Forskrift om studier ved Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen.

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Definisjoner

Avsluttende vurdering: Eksamen, bedømmelse av praksis eller annen vurdering som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet. Vurdering underveis: Krav fastsatt i studieplan som grunnlag for å kunne framstilles til avsluttende vurdering. Eksamen: Avsluttende vurdering i form av skriftlig, muntlig eller praktisk prøve. Ny eksamen: Eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som ikke bestod ordinær eksamen. Utsatt eksamen: Eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ekstraordinær eksamen: Eksamen som arrangeres når et emne går ut, eller dersom det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen. Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering. Hovedemne: Kombinasjon av emner som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Studieprogram: Et studium som det er særskilt opptak til, som har et definert innhold i henhold til studieplan, og som fører fram til en avsluttende vurdering, grad eller yrkesutdanning. Studieplan: Plan for et studieprogram. Semesterplan: Plan for et semester som mellom annet viser frister og frammøtetidspunkt for de krav studieplanen stiller til vurdering underveis. Forelesning: Undervisning som er åpen for alle. Seminar: Læringsaktivitet som krever forberedelse og aktiv deltagelse og som derfor bare er åpen for registrerte studenter på studiet. Læringsgruppe: Fast sammensatt arbeidsfellesskap av studenter. Administrativ dataportal: IT-verktøy for administrativ informasjonsflyt og arkivering. Faglig dataportal: IT-verktøy for faglig informasjonsflyt og arkivering.

§ 2 . Virkeområde

Denne forskrift gjelder alle studier ved NLA Lærerhøgskolen. Dersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser foran forskriften.

§ 3 . Beslutningsmyndighet

Når beslutningsmyndighet er lagt til høgskolen, treffes avgjørelser av rektor eller den han eller hun gir fullmakt til.

Når beslutningsmyndighet er lagt til Høgskoleråd, treffes avgjørelser av dette. Høgskoleråd er et internt faglig organ satt sammen av rektor, representanter for vitenskaplig ansatte, øvingslærere, andre ansatte og studenter. Studentene skal ha minst 20% av representantene, og rektor og de vitenskaplige ansatte skal ha et flertall av representantene. Styret fastsetter instruks for Høgskoleråd.

§ 4 . Verdigrunnlag

NLA Lærerhøgskolen bygger sin virksomhet på et kristent verdigrunnlag slik det er uttrykt gjennom grunnreglene og dertil hørende verdidokument. Det stilles ikke livssynskrav til studentene.

Kap. 2. Grader

§ 5 . Grad og tittel

NLA Lærerhøgskolen kan tildele graden bachelor som gir rett til tilsvarende tittel. NLA Lærerhøgskolen kan tildele 4-årig yrkesutdanning (allmennlærer). I denne inngår bachelorgrad. For oppnådd bachelorgrad ved NLA Lærerhøgskolen angis gradens faglige innhold på vitnemålet. Bachelorgraden tildeles på grunnlag av studier som omfattes av lov om universiteter og høyskoler, og som til sammen omfatter minst 180 studiepoeng. Studiene må ikke dekke hverandre innholdsmessig. Minste selvstendige enhet er på 10 studiepoeng. I graden skal inngå en integrert yrkesrettet førskolelærerutdanning i samsvar med rammeplan, eller 180 studiepoeng i allmennlærerutdanningen, herunder den obligatoriske delen fastsatt i rammeplan.

Kap. 3. Studieprogram

§ 6 . Etablering og nedlegging av studier

Styret vedtar søknad til NOKUT om oppretting av nye studieprogram, og vedtar nedlegging av studieprogram.

§ 7 . Fastsetting og endring av studieplaner

I forbindelse med etablering av nye studieprogram, vedtar Høgskoleråd studieplaner, som deretter godkjennes av NOKUT. Høgskoleråd vedtar endringer i studieplanene så framt disse ikke medfører betydelige endringer i studiets målsetting, innhold og ressursrammer.

§ 8 . Oppbygging av studieplaner

Nye studieplaner skal utarbeides etter de retningslinjer NOKUT har fastsatt i sine til en hver tid gjeldende forskrifter, og eventuelle krav til innhold som framgår av den nasjonale rammeplanen for vedkommende studium.

§ 9 . Vurderingsform

Avsluttende vurdering (jf. § 1 pkt. a) Vurderingsformene for avsluttende vurdering skal være av en slik art at det kan benyttes ekstern sensor. Med unntak av vurdering av studenter i praksis, kan arbeidsprosesser og lignende bare gjøres til gjenstand for vurdering dersom de er beskrevet i skriftlige rapporter eller muntlige eksamener eller framlegg. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal gå fram av studieplanen. Vurdering underveis (jf. § 1 pkt. b) Krav til vurdering underveis skal gå klart fram av studieplanen. Dette vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Kap. 4. Opptak

§ 10 . Generelt opptaksgrunnlag til grunnutdanningene

For rangering og opptak til grunnutdanningene til allmennlærer og førskolelærer, gjelder de regler som er fastsatt i forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191 om opptak til universiteter og høyskoler. Høgskolen vurderer opptak på bakgrunn av realkompetanse etter retningslinjer fastsatt av Høgskolerådet.

§ 11 . Generelt opptaksgrunnlag til videreutdanningene

For opptak til videreutdanningstilbudene kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, og i tillegg de opptakskrav som er fastsatt i studieplanene for det enkelte fag.

§ 12 . Søknadsfrister

For studier der opptaket er organisert gjennom Samordna opptak, gjelder de fastsatte nasjonale søknadsfristene.

For studier i det lokale opptaket er søknadsfristen satt til 1. mars for intern utlysing og 15. april ved ekstern utlysing for opptak til høstsemesteret og 1. november for opptak til vårsemesteret.

§ 13 . Opptakskapasitet

Høgskolen fastsetter hvor mange studenter som hvert semester kan tas opp til de ulike studiene. Høgskolen kan av kapasitetshensyn vedta at en ikke tar opp nye studenter til visse studier.

§ 14 . Rangering til videreutdanning og enkeltemner i grunnutdanningen

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter regler fastsatt av Høgskoleråd.

§ 15 . Reservering av studieplass

Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når høgskolen finner at det foreligger tungtveiende grunner. Slike grunner kan for eksempel være innkalling til militær-, eller siviltjeneste eller graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres.

Kap. 5. Studieavgift, utdanningsplan, permisjon og studierett

§ 16 . Studieavgift

Studenter skal betale studieavgift vedtatt av styret. I denne inngår semesteravgift til studentsamskipnad i samsvar med lov om studentsamskipnader.

§ 17 . Utdanningsplan

Studenter som tas opp til studier med omfang på 60 studiepoeng eller mer, skal inngå utdanningsplan i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-2. Høgskolen kan bestemme at også studenter på studier med omfang under 60 studiepoeng skal inngå utdanningsplan. Studentene skal bekrefte utdanningsplanen for hvert semester innen fastsatt frist.

Høgskolerådet kan gi nærmere retningslinjer for innholdet i studentenes utdanningsplaner, og også for hvor ofte utdanningsplanen skal revideres.

§ 18 . Gjensidig informasjonsplikt underveis i studieløpet

Studieplanen skal klart vise hvilke krav som stilles til studentene. Når det er stilt krav til frammøte, kreves frammøte på minst 80% dersom ikke annet er angitt. Semesterplanen skal vise hvilke frister og frammøtedatoer som gjelder for de krav studieplanen stiller til vurdering underveis. Denne skal publiseres i den faglige dataportalen ved semesterstart, og endringer skal kunngjøres i god tid. Godkjenning av de krav studieplanene setter til vurdering underveis, skal kunngjøres og arkiveres i den faglige dataportalen. Det stilles vanligvis krav til faglig forberedelse for å kunne delta i seminarer eller basisgrupper. Rammene for dette skal publiseres i god tid i den faglige dataportalen. Studenten plikter å holde seg løpende orientert spesielt om de forhold som pkt. a) til d) omhandler, og generelt om de oppslag og meldinger som publiseres i den faglige dataportalen. Studenten plikter å foreta eksamensoppmelding, godta utdanningsplan og innhente informasjon i tilknytning til dette i den administrative dataportalen. Dersom en student ikke kan følge oppsatt progresjon i studiet, har hun/han plikt til straks å ta kontakt med høyskolen. Høyskolen skal da, innenfor de rammer som er gitt, søke å finne tilrettelagte løsninger enten innefor oppsatt utdanningsplan eller ved godkjenning av ny utdanningsplan. Dersom en student ikke følger opp informasjonsplikten gitt i denne paragrafen, vil han/hun ikke ha rett til tilretteleggelse av studiet, herunder få fastsatt nye frister. Konsekvensen av dette kan være manglende grunnlag for å framstilles for avsluttende vurdering, eller manglende grunnlag for videre studium, jamfør § 21 1. ledd pkt. c. Høgskoleråd kan vedta utfyllende retningslinjer til denne paragraf.

§ 19 . Permisjon

Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett kommende semester, skal innen fristen for bekreftelse av utdanningsplanen sende skriftlig begrunnet søknad om permisjon. Vedtak om permisjon fattes av studieleder. Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon etter lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Studenter som er forsinket i studiet, har plikt til å søke om revisjon av utdanningsplanen. Dette skal gjøres så snart det er klart at studenten ikke kan holde den progresjon som er fastsatt i egen utdanningsplan.

§ 20 . Studierett

Med studierett menes adgang til all undervisning innen studiet i henhold til studieplan, samt rett og plikt til å gjennomføre de krav som studieplanen fastsetter. Studenter har studierett på studier de er tatt opp til. Studieretten gjelder obligatoriske emner og de valgfrie deler studenten tas opp til eller gis adgang til. Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studiet.

§ 21 . Tap av studierett

En student kan miste sin studierett på et studium hun eller han er tatt opp til i følgende tilfeller: Dersom studenten ikke har bekreftet sin utdanningsplan og betalt studieavgift første semester etter opptak, og ikke har fått innvilget overføring av studieplassen til et senere år eller semester. Dersom studenten unnlater å bekrefte sin utdanningsplan for det aktuelle studiet to semestre, og ikke på forhånd har søkt om permisjon. Dersom en student har strøket 2 ganger på samme praksisperiode. Dersom en student i et profesjonsstudium ut fra en faglig totalvurdering av studiegjennomføringen så langt i studiet mangler tilfredsstillende grunnlag for videre studium. Høgskolerådet utarbeider kriterier for slik vurdering. Høgskolen fatter vedtak om tap av studierett. Studenter som mister studieretten, kan søke opptak til samme studium ved NLA Lærerhøgskolen ved første ordinære opptak.

Kap. 6. Avsluttende vurdering og sensur

For definisjon av begreper vises til § 1.

§ 22 . Rett til å framstille seg for avsluttende vurdering

For å kunne framstille seg for avsluttende vurdering må eksamenskandidaten ha betalt semester- og studieavgift, være registrert som student, ha godtatt utdanningsplan og meldt seg opp til eksamen dersom det er fastsatt egen eksamensoppmelding, innen de fristene høgskolen fastsetter. Krav fastsatt i studieplanen som vilkår for å framstille seg for avsluttende vurdering må være oppfylt. En student har rett til å framstille seg til samme avsluttende vurdering tre ganger. En student som blir vurdert til ikke bestått i en praksisperiode, har bare anledning til å framstille seg en gang til for ny vurdering. For adgang til ny eller utsatt eksamen gjelder i tillegg bestemmelsene i § 25.

§ 23 . Tidspunkt for eksamen

Tid og sted for eksamen blir fastsatt av høgskolen og kunngjort i den administrative dataportalen i god tid før oppmeldingsfristen.

§ 24 . Oppmelding til og trekk fra eksamen

Det er individuell oppmelding til alle eksamener. Oppmelding skjer i den administrative dataportalen innen fastsatt dato. Den enkelte student er ansvarlig for å kontrollere oppmeldingen. En students eksamensoppmelding er ikke gyldig før studieavgift og andre avgifter er betalt. Høgskolerådet kan bestemme at eksamensoppmelding skjer ved godkjenning av utdanningsplan. En student som på grunn av sykdom eller velferdsgrunner ikke kan gå opp til eksamen, eller må avbryte eksamen av samme grunner, må selv sørge for å melde seg opp til utsatt eksamen i faget. Oppmeldingen må skje innen fristen. Oversikt over eksamensdatoer blir kunngjort i den administrative dataportalen. En student som ønsker å trekke seg fra eksamen, må gi skriftlig melding senest 14 dager før eksamen tar til, og dette blir da ikke registrert som eksamensforsøk. Den som trekker seg fra eksamen etter denne fristen og ikke er lovlig hindret, blir regnet for å ha framstilt seg for eksamen. En kandidat som er lovlig hindret ved eksamen, må skaffe stadfesting fra sakkyndig og dokumentasjon skal leveres eller være poststemplet senest tre virkedager fra eksamensdato.

§ 25 . Ny, utsatt eller ekstraordinær eksamen

En kandidat som ikke møter til ordinær eksamen uten godkjent grunn, eller som ønsker å oppnå bedre karakter, har normalt ikke rett til å melde seg opp til utsatt eksamen. Disse blir henvist til neste ordinære eksamen.

Utsatt eksamen blir arrangert for kandidater som har vært lovlig hindret fra å gå opp til eksamen. Med lovlig hindret mener en her dokumentert sykdom eller sterke velferdsgrunner som hindrer kandidaten i å gjennomføre eksamen. En kandidat som er lovlig hindret fra å gå opp til eksamen, blir regnet som ikke å ha framstilt seg til eksamen. Utsatt eksamen blir arrangert i det følgende semester. Utsatt eksamen arrangeres ikke dersom emnet har ordinær eksamen i påfølgende semester. En kandidat som ikke består ordinær eksamen, har anledning til å gå opp igjen ved utsatt eksamen dersom eksamen blir arrangert for kandidater under punkt 2.

En kandidat som har gjennomført et studium, har rett til å bedre karakteren sin i inntil ett år etter eksamen. Dersom studieplan i mellomtida er endret, kan ikke kandidaten kreve å få gå opp til eksamen etter tidligere gjeldende studieplan. Det kan arrangeres inntil tre utsatte/ekstraordinære eksamener i studium/fag/emner som høgskolen har sluttet å tilby. Siste ekstraordinære eksamen arrangeres innen to år etter siste ordinære eksamen.

§ 26 . Eksamen under særlige vilkår

En student som av medisinske eller sterke velferdsgrunner har behov for særordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette innen fastsatt frist. I særlige tilfelle kan det dispenseres for denne fristen når det har kommet til sterke grunner for særordninger etter at fristen gikk ut. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Det må gå fram av attesten hva som trengs av særordninger. Det skal søkes for hver eksamensperiode, men en student med kroniske lidinger/varige funksjonshemminger, trenger ikke nye attester ved ny søknad. Høgskolen avgjør søknader om særordninger ved eksamen. Særordninger kan gis i form av spesielle fysiske tilrettelegginger, spesielle hjelpemiddel og/eller utvidet tid til eksamen. De ulike ordningene kan være: Utvidet eksamenstid: ved skoleeksamen inntil 20% av normal eksamenstid maksimalt 1 time, ved hjemmeeksamen inntil 24 timer. eget eksamenslokale med egen vakt mulighet for alternativ vurderingsform så sant aktuell studieplan ikke eksplisitt slår fast at vurderingsformen ikke kan avvikes bruk av datamaskin for studenter med lese- og skrivevansker og andre med dokumenterte behov praktisk tilrettelegging som for eksempel: opplesing av oppgavetekst, skrivehjelp, anledning til lengre pauser, eventuelt med anledning til å hvile bruk av ordbok for studenter som ikke har norsk som morsmål. Studenter med dysleksi eller andre lese- og skrivevansker og studenter med annet morsmål enn norsk kan, etter eget ønske, få legge en bekreftelse av dette ved eksamenssvaret.

§ 27 . Utfyllende regler

Høgskolerådet kan innenfor rammen av denne forskriften vedta utfyllende regler som gjelder eksamener ved NLA Lærerhøgskolen. Det kan ikke vedtas generelle regler som er i strid med lov om universiteter og høyskoler, eller som innskrenker studentenes retter i forhold til denne.

§ 28 . Fusk

Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og § 4-8.

bruk av ulovlige hjelpemiddel. Har kandidaten ulovlige hjelpemiddel til disposisjon etter at eksamen er satt i gang, blir det sett på som forsøk på fusk. å presentere andres arbeid som sitt eget. Ved hjemmeeksamen kan kopiering eller avskriving av litteratur, eller nedlasting fra internett uten henvisninger bli vurdert som fusk. å ha skaffet seg adgang til avsluttende vurdering på uriktig grunnlag.

Studenter som unnlater å rette seg etter høgskolen sine retningslinjer for eksamenskandidater, kan vises bort fra eksamenslokalet.

§ 29 . Annullering, utestenging og bortvisning

Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen kan føre til at eksamen for den aktuelle studenten blir annullert og at studenten blir utestengt fra institusjonen og fratatt retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år. Dersom en student gjør seg skyldig i opptreden som omfattes i bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 4-8, § 4-9 og § 4-10, kan studenten utestenges eller bortvises i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Uttalelse om utestengning, og vedtak om annullering, bortvisning og utestenging, etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7, § 4-8, § 4-9 og § 4-10, fattes av høgskolens klagenemnd.

§ 30 . Fritak for avsluttende vurdering

Søknad om fritak fra avsluttende vurdering på grunnlag av § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler, avgjøres av høgskolen. Fritak på grunnlag av realkompetanse avgjøres av høgskolerådet.

Søknad om slikt fritak må være satt fram senest seks uker etter at studiet har tatt til.

Fritak for avsluttende vurdering skal gå fram av karakterutskrift, med spesifisering av hvilket studium som er grunnlag for fritaket. Slik spesifisering kan eventuelt gå fram av eget vedlegg.

§ 31 . Vurderingsskala og endelig karakter

Vurderingsuttrykket ved avsluttende vurdering skal være bestått/ikke bestått, eller i samsvar med en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieplanene angir hvilke vurderingsuttrykk som brukes ved de ulike eksamener. Vurderingsuttrykket på vurdering underveis skal være godkjent/ikke godkjent. Når karakteren i et fag eller emne blir fastsatt på grunnlag av flere prøver, skal alle prøver være bestått før endelig karakter blir gitt. Når en student går opp til ny eksamen i samme faget, gjelder den beste karakteren.

§ 32 . Sensur

Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivået ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. Rektor godkjenner sensorer. Sensuren skal være klar innen tre uker fra eksamen, om ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. Ved ny sensurering etter § 25 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en er ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Sensuren skal gjøres kjent via høgskolens nettbaserte studieadministrative system. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren.

§ 33 . Klage på sensur

Sensur kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 5-2 og § 5-3. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragrafen kan ikke påklages jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 6. ledd.

Kap. 7. Vitnemål og karakterutskrift

§ 34 . Vitnemål og karakterutskrift

Det utstedes vitnemål og diploma supplement for bachelorgrad, allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning når de samlede utdanningskravene gitt i studieplanen er oppfylt. Vitnemålet utstedes av NLA Lærerhøgskolen dersom minimum 1/3 av studiepoengene er avlagt ved denne høgskolen. Vitnemål for 4-årig allmennlærerutdanning utstedes av NLA Lærerhøgskolen dersom minst 1/3 av utdanningen, herunder minst 60 studiepoeng obligatoriske emner, er avlagt ved denne høgskolen.

Alle andre fullførte studier dokumenteres ved karakterutskrift eller kursbevis.

Kun endelig karakter i et hovedemne eller emne påføres vitnemål, delkarakterer påføres ikke. Karakterutskrift kan omfatte alle eksamener en student har greid ved høgskolen.

Normalt blir det utskrevet bare ett vitnemål for hver kandidat. Dersom en kandidat bedrer karakterer som går inn på vitnemålet, kan kandidaten kreve å få utskrevet nytt vitnemål. Tidligere vitnemål må da innleveres.

Kap. 8. Ikrafttreden

§ 35 . Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006.