Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Kapittel I. Virkeområde og terminologi

§ 1 . Forskriftens virkeområde

Denne forskriften gjelder studentenes rettigheter og plikter i forbindelse med avvikling av eksamen ved Universitetet i Tromsø. Forskriften gjelder også for eksamener i opplæringsdelen av Ph.D.-programmene. Studentene plikter å gjøre seg kjent med lov om universiteter og høyskoler, forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø og andre reglement som gjelder for eksamen. Forskriften gjelder også så langt den passer for privatister dersom ikke annet er bestemt i studieprogram/emnebeskrivelsen.

§ 2 . Utfyllende bestemmelser

Avdelingene selv kan gi utfyllende bestemmelser i henhold til denne forskriften om forhold som er særegne for den enkelte eksamen. Disse skal ikke innebære innskrenkninger i de rettigheter og plikter som studenten har etter denne forskriften. Dersom det fastsettes utfyllende bestemmelser eller foretas endringer av disse, skal universitetsdirektøren underrettes.

§ 3 . Terminologi

Avdelinger Fakultetene og Norges fiskerihøgskole. Student Med student menes en person som er tatt opp til et fag eller studium ved Universitetet i Tromsø i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3-6 og § 3-7. Privatist Med privatist menes en person som ikke har studierett ved det aktuelle studium/emnet ved Universitetet i Tromsø, men er gitt adgang til å framstille seg til eksamen etter bestemmelsen i lov om universiteter og høyskoler § 3-10 nr. 1 annet punktum. Emne Den minste enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang angitt i studiepoeng. Emnebeskrivelse Beskrivelse av læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av emnet. Alle emner ved Universitetet i Tromsø er beskrevet i en emnebeskrivelse. Emnegruppe Samling av emner fra et eller flere fag som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet. Eksamen Prøving av studentens kunnskaper og ferdigheter i de tilfeller det gis en karakter som angis på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet. Deleksamen Deleksamen er prøving som gis en separat karakter, eller der karakteren kan inngå i beregningen av endelig karakter. Skoleeksamen Skriftlig eksamen med tilsyn. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være «godkjent»/«ikke godkjent». Løpende vurdering Vurdering som kan bestå av flere ulike prøver eller vurderingsordninger som i en prosess fører fram til resultatet. Resultatet kan inngå på vitnemålet eller innregnes i en karakter på vitnemålet. Utsatt eksamen Eksamen som arrangeres for studenter som har vært syke eller som har hatt annen gyldig grunn til fravær ved siste ordinære eksamen, jf. § 21. Kontinuasjonseksamen Eksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og fått sensuren «ikke bestått» ved siste ordinære eksamen, jf. § 22. Ekstraordinær eksamen Eksamen som avdelingene i særlige tilfeller kan avholde for studenter som ikke kan vente til neste ordinære eksamen, og som ikke fyller kravene til å delta på utsatt eksamen eller på kontinuasjonseksamen, jf. § 23. Selvstendig arbeid Skriftlig arbeid av et nærmere angitt omfang som inngår i mastergradseksamen og som skal vise selvstendig forståelse, refleksjon og modning. Studiepoeng Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats. Grad Utdanning av et bestemt omfang og sammensetning som gir rett til å få tildelt et vitnemål fra Universitetet i Tromsø. Diploma Supplement Vitnemålstillegg på engelsk og/eller norsk som skal gi informasjon om utdanningssystemet ved norske universiteter og høgskoler, og den enkelte students utdanning.

Kapittel II. Emner, registrering og eksamensmelding

§ 4 . Bestemmelser om eksamen og sensur i emnebeskrivelsene

Opplysninger om eventuelle forkunnskapskrav for å få framstille seg til eksamen Opplysninger om eventuelle arbeidskrav, omfanget av disse og hvilke som er obligatoriske, f.eks. metodekurs, øvinger, praksis, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andre skriftlige oppgaver Opplysninger om eksamensform og vurderingsuttrykk Opplysninger om eventuell kontinuasjonsadgang og avvikling Undervisningssemester og eksamenssemester Angivelse av eksamensspråk dersom dette ikke er norsk.

Opplysninger om hvorvidt det gis separate delkarakterer for deleksamenene under vegs, eller om det til slutt gis én samlet karakter for alle deleksamenene Vekting av deleksamenene som inngår i en eventuelt samlet karakter/gjennomsnittskarakter Opplysninger om eksamensform og vurderingsuttrykk for de enkelte deleksamener/hele emnet Opplysninger om eventuell kontinuasjonsadgang og hvilke deleksamener som må tas opp igjen dersom kandidaten ikke har bestått emnet.

§ 5 . Pensumliste

Alle emner skal ha et angitt pensum. Ved starten av hvert undervisningssemester skal det foreligge oppdatert pensumliste for det aktuelle emnet. Dersom den organiserte delen av undervisningen, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis kun med utgangspunkt i dette, skal dette framgå av pensumlisten.

§ 6 . Registrering og eksamensmelding

Eksamenskandidater må registrere seg som student og levere eksamensmelding til alle emner, kurs, feltkurs/ekskursjoner som gir studiepoeng innen gjeldende frister. Fristene for å registrere seg som student og melde seg til eksamen kunngjøres på universitetets nettsider, ved oppslag på avdelingene og hos forsknings- og studiedirektøren.

§ 7 . Privatister

Den som ikke er tatt opp som student, har rett til å melde seg til eksamen i et emne i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3-10 nr. 1 annet punktum. Avdelingene avgjør om vilkårene for oppmelding til eksamen er oppfylt, og kan gi nærmere regler om adgangen til å gå opp til eksamen uten å være tatt opp som student. Avdelingene avgjør også hvorvidt kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en annen måte enn for studenter som er tatt opp til studiet, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-11 nr. 3.

Universitetsdirektøren kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for slik eksamen, og kan også fastsette at de som ikke er tatt opp som studenter til et emne skal betale en eksamensavgift som skal dekke institusjonens merutgifter.

§ 8 . Dispensasjon fra fristene for registrering og eksamensmelding

ved sykdom på dagen for fristens utløp, dokumentert ved legeattest ved dødsfall i nærmeste familie, dokumentert av offentlig tjenestemann det første semesteret en utenlandsk student er registrert ved universitetet når studenten deltar i et gruppearbeid som direkte inngår som del av den eksamen det gjelder, og eksamen ikke kan gjennomføres for de andre i gruppen uten at denne studenten er med den eksamen/de eksamener det gjelder vil føre til fullført grad ved Universitetet i Tromsø Dispensasjon kan også gis i andre særlige tilfeller.

Søknader som mottas senere enn fire uker etter at fristen har utløpt, behandles ikke. Avslag på søknad om dispensasjon fra fristene kan påklages. Universitetets klagenemnd er klageinstans.

§ 9 . Kunngjøring av oppmeldte eksamenskandidater

Kunngjøring av oppmeldte eksamenskandidater gjøres ved utsending av kvitteringsbrev etter registreringsfristens utløp til studenter som har meldt seg til eksamen. Kunngjøring av avsluttende mastergradseksamener skjer ved egne oppslag.

Den enkelte student har selv ansvar for å rette opp eller melde fra om eventuelle feil og mangler ved eksamensmeldingen, og melde fra om endring i bostedsadresse og e-postadresse.

Kapittel III. Eksamen

§ 10 . Vilkår for å få avlegge eksamen

For å få avlegge eksamen må studenten ha gjennomgått og fått godkjent de kurs, arbeidskrav, øvelser mv. som kreves i henhold til emnebeskrivelsen. Den enkelte avdeling kan dispensere fra kravene i særlige tilfeller, for eksempel der studenten har dokumentert tilsvarende fra annet lærested.

§ 11 . Eksamensordninger

I hvert emne og/eller emnegruppe skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av vurdering av læringsprosessen underveis, eksamen til slutt i semesteret, en kombinasjon av disse, eller på annen måte.

En eksamen kan omfatte en eller flere deleksamener, og kan bestå av en eller flere ulike eksamensformer som for eksempel muntlig eksamen, praktiske prøver, fremføringer, mapper, prosjektarbeid, rapporter, refleksjonsnotater, hjemmeoppgaver, gruppeoppgaver, skoleeksamener, bachelorgradsoppgaver, mastergradsoppgaver etc. Eksamensordningen skal være fastsatt i emnebeskrivelsen og/eller i studieplanen.

Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Styret kan gjøre unntak fra regelen i det enkelte tilfellet og etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat når tungtveiende hensyn taler for det.

For eksamensformer som går over flere dager, medregnes ikke bevegelige helligdager og andre offentlige høytidsdager i eksamenstiden.

§ 12 . Målform og språk ved skriftlig eksamen

Avdelingene skal sørge for at eksamensoppgaver som gis på norsk foreligger i begge målformer. Dersom alle studentene har ønsket samme målform, kan oppgavene gis i bare denne målformen. Studentene velger målform når de melder seg til eksamen.

Dersom undervisningen gis på et ikke-skandinavisk språk kan, om ønskelig, eksamensoppgaver også gis på undervisningsspråket.

Dersom en vesentlig del av emnets pensum er på et annet språk enn undervisningsspråket, kan avdelingen bestemme at oppgaveteksten også skal kunne gis i det språket.

Søknad om å få gitt oppgaveteksten og/eller levere eksamensbesvarelsen på et annet språk enn norsk eller undervisningsspråket, avgjøres av avdelingen.

Oppgavesettet for alle engelskspråklige emner eller emner som inngår i engelskspråklige program skal gis på engelsk. Alle kandidater som skal avlegge eksamen(er) i engelskspråklige emner eller i emner som inngår i engelskspråklige program, må besvare sin eksamen på engelsk.

Emnebeskrivelsen kan fastsette at eksamensbesvarelsen skal leveres på et annet språk enn norsk.

§ 13 . Tidspunkt og lokaler

For muntlige eksamener, fremføringer, praktiske prøver og innlevering av skriftlige arbeider fastsettes eksamenssted, eksamensdato og tidspunkt av den enkelte avdeling. Avdelingene sørger for tilfredsstillende kunngjøring.

For skoleeksamener i universitetets lokaler fastsettes eksamenssted, eksamensdato og tidspunkt av forsknings- og studiedirektøren i samråd med den enkelte avdeling. Dette kunngjøres på universitetets nettsider og ved oppslag. Eksamensdatoene er ikke endelige før de er kunngjort ved oppslag.

Fastlagte eksamensdatoer flyttes normalt ikke. Studentene har selv ansvar for at de ikke melder seg til eksamener som avvikles samtidig.

Det praktiske arrangement av skoleeksamener forestås av forsknings- og studiedirektøren. Eksamenene avvikles i de lokaler som universitetet disponerer til formålet. Andre eksamener arrangeres av avdelingene i de lokaler avdelingene bestemmer.

Ved organisert desentralisert undervisning kan det etter søknad til universitetsdirektøren gis anledning til desentralisert eksamensavvikling. Det skal være påmeldt minst 10 kandidater etter at trekkfristen er utløpt for at en skoleeksamen tillates avviklet utenfor Universitetet i Tromsø.

§ 14 . Trykking/kopiering av semesteroppgaver, mastergrads- og kandidatoppgaver

De avdelinger som benytter semesteroppgaver o.l. som en del av vurderingen, iverksetter nødvendige praktiske tiltak slik at utarbeiding av oppgavene ikke medfører materielle utgifter for kandidatene. Kandidatene skal få benytte utstyr for skriving, kopiering etc., og nødvendig papirmateriell skal være tilgjengelig.

Avdelingene plikter å trykke inntil 20 eksemplarer av mastergrads- og kandidatoppgaver kostnadsfritt for egne studenter. Sju eksemplarer innleveres til sensur, hvorav to oversendes Universitetsbiblioteket for utlån.

§ 15 . Hemmelighold

Mastergrads- og kandidatoppgaver kan ikke kreves hemmeligholdt. Dersom det foreligger helt spesielle grunner til at avhandlingen bør unndras offentlighet, kan det avtales mellom den enkelte kandidat og avdelingen at mastergrads- eller kandidatoppgaven kan holdes hemmelig i inntil 5 år. Slikt hemmelighold omfatter likevel ikke ordinær sensur.

§ 16 . Annullering av eksamensoppmelding eller endring av eksamenssemester

Løpende vurdering: Fristen for å anere oppmelding til en deleksamen eller endre eksamenssemester er 14 dager før innleveringsdato for den aktuelle deleksamenen. Skoleeksamen: Fristen for å anere oppmelding til en skoleeksamen eller endre eksamenssemester er 14 dager før aktuell eksamensdato. Universitetsdirektøren fastsetter absolutt siste frist for annullering av eksamensmelding.

Eksamensmelding til utsatte eksamener, kontinuasjonseksamener og tidlig eksamen i undervisningsfritt semester kan ikke annulleres.

§ 17 . Trekk fra eksamen

Studenter som ikke møter til eksamen, ikke leverer deleksamen innen fristen, eller trekker seg etter at annulleringsfristen er utløpt, regnes for å ha framstilt seg til eksamen. Kandidater som møter, men som trekker seg under eksamen, regnes også for å ha framstilt seg til eksamen.

Studenter som framstiller seg til skoleeksamen, men som likevel ikke vil levere besvarelse, må fylle ut og levere trekkskjema før lokalet forlates. Ved andre typer eksamen hvor det er satt frist for innlevering, må trekkskjema leveres innen denne fristen. Etter dette anses studenten for å ha trukket seg fra eksamen.

Kandidater som leverer blank besvarelse eller besvarelse som åpenbart ikke er et forsøk på en faglig besvarelse, anses også for å ha trukket seg fra eksamen.

Kandidater som har levert eksamensbesvarelse, kan ikke unndra seg sensur.

§ 18 . Akutt sykdom og andre særskilte grunner til fravær i forbindelse med eksamen

Ved akutt sykdom gis det rett til utsatt eksamen, jf. § 21. Som akutt sykdom regnes sykdom som er oppstått etter annulleringsfristens utløp, jf. § 16. Ved dødsfall i nær familie eller ved andre særskilte grunner kan det også gis rett til utsatt eksamen, dersom forholdet dokumenteres.

Løpende vurdering: Dersom en kandidat på grunn av akutt sykdom eller andre særskilte grunner ikke kan fremstille seg til/fullføre deleksamen(er), skal avdelingen så langt det er praktisk mulig sørge for at studenter med gyldig forfall får gjennomføre sin eksamen i løpet av semesteret. Studenten må levere dokumentasjon på gyldig forfall til den aktuelle avdeling senest to døgn etter den første eksamen som erklæringen gjelder for. Er det ikke mulig å få en legeerklæring senest to døgn etter den første eksamen som erklæringen gjelder for, må eksamenskandidaten gi den aktuelle avdelingen beskjed om dette innen fristens utløp. Dersom det ikke er praktisk mulig å la kandidaten gjennomføre sin eksamen i løpet av semesteret og/eller før en eventuell avsluttende skoleeksamen, skal avdelingen kontakte forsknings- og studiedirektøren for fastsetting og organisering av utsatt eksamen det påfølgende semester i henhold til § 21.

Skoleeksamen: Dersom en kandidat ikke kan møte til skoleeksamen på grunn av akutt sykdom eller andre særskilte grunner, gis vedkommende rett til utsatt eksamen jf. § 21 dersom legeerklæring er sendt eller levert til forsknings- og studiedirektøren senest to døgn etter den første eksamen som attesten gjelder for. En kandidat som blir syk under skoleeksamen, må underrette hovedvakt i eksamenslokalet, fylle ut trekkskjema og straks oppsøke lege og levere legeerklæring. Er det ikke mulig å få en legeerklæring senest to døgn etter den første eksamen som erklæringen gjelder for, må eksamenskandidaten gi forsknings- og studiedirektøren beskjed om dette innen fristens utløp.

Legeerklæringen skal inneholde opplysninger om hvilken eksamen eller hvilke eksamener den gjelder for, samt tidsrom for sykdomsperioden. Sykmeldingsattest beregnet til bruk overfor arbeidsgiver godtas ikke som legeerklæring.

§ 19 . Kildebruk og tillatte hjelpemidler ved eksamen

Ved hjemmeeksamen og andre skriftlige arbeider vil kopiering eller avskrift av faglitteratur og andres arbeider uten henvisning bli vurdert som fusk.

Tillatte hjelpemidler ved skoleeksamen skal være oppført på eksamensoppgavens forside. Godkjenning og kontroll av hjelpemidler foretas av avdelingene.

Studenter har ikke anledning til å ta med seg mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr i eksamenslokalet.

§ 20 . Fusk ved eksamen

Bruk av andre hjelpemidler enn de som er oppført på eksamensoppgaven blir ansett som fusk. Dersom studenten har ulovlige hjelpemidler til disposisjon etter at eksamen er startet, blir det behandlet som forsøk på fusk.

Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen, skal kandidaten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert. Kandidaten velger selv om vedkommende vil fullføre eller avbryte eksamen. Dersom eksamenen fullføres skal besvarelsen leveres inn og sensureres på vanlig måte.

Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner i inntil ett år.

Kapittel IV. Utsatt eksamen, kontinuasjon, ekstraordinær eksamen m.m.

§ 21 . Utsatt eksamen grunnet akutt sykdom eller andre særskilte forfallsgrunner

Kandidater som ikke fullfører en eksamen eller deler av eksamen og som oppfyller betingelsene i § 18, kan gå opp til utsatt eksamen.

Kandidater som av særskilte grunner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller omsorg for barn ikke kan gå opp til ordinær eksamen, kan også søke om å få delta på utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring, fødselsattest o.l.

Ved utsatt eksamen er det ikke anledning til å gå opp til eventuelle deler av eksamen som ble avlagt under den ordinære eksamen. Eksamensordningen ved utsatt eksamen skal være den samme som ved ordinær eksamen.

Utsatte eksamener skal arrangeres så snart som mulig etter at forfallsgrunnen er opphørt og normalt senest en måned inn i det nye semesteret. Studentene må selv melde seg til utsatt eksamen. Universitetsdirektøren fastsetter fristen for å melde seg. Eksamensmeldinger til utsatt eksamen er bindende.

Arrangering av utsatte eksamener ved løpende vurdering og andre typer eksamener som avdelingene har ansvaret for, må studentene avtale med den aktuelle avdeling.

Dersom en student ikke møter til utsatt eksamen eller avbryter eksamen, gis det ikke adgang til å avlegge ny utsatt eksamen.

Det juridiske fakultet kan fravike bestemmelsene i denne paragraf i utfyllende regler for Master i rettsvitenskap.

§ 22 . Adgang til kontinuasjonseksamen for kandidater som ikke består ordinær eksamen

Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, og som har studierett til det aktuelle studieprogrammet/emnet, kan få adgang til kontinuasjonseksamen dersom avdelingen har bestemt at det skal være anledning til å avlegge kontinuasjonseksamen i det aktuelle emnet. Kandidater som anses for å ha trukket seg fra eksamen etter § 17 har ikke rett til kontinuasjonseksamen. Bestemmelser om kontinuasjonsadgang, herunder hvilke karaktergivende aktiviteter som må tas opp igjen når studenten ikke har bestått emnet, skal tas inn i emnebeskrivelsen for det enkelte emnet.

Tidspunkt for kontinuasjonseksamen ved løpende vurdering og andre typer eksamener som avdelingene har ansvaret for, avgjøres av den enkelte avdeling. Kontinuasjon i forbindelse med skoleeksamen avholdes ved begynnelsen av påfølgende semester etter siste ordinære eksamen.

Studentene må selv melde seg opp til kontinuasjonseksamen. Universitetsdirektøren fastsetter absolutt siste frist for oppmelding. Eksamensmeldinger til kontinuasjonseksamener er bindende.

Det avholdes ikke utsatte eksamener ved sykdomsforfall eller annet forfall til kontinuasjonseksamen.

Det er ikke anledning til å framstille seg til kontinuasjonseksamen for å forbedre karakteren fra en allerede bestått eksamen.

Det selvstendige arbeidet på høgre grad, eller andre skriftlige arbeider av lignende omfang, kan kun framlegges til ny sensur i bearbeidet eller supplert form dersom arbeidet bedømmes til ikke bestått.

§ 23 . Ekstraordinær eksamen

Ekstraordinær eksamen er en eksamen som avdelingen i særlige tilfeller kan avholde for studenter som ikke kan vente til neste ordinære eksamen, og som ikke fyller kravene til å delta på utsatt eksamen eller på kontinuasjonseksamen.

Studenter som har framstilt seg til den ordinære eksamen i samme emne sist slik ble avholdt, og eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter ved det aktuelle faget eller studiet, kan ikke gå opp til ekstraordinær eksamen.

Søknad sendes til den avdelingen som er faglig ansvarlig for eksamenen.

Det arrangeres ikke utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen i forbindelse med ekstraordinære eksamener.

§ 24 . Adgang til å avlegge eksamen etter tidligere ordning ved nedlegging eller endringer i emnet

Dersom emnet endres vesentlig med hensyn omfang, pensum eller lignende, skal det være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning kun én gang for et tidsrom på ett år etter at ny ordning trer i kraft. Studenten har imidlertid ikke krav på undervisning etter tidligere ordning. Gjelder endringen selve eksamensordningen, gis det anledning til å gå opp til eksamen én gang etter tidligere ordning dersom studenten har påbegynt emnet før den nye ordningen trådte i kraft.

Eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter ved det aktuelle studieprogrammet/emnet må avlegge eksamen etter den eksamensordning som til enhver tid gjelder for privatister.

Det må søkes om å få avlegge eksamen etter tidligere ordning. Søknaden sendes til den avdeling som er faglig ansvarlig for emnet.

§ 25 . Adgangen til å framstille seg til samme eksamen

Det er anledning til å framstille seg til samme eksamen ved Universitetet i Tromsø inntil tre ganger. Hva som regnes som å framstille seg til eksamen er beskrevet i § 17.

ved å bestå eksamen i emnet vil studenten fullføre en grad ved universitetet. studenten kan dokumentere sosiale og/eller personlige grunner til at eksamen i emnet ikke er bestått etter å framstilt seg tre ganger.

Det kan gis inntil tre dispensasjoner.

Avslag på søknad om dispensasjon i henhold til denne bestemmelsen kan påklages. Klageinstans er universitetets klagenemnd.

Dersom en kandidat har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde. Etter overgangen til nytt vurderingsuttrykk skal karakter som er gitt etter ny ordning gjelde, jf. § 36.

Ved et nytt eksamensforsøk må kandidater som har bestått eksamen i et emne med løpende vurdering som inkluderer flere deleksamener, ta alle deleksamenene om igjen.

Kapittel V. Særlig tilrettelegging under eksamen

§ 26 . Særlig tilrettelegging under eksamen

Særlig tilrettelegging under eksamen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonsnedsettelsen medfører for kandidaten i eksamenssituasjonen, samtidig som det i størst mulig utstrekning skal sørges for at kandidatene prøves likt. Eksamensformen(e) skal legges til grunn ved vurdering av eventuell tilrettelegging. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Studenten må framsette skriftlig søknad til forsknings- og studiedirektøren om den aktuelle tilretteleggingen innen fristen for å levere eksamensmelding, jf. § 6. Forsknings- og studiedirektøren kan gi dispensasjon fra søknadsfristen, jf. § 8. Søknader skal være dokumentert med legeattest eller spesialisterklæring av ny dato med mindre ordningen skjer på annet enn medisinsk grunnlag. Dokumentasjonen må angi hvilke spesifikke vansker studenten vil ha i forbindelse med de aktuelle eksamensformene som vedkommende søker tilrettelegging for.

§ 27 . Varige fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser

Studenter som ved spesialist- eller legeerklæring dokumenterer fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser kan få sine skoleeksamener tilrettelagt så langt det er praktisk mulig. Det kan gis særordning i form av utvidet eksamenstid, regulerbar stol, spesialstol kan medbringes, kandidaten kan få sitte i eget rom o.l. Dersom det er dokumentert at funksjonsnedsettelsen er av varig art kan tilretteleggingen ved skriftlige skoleeksamener registreres som varig slik at det ikke er nødvendig med ny søknad for hvert eksamenssemester. For andre typer eksamener eller for eksamener som består av kombinasjoner av flere ulike eksamensformer, må det imidlertid søkes på nytt for hvert eksamenssemester. Slik ny søknad trenger ikke å være vedlagt ny dokumentasjon dersom det tidligere er dokumentert at funksjonsnedsettelsen er av varig art. For hjemmeoppgaver og lignende eksamensformer av flere dagers varighet, se bestemmelser i § 34.

§ 28 . Akutte lidelser/forbigående funksjonsnedsettelser

Kandidater som på grunn av en akutt lidelse ikke kan gjennomføre eksamen, har i utgangspunktet ikke krav på særlig tilrettelegging under eksamen. Dersom problemet oppstår like før eksamen, gis kandidaten rett til å få utsatt eksamen etter bestemmelsene i § 21. Dersom det er sannsynlig at en kandidat med en akutt lidelse vil klare å gjennomføre eksamen med enkle, lite ressurskrevende tiltak, kan slik særlig tilrettelegging likevel gis. Med enkle, lite ressurskrevende tiltak menes for eksempel regulerbar kontorstol og ekstra tid til å hvile/skrive. Det gis ikke adgang til bruk av PC ved akutt lidelse. For hjemmeoppgaver og lignende eksamensformer av flere dagers varighet, se bestemmelser i § 34.

§ 29 . Spesifikke lese- og skrivevansker

Studenter som dokumenterer spesifikke lese- og/eller skrivevansker kan få utvidet eksamenstid på 20 minutter ved skoleeksamener som varer i inntil 3 timer, 30 minutter ved eksamener som varer fra 3 til 5 timer og 1 time på skoleeksamener som varer i 5 timer eller mer. Det kan gis tilbud om å få avlegge skoleeksamen ved bruk av PC. Dersom kandidaten ikke benytter PC ved skoleeksamen, kan vedkommende ved henvendelse til forsknings- og studiedirektøren få anonymiserte kopier av sin logopedattest som legges ved eksamensbesvarelsen. Det gis i utgangspunktet ikke ekstra eksamenstid for hjemmeoppgaver og lignende eksamensformer av flere dagers varighet.

§ 30 . Allergi og astma

Allergi eller astma gir ikke grunnlag for særlig tilrettelegging under eksamen. Ved alvorlige/særlige tilfeller kan det gi grunnlag for ekstra tid til hvile og/eller tid til nødvendig medisinering under skoleeksamen. Dersom en kandidat skulle bli så plaget av allergi/astma at vedkommende ikke klarer å gjennomføre eksamen, kan kandidaten få utsatt eksamen i henhold til § 21.

§ 31 . Seneskjedebetennelse/problemer med å skrive for hånd

Ved seneskjedebetennelse/problemer med å skrive for hånd kan studenten gis hviletid og/eller få benytte elektronisk skrivemaskin ved skoleeksamener. Dersom en kandidat får plager av en slik art at vedkommende ikke klarer å gjennomføre eksamen, kan kandidaten få utsatt eksamen i henhold til § 21. For hjemmeoppgaver og lignende eksamensformer av flere dagers varighet, se bestemmelser i § 34.

§ 32 . Graviditet eller amming

Gravide kandidater gis ekstra eksamenstid på 20 minutter ved skoleeksamener som varer i inntil 3 timer, 30 minutter ved eksamener som varer fra 3 til 5 timer og 1 time på skoleeksamener som varer i 5 timer eller mer dersom eksamen avholdes i svangerskapets 8. eller 9. måned. Fødselstermin må dokumenteres. Dersom en gravid kandidat har behov for hviletid på et tidligere tidspunkt i svangerskapet, må det søkes særskilt om dette og det må fremlegges legeattest som dokumentasjon for behovet. I forbindelse med svangerskap og fødsel kan det søkes om å få avlegge skoleeksamen hjemme eller på sykehus. I det siste tilfellet må kandidaten innhente skriftlig samtykke fra sykehuset. Kandidater som ønsker å amme i løpet av en skriftlig skoleeksamen, får utvidet eksamenstiden tilsvarende medgått tid til amming. Det er ikke krav om at forholdet dokumenteres, men det må søkes innen fristen på vanlig måte. For hjemmeoppgaver og lignende eksamensformer av flere dagers varighet, se bestemmelser i § 34.

§ 33 . Norsk som fremmedspråk

Kandidater som har norsk som fremmedspråk gis ekstra eksamenstid på 20 minutt ved skoleeksamener som varer i inntil 3 timer, 30 minutt ved eksamener som varer fra 3 til 5 timer og 1 time på skoleeksamener som varer i 5 timer eller mer. For hjemmeoppgaver og lignende eksamensformer av flere dagers varighet foretas det en vurdering i samråd med den aktuelle avdeling/fagmiljø over hvorvidt det er grunnlag for å gi utvidet tid. Ordningen gjelder de tre første årene som registrert student ved Universitetet i Tromsø. For studenter med svensk eller dansk morsmål gjelder ordningen kun første år som registrert student. Ordningen gjelder ikke studenter på engelskspråklige program, eller studenter med samisk som 1. språk og norsk som 2. språk fra videregående skole.

§ 34 . Utvidet eksamenstid under hjemmeeksamen og lignende eksamensformer av flere dagers varighet

Ved hjemmeeksamen og lignende eksamensformer av flere dagers varighet kan det i særlige tilfeller gis et rimelig antall ekstra eksamensdager dersom kandidaten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter/dødsfall i nærmeste familie/andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. For studenter med varige funksjonsnedsettelser må avdelingen foreta en individuell vurdering av omfanget av en eventuell utvidet eksamenstid. Studenten må levere skriftlig søknad med dokumentasjon til den aktuelle avdeling innen innleveringsfristen. Sykmeldingsattest beregnet til bruk overfor arbeidsgiver godtas ikke som legeerklæring. Ved hjemmeoppgaver og lignende eksamensformer av inntil 3 ukers varighet gis det i utgangspunktet ikke flere dager enn at oppgaven kan sensureres sammen med de som er levert innen fristen. Studenter som likevel ikke klarer å fullføre med ekstra tid, gis rett til utsatt eksamen i henhold til § 21. Ved semesteroppgaver og andre skriftlige arbeider som det kan arbeides med gjennom hele semesteret, vurderer den aktuelle avdeling hva som er et rimelig antall ekstra eksamensdager.

Kapittel VI. Vurderingsuttrykk og karakterfastsettelse

§ 35 . Karakterfastsettelse

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av deleksamener mv., skal være fastsatt i emnebeskrivelsen og/eller studieplanen.

Det selvstendige arbeidet i høgre grad skal alltid gis særskilt karakter.

§ 36 . Vurderingsuttrykk

bestått/ikke bestått, eller en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Når karakterskalaen bestått/ikke bestått benyttes, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen.

§ 37 . Gjennomsnittskarakter

Det skal i minst mulig grad benyttes samlet karakter/gjennomsnittskarakter.

Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Tallekvivalenten multipliseres med emnets studiepoeng, og de enkelte produktene av studiepoeng og tallekvivalent summeres for de emner som inngår. Produktsummen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner. Kvotienten regnes ut med én desimal. Gjennomsnittskarakteren blir den bokstavkarakter som har heltallet i kvotienten som tall-ekvivalent, etter at vanlig avrundingsregel er brukt.

Alle deleksamenene må være bestått for å kunne beregne gjennomsnittskarakter.

Kapittel VII. Sensur

§ 38 . Antall sensorer, sensurordninger og bruk av eksterne sensorer

Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern, i følgende tilfeller: Ved bedømmelse av kandidatens selvstendige arbeid i høgre grad. Ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 5-2 nr. 2, klage over formelle feil ved eksamen og lov om universiteter og høyskoler § 5-3 nr. 4, klage over karakterfastsettelse. I alle øvrige tilfeller skal det benyttes minst én intern sensor kombinert med ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen. Ved bedømmelse av muntlig eksamen eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det likevel være minst to sensorer.

ekstern sensor deltar ved vurdering av eksamensbesvarelsene fra alle kandidatene ekstern sensor deltar ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning ekstern sensor foretar kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater eksterne sensorer foretar en samlet vurdering av alle vurderingsordningene som inngår i studieplanen/faget.

Avdelingene selv fastsetter retningslinjer generelt eller for det enkelte studieprogram eller emne ved tverrfakultære studieprogram når det gjelder antall sensorer og hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene.

§ 39 . Ekstern sensor og krav til kvalifikasjon

Ekstern sensor skal ikke være ansatt i hel- eller deltidsstilling ved Universitetet i Tromsø i det gjeldende semester. Engasjerte forelesere/seminarholdere regnes som interne den tiden de mottar lønn fra universitetet.

Inneha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høgskolelektor/amanuensis ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon. I særlige tilfeller gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område.

§ 40 . Sensurfrister

Sensuren skal foreligge innen tre uker med mindre styret selv har fastsatt en lengre frist. For større skriftlige arbeider, slik som selvstendige arbeider normert til 20 studiepoeng eller mer, er fristen for sensur seks uker.

Avdelingene kan søke om dispensasjon fra sensurfristen etter lov om universiteter og høyskoler § 3-9 nr. 4. Slik søknad skal være fremmet i god tid og slik at søknad kan behandles av universitetsstyret minimum to uker før den aktuelle eksamen.

§ 41 . Kunngjøring av sensur

Resultatet fra en skriftlig eksamen kunngjøres ved oppslag på universitetets nettsider og ved oppslag på den enkelte avdeling. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Universitetet i Tromsø er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller misforståelser som oppstår ved muntlig beskjed om eksamensresultatet.

Kapittel VIII. Klage

§ 42 . Klage over saksbehandling og formelle feil ved gjennomføring av eksamen eller sensur

Avgjørelser etter denne forskriften kan påklages i henhold til forvaltningsloven kapittel VI. Formelle feil ved gjennomføring av eksamen eller sensur kan påklages i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5-2. Universitetets klagenemnd er klageinstans for slike klager i henhold til regler om Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø.

§ 43 . Begrunnelse for karakterfastsetting

En kandidat har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5-3 og denne forskriften.

Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for skriftlig eksamen må framsettes senest tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Som kunngjøringstidspunkt regnes sensuroppslagets dato pluss to kalenderdager. Krav om begrunnelse skal rettes til avdelingen.

Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for muntlig eksamen eller praktiske ferdigheter må framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt kandidaten. Krav om begrunnelse skal rettes direkte til sensor(ene).

Studenten har rett til å få begrunnelse for karakterfastsettingen etter hver enkelt deleksamen.

Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakter er fastsatt.

§ 44 . Klage over karakterfastsetting

En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Skriftlig klage sendes til avdelingen der eksamen er avlagt. Bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

Klage over karakterfastsetting skal være framsatt innen tre uker etter at sensuren ble kunngjort. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle feil jf. § 43 og § 44 framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

Ved klage skal kandidatens besvarelse forelegges ny eksamenskommisjon som vurderer hele eksamen på nytt. Den nye eksamenskommisjonen skal foreta helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Den nye kommisjonen skal alltid ha sensorveiledningen. Karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager. Karakterfastsettingen ved ny sensurering kan ikke påklages.

Ved løpende vurdering er det ikke anledning til å framsette klage på karakterfastsettelsen før den endelige karakteren på emnet er kunngjort. Det gis således ikke anledning til å framsette klage underveis på delkarakterer som fastsettes for deleksamener.

Dersom det gis én samlet karakter for alle deleksamenene som eksamenen består av, skal alle deleksamenene forelegges ny sensur. Dersom det gis separate delkarakterer under vegs i studiet for de ulike deleksamenene som inngår i emnet, skal den enkelte deleksamen eller de enkelte deleksamen(ene) som studenten påklager, forelegges ny sensur. Kandidaten må selv spesifisere hvilken eller hvilke deler av eksamen som påklages.

Klage over karakterfastsetting av gruppeeksamen må undertegnes av alle medlemmene i gruppen før den kan framsettes.

Det kan ikke framsettes klage på en vurdering som kun er en tilbakemelding på læringsprosessen fra lærer/veileder, og som ikke resulterer i en karakterfastsettelse.

Kapittel IX. Vitnemål, Diploma Supplement og karakterutskrift

§ 45 . Karakterutskrift, Diploma Supplement og vitnemål

En student skal etter forespørsel få utskrift over samtlige avlagte, beståtte eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Vitnemål for oppnådd bachelorgrad utstedes etter forespørsel dersom kandidaten fyller kravene for å få utstedt vitnemål ved Universitetet i Tromsø.

Vitnemål for kandidater som oppnår bachelor-, master-, cand.psychol.- og cand.med.-grad ved Universitetet i Tromsø, utstedes uten anmodning i den målform kandidaten har angitt på søknad om opptak.

Ved vitnemål skal det følge med et Diploma Supplement som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av norsk høgre utdanningssystem. Diploma Supplement er bare gyldig sammen med det originale vitnemålet. Eventuelle overskytende studiepoeng dokumenteres med en karakterutskrift.

Vitnemål utstedes på norsk med mindre utdanningsprogrammet i sin helhet er gjennomført på engelsk. Vitnemål kan suppleres med Diploma Supplement og karakterutskrift på engelsk.

Det utstedes bare ett vitnemål per kandidat for oppnådd bachelorgrad innenfor et studieprogram. Det samme gjelder for bachelorgrad i fritt sammensatte fag.

Det utstedes nytt vitnemål hvis kandidaten senere forbedrer en karakter som inngår på vitnemålet.

Det utstedes ikke nytt vitnemål dersom kandidaten senere består nye eksamener ved Universitetet i Tromsø som kan inngå i tildelt grad. Nye eksamener synliggjøres med karakterutskrift.

For å få utstedt vitnemål fra Universitetet i Tromsø må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved Universitetet i Tromsø.

§ 46 . Semester for oppnådd høgere grad

For å bli uteksaminert i vårsemesteret, må avsluttende eksamen i høgere grad være avviklet i tidsrommet 7. januar til 12. august. Tilsvarende for høstsemesteret er 13. august til 6. januar.

Kapittel X. Ikrafttredelse

§ 47 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Samtidig oppheves forskrift 3. april 2003 nr. 762 for eksamener ved Universitetet i Tromsø.