Forskrift om endring i forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v.
I kraft fra: 2005-07-01
I
I forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. gjøres følgende endringer:
Del I kapittel II artikkel 28 nr. 2 annet ledd skal lyde:
Denne forpliktelse får også anvendelse på representanter for EF-kommisjonen og EF-medlemsstatene som deltar i den rådgivende komité i henhold til artikkel 14 nr. 3 og i høringen i henhold til artikkel 14 nr. 3 i kapittel III.
Del I kapittel III skal lyde:
1 EØS-avtalens artikler er gjennomført i norsk rett ved lov 27 nov. 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. Bestemmelsene i dette kapittel svarer til overvåknings- og domstolsavtalen protokoll 4 del I Kapittel III og kommisjonsforordning (EF) nr. 773/2004 av 7. april 2004, kunngjort i EFT L 123 av 27. april 2004 s. 18, jf. avtale av 3. desember 2004 mellom EFTA-statene om endring av overvåknings- og domstolsavtalen protokoll 4 og EØS-komiteens beslutning nr. 178/2004 av 3. desember 2004 om endring av EØS-avtalen protokoll 21 og protokoll 23.
[I henhold til EØS-avtalen protokoll 1 punkt 1 er EF-forordningens innledning ikke tilpasset med sikte på EØS-avtalen. Innledningen er imidlertid relevant i den utstrekning den er nødvendig for en riktig fortolkning og anvendelse av forskriftens bestemmelser innenfor EØS-avtalens ramme. Innledningen gjengis derfor nedenfor:
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,
under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82, 1 særlig artikkel 33,
etter samråd med Den rådgivende komité for konkurransesaker, og
Forordning (EF) nr. 1/2003 gir Kommisjonen myndighet til å fastsette nærmere regler for visse aspekter ved saksbehandlingen i forbindelse med anvendelsen av traktatens artikkel 81 og 82. Det er nødvendig å fastsette regler for Kommisjonens innledning av saksbehandling samt for behandling av klager og høring av de berørte parter. I henhold til forordning (EF) nr. 1/2003 skal nasjonale domstoler unngå å gjøre vedtak som kan stride mot et vedtak Kommisjonen har til hensikt å gjøre i samme sak. I henhold til artikkel 11 nr. 6 i nevnte forordning fratas medlemsstatenes konkurransemyndigheter sin myndighet når Kommisjonen innleder saksbehandling med sikte på å gjøre vedtak i henhold til kapittel III i forordning (EF) nr. 1/2003. I denne forbindelse er det viktig at medlemsstatenes domstoler og konkurransemyndigheter er klar over at Kommisjonen innleder saksbehandling. Kommisjonen bør derfor kunne offentliggjøre sine vedtak om å innlede slik behandling. Før Kommisjonen innhenter muntlige uttalelser fra fysiske eller juridiske personer som samtykker i det, bør den underrette disse personene om det rettslige grunnlaget for innhentingen av uttalelser og om at de uttaler seg frivillig. Personene som det innhentes uttalelser fra, bør også underrettes om formålet med innhentingen og om hvorvidt uttalelsene vil bli protokollført. For at protokollførte uttalelser skal bli så nøyaktige som mulig, bør personene som uttaler seg, også få mulighet til å rette dem. Dersom opplysninger som er framkommet i muntlige uttalelser, utveksles i henhold til artikkel 12 i forordning (EF) nr. 1/2003, skal disse opplysningene brukes som bevismateriale bare for å ilegge fysiske personer sanksjoner når vilkårene fastsatt i nevnte artikkel er oppfylt. I henhold til artikkel 23 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 1/2003 kan foretak og sammenslutninger av foretak ilegges bøter dersom de, innen den frist Kommisjonen har fastsatt, unnlater å rette et uriktig, ufullstendig eller villedende svar gitt av en medarbeider i forbindelse med en kontroll. Det er derfor nødvendig å stille til rådighet for det berørte foretak en protokoll over alle avgitte forklaringer og å innføre en framgangsmåte som gjør det mulig for foretaket å tilføye eventuelle rettelser, endringer eller tillegg til de forklaringer som ble avgitt av den medarbeider som ikke har, eller ikke hadde, fullmakt til å forklare seg på foretakets vegne. Medarbeiderens forklaringer bør oppbevares i Kommisjonens arkiv slik de ble protokollført under kontrollen. Klager er en viktig opplysningskilde når det gjelder å påvise brudd på konkurransereglene. Det er viktig å definere klare og effektive framgangsmåter for behandling av klager som inngis til Kommisjonen. For at en klage skal kunne tas opp til behandling i henhold til artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1/2003, må den inneholde visse nærmere angitte opplysninger. For å hjelpe klagerne med å framlegge de nødvendige opplysninger om de faktiske forhold for Kommisjonen, bør det utarbeides en blankett. Det bør være en forutsetning for at en klage kan behandles som en klage i henhold til artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1/2003, at de opplysninger som er angitt på denne blanketten framlegges. Fysiske eller juridiske personer som har valgt å inngi klage, bør få mulighet til å knyttes nært til den saksbehandling Kommisjonen innleder med sikte på å fastslå en overtredelse. De bør imidlertid ikke ha tilgang til forretningshemmeligheter eller andre fortrolige opplysninger som tilhører andre parter som er involvert i saksbehandlingen. Klagere bør få mulighet til å gi uttrykk for sitt syn dersom Kommisjonen anser at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å følge opp klagen. Dersom Kommisjonen avviser en klage på det grunnlag at en medlemsstats konkurransemyndighet behandler den eller allerede har behandlet den, bør den underrette klageren om hvilken myndighet det er. For å sikre foretakenes rett til å forsvare seg bør Kommisjonen gi de berørte parter rett til å bli hørt før den gjør et vedtak. Det bør også fastsettes bestemmelser om høring av personer som ikke har inngitt klage som omhandlet i artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1/2003, og som ikke er parter som det er rettet en meddelelse om innsigelser til, men som likevel kan godtgjøre tilstrekkelig interesse. Forbrukersammenslutninger som anmoder om å bli hørt, bør vanligvis anses for å ha en tilstrekkelig interesse når saksbehandlingen gjelder produkter eller tjenester som anvendes av sluttforbrukeren, eller produkter eller tjenester som direkte inngår som en del av slike produkter eller tjenester. Dersom Kommisjonen anser det som nyttig for saksbehandlingen, bør den også kunne oppfordre andre personer til å gi uttrykk for sitt syn skriftlig og å delta i den muntlige høringen av de parter som den har rettet en meddelelse om innsigelser til. Når det er hensiktsmessig, bør den også kunne oppfordre slike personer til å gi uttrykk for sitt syn under den muntlige høringen. For å gjøre muntlige høringer mer effektive bør høringsleder ha fullmakt til å la de berørte parter, klagere, andre personer som er innbudt til høringen, Kommisjonens kontorer og medlemsstatenes myndigheter stille spørsmål under høringen. Når Kommisjonen innvilger dokumentinnsyn, bør den sikre at forretningshemmeligheter og andre fortrolige opplysninger bevares. Kategorien «andre fortrolige opplysninger» omfatter andre opplysninger enn forretningshemmeligheter som kan anses som fortrolige, i den grad det kan være til betydelig skade for et foretak eller en person dersom de gis videre. Kommisjonen bør kunne anmode foretak eller sammenslutninger av foretak som framlegger eller har framlagt dokumenter eller uttalelser, om å angi hvilke opplysninger som er fortrolige. Dersom forretningshemmeligheter eller andre fortrolige opplysninger er nødvendige for å bevise en overtredelse, bør Kommisjonen vurdere for hvert enkelt dokument om behovet for å gi disse videre er større enn den skade som vil kunne oppstå som følge av at de gis videre. Av hensyn til rettssikkerheten bør det fastsettes en minstefrist for framlegging av de ulike meddelelser som omhandles i denne forordning. Denne forordning erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 2842/98 av 22. desember 1998 om partenes uttalelser i visse framgangsmåter i henhold til EF-traktatens artikkel 85 og 86, 2 som derfor bør oppheves. Ved denne forordning tilpasses saksbehandlingsreglene for transportsektoren til de allmenne saksbehandlingsregler for alle sektorer. Kommisjonsforordning (EF) nr. 2843/98 av 22. desember 1998 om form, innhold og andre enkeltheter i forbindelse med anmodninger og meldinger fastsatt i rådsforordning (EØF) nr. 1017/68, (EØF) nr. 4056/86 og (EØF) nr. 3975/87 ved anvendelse av konkurransereglene på transportsektoren 3 bør derfor oppheves. Ved forordning (EF) nr. 1/2003 oppheves meldingssystemet og godkjenningsordningen. Kommisjonsforordning (EF) nr. 3385/94 av 21. desember 1994 om form, innhold og andre enkeltheter i forbindelse med anmodninger og meldinger fastsatt i rådsforordning nr. 17 4 bør derfor oppheves –]
1 EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 411/2004 (EFT L 68 av 6.3.2004, s. 1).
2 EFT L 354 av 30.12.1998, s. 18.
3 EFT L 354 av 30.12.1998, s. 22.
4 EFT L 377 av 31.12.1994, s. 28.
Dette kapittel får anvendelse på EFTAs overvåkningsorgans saksbehandling i forbindelse med anvendelsen av EØS-avtalen artikkel 53 og 54.
1. EFTAs overvåkningsorgan kan beslutte å innlede saksbehandling med sikte på å gjøre et vedtak i henhold til avsnitt III i kapittel II på et hvilket som helst tidspunkt, men senest den dag det utferdiger en foreløpig vurdering som omhandlet i artikkel 9 nr. 1 i nevnte kapittel, eller en meddelelse om innsigelser, eller den dag en meddelelse i henhold til artikkel 27 nr. 4 i nevnte kapittel offentliggjøres, alt etter hvilken dag som kommer først.
2. EFTAs overvåkningsorgan kan på en hvilken som helst egnet måte offentliggjøre at det innleder saksbehandling. Før det gjør det, skal det underrette de berørte parter.
3. EFTAs overvåkningsorgan kan utøve sin undersøkelsesmyndighet i henhold til avsnitt V i kapittel II før det innleder saksbehandling.
4. EFTAs overvåkningsorgan kan avvise en klage i henhold til artikkel 7 i kapittel II uten å innlede saksbehandling.
1. Når EFTAs overvåkningsorgan innhenter uttalelser fra en person som samtykker i det, i samsvar med artikkel 19 i kapittel II, skal det først angi det rettslige grunnlag for og formålet med innhentingen, og minne om at det er frivillig å uttale seg. Det skal også underrette personen som avgir uttalelser om at det har til hensikt å protokollføre dem.
2. Innhentingen av uttalelser kan skje på en hvilken som helst måte, herunder per telefon eller elektronisk.
3. EFTAs overvåkningsorgan kan protokollføre personens uttalelser på en hvilken som helst måte. En kopi av hver protokoll skal stilles til rådighet for vedkommende person for godkjenning. Dersom det er nødvendig, skal EFTAs overvåkningsorgan fastsette en frist for vedkommende til å underrette EFTAs overvåkningsorgan om eventuelle rettelser som bør gjøres.
1. Når tjenestemenn eller andre ledsagende personer som har fullmakt fra EFTAs overvåkningsorgan, anmoder representanter for eller medarbeidere i et foretak eller en sammenslutning av foretak om forklaringer i henhold til artikkel 20 nr. 2 bokstav e) i kapittel II, kan avgitte forklaringer protokollføres på en hvilken som helst måte.
2. En kopi av hver protokoll utarbeidet i henhold til nr. 1 skal stilles til rådighet for det berørte foretak eller den berørte sammenslutning av foretak etter kontrollen.
3. I tilfeller der en medarbeider i et foretak eller en sammenslutning av foretak som ikke har eller hadde tillatelse fra foretaket eller sammenslutningen av foretak til å avgi forklaringer på vegne av foretaket eller sammenslutningen av foretak, er blitt anmodet om forklaringer, skal EFTAs overvåkningsorgan fastsette en frist for når foretaket eller sammenslutningen av foretak kan underrette EFTAs overvåkningsorgan om eventuelle rettelser, endringer eller tillegg til forklaringer gitt av en slik medarbeider. Rettelsen, endringen eller tillegget skal tilføyes til forklaringene som er protokollført i henhold til nr. 1.
Slike klager skal inneholde de opplysninger som kreves i blankett C, som er utstedt for dette formål av regjeringene i EFTA-statene ved felles overenskomst, som fastsatt i tillegg 1, eller av EF-kommisjonen. EFTAs overvåkningsorgan kan se bort fra dette kravet for en del av opplysningene, herunder dokumenter, som kreves i blankett C.
2. Tre papirkopier og, om mulig, en elektronisk kopi av klagen skal oversendes EFTAs overvåkningsorgan. Klageren skal også oversende en ikke-fortrolig utgave av klagen dersom det kreves fortrolig behandling av en del av klagen.
3. Klager skal inngis på et av de offisielle språk i EFTA-statene eller i Fellesskapet.
1. Når EFTAs overvåkningsorgan utarbeider en meddelelse om innsigelser i forbindelse med et forhold det har mottatt en klage om, skal det oversende klageren en kopi av den ikke-fortrolige utgaven av meddelelsen om innsigelser og fastsette en frist for klageren til å gi uttrykk for sitt syn skriftlig.
2. EFTAs overvåkningsorgan kan, der det er hensiktsmessig, gi klagere mulighet til å gi uttrykk for sitt syn under den muntlige høringen av de parter som det har rettet en meddelelse om innsigelser til, dersom klagerne anmoder om det i sine skriftlige merknader.
1. Dersom EFTAs overvåkningsorgan anser at det på grunnlag av de foreliggende opplysninger ikke er tilstrekkelig grunnlag for å følge opp en klage, skal det underrette klageren om grunnene til dette og fastsette en frist for klageren til å gi uttrykk for sitt syn skriftlig. EFTAs overvåkningsorgan skal ikke ha plikt til å ta hensyn til eventuelle skriftlige merknader det mottar etter fristens utløp.
2. Dersom klageren gir uttrykk for sitt syn innen den frist EFTAs overvåkningsorgan har fastsatt, og klagerens skriftlige merknader ikke fører til en annen vurdering av klagen, skal EFTAs overvåkningsorgan avvise klagen ved vedtak.
3. Dersom klageren ikke gir uttrykk for sitt syn innen den frist EFTAs overvåkningsorgan har fastsatt, skal klagen anses for å være trukket tilbake.
1. Dersom EFTAs overvåkningsorgan har underrettet klageren om at det har til hensikt å avvise en klage i henhold til artikkel 7 nr. 1, kan klageren anmode om tilgang til de dokumenter EFTAs overvåkningsorgan bygger sin foreløpige vurdering på. For dette formål kan klageren imidlertid ikke få tilgang til forretningshemmeligheter og andre fortrolige opplysninger som tilhører andre parter som er involvert i saksbehandlingen.
2. De dokumenter som klageren har hatt tilgang til i forbindelse med EFTAs overvåkningsorgans saksbehandling i henhold til EØS-avtalen artikkel 53 og 54, kan anvendes av klageren bare i forbindelse med rettergang eller forvaltningssaker som gjelder anvendelsen av disse bestemmelsene i EØS-avtalen.
Dersom EFTAs overvåkningsorgan avviser en klage i henhold til artikkel 13 i kapittel II, skal det omgående underrette klageren om hvilken nasjonal konkurransemyndighet som behandler eller allerede har behandlet saken.
1. EFTAs overvåkningsorgan skal skriftlig underrette de berørte parter om de innsigelser som reises mot dem. Meddelelsen om innsigelser skal rettes til hver enkelt av dem.
2. EFTAs overvåkningsorgan skal, når det sender de berørte parter meddelelse om innsigelsene, fastsette en frist for når disse partene kan underrette om sitt syn skriftlig. EFTAs overvåkningsorgan skal ikke ha plikt til å ta hensyn til skriftlige merknader mottatt etter fristens utløp.
3. I sine skriftlige merknader kan partene gjøre rede for alle faktiske forhold som vedkommer deres forsvar mot innsigelsene reist av EFTAs overvåkningsorgan. De skal vedlegge alle relevante dokumenter som bevis for de påberopte forhold. De skal framlegge en papiroriginal og en elektronisk kopi, eller, dersom de ikke framlegger en elektronisk kopi, seks papirkopier av merknadene og de vedlagte dokumenter. De kan foreslå at EFTAs overvåkningsorgan hører personer som kan bekrefte de forhold det er redegjort for i deres merknader.
1. EFTAs overvåkningsorgan skal gi de parter som det har rettet en meddelelse om innsigelser til, mulighet til å bli hørt før det rådspør den rådgivende komité nevnt i artikkel 14 nr. 1 i kapittel II.
2. EFTAs overvåkningsorgan skal i sine vedtak bare behandle innsigelser som partene nevnt i nr. 1 har hatt mulighet til å uttale seg om.
EFTAs overvåkningsorgan skal gi de parter det har rettet en meddelelse om innsigelser til, mulighet til å framsette sine argumenter i en muntlig høring dersom de anmoder om det i sine skriftlige merknader.
1. Dersom andre fysiske eller juridiske personer enn dem som er nevnt i artikkel 5 og 11 anmoder om å bli hørt og godtgjør tilstrekkelig interesse, skal EFTAs overvåkningsorgan skriftlig underrette dem om saksbehandlingens art og gjenstand samt gi dem en frist til å gi uttrykk for sitt syn skriftlig.
2. EFTAs overvåkningsorgan kan, der det er hensiktsmessig, oppfordre personer nevnt i nr. 1 til å framsette sine argumenter i den muntlige høringen av de parter det har rettet en meddelelse om innsigelser til, dersom personene omtalt i nr. 1 anmoder om det i sine skriftlige merknader.
3. EFTAs overvåkningsorgan kan oppfordre enhver annen person til å gi uttrykk for sitt syn skriftlig og til å delta i den muntlige høringen av de parter som det har rettet en meddelelse om innsigelser til. EFTAs overvåkningsorgan kan også oppfordre slike personer til å gi uttrykk for sitt syn i den muntlige høringen.
1. Høringer skal ledes av en høringsleder, som skal ha fullstendig uavhengighet.
2. EFTAs overvåkningsorgan skal innkalle de personer som skal uttale seg, til den muntlige høringen på en dato som det fastsetter.
3. EFTAs overvåkningsorgan skal innkalle EFTA-statenes konkurransemyndigheter til å delta i den muntlige høringen. Det kan også innkalle tjenestemenn og andre ansatte fra andre myndigheter i EFTA-statene samt fra EF-kommisjonen og EF-medlemsstatene.
4. Personer som innkalles, skal enten møte personlig eller være representert ved en lovlig stedfortreder. Foretak og sammenslutninger av foretak kan også være representert ved en representant med behørig fullmakt utpekt blant det fast ansatte personale.
5. Personer som høres av EFTAs overvåkningsorgan, kan bistås av sine juridiske rådgivere eller av andre kvalifiserte personer godkjent av høringslederen.
6. Muntlige høringer skal ikke være offentlige. Hver person kan høres alene eller i nærvær av andre innkalte personer, idet det tas hensyn til foretakenes berettigede interesse av å bevare sine forretningshemmeligheter og andre fortrolige opplysninger.
7. Høringslederen kan gi de parter som det er rettet en meddelelse om innsigelser til, klagerne, andre personer som er innkalt til høringen, EFTAs overvåkningsorgans kontorer og EFTA-statenes myndigheter mulighet til å stille spørsmål under høringen.
8. Hver enkelt persons uttalelser skal protokollføres. Personer som deltok i høringen, skal på anmodning få tilgang til protokollen. Det skal tas hensyn til partenes berettigede interesse av å beskytte sine forretningshemmeligheter og andre fortrolige opplysninger.
1. Dersom det anmodes om det, skal EFTAs overvåkningsorgan innvilge innsyn i saksdokumentene til parter som det har meddelt sine innsigelser. Innsyn skal innvilges etter at meddelelsen om innsigelser er sendt.
2. Retten til dokumentinnsyn skal ikke omfatte forretningshemmeligheter, andre fortrolige opplysninger og de interne dokumentene til EFTAs overvåkningsorgan og EF-kommisjonen eller til EFTA-statenes eller EF-medlemsstatenes konkurransemyndigheter. Retten til dokumentinnsyn skal heller ikke omfatte korrespondanse mellom overvåkningsorganene, mellom et overvåkningsorgan og EF-medlemsstater og EFTA-stater, eller mellom EF-medlemsstatenes eller EFTA-statenes konkurransemyndigheter, når slik korrespondanse inngår i EFTAs overvåkningsorgans saksdokumenter.
3. Det er ikke noe i dette kapittel som hindrer EFTAs overvåkningsorgan i å gi videre og bruke opplysninger som er nødvendige for å bevise en overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53 og 54.
4. Dokumenter innhentet ved dokumentinnsyn i henhold til denne artikkel, kan brukes bare i forbindelse med rettergang eller forvaltningssaker som gjelder anvendelsen av EØS-avtalen artikkel 53 og 54.
1. Opplysninger, herunder dokumenter, skal ikke gis videre eller gjøres tilgjengelige av EFTAs overvåkningsorgan dersom de inneholder forretningshemmeligheter eller andre fortrolige opplysninger som tilhører en person.
2. Enhver som gir uttrykk for sitt syn i henhold til artikkel 6 nr. 1, artikkel 7 nr. 1, artikkel 10 nr. 2 og artikkel 13 nr. 1 og 3 i dette kapittel, eller som senere meddeler EFTAs overvåkningsorgan ytterligere opplysninger i forbindelse med samme sak, skal tydelig angi alt materiale vedkommende anser som fortrolig, og gi grunner for dette, og skal inngi en egen ikke-fortrolig utgave av disse dokumentene innen den frist som EFTAs overvåkningsorgan har fastsatt for vedkommende til å gi uttrykk for sitt syn.
grunngi sitt krav om fortrolighet med hensyn til hvert enkelt dokument eller hver del av et dokument, eller hver enkelt uttalelse eller del av en uttalelse, framlegge for EFTAs overvåkningsorgan en ikke-fortrolig utgave av dokumentene eller uttalelsene, der fortrolige deler er slettet, gi en nøyaktig beskrivelse av hver enkelt av de slettede opplysningene.
4. Dersom foretak eller sammenslutninger av foretak ikke oppfyller kravene i nr. 2 og 3, kan EFTAs overvåkningsorgan gå ut fra at de berørte dokumenter eller uttalelser ikke inneholder fortrolige opplysninger.
1. Ved fastsettelse av fristene nevnt i artikkel 3 nr. 3, artikkel 4 nr. 3, artikkel 6 nr. 1, artikkel 7 nr. 1, artikkel 10 nr. 2 og artikkel 16 nr. 3 i dette kapittel, skal EFTAs overvåkningsorgan ta hensyn både til hvor lang tid som behøves for å utarbeide uttalelser, og til hvor mye saken haster.
2. Fristene nevnt i artikkel 6 nr. 1, artikkel 7 nr. 1 og artikkel 10 nr. 2 i dette kapittel skal være minst fire uker. For saksbehandling som innledes med sikte på å vedta midlertidige tiltak i henhold til artikkel 8 i kapittel II, kan fristen imidlertid forkortes til en uke.
3. Fristene nevnt i artikkel 3 nr. 3, artikkel 4 nr. 3 og artikkel 16 nr. 3 i dette kapittel skal være minst to uker.
4. Fristene kan forlenges dersom det er hensiktsmessig og det er framsatt en begrunnet anmodning om dette innen den opprinnelige fristens utløp.
Artikkel 18 . (Ingen tekst.)
Saksbehandling som er innledet i henhold til tidligere kapittel IV i del I og kapittel XII i del II slik de fikk anvendelse før ikrafttredelsen av avtalen om endring av protokoll 4 til Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol, undertegnet 3. desember 2004, skal fortsatt ha virkning med hensyn til anvendelsen av dette kapittel.
EFTAs overvåkningsorgan kan i samsvar med bestemmelsene i artikkel 49 i overvåknings- og domstolsavtalen framlegge for regjeringene i EFTA-statene forslag til blanketter og veiledninger.
Del I kapittel IV oppheves.
Del II kapittel XII oppheves.
Tillegg 1 skal lyde:
Blanketten fås ved henvendelse til Konkurransetilsynet.
Tillegg 3 og 5 oppheves.
II
Endringene trer i kraft straks.