Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler.

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1-1 . Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for opptak til grunnutdanninger ved institusjoner under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Forskriftens kap. 6 om politiattest gjelder for opptak til høyere utdanning, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-9.

(2) Med grunnutdanning menes utdanninger som normalt bygger på videregående opplæring, og som ikke bygger på eller har annen høyere utdanning som del av opptakskrav.

(3) Det er normalt krav om generell studiekompetanse for opptak til all grunnutdanning der det ikke er fastsatt unntak, jf. kap. 3 i denne forskriften. I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav for enkelte utdanninger, jf. kap. 4.

(4) Forskriften, med unntak av kap. 6 om politiattest, gjelder ikke ved innpassing etter 1. studieår i flerårige profesjonsutdanninger, for opptak til utdanning som bygger på grunnutdanning, «profesjonsdelen» av utdanning og etter- og videreutdanning. For slike utdanninger har institusjonene fullmakt til selv å fastsette opptakskrav og rangeringsregler dersom departementet ikke har fastsatt slike i annen forskrift eller rammeplan.

(5) Departementet kan unnta enkeltstudier fra reglene i denne forskriften.

(6) Forskriften gjelder også, med visse unntak, jf. forskriftens § 8-1, for klager over enkeltvedtak i den nasjonale opptaksmodellen (NOM) for grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler som organiseres av Samordna opptak (SO).

Kapittel 2. Generell studiekompetanse

§ 2-1 . Generell studiekompetanse

Fullført og bestått 3-årig videregående opplæring med grunnkurs, VKI og VKII eller fullført og bestått fagopplæring med fagbrev/svennebrev eller fylt 23 år i løpet av opptaksåret og fem års fulltids arbeidserfaring eller fem års samlet fulltidserfaring fra arbeid og utdanning (23/5-søkere). Omsorgsarbeid og militær førstegangstjeneste/siviltjeneste kan også regnes som arbeidserfaring. Som utdanning gjelder fullført og bestått årskurs i videregående opplæring og/eller folkehøyskole, og eksamen fra studium av minst ett års varighet og følgende fag fra videregående opplæring som må være dekket innenfor, eller tatt i tillegg til kravene over: norsk (14) engelsk (5) matematikk (5) naturfag (5) samfunnsfag (6), som omfatter nyere historie (4) og samfunnslære (2). Fagene er oppgitt med gjennomsnittlig uketimetall i parentes, og faget må være bestått med karakteren 2 (Ng) eller bedre. For søkere som har lest norsk og samisk med respektive (11) + (11) uketimer, gjelder ikke kravet om norsk (14). Opptaksorganet har plikt til å vurdere om annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper kan godkjennes som likeverdig. Departementet kan gi nærmere regler. Søkere med fullført og bestått 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/1999 oppfyller kravene til generell studiekompetanse.

§ 2-2 . Opptak på grunnlag av fullført høyere utdanning

(1) Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, får generell studiekompetanse på grunnlag av eksamen fra studium av ett års varighet eller to studier av ett halvt års varighet ved universitet eller høyskole. Det er en forutsetning at slike søkere også oppfyller kravet om norsk (jf. § 2-3).

(2) Søkere som er tatt opp til høyere utdanning på grunnlag av regler om unntak fra kravet om generell studiekompetanse, og som har fullført og bestått en slik utdanning på minst to år, får generell studiekompetanse under forutsetning av at de også oppfyller kravet om norsk (jf. § 2-3).

§ 2-3 . Utenlandsk utdanning

(1) Søkere med 3-årig videregående utdanning fra de andre nordiske landene er kvalifisert for opptak uten tilleggskrav i norsk, når den videregående utdanningen gir generelt opptaksgrunnlag til universiteter og høyskoler i de respektive landene.

Bestått eksamen fra Læreplan i norsk som andrespråk. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene. Bestått eksamen fra 1-årig høyskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. Test i norsk, høyere nivå, («Bergenstesten») med minimum 450 poeng.

(3) Universitetet eller høyskolen kan godta annen dokumentasjon av norskkunnskaper. Søkere som for eksempel vil dokumentere norskkunnskaper med norsk eller et annet nordisk språk som morsmål, må normalt dokumentere at de har hatt opplæring i morsmålet på minst norsk/nordisk grunnskolenivå.

(4) Søkere med diplom fra International baccalaureate (IB) fyller kravene til generell studiekompetanse. Dette gjelder også norskkravet, dersom søkere har tatt norsk A eller norsk B på minst lavere nivå («standard level»).

(5) Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til fremmedspråklige utdanningsprogram, og studenter som deltar i europeiske utvekslingsprogram.

Kapittel 3. Unntak fra krav om generell studiekompetanse

§ 3-1 . Realkompetanse

(1) Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifiserte for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse.

(2) Realkompetanse er kunnskaper søkeren har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på annen måte.

(3) Utdanningsinstitusjonen må vurdere kvalifikasjonene i forhold til det faget som søkeren ønsker å studere, og finne fram til egnete og hensiktsmessige framgangsmåter for slike vurderinger. Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet uten å ha generell studiekompetanse.

§ 3-2 . Dispensasjon

(1) Institusjonene kan i særskilte tilfeller gjøre unntak fra kravet om generell studiekompetanse for søkerer under 25 år. Vilkåret for slik dispensasjon er at søkeren kan dokumentere at det ikke har vært mulig, på grunn av varig sykdom, funksjonshemming eller lignende, å tilfredsstille enkelte av de kravene som normalt blir stilt for å bli tilkjent generell studiekompetanse. Dokumentasjonen kan for eksempel være attest fra lege, annet helsepersonell, pedagogisk-psykologisk tjeneste eller tilsvarende.

(2) Utdanningsinstitusjonen må vurdere kvalifikasjonene i forhold til det faget som søkeren ønsker å studere, og finne fram til egnete og hensiktsmessige framgangsmåter for slike vurderinger. Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet uten å ha generell studiekompetanse.

§ 3-3 . Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til bestemte studier

Arkitektur og tekniske fag Ingeniørutdanning (integrert mastergrad) Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning eller 2-årig teknisk fagskole etter gammel ordning. 3-årig ingeniørutdanning Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning eller 2-årig teknisk fagskole etter gammel ordning. 2-årig ingeniørutdanning Studiet er tilpasset søkere som har bestått 2-årig teknisk fagskole fra relevant linje. Arkitektutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som har bestått 2-årig teknisk fagskole etter gammel ordning. Maritime fag Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning eller 2-årig teknisk fagskole etter gammel ordning. Næringsmiddelteknologiutdanning Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning eller 1-årig tilpasningskurs, eller 2-årig teknisk fagskole etter gammel ordning. Språkfag Samisk semesteremne og samisk nybegynnerkurs Unntak fra kravet om generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav fastsatt under § 4-1 bokstav j punkt 8 gjelder for søkere som har samisk tilknyting etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Finsk semesteremne Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder søkere som har finsk tilknyting etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Kunstfag Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som fyller spesielle faglige krav fastsatt av institusjonen ved opptak til følgende utdanninger og/eller institusjoner (jf. § 4-1): Kunsthøyskolene Folkekunst og folkemusikk ved Høgskolen i Telemark Kunstfaglig utdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Studium i utøvende og skapende musikk Studium i folkedans ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Forfatterstudium ved Høgskolen i Telemark Scenekunstutdanning ved Høgskolen i Østfold Studium i duodji ved Samisk høgskole Studium ved Den norske balletthøyskole .

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

§ 4-1 . Spesielle opptakskrav

(1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav for studier og fagområder som er listet opp nedenfor. Nevnte fagkrav refererer til norsk videregående opplæring, i hovedsak studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Fag/årskurs må være fullført og bestått.

(2) Opptaksorganet har plikt til å vurdere om annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper kan godkjennes som likeverdige. Departementet kan gi nærmere regler.

Helsefag Medisin, odontologi, ernæring og farmasi 2MX/2MY/3MZ + 2FY + 3KJ. Bioingeniørutdanning 2MX/2MY/3MZ + 2FY/2BI/2KJ. Ortopediingeniørutdanning 3MX/3MY + 2FY. Reseptarutdanning og tannteknikerutdanning 2MX/2MY/3MZ/2FY/2KJ. Veterinærfag Veterinærmedisin 2MX/2MY/3MZ + 3KJ. Informatikk, realfag, natur- og miljøfag Informatikkutdanning 2MX/2MY/3MZ. Realfag, natur- og miljøfag 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3MY/3FY/3KJ/3BI/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT). Arkitektur og tekniske fag Arkitektutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 3MX + 2FY. Søkere med 2-årig teknisk fagskole må dokumentere kunnskaper tilsvarende 3MX. Arkitektutdanning ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen arkitektskole Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Ingeniørutdanning (integrert mastergrad) 3MX + 2FY. Søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. Søkere med 2-årig teknisk fagskole må i tillegg dokumentere kunnskaper tilsvarende 3MX. 3-årig ingeniørutdanning 3MX + 2FY. Søkere med 2-årig teknisk fagskole eller bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet ovenfor. 2-årig ingeniørutdanning 2-årig teknisk fagskole fra relevant linje. Maritime fag 2MX + 2FY. Søkere med 2-årig teknisk fagskole eller bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. For studenter med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet ovenfor. Økonomiske og administrative fag Økonomisk-administrativ utdanning (integrert mastergrad) 2MX/2MY/3MZ. Kostøkonomutdanning Krav om fagbrev som institusjonskokk eller tilsvarende. Hotell- og reiselivsfag Hotelladministrasjon Søkere må dokumentere 1 år relevant praksis. Kjøkken- og restaurantledelse Fagbrev som kokk, institusjonskokk eller servitør. Fagbrev i andre hotell- og næringsmiddelfag kan vurderes. Pedagogiske fag Allmennlærerutdanning Søkeren må dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (14 uketimer) og 3,0 i matematikk (5 uketimer). For søkere til allmennlærerutdanning ved Samisk høgskole gjelder i tillegg kravet i § 4-1 bokstav j punkt 8. For søkere som har samisk som førstespråk (hovedmål) eller andrespråk (sidemål) gjelder karakterkravet i norsk for gjennomsnittet av karakterene i norsk og samisk (11+11 uketimer). For søkere som har tegnspråk som førstespråk eller finsk som andrespråk, gjelder karakterkravet i norsk gjennomsnittet av karakterene i første- og andrespråk. Allmennlærerutdanning med musikk Søkeren må, i tillegg til kravene i punkt 1 over, dokumentere kunnskaper og ferdigheter i musikk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Allmennlærer- og førskolelærerutdanning med sørsamisk Søkeren må dokumentere kunnskaper i sørsamisk språk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. For allmennlærerutdanning gjelder i tillegg kravene i punkt 1 over. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverksfag Søkeren må dokumentere kunnskaper og ferdigheter i formgivingsfag eller kunstfag etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Faglærerutdanning i musikk, dans og drama og annen grunnutdanning i musikk, dans og drama som er pedagogisk rettet Søkeren må dokumentere kunnskaper og ferdigheter i musikk, dans eller drama etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Yrkesfaglærerutdanning Fagbrev/svennebrev eller annen fullført 3-årig yrkesutdanning fra videregående opplæring og minimum 2 års yrkespraksis. Språkfag 3-årig studieprogram i språk, studieretning for tolkning Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Oversetting og fagspråk – Engelsk ved Høgskolen i Agder Engelsk studieretningsfag (5+5). Oversetting og fagspråk – Fransk ved Høgskolen i Agder Fransk B-språk (4+4)/C-språk (4+4+4). Oversetting og fagspråk – Tysk ved Høgskolen i Agder Tysk B-språk (4+4)/C-språk (4+4+4). Kunstfag Ved opptak til følgende utdanninger må søkeren bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen: Utdanninger ved Kunsthøgskolen i Bergen Utdanninger ved Kunsthøgskolen i Oslo Scenekunstutdanning ved Høgskolen i Østfold Studier i utøvende og skapende musikk Musikkvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo Kunstfaglig utdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forfatterstudium 3-årig studieprogram i kunst, medier og kommunikasjon – dansevitenskap Studier ved Den norske balletthøyskole . Diverse fag Spesialtilpasset høyskoleutdanning for døve ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Søkeren må dokumentere ferdigheter i tegnspråk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Døvetolkutdanning Søkeren må bestå opptaksprøve i tegnspråk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Medieteknikkutdanning, programproduksjonsutdanning og film- og fjernsynsutdanning ved Høgskolen i Lillehammer Søkeren må dokumentere kunnskaper i form av innsendt arbeid og bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Fotojournalistutdanning ved Høgskolen i Oslo Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Animasjon ved Høgskolen i Volda Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Studium ved Norges idrettshøgskole Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Studium ved Samisk høgskole Søkeren må dokumentere kunnskaper i samisk språk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Produktdesignutdanning ved Høgskolen i Akershus Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Visuell kommunikasjon – design i trykte og nettbaserte medier ved Høgskolen i Buskerud Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. 2-årig trafikklærerutdanning Søkeren må ha hatt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de siste tre årene. Kulturprosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer Søkeren må dokumentere kunnskaper i form av innsendt arbeid og bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Studier ved Rudolf Steinerhøyskolen Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen.

§ 4-2 . Desentralisert utdanning og deltidsutdanning

For opptak til desentralisert og/eller deltidsutdanning kan institusjonene fastsette spesielle opptakskrav i form av relevant yrkeserfaring og arbeidstilknyting i studietiden. For opptak til deltidsstudium kan det i tillegg stilles krav om tilknyting til utdanningsstedet.

Kapittel 5. Opptak på visse vilkår (Betinget opptak)

§ 5-1 . Opptak på visse vilkår

(1) Søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring, og som derfor ikke kan få dokumentasjon for fullført og bestått opplæring som normalt er krav for opptak til institusjoner som omfattes av denne forskrift, kan få opptak til høyere utdanning på visse vilkår. Søkeren får opptak til høyere utdanning på vilkår av at han/hun består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak. Det er en forutsetning at søkeren har karakteren 2 eller bedre i standpunktkarakter i det faget han/hun ikke har avlagt eksamen i, og at søkeren ikke allerede har avsluttende vurdering i faget.

(2) Med særskilte forhold menes her sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Dersom det foreligger andre særskilte forhold, kan opptaksorganet gi opptak på visse vilkår. Særskilte forhold må dokumenteres ved attest fra lege, annet helsepersonell, politi eller tilsvarende.

(3) Søkere som har fått opptak på visse vilkår, kan ikke få reservert studieplass til senere opptak.

(4) Studenter med opptak på visse vilkår som ikke fyller opptakskravene innen den fastsatte fristen, mister studieplassen og studieretten.

(5) Studenter som avlegger eksamen i et studium de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

(6) Den utdanningsinstitusjon som gir opptak på visse vilkår, skal så langt det er mulig og rimelig, legge til rette for at studenten både kan gå opp til utsatt eksamen i videregående opplæring, og gjennomføre det studiet det på visse vilkår er gitt opptak til. Dersom institusjonen ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenge opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.

Kapittel 6. Politiattest ved opptak til høyere utdanning

§ 6-1 . Generelt

Søkere til utdanninger som er nevnt i dette kapittel må legge frem politiattest i forbindelse med opptak. § 6-2 til § 6-4 angir hva slags politiattest som skal legges frem for opptak til de ulike utdanninger.

§ 6-2 . Utdanninger der det kreves politiattest tilsvarende slik politiattest som kreves for yrkesutøvelse

allmennlærerutdanning jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, faglærerutdanning jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, praktisk pedagogisk utdanning jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa, førskolelærerutdanning jf. lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager, barnevernspedagogutdanning jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester, sosionomutdanning jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester, lærer- og førskolelærerutdanning ved Rudolf Steinerhøyskolen jf. lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar og lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager.

§ 6-3 . Utdanninger der det kreves politiattest som gjelder straffebestemmelser om sedelighet og vold. Politiattestens innhold

profesjonsutdanning i spesialpedagogikk, profesjonsutdanning i pedagogikk, utdanning til tolk for døve, døvblitte og døvblinde.

(2) Tidsbegrensningen i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 gjelder ikke anmerkninger i forhold til straffelovens § 195, § 196, § 212 første ledd nr. 3 og § 212 andre ledd.

§ 6-4 . Utdanninger der det kreves politiattest som gjelder straffebestemmelser om seksuelle overgrep mot barn. Politiattestens innhold

ballettpedagogutdanning, kateketutdanning, kirkevergeutdanning, menighetssekretærutdanning, trenerutdanning, utdanning i friluftsliv, kultur og naturrettleiing. eurytmiutdanning.

(2) Tidsbegrensningen i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 gjelder ikke.

§ 6-5 . Utstedelse av politiattest

(1) For utstedelse av politiattest gjelder lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering og forskrift 20. desember 1974 nr. 4 om strafferegistrering, med de unntak og presiseringer som fremgår ovenfor.

(2) Politiattest utstedt etter denne forskrifts § 6-2 nr. 5 og 6 skal inneholde merknader om forelegg.

§ 6-6 . Tidspunktet for fremleggelse av politiattest

(1) Søkere som får tilsagn om plass ved utdanninger som nevnt i denne forskrifts § 6-2 til § 6-4 og som har merknad på politiattesten som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, skal sende politiattesten til utdanningsstedet innen fristen som er satt for å motta utdanningsplassen.

(2) Søkere som får tilsagn om plass ved utdanninger som nevnt i § 6-2 til § 6-4 og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, skal legge fram politiattesten for utdanningsstedet senest ved fastsatt utdanningsstart, jf. § 6-7.

(3) Søkere som får tilsagn om plass ved utdanninger mindre enn fjorten dager før, eventuelt etter, studiestart, skal legge fram politiattesten senest fjorten dager etter at tilsagn om utdanningsplass er gitt.

(4) Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

§ 6-7 . Egenerklæring ved opptak

Søkere som omfattes av denne forskrift § 6-6 andre ledd, skal sammen med melding om at de mottar studieplassen gi en foreløpig bekreftelse på at han eller hun ikke har merknad på politiattesten som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, jf. § 6-2 til § 6-4.

§ 6-8 . Ny politiattest i løpet av utdanningen

(1) Ved utdanninger som omfattes av denne forskriften skal studentene legge frem ny politiattest når det har gått tre år fra fastsatt utdanningsstart, forutsatt at det gjenstår obligatorisk klinisk undervisning eller praksisopplæring.

(2) Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

§ 6-9 . Følger av at politiattest/egenerklæring ikke fremlegges, eller at egenerklæringen er uriktig

(1) Søkere eller studenter som ikke framlegger politiattest/egenerklæring i henhold til reglene i denne forskrift, eller som gir uriktig egenerklæring, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring ved den aktuelle utdanningen.

(2) Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i første ledd dersom årsaken til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest/egenerklæring i henhold til reglene i denne forskrift ligger utenfor dennes kontroll.

§ 6-10 . Følger av at studenten ikke kan delta i praksisopplæring/klinisk undervisning

Studenter som ikke kan delta i obligatorisk praksisopplæring/klinisk undervisning, vil ikke kunne få vitnemål for fullført grad eller utdanning.

§ 6-11 . Behandling av politiattesten ved utdanningsinstitusjonen

(1) Dersom det framgår av en politiattest at studenten har slik merknad som nevnt under § 6-2 til § 6-4, skal utdanningsinstitusjonen straks underrette om den rett studenten har til bistand i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-9 sjuende ledd.

(2) Utdanningsinstitusjonen skal snarest mulig og senest innen ti dager etter at politiattesten er mottatt sende politiattesten til den nasjonale nemnda som er opprettet i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-9 femte ledd. Med politiattesten skal det følge en oversikt over innhold og veiledning i den kliniske undervisningen/praksisopplæringen, og en uttalelse om hvorvidt studenten bør utelukkes fra å delta i denne. Studenten skal samtidig få kopi av institusjonens uttalelse til nemnda med vedlegg, og gis fjorten dagers frist til å uttale seg til nemnda.

§ 6-12 . Den nasjonale nemnda for politiattest

(1) Den nasjonale nemnda for politiattest skal oppnevnes i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-9 femte ledd. Den oppnevnes for fire år av gangen. Det skal oppnevnes personlige varamedlemmer.

(2) Den nasjonale nemnda for politiattest er vedtaksfør når leder og tre andre medlemmer er tilstede.

(3) Nemnda skal behandle saken snarest mulig, og senest innen fire uker etter at saken er mottatt fra undervisningsinstitusjonen.

(4) Nemnda skal med bakgrunn i forholdene ved den kliniske undervisningen og praksisopplæringen på den utdanning studenten er tilbudt studieplass, og opplysningene om de forhold som ligger til grunn for politiattesten, vurdere om hensynet til pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre skal føre til at studenten skal utestenges fra klinisk undervisning eller praksisopplæring.

(5) Nemnda kan innkalle studenten til møte dersom det ansees nødvendig for å få saken tilfredsstillende opplyst.

(6) Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, er klageinstans for nemndas vedtak.

§ 6-13 . Taushetsplikt

(1) Den som får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger gjennom en politiattest plikter overfor uvedkommende å bevare taushet om disse, jf. forvaltningsloven § 13 – § 13e.

(2) Brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 121.

§ 6-14 . Oppbevaring av politiattest

Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og makuleres etter å ha vært benyttet til formålet.

Kapittel 7. Rangering av søkere ved opptak

§ 7-1 . Generelt om rangering og kvoter

(1) Opptak til studier skjer på grunnlag av rangering innenfor kvoter. Kvote er et bestemt antall eller en bestemt andel av studieplassene som fordeles blant søkere som tilfredsstiller nærmere bestemte krav.

(2) Alle kvalifiserte søkere som innen fastsatte frister for opptaket dokumenterer at de oppfyller tilhørighetskriteriene for en kvote, konkurrerer om studieplass i kvoten.

(3) Grunnlaget for rangering er den dokumentasjonen av videregående opplæring som kvalifiserer søkeren for et studium, samt tilleggsdokumentasjon som gir tilleggspoeng.

(4) Søkere med høy poengsum (vurdering) rangerer foran søkere med lav poengsum (vurdering). Søkere med lik poengsum (vurdering) i en kvote rangeres etter alder.

(5) 10 dager etter studiestart kan den enkelte institusjon, dersom det har vist seg umulig å innkalle søkere i samsvar med rangeringslister, tilby ledige studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringen for øvrig.

§ 7-2 . Primærvitnemålskvote og ordinær kvote

(1) Primærvitnemålskvoten omfatter søkere som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og som har dokumentert primærvitnemål eller tilsvarende dokumentasjon fra videregående opplæring.

(2) For at dokumentasjon fra videregående opplæring skal telle i primærvitnemålskvoten, forutsettes det at den er gjennomført på normert tid. Unntak fra dette kan gjøres dersom det foreligger særskilte grunner til avbrudd i skolegangen. Som særskilt grunn regnes sykdom, militær eller sivil førstegangstjeneste, svangerskap, ett år på folkehøgskole eller ett år som utvekslingselev.

(3) Søkere i primærvitnemålskvoten kan dokumentere generelle eller spesielle opptakskrav og fag som gir fordypningspoeng eller realfagspoeng i form av tilleggsdokumentasjon.

(4) Søkere i primærvitnemålskvoten rangeres på grunnlag av bestemmelsene i § 7-5, § 7-8, § 7-9, § 7-11 til § 7-16, eller etter § 7-20 til § 7-22.

(5) 40% av studieplassene, med unntak av profesjonsutdanningen i medisin, skal tilbys søkere i primærvitnemålskvoten.

(6) 50% av studieplassene ved profesjonsutdanningen i medisin skal tilbys søkere i primærvitnemålskvoten.

(7) Søkere som fyller kriteriene for opptak i primærvitnemålskvoten, men som ikke får tilbud om studieplass, konkurrerer videre i en ordinær kvote.

(8) Departementet kan unnta enkelte studier fra kravet om primærvitnemålskvote.

§ 7-3 . Spesielle kvoter

(1) Når særskilte forhold gjør det ønskelig, kan departementet fastsette spesielle kvoter for enkelte utdanninger. Spesielle kvoter har andre tilhørighetskriterier enn primærvitnemålskvoten.

(2) Departementet kan i særskilte tilfeller fastsette primærvitnemålskvote innenfor en spesiell kvote.

(3) Departementet kan fastsette avvikende rangeringsregler for spesielle kvoter, herunder regler for tildeling av særlige tilleggspoeng, se § 7-19.

(4) Søkere som fyller kriteriene for opptak i en spesiell kvote, men som ikke får tilbud om studieplass, konkurrerer videre i primærvitnemålskvote og deretter i ordinær kvote, jf. § 7-2.

§ 7-4 . Poengberegning av søkere med mer enn ett grunnlag for rangering

Søkere som fyller kravene til generell studiekompetanse både som 23/5-søker, jf. § 2-1, og på grunnlag av 3-årig videregående opplæring eller tilsvarende, skal poengberegnes etter begge disse grunnlagene for rangering. Ved rangering som 23/5-søkere kan det for disse søkerne inngå fag fra beståtte vitnemål eller årskursbevis som er nødvendig for at søkeren skal bli kvalifisert for et studium, og fag som kan gi tilleggspoeng. Lærestedet skal bruke den poengberegningen som gir høyest rangering.

§ 7-5 . Karakterpoeng for søkere med 3-årig videregående opplæring eller fag-/svennebrev

(1) Alle fag med tallkarakterer som inngår i grunnlaget for rangering, skal regnes med i beregningen av karakterpoeng.

(2) Karakterpoeng er gjennomsnittet av samtlige tallkarakterer, med to desimaler, multiplisert med 10.

(3) Dette gjennomsnittet skal beregnes av middelverdiene av delkarakterene for hvert fag på vitnemålet, slik at gjennomsnittet blir summen av samtlige middelverdier delt på antall fag med karakter på vitnemålet.

(4) Enkelte fag kan ha opptil fire delkarakterer på vitnemålet, det vil si at det kan være inntil to standpunktkarakter, og i tillegg en eller to eksamenskarakterer avhengig av om vedkommende har vært trukket ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Grunnlaget for middelkarakteren i faget vil da være én, to, tre eller fire delkarakterer.

(5) For felles allmenne fag skal bare karakter(er) oppnådd på høyeste nivå inngå i beregningen av karakterpoeng.

(6) Norsk blir her definert som tre fag (hovedmål, sidemål og muntlig) på VKII-nivå, og middelverdien av delkarakterene i hvert av disse tre fagene inngår i beregningen av gjennomsnittskarakteren.

(7) Tverrfaglige eksamener regnes som egne fag.

(8) Departementet kan fastsette omregningsregler for søkere med International Baccalaureate Diploma, fransk baccalauréat og søkere med videregående opplæring fra utlandet.

(9) For søkere med vitnemål fra norsk gymnas med bokstavkarakterer gjelder fastsatt omregningstabell, jf. § 9-2 bokstav a.

§ 7-6 . Karakterpoeng for 23/5-søkere

(1) Karakterpoengene regnes ut på grunnlag av de fagene som dekker generelle og spesielle opptakskrav og de fagene som gir tilleggspoeng.

(2) Karakterpoengene regnes ut som gjennomsnittet av samtlige tallkarakterer med to desimaler, multiplisert med 10.

(3) Dette gjennomsnittet skal beregnes av middelverdiene av delkarakterene for hvert fag som skal telle med, slik at gjennomsnittet blir summen av samtlige middelverdier delt på antall fag med karakterer på vitnemålet.

(4) Enkelte fag kan ha opptil fire delkarakterer på vitnemålet, det vil si at det kan være inntil to standpunktkarakter, og i tillegg en eller to eksamenskarakterer avhengig av om vedkommende har vært trukket ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Grunnlaget for middelkarakteren i faget vil da være én, to, tre eller fire delkarakterer.

(5) For felles allmenne fag skal bare karakter(er) oppnådd på høyeste nivå inngå i beregningen av karakterpoeng.

(6) Norsk blir her definert som tre fag (hovedmål, sidemål og muntlig) på VKII-nivå, og middelverdien av delkarakterene i hvert av disse tre fagene inngår i beregningen av gjennomsnittskarakteren.

(7) Tverrfaglige eksamener regnes som egne fag.

(8) Søkere som tilfredsstiller ett eller flere generelle eller spesielle fagkrav for opptak, på grunnlag av annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper enn fagene bestått i norsk videregående opplæring, skal rangeres etter § 7-20.

§ 7-7 . Karakterforbedringer

Ved beregning av karakterpoeng utenom primærvitnemålskvoten, skal karakterforbedringer erstatte tidligere karakter(er) i samme fag.

§ 7-8 . Generelt om fordypningspoeng

(1) Fordypningspoeng gis for valg av bestemte fag eller fagkombinasjoner fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag.

(2) For tiden før Reform 94 gis fordypningspoeng for fag og fagkombinasjoner fra studieretningsfag for allmenne fag, jf. § 9-2 bokstav b til d.

(3) Etter reglene i denne forskrift kan det også gis fordypningspoeng for fagkombinasjoner fra andre studieretningsfag, jf. § 9-2 bokstav b og c.

(4) Det regnes ikke som faglig fordypning å ta hele eller deler av fag som overlapper faglig med andre deler av opptaksgrunnlaget.

(5) Det gis maksimalt 4 fordypningspoeng etter reglene i § 7-9 til § 7-13, og § 9-2.

§ 7-9 . Fordypningspoeng for søkere med fullført og bestått 3-årig videregående opplæring

Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag:

2 poeng for hvert studieretningsfag som har et samlet omfang på 8-10 uketimer 3 poeng for studieretningsfag på 15 uketimer 4 poeng for studieretningsfag på 20 uketimer 2 poeng for minimum 8 uketimer i tredje fremmedspråk 2 poeng for studieretningsfag på 5 uketimer i B-språk 2 poeng for studieretningsfag på 10 uketimer når dette faget er i forlengelsen av den obligatoriske fordypningen 1 poeng for studieretningsfag på 5 uketimer når dette faget er i forlengelsen av den obligatoriske fordypningen 1 poeng for studieretningsfag på 5 uketimer i sosialkunnskap når faget tas i tillegg til samfunnskunnskap (5+5) uketimer. Følgende særlige bestemmelser gjelder: kontorfagene handels- og kontorarbeid og kontorautomasjon I og II har en faglig sammenheng. Dette innebærer at f.eks. handels- og kontorarbeid og kontorautomasjon I kan velges som obligatorisk fordypning. Søkere med kontorautomasjon II i tillegg, vil få 1 tilleggspoeng for de siste 5 uketimene butikkfagene handels- og kontorarbeid og varehandel I og II har en faglig sammenheng og behandles på samme måte som kontorautomasjon søkere som har valgt VKI butikkfag, VKI kontorfag eller VKI resepsjonsfag som lærlingløp, får ikke tilleggspoeng for faglig fordypning innenfor dette løpet bedriftsøkonomi I er et obligatorisk fag innenfor rammen av felles allmenne fag i økonomisk og administrativ retning, og gir derfor ikke grunnlag for beregning av fordypningspoeng. Bedriftsøkonomi I kan heller ikke inngå i det obligatoriske kravet om minimum 15 timer studieretningsfag, selv om faget tas sammen med bedriftsøkonomi II. På allmennfaglig retning gir bedriftsøkonomi I og II 2 tilleggspoeng som tidligere.

bedriftsøkonomi I gir sammen med bedriftsøkonomi II fordypning. Bedriftsøkonomi I i økonomisk og administrativ retning kan ikke inngå i 15-timersrammen uten at det tas sammen med bedriftsøkonomi II. Til sammen dekker disse fagene kravet til obligatorisk fordypning.

(3) Søkere med samisk som første- eller andrespråk, tegnspråk som førstespråk eller finsk som andrespråk kan ha B-/C-språk som studieretningsfag. For dem kan dette telle som fordypning når omfanget er på minst 8 uketimer. Også søkere med samisk som første- eller andrespråk, som tidligere har B-/C-språk innenfor den obligatoriske kjerne felles allmenne fag, kan få fordypningspoeng for B-/C-språk.

Andre studieretninger, inklusive grunnkurs og VKI fra en yrkesfaglig studieretning og VKII Allmennfaglig påbygning:

(4) Søkere får fordypningspoeng for studieretningsfag etter bestemmelsene for studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, enten disse er tatt innenfor den gitte ramme for fag til valg/valgfag eller i tillegg til full fag- og timefordeling.

§ 7-10 . Fordypningspoeng for 23/5-søkere

Det gis fordypningspoeng for hvert studieretningsfag fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, fastsatt av departementet. Fagene skal ha et omfang på minst 8 uketimer. For omfang utover dette gjelder tilsvarende bestemmelser som gitt i § 7-9.

§ 7-11 . Fordypningspoeng for søkere med opptaksgrunnlag fra International Baccalaureate (IB)

(1) Det kan gis maksimalt 4 fordypningspoeng for søkere med IB-diplom, jf. § 7-8.

(2) Når søkere med IB-diplom får regnet om sine poeng til norsk skala, skal ikke eventuelle «bonus points» regnes med.

(3) «Bonus points» konverteres til fordypningspoeng slik at 1 «bonus point» gir 1 fordypningspoeng.

(4) Det gis 2 fordypningspoeng til søkere med IB-diplom.

(5) Det kan i tillegg gis 2 fordypningspoeng til søkere med IB-diplom som har fire fag på høyt nivå («Higher Level»).

§ 7-12 . Fordypningspoeng for søkere med opptaksgrunnlag fra fransk baccalauréat

(1) Det kan gis maksimalt 4 fordypningspoeng for søkere med fransk baccalauréat, jf. § 7-8.

(2) Det gis 2 fordypningspoeng til søkere med bestått vitnemål fra fransk baccalauréat.

(3) Det kan i tillegg gis fordypningspoeng til søkere med bestått vitnemål fra fransk baccalauréat som følger:

Linje L Litteraire (t.o.m. 2002) som i tillegg til obligatoriske fag har tatt ett nytt fremmedspråk (LV3) etter kunstfag (arts) eller matematikk Linje L Litteraire (f.o.m. 2003) som i tillegg til obligatoriske fag har tatt ett nytt fremmedspråk (LV3) etter kunstfag (arts) Linje ES Economique (t.o.m. 2002) som i tillegg til obligatoriske fag har tatt ett nytt fremmedspråk (LV3) etter kunstfag (arts) Linje ES Economique (f.o.m. 2003) som i tillegg til obligatoriske fag har tatt ett nytt fremmedspråk (LV3) etter kunstfag (arts) Linje S Scientifique.

Linje L Litteraire (f.o.m. 2003) som i tillegg til obligatoriske fremmedspråk har tatt ytterligere fremmedspråk (LV1 eller LV2) Linje ES Economique (t.o.m. 2002) som i tillegg til obligatoriske fag har tatt matematikk eller økonomi.

§ 7-13 . Fordypningspoeng for søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet

Søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet kan gis inntil 4 tilleggspoeng for faglig fordypning når det i deres utdanning inngår fagkombinasjoner som må anses likeverdig med de fordypninger som gir rett til tilleggspoeng i norsk videregående opplæring.

§ 7-14 . Realfagspoeng

(1) Det kan gis inntil 6 realfagspoeng. Realfagspoengene kommer i tillegg til fordypningspoengene og gis også for obligatorisk fordypningsfag. Ordningen med realfagspoeng er en forsøksordning.

Det gis 0,5 realfagspoeng for hvert av fagene 2MX/2MY/2MZ, 2BI, 2FY og 2KJ, og 1,0 realfagspoeng for hvert av fagene 3MX/3MY/3MZ, 3BI, 3FY og 3KJ.

(3) Poengberegnede søkere med opptaksgrunnlag fra videregående opplæring før Reform 94, kan gis inntil 6 realfagspoeng når det i deres utdanning inngår fagkombinasjoner som må anses likeverdig med de realfag som gir rett til tilleggspoeng.

(4) Søkere med studieretning naturbruk, VKII naturforvaltning, får 1 realfagspoeng. Disse søkerne kan i tillegg få realfagspoeng for matematikk og fysikk, og enten biologi eller kjemi.

(5) Søkere med IB-diplom får 1,0 realfagspoeng for hvert av fagene matematikk, biologi, fysikk og kjemi tatt på lavere nivå («Standard Level»), eller 2 realfagspoeng for fagene tatt på høyt nivå («Higher Level»).

(6) Søkere med IB-diplom får 5 realfagspoeng for følgende kombinasjon av fagene matematikk, biologi, fysikk eller kjemi: Ett av fagene (ikke «Mathematical Studies») på lavere nivå («Standard Level») og to av fagene på høyere nivå («Higher Level»).

(7) Søkere med vitnemål fra fransk baccalauréat får 3 realfagspoeng for obligatoriske fag på Linje S Scientifique. I tillegg kan søkere fra Linje S Scientifique (t.o.m. 2002) få 1 realfagspoeng for valg av fysikk-kjemi («physique-chimi») eller naturfag («sciences de la vie et de la terre») i tillegg til obligatoriske fag. Søkere fra Linje S Scientifique (f.o.m. 2003) kan få 0,5 realfagspoeng for valg av fysikk-kjemi («physique-chimi ») eller naturfag («sciences de la vie et de la terre») i tillegg til obligatoriske fag.

(8) Søkere med vitnemål fra fransk baccalauréat får 1 realfagspoeng for matematikk i tillegg til obligatoriske fag på Linje L Litteraire (t.o.m. 2002) eller obligatorisk matematikk på Linje ES Economique (t.o.m. 2002).

(9) Søkere med vitnemål fra fransk baccalauréat får 0,5 realfagspoeng for matematikk i tillegg til obligatoriske fag på Linje L Litteraire (f.o.m. 2003) eller obligatorisk matematikk på Linje ES Economique (f.o.m. 2003). I tillegg kan søkere på Linje ES Economique (f.o.m. 2003) få 0,5 realfagspoeng for matematikk i tillegg til obligatoriske fag.

(10) Poengberegnede søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet for øvrig, kan gis inntil 6 realfagspoeng når det i deres utdanning inngår fagkombinasjoner som må anses likeverdig med de realfag som gir rett til tilleggspoeng i norsk videregående opplæring.

§ 7-15 . Bonuspoeng

Departementet kan bestemme at søkere som har fullført og bestått 3-årig videregående opplæring fra studieretning for musikk, dans og drama som opptaksgrunnlag, får 2 bonuspoeng ved opptak til enkelte studier.

§ 7-16 . Tilleggspoeng for underrepresentert kjønn

Departementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning.

§ 7-17 . Tilleggspoeng for alder

(1) For søkere utenom primærvitnemålskvoten med fullført og bestått minst 3-årig videregående opplæring eller fag-/svennebrev gis det 2 alderspoeng pr. år fra og med det året søkeren fyller 20 år, og maksimalt 8 poeng.

(2) For 23/5-søkere gis det 2 alderspoeng pr. år fra og med det året søkeren fyller 24 år, og maksimalt 8 poeng.

(3) Det gis ikke tilleggspoeng for alder ved opptak til medisin, jf. § 7-18 B.

§ 7-18 . Tilleggspoeng for høyere utdanning, ett år på folkehøgskole, siviltjeneste eller militær førstegangstjeneste, og relevant arbeidspraksis

A. For alle studier bortsett fra profesjonsutdanningen i medisin gjelder følgende regler:

enten et fullført årsstudium eller samlet 60 studiepoeng (20 vekttall) ved universitet eller høyskole, eller ett år på en folkehøgskole med godkjent skoledokumentasjon, eller fullført militær førstegangstjeneste eller siviltjeneste.

(2) Et fullført halvårig studium eller 30 studiepoeng (10 vekttall) gir 1,5 poeng.

(3) Det gis maksimalt 3 tilleggspoeng etter denne bestemmelsen.

(4) Det gis ikke tilleggspoeng for arbeidspraksis.

B. For opptak til profesjonsutdanningen i medisin gjelder følgende regler:

(5) For opptak til profesjonsutdanningen i medisin gis det tilleggspoeng for høyere utdanning tatt ved universitet eller høyskole, lønnet relevant arbeidspraksis, militær/sivil førstegangstjeneste eller folkehøgskole. Det kan maksimalt gis 12 tilleggspoeng.

(6) Søkere som vurderes etter regelen om 23 års alder og fem års utdanning/yrkeserfaring gis ikke tilleggspoeng for høyere utdanning og/eller relevant arbeidspraksis.

15-29 studiepoeng (5-9 vekttall) gir 1 poeng 30-44 studiepoeng (10-14 vekttall) gir 2 poeng 45-59 studiepoeng (15-19 vekttall) gir 3 poeng 60-74 studiepoeng (20-24 vekttall) gir 5 poeng 75-89 studiepoeng (25-29 vekttall) gir 6 poeng 90-104 studiepoeng (30-34 vekttall) gir 7 poeng 105-119 studiepoeng (35-39 vekttall) gir 9 poeng 120 studiepoeng (40 vekttall) eller mer gir 12 poeng. Avbrutt profesjons- og yrkesutdanning gir ikke tilleggspoeng.

Departementet kan gi nærmere retningslinjer.

Det gis inntil 10 tilleggspoeng for sammenhengende relevant praksis i minst 1/2 år på samme arbeidsplass i full lønnet stilling. Departementet kan gi nærmere retningslinjer.

1/2 års sammenhengende relevant praksis gir 2 poeng 1/2 år – 1 år – 0,5 poeng pr. måned 1 års praksis gir 5 poeng 1 – 1 1/2 år – 0,33 poeng pr. måned 1 1/2 år gir 7 poeng 1 1/2 år – 2 år – 0,5 poeng pr. måned 2 års sammenhengende praksis gir 10 poeng

Tilleggspoeng for relevant praksis avrundes til 1 desimal.

Det gis 3 tilleggspoeng for enten ett år på en folkehøgskole med godkjent skoledokumentasjon eller fullført militær førstegangstjeneste eller siviltjeneste.

Søkere som vurderes etter 23/5-regelen får ikke tilleggspoeng for eventuell folkehøgskole eller militær/sivil førstegangstjeneste som inngår i den generelle studiekompetansen (opptaksgrunnlaget).

§ 7-19 . Særlige tilleggspoeng i kvote

Departementet kan samtykke i at det gis særlige tilleggspoeng i spesielle kvoter ved opptak til enkelte studier, jf. § 7-3.

§ 7-20 . Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes

(1) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning.

(2) Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren har et opptaksgrunnlag/fagsammensetning som er likeverdig med det som gir grunnlag for tilleggspoeng for faglig fordypning, realfagspoeng og/eller bonuspoeng for søkere som kan poengberegnes.

(3) Opptaksorganet skal ved vurderingen legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper.

§ 7-21 . Rangering på grunnlag av spesiell vurdering

(1) Grunnlag for opptak etter spesiell vurdering kan være at annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at søkerens rangering etter § 7-1 eller § 7-20 ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.

(2) Søkere som ønsker å bli vurdert etter denne bestemmelsen, må be om dette i søknaden og legge ved egen begrunnelse og dokumentasjon av de forhold som anføres.

(3) Forhold som nevnt over gir ikke i seg selv rett til studieplass. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter § 7-1 og § 7-20.

(4) For studier med opptaksprøve kommer denne bestemmelsen til anvendelse for så vidt tilbud om opptaksprøve eller endelig rangering helt eller delvis bygger på poengberegning etter § 7-4 til § 7-19.

(5) Søkere som ikke får tilbud om opptak etter disse reglene, skal rangeres etter reglene i hhv. § 7-1, § 7-19 og § 7-21.

§ 7-22 . Rangering på grunnlag av opptaksprøve

Etter § 7-1, § 7-20 og § 7-21 alene På grunnlag av opptaksprøve alene På grunnlag av både § 7-1, § 7-20 og § 7-21, og opptaksprøve.

(2) Departementet fastsetter hvilket alternativ som skal brukes for de enkelte studier.

Kapittel 8. Nasjonal klagenemnd for opptak gjennom Samordna opptak

§ 8-1 . Nasjonal klagenemnd for opptak gjennom Samordna opptak

(1) Reglene for nasjonal klagenemnd gjelder klager over enkeltvedtak i den nasjonale opptaksmodellen (NOM) for grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler som organiseres av Samordna opptak (SO).

(2) Reglene for nasjonal klagenemnd gjelder ikke vedtak om opptak på grunnlag av realkompetanse og vedtak om unntak fra krav om generell studiekompetanse, jf. § 3-6 i lov om universiteter og høyskoler. Forskriften gjelder heller ikke for klager på vurdering av spesielle opptakskrav som omfatter ferdigheter eller opptaksprøver etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Klager på slike vedtak behandles i samsvar med den klageordning som er etablert ved det enkelte lærested.

§ 8-2 . Klagenemndas oppnevning og sammensetning

(1) Klagenemnda oppnevnes av departementet.

En leder og nestleder som skal fylle de lovbestemte krav til lagdommere. Tre medlemmer, hvorav en skal oppnevnes som nestleder, jf. kravet over, og deres varamedlemmer fra de institusjoner forskriften gjelder for. Ett medlem med personlig varamedlem fra forvaltningsområdet for videregående opplæring. To medlemmer og deres varamedlemmer foreslått av representative studentorganisasjoner.

(3) Studentrepresentantene oppnevnes normalt for to år.

(4) Sekretariatet for klagenemnda skal ligge i Samordna opptak.

§ 8-3 . Klagenemndas avgjørelse

(1) Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller nestlederen og minst fire andre medlemmer, herav en studentrepresentant, er til stede.

(2) Klagenemndas vedtak kan ikke påklages.

Kapittel 9. Overgangsregler

§ 9-1 . Overgangsregler om generell studiekompetanse

Søkere som har fullført og bestått 3-årig videregående opplæring, studieretning for allmenne fag eller studieretning for handels- og kontorfag, har generell studiekompetanse. Tilsvarende gjelder for søkere som har bestått examen artium eller eksamen fra økonomisk gymnas. Grunnkurs, VKI og VKII i studieretning for handels- og kontorfag med bestått i fagene norsk, matematikk, regnskapslære, engelsk, sosialøkonomi og organisasjonslære, tilsvarer fagkravene norsk, engelsk, matematikk og samfunnsfag, jf. § 2-1 bokstav a. For søkere som våren 1992 eller tidligere har avlagt eksamen eller delprøver i samfunnsfag ved studieretning for allmenne fag, blir 5 uketimer godkjent. Dette kan omfatte geografi, historie og samfunnslære/samfunnskunnskap. Søkere som før 1. juni 1997 er tatt opp til, eller kan dokumentere å ha fått en vurdering av sitt opptaksgrunnlag ved et universitet eller en vitenskapelig høyskole på grunnlag av annen høvelig utdanning (tidligere Vei I-, II- og III-vurderinger), eller er tatt opp med hjemmel i § 4 bokstav b punkt 20 i tidligere forskrift 12. desember 1991 nr. 812 om opptak til regionale høyskoler, har generell studiekompetanse. For søkere med 3-årig videregående opplæring fra Oslo By Steinerskole til og med 2004 og fra øvrige Rudolf Steinerskoler til og med 2005, gjelder at det skal vurderes individuelt om de fyller kravene til generell studiekompetanse. Klage over enkeltvedtak i den nasjonale opptaksmodellen for studieåret 2005/2006, skal behandles etter bestemmelser fastsatt med hjemmel i tidligere lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler.

§ 9-2 . Overgangsregler om rangering og beregning av fordypningspoenga

a) Omregningstabell for søkere med vitnemål fra norsk gymnas med bokstavkarakterer: S = 6, M = 5, G = 4, T = 4, Ng = 2

b) Fordypningspoeng for søkere med fullført og bestått minst 3-årig videregående opplæring i endret struktur:

Studieretning for allmenne fag:

2 poeng for hvert studieretningsfag som har et samlet omfang på minst 8 uketimer 2 poeng for 5 uketimer fordypning i B-språk 2 poeng for minst 8 uketimer i 3. fremmedspråk.

Studieretning for handels- og kontorfag:

Det gis 2 poeng for hver fordypning (se over) fra studieretning for allmenne fag, som de tar i tillegg til ordinær 3-årig utdanning.

2. fremmedspråk, 3 uketimer i grunnkurs matematikk, 3 uketimer i VKII.

For alle linjer med unntak av regnskapslinja gjelder dessuten følgende:

Det gis 2 poeng for fordypning dersom de i tillegg til sin 3-årige utdanning tar et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer).

For søkere med regnskapslinja gjelder følgende:

Det gis 2 poeng for fordypning dersom søkerne i tillegg til sin 3-årige utdanning tar et godkjent studieretningsfag (unntatt bedriftsøkonomi) fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer). Bedriftsøkonomi fra studieretning for allmenne fag er ikke godkjent som grunnlag for tilleggspoeng for faglig fordypning fordi det faglig overlapper med faget på regnskapslinja.

For søkere med Woll-modellen gjelder følgende:

norsk (4+4+5) kroppsøving (2+2+2) samfunnslære (2) engelsk (4+4+4) bedriftsøkonomi (4+5) handels- og kontorfag (11) eller handels- og kontorfag min. (8) + EDB (2) eller (3) sosialøkonomi (3) organisasjonslære (3) eller (4) matematikk (3) eller (5) rettslære (3).

2 poeng for studieretningsfag som har et samlet omfang på minst 8 uketimer 2 poeng for 5 uketimer sosialøkonomi (3SØ) som bygger på sosialøkonomi (3) 2 poeng for 5 uketimer fordypning i B-språk i VKII som bygger på B-språk (4+4) 2 poeng for minst 8 uketimer i 3. fremmedspråk.

Annen 3-årig videregående opplæring:

Søkere gis 2 poeng for hver fordypning (se over) fra studieretning for allmenne fag, som de tar i tillegg til ordinær 3-årig utdanning.

Søkere med grunnkurs, VKI og 1-årig allmennfaglig påbygning kan få fordypningspoeng for fag tatt i tillegg til ordinær fag- og timefordeling innenfor det 3-årige løpet.

Alle felles allmenne fag med et minimum omfang oppgitt i uketimer: norsk (4+5+5) uketimer religion 3 uketimer engelsk A-språk 5 uketimer samfunnslære 2 uketimer geografi 3 uketimer eldre historie 3 uketimer nyere historie 4 uketimer matematikk 5 uketimer naturfag 5 uketimer B-språk (4+4) eller C-språk (4+4+4) uketimer kroppsøving (2+2+4) uketimer og i tillegg et obligatorisk fremmedspråk, 3 uketimer studieretningsfag (normalt engelsk) fra studieretning for allmenne fag.

Dette gjelder følgende studieretninger:

Studieretning for idrettsfag:

Det gis 2 poeng for fordypning i idrettsfag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer) får 4 poeng.

Studieretning for husflids- og estetiske fag, musikklinjen:

Det gis 2 poeng for fordypning i musikkfag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer) får 4 poeng.

Studieretning for landbruksfag og naturbruk:

Det gis 2 poeng for fordypning i landbruksfag for søkere som har tatt et 4. påbyggingsår og har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer), normalt 2BI og 3BI, får 4 poeng.

2-årig grunnkurs med ettårig påbygging – EDB:

Det gis 2 poeng for fordypning i datafag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg til 27 uketimer datafag har et studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (normalt 2MN og 3MN) får 4 poeng.

c) Fordypningspoeng for søkere med fullført og bestått minst 3-årig videregående opplæring i tradisjonell struktur

Studieretning for allmenne fag:

Søkere som har vitnemål fra tradisjonell struktur gis fordypningspoeng fra og med sin andre fordypning.

Linjefag fra tradisjonell struktur gir samme uttelling som de tilsvarende studieretningsfag i endret struktur, dog slik at:

Engelsk linjefag (3+5) uketimer tilsvarer engelsk studieretningsfag (5+5) uketimer.

B-språk linjefag (2+5) uketimer tilsvarer B-språk studieretningsfag (5 uketimer i 3. årskurs).

C-språk felles allmenne fag (4+3) uketimer tilsvarer C-språk studieretningsfag (4+4) uketimer, 3. fremmedspråk.

Samfunnskunnskap/sosialkunnskap linjefag (5+8) uketimer tilsvarer samfunnskunnskap/sosialkunnskap studieretningsfag (5+5) uketimer.

Studieretning for handels- og kontorfag:

Søkere gis 2 poeng for hver fordypning (se over) fra studieretning for allmenne fag, som de tar i tillegg til ordinær 3-årig utdanning.

2. fremmedspråk, 3 uketimer i grunnkurs matematikk, 3 uketimer i VKII.

For alle linjer med unntak av regnskapslinja gjelder følgende:

Søkerne gis 2 fordypningspoeng dersom de i tillegg til sin 3-årige utdanning tar et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer). For søkere med regnskapslinja gjelder følgende:

Søkerne gis 2 fordypningspoeng dersom de i tillegg til sin 3-årige utdanning tar et godkjent studieretningsfag (unntatt bedriftsøkonomi) fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer). Bedriftsøkonomi fra studieretning for allmenne fag er ikke godkjent som grunnlag for tilleggspoeng for faglig fordypning fordi det er faglig overlapping med faget på regnskapslinja.

Annen 3-årig videregående opplæring:

Søkere gis 2 poeng for hver fordypning (se over) fra studieretning for allmenne fag, som de tar i tillegg til ordinær 3-årig utdanning.

Søkere med grunnkurs, VKI og 1-årig allmennfaglig påbygning kan få fordypningspoeng for fag tatt i tillegg til ordinær fag- og timefordeling innenfor det 3-årige løpet.

Alle felles allmenne fag (totalt 60 uketimer) i studieretning for allmenne fag og i tillegg et fremmedspråk, 3 uketimer studieretningsfag (normalt engelsk) fra studieretning for allmenne fag.

Dette gjelder følgende studieretninger:

Studieretning for idrettsfag:

Det gis 2 poeng for fordypning i idrettsfag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer) får 4 poeng.

Studieretning for husflids- og estetiske fag, musikklinjen:

Det gis 2 poeng for fordypning i musikkfag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer) får 4 poeng.

Studieretning for landbruksfag og naturbruk:

Det gis 2 poeng for fordypning i landbruksfag for søkere som har tatt et 4. påbyggingsår og har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer), normalt 2BI og 3BI, får 4 poeng.

2-årig grunnkurs med 1-årig påbygging – EDB:

Det gis 2 poeng for fordypning i datafag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg til 27 uketimer datafag har et studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (normalt 2MN og 3MN) får 4 poeng.

d) Fordypningspoeng for søkere med fullført og bestått minst 3-årig videregående opplæring i tradisjonelt gymnas

Søkere som har vitnemål fra tradisjonelt gymnas, alle linjer, får 4 fordypningspoeng.

Kapittel 10. Ikrafttredelse

§ 10-1 . Ikrafttredelse

Forskrift 14. november 2002 nr. 1286 om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar. Forskrift 14. desember 1999 nr. 1505 om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. Forskrift 10. april 2003 nr. 505 om felles klagenemnd for opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak.