Forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø.

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser

§ 1 . Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder for studier ved Universitetet i Tromsø.

Forskriften gjelder ikke for doktorgradsprogram ved Universitetet i Tromsø.

§ 2 . Utfyllende bestemmelser

Avdelingene selv kan fastsette utfyllende regler til denne forskrift for studier de er faglig ansvarlige for. For studier hvor det undervises ved flere avdelinger, skal utfyllende regler godkjennes av alle involverte avdelinger. Ved uenighet skal styret fastsette utfyllende regler. Universitetsdirektøren skal straks underrettes ved fastsetting av utfyllende regler og endringer av disse.

§ 3 . Terminologier

studierett: Rettigheter tilknyttet et studium, for eksempel rett til organisert veiledning, smågruppeundervisning, laboratoriekurs, oppgaveløsning. Studieretten tildeles etter institusjonens tilbud om studieplass og studentenes aksept av denne. utdanningsplan: En plan inngått av institusjon og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. studieplan: En plan for læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studiet. studieprogram: Et flerårig helhetlig studium som leder fram til en grad. fag: Samling av emner som er beslektet og som er samlet under en felles fagbetegnelse. emne: Den minste enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang angitt i studiepoeng. emnegruppe: Samling av emner fra et eller flere fag som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet. studium: Studieprogram, emne eller emnegruppe som tilbys ved Universitetet i Tromsø og som lyses ut som et eget søkeralternativ. fordypning: Gruppe av emner som i studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et fag. selvstendig arbeid: Skriftlig arbeid av et nærmere angitt omfang som inngår i mastergradseksamen og som skal vise selvstendig forståelse, refleksjon og modning. studiepoeng: Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats. eksamen: Prøve av studentenes kunnskaper og ferdigheter i de tilfeller det gis en karakter som angis på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet. grad: En utdanning av et bestemt omfang og sammensetning som gir rett til å få tildelt et vitnemål fra Universitetet i Tromsø.

Kapittel II. Studieplan

§ 4 . Fastsetting av studieplan

Det skal fastsettes studieplan for alle studier som tilbys ved Universitetet i Tromsø og som godskrives studentene i form av studiepoeng.

Avdelingene selv fastsetter studieplan for studier som hører inn under avdelingens forvaltningsområde. Universitetsdirektøren skal straks underrettes om nye studieplaner og endringer i eksisterende studieplaner.

Studieplan for studier hvor det undervises ved flere avdelinger, skal godkjennes av alle involverte avdelinger. Ved uenighet fastsettes studieplanen av styret. Styret fastsetter også hvilken avdeling som skal være administrativt ansvarlig, dersom avdelingene ikke er blitt enige om dette.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet fastsetter studieplan for examen philosophicum.

Studentene har plikt til å sette seg inn i studieplanen for det eller de studier studenten er tatt opp til.

§ 5 . Studieprogrammer

Ved Universitetet i Tromsø organiseres studiene i studieprogram. Alle studieprogram skal være beskrevet i en studieplan. Et studieprogram kan ha flere studieretninger. Studieprogrammene bygges opp av emner. Alle emner ved Universitetet i Tromsø skal være gitt en emnebeskrivelse.

Universitetsstyret oppretter og nedlegger studieprogrammer og studieretninger i studieprogrammene. Avdelingene kan vedta mindre endringer i studieprogrammer som de forvalter.

Universitetsstyret avgjør om et emne skal kunne tilbys desentralisert.

Universitetsstyret fastsetter bruk og omfang av egenbetaling for studium, emner og emnegrupper.

§ 6 . Studieplaner

Studiets mål og faglig innhold. Faglig beskrivelse av hvert enkelt emne som inngår i studiet. Emnenes arbeidsomfang i studiepoeng. Emnene skal normalt være på 10 eller 20 studiepoeng. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studiet. Bestemmelser om arbeidskrav, herunder obligatoriske kurs, praksis og lignende dersom slike krav stilles. Hvilke emner som er obligatoriske, og eventuelt valgfrie innenfor gitt faglig ramme og/eller helt valgfrie i studieprogrammet, herunder mulighet for å ta emner av minst 30 studiepoengs omfang i utlandet. Hvilke emnegrupper eller fag som oppfyller kravet til fordypning. Undervisningsomfang og undervisningsform for hvert emne. Eksamensordning, prøve- og vurderingsform, herunder hvilke vurderinger som kommer på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som kommer på vitnemålet og hvordan kontinuasjonsadgangen skal være. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen, kvalitetssikringen og evalueringen av studiet.

Dersom det stilles krav om at studenten skal ha bestemte fag, emner eller emnegrupper for å bli tatt opp til et mastergradsprogram, skal dette fastsettes i studiets studieplan. Det samme gjelder dersom det stilles særlige faglige minstekrav.

I en studieplan for et mastergradsprogram skal det fastsettes nærmere regler om det selvstendige arbeidet, inkludert omfang, vurderingsform og om arbeidet kan/skal utføres individuelt eller som gruppearbeid.

Kapittel III. Gradene bachelor og master

§ 7 . Forvaltning og tildeling av gradene bachelor og master

Universitetet i Tromsø tildeler bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang, mastergrad av 120 studiepoengs omfang, mastergrad av 300 studiepoengs omfang og erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang.

Gradene bachelor og master tildeles av rektor eller av en avdeling etter universitetsstyrets bestemmelse i forhold til det enkelte studieprogram. Bachelorgrad i fritt sammensatte fag tildeles av rektor.

Studenter som senest høsten 2002 har påbegynt studier på høgre grads nivå, kan fullføre studiene etter gammel gradsstruktur og få tildelt graden til og med 1. juli 2007.

§ 8 . Bachelorgrad

For å få tildelt en bachelorgrad må kandidaten ha avlagt eksamen i og bestått emner som til sammen må utgjøre minst 180 studiepoeng. Studenter som følger et studieprogram, må ha avlagt eksamen i og bestått de emner som inngår i studieprogrammet.

I de 180 studiepoengene skal det normalt inngå et førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum med et omfang av 10 studiepoeng, examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng. I stedet for examen facultatum og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng, kan det inngå fagemner med et samlet omfang av 20 studiepoeng. I førstesemesterstudiet skal det gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse. For å kunne få tildelt bachelorgrad i fritt sammensatte fag må studenten ha avlagt eksamen i og bestått examen philosophicum og examen facultatum.

I de 180 studiepoengene skal det inngå en fordypning i fag, emne eller emnegruppe på minimum 80 studiepoeng. De enkelte studieplanene definerer fordypningskravet. For å kunne få tildelt bachelorgrad i fritt sammensatte fag må det i tillegg til en fordypning på minimum 80 studiepoeng, inngå en emnegruppe med et samlet omfang på minimum 30 studiepoeng.

Minst 90 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for bachelorgraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning. Kandidaten må opplyse om eventuelle vitnemål utstedt fra annet universitet eller høyskole.

§ 9 . Mastergrad

For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang, mastergrad av 300 studiepoengs omfang og erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang, må kravene som stilles i forskrift om krav til mastergrad gitt av departementet være oppfylt.

I tillegg må kandidaten ha avlagt eksamen i og bestått de emner som er fastsatt i studieplanen.

I et mastergradsprogram av 300 studiepoengs omfang må det normalt inngå et førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum med et omfang av 10 studiepoeng, examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng. I stedet for examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng, kan det inngå fagemner med et samlet omfang av 20 studiepoeng. Det skal gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse.

Minst 90 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for mastergraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd mastergrad eller annen tilsvarende grad. Kandidaten må opplyse om eventuelle vitnemål utstedt fra annet universitet eller høyskole.

§ 10 . Krav til selvstendig arbeid i mastergrad

I mastergradsprogrammet skal det inngå et selvstendig arbeid. Det selvstendige arbeidet kan defineres av studenten selv innenfor de rammer studieplanen setter, eller være en forhåndsdefinert oppgave utdelt av avdelingen.

Mastergrad av 120 studiepoengs omfang og erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang skal inkludere selvstendig arbeid av minimum 30 studiepoengs omfang.

Mastergrad av 300 studiepoengs omfang skal inkludere selvstendig arbeid av minimum 20 studiepoengs omfang.

Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.

§ 11 . Vitnemål

For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som «Bachelor i realfag», «Bachelor i kultur- og samfunnsfag» eller «Bachelor i marine fag».

For oppnådd bachelorgrad i fritt sammensatte fag angis graden på vitnemålet som «Bachelor» uten faglig tilleggsbetegnelse.

For oppnådd mastergrad med et omfang av 120 eller 300 studiepoeng angis gradens faglige innhold på vitnemålet som «Master i (tittel på studieprogram)». Norges fiskerihøgskole kan i stedet for (tittel på studieprogram) benytte (tittel på studieprogram/fiskerikandidat).

For oppnådd erfaringsbasert mastergrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som «Erfaringsbasert master i (tittel på studieprogram)».

For oppnådd mastergrad i studier som erstatter de tidligere sivilingeniørstudiene, kan gradens faglige innhold på vitnemålet angis som «Master i teknologi/sivilingeniør».

For oppnådd mastergrad med integrert praktisk-pedagogisk utdanning angis gradens faglige innhold på vitnemålet som «Master i (tittel på studieprogram)» med tilføyelsen «med integrert praktisk-pedagogisk utdanning».

Det utstedes bare ett vitnemål per kandidat for oppnådd bachelorgrad innenfor et studieprogram og for oppnådd bachelorgrad i fritt sammensatte fag.

Det utstedes ikke vitnemål fra Universitetet i Tromsø til kandidater som har avlagt eksamener med mindre omfang enn 60 studiepoeng ved universitetet.

Ved vitnemålet skal det følge med et vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgre norsk utdanningssystem, Diploma Supplement.

Kapittel IV. Gradene cand.med. og cand.psychol.

§ 12 . Graden cand.med.

Det medisinske fakultet tildeler graden candidatus/candidata medisinae, som gir rett til tilsvarende tittel. Graden gis for fullført integrert studium i medisin av seks års varighet.

I studiet må examen philosophicum med et omfang av 10 studiepoeng inngå.

§ 13 . Graden cand.psychol.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet tildeler graden candidatus/candidata psychologiae, som gir rett til tilsvarende tittel. Graden gis for fullført integrert studium i psykologi av seks års varighet.

I studiet må det inngå et førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum med et omfang av 10 studiepoeng, examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng. I stedet for examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng, kan det inngå fagemner med et samlet omfang av 20 studiepoeng. Det skal gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse.

Kapittel V. Fritak og reduksjon av studiepoeng

§ 14 . Fritak

Den faglig ansvarlige avdeling kan gi en student fritak for emner som inngår i studieprogrammet dersom det godtgjøres at tilsvarende emner er tatt ved universitetet eller annen utdanningsinstitusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak for examen philosophicum skal behandles av Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

§ 15 . Reduksjon i studiepoeng

Studenter som avlegger eksamen i emner og/eller fagenheter som faglig dekker hverandre helt eller delvis og er på samme faglige nivå, får redusert sin samlede studiepoengsum for de aktuelle emnene. Faglig ansvarlig avdeling gjør vedtak om omfanget av reduksjonen.

Kapittel VI. Studierett, permisjon, utdanningsplan og undervisningsterminene

§ 16 . Studierett

Opptak til et studieprogram eller enkeltemne(r) gir studierett. Studieretten gjelder fra den dagen Universitetet i Tromsø mottar studentens aksept på tilbudet om opptak. For studenter som er tatt opp til et studieprogram, gjelder studieretten de emnene som er spesifisert i utdanningsplanen etter den progresjon som avdelingen har godkjent. For øvrige studenter gjelder studieretten emnet eller emnene den enkelte student er tatt opp til.

Den som har akseptert tilbud om studieplass, beholder studieretten inntil ett år ut over normert studieprogresjon i hel eller deltidsstudier, såfremt avdelingen ikke har fastsatt at studieretten kan beholdes for flere år ut over normert studieprogresjon for det aktuelle studiet. I denne tidsberegningen inngår ikke utsatt studiestart, permisjoner, utestengelse fra universitetet og faglig forsinkelser. Den som mister studieretten, kan søke om nytt opptak til studiet.

Studenter med utdanningsplan må hvert semester bekrefte utdanningsplanen og betale semesteravgift innen fastsatt frist for å beholde studieretten. Med bekreftelse av utdanningsplanen menes bekreftelse av den delen av utdanningsplanen som gjelder inneværende semester.

Studenter som er tatt opp til studier med et omfang på mindre enn 60 studiepoeng, må hvert semester registrere seg og betale semesteravgift innen fastsatt frist for å beholde studieretten ved det aktuelle emnet eller de aktuelle emnene.

Studieretten opphører i alle tilfeller når den grad studieprogrammet leder frem til, er oppnådd. For studenter som er tatt opp til enkeltemner opphører studieretten i alle tilfeller når emnene er bestått. Studenter som senere ønsker å ta ny eksamen i tidligere beståtte emner, må søke om å få ta eksamen som privatist. Disse studentene er fritatt for eventuell privatistgebyr i påfølgende semester etter at studieretten har opphørt.

§ 17 . Permisjon

En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Permisjon skal også gis på grunnlag av verneplikt.

Permisjon kan gis på grunnlag av deltakelse i internasjonale forsvarsoperasjoner, studentpolitisk arbeid, attestert langvarig sykdom og andre tungtveiende grunner av faglig, sosial eller personlig art. Avdelingsstyret avgjør søknader om permisjon. Permisjon etter dette ledd kan ikke gis for mer enn to år i løpet av studietiden. Den enkelte avdeling kan i utfyllende bestemmelser fravike bestemmelsene i dette ledd.

Søknad om permisjon fra grunnstudier som kommer før 1. mars eller 1. oktober det semester studenten ble tatt opp på studiet, regnes som en søknad om utsatt studiestart. Retten til utsatt studiestart reguleres av retningslinjer gitt av departementet.

Avslag på søknad om utsatt studiestart eller permisjon kan påklages. Universitetets klagenemnd er klageinstans.

§ 18 . Utdanningsplan

Universitetet i Tromsø skal i løpet av første semester inngå en utdanningsplan med den enkelte student som blir tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer.

Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre det planlagte studiet eller studieløp fram til en grad på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.

§ 19 . Undervisningsterminene

Vårsemesteret begynner primo januar og avsluttes medio juni. Høstsemesteret begynner medio august og avsluttes ultimo desember.

Kapittel VII. Bortvisning og utestenging

§ 20 . Bortvisning og utestenging

Universitetsdirektøren kan gi en student som opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved universitetet ellers, skriftlig advarsel om at forslag om bortvisning vil bli fremmet for universitetets klagenemnd dersom studenten fortsetter med sin forstyrrende opptreden.

Universitetsdirektøren kan gi studenten skriftlig advarsel om at forslag om utestenging fra studiet vil bli fremmet for universitetets klagenemnd, hvis studenten ikke respekterer bortvisning vedtatt av universitetets klagenemnd.

Kapittel VIII. Ikrafttredelse

§ 21 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Samtidig oppheves forskrift 20. juni 2002 nr. 1349 for studier ved Universitetet i Tromsø.