Forskrift om utmåling og lempning av overtredelsesgebyr.

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1 . Virkeområde

Forskriften fastsetter nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr etter konkurranseloven § 29 og lempning etter konkurranseloven § 31. Med lempning menes i denne forskriften hel eller delvis nedsettelse av overtredelsesgebyr i forbindelse med en overtredelse av konkurranseloven § 10.

Bestemmelsene om utmåling av overtredelsesgebyr for foretak gjelder tilsvarende for sammenslutninger av foretak.

Kapittel 2. Utmåling av overtredelsesgebyr

§ 2 . Overtredelsesgebyrets maksimale størrelse

overtrer § 18 første ledd, overtrer vedtak eller forskrift i medhold av § 23, unnlater å etterkomme pålegg etter § 24 eller § 25, gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene, bryter forsegling foretatt i medhold av § 25, eller medvirker til overtredelser av bokstav a til e.

§ 10 eller § 11, vedtak etter § 12, forskrift i medhold av § 14, vedtak etter § 16, § 19 første ledd, vedtak etter § 19 tredje ledd, eller medvirker til overtredelser av bokstav a til f.

Omsetning er foretakets samlede salgsinntekt for siste regnskapsår. Hvis en sammenslutning av foretak er overtreder og overtredelsen angår medlemsforetakenes aktiviteter, er omsetning den samlede salgsinntekten til de medlemmene som er aktive på de markeder som berøres av overtredelsen.

§ 3 . Nærmere om utmålingen

Det fremgår av konkurranseloven § 29 tredje ledd at det ved utmåling av overtredelsesgebyr skal legges særlig vekt på foretakets omsetning og overtredelsens grovhet og varighet. Ved overtredelse av konkurranseloven § 10 kommer også reglene om lempning i kapittel 3 til anvendelse.

overtredelsens art, dens faktiske innvirkning på markedet, størrelsen på det berørte markedet, foretakets gevinst, utvist skyld, om overtrederen har hatt en ledende eller passiv rolle i overtredelsen.

om avtaler eller tiltak er gjennomført, om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, om foretaket har bistått Konkurransetilsynet i forbindelse med etterforskningen av overtredelsen, økonomien til det konsern foretaket er en del av.

For overtredelser som har pågått i mellom ett og fem år, kan beløpet som fremkommer når det er tatt hensyn til momentene i annet og tredje ledd, økes med inntil 50 prosent. Når overtredelsen har pågått i mer enn fem år, kan det legges til inntil 10 prosent for hvert av de årene overtredelsen har pågått.

Kapittel 3. Lempning ved overtredelse av konkurranseloven § 10

§ 4 . Hel lempning

få beslutning om bevissikring etter konkurranseloven § 25 i forbindelse med en antatt overtredelse av konkurranseloven § 10, og Konkurransetilsynet på det tidspunkt opplysningene ble fremlagt, ikke var i besittelse av tilstrekkelige bevis til å kunne kreve slik beslutning, eller bevise overtredelse av konkurranseloven § 10, og Konkurransetilsynet på det tidspunkt opplysningene ble fremlagt, ikke var i besittelse av tilstrekkelig bevis til å bevise slik overtredelse.

ikke samarbeider fullt ut under hele Konkurransetilsynets saksbehandling, herunder opplyser om alle bevis som det kjenner til og besvarer enhver henvendelse fra Konkurransetilsynet i forbindelse med overtredelsen, ikke opphører med deltakelsen i overtredelsen senest på det tidspunkt det fremlegger bevis etter første ledd bokstav a eller b, med mindre Konkurransetilsynet har anmodet om noe annet og har søkt å tvinge andre foretak til å delta i overtredelsen.

Kun ett foretak kan gis hel lempning ved samme overtredelse.

§ 5 . Fremleggelsen av bevis

umiddelbart fremlegge alle bevis som det er i besittelse av, eller gi en klar beskrivelse av bevismaterialets art og innhold.

Ved fremleggelse etter første ledd bokstav b må foretaket senere, på et tidspunkt som Konkurransetilsynet bestemmer, fremlegge alle bevis for overtredelsen som det er i besittelse av.

Fremlagt bevis som ikke oppfyller vilkårene i § 4 første ledd, kan kreves tilbakelevert. Dette er likevel ikke til hinder for at Konkurransetilsynet innhenter ytterligere informasjon etter konkurranseloven § 24 og § 25.

§ 6 . Delvis lempning

fremlegger bevis som vesentlig styrker Konkurransetilsynets muligheter til å bevise en overtredelse av konkurranseloven § 10, og opphører med deltakelsen i overtredelsen senest på det tidspunkt bevisene fremlegges etter bokstav a.

§ 7 . Reduksjon av overtredelsesgebyr ved delvis lempning

Det første foretaket som oppfyller vilkårene i § 6, gis lempning på 30 til 50 prosent. Det andre foretaket som oppfyller vilkårene i § 6, gis lempning på 20 til 30 prosent. Øvrige foretak som oppfyller vilkårene i § 6, gis lempning på inntil 20 prosent.

Ved den nærmere fastsettelsen av lempning i henhold til første ledd skal det tas hensyn til hvor tidlig bevismaterialet ble fremlagt, styrken i de fremlagt bevisene og i hvilken grad foretaket har samarbeidet med Konkurransetilsynet.

§ 8 . Anmodning om lempning

Anmodning om lempning etter § 4 og § 6 rettes til Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet skal gi en skriftlig bekreftelse med dato og klokkeslett for når anmodningen med tilhørende bevis er mottatt. I bekreftelsen skal de bevis som er fremlagt, identifiseres.

§ 9 . Underretting om lempning

Dersom Konkurransetilsynet på bakgrunn av det fremlagte bevismaterialet finner at vilkårene for hel lempning i § 4 første ledd er oppfylt, skal foretaket så snart som mulig underrettes om at hel lempning vil gis, så fremt også vilkårene i § 4 annet ledd er tilstede.

Ved fremleggelse av bevismateriale etter § 5 første ledd bokstav b, vil Konkurransetilsynet kontrollere at beskrivelsen av bevisene oppfyller vilkårene i § 4 første ledd, og deretter informere foretaket om dette så snart som mulig. Dersom Konkurransetilsynet finner at bevisene som senere fremlegges, svarer til beskrivelsen, skal foretaket så snart som mulig underrettes om at hel lempning vil gis, så fremt også vilkårene § 4 annet ledd oppfylles.

Dersom Konkurransetilsynet på bakgrunn av det fremlagte bevismaterialet finner at vilkåret etter § 6 første ledd bokstav a er oppfylt, skal foretaket så snart som mulig underrettes skriftlig om at delvis lempning vil bli gitt etter § 7 første ledd bokstav a, b eller c, så fremt også vilkåret etter § 6 første ledd bokstav b er oppfylt.

Kapittel 4. Ikrafttredelse

§ 10 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Merknader til bestemmelsene i forskriften

Til § 1 Virkeområde

Første ledd angir det saklige virkeområdet til forskriften, som er nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr etter konkurranseloven § 29 og lempning etter konkurranseloven § 31. Generelt gjelder at et overtredelsesgebyr først utmåles etter kapittel 2, før gebyret eventuelt lempes etter forskriftens kapittel 3 dersom vilkårene for dette er oppfylt. Videre er det gitt en kort definisjon av lempning i første ledd annet punktum, og det er presisert at lempning kun er aktuelt ved overtredelser av forbudet i konkurranseloven § 10. Forskriften kommer i prinsippet til anvendelse ved alle typer overtredelser av konkurranseloven § 10, men vil først og fremst være aktuell i forbindelse med skjult konkurransebegrensende samarbeid, slik som pris-, anbuds- og markedsdelingssamarbeid.

Det følger av EØS-konkurranseloven § 6 første ledd siste punktum at blant annet konkurranseloven § 29 om overtredelsesgebyr og bestemmelsen om lempning i lovens § 31 gjelder tilsvarende når Konkurransetilsynet håndhever EØS-avtalen artikkel 53 og 54. På samme måte vil forslag til forskrift om utmåling og lempning av overtredelsesgebyr gjelde tilsvarende når Konkurransetilsynet håndhever EØS-avtalen artikkel 53 og 54.

Annet ledd gjør det klart at bestemmelsene i forskriften som retter seg mot foretak, får tilsvarende anvendelse for sammenslutninger av foretak, når det gjelder utmåling av overtredelsesgebyr. En sammenslutning av foretak er i denne sammenheng en organisasjon som ikke selv utøver ervervsvirksomhet. Det kan for eksempel være en bransjeorganisasjon som det enkelte foretak er medlem av.

Bestemmelsene om utmåling finnes i forskriftens kapittel 2, mens reglene om lempning finnes i kapittel 3.

Utmåling

Forskriftens § 2 legger til rette for at det kan ilegges overtredelsesgebyr på et nivå som gjenspeiler målsettingen i forarbeidene om en harmonisering i forhold til bøtenivået i konkurransesaker i EU/EØS.

Gjennom forskriftens § 2 er de overtredelser som er nevnt i konkurranseloven § 29 første ledd bokstav a til f, delt i to grupper ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets maksimale størrelse. Også i EU/EØS er det forskjellige utmålingsregler for ulike overtredelser jf. forordning (EF) nr. 1/2003 artikkel 23 nr. 1 og 2 samt forordning (EF) nr. 139/2004 (fusjonsforordningen) artikkel 14 nr. 1 og 2.

I § 2 første ledd fremkommer det at Konkurransetilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr på inntil 1 prosent av foretakets omsetning ved overtredelse avmeldeplikten i lovens § 18 første ledd (bokstav a). Tilsvarende foreslås ved overtredelse av vedtak eller forskrift om krav til prisopplysning i medhold av konkurranseloven § 23 (bokstav b). Det samme foreslås ved unnlatelse av å etterkomme pålegg etter lovens § 24 om opplysningsplikt eller gransking etter § 25 om bevissikring (bokstav c). Videre foreslås det en slik bestemmelse når det gis uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene (bokstav d). Endelig foreslås en slik bestemmelse ved brudd på forsegling foretatt i medhold av § 25 om bevissikring (bokstav e).

I § 2 annet ledd fremkommer det at Konkurransetilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av foretakets omsetning ved overtredelse av forbudet mot konkurransebegrensende avtaler i lovens § 10 og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling i § 11 (bokstav a). I samme kategori er brudd på vedtak etter konkurranseloven § 12 (bokstav b). Videre foreslås en slik bestemmelse for brudd på forskrifter gitt i medhold av lovens § 14 om konkurransefremmende tiltak (bokstav c). En slik bestemmelse foreslås også ved brudd på vedtak om inngrep mot foretakssammenslutninger etter lovens § 16 (bokstav d). Også brudd på reglene om gjennomføringsforbud i lovens § 19 faller inn i denne kategorien (bokstav e). Det samme gjelder brudd på vedtak om midlertidig gjennomføringsforbud i lovens § 19 tredje ledd (bokstav f).

§ 2 tredje ledd har nærmere bestemmelser om beregning av omsetning. Første punktum gjør det klart at omsetning er foretakets samlede salgsinntekt for siste regnskapsår. Det er netto inntekt for salg av varer og ytelser som inngår i foretakenes ordinære virksomhet som skal beregnes. Det skal gjøres fradrag for eventuelle salgsrabatter, merverdiavgifter og andre avgifter og skatter med direkte tilknytning til inntekten. (Jf. artikkel 5 nr. 1 og 3 i forordning (EF) nr. 139/2004 (fusjonsforordningen).) For kredittinstitusjoner og andre finansinstitusjoner er salgsinntekt driftsinntekter, for eksempel renteinntekter og lignende inntekter, inntekter av verdipapirer, provisjonsinntekter og inntekter fra finansielle operasjoner. Som salgsinntekter for forsikringsforetak regnes verdien av tegnede premier.

Det er foretakets omsetning som er utgangspunktet for beregningen av overtredelsesgebyrets maksimale størrelse. Foretak skal, i likhet med i konkurranseloven, forstås på samme måte som i EU/EØS. Det innebærer at dersom et morselskapet i et konsern er overtreder, er de prosentvise begrensningene i gebyret som fremgår av § 2 knyttet til konsernets samlede salgsinntekt. Er overtrederen et datterselskap i et konsern, kan gebyret ikke overstige grensene i § 2 første og annet ledd regnet av datterselskapets egen omsetning. I praksis viser det seg imidlertid at det skal lite til før morselskapet blir ansett for å være overtrederen i kraft av sin innflytelse over datterselskapet. I så tilfelle er det hele konsernets omsetning som er relevant, se for eksempel Citric Acid. 1 Det kan videre ved utmålingen, innenfor den øvre grense for gebyr, tas hensyn til salgsinntekt for hele konsernet som foretaket er en del av, jf. § 3 tredje ledd bokstav d. Den omstendighet at foretaket tilhører et konsern med sterk økonomi kan derfor føre til at boten høynes.

Det skal beregnes omsetning for hele virksomheten til foretaket, ikke bare for Norge og ikke bare for det berørte produktmarkedet.

Etter § 2 tredje ledd annet punktum er utgangspunktet for beregning av salgsinntekt for en sammenslutning av foretak de samlede salgsinntekter for medlemmer som er aktive på det markedet som er berørt av overtredelsen. Bestemmelsen er basert på de særlige regler for bøteleggelse av sammenslutninger av foretak i forordning (EF) nr. 1/2003 artikkel 23 nr. 2. Temaet er også omtalt i Kommisjonens retningslinjer for bøteleggelse punkt 5 bokstav c. I saker som involverer sammenslutninger av foretak, bør bøter så langt det er mulig, rettes mot det enkelte foretak som er medlem av sammenslutningen.

1 EU-tidende [2002] L 239/18.

I § 3 første ledd er det vist til de momenter som det fremkommer i konkurranseloven § 29 at det skal legges særlig vekt på ved fastsettelsen av overtredelsesgebyret. Dette er foretakets omsetning, overtredelsens grovhet og varighet, samt lempning etter lovens § 31. Begrepet omsetning er nærmere definert i § 2 siste ledd, jf. ovenfor om merknadene til denne bestemmelsen. Videre er overtredelsens grovhet og varighet utdypet i forskriftens § 3 annet og fjerde ledd. I tillegg er det i § 3 tredje ledd angitt andre momenter som kan påvirke utmålingen av overtredelsesgebyret. Bestemmelsene om lempning er tatt inn i forskriftens kapittel 3.

Forskriftens § 3 gir ingen uttømmende fremstilling av hvilke momenter det kan legges vekt på ved utmålingen av overtredelsesgebyr. Også andre momenter kan være av betydning ved utmålingen av overtredelsesgebyret.

Ved utarbeidelse av forskriftens § 3 om nærmere regler for utmåling av overtredelsesgebyret, har departementet blant annet sett hen til Kommisjonens retningslinjer for beregning av bøter, og tilsvarende retningslinjer om bøtefastsettelse fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Departementet har også tatt hensyn til forordning (EF) nr. 1/2003 og forordning (EF) nr. 139/2004 (fusjonsforordningen). I tillegg har departementet sett på de momenter som fremkommer i straffeloven § 48b ved utmåling av foretaksstraff.

Forskriften § 3 annet ledd omhandler overtredelsens grovhet. Overtredelsens grovhet vil alltid stå sentralt ved utmåling av overtredelsesgebyr. Hvor grov overtredelsen er, avhenger både av objektive og subjektive momenter. For overtredelser av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranseloven § 10 vil overtredelsens art ha stor betydning for størrelsen på gebyret. Forbudene i § 10 favner vidt – fra grove overtredelser som priskarteller og markedsdeling til forskjellige former for lojalitetsrabatter og andre vertikale bindinger som normalt anses som mindre grove. For overtredelser av § 11 vil overtredelsens art gjennomgående ha mindre betydning, ettersom grovheten ved disse overtredelsene henger nærmere sammen med størrelsen på den dominerende aktøren, graden av dominans og størrelsen på markedet hvor misbruket fant sted.

I den objektive grovhetsvurderingen er også den faktiske og potensielle skaden viktige momenter. Innenfor konkurranselovens område vil spesielt det samfunnsøkonomiske tapet stå sentralt, og følgelig vil størrelsen på det relevante markedet eller markedene overtredelsen har vært rettet inn mot og det faktiske tapet være viktig i grovhetsvurderingen. Dersom det samfunnsøkonomiske tapet blir større enn overtrederen kunne ha forutsatt, for eksempel på grunn av uventede endringer i markedet, kan det spørres om det også skal tas hensyn til en slik uforutsett følge av misgjerningen. Her går praksis på strafferettens område i retning av at slike følger også skal vektlegges med mindre de er umulig å forutsi. Departementet mener det samme må gjelde ved utmåling av overtredelsesgebyr.

Foretakets gevinst er også av betydning for hvor grov en overtredelse er. Gevinsten kan henge sammen med størrelsen på det samfunnsøkonomiske tapet, men det vil ikke alltid være en slik sammenheng. Det er den faktiske gevinsten det siktes til, men en stor potensiell gevinst vil ofte ha sammenheng med at overtredelsen etter sin art og markedets størrelse er grov.

Utvist skyld har normalt stor betydning for vurderingen av handlingens grovhet. Andenæs skriver i sin Alminnelig strafferett at «alt som bidrar til å skjerpe den alminnelige moralske dom over handlingen, også er skjerpende momenter ved straffutmålingen, mens alt som bidrar til å avlaste det moralske ansvar, virker som formildende omstendigheter». 1 Det samme enkle prinsipp kan legges til grunn ved utmåling av overtredelsesgebyr. Konkret vil særlig graden av forsett eller uaktsomhet være viktig. De nedre grader av uaktsomhet vil eksempelvis bli bedømt mildere enn uaktsomhet på grensen til forsett. Når overtredelsens grovhet skal vurderes på bakgrunn av de subjektive forhold, vil også motiv, tidligere vandel og måten forbrytelsen er begått på være relevante momenter. Om overtrederen har hatt en ledende eller passiv rolle i overtredelsen er en viktig del av den subjektive grovhetsvurderingen. Praksis fra EU viser at initiativtakeren(e) til et kartell kan få gebyret økt med 25% eller mer. 2 På den annen side kan passive deltakere få redusert sitt gebyr betraktelig – i hvert fall hvis de har vært utsatt for et press til å delta i overtredelsen. 3

Det fremgår av § 3 tredje ledd at listen over momenter som kan tillegges vekt ved utmålingen av gebyr ikke er uttømmende. Verken i strafferetten eller etter konkurranseloven er utmåling av gebyr noen eksakt vitenskap. Rekken av momenter som kan ha innvirkning på gebyrets størrelse er lang. Konkurranseloven § 29 tredje ledd og forskriftens § 3 første ledd har trukket frem de viktigste momentene. I fjerde ledd i § 3 har departementet listet opp andre momenter som det vil være naturlig å ta i betraktning i konkurransesaker. Det vil for eksempel være et formildende moment at en avtale ikke er satt ut i livet. Etter punkt c kan det legges vekt på om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen. Dersom foretaket ikke kunne ha forebygget overtredelsen, vil det være tvilsomt om grunnlaget for å straffe foretaket overhodet er tilstede. I grensetilfellene vil det uansett være et formildende moment om foretaket har gjort en innsats på dette området. Slette rutiner hos foretaket vil være skjerpende. Dersom foretaket er del av et konsern, kan det være relevant å se hen til økonomien i konsernet for øvrig. Hvis økonomien til konsernet gir grunn til å tro at gebyret ikke vil ha en tilstrekkelig avskrekkende effekt, bør det justeres opp. Gebyret kan likevel aldri utgjøre mer enn henholdsvis 1 prosent eller 10 prosent av foretakets omsetning. Endelig vil det normalt tillegges vekt at et foretak har samarbeidet med Konkurransetilsynet i forbindelse med etterforskningen av overtredelsen. Det tenkes i første rekke på samarbeid vedrørende egen overtredelse, men bidrag til å avdekke andres overtredelse vil også tillegges vekt. Samarbeid med konkurransemyndighetene er også et av flere vilkår for å få lempning etter kapittel 3. Dersom lempning er aktuelt, vil det ikke være naturlig å også ta hensyn til samarbeidet ved utmåling av gebyret.

I § 3 fjerde ledd fastsettes bestemmelser om forhøyelse av overtredelsesgebyret som følge av overtredelsens varighet. En overtredelse av konkurranseloven vil være mer kritikkverdig jo lenger lovbruddet har pågått. Ved overtredelser av kort varighet, vanligvis mindre enn ett år, vil det ikke komme noe tillegg. For overtredelser av middels varighet, fra ett til fem år, gis det et tillegg på inntil 50 prosent av beløpet som fremkommer når det er tatt hensyn til momentene i annet og tredje ledd i § 3. Ved overtredelser av lang varighet, på mer enn fem år, kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent for hvert år overtredelsen har pågått.

1 Johs. Andenæs, Alminnelig strafferett 4. utgave 1997.

2 Se for eksempel Alloy Surcharge i EU-tidende [1999] L100/55 og Greek Ferries i EU-tidende [1999] L109/24.

3 Se for eksempel VW-Audi i EU-tidende [1998] L252/47.

Lempning

I første ledd bokstav a og b er det to alternative grunnvilkår som må være oppfylt for at foretak skal gis tilsagn om hel lempning. Felles for begge alternativene er at det kun er det første foretaket som av eget tiltak fremlegger tilstrekkelige bevis til at vilkårene i bokstav a eller b er oppfylt, som gis hel lempning. Kun ett av foretakene i et ulovlig konkurransebegrensende samarbeid kan derfor gis hel lempning.

Videre fremgår det av henvisningen til § 5 at foretaket etter begge alternativene umiddelbart må fremlegge ethvert bevismateriale det er i besittelse av. Dersom foretaket velger å presentere bevismaterialet i hypotetisk form, jf. § 5 første ledd bokstav b, må det gi Konkurransetilsynet en detaljert beskrivelse av alle bevis det er i besittelse av. Disse må så legges frem på et tidspunkt tilsynet bestemmer.

Etter første ledd bokstav a må bevisene som fremlegges være tilstrekkelig for å kunne kreve bevissikring etter konkurranseloven § 25. I dette ligger at det må være en rimelig grunn til å anta at konkurranseloven § 10 er overtrådt. I tillegg er det en forutsetning at Konkurransetilsynet på forhånd ikke var i besittelse av tilstrekkelig bevis til å kunne kreve en slik beslutning.

Har konkurransetilsynet tilstrekkelig bevis for å kreve bevissikring eller faktisk har foretatt en bevissikring, men ikke har tilstrekkelige bevis til å fastslå en overtredelse av § 10, kan et foretak gis hel lempning etter første ledd bokstav b , dersom det fremlegger bevis som er tilstrekkelig for å fastslå en overtredelse av konkurranseloven § 10. Forutsetningen er også under bokstav b at Konkurransetilsynet på forhånd ikke var i besittelse av tilstrekkelige bevis til å kunne fastslå en overtredelse av § 10.

I § 4 annet ledd oppstilles det tre tilleggsvilkår for at et foretak skal gis hel lempning.

Vilkåret i annet ledd bokstav a om at foretaket fullt ut må samarbeide med Konkurransetilsynet, gjelder fra det tidspunkt foretaket fremlegger bevis etter første ledd, jf. § 5. Plikten til å samarbeide innebærer først og fremst en plikt til å skaffe tilsynet informasjon i forbindelse med etterforskningen. Informasjonen kan skaffes både i form av faktiske bevis og i form av at ansatte og ledelse lar seg intervjue av tilsynets medarbeidere.

Vilkåret i annet ledd bokstav b om at foretaket senest på det tidspunktet det fremlegger bevis for Konkurransetilsynet må opphøre med deltagelsen i den antatte overtredelsen, kan modifiseres dersom det er nødvendig av hensyn til etterforskningen. Et typisk eksempel er hvor det er fare for bevisforspillelse. Konkurransetilsynet kan i slike tilfelle anmode om at foretaket i en begrenset periode skal fortsette å delta i det ulovlige samarbeidet.

Etter annet ledd bokstav c er det et absolutt krav for lempning at foretaket ikke har søkt å tvinge andre foretak til å delta i overtredelsen. Det er intet vilkåret at det andre foretaket faktisk lot seg tvinge til å delta i overtredelsen. Vilkåret tilsvarer punkt 11 bokstav c i Kommisjonens kunngjøring om bøtefritak og bøtenedsettelse i kartellsaker.

Bestemmelsens tredje ledd presiserer at det kun er ett foretak som kan gis hel lempning ved samme overtredelse. Dersom et foretak allerede er innvilget lempning etter første ledd bokstav a, kan derfor ikke et annet foretak som oppfyller vilkårene i første ledd bokstav b gis hel lempning.

Etter forskriften kan foretaket velge mellom å umiddelbart legge frem alt bevismaterialet etter første ledd bokstav a eller først å fremlegge bevismaterialet i hypotetisk form, jf. første ledd bokstav b. Bevis legges frem i hypotetisk form ved at foretaket beskriver bevisenes art og innhold for Konkurransetilsynet.

Alternativet i første ledd bokstav a innebærer at foretaket må legge frem alle bevis for overtredelse som det er i besittelse av. Dersom det i ettertid avdekkes at foretaket ikke har lagt frem alt bevismateriale, vil tilsagnet om hel lempning trekkes tilbake. Dersom foretaket kan godtgjøre at det var i aktsom god tro med hensyn til relevansen eller eksistensen til bevismateriale som ikke ble fremlagt, vil foretaket fremdeles kvalifisere til hel lempning.

Der bevisene fremlegges i hypotetisk form etter første ledd bokstav b, skal foretaket gi en klar beskrivelse av bevisenes art og innhold, slik at Konkurransetilsynet gis tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om bevisene vil oppfylle ett av de alternative grunnvilkårene i § 2 første ledd.

Konkurransetilsynet skal fastsette den endelige datoen for fremleggelsen av de faktiske bevisene. Foretak som velger å fremlegge bevismaterialet i hypotetisk form etter bokstav b, har selv risikoen for at deres beskrivelse er i overensstemmelse med det underliggende bevismateriale. Det er når foretaket beskriver bevisene for tilsynet som er avgjørende i forhold til å være først, jf. § 4 første setning.

Selv om vilkårene i forskriftens § 4 ikke er oppfylt, kan foretaket likevel innrømmes delvis lempning etter § 6. Det foreslås to vilkår som begge må være oppfylt. For det første må foretaket fremlegge bevis som vesentlig styrker Konkurransetilsynets muligheter for å fastslå en overtredelse av konkurranseloven § 10. Om beviset vesentlig styrker muligheten for å fastslå en overtredelse, beror i utgangspunktet på en objektiv vurdering av bevisets art og innhold, sammenholdt med det bevismaterialet Konkurransetilsynet allerede var i besittelse av da bevisene ble fremlagt. Skriftlig bevismateriale som kan tilbakeføres til tidspunktet for overtredelsen vil generelt ha større bevisverdi enn bevismateriale om senere forhold. På samme måte vil bevismateriale som er direkte knyttet til det aktuelle saksforhold generelt bli ansett å være av større verdi enn bevismateriale med indirekte tilknytning.

Også i forhold til delvis lempning er det en forutsetning at foretaket opphører med overtredelsen senest på det tidspunktet bevisene fremlegges, jf. bokstav b.

Til forskjell fra vilkårene for hel lempning, er det ikke noe krav at foretaket fremlegger ethvert bevis det er i besittelse av. Samarbeid med Konkurransetilsynet i forbindelse med oppklaring vil i henhold til forskriften kunne få betydning ved fastsettelsen av hvor stor lempning som skal gis innenfor hvert av intervallene i § 7 første ledd, jf. merknadene til § 7.

Forskriftens § 7 oppstiller nærmere regler for fastsettelsen av overtredelsesgebyr ved delvis lempning. Det avgjørende for om fastsettelsen skal skje etter bokstav a, b eller c er hvilket nummer i rekken foretaket er når det fremlegger bevis for Konkurransetilsynet. I Konkurransetilsynets underretting til foretak i henhold til § 9 tredje ledd om at bevisene vesentlig styrker Konkurransetilsynets etterforskning, skal Konkurransetilsynet angi om lempning vil bli gitt etter bokstav a, b eller c. Det er imidlertid intet krav om at Konkurransetilsynet på dette tidspunktet angir den eksakte prosentvise lempningen innenfor det enkelte intervall. Hvor stor lempning som gis innenfor hvert av intervallene avgjøres først i det endelige vedtak i saken.

I § 7 annet ledd er det pekt på hvilke momenter som skal tillegges vekt ved den endelige fastsettelsen av størrelsen på lempningen. For det første skal tidspunktet bevismaterialet ble fremlagt vektlegges. Betydningen av tidspunktet er i denne forbindelse en annen enn betydningen av tidspunktet etter første ledd. Etter første ledd er det avgjørende for foretaket å fremlegge bevis så tidlig som mulig i forhold til de øvrige deltakerne i det ulovlige samarbeidet, og på den måten skaffe seg best prioritet, jf. intervallene i første ledd bokstav a, b eller c. Etter annet ledd skal tidspunktet for bevisfremleggelsen tillegges selvstendig vekt ved fastsettelsen av lempningen innenfor hvert intervall, uavhengig av når de øvrige deltakere la frem bevisene. Ved vurderingen etter annet ledd vil det for eksempel være av betydning om bevisene ble fremlagt tidlig eller sent i Konkurransetilsynets etterforskning, om foretaket av eget initiativ fremla bevisene, eller om bevisfremleggelsen var foranlediget av at foretaket allerede visste om tilsynets etterforskning i saken.

Videre skal styrken i de fremlagte bevisene tillegges vekt. Dette er noe annet enn vilkåret om vesentlig styrker i § 6 bokstav a, som er avgjørende for om foretaket i det hele tatt skal gis delvis lempning.

Annet ledd regulerer ikke uttømmende de momenter det kan legges vekt på ved den endelige fastsettelsen av delvis lempning.

Bestemmelsen kommer til anvendelse både ved hel og delvis lempning. Det er ingen spesielle krav til anmodningens form og innhold. Det sentrale er at det går klart frem at foretaket anmoder om lempning etter forskriften.

Bekreftelsen som gis etter annet ledd er viktig for foretak, idet tidspunktet for når Konkurransetilsynet mottar anmodningen med tilhørende bevismateriale vil være avgjørende for om foretaket skal gis hel eller delvis lempning, eventuelt innenfor hvilket av intervallene i § 7 det skal gis delvis lempning. Videre skal bekreftelsen identifisere de fremlagte bevis, slik at det i ettertid er klart hvilke bevis som ble fremlagt når.

Bestemmelsens første ledd kommer kun til anvendelse ved spørsmål om hel lempning. Når Konkurransetilsynet etter å ha mottatt bevismaterialet underretter et foretak om at det vil gis hel lempning, har tilsynet kun funnet at ett av det alternative grunnvilkårene i § 2 første ledd er oppfylt. Det vil på dette tidspunkt ikke være mulig å fastslå om vilkårene i § 2 annet ledd er oppfylt. Underrettingen om at hel lempning gis vil derfor inneholde en forutsetning om at foretaket oppfyller de øvrige vilkårene.

Annet ledd kommer kun til anvendelse ved spørsmål om hel lempning, og kun i de tilfeller hvor et foretak velger å presentere bevismaterialet i hypotetisk form, jf. § 5 første ledd bokstav b. I slike saker må Konkurransetilsynet foreta to vurderinger. Først om beskrivelsen av bevisene oppfyller ett av de alternative grunnvilkårene i § 4 første ledd. Deretter om det senere fremlagte bevismaterialet er i samsvar med foretaks beskrivelse. Det vil derfor normalt ta lenger tid før foretaket får underretting om at hel lempning gis når det velger å presentere bevisene i hypotetisk form, enn dersom foretaket umiddelbart fremlegger bevismaterialet for Konkurransetilsynet.

Tredje ledd kommer kun til anvendelse ved spørsmål om delvis lempning. Som påpekt i merknadene til § 7 vil Konkurransetilsynets underretting kun angi om lempning vil bli gitt etter bokstav a, b eller c. Konkurransetilsynet vil på dette tidspunktet ikke angi den eksakte prosentvise nedsettelsen innefor det enkelte intervall. Dette vil først fastsettes i det endelige vedtak i saken.

Forskriften trer i kraft straks.