Forskrift om eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole.

§ 1 . Virkeområde

Bestemmelsene i denne forskrift gjelder for alle vurderingsordninger, dvs. eksamener, forprøver og andre obligatoriske aktiviteter i studiet, bedømmelser av fremføringer eller annen vurdering, når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift og/eller er avgjørende for studieprogresjon eller godkjent utdanning. Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i overensstemmelse med bestemmelser om eksamen og sensur fastsatt av departementet i nasjonale rammeplaner for et studium, gjelder bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

Plandokumenter : rammeplan, fagplan, studieplan og emnebeskrivelse. 1.1 Rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram. 1.2 Fagplan: Plan utarbeidet for et studieprogram, med utgangspunkt i en nasjonal rammeplan. 1.3 Studieplan: Plan utarbeidet ved høgskolen for et studium uten nasjonal rammeplan. 1.4 Emnebeskrivelse: Oversikt over faglig innhold, vurderingsformer, pensum, eventuell nærværsplikt etc. for et emne. Studieenheter 2.1 Emne er den minste enhet som gir studiepoeng og som kan inngå i et hovedemne, et studieprogram eller en grad. 2.2 Hovedemne/kurs er en samling av beslektede emner som er samlet under én felles betegnelse. 2.3 Studieprogram er studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som studentene tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

Med studierett menes i denne forskriften: Adgang til all undervisning innen studiet eller emnet i henhold til fag-/studieplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normalt plikt til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt for studenter, jf. § 5. Med eksamen menes i denne forskriften: Vurdering av studentens kunnskaper eller ferdigheter i et emne, i samsvar med vurderingsordninger fastlagt i emnebeskrivelse, og som inngår i sluttvurderingen av et emne eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet eller karakterutskriften. Eksamen i et emne vil normalt være en eller flere av følgende eksamenstyper: skriftlig eksamen med tilsyn, skriftlig eksamen uten tilsyn, muntlig eksamen, prosessvurdering underveis i emnet, presentasjon av praktisk oppgave, demonstrasjon av individuell ferdighet, bedømmelse av studentarbeider samlet i mapper, prosjektrapport, presentasjon av prosjekt eller praksisstudier. Eksamen kan være individuell eller i fastlagte grupper og kan foregå i anvist lokale, normalt med tilsyn, eller som hjemmeeksamen. 4.1. Med ordinær eksamen menes i denne forskriften: Den eksamen som holdes når undervisningen i et emne eller del av et emne er avsluttet. 4.2. Med utsatt eksamen menes i denne forskriften: Eksamen for studenter som var sykemeldt eller hadde annet gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. 4.3. Med ny eksamen menes i denne forskriften: Eksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen. 4.4. Med ekstraordinær eksamen menes i denne forskriften: Eksamen som ikke faller innenfor definisjonen av ordinær, utsatt eller ny eksamen. Ekstraordinær eksamen kan arrangeres når høgskolen i særskilte tilfeller finner det nødvendig. Avdelingen avgjør i henhold til retningslinjer om ekstraordinær eksamen skal arrangeres. Med praksisstudier (praksisemner) menes i denne forskriften: Obligatoriske praksisperioder som studenten, i henhold til ramme-, fag- eller studieplan, må ha godkjent for å få vitnemål. Med obligatoriske arbeidskrav/studiekrav menes i denne forskriften: Generell betegnelse for arbeidskrav/studiekrav eller andre krav, for eksempel nærværsplikt som av faglig-pedagogiske grunner er lagt inn i et emne og som skal være gjennomført og godkjent i samsvar med studieprogrammets plandokumenter, jf. § 2 pkt. 1 og § 5 pkt. 2. Med forprøve menes i denne forskriften: Obligatorisk test som ikke gir studiepoeng, men som må vurderes til bestått ifølge de kriterier som er bestemt for forprøven. Med student menes i denne forskriften: En som er tatt opp til emne eller studieprogram ved høgskolen, med hjemmel i lovens § 3-6 og § 3-7, eller som er gitt adgang til eksamen med hjemmel i loven § 3-10. Med utvekslingsstudenter menes i denne forskriften: Studenter som kommer til Diakonhjemmet Høgskole innenfor en gyldig utvekslingsavtale. I henhold til lovens § 3-9,7. ledd siste punktum kan styret delegere til avdeling eller grunnenhet og gi utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte eksamen. Myndighet til å treffe vedtak med hjemmel i denne forskriften er hovedsakelig lagt til avdelingene med enkelte unntak.

§ 3 . Vurderingsformer

Avdelingen fastsetter hvilken vurderingsform, ev. kombinasjon av vurderingsformer, som skal gjelde for et emne. Normalt skal vurderingsformen ligge innenfor det som følger av forskriftens § 2 pkt. 4, men avdelingen kan ved delegasjon fra styret fastsette andre former. Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne, skal fremgå av emnebeskrivelsen. Det samme gjelder regler for vekting av de enkelte eksamener eller prøver. Bestemmelser om offentlighet ved muntlig eksamen er fastlagt i lovens § 3-9 tredje ledd. Avdelingen kan gjøre unntak fra regelen om offentlighet i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende grunner taler for det. Klinisk eksamen er unntatt fra offentlighet.

§ 4 . Tidspunkt for eksamen

Ordinær eksamen holdes når det er gjennomført og fullført undervisning i et emne. Tidspunkt for den enkelte eksamen fastsettes av avdelingen og kunngjøres i henholdsvis studiehåndbok, på studentweb og eventuelt ved oppslag. Eventuelle endringer skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner. Oversikt over eksamenslokale (rom) skal være tilgjengelig via studentweb eller hjemmeside senest 2 uker i forkant av hver eksamensperiode. Avdelingen fastsetter tidspunkt for utsatt eksamen. Eksamensdato kunngjøres senest 3 uker før eksamensperioden. Aktuelle eksamener må være bestått før videre studieprogresjon tillates. Det kan gjøres unntak i særlige tilfeller. Utsatt eksamen skal da avvikles slik at videre studieprogresjon er mulig. Dersom bestått eksamen ikke er en forutsetning for videre studieprogresjon, skal den normalt være avviklet innen utgangen av påfølgende semester. Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, eller avvikles sammen med utsatt eksamen. For studenter med individuelle utdanningsplaner som avviker fra den normerte, kan nye eksamensforsøk etter studentens valg avlegges sammen med ordinær eksamen eller ny/utsatt eksamen, dersom slik eksamen likevel skal arrangeres i den perioden studenten ønsker å melde seg opp. Studenter som ønsker å forbedre eksamenskarakter som er bestått, må melde seg opp til ordinær eksamen. Avdelingen kan gjøre unntak for studenter i siste årsenhet, dersom utsatt eller ny eksamen likevel skal arrangeres. Avdelingen avgjør om ekstraordinær eksamen skal arrangeres, tidspunkt for denne og hvordan kunngjøring skal skje. Kunngjøring skjer via studentweb, hjemmeside, ev. også ved oppslag.

§ 5 . Studierett. Adgang til eksamen

For å få adgang til eksamen i det emne, fag eller studieprogram en er tatt opp til, må studenter med hjemmel i lovens § 3-6 og § 3-7 være registrert og påmeldt til eksamen innenfor de frister som er fastsatt av høgskolen og kunngjort i henhold til § 4 pkt. 1, samt ha betalt de avgifter høgskolen har pålagt studenten. Studenter som er gitt adgang til eksamen med hjemmel i lovens § 3-10, må ha betalt fastsatt avgift, jf. eget reglement for privatister. Obligatoriske arbeidskrav/studiekrav og/eller forprøver fastsatt i emnebeskrivelse, fag- eller studieplan må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen/få karakter i emnet eller gå ut i praksisstudier, såfremt annet ikke er bestemt i plandokumentene. Kandidater som står i fare for å bli utestengt fra eksamen, skal varsles i henhold til reglement og gis en endelig frist for å oppfylle arbeidskravene/studiekravene. I henhold til de vedtatte plandokumentene kan det settes betingelser til studieprogresjon for at en student flyttes opp til høyere årsenhet. Det er ikke anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn tre ganger. Ved ny eller utsatt eksamen gjelder det pensum som var fastsatt siste gang det ble gitt undervisning i angjeldende emne. Avdelingen kan ut fra begrunnet søknad dispensere fra bestemmelsene i dette punktet. For å få dispensasjon, kan det kreves at studenten har gjennomført nye arbeidskrav/studiekrav eller på annen måte kan dokumentere en situasjon som sannsynliggjør at det er et grunnlag for å bestå eksamen. Studenter har rett til å gjennomføre hvert praksisstudium én gang til dersom første gang vurderes til ikke bestått. Ved andre gangs ikke bestått på samme praksisstudium må studenten avbryte studiet. Avdelingen kan i særskilte tilfeller innvilge dispensasjon. Det kan gis utfyllende retningslinjer i reglement. En student kan kreve å få fremstille seg til eksamen i inntil ett år etter at emnet ikke lenger eksisterer på studieprogrammet. Retten til å fortsette ved et emne, fag eller studieprogram kan være regulert ved særskilte krav. Slike krav fastsettes av avdelingen, og skal fremgå av gjeldende fag- eller studieplaner. Når det skal arrangeres ekstraordinær eksamen, avgjør avdelingen i hvert enkelt tilfelle hvilke vilkår som må være oppfylt for å få adgang til eksamen/få karakter i emnet, og hvilket pensum som ligger til grunn ved eksamen. Studieretten og adgang til eksamen til det studieprogrammet en student er opptatt til, opphører dersom studieprogrammet ikke kan fullføres innen det dobbelte av normert studietid eller det dobbelte av den studietid som følger av avtalt individuell utdanningsplan. Studieretten og adgang til eksamen kan også opphøre når det er klart at studieprogrammet ikke kan fullføres i henhold til pkt. 4. Styret selv fatter vedtak om opphør av studierett.

§ 6 . Oppmelding til eksamen

Oppmelding til eksamen skal normalt skje via studentweb. Oppmelding kan foretas på skjema dersom det ikke er mulig å melde seg opp via studentweb. Informasjon om rutiner og frister for oppmelding skal kunngjøres i studiehåndbok, studentweb ev. også ved oppslag. Studenter som har permisjon/avbrudd i utdanningsløpet må melde seg opp til eksamen innen 4 uker før eksamen avholdes. Senest 3 – tre – uker før ordinær eksamen/eksamensperiode starter skal studentene på studentweb finne oversikt over hvilke emner de er meldt opp til, med eksamensdato og sensurfrist. Ved ny eller utsatt eksamen skal samme oversikt være tilgjengelig via studentweb senest 1 uke før eksamen/eksamensperioden starter. Det er studentens plikt å kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt.

§ 7 . Trekk og fravær fra eksamen

Dersom en student ønsker å trekke seg fra eksamen, må det skje senest to uker før eksamensdato. Melding om trekk gjøres via studentweb, eventuelt på eget skjema. En student som har trukket seg fra en eksamen, regnes som ikke å ha vært oppmeldt til vedkommende eksamen, og kan ikke fremstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dersom en student uteblir fra eksamen, regnes fraværet som ugyldig med mindre vedkommende uten ugrunnet opphold leverer sykemelding eller dokumenterer annen rimelig grunn for uteblivelsen. Dokumentasjon innlevert senere enn 3 døgn etter eksamensstart kan bare i særlige tilfeller godkjennes som gyldig fravær. Det kan gis utfyllende retningslinjer i reglement. Dersom fraværet blir vurdert som gyldig, har studenten rett til å fremstille seg til utsatt eksamen. Dersom fraværet blir vurdert som ugyldig, gis ikke vedkommende mulighet for framstilling til eksamen før neste gang det arrangeres ordinær eksamen i faget. Ugyldig fravær regnes som ett eksamensforsøk og teller med i det antall ganger en har rett til å gå opp til eksamen i samme emne.

§ 8 . Særordninger

Kandidater som har behov for å få avlegge eksamen under særskilte vilkår, må sende dokumentert søknad til vedkommende avdeling innen 4 uker før eksamen/eksamensperioden. Dokumentasjon skal være av nyere dato, normalt ikke eldre enn 2 år. En kandidat som etter fristens utløp søker om å avlegge eksamen under særskilte vilkår, har rett til å få sin sak behandlet dersom vedkommende godtgjør at grunnlaget for søknaden er kommet opp etter at ordinær søknadsfrist er utløpt. Dersom behovet for særordning er permanent, kan det søkes om å få godkjent særordningene for hele studieperioden. Særordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen. Avdelingen kan ut fra begrunnet søknad godkjenne at en kandidat får avvikende eksamensform. Utvidet tid eller bruk av hjelpemidler skal kompensere for funksjonshemming eller en spesiell midlertidig situasjon, men skal ikke gi bedre eksamensvilkår enn de øvrige studentene har. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker kan etter søknad få lagt ved besvarelsen en anonymisert attest som bekrefter dette i henhold til gjeldende retningslinjer. Dekanene har i henhold til utvekslingsstudentenes læringsavtaler fullmakt til å gi dispensasjon fra krav til omfang av eksamen, og å omgjøre arbeidskrav til eksamen. Forlenget tid til eksamen kan normalt gis med: 30 minutter for eksamener som varer til og med 3 timer 45 minutter for eksamener som varer til og med 6 timer 60 minutter for eksamener som varer mer enn 6 timer 90 eller 120 minutter for eksamen som varer mer enn 8 timer Inntil 1 dag ekstra for hjemmeeksamen. Avdelingen kan fastsette lengre tid når særlig tungtveiende grunner gjør dette nødvendig. Ved skoleeksamen kan avdelingen etter søknad godkjenne at eksamen avvikles utenfor institusjonen når dette kan skje under betryggende kontroll. Institusjonene skal forhåndsgodkjennes av rektor. Studenten kan ilegges en avgift som dekker merkostnadene.

§ 9 . Språk

Eksamensoppgave som gis på norsk, skal som hovedregel foreligge i begge målformer. Dersom alle studenter har ønsket samme målform, gis oppgaven bare i denne målformen. Dersom undervisningen gis på et ikke-skandinavisk språk, skal oppgaven gis på undervisningsspråket. Det kan søkes om å få levere eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget, på et annet språk enn norsk eller undervisningsspråket.

§ 10 . Hjelpemidler

Avdelingen fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen i et emne. Studentene skal på forhånd ha fått oversikt over tillatte hjelpemidler; vanligvis i emnebeskrivelsen i studiehåndbok, fag- eller studieplan. Hvilke hjelpemidler som er tillatt, skal dessuten tydelig fremgå på eksamensoppgaven. Studentene har plikt til å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler ved ulike eksamensformer. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk i henhold til § 17. Kandidater som ikke har norsk som morsmål, skal normalt gis adgang til å bruke tospråklige ordbøker. Dette gjelder ikke eksamener som er spesielt tilrettelagt for denne studentgruppen. Eventuelle ordbøker kan kreves innlevert for godkjenning før eksamen og vil da bli utlevert på eksamensdagen.

§ 11 . Karaktersystem – vurderingsuttrykk

Ved eksamen benyttes bokstavkarakterer fra A-F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, mens F gis ved ikke bestått. Vurderingen kan også graderes med karakterene Bestått og Ikke bestått. Vurderingsuttrykket fremgår av fag- eller studieplan. Avdelingen kan bestemme at karakterene Bestått/Ikke bestått kan nyttes ved vurdering av eksamener som teller med inntil 30 studiepoeng. For den enkelte student begrenses omfanget av slike eksamener til maksimalt 1/4 av teoridelen av et profesjonsstudium. Dette gjelder ikke rene praksisstudier/praksisperioder, som alltid kan vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere deleksamener, kreves det at alle deleksamenene er vurdert til bestått karakter før det gis endelig karakter. Alle deleksamener som skal inngå i beregningen av én samlet karakter for et emne, skal være basert på gjennomgående lik karakterskala. Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvordan vekting av deleksamener og beregning av samlekarakter skjer. Dersom en kandidat har framstilt seg til samme eksamen mer enn én gang, blir beste karakter gjeldende.

§ 12 . Sensur

Høgskolen skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Avdelingen fastsetter vurderingsformene for det enkelte studieprogram. Vurderingsformene skal være nedfelt i emnebeskrivelsen for det enkelte emne. Når eksamen i et emne består av flere deler, skal det fremgå av emnebeskrivelsen hvordan den endelige karakteren fastlegges. Det skal fremgå av plandokumentene hvilke vurderinger som inngår i den endelige karakteren og hvilke vurderinger som har status som forprøve. Styret kan deleger oppnevning av sensorer til avdelingen. Ved skriftlig eksamen skal det være to sensorer. Minimum en eksamen hvert studieår skal ha ekstern sensurering. Ekstern sensor skal evaluere vurderingsordningen, vurderingen eller studentens arbeid. Ekstern sensor i tillegg til intern skal benyttes i eksamener som omfatter minimum 1/5 av studieprogrammet. I tillegg til å sensurere besvarelsene skal ekstern sensor før eksamen godkjenne eksamensoppgavene i emnet. For større eksamener, kan ekstern sensor alternativt benyttes til samsensur av et begrenset antall uttrekte besvarelser, sammen med intern sensor. Ekstern sensor i tillegg til intern skal også benyttes ved masteroppgaver og ved klagesensur, jf. lovens § 3-9. En student som ikke har bestått en eksamen som inngår som en del i en avsluttende, sammensatt vurdering, skal normalt underkastes ny sensur bare i den ikke-beståtte delen. Tilsvarende gjelder når studenten fremstiller seg for å forbedre eksisterende karakter i en del av en sammensatt vurdering. For emner hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig og en justerende muntlig prøve, kan en student som ikke har bestått skriftlig prøve, ikke fremstille seg til muntlig prøve. Student som deltar i prosjektgrupper/gruppeeksamen, og som har unndratt seg arbeid og forpliktelser i den sammenheng, kan få eksamen vurdert til en dårligere karakter enn resten av gruppen eller til ikke bestått. Det forutsettes at unndragelsen er dokumentert eller klart sannsynliggjort. Sensuren skal foreligge innen 15 virkedager hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig med utvidet frist. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener. Jf. lovens § 3-9, fjerde ledd. For masteroppgaver og tilsvarende større skriftlige arbeider er sensurfristen 6 uker fra innlevering. Kunngjøring av eksamensresultat gjøres via studentweb, eventuelt via hjemmeside eller ved oppslag med kandidatnummer. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Ekstern evaluering av vurderingsordningene, jf. lovens § 3-9, første ledd, kan gjennomføres for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram samlet. Innen alle studieprogram skal det gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningene minimum hvert femte år. Evalueringen skal forankres i rutiner i kvalitetssystemet.

§ 13 . Fritak for eksamen eller prøve

Dokumentert søknad om fritak for eksamen eller prøve fremsettes overfor avdelingen. Fritak skal gis når det er godtgjort at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. lovens § 3-5. Søknad om fritak for eksamen eller prøve må normalt være fremsatt innen 4 – fire – uker etter at påbegynt studieprogram. Fritak for eksamen eller prøve skal fremgå på vitnemål og karakterutskrift, med angivelse av på hvilket grunnlag fritak er gitt.

§ 14 . Reduksjon i studiepoeng

Dersom en student avlegger eksamen i emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Slik faglig overlapping skal om mulig være opplyst i aktuell fag- eller studieplan. Studiepoengreduksjonen gis fullt ut i det emnet som overlappes av et annet emne, eller i det emnet hvor studenten sist har avlagt eksamen.

§ 15 . Vitnemål, karakterutskrifter

Vitnemål utstedes etter avsluttet grad eller annet studieprogram. For mindre enheter eller ikke fullførte yrkesutdanninger eller annet studieprogram utstedes karakterutskrift. Diploma Supplement utstedes automatisk i forbindelse med vitnemål for studieprogram av 2 års varighet eller mer. Studenter som har fått fritak etter § 13, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få vitnemål dersom minst halvparten av studiet regnet i studiepoeng er gjennomført ved høgskolen. Dersom en mindre del av studiet er tatt ved høgskolen, vurderes det i hvert enkelt tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnemål. Studenter som har forbedret karakterer som inngår i et vitnemål, kan kreve å få utstedt en karakterutskrift. Når det sannsynliggjøres at et vitnemål er tapt, kan det etter søknad utstedes nytt vitnemål. Slikt nytt vitnemål skal tydelig merkes DUPLIKAT. Studentene avkreves et gebyr for dette. Vitnemålet skal som et minimum gi opplysning om: hvilken utdanning som er gjennomført hvilken tittel/grad som ev. er oppnådd navn, studiepoeng og karakter for emner som er gitt avsluttende vurdering, og som inngår i studieprogrammet tidspunkt for avlagt eksamen for de enkelte emner som inngår i studieprogrammet tidspunkt for fullført utdanning hvilke emner kandidaten har fått fritak/godkjenning for, og grunnlaget for slikt fritak/godkjenning tittel på større skriftlige arbeider som gis egen karakter på vitnemålet opplysning om det karaktersystem som er benyttet. Eksamener eller forprøver som inngår i en større sammensatt vurdering i et emne, skal normalt ikke spesifiseres på vitnemål eller karakterutskrifter.

§ 16 . Begrunnelser og klager

Klage over formelle feil ved eksamen behandles etter § 5-2 i loven. Slik klage behandles av styrets klagenemnd på vegne av Høgskolestyret. Ved ny sensurering etter § 5-2 og § 5-3, jf. Universitets- og høyskoleloven § 3-9 nr. 5 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Den nye sensorkommisjonen skal gis kjennskap til den karakter som tidligere er satt for besvarelsen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages mht. karakterfastsetting, jf. lovens. § 5-3. Bestemmelsen gjelder ikke ved klage over formelle feil ved eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-2. Klager eller krav om begrunnelse etter pkt. 1-2 fremsettes overfor den avdeling som har ansvaret for vedkommende eksamen. Ved klage på karaktersetting på felles eksamensbesvarelse der det gis én felles karakter (gruppe-/prosjekteksamen), må alle de som er bedømt samlet, samtykke i og skrive under klagen. Fremsettes det klage over karakterfastsetting for et emne som omfattes av et allerede utferdiget vitnemål eller karakterutskrift etter fullført utdanning, må dette dokumentet tilbakeleveres til høgskolen før klagen kan tas under behandling. Dersom det fremsettes klage over karaktersetting før vitnemål er utferdiget, vil slikt vitnemål ikke bli utferdiget før klagen er ferdig behandlet.

§ 17 . Fusk og forsøk på fusk

Fusk er å handle i strid med retningslinjene for den enkelte eksamen. Som eksempel nevnes: å benytte eller ha tilgjengelig ulovlige hjelpemidler ved den bestemte eksamen eller prøve feilaktig bruk av tillatte hjelpemidler presentere andres arbeid som sitt eget urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen på andre måter handlet slik at det urettmessig kan gi fordeler ved eksamen/prøve. Fusk og forsøk på fusk innebærer at følgende reaksjoner kan gjøres gjeldende for eksamenskandidater som fusker eller forsøker å fuske til eksamen: annullering av vedkommende eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs jf. § 4-7 utestenging fra høgskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år, jf. § 4-8. Styrets klagenemnd fastsetter reaksjonsformen ved fusk eller forsøk på fusk. Studenter som får annullert eksamen etter § 4-7, har ikke adgang til å fremstille seg til utsatt eller ny eksamen.

§ 18 . Utfyllende bestemmelser

Innenfor de rammer som fastsettes av loven og denne forskrift, fastsetter det enkelte avdelingsråd selv utfyllende regler om forhold som er særegne for avdelingens eksamener.

§ 19 . Retningslinjer for praktisk gjennomføring av eksamen

Høgskolen kan fastsette nærmere retningslinjer for den praktiske gjennomføring av eksamen. Slike retningslinjer kan fastsettes for eksamenskandidatene, eksamensvakter, eksamensansvarlige, faglærere og sensorer.

§ 20 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2006.