Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1 . Formål

Forskriften skal sikre at arbeidstakernes helse og sikkerhet beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå når arbeidstakerne utsettes for mekaniske vibrasjoner på arbeidsplassen.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for mekaniske vibrasjoner.

§ 3 . Hvem forskriften retter seg mot

Arbeidsgiveren skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.

§ 4 . Definisjoner

hånd- og armvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overføres fra arbeidsutstyr til hånd eller arm og medfører risiko for skade på blodkar, skjelett, ledd, nerver eller muskler, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko, helkroppsvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overføres til hele kroppen og medfører risiko for helseskade, særlig i ryggraden, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko, daglig eksponeringsverdi: energiekvivalent middelverdi av den frekvensveide akselerasjonen gjennom arbeidsdagen korrigert til en referansetid på 8 timer (A(8)). A(8) = A(T)√T/8 hvor A(T) er daglig vibrasjonseksponering gjennom en arbeidsdag med samlet varighet T timer. For hånd- og armvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-EN ISO 5349-1 (2001), kapittel 4 og 5 og vedlegg A. For helkroppsvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-ISO 2631-1 (2003), kapittel 5 til 7 og vedlegg A og B som verdien for daglig vibrasjonseksponering i den akseretningen som gir høyest verdi når k-faktorer for sittende eller stående person benyttes, grenseverdi for daglig eksponering (A(8)): daglig eksponeringsverdi som ikke skal overskrides, tiltaksverdi for daglig eksponering (A(8)): daglig eksponeringsverdi som krever iverksetting av tiltak for å redusere risikoen til et minimum.

Kapittel 2. Risikovurdering og tiltak m.m.

§ 5 . Systematisk forebygging av vibrasjonseksponering

Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot vibrasjoner. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at vibrasjonseksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet.

Arbeidstakere skal ikke utsettes for vibrasjoner som overskrider grenseverdiene for den daglige eksponeringen.

§ 6 . Risikovurdering

Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidsutstyret utsetter arbeidstakerne for vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med vibrasjoner.

Daglig eksponeringsverdi (A(8)) kartlegges ved å registrere utførelsen av arbeidet med særlig vekt på arbeidsmetoder, styrken på vibrasjoner og vibrasjonsinformasjon som er relevant for de aktuelle arbeidssituasjonene, medregnet opplysninger fra produsenten av utstyret. Når det er nødvendig skal arbeidsgiveren foreta måling av vibrasjonseksponeringen.

nivå, type og varighet av vibrasjonseksponering, forekomst av variasjon i vibrasjonsnivå og gjentatte støt, grenseverdiene og tiltaksverdiene for daglig eksponering (A(8)), virkning på helse og sikkerheten til arbeidstakere som er særlig utsatt for risiko, indirekte virkninger på sikkerheten til arbeidstakeren fra vekselsvirkninger mellom vibrasjon og arbeidsstedet eller arbeidsutstyret, produsentens informasjon om arbeidsutstyret, om det er mulig å benytte arbeidsutstyr som gir mindre vibrasjonseksponering, lengden av eksponeringen for helkroppsvibrasjoner utover vanlig arbeidstid, som faller innunder arbeidsgiverens ansvar, økt helserisiko på grunn av samvirkning mellom vibrasjoner og andre faktorer på arbeidsplassen, relevante opplysninger fra helseundersøkelser, og andre offentligjorte opplysninger, så langt det er mulig.

Arbeidsgiveren skal oppdatere risikovurderingen med jevne mellomrom, særlig med hensyn til endringer i produksjonsforhold eller organisering av arbeidet som kan innvirke på risiko.

Risikovurderingen skal oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.

§ 7 . Tiltaksverdier

for hånd- og armvibrasjoner: 2,5 m/s 2 , for helkroppsvibrasjoner: 0,5 m/s 2 .

§ 8 . Grenseverdier

for hånd- og armvibrasjoner: 5,0 m/s 2 , for helkroppsvibrasjoner: 1,1 m/s 2 .

§ 9 . Måling av vibrasjoner på arbeidsplassen

Hvis det foretas måling som grunnlag for risikovurdering, skal måleverdiene være representative for arbeidstakernes eksponering for vibrasjoner. Målemetoder og måleutrustning skal være tilpasset miljøet og den type vibrasjoner som forekommer.

Måling av hånd- og armvibrasjoner skal gjøres i samsvar med NS-EN ISO 5349-2 (2001). Målingene skal gjøres for hver hånd dersom utstyret må holdes med begge hender.

§ 10 . Tiltak ved overskridelse av tiltaksverdiene

vurdere alternative arbeidsmetoder som medfører mindre eksponering for vibrasjoner, velge passende arbeidsutstyr med god ergonomisk utforming med hensyn til arbeidet som utføres, slik at vibrasjonseksponeringen reduseres, utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres, sørge for at arbeidstakere har tilgang til tilleggsutstyr eller hjelpemiddel som reduserer risikoen for skade som skyldes vibrasjoner, ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplassen, begrense eksponeringstiden og -intensiteten, ha hensiktsmessige arbeidsplaner med tilstrekkelige hvilepauser, sørge for arbeidsklær til arbeidstakere som utsettes for fuktighet og kulde.

Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare.

§ 11 . Tiltak ved overskridelse av grenseverdiene

Dersom grenseverdiene for daglig eksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til verdier under grenseverdiene.

For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

§ 12 . Informasjon og opplæring

risikovurderingen som er foretatt, og de tiltak som skal iverksettes, grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering, måleresultatene, risiko knyttet til vibrasjon og hvordan tegn på skader skal oppdages og rapporteres, under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse, trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.

Kapittel 3. Helseundersøkelse og omplassering

§ 13 . Krav om helseundersøkelse

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse hvis de utsettes for vibrasjoner som overskrider tiltaksverdiene for vibrasjoner, eller eksponeringen gir grunn til mistanke om at helseskade kan oppstå ved lavere eksponeringsnivå.

Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av vibrasjoner og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.

Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.

Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.

§ 14 . Arbeidsgiverens oppfølging av helseundersøkelsen

revidere risikovurderingen, herunder ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet, iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakerne for vibrasjoner, omplassere arbeidstakere i henhold til § 15, gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.

§ 15 . Omplassering

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra vibrasjoner, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser

§ 16 . Straff

Overtredelse av denne forskriften straffes etter arbeidsmiljøloven kapittel XIV og straffeloven § 48a og § 48b.

§ 17 . Overgangsbestemmelse

til 6. juli 2007 for arbeidsutstyr som var i bruk i virksomheten ved ikrafttredelsen av denne forskriften, til 6. juli 2010 ved redningsarbeid som skal sikre liv og eiendom, til 6. juli 2012 for helkroppsvibrasjoner ved sesongarbeid i jordbruket. Dette gjelder bare dersom tiltaksverdien for daglig eksponering (A(8)) ikke overskrides i den øvrige arbeidstiden.

Overgangsperiodene gjelder kun for arbeid hvor det ikke er mulig å redusere eksponeringen til under grenseverdien for daglig eksponering (A(8)) gjennom organisatoriske eller tekniske tiltak.

§ 18 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 6. juli 2005.