Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark.

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder for alle eksamener ved Høgskolen i Telemark og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter. For studieprogrammer med nasjonale rammeplaner, jf. § 3-2 nr. 2 i loven, går bestemmelsene om eksamen og sensur som er gitt i rammeplanene foran bestemmelsene i denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

I forskriften brukes følgende definisjoner:

Loven: Med loven forstås lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.

Forskriften: Med forskriften forstås forskrift 15. desember 2005 nr. 1651 om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark.

Student: Som student regnes den som er tatt opp til et av høgskolens studieprogrammer, og som derfor har studierett i samsvar med § 3-6 og § 3-7 i loven.

Studierett: Med studierett menes retten til å følge alle typer undervisning, veiledning, øvinger, praksis mv. som følger av det studieprogram vedkommende er tatt opp til.

Privatist: Som privatist regnes den som går opp til eksamen i henhold til bestemmelsene i § 3-10 i loven uten å være tatt opp ved et studieprogram ved høgskolen.

Rammeplan: Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål for, omfang av, innhold i og organisering av studieprogrammer, samt eksamensordninger. Rammeplaner fastsettes av departementet.

Fagplan: Fagplan benyttes som betegnelse på det spesifikke utdanningsopplegget ved høgskolen, og er basert på nasjonale rammeplaner. Fagplanen skal beskrive faglig innhold med pensumlitteratur, vurderingsformer, krav for å gå opp til eksamen, studieprogrammets organisering og progresjon, eventuelle praksisformer, samt forhold mellom teori og praksis. Fagplaner skal være godkjent av dekan selv, jf. delegeringsreglementets pkt. 16.3.

Studieplan: Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold i og organisering av studieprogrammer som ikke omfattes av nasjonale rammeplaner. Studieplaner skal beskrive mål, studieprogrammets varighet, omfang og nivå, arbeids- og undervisningsformer, forhold mellom teori og praksis og vurderingsformer. Studieplaner skal være godkjent av dekan selv, jf. delegeringsreglementets pkt. 16.3.

Emnebeskrivelse: Emnebeskrivelser gjelder de enkelte emner et studieprogram er sammensatt av, og gir en nærmere beskrivelse av innhold, læringsmål, organisering, vurderingsformer og pensumlitteratur. Emnebeskrivelser skal foreligge ved dekans behandling av studie- og fagplaner.

Studieprogram: Begrepet anvendes om et studieløp som det er særskilt opptak til, som har et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Et studieprogram er i regelen sammensatt av flere emner.

Emne: Begrepet dekker den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller en grad. Et emne vurderes særskilt, og sluttkarakteren blir ført på vitnemål/karakterutskrift.

Studiepoeng: Studiepoeng er et mål for omfanget av et emne i forhold til normert studietid. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normert arbeidsinnsats på heltid for en student.

Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder «bestått»/«ikke bestått», i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Hovedkarakter: kan benyttes på vitnemålet for et studieprogram, og framkommer som et vektet gjennomsnitt av emnekarakterene i vedkommende studieprogram.

Emnekarakter: er karakteren for et emne, og skal føres på vitnemål/karakterutskrift. Karakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i vedkommende emne, der slike delkarakterer benyttes.

Delkarakter: benyttes som betegnelse på enkeltkarakterer som danner grunnlag for emnekarakteren, og fastsettes på grunnlag av vurdering av prøve eller oppgave som benyttes underveis i eller ved slutten av et emne. Delkarakterer føres ikke på vitnemål/karakterutskrift.

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlaget som fører fram til en karakter.

Prøve: Begrepet prøve benyttes om skriftlig, individuell avprøving under tilsyn og om muntlig eksaminasjon individuelt eller i grupper.

Sluttprøve: er en avsluttende prøve som avholdes i forbindelse med endelig fastsetting av karakter.

Oppgave: Begrepet oppgave benyttes som en samlebetegnelse på andre vurderingsformer enn prøver, jf. § 8 i forskriften.

§ 3 . Adgang til eksamen

Retten til å gå opp til eksamen er fastsatt i § 3-10 i loven. Retten til å fortsette ved et studieprogram kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. Slike krav fastsettes av dekan selv, eventuelt med bakgrunn i nasjonale rammeplaner, og skal framgå av aktuell fag- eller studieplan. Dekan selv fastsetter regler om forholdet mellom vurdering underveis i studiet og eksamen. Reglene skal framgå av studieplan/emnebeskrivelser som er tilgjengelige senest innen studiestart. Følgende tre hovedalternativer kan benyttes: Det kan stilles krav om at bestemte prøver eller oppgaver skal være gjennomført og/eller bestått for å få adgang til å gå opp til eventuell sluttprøve. Det kan stilles slike krav for at endelig karakter i vedkommende emne skal kunne fastsettes (dvs. for at eksamen skal være fullført). Det kan bestemmes at delkarakterer, også F, fra obligatoriske prøver eller oppgaver innregnes i emnekarakteren, og at delkarakterene settes til F ved ulegitimert fravær eller manglende innlevering. En student har rett til å avlegge eksamen i samme emne tre ganger, jf. likevel nr. 6. Det fastsettes i studieplaner/emnebeskrivelser hvordan denne bestemmelsen skal praktiseres, innenfor rammene av § 7 i forskriften. I særlige tilfeller kan dekan etter begrunnet søknad gi adgang til et fjerde eksamensforsøk. Ved ikke bestått praksis i studieprogrammer der bestått praksis er en obligatorisk del av eksamen, kan studenten ta praksis på nytt. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan vedkommende ikke fortsette studiene. I spesielle tilfeller kan dekan selv, etter søknad og med tilråding fra faglærer, gi dispensasjon for en tredje praksisperiode. Når det har skjedd vesentlige pensumendringer eller når emnet har utgått fra studieprogrammet, kan en student kreve å få avlegge eksamen etter samme pensum i inntil ett år etter at emnet skulle ha vært avsluttet.

§ 4 . Privatister

En person som fyller kravene til opptak, men som ikke er tatt opp ved et studieprogram, kan søke om å gå opp til eksamen innen en fastsatt frist. Søknaden må inneholde dokumentasjon for at personen oppfyller oppmeldingskravene. Dekan kan i særlige tilfeller dispensere fra oppmeldingsfristen. Privatisters rettigheter ved høgskolen er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med loven. Styret kan likevel legge begrensninger i adgangen til offentlige forelesninger når forelesningens art eller plasshensyn tilsier det, eller når det er fastsatt egenbetaling for det aktuelle fag eller studium. Dekan kan gi privatister adgang til å delta i undervisning som ikke er offentlig når det er ledig kapasitet. Høgskolen kan fastsette spesielle krav for å gå opp til eksamen som privatist, så som obligatorisk undervisning, praksisopplæring, oppgaveskriving og lignende når dette i seg selv gir en vesentlig kompetanse og er en del av formålet med utdanningen, og denne kompetansen ikke kan vurderes ved ordinær eksamen. Høgskolen har ikke plikt til å tilby en slik opplæring eller holde egne prøver for privatister. Eventuelle spesielle krav fastsettes av dekan selv og skal framgå av kursbeskrivelsen, fag- eller studieplanen. Når ordinær eksamen er sammensatt av flere delvurderinger, som delprøver, oppgaver og sluttprøve, må privatister avlegge eksamen etter de samme vurderingsordninger som gjelder for ordinære studenter i et emne eller en fag-/studieplan, med mindre dekan selv bestemmer at det skal arrangeres særskilte prøver for privatister. Dekan avgjør om vilkårene for oppmelding er oppfylt. Dekan kan, etter søknad fra privatisten, lempe på kravene til forutdanning m.m. når det er sannsynliggjort at søkeren har de nødvendige kunnskaper. Søknaden må være levert innen fastsatt frist. Privatister skal betale semesteravgift i samsvar med bestemmelsene i lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader. Privatister har krav på studiekort, og har adgang til velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Telemark. Privatister skal i tillegg betale eksamensavgift. Styret fastsetter avgiftens størrelse. Eksamensavgift må være betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt avgiften innen fristen, har ikke adgang til å avlegge eksamen. Privatister har anledning til å trekke seg fra eksamen i samsvar med bestemmelsene i § 6 nr. 5 i forskriften. Trekker kandidaten seg innen fristen, tilbakebetales innbetalt eksamensavgift eller eventuell egenbetaling. Trekker kandidaten seg etter fastsatt frist, eller uteblir fra eksamen, regnes eksamen som avlagt, og innbetalt avgift blir ikke tilbakebetalt. Uteblir kandidaten fra eksamen pga. sykdom, dokumentert ved legeattest, tilbakebetales innbetalt eksamensavgift. Privatister som planlegger å fullføre en utdanning ved høgskolen, har selv ansvar for at gjennomføringen av studiene kvalifiserer for vitnemål.

§ 5 . Fritak for eksamen

Fritak for eksamen skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i loven. Det er dekan ved den avdeling hvor studenten er registrert, som fatter vedtak i forbindelse med søknader om fritak etter tilråding fra faglærer. Dekan selv fastsetter eventuelle frister for slike søknader. Fritak for eksamen skal framgå på vitnemål og karakterutskrift med angivelse av på hvilket grunnlag fritak er gitt.

§ 6 . Oppmelding til og gjennomføring av eksamen

Oppgaver og prøver som inngår i vurderingen, skal være gjennomført innen utgangen av det semester undervisningen i emnet avsluttes. Dekan kan gjøre unntak fra dette. For ordinære eksamener skal plan for gjennomføring av de oppgaver og prøver som medregnes ved karakterfastsettelsen, være kunngjort ved starten av det semester de skal gjennomføres i. Ved unntaksvedtak etter nr. 1 skal planen foreligge i starten av det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Plan for obligatoriske oppgaveinnleveringer som ikke medregnes i karakteren, skal bekjentgjøres gjennom forelesningsplaner eller på annen hensiktsmessig måte. Det kan tas forbehold om endringer. Oppmelding til eksamen skjer vanligvis automatisk i forhold til den fag- eller studieplan en student er opptatt til. Ved eksamener og prøver hvor ikke oppmelding skjer automatisk, er studenten selv ansvarlig for å melde seg opp innen fastsatte frister. Avdelingen har plikt til å informere studentene om dette. For utsatt og ekstraordinær prøve fastsetter dekan frist for oppmelding, jf. § 7 i forskriften. Senest tre uker før eventuell sluttprøve starter, legges det ut oversikt over hvilke emner den enkelte student er meldt opp til eksamen i. For andre prøver legges slik oversikt ut senest 1 uke før prøvedato. Den enkelte student er selv ansvarlig for å kontrollere at eksamensoppmeldingen er korrekt, og vedkommende må melde fra om eventuelle feil senest 48 timer før prøvestart. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for prøver. En eksamenskandidat har anledning til å trekke seg fra prøve eller oppgave som inngår i vurderingen. Dette skal skje senest en uke før prøven/leveringsfristen. Trekker kandidaten seg fra en prøve eller oppgave som er vilkår for å gå opp til senere prøver eller sluttprøve, jf. § 3 nr. 3 bokstav a i forskriften, anses kandidaten å ha trukket seg også fra de gjenværende deler av eksamen. Trekker kandidaten seg etter fastsatt frist, eller møter kandidaten ikke opp til prøven eller unnlater å levere/gjennomføre oppgaven, teller det som et forsøk. Det gis unntak fra dette hvis studenten har gyldig grunn til ikke å avlegge eksamen, jf. § 7 nr. 1 i forskriften.

§ 7 . Utsatt og ekstraordinær vurdering

Utsatt prøve (derunder sluttprøve) arrangeres for studenter som har gyldig fravær fra ordinær prøve. Med gyldig fravær menes dokumentert sykdom eller andre dokumenterte, sterke fraværsgrunner. Skriftlig dokumentasjon må leveres så snart som mulig. Dekan ved eksamensansvarlig avdeling avgjør om fravær kan godkjennes som gyldig. Studenter som har godkjent grunn til fravær under prøven, regnes som ikke å ha framstilt seg til eksamen. Ekstraordinær sluttprøve arrangeres for kandidater som ikke besto ordinær prøve i et emne, dersom minst 5 av de som strøk ved forrige prøve krever det. Dekan selv kan dispensere fra minstetallet. Det kan arrangeres ekstraordinær sluttprøve i forbindelse med at emne opphører eller at det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener. Utsatt og ekstraordinær sluttprøve arrangeres normalt innen utgangen av det påfølgende semester. Hvis fag- eller studieplanene forutsetter at den aktuelle prøven skal være bestått før videre studieprogresjon tillates, kan studenter som berøres av dette, og som har hatt gyldig fravær, kreve at utsatt og ekstraordinær prøve avholdes før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester. Kravet må være framsatt senest 2 uker etter at studenten skulle ha hatt den ordinære eksamen (utsatt prøve) eller etter at sensur er falt (ekstraordinær prøve). Pensum er som ved den ordinære prøven. Dersom det arrangeres utsatt/ekstraordinær sluttprøve, har også studenter som ønsker å forbedre karakteren, adgang til prøven. Dersom fag- eller studieplanene forutsetter at delprøver skal være bestått før studenten kan gå opp til sluttprøve eller få fastsatt emnekarakter i vedkommende emne, kan studenter som berøres av dette, kreve at utsatt og ekstraordinær delprøve avholdes før eller i forbindelse med avsluttende eksamen. Frist for framsetting av krav om dette er som i nr. 5. Pensum er som ved den ordinære delprøven. Dersom en student pga. gyldig fravær ikke har utført eller levert en oppgave som teller med i emnekarakteren eller som er obligatorisk for å kunne gå opp til sluttprøve eller få emnekarakter, skal studenten, så sant det er praktisk mulig i forhold til fastsatt tidsrom eller frist, få en ny mulighet til å utføre/levere oppgaven slik at emnet kan fullføres på normert tid. Det samme gjelder studenter som har fått oppgaven bedømt til «ikke bestått». Gyldig fravær defineres som i nr. 1.

§ 8 . Vurderingsformer

Vurderingsformer, vekting og omfang av prøver og oppgaver skal være angitt i de aktuelle fag- eller studieplaner. Det kan benyttes følgende vurderingsformer: Skriftlig individuell prøve under tilsyn Muntlig individuell prøve (eksaminasjon) Muntlig prøve (eksaminasjon) i grupper, knyttet til gjennomførte oppgaver Skriftlig individuell oppgave uten tilsyn (hjemmeoppgave) Skriftlig gruppeoppgave Praktiske øvelser og arbeid Ferdighetstester Framføring/framsyning/utstilling Utført laboratorie-/prosjekt-/praksis-/seminararbeid, dokumentert ved rapport og/eller presentasjon Mappevurdering Sammensatt vurdering, som kan bestå av en kombinasjon av ovennevnte vurderinger. Dekan selv kan godkjenne andre vurderingsformer. Innenfor et studieprogram skal individuell vurdering normalt utgjøre minst halvparten av vurderingen. Muntlig prøve, framføring, framsyning og utstilling skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Dekan kan gjøre unntak fra regelen om offentlighet for en kandidat dersom tungtveiende grunner tilsier det. Dekan selv avgjør hvilken tid som skal innvilges i tillegg til prøvetiden for å klargjøre/levere eksamensbesvarelsen. Eventuelle sluttprøver skal utgjøre maksimalt 60% av vurderingsgrunnlaget i vedkommende studieprogram, målt etter antall studiepoeng.

§ 9 . Hjelpemidler

Faglærer fastsetter hva som er tillatte hjelpemidler ved prøver. Dette skal opplyses ved emnestart, og dessuten skriftlig ved starten av prøven, jf. også § 15 nr. 3 i forskriften.

§ 10 . Særordninger

Særordninger ved prøver og oppgaver kan gis kandidater som har norsk som fremmedspråk, personer med lese-/skrivevansker, funksjonshemmede, gravide som har behov for hvile, mødre som ammer eller andre som kan dokumentere behov for særlig tilrettelagt prøve eller oppgave. Særordningene kan gis i form av utvidet tid, spesielle fysiske tilrettelegginger eller hjelpemidler, eller alternativ vurderingsform. Søknad med dokumentasjon av behovet for særordninger ved prøver og oppgaver må stiles til eksamensansvarlig avdeling innen fastsatt frist. Dekan ved eksamensansvarlig avdeling fatter vedtak.

§ 11 . Sensur

Jf. § 3-9 i loven. Ved bedømmelse av kandidatens selvstendige arbeid i høgre grad skal det være minst to sensorer, hvorav en ekstern, som er eksamenskommisjonens leder. Ved bedømmelse av muntlig prestasjon, praksisopplæring, ferdighetsprøver og lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det være to interne sensorer. Dekan selv kan unntaksvis bestemme at den ene sensoren skal være ekstern. Ved bedømmelse av andre prøver og oppgaver skal det være én intern sensor. Når det foreligger særlige grunner, kan dekan selv unntaksvis bestemme at det skal være to sensorer, eventuelt ekstern sensor. Dekan selv oppnevner sensorene. Vurderingene skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av vurderingsordningene, jf. nr. 1. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom minst en av følgende ordninger: Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier. Ekstern stikkprøvesensur eller stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor. Dekan selv fastsetter hvilken eller hvilke ordninger for ekstern kvalitetssikring som skal benyttes for det enkelte emne. Ekstern sensor skal ikke være tilknyttet høgskolen og må ha minst én av følgende kvalifikasjoner: være ansatt på (minimum) høgskolelektor-/amanuensis-/eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon, på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå, ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole, gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag. Sensor/eksamenskommisjon godkjenner spørsmål/oppgavetekst, som utformes av faglærer. Når det er én sensor, som også er faglærer, godkjennes spørsmål/oppgavetekst av ekstern deltaker, jf. nr. 2 første strekpunkt. Ved vurderingsformer der det ikke fastsettes spørsmål/oppgavetekst, er det rammer, opplegg og vurderingskriterier som skal godkjennes. Sensor/eksamenskommisjonen fastsetter karakterer. Ved uenighet i eksamenskommisjon avgjør lederen. Sensurfristen ved skriftlig prøve eller oppgave er 3 uker fra prøvedato/leveringsfrist hvis ikke særlige grunner taler for lengre frist, jf. § 3-9 nr. 4 i loven. Styret selv kan fastsette andre sensurfrister for større, skriftlige oppgaver som kandidatoppgaver, diplomoppgaver, hovedoppgaver o.l., eller når det ikke er mulig å skaffe det nødvendige antall kvalifiserte sensorer. Resultatet fra skriftlig prøve eller oppgave kunngjøres ved oppslag og/eller via det web-baserte studieadministrative systemet eller på andre måter som gir tilsvarende tilgjengelighet. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved telefonisk beskjed om eksamensresultat. Resultat fra muntlig eller praktisk prøve, presentasjon, framsyning eller utstilling kunngjøres umiddelbart etter at prøven eller oppgaven er avsluttet. Ved omsensurering etter § 5-2 nr. 2 og § 5-3 nr. 4 i loven skal det benyttes nye sensorer. Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Studenten har krav på vurdering underveis. Dersom en student får vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering. Dersom det avdekkes vesentlige svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden. For enkelte studieprogrammer kan det være bestemt annen vurderingsform for praksisopplæring. Dette bestemmes av dekan selv og vil framgå av fag- eller studieplan for det studieprogram det gjelder.

§ 12 . Karaktersystem

Det skal framgå av fag- eller studieplaner hvilket karaktersystem som benyttes. Det skal benyttes bokstavkarakter etter en skala fra A til F med A som beste karakter. Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Karakterbetegnelsen «bestått»/«ikke bestått» kan brukes i et omfang som samlet ikke overstiger halvdelen av det antall studiepoeng som er knyttet til avlagte eksamener i løpet av studieprogrammet. Karakteren «bestått» gis for prestasjoner som tilsvarer karakteren E eller bedre. Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere delvurderinger, skal det framgå av studie- eller fagplan hvorvidt alle deleksamener må være bestått før endelig karakter gis, jf. § 3 nr. 3 i forskriften. Det skal framgå av studie- eller fagplan hvordan delkarakterer vektes ved beregning av sluttkarakter. Ved omregning av delkarakterer til samlet karakter legges det til grunn at karakteren A gir 5, B gir 4 osv. og at vanlige avrundingsregler benyttes. Den endelige karakteren presenteres som bokstavkarakter. Det skal ikke foretas beregning av hoved- eller emnekarakterer som bygger på delkarakterer fra både gammelt og nytt karaktersystem. Dekan selv kan fastsette følgende overgangsordninger, som skal gis gyldighet for en avgrenset periode: I emner som er påbegynt før overgangen til nytt karaktersystem, og der det er gitt delkarakterer etter tidligere system, kan det tidligere systemet benyttes til emnet er avsluttet. I studier der det gis hovedkarakter, kan studenter som har påbegynt studiet før overgangen til nytt karaktersystem og som er gitt emnekarakterer etter gammelt system, fullføre studiet med tallkarakterer også i de gjenværende emnene. Har en kandidat avlagt samme prøve eller oppgave mer enn en gang, vil beste karakter gjelde.

§ 13 . Klage over formelle feil ved eksamen

Regler om klager over formelle feil ved vurdering eller karakterfastsettelse er fastsatt i § 5-2 i loven. Klage over formelle feil må framsettes senest 3 uker etter at studenten er eller burde være kjent med det forhold som er bakgrunn for klagen. Klager over formelle feil behandles av høgskolens klagenemnd. Dekan selv kan bestemme at det skal avholdes ny prøve eller foretas ny sensur dersom det er oppdaget formelle feil ved prøver og vurdering som har hatt betydning for kandidatenes prestasjoner eller bedømmelsen av disse, selv om det ikke foreligger klage.

§ 14 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsettingen

Regler om klage over karakterfastsetting og framgangsmåte ved klage framgår av § 5-3 i loven. Klageretten gjelder alle delkarakterer som inngår i endelig emnekarakter, med de unntak loven fastsetter.

§ 15 . Annullering av prøve eller oppgave, utestenging fra eksamen

Styret selv eller høgskolens klagenemnd kan annullere prøve eller oppgave eller godkjenning av emne ved fusk eller forsøk på fusk eller hvis studenten har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve eller til å delta i vedkommende kurs ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. Styret selv eller høgskolens klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. Jf. også § 4-7 nr. 1 og 2 i loven. Opptrer en student som beskrevet i § 4-7 nr. 1 eller 2 i loven, kan han/hun utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høgskolen i inntil ett år etter vedtak av styret selv eller høgskolens klagenemnd. Vedtaket må fattes med minst to tredelers flertall. Studentens klagemuligheter ved utestenging fra eksamener er regulert i § 4-8 nr. 4 og 5 og § 4-11 i loven. Som fusk eller forsøk på fusk regnes å besitte, nytte eller forsøke å nytte andre hjelpemidler enn tillatt ved en prøve eller oppgave, å framstille andres arbeid som eget, å unnlate å angi kilder ved sitater fra andre i skriftlige arbeider eller på annen måte å bryte med forutsetningene som er lagt til grunn for den enkelte prøve eller oppgave, når dette er gjort forsettlig eller grovt uaktsomt. Jf. også § 4-7 nr. 1 bokstav b i loven.

§ 16 . Studiepoengreduksjon

Dersom en student avlegger eksamen i forskjellige emner eller studieprogrammer hvis innhold delvis dekker hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i antall studiepoeng på vitnemålet eller karakterutskrift, jf. også forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Telemark.

§ 17 . Vitnemål – karakterutskrift

Vitnemål og Diploma Supplement for fullført grad og studieprogram av minst 60 studiepoengs omfang utstedes og undertegnes av dekan selv. Vitnemålet skal inneholde opplysninger om hvilken utdanning som er gjennomført, hvilken tittel/grad som er oppnådd, navn, studiepoeng og karakter, og tid for avlagt eksamen i emne som er gitt, avsluttende karakter og som inngår i studieprogrammet, tidspunkt for fullført utdanning, tittel på større skriftlige oppgaver som f.eks. seminar-, prosjekt- og hovedoppgaver, karaktersystemet som er benyttet, hvorvidt utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. Har studenten fullført et studieprogram ved høgskolen og er minimum halvdelen av studieprogrammet, regnet i studiepoeng, gjennomført ved høgskolen, kan vedkommende få utstedt vitnemål hvis ikke særlige forhold er gjeldende for studieprogrammet. Slike forhold skal framgå av studie- eller fagplan. Dersom en mindre del av studieprogrammet er gjennomført ved høgskolen, vurderer dekan selv i det enkelte tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnemål. Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er bortkommet, kan det utstedes nytt vitnemål. Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet, dokumenteres dette gjennom karakterutskrift. Den som ikke har avsluttet grad eller studieprogram av minst 60 studiepoengs omfang, kan få karakterutskrift for beståtte eksamener og prøver.

§ 18 . Studierett

Den som har akseptert tilbud om studieplass har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle studieprogrammet vedkommende er tatt opp til. Studieretten kan beholdes i inntil to år i tillegg dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til normert studietid, og i inntil ett år for å forbedre karakterer. I tidsberegningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestenging fra høgskolen og permisjoner i samsvar med § 19 nr. 1 i forskriften. En student kan etter søknad få innvilget studierett utover den tid som er angitt i nr. 1. Grunnlag for utvidet studietid kan være helsemessige, sosiale eller andre spesielle forhold som kan ha innvirkning på studiegjennomføringen. Søknad om utvidet studietid stiles til aktuell avdeling. Dekan fastsetter søknadsfrist og fatter vedtak. Studenter taper studieretten i følgende tilfeller: Studenten har overskredet den normerte studietid og den tilleggstid som framgår av nr. 1 og 2. Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til fag- eller studieplan og denne forskrift. Studenten har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av de to siste studieår, og har ikke hatt permisjon. Studenten har ikke betalt semesteravgift, fylt ut utdanningsplan og eller registrert seg som student siste semester og har ikke hatt permisjon. Studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt, jf. likevel nr. 1 og 2. Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet. Det er fattet vedtak om utestenging av studenten fra studiet etter lovens § 4-7 eller § 4-9. Dekan kan etter søknad dispensere fra bestemmelsene i pkt. a-d.

§ 19 . Permisjon

En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. § 4-5 i loven. Rett til permisjon har også student som adopterer barn eller som er innkalt til obligatorisk førstegangstjeneste. Permisjon kan også gis ved sykdom og andre tungtveiende grunner. En student som har fått innvilget permisjon, skal så langt det er mulig få gjenoppta studiet på det tidspunktet som er angitt ved innvilgelsen. Tidspunktet for gjenopptakelse kan være betinget av at det er ledig studieplass i aktuelt semester/kull. Dersom det ikke er kapasitet, skal det settes opp prioritert venteliste. Studenter som har hatt fødselspermisjon har fortrinnsrett ved gjenopptak. Dekan fatter vedtak om permisjon.

§ 20 . Utfyllende regler

Styret kan vedta utfyllende bestemmelser til forskriften med gyldighet for hele høgskolen. Dekan selv kan vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende avdeling. Slike bestemmelser skal framgå av de aktuelle fag- eller studieplaner, og må være basert på loven samt reglene i denne forskrift.

§ 21 . Dispensasjon fra forskriften

Styret selv kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 22 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2006. Forskrift 2. oktober 2003 nr. 1220 om eksamen ved Høgskolen i Telemark oppheves fra samme tid.