Forskrift om endring i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen.

I

I forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen gjøres følgende endringer:

EØS-avtalens artikler er gjennomført i norsk rett ved lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. Bestemmelsene i dette kapittel inntatt ved forskrift 1. juni 2000 nr. 555 svarer til endringene i EØS-avtalens vedlegg XIV pkt. G nr. 11c, inntatt ved EØS-komiteens beslutning nr. 49/2000 av 31. mai 2000, forordning (EF) nr. 823/2000 av 19. april 2000, kunngjort i EFT L 100 av 20. april 2000, s. 24 og forordning (EF) nr. 463/2004 av 12. mars 2004, kunngjort i EUT L 77 av 13. mars 2004, s. 23. Endringene i dette kapittel ved forskrift 18. august 2005 nr. 900 svarer til EØS-komiteens beslutning nr. 106/2005 av 8. juli 2005 og forordning (EF) nr. 611/2005 av 20. april 2005, kunngjort i EUT L 101 av 21. april 2005, s. 10, rettet ved EUT L 103 av 22. april 2005, s. 41.

I del II kapittel XI A inntas innledningen til forordning (EF) nr. 611/2005 etter nåværende innledning til kapittel XI A og skal lyde:

[Innledning til forordning (EF) nr. 611/2005 av 20. april 2005 om endring av forordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier):

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 479/92 av 25. februar 1992 om anvendelse av traktatens artikkel 85 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier), 1 særlig artikkel 1,

etter å ha offentliggjort et utkast til denne forordning, 2

etter å ha rådspurt Den rådgivende komité for konkurransesaker, og

Kommisjonsforordning (EF) nr. 823/2000 3 gir linjefartkonsortier et generelt unntak fra forbudet i traktatens artikkel 81 nr. 1 på visse vilkår. Forordning (EF) nr. 823/2000 utløper 25. april 2005. Kommisjonens erfaringer med anvendelsen av forordningen har vist at begrunnelsene for et gruppeunntak for konsortier fortsatt er gyldige. Anvendelsen av forordning (EF) nr. 823/2000 bør derfor forlenges med ytterligere fem år. I visse henseender er imidlertid bestemmelsene i forordning (EF) nr. 823/2000 ikke i tilstrekkelig grad tilpasset gjeldende praksis i bransjen. Det bør derfor foretas visse mindre endringer slik at forordning (EF) nr. 823/2000 blir mer hensiktsmessig, i påvente av resultatet av vurderingen av rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 av 22. desember 1986 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelse av traktatens artikkel 85 og 86 på sjøtransport, 4 da det kan bli nødvendig å foreta større endringer. I forordning (EF) nr. 823/2000 er det fastsatt at konsortiumavtalen skal gi hvert medlem av konsortiet rett til å trekke seg fra konsortiet uten økonomiske sanksjoner eller andre former for sanksjoner, forutsatt at visse vilkår om forhåndsvarsling er oppfylt. Erfaringsmessig er det uklart hvordan denne bestemmelsen skal tolkes i de tilfeller der konsortiumavtalen trer i kraft tidligere enn den dag da linjefarten faktisk igangsettes, f.eks. når fartøyer ikke er tilgjengelige eller fortsatt er under bygging. Det bør derfor innføres særlige bestemmelser som tar høyde for denne situasjonen. Det er berettiget at konsortiene søker sikkerhet for nyinvesteringer i eksisterende linjefart. Partene i en konsortiumavtale bør derfor også ha mulighet til å innføre en klausul om «ikke-oppsigelse» dersom partene i en eksisterende konsortiumavtale har avtalt å gjøre betydelige nyinvesteringer og kostnadene ved disse nyinvesteringene berettiger en ny klausul om «ikke-oppsigelse». I forordning (EF) nr. 823/2000 er det fastsatt at unntaket forutsetter at visse vilkår oppfylles, blant annet at det er effektiv priskonkurranse mellom medlemmene av den konferanse der konsortiet driver virksomhet, fordi konferanseavtalen gir medlemmene uttrykkelig tillatelse til uavhengig fastsettelse av alle fraktrater i konferansetariffen. Kommisjonen er blitt gjort oppmerksom på at uavhengig fastsettelse av fraktrater ikke lenger kan anses å være gjeldende markedspraksis. Derimot spiller individuelle fortrolige avtaler stadig større rolle for forskjellige linjefarter. Slike fortrolige avtaler kan også føre til effektiv konkurranse mellom medlemmene i en linjekonferanse. Forekomsten av individuelle fortrolige avtaler bør derfor anses som en indikator på at det eksisterer effektiv priskonkurranse mellom medlemmene av konferansen. Forordning (EF) nr. 823/2000 bør derfor endres – ]

1 EFT L 55 av 29.2.1992, s. 3. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1/2003 (EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1).

2 EUT C 233 av 30.9.2003, s. 8.

3 EFT L 100 av 20.4.2000, s. 24. Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 2003.

4 EFT L 378 av 31.12.1986, s. 4. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1/2003 (EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1).

I artikkel 2 skal nytt nr. 6 og 7 lyde: «linjefartens begynnelse»: datoen da det første fartøyet settes i trafikk på linjen eller, såframt det er foretatt betydelige nyinvesteringer, datoen da det første fartøyet settes i trafikk i henhold til vilkårene som er en direkte følge av den betydelige nyinvesteringen, «betydelig nyinvestering»: en investering som fører til bygging, innkjøp eller langsiktig befraktning av et nytt fartøy som er spesielt utformet, nødvendig og viktig for driften av linjen, og som utgjør minst halvparten av den samlede investeringen konsortiets medlemmer har foretatt i forbindelse med den felles sjøtransporttjeneste som tilbys av konsortiet.» I artikkel 5 skal bokstav a) lyde: det er effektiv priskonkurranse mellom medlemmer av den konferanse der konsortiet driver virksomhet, fordi konferanseavtalen i henhold til en lovfestet eller ikke-lovfestet plikt gir medlemmene uttrykkelig tillatelse til uavhengig fastsettelse av alle fraktrater i konferansetariffen og/eller til å inngå individuelle fortrolige avtaler,» I artikkel 8 skal bokstav b) lyde: konsortiumavtalen skal gi hvert medlem av konsortiet rett til å trekke seg fra konsortiet uten økonomiske eller andre former for sanksjoner, f.eks. en forpliktelse til ikke lenger å utøve transportvirksomhet i fartsområdet, eventuelt i tilknytning til en forpliktelse til å gjenoppta virksomheten først etter utløpet av en bestemt frist. Retten skal være betinget av at det gis et varsel høyst seks måneder på forhånd, men varselet kan gis først etter et innledende tidsrom på 18 måneder fra ikrafttredelsesdatoen for konsortiumavtalen eller avtalen om å foreta en betydelig nyinvestering i den felles sjøtransporttjenesten. Dersom avtalen trer i kraft før linjefarten igangsettes, skal det innledende tidsrommet være på høyst 24 måneder fra ikrafttredelsesdatoen for konsortiumavtalen eller avtalen om å foreta en betydelig nyinvestering i den felles sjøtransporttjenesten. For sterkt integrerte konsortier med resultatfellesskap og/eller store investeringer som følge av at medlemmene har kjøpt eller befraktet fartøy med sikte på å opprette konsortiet, skal varselet gis høyst seks måneder på forhånd, men det kan gis først etter et innledende tidsrom på 30 måneder fra ikrafttredelsesdatoen for konsortiumavtalen eller avtalen om å foreta en betydelig nyinvestering i den felles sjøtransporttjenesten. Dersom avtalen trer i kraft før linjefarten igangsettes, skal det innledende tidsrommet være på høyst 36 måneder fra ikrafttredelsesdatoen for konsortiumavtalen eller avtalen om å gjøre en betydelig nyinvestering i den felles sjøtransporttjenesten.» I artikkel 14 annet ledd endres «25. april 2005» til «25. april 2010».

II

Endringene trer i kraft straks med virkning fra 9. juli 2005.