Forskrift om endring i forskrift om redningsredskaper på passasjerskip.

I

I forskrift 11. oktober 2004 nr. 1341 om redningsredskaper på passasjerskip fastsettes følgende endringer:

Forskriftens hjemmelsfelt skal lyde:

Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 11. oktober 2004 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v § 1, § 41a, § 42, § 47, § 48, § 97 og § 100, jf. delegeringsvedtak 5. april 1963 nr. 9, delegeringsvedtak 1. desember 1978 nr. 1 og lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler (EØS-høringsloven).

§ 1 og § 2 skal lyde:

(1) Denne forskrift gjelder for skip som ikke er omfattet av forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, som implementerer direktiv 98/18/EF med senere endringer, og som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 12 passasjerer.

(2) Passasjerskip i internasjonal fart, og passasjerskip med internasjonale sertifikater i nasjonal fart, som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 12 passasjerer, skal i sin helhet oppfylle de til enhver tid gjeldende krav til redningsutstyr i SOLAS 1974 kap. III. I tillegg kommer denne forskrifts § 1-6, § 20, § 35 og § 36 til anvendelse.

(3) For passasjerskip som etter sitt sertifikat kan føre 12 passasjerer eller færre gjelder denne forskrifts § 1-6, § 8, § 9 første ledd, § 10, § 20, § 34, § 35 og § 36.

(4) Forskriften gjelder ikke for hurtiggående passasjerfartøy.

Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av sjødyktighetslovens § 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyd's Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS). Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet basert på godkjenning eller typegodkjenning av anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon, eller av administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. Beskyttelsesdrakt (Anti-exposure suit): Beskyttende drakt som er designet for bruk av mannskaper i MOB båter og mannskaper som betjener MES. Bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje. Bygget: Med dette menes: At skipet er på et byggetrinn hvor kjølen er strukket, eller bygging av et bestemt skip kan fastslåes å være påbegynt, eller det som er satt sammen av skipet består av minst 50 tonn eller utgjør 1% av den beregnede vekt av alt byggematerialet, dersom dette er mindre. Hurtiggående passasjerfartøy: Betyr et fartøy, uansett lengde, som er sertifisert for føring av mer enn 12 passasjerer og som kan oppnå en hastighet målt i meter pr. sekund (m/s) større eller lik 3,7Ñ 0,1667 der Ñ = deplasement tilsvarende konstruksjonsvannlinjen (m 3 ). Fartøy i nasjonal fart regnes ikke som hurtiggående passasjerfartøy med mindre det kan oppnå en hastighet større eller lik 20 knop. Fartøy med passasjersertifikat for føring av 12 passasjerer eller færre regnes ikke som hurtiggående passasjerfartøy med mindre det kan oppnå en hastighet større eller lik 20 knop. IMO (International Maritime Organisation): Den internasjonale sjøfartsorganisasjon. Lengde (L): Med mindre noe annet uttrykkelig fremgår av bestemmelsene i de enkelte paragrafer i forskriften her: 96 prosent av den hele lengde på en vannlinje ved en dybde svarende til 85 prosent av den minste dybde i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje, hvis denne lengde er større. På fartøy konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengde er målt på være parallell med konstruksjonsvannlinjen. LSA-koden; («International Life-Saving Appliance Code»): Den internasjonale koden for redningsredskaper vedtatt av IMOs Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.48(66), med senere endringer vedtatt av IMO. Passasjerskip: Et skip som skal ha passasjersertifikat eller sikkerhetssertifikat for passasjerskip i henhold til bestemmelsene i åttende kapittel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Redningsdrakt: Beskyttende drakt som reduserer kroppens varmetap til en person som befinner seg i kaldt vann. Kan være isolert eller uisolert. Redningsfarkost: Livbåt, mann-over-bord-båt og redningsflåte. Sesongfartøy: Passasjerskip som ikke er hurtiggående fartøy, er under 300 bruttotonn med fartsområde 1 og mindre, og som opererer i tidsrommet 1. mai til 30. september. Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs med senere endringer vedtatt av IMO. Termisk drakt: Drakt som gir termisk beskyttelse og som reduserer kroppens varmetap til en person i kaldt vann. Skal brukes sammen med redningsvest. Termisk redningsvest: Redningsvest som gir termisk beskyttelse og som reduserer kroppens varmetap til en person i kaldt vann. Verneverdig skip: Skip/fartøy som har fått slik status etter godkjennelse av Riksantikvaren eller den han bemyndiger. Denne status opprettholdes så lenge Riksantikvaren gjennom egen avtale med eieren finner at de antikvariske betingelser er opprettholdt.

(2) For øvrig gjelder definisjonene i SOLAS regel III/3.

§ 6, § 7, § 8 og § 9 skal lyde:

(1) Utstyr, herunder radioutstyr, som kreves i henhold til denne forskrift som er tatt om bord etter denne forskrifts ikrafttredelse og som er omfattet av forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften), skal være godkjent av teknisk kontrollorgan i henhold til skipsutstyrsforskriften og være rattmerket.

(2) Utstyr som ikke er omfattet av skipsutstyrsforskriften skal være akseptert.

(3) De termiske egenskapene til redningsvester og termiske drakter skal tilleggstestes og godkjennes av Sjøfartsdirektoratet i henhold til gjeldende veiledning.

(4) Hovedalarmsystem skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet.

(5) Personvarslingsanlegg (PA) skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet.

(6) Tidligere godkjent eller akseptert utstyr, som ble tatt om bord før ikrafttredelse av denne forskrift, kan fortsatt benyttes inntil utstyret skiftes ut.

(7) Dersom Sjøfartsdirektoratet etter en demonstrasjon av redningsarrangementet finner at dette ikke fungerer etter sin hensikt, eller kan sette de ombordværendes liv og helse i fare ut fra skipets operasjon og bemanning, kan Sjøfartsdirektoratet forlange utstyret skiftet eller arrangementet forandret.

(8) LSA-kodens krav til om bord prøving av utstyr skal følges. Sjøfartsdirektoratet kan kreve ytterligere om bord prøving.

(9) Utstyr som ikke kreves etter denne forskrift men som frivillig installeres om bord, skal tilfredsstille bestemmelsene i denne paragraf.

Ethvert skip skal alt etter byggedato, fartsområde og antall personer om bord føre minst de redningsredskaper med tilhørende radioutstyr som spesifisert i nedenstående tabell. Fartsområde/Utstyr Skip i fartsområde 2 og mindre Skip i fartsområde 3, 4 og liten kystfart § Antall personer om bord (N) <250 ≥250 <250 ≥250 Redningsfarkoster 1.1N 1.1N § 9 Mann-over-bord-båt (MOB) 1 1 § 13 Marine evakueringssystem Jf. § 15 Jf. § 15 § 15 Livbøyer: skip med største lengde: ≥15 m 4 8 4 8 § 18 <15 m 2 2 § 18 Redningsvest/termisk redningsvest/ termisk drakt i kombinasjon med redningsvest 1.05N 1.05N § 20 Redningsvest/termisk redningsvest for barn 0.1N 0.1N § 20 Redningsdrakter/ beskyttelsesdrakt Jf. § 21 Jf. § 21 § 21 Fallskjermlys 3 12 § 19 Linekastende- apparat * 0 ja § 19 Radartransponder ** 1 1 § 19 Toveis, bærbare VHF-radiotelefonapparater *** 2 3 2 3 § 19

* Kravet til linekastende apparat gjelder i fartsområde 4 og liten kystfart.

** Kravet til radartransponder gjelder i fartsområde 2 og større.

*** Kravet til bærbare VHF gjelder i fartsområde 1 og større.

redningsflåte(r) med kapasitet til alle om bord, jamfør § 9 første ledd, redningsvester/termiske redningsvester/termiske drakter i kombinasjon med redningsvest, i henhold til § 20 til alle om bord, en livbøye med lys og flytende redningsline, 3 fallskjermlys, innretning som gjør det mulig å plukke opp en person fra vannet, for åpne båter i fart på innsjøer og elver tillates det å føre termiske redningsvester/termiske drakter i kombinasjon med redningsvest for alle samt en livbøye med lys og flytende redningsline som eneste redningsredskaper. Dette forutsetter at det skal være en innretning om bord som gjør det mulig å plukke opp en person fra vannet. ett toveis, bærbart VHF-radiotelefonapparat i fartsområde 1 og større.

(1) I fartsområde 3 og mindre kan Sjøfartsdirektoratet akseptere oppblåsbare, åpne, vendbare redningsflåter som tilfredsstiller kravene i vedlegg 11 i koden for hurtiggående fartøyer, 2000 (HSC-koden).

(2) Redningsfarkoster skal, så langt det er praktisk mulig, være jevnt fordelt på begge sider av skipet. For skip bygget før 1. januar 1993 får kravet om økning fra 100% til 110% (1.1N) anvendelse senest 1. januar 2008. For skip bygget på eller etter 1. januar 1993 får kravet om økning fra 100% til 110% (1.1N) anvendelse senest 1. januar 2010.

(3) Det skal føres et tilstrekkelig antall redningsfarkoster for å sikre at i tilfelle en redningsfarkost havarerer eller blir ubrukelig, har de gjenværende redningsfarkostene plass til det samlede antall personer som skipet er sertifisert for å føre. Den ekstra redningsfarkosten skal kunne tilknyttes skipets MES. For skip bygget før 1. januar 1993 får kravet anvendelse senest 1. januar 2008. For skip bygget på eller etter 1. januar 1993 får kravet anvendelse senest 1. januar 2010.

§ 13, § 14 og § 15 skal lyde:

(1) MOB-båter skal betjenes av egne utsettingsarrangement som kan sørge for både utsetting og ombordtaking. For skip bygget før 1. januar 1993 får kravet anvendelse senest 1. januar 2008. For skip bygget på eller etter 1. januar 1993 får kravet anvendelse senest 1. januar 2010.

(2) MOB-båten kan regnes med i kapasiteten av redningsfarkoster.

(3) MOB-båten skal være utstyrt med redningsgrind for ombordtaking av personer fra sjøen.

skipet er utstyrt med innretninger som gjør det mulig å plukke opp en hjelpeløs person fra vannet, ombordtaking av en hjelpeløs person kan observeres fra broen, og skipet har manøvreringsegenskaper til å gå nær opp til, og ta om bord personer under alle forhold.

(5) Skip i fartsområde 1 og mindre kan som alternativ til utsettingsarrangement ha MOB-båt på slep, forutsatt at skipet er utstyrt med arrangement for ombordstiging i MOB-båt.

(6) Verneverdige skip kan, etter vurdering i det enkelte tilfelle, unntas fra krav om MOB-båt for å få opprettholde sitt opprinnelige arrangement og utførelse mest mulig, mot at sikkerheten blir ivaretatt med driftsbegrensninger som reduksjon i fartsområde, anvendelse kun i sommerhalvåret osv.

(1) Innskipnings- og utsettingsarrangement for MOB-båter skal være slik at båten kan bordes og settes ut på kortest mulig tid. Maksimalt tidsforbruk skal ikke overstige fem minutter.

(2) MOB-båten skal kunne bordes og settes ut direkte fra stuet posisjon med det antall personer som er utpekt til å være mannskap i MOB-båten.

(3) MOB-båter skal kunne settes ut mens skipet beveger seg forover med en fart på inntil fem knop. 1

(4) En MOB-båt skal kunne tas om bord på ikke mer enn fem minutter når den er fullt lastet med personer og utstyr.

(5) Utsetting og ombordtaking skal kunne observeres fra bro.

1 For pendelferger kreves det at MOB-båt skal kunne settes ut i en fart på inntil fem knop i en av fartsretningene.

(1) Skip som har en avstand fra vannlinjen til innskipningsdekk lik eller større enn 1,5 meter i en hvilken som helst intakt eller skadet tilstand i henhold til godkjente stabilitetsberegninger, skal være utstyrt med typegodkjent marine evakueringssystem (MES) eller et annet likeverdig arrangement, som gjør at passasjerene kan borde redningsmidlene på en sikker måte. For skip som ikke har krav til stabilitetsberegninger måles avstanden fra vannlinjen i lettskipstilstand til innskipningsdekk.

(2) Evakueringssystemene eller arrangementene skal, så langt det er praktisk mulig, være likt fordelt på begge sider av skipet. For skip bygget før 1. januar 1993 får kravet anvendelse senest 1. januar 2008. For skip bygget på eller etter 1. januar 1993 får kravet anvendelse senest 1. januar 2010.

(3) For skip hvor avstand fra vannlinjene nevnt i første ledd til innskipningsdekk er mindre enn 1,5 meter, kan Sjøfartsdirektoratet akseptere at passasjerene border redningsflåtene direkte. Redningsflåtene skal kunne fortøyes til innskipningsstasjonen på forsvarlig måte.

(4) Verneverdige skip kan, etter vurdering i det enkelte tilfelle, unntas fra krav om marine evakueringssystem for å få opprettholde sitt opprinnelige arrangement og utførelse mest mulig, mot at sikkerheten blir ivaretatt med driftsbegrensninger som reduksjon i fartsområde, anvendelse kun i sommerhalvåret osv.

(5) Bestemmelsene i LSA-kodens kapittel 6 skal følges.

§ 17, § 18 og § 19 skal lyde:

Innskipningsstasjoner og -arrangement skal være installert slik at disse er operasjonelle ved en krenging på inntil 10 til hvilken som helst side. Alternativt skal skipet minst ha en innskipningsstasjon med tilhørende arrangement på hver side, med en kapasitet på minst 100% av passasjerantallet.

(1) Minst en av livbøyene på hver side skal være utstyrt med en flytende redningsline med en lengde på minst 30 meter.

(2) Minst en av livbøyene på hver side skal være utstyrt med selvtennende røyksignal og selvtennende lys og skal være uten flytende redningsline. De skal kunne utløses raskt fra broen.

(3) Øvrige livbøyer skal være utstyrt med selvtennende lys og skal være uten flytende redningsline.

(4) For skip som kun skal ha 2 livbøyer, skal en av livbøyene være utstyrt med flytende redningsline med lengde på minst 30 meter, og den andre med selvtennende lys og skal være uten flytende redningsline.

(1) Fallskjermlys, linekastende apparat, radartransponder og toveis, bærbare VHF-radiotelefonapparater skal plasseres lett tilgjengelig på bro.

(2) Antall toveis, bærbare VHF-radiotelefonapparater trenger ikke overstige det antall redningsfarkoster som er nødvendig for å evakuere det samlede antall personer som skipet er sertifisert for å føre.

§ 21 og § 22 skal lyde:

(1) Alle besetningsmedlemmer, herunder restaurasjonspersonell, som skal bemanne redningsfarkost eller marine evakueringssystemer, skal ha redningsdrakt eller beskyttelsesdrakt. For skip bygget før 1. juli 2005 får kravet anvendelse senest på datoen for første sertifikatbesiktelse etter 1. januar 2006.

(2) Drakten skal være av en type som har avtagbare hansker eller hansker som ikke er til hinder for å utføre nødvendig arbeide og betjene nødvendig utstyr i en nødssituasjon.

(1) Rømningsveier, mønstrings- og innskipningsstasjoner, skal være belyst med lyskilder som er forsynt fra hovedkraftkilde og nødkraftkilde.

Dersom skipet har mønstringskapasitet og redningsfarkoster til minst 100% av passasjerantallet på hver side, skal minst halvparten av kapasiteten være brannmessig atskilt fra åpent bildekk med et klasse A-30 skille.

(3) For skip bygget på eller etter 1. juli 2005 skal rømningsveier ha en kapasitet som gir sikker rømning. Mønstringsstasjonene skal ha en fri dekksplass på minimum 0,35 m 2 pr. person om bord, fri dekksplass kan inkludere areal benyttet til sitteplasser. Mønstringsstasjonene skal være utformet slik at en effektiv kontroll med passasjerene er mulig og være plassert i tilknytning til steder hvor passasjerene går om bord i redningsfarkostene. Dersom mønstringsstasjon ikke kan legges i umiddelbar nærheten av innskipningsstasjon, skal rømningsvei mellom disse ha en kapasitet som gir sikker rømning.

§ 25, § 26 og § 27 skal lyde:

(1) Alle skip skal være utstyrt med hovedalarmsystem.

(2) Hovedalarmsystemet skal oppfylle kravene i LSA-koden kapittel 7.

(3) For skip bygget før 1. juli 2005 får kravene i første og annet ledd anvendelse senest på datoen for første sertifikatbesiktelse etter 1. januar 2006.

(4) For skip i nasjonal fart med lengde (L) <24 m kan et alarmsignal som gis med skipets fløyte eller sirene aksepteres som et alternativ til hovedalarmsystem.

(5) Hovedalarmsystemet skal kunne sammenkalle passasjerer og besetning til mønstringsstasjonene, samt iverksette de operasjoner som er angitt i alarminstruksen.

(6) For sesongfartøy kan kravet om hovedalarmsystem fravikes dersom besetning og passasjerer kan alarmeres direkte fra bro.

(1) Alle skip som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 36 passasjerer skal være utstyrt med PA-anlegg.

(2) PA-anlegget skal tilfredsstille kravene i LSA-kodens kapittel 7.

(3) For skip bygget før 1. juli 2005 får kravene i første og annet ledd anvendelse senest på datoen for første sertifikatbesiktelse etter 1. januar 2006.

(4) PA-anlegget skal være utstyrt med en overstyringsfunksjon som betjenes fra ett sted på broen, samt fra de andre steder om bord som Sjøfartsdirektoratet har pålagt. Overstyringsfunksjonen skal sikre at alle nødmeldinger kan kringkastes selv om en høyttaler i de aktuelle rommene er slått av, om høyttalerens volum er skrudd ned, eller om personvarslingssystemet brukes til andre formål.

anlegget skal minst ha to kurser, som er godt atskilt fra hverandre, og skal ha minst to særskilte uavhengige forsterkere. Det skal tas hensyn til de til enhver tid gjeldende anbefalinger fra IMO. 1 PA-anlegget skal være forsynt fra hovedkraftkilde og nødkraftkilde.

(6) For sesongfartøy kan kravet om personvarslingsanlegg fravikes dersom besetning og passasjerer kan varsles direkte fra bro.

1 IMO Resolusjon A.686(17)/MSC/Cirk. 810.

(1) For alle skip skal det utarbeides en alarminstruks.

(2) Instruksen skal være oppslått på lett synlige steder om bord, herunder på broen, i maskinrommet og i besetningens innredning.

(3) Alarminstruksen skal kunne leses i nødbelysning.

(4) Alarminstruksen skal foreligge på norsk.

(5) Alarminstruksen skal gi detaljopplysninger om generalalarm og PA-anlegg og skal angi hvordan besetningen og passasjerene skal opptre når generalalarm blir gitt. Den skal videre angi hvordan ordren til å forlate skipet vil bli gitt.

stenging av vanntette dører, branndører, ventiler, dreneringsåpninger, luker, skylight, lysventiler og andre liknende åpninger i skipet; utrustning av redningsfarkoster og andre redningsredskaper; klargjøring og utsetting av redningsfarkoster; alminnelig klargjøring av andre redningsredskaper; mønstring av passasjerer; bruk av kommunikasjonsutstyr; sammensetning av brannlag som skal bekjempe brann; og særskilte plikter ved bruk av brannslokkingsutstyr og installasjoner.

(7) Det skal fremgå av alarminstruksen hvilke offiserer som er ansvarlige for å sikre at rednings- og brannslokkingsutstyr holdes i god stand og er klart til øyeblikkelig bruk.

(8) Stedfortredere for nøkkelpersonell skal fremgå av alarminstruksen, idet det tas hensyn til at ulike nødssituasjoner kan kreve forskjellige tiltak.

varsling av passasjerene; å påse at passasjerene er passende kledd og har tatt på seg redningsvest på riktig måte; samling av passasjerene på mønstringsstasjonene; å holde orden i korridorer og trapper og ha alminnelig kontroll med passasjerenes bevegelser.

(10) Hvert skip skal ha etablert prosedyrer for å lokalisere og redde passasjerer som er innesperret i sine lugarer.

(11) Alarminstruksen for passasjerskip som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 300 passasjerer skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

§ 30 skal lyde

(1) Det skal være et tilstrekkelig antall besetningsmedlemmer om bord for å betjene de redningsfarkostene og utsettingsarrangementene som kreves for at det totale antallet personer om bord kan forlate skipet.

(2) Fører av MOB-båt skal ha godkjent opplæring og sertifikat i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip.

(3) Personer som er utpekt til å ha kommandoen over redningsfarkoster som settes ut ved hjelp av et utsettingsarrangement, skal ha opplæring og sertifikat i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip.

§ 33 og § 34 skal lyde:

(1) Båtøvelse og brannøvelse skal finne sted hver annen uke. Hvert besetningsmedlem skal delta i minst en båtøvelse og en brannøvelse hver måned. Dersom mer enn 25% av besetningen er skiftet ut, skal båt- og brannøvelser finne sted før avgang.

(2) Ved øvelser skal SOLAS kapittel III og skipets alarminstruks følges.

(3) Hver livbåt skal settes ut og manøvreres på vannet minst én gang hver tredje måned.

(4) MOB-båter skal settes ut og manøvreres på vannet minst én gang hver måned.

(5) Fører avgjør hvorvidt redningsfarkoster skal være bemannet ved utsetting og innskipning.

(6) Ved båtøvelser og brannøvelser skal alt bærbart radioutstyr som skal medbringes i redningsfarkoster testes. Toveis VHF- radiotelefonapparater skal testes mot navigasjonsbroen.

(7) For skip som er utstyrt med MES, skal øvelsene omfatte gjennomføring av de prosedyrer som er nødvendige for utsetting, helt frem til den faktiske utsettingen.

(8) Alle øvelser skal kunne dokumenteres.

(1) Så lenge skipet er operativt, skal alle redningsredskaper være i forskriftsmessig stand og klare til øyeblikkelig bruk.

(2) Kontroll av redningsredskaper skal være i henhold til gjeldende veiledning utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet.

(3) Instruksjon for vedlikehold skal være i henhold til SOLAS kapittel III og skal finnes om bord.

(4) Bestemmelsene i SOLAS kapittel III om vedlikehold av redningsutstyr skal følges.

(5) Vedlikehold skal utføres av kvalifisert og sertifisert personell i samsvar med SOLAS kapittel III.

(6) Utstyr skal så langt som mulig funksjonsprøves etter vedlikehold.

(7) Vedlikehold skal kunne dokumenteres.

§ 36 skal lyde:

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2005.

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2005.