høgskolen i mer enn 6 år. Sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: være ansatt på lektor/amanuensisnivå eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå ha erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitet/høgskole gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag. Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved Høgskolen i Agder eller ha ansvar for undervisningen i et emne ved høgskolen. Dersom to sensorer ikke blir enige om vurderingen av et innlevert arbeid, skal det oppnevnes en tredje intern eller ekstern sensor som fastsetter karakteren. Sensurfrist er 18 virkedager fra eksamensdagen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid – jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. Sensurfrist ved klagesensur er 18 virkedager etter klagefristens utløp. Sensurfrist for kandidatoppgaver, masteroppgaver og andre større skriftlige arbeider er 6 uker fra innlevering. Som større skriftlige arbeider regnes besvarelser med omfang som tilsvarer 10 studiepoeng eller mer. Det kan fastsettes en felles innleveringsfrist for ett eller flere studier som utgangspunkt for fristberegningen. Sensur kunngjøres på den måten høgskolen bestemmer.

§ 38 . Klage på sensur

Sensur kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 5-3.

Ved flere deleksamener, fremsettes klage etter hver deleksamen.

§ 39 . Klage på gruppeeksamen

Studenter kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage.

§ 40 . Vitnemål. Karakterutskrift

Høgskolen utsteder vitnemål for fullført grad, yrkesutdanning og Praktisk-pedagogisk utdanning, med de begrensninger som framgår av § 8. For øvrige studier utstedes karakterutskrift. Vitnemål for 2- og 3-årige studieprogram og for selvvalgt bachelorløp utstedes dersom minimum 1/3 av studiepoengene er avlagt ved Høgskolen i Agder. Vitnemål for 4-årig allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag utstedes dersom minst 1/3 av utdanningen, herunder minst 60 studiepoeng obligatoriske emner, er avlagt ved Høgskolen i Agder. Vitnemål for Praktisk-pedagogisk utdanning utstedes dersom minst halvparten av studiepoengene er avlagt ved Høgskolen i Agder. Det kan bare gis hovedkarakter for studieprogram (jf. § 1o). Dersom det gis hovedkarakter, skal dette framgå av studie- eller fagplanen. Det regnes ikke ut hovedkarakter når det i utregningsgrunnlaget inngår eksamener med ulike karakterskalaer eller dersom mer enn 10% av studiepoengene er vurdert med bestått/ikke bestått. Det kan utstedes karakterutskrift som bare omfatter emner innen ett studium eller der emner som inngår i grunnlag for tildelt vitnemål ikke tas med. Ut over dette er det ikke anledning til å stryke emner studenten har avlagt eksamen i ved Høgskolen i Agder, fra karakterutskrifter. Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, delkarakterer påføres ikke. Delkarakterer kan likevel påføres i emner på 30 studiepoeng eller mer med gradert karakter for studenter som er gitt karakteren Bestått pga. at det inngår delkarakterer med både tall- og bokstavkarakterer, jf. § 16 4. ledd. Tittel på studiepoenggivende oppgaver med omfang på 10 studiepoeng eller mer der oppgaven er individuelt utformet for hver student eller gruppe, påføres vitnemålet. Dersom en student som del av samme studium har emner med innhold som helt eller delvis dekker hverandre, skal emnenes studiepoeng reduseres. Med mindre annet er angitt i studie- eller fagplanen, foretas reduksjon i studiepoeng på den måten som karaktermessig gir gunstigst resultat for studenten. Høgskolen tildeler autorisasjon for helsepersonell i den utstrekning dette er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

§ 41 . Fritak

Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter lov om universiteter og høyskoler § 3-5, første punktum, behandles av det fakultet som har ansvar for emnet. Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter samme lovs § 3-5 andre punktum, behandles av det fakultet som har ansvar for vedkommende studium. Søknader som gjelder innpassing i valgfri del av lærerutdanning, behandles av vedkommende studieleder. Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper.

Kap. 8. Ikrafttreden. Overgangsordninger

§ 42 . Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft f.o.m. studieåret 2005–2006.

Forskrift 8. mai 1996 nr. 814 om eksamen ved Høgskolen i Agder Forskrift 26. mars 2003 nr. 589 om eksamen ved Høgskolen i Agder Forskrift 19. juni 2002 nr. 1700 for graden bachelor ved Høgskolen i Agder Forskrift 13. desember 1995 nr. 1179 om adgang til å gå opp til eksamen som privatist m.v. ved Høgskolen i Agder.

§ 43 . Overgangsordninger

§ 12.1.a,. § 12.6.b og § 14.3 i denne forskriften gjelder fra og med studieåret 2006–2007.