Forskrift om eksamen for Krigsskolen.
I kraft fra: 2005-09-09, med virkning fra studieåret 2005–2006
§ 1 . Virkeområde
Denne forskriften gjelder for utdanningen ved Krigsskolen. Forskriften omfatter alle eksamener, prøver, bedømmelser, vurderinger og lignende innenfor alle fag, emner, delemner og kurs når resultatet fremgår på eller inngår som beregningsgrunnlag for karakterutskrift eller vitnemål for bachelorgradsutdanningen eller deler av den. Bestemmelser om rett til å få fortsette i studiet, § 12, gjelder også kravene til obligatoriske oppgaver som er forutsetning for å kunne gå opp til eksamen/deleksamen. Forskriften gjelder ikke for kadetter som er i gang med annen utdanning på KS hvis det er fastsatt at tidligere eksamensreglement gjelder.
Eksamen i fag som ikke inngår i bachelorgrader eller emner på dette nivået, reguleres av Tjenestereglement for Forsvaret Utdanning av befal (TfF kl. 4). Karakteren i militært forhold kommer i tillegg til karakterene som inngår i bachelorgraden, og den er en forutsetning for å få bachelorgraden.
Denne forskriften gjelder i tillegg til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) med virkning fra 1. august 2005 og i tillegg til bestemmelser om eksamen og vurdering i rammeplanen for studiene på Krigsskolen.
Spesielle bestemmelser om eksamen TfF kl. 4 kapittel 10 gjelder ikke.
Der det er ikke er fullt samsvar mellom Forsvarets reglementer og universitets- og høyskoleloven (UH-loven), skal intensjonen i UH-loven følges på områder som fremgår av forskrift fastsatt ved kgl.res. 6. juni 2003 nr. 673 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler 1 under lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler. På samme måte skal bestemmelser om eksamen og sensur i nasjonale rammeplaner gå foran bestemmelser i denne forskriften.
Forskriften gjelder ikke for eksamener som Krigsskolens kadetter tar ved andre høyskoler. I slike tilfeller gjelder vedkommende høyskoles eksamensbestemmelser.
1 Revideres i 2005 i forbindelse med ny lov om universiteter og høyskoler med virkning fra 1. august 2005.
§ 2 . Definisjoner
1 Eksamen Med eksamen menes i denne forskriften skriftlig og/eller muntlig prøve i et emne eller en del av et emne, presentasjon av praktisk oppgave, demonstrasjon av egenferdighet, eller innlevert rapport om utført laboratorie- eller prosjektarbeid eller annet selvstendig arbeid – f.eks. hovedprosjekt eller bacheloroppgave – som inngår i sluttvurderingen av et emne, eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet.
Begrepet skriftlig eksamen omfatter også eksamener der det benyttes datamaskin.
2 Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne.
3 Utsatt eksamen Eksamen for kadetter som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen.
4 Ny eksamen Eksamen for kadetter som ikke bestod ved siste ordinære eksamen (kontinuasjon). Ny eksamen skal tas samtidig som det arrangeres utsatt eksamen.
5 Deleksamen Noen emner omfatter deleksamener som er fastsatt i fagplanen. Også delemner med egen karakter på vitnemålet kan ha deleksamener fastsatt i fagplanen. Karakteren i emnet/delemnet blir fastsatt på grunnlag av karakterene i deleksamenene. Opplysninger om hvordan slike sammensatte karakterer beregnes, skal gå klart frem av fagplanen eller studieplanen.
6 Prøveeksamen Det kan gis forskjellige prøver i tillegg til dem som har innflytelse på endelige karakterer på vitnemålet. Det kan være prøveeksamener, tentamener, innleveringer, forprøver og andre betegnelser. Slike vurderingsformer skal omtales i fagplanen senest fra studieårets begynnelse hvis resultatet også kan være avgjørende for kadettenes adgang til å gå opp til ordinær eksamen.
7 Rammeplan er planer for studier der overordnet myndighet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiene. Studiene er nærmere konkretisert i en fagplan.
8 Fagplan er en helhetlig beskrivelse av et studieprogram ved en høyskole og gjelder studier med rammeplaner. Med utgangspunkt i en godkjent rammeplan gir fagplanen en nærmere konkretisering av faglig innhold i alle emnene i et studieprogram og beskriver organiseringen av studiet, studieprogresjon, arbeids- og undervisningsformer, eventuelle praksisformer og forholdet mellom teori og praksis og vurderingsordningene.
9 Emnebeskrivelse er betegnelsen på den detaljerte delen av en fagplan som gjelder ett avsluttende emne/delemne. Emnebeskrivelsen er en konkretisering av emnet, og gir opplysninger om emnets mål, innhold, arbeids- og undervisningsformer og om eksamens-/vurderingsordningen i emnet. Hvis det er flere deleksamener i et emne, skal den innbyrdes vektingen eller sammenhengen mellom deleksamenene oppgis. Pensumlitteratur bør oppgis.
10 Kadett er en person som er tatt opp gjennom konkurranse på grunnlag av opptaksforskriftene, og som deltar i undervisningen på heltid.
11 Studiepoeng Omfanget av et fag, emne eller kurs i universitets- og høyskolesystemet måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid for en kadett.
12 Kandidatnummer Alle kandidatene som er meldt opp til en eksamen, får tildelt et kandidatnummer. Kandidatnummeret tildeles før eksamensoppgaven deles ut. Kandidatene får nytt kandidatnummer til hver eksamen. Nummeret er tilfeldig valgt og bestemt før eksamen.
13 Eksamensråd Eksamensrådet behandler spørsmål om eksamen, sensur og klager hvor løsningen ikke følger direkte av denne forskriften.
Eksamensrådet består av stabssjef (leder), dekanus, sjef Kadettavdelingen, tillitsvalgt for kadettene og tiltredende medlemmer etter behov. Studieadministrasjonen holder sekretær.
§ 3 . Beskrivelse av eksamen
Eksamen, deleksamen, prosjektoppgaver, skriftlige innleveringer og lignende som har innflytelse på karakterer på vitnemålet (heretter omtalt som eksamen), skal fremgå av fagplanen. En eksamen kan omfatte ett eller flere delemner slik det er beskrevet i fagplanen. Bruk av gradert karakterskala eller karakterene «bestått» eller «ikke bestått», omfang målt i studiepoeng og hvordan eksamenen inngår i karakteren på vitnemålet, skal beskrives.
eksamensform (skriftlig, muntlig, ev. kombinasjon av flere eksamensformer) varighet av skriftlig eksamen tillatelse til å bruke hjelpemidler, i tilfelle hvilke.
Ved utsatt eller ny eksamen kan høyskolen unntaksvis benytte annen eksamensform enn ved ordinær eksamen.
Ved gruppeeksamener kan det fastsettes at karakterene skal gis individuelt på grunnlag av resultatet av gruppeeksamenen justert med resultatet etter individuell muntlig eksamen. Slike ordninger må fremgå av fagplanen.
§ 4 . Oppmelding til eksamen
Kadettene blir kollektivt oppmeldt til ordinær eksamen i obligatoriske emner. Oppmelding til utsatt eksamen (§ 2 pkt. 3) og ny eksamen (kontinuasjon) (§ 2 pkt. 4) skjer automatisk første gang, med mindre kadetten skriftlig søker om utsettelse. Ved stryk etter annet forsøk vises det til § 12 Rett til å fortsette studiet. Hvis behandlingen i skoleråd gir adgang til nytt forsøk, avtaler kadetten oppmelding med administrasjonen. Kadettene har selv ansvaret for at de er meldt opp til eksamen i andre tilfeller enn ordinær eksamen og første gangs ny eller utsatt eksamen.
§ 5 . Tidspunkt for eksamen
Eksamensperioden fastsettes ved semesterstart. Eksamensdatoer fastsettes senest en måned før eksamen.
§ 6 . Gjennomføring av skriftlig eksamen 1
På skriftlige eksamensoppgaver skal følgende opplysninger alltid angis: emnets/delemnets navn og eventuelt nummer/emnekode, eksamensdato, varigheten av eksamen, hvilke hjelpemidler kadettene kan ha ved eksamen og hvor mange studiepoeng eksamenen dekker. Dette skal være i samsvar med det som står i emnebeskrivelsen.
Kadettene skal møte senest 30 min. før eksamen begynner. Da får de tildelt plass av eksamensvakten.
Eksamenstiden (angitt antall klokketimer) begynner når alle kadettene har fått sine oppgaver. Etter at eksamen er begynt, kan kadettene bare forlate plassen med tillatelse fra og i følge med en eksamensvakt. Det er ikke anledning til å forlate plassen før tidligst 1 time etter at eksamen er begynt.
Kadetter som møter mindre enn én time for sent, dvs. før noen kan ha forlatt eksamenslokalet, kan vanligvis få adgang til eksamen. De må likevel levere når eksamenstiden utløper.
Ved alle skriftlige eksamener skal det utleveres kandidatnummer.
Ved vanlig skriftlig eksamen skal kandidatene føre kandidatnummeret på alle svararkene.
Det er bare tillatt å bruke godkjent eksamenspapir som er utlevert i eksamenslokalet. Krigsskolen bruker blankettsett som gir tre eksemplarer av besvarelsen. Besvarelsene føres med penn som gir tydelige gjennomslag til kopiarkene. Kadettene har ansvar for at også gjenpartene er tydelige.
Det skal også leveres ut kladdeark.
Bare besvarelse levert på ordinære eksamensark sensureres. Kladdearkene skal ikke leveres inn.
Når en kadett er ferdig, gir han/hun tegn til eksamensvakten som samler inn besvarelsen.
Fusk eller forsøk på fusk medfører bortvisning fra eksamenslokalet.
1 Se definisjon av eksamen § 2 pkt. 1.
§ 7 . Hjelpemidler til eksamen
Skriftlig eksamen gjennomføres uten hjelpemidler hvis ikke annet fremgår av emnebeskrivelsen. Det kan også komme informasjon om hjelpemidler senest 3 uker før eksamen. Hvis ikke alle skriftlige hjelpemidler er tillatt, skal det fremgå hvilke hjelpemidler som er tillatt. Kadettene har selv ansvar for å ta med hjelpemidler.
Hjelpemidler som deles ut sammen med eksamensoppgaven, benyttes uavhengig av slik informasjon.
§ 8 . Vilkår for å få gå opp til eksamen
Kadetter som ikke har levert og fått godkjent obligatoriske innleveringer der krav om godkjenning er fastsatt i fagplanen – med antall og leveringsfrister spesifisert av faglæreren senest 1. september i høstsemesteret eller 1. februar i vårsemesteret, får ikke adgang til å gå opp til eksamen i emnet. Hvis kandidaten ut fra normal studieprogresjon skulle ha tatt eksamen, regnes dette likevel som første forsøk med strykkarakter som resultat. Ny eksamen (kontinuasjon) regnes som annet (siste) forsøk, jf. § 12 om retten til å fortsette studiet.
§ 9 . Sensur
I alle emner kan det engasjeres en ekstern sensor. Ved ny sensurering etter klage, jf. § 5-2 og § 5-3 i lov om universiteter og høyskoler, benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern.
§ 10 . Karakterer
Endelig karakter i emner og delemner som ut fra fagplanen skal på vitnemålet, fastsettes på grunnlag av eksamener, deleksamener og/eller andre vurderingsordninger slik fagplanen angir.
Skalaer: § 3-9 (6) i lov om universiteter og høyskoler gjelder. Fagplanen angir for hver eksamen om «bestått/ikke bestått» eller gradert skala skal brukes.
§ 11 . Kunngjøring av eksamensresultater
Tid for kunngjøring av eksamensresultatene skal fastsettes på forhånd. Kunngjøringen skjer ved oppslag på fastsatt sted. Karakterlistene skal være anonymisert ved bruk av kandidatnummer.
De som ikke har bestått, tilskrives (ev. med vilkår for å få fortsette studiet) og informeres om ny eksamen (kontinuasjon), eller behandling i skoleråd ved 2. gangs stryk (se § 12), mens de øvrige selv må gjøre seg kjent med resultatet. Samme prosedyre gjelder ved deleksamener som inngår i – eller forutsettes bestått forut for – eksamen som gir karakter på vitnemålet.
§ 12 . Rett til å fortsette studiet
Forutsetningen for å kunne fortsette som kadett er bestått eksamen fra tidligere årskurs.
Kadetter som har strøket i mer enn to eksamener, skal normalt relegeres. Dette gjelder hele studiet sett under ett. Saken behandles i skoleråd ved tredje stryk selv om kadetten har bestått de to første ikke-beståtte eksamenene ved ny prøve (kontinuasjon), jf. TfF kl. 4 om frabeordring.
For kadetter som har hatt lovlig fravær, eller som ikke har bestått ved siste ordinære eksamen i et emne, arrangeres det utsatt og ny eksamen i emnet (kontinuasjonseksamen).
Det er ikke anledning til å fremstille seg til eksamen, inklusiv utsatt eksamen, i samme emne mer enn to ganger.
I siste semester er det bare én ny/utsatt eksamen etter ordinær eksamen. Ikke-bestått som resultat på hovedprosjekt eller bacheloroppgave medfører behandling i skoleråd.
§ 13 . Særordninger
Kadetter som har behov for særordninger ved eksamen, kan søke studieadministrasjonen om spesiell tilrettelegging eller forlenget tid. Kadetter som har et varig behov, må søke snarest etter studiestart. Når behovet har oppstått akutt, må kadetten søke raskest mulig. Legeerklæring eller unntaksvis annen relevant dokumentasjon må legges frem.
Ordningen gjelder normalt ikke muntlige prøver og heller ikke ved gruppeeksamener, hjemmeeksamener eller prosjektoppgaver.
Tilleggstid kan gis med inntil 25%, maksimum en time.
§ 14 . Sykdom under eksamen
Kandidater som er forhindret fra å ta eksamen pga. sykdom, skal levere legeerklæring umiddelbart.
§ 15 . Vitnemål
Etter fullført og bestått utdanning skal kadettene få tildelt vitnemål med karakterutskrift for hele utdanningen på fastsatt blankett. Kadettene får også vitnemålsvedlegg i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3-11 (1).
På karakterutskriften skal antall studiepoeng og oppnådd eksamenskarakter fremgå for hvert emne, og det skal stå hvilket semester eksamen ble avlagt i. Valgfag, fordypningsemner og tittelen på bacheloroppgaven eller hovedprosjektet skal også føres på karakterutskriften.
Karakteren i militært forhold skal føres på karakterutskriften.
Karakterutskriften viser også hvilke obligatoriske kurs og øvelser kadettene har gjennomført, og som er forutsatt godkjent før kadettene oppnår bachelorgraden.
Når en kadett har fått fritak for et emne, skal grunnen til fritaket fremgå av karakterutskriften.
Kadetter som avbryter sin utdanning ved høyskolen eller som blir relegert, har bare rett til å få utskrift av eksamensprotokollen for emner som er fullført og bestått.
§ 16 . Begrunnelse for og klage på karakterfastsetting
Kadettene har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må et eventuelt krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremmes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, og aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.
En kadett kan klage skriftlig på karakteren for sine egne prestasjoner senest tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort eller innen tre uker etter at begrunnelsen er gitt. Klagen skal være begrunnet. Krigsskolen vurderer om klagen er saklig begrunnet ut fra retningslinjer gitt i utfyllende bestemmelser. Klager uten saklig begrunnelse avvises. Andre klager sensureres på nytt, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (5). Endring kan skje til gunst eller ugunst for klageren.
Bedømmelse av muntlig eksamen, praktisk prøve eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Formelle feil ved gjennomføringen av muntlig eller praktisk eksamen kan likevel påklages, se § 19.
Klage som gjelder gruppeeksamen, kan bare fremmes hvis hele gruppen samtykker i det. Klagen skal være undertegnet av alle i gruppen. Ev. endret karakter gjelder hele gruppen.
§ 17 . Klage på karakterfastsetting av delprøver/deleksamener
På deleksamener der karakteren blir formelt kunngjort på samme måten som ved eksamener som teller i sin helhet på vitnemålet, kan karakteren påklages. Jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Klageadgangen gjelder ikke vurderingen av obligatoriske innleveringsoppgaver og andre former for vurdering som ikke direkte utgjør deler av karakterer på vitnemålet.
§ 18 . Adgang til å forbedre karakteren
Kadettene har adgang til å gå opp på nytt selv om en eksamen er bestått. De kan bare gå opp ved neste ordinære eksamen. Krigsskolen tar forbehold om at ved endret eller justert fagplan gis det ikke adgang til å ta eksamen på nytt. Etter fullført treårig studieprogram gis det ikke adgang til å forbedre karakterer. Siste forsøk teller.
§ 19 . Klage over formelle feil ved eksamen
Den som har vært oppe til eksamen, kan klage skriftlig over formelle feil innen tre uker etter at vedkommende er eller burde ha vært kjent med det forholdet som ligger til grunn for klagen. Klage over formelle feil ved eksamen skal være begrunnet og stiles til skolesjefen. Eksamensrådet vurderer spørsmålet om hvorvidt det som oppgis som formelle feil, kan ha påvirket prestasjonen under eksamen eller sensuren av prestasjonen for kadetten som klaget. Hvis eksamensrådet ikke kan se at forholdet har hatt betydning for resultatet, kan klagen avvises. I motsatt fall kan KS beslutte å gi ny eksamen eller ny sensur på samme prøven. KS må i tilfelle vurdere hvorvidt feilen kan ha hatt betydning for hele kullet. Sensuren eller eksamensforsøket annulleres i tilfelle for hele kullet.
§ 20 . Overprøving av eksamensforskriftene
Forhold som ikke dekkes direkte av denne forskriften eller lover og reglementer som det henvises til, og spørsmål om dispensasjon fra forskriften behandles av eksamensrådet.
§ 21 . Utfyllende bestemmelser
Krigsskolen kan fastsette utfyllende bestemmelser, instrukser og rutinebeskrivelser.
§ 22 . Endringer i forskriftene
Endringer i forskriftene vedtas av skolesjefen. Endringer som følger av endringer i lover, forskrifter og reglementer, gjelder uavhengig av slikt vedtak.
§ 23 . Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks med virkning fra og med studieåret 2005–2006.