Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.

I

Forskriften gjelder ikke grader, studier og eksamener som opphører i samsvar med forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. For disse gjelder fortsatt forskrift 11. mars 1997 nr. 243 for studiene ved Universitetet i Oslo, og forskrift 11. februar 1997 nr. 232 om avleggelse og gjennomføring av eksamener og prøver ved Universitetet i Oslo.

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2006 for grader, studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, unntatt grader, studier og eksamener på doktorgradsnivå eller som spesialistutdanning. Om overgangsregler, se § 10.3.

Forskriften gjelder studenter som har opptak til og er deltagere i flerårige, ettårige, mer kortvarige studier eller i enkeltemner, herunder i ulike typer videreutdanningstilbud og i studieopphold tilknyttet utvekslingsavtaler.

Forskriften gjelder også personer som avlegger eksamen etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (UH-loven av 1. april 2005 nr. 15), § 3-10, uten å være opptatt som student.

§ 2. Grader

Fastsatt med hjemmel i § 3-2 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15 og forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

§ 2-1 . Tildeling av grader

Fakultetet selv tildeler gradene bachelor og master for de studieprogram som fakultetet administrerer. Om studieprogram, se § 3.1.

Det teologiske fakultet selv, Det juridiske fakultet selv, Det medisinske fakultet selv, Det humanistiske fakultet selv, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet selv, Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv og Det utdanningsvitenskapelige fakultet selv tildeler graden bachelor for fritt sammensatte grader med emnegruppe av minst 80 studiepoengs omfang innen fakultetets fagområder. Om emner og emnegrupper, se § 3.1.

Det juridiske fakultet selv tildeler gradene master i rettsvitenskap og Master of Laws (LL.M.).

Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv tildeler graden Master of Arts (M.A.).

Det teologiske fakultet selv tildeler graden candidata/candidatus theologiae (cand.theol.).

Det medisinske fakultet selv tildeler graden candidata/candidatus medicinae (cand.med.).

Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv tildeler graden candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.).

§ 2-2 . Tilleggsbetegnelser for graden bachelor med engelsk oversettelse

Bachelor i kultur- og samfunnsfag/Bachelor of Arts for studier med faglig tyngde i kultur og samfunnsfag innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Bachelor i realfag/Bachelor of Science for studier med faglig tyngde i matematisk-naturvitenskapelige fag innen fagområder ved Det medisinske fakultet og/eller Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Bachelor i teologi/Bachelor of Theology for studiet i teologi ved Det teologiske fakultet. Bachelor i tannpleie/Bachelor of Dental Hygiene for tannpleiestudiet ved Det odontologiske fakultet. Bachelor i tegnspråk og tolking/Bachelor of Sign Language and Interpreting for studiet i tegnspråk og tolking ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

§ 2-3 . Tilleggsbetegnelser for graden master med engelsk oversettelse og engelsk oversettelse av graden master i rettsvitenskap

§ 2.3.1. Graden master

Master i (programnavn)/Master of Philosophy in (engelsk oversettelse av programnavn) på grunnlag av 2-årig studieprogram med faglig tyngde i kultur og samfunnsfag innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Master i (programnavn)/Master of Science in (engelsk oversettelse av programnavn) på grunnlag av 2-årig studieprogram med faglig tyngde i matematisk-naturvitenskapelige fag innen fagområder ved Det medisinske fakultet og/eller Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Master i farmasi/Master of Pharmacy på grunnlag av studieprogrammet i farmasi ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Master i informatikk/Master of Informatics på grunnlag av 5-årig studieprogram og Master i informatikk/Master of Science in Informatics på grunnlag av 2-årig studieprogram i informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Master i odontologi/Master of Dentistry på grunnlag av studieprogrammet i odontologi ved Det odontologiske fakultet. Master i samfunnsøkonomisk analyse/Master of Economic Theory and Econometrics på grunnlag av 5-årig studieprogram og Master i samfunnsøkonomi/Master of Philosophy in Economics på grunnlag av 2-årig studieprogram i samfunnsøkonomi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Master i kultur- og samfunnsfagutdanning/Master of Philosophy and Education på grunnlag av 5-årig studieprogram for lektor- og adjunktutdanning, studieretning kultur, språk og samfunnsfag, eller eventuelt studieretning for fremmedspråk, studieretning for nordisk og studieretning for kultur og samfunnsfag. Master i realfagutdanning/Master of Science and Education på grunnlag av 5-årig studieprogram for lektor- og adjunktutdanning, studieretning realfag. Master of Laws in (programnavn)/Master of Laws in (programnavn) på grunnlag av fastsatte studieprogram av 60-90 studiepoengs omfang ved Det juridiske fakultet. Master i (programnavn)/Master of Arts in (engelsk oversettelse av programnavn) på grunnlag av 1½-årig studieprogram for erfaringsbasert mastergrad. Master of Arts in (programnavn)/Master of Arts in (programnavn) på grunnlag av fastsatte studieprogram av 60-90 studiepoengs omfang.

I tilknytning til a) og b) ovenfor gjelder i tillegg følgende:

Rektor kan i utfyllende regler likevel fastsette at en mastergrad på grunnlag av 2-årig studieprogram med flere studieretninger kan benytte en studieretnings navn istedenfor studieprogrammets navn i tilleggsbetegnelsen der dette synes hensiktsmessig.

§ 2.3.2. Graden master i rettsvitenskap

Ved Universitetet i Oslo skal graden master i rettsvitenskap ha følgende engelske oversettelse: Master of Laws.

§ 2-4 . Krav til innhold og sammensetning av graden bachelor

§ 2.4.1. Innhold og sammensetning

Et 3-årig studieprogram, tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive: examen philosophicum (10 studiepoeng) examen facultatum (10 studiepoeng) programdefinerte emner (minst 120 studiepoeng) eventuelt emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved følgende fakulteter: Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet, eller: examen philosophicum (10 studiepoeng) programdefinerte emner (minst 120 studiepoeng) eventuelt emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved følgende fakulteter: Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og/eller Det odontologiske fakultet. Et 3-årig studieprogram tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive: examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer) examen facultatum (10 studiepoeng eller mer) en emnegruppe (minst 80 studiepoeng) en emnegruppe (minst 40 studiepoeng) øvrige emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved følgende fakulteter: Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet, eller examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer) en emnegruppe (minst 80 studiepoeng) en emnegruppe (minst 40 studiepoeng) øvrige emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. 3 års studier, tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive: examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer) examen facultatum (10 studiepoeng eller mer) en emnegruppe (minst 80 studiepoeng) en emnegruppe (minst 40 studiepoeng) øvrige emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved følgende fakulteter: Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet, eller examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer) en emnegruppe (minst 80 studiepoeng) en emnegruppe (minst 40 studiepoeng) øvrige emner som kan velges fritt når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved følgende fakulteter: Det medisinske fakultet og/eller Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Om krav til graden bachelor mht. omfang av emner avlagt ved Universitetet i Oslo, se § 2.7.1.

§ 2.4.2. Examen philosophicum og examen facultatum

Universitetsstyret kan fastsette at enkelte 3-årige studieprogram til graden bachelor kan ha egne studieenheter som innholdsmessig dekker examen philosophicum (10 studiepoeng) og/eller examen facultatum (10 studiepoeng).

Universitetsstyret fastsetter i utfyllende regler hva som for øvrig kan inngå som examen philosophicum og/eller examen facultatum i graden bachelor ved Universitetet i Oslo.

§ 2-5 . Krav til innhold og sammensetning av graden master og graden master i rettsvitenskap

Fastsatt med hjemmel i § 3-2 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15 og i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.

§ 2.5.1. Mastergrad av 2 år/120 studiepoengs omfang

Ved Universitetet i Oslo kan graden master av 2 år/120 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultet tilbyr til denne mastergraden.

Om krav til masteroppgave i mastergrad av 2 år/120 studiepoengs omfang, se § 2.5.6.

Om krav til omfang av emner avlagt ved Universitetet i Oslo, se § 2.7.2.

Innhold og sammensetning Ved Universitetet i Oslo kan graden master av 5 år/300 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultet tilbyr til denne mastergraden, dvs. på bakgrunn av studieprogrammene i farmasi, informatikk, odontologi, samfunnsøkonomi samt for lektor- og adjunktutdanningen. Om krav til masteroppgave i mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang, se § 2.5.6. Om krav til omfang av emner eller studieenheter avlagt ved Universitetet i Oslo, se § 2.7.3. Examen philosophicum og examen facultatum Examen philosophicum skal inngå i grunnlaget for mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang, unntatt for studieprogrammet i farmasi. Examen facultatum skal inngå i grunnlaget for mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang når denne graden oppnås på grunnlag av studieprogrammet i samfunnsøkonomi. Fakultetet selv kan likevel gjøre unntak fra kravet om examen philosophicum og/eller examen facultatum i grunnlaget for mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang for bachelorgrad eller annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang fra norsk eller utenlandsk utdanningsinstitusjon, hvor det ikke er krav om examen philosophicum og/eller examen facultatum, når graden eller utdanningsløpet kan inngå i den 5-årige mastergraden. Universitetsstyret kan fastsette at enkelte studieprogram til mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang kan ha egne studieenheter som innholdsmessig dekker examen philosophicum (10 studiepoeng) og/eller examen facultatum (10 studiepoeng). Universitetsstyret fastsetter i utfyllende regler hva som for øvrig kan inngå som examen philosophicum og/eller examen facultatum i mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang.

§ 2.5.3. Erfaringsbasert mastergrad av 1 1/2 år/90 studiepoeng eller 2 år/120 studiepoengs omfang

Ved Universitetet i Oslo kan graden master som erfaringsbasert mastergrad av 1 1/2 år/90 studiepoeng eller 2 år/120 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultet tilbyr til denne mastergraden.

Om krav til masteroppgave i erfaringsbasert mastergrad, se § 2.5.6.

Om krav til omfang av emner avlagt ved Universitetet i Oslo, se § 2.7.2.

§ 2.5.4. Gradene Master of Laws og Master of Arts

Ved Universitetet i Oslo kan graden Master of Laws oppnås på grunnlag av fastsatte studieprogram ved Det juridiske fakultet.

Ved Universitetet i Oslo kan graden Master of Arts oppnås på grunnlag av fastsatte studieprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Om krav til masteroppgave i gradene Master of Laws og Master of Arts, se § 2.5.6.

Om krav til omfang av emner avlagt ved Universitetet i Oslo, se § 2.7.2.

§ 2.5.5. Graden master i rettsvitenskap

Ved Universitetet i Oslo kan graden master i rettsvitenskap av 5 år/300 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av studieprogrammet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet.

Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i grunnlaget for denne graden.

Universitetsstyret fastsetter i utfyllende regler hva som kan inngå som examen philosophicum og/eller examen facultatum i graden master i rettsvitenskap.

Om krav til masteroppgave i graden master i rettsvitenskap, se § 2.5.6.

Om krav til omfang av emner eller studieenheter avlagt ved Universitetet i Oslo, se § 2.7.3.

§ 2.5.6. Masteroppgaven i graden master og graden master i rettsvitenskap

Ved Universitetet i Oslo skal masteroppgaven utgjøre det selvstendige arbeidet som kreves for å oppnå graden master og graden master i rettsvitenskap. Det er obligatorisk med veiledning av masteroppgaven. Fakultetet oppnevner eller godkjenner veilederen.

Masteroppgaven må være levert ved Universitetet i Oslo. Fakultetet selv kan likevel avgjøre at en masteroppgave kan leveres ved annen samarbeidende institusjon og studieenheten godkjennes av Universitetet i Oslo.

Mastergrad av 2 år/120 studiepoengs omfang: tilsvarende 30-60 studiepoeng ved Det teologiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet tilsvarende 60 studiepoeng ved Det juridiske fakultet tilsvarende 30 eller 60 studiepoeng ved Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Mastergrad av 5 år/300 studiepoengs omfang: tilsvarende 20-60 studiepoeng. Erfaringsbasert mastergrad av 1 1/2 år/90 studiepoeng eller 2 år/120 studiepoengs omfang: tilsvarende 30-60 studiepoeng. Gradene Master of Laws og Master of Arts: tilsvarende 30 studiepoeng. Graden master i rettsvitenskap: tilsvarende 30-60 studiepoeng.

§ 2-6 . Krav til innhold og sammensetning av gradene cand.theol., cand.med. og cand.psychol.

§ 2.6.1. Graden cand.theol.

Ved Universitetet i Oslo kan graden candidata/candidatus theologiae (cand.theol.) oppnås på grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det teologiske fakultet.

Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i grunnlaget for graden cand.theol.

Fakultetet selv kan likevel gjøre unntak fra kravet om examen philosophicum og/eller examen facultatum i grunnlaget for graden cand.theol. for bachelorgrad eller annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang fra norsk eller utenlandsk utdanningsinstitusjon, hvor det ikke er krav om examen philosophicum og/eller examen facultatum, når graden eller utdanningsløpet kan inngå i graden cand.theol.

Universitetsstyret fastsetter i utfyllende regler hva som for øvrig kan inngå som examen philosophicum og/eller examen facultatum i graden cand.theol.

Om krav til omfang av emner eller studieenheter avlagt ved Universitetet i Oslo, se § 2.7.3.

§ 2.6.2. Graden cand.med.

Ved Universitetet i Oslo kan graden candidata/candidatus medicinae (cand.med.) oppnås på grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det medisinske fakultet.

Examen philosophicum skal inngå i grunnlaget for graden cand.med.

Universitetsstyret fastsetter i utfyllende regler hva som kan inngå som examen philosophicum i graden cand.med.

Om krav til omfang av emner eller studieenheter avlagt ved Universitetet i Oslo, se § 2.7.3.

§ 2.6.3. Graden cand.psychol.

Ved Universitetet i Oslo kan graden candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.). oppnås på grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i grunnlaget for graden cand.psychol.

Universitetsstyret fastsetter i utfyllende regler hva som kan inngå som examen philosophicum og/eller examen facultatum i graden cand.psychol.

Om krav til omfang av emner eller studieenheter avlagt ved Universitetet i Oslo, se § 2.7.3.

§ 2-7 . Krav til grad mht. omfang avlagt ved Universitetet i Oslo

Ved Universitetet i Oslo må emner av til sammen minst 90 studiepoengs omfang eller emnegruppe av 80 studiepoengs omfang til graden bachelor være avlagt ved Universitetet i Oslo når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet og/eller Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det enkelte fakultet selv kan likevel godkjenne at emner av bare til sammen minst 60 studiepoengs omfang til graden bachelor er avlagt ved Universitetet i Oslo dersom graden har sin faglige tyngde fra Universitetet i Oslo. Ved Universitetet i Oslo må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang til graden bachelor være avlagt ved Universitetet i Oslo når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

I tilknytning til a) og b) ovenfor gjelder i tillegg følgende:

Det enkelte fakultet selv kan etter nærmere vurdering godkjenne at av emnene av 90/80/60 studiepoengs omfang kan emner av inntil 30 studiepoengs omfang være avlagt ved utenlandsk universitet eller høyskole som del av utvekslingsavtale med Universitetet i Oslo.

§ 2.7.2. Graden master av 1-2 års omfang

Ved godskrivning eller godkjenning ved Universitetet i Oslo av emner fra annet universitet eller fra høgskole i graden master av 1 år/60 studiepoeng, 1 1/2 år/90 studiepoeng eller 2 år/120 studiepoengs omfang må ordinært emner eller studieenheter, inkludert masteroppgave, tilsvarende minst 60 studiepoengs omfang være avlagt ved Universitetet i Oslo.

§ 2.7.3. Gradene av 5-6 års omfang

For Lektor- og adjunktprogrammet må ordinært emner eller studieenheter, inkludert masteroppgaven, tilsvarende 60 studiepoengs omfang være avlagt ved Universitetet i Oslo.

Det enkelte fakultet selv kan for øvrige studieprogram til graden master av 5 år/300 studiepoengs omfang, til graden master i rettsvitenskap og til gradene cand.theol., cand.med. og cand.psychol. fastsette at emner eller studieenheter av mindre eller større omfang enn 60 studiepoeng må være avlagt ved Universitetet i Oslo.

§ 2-8 . Krav til innhold og sammensetning av grad ved tildeling av samme grad på ny eller av flere grader på helt eller delvis samme grunnlag

Rektor kan i utfyllende regler og i samsvar med eventuelle nasjonale bestemmelser fastsette hvilke krav som skal gjelde ved mulig behov for å tildele samme grad på ny eller annen grad på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad.

§ 2-9 . Krav til innhold og sammensetning av grad i samarbeid med andre institusjoner

§ 2.9.1. Grad i samarbeid med utenlandske institusjoner

Rektor kan i utfyllende regler fastsette krav til innhold og sammensetning av graden master som fellesgrad (Joint Degree) ut fra inngått samarbeidsavtale med utenlandske institusjoner og fastsette tilleggsbetegnelse med engelsk oversettelse for den enkelte grad.

§ 2.9.2. Grad i samarbeid med andre norske institusjoner

Rektor kan i utfyllende regler fastsette krav til innhold og sammensetning av graden bachelor og graden master som grad i tilknytning til samarbeidsavtale med andre norske institusjoner.

§ 3. Studier og studieenheter

Fastsatt med hjemmel i § 3-3 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

§ 3-1 . Begreper i tilknytning til studier og studieenheter

§ 3.1.1. Studieprogram

Ved Universitetet i Oslo skal studiene organiseres i studieprogram.

Et studieprogram kan organiseres i studieretninger, avdelinger, semesterenheter, emnegrupper, emner og/eller andre studieenheter.

Et studieprogram skal ordinært omfatte studier med fra 1 til 6 års omfang. Ethvert studium som skal utgjøre et søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak, må organiseres som et studieprogram eller en studieretning i et studieprogram.

Et studieprogram kan ha et mindre omfang enn 1 år som videreutdanning og/eller som desentralisert undervisning og/eller med helt eller delvis ekstern finansiering eller egenbetaling fra studenter, jf. § 3.2.1, eller som del av utvekslingsavtale med utenlandsk institusjon.

§ 3.1.2. Emne og annen studieenhet

Ved Universitetet i Oslo skal et emne være den ordinære studieenheten. Antallet studiepoeng for et emne må ordinært være delelig med 5. Minste emnestørrelse skal ordinært tilsvare 5 studiepoeng.

graden master av 5 år/300 studiepoengs omfang graden master i rettsvitenskap gradene cand.theol., cand.med. og cand.psychol.

§ 3.1.3. Emnegruppe

Ved Universitetet i Oslo skal en emnegruppe være en kombinasjon av emner fra ett eller fra flere fagområder hvor emnene er definert til å utgjøre en samlet enhet. Samme emne kan inngå i flere emnegrupper.

§ 3.1.4. Programplan, emne- og annen studieenhetsbeskrivelse

en programplan for studieprogrammet, eventuelt en studieretningsplan for studieretningen innenfor studieprogrammet en emnebeskrivelse for emnet og en studieenhetsbeskrivelse for annen studieenhet.

Om krav til en programplan, eventuelt en studieretningsplan, se § 3.3.

Om krav til en emnebeskrivelse og til en annen studieenhetsbeskrivelse, se § 3.4.

§ 3-2 . Etablering, endring og nedlegging av studieprogram og studieenheter

Etablering Universitetsstyret oppretter et studieprogram, herunder eventuelle studieretninger som alene kan gi en grad. Fakultetet selv kan likevel opprette et studieprogram av mindre omfang enn 1 år som videreutdanning eller som del av utvekslingsavtale med utenlandsk institusjon. Universitetsstyret fastsetter om et studieprogram som Universitetsstyret oppretter, skal være helt/delvis finansiert gjennom ordinært budsjett, gjennom ekstern finansiering eller gjennom egenbetaling fra studenter. Fakultetet selv skal fastsette om et studieprogram som fakultetet selv oppretter, skal være helt/delvis finansiert gjennom ordinært budsjett eller gjennom ekstern finansiering, men kan ikke fastsette finansiering gjennom egenbetaling fra studenter. Endring Fakultetet selv kan fastsette endringer i et studieprogram eller en studieretning. For Lektor- og adjunktprogrammet skal likevel Rektor fastsette endringer. Fastsettelsen av en endring i et studieprogram eller en studieretning skal fremgå under særskilte forhold i studieprogrammets programplan. Om programplan, se § 3.3. Fakultetet selv skal årlig orientere Universitetsstyret om vesentlige endringer som fakultetet har fastsatt det siste året i et studieprogram eller en studieretning. Universitetsstyret fastsetter endringer i et studieprograms finansiering når Universitetsstyret har opprettet studieprogrammet eller fastsatt finansieringen ved opprettelsen. Fakultetet selv kan fastsette endringer i et studieprograms finansiering når fakultetet selv har fastsatt finansieringen av studieprogrammet ved opprettelsen, men kan ikke fastsette finansiering gjennom egenbetaling fra studenter. Nedlegging Universitetsstyret nedlegger et studieprogram når studieprogrammet er opprettet av Universitetsstyret og fastsetter omfang og ordning for overgangstid. Fakultetet kan nedlegge et studieprogram når studieprogrammet er opprettet av fakultetet, og skal da fastsette overgangstid for undervisning og eksamen.

Etablering Universitetsstyret oppretter en emnegruppe av 80 studiepoengs omfang eller mer innenfor et nytt fagområde og en emnegruppe av 60-40 studiepoengs omfang når den skal utgjøre eller inngå i et 1-årig studieprogram som søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak. Universitetsstyret fastsetter form for finansiering av utvikling og drift av emnegruppens emner. Fakultetet kan opprette en emnegruppe av til sammen mindre enn 80 studiepoengs omfang innenfor et nytt eller eksisterende fagområde ved fakultetet, men bare en emnegruppe av mindre enn 40 studiepoengs omfang hvis den skal inngå i et 1-årig studieprogram som søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak. Fakultetet skal fastsette form for finansiering av utvikling og drift av emnene i emnegruppen som fakultetet oppretter. Fakultetet kan opprette en emnegruppe av til sammen 80 studiepoengs omfang eller mer innenfor et eksisterende fagområde ved fakultetet når det allerede finnes minst én 2-årig mastergrad ved fakultetet hvor en bachelorgrad med denne emnegruppen kan være opptaksgrunnlaget. Fakultetet skal da fastsette form for finansiering av utvikling og drift av emnegruppens emner. Endring Fakultetet selv kan fastsette endringer i en emnegruppe av 80 studiepoengs omfang eller mer. For Lektor- og adjunktprogrammet skal likevel Rektor fastsette endringer. Fakultetet selv skal årlig orientere Universitetsstyret om vesentlige endringer i en emnegruppe av 80 studiepoengs omfang eller mer. Fakultetet kan fastsette endringer for øvrige emnegrupper innen fakultetets fagområde. Fastsettelsen av en endring i en emnegruppe skal fremgå under særskilte forhold i emnebeskrivelsen for tilhørende emner. Om emnebeskrivelse, se § 3.4. Nedlegging Universitetsstyret nedlegger en emnegruppe når emnegruppen er opprettet av Universitetsstyret og fastsetter overgangstid for undervisning og eksamen. Fakultetet kan nedlegge en emnegruppe når emnegruppen er opprettet av fakultetet og skal da fastsette overgangstid for undervisning og eksamen.

Etablering Universitetsstyret oppretter emner av til sammen 80 studiepoengs omfang eller mer innenfor et nytt fagområde og emner av til sammen 60-40 studiepoengs omfang når disse skal utgjøre eller inngå i et 1-årig studieprogram som søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak. Universitetsstyret fastsetter form for finansiering av utvikling og drift av emnene. Fakultetet kan opprette emner av til sammen mindre enn 80 studiepoengs omfang innenfor det enkelte fagområde ved fakultetet, men bare emner av til sammen mindre enn 40 studiepoengs omfang når disse skal inngå i et 1-årig studieprogram som søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak. Fakultetet skal fastsette form for finansiering av utvikling og drift av emnene som fakultetet oppretter. Fakultetet kan opprette emner av til sammen 80 studiepoengs omfang eller mer innenfor et eksisterende fagområde ved fakultetet når disse ikke skal utgjøre en emnegruppe av minst 40 studiepoengs omfang eller mer. Fakultetet skal da fastsette form for finansiering av utvikling og drift av emnene. Endring Fakultetet kan endre emner innenfor fakultetets fagområde. Fakultetet må da vurdere om endringen er så vesentlig at den innebærer nedlegging av emnet og oppretting av nytt emne, jf. a) Etablering og c) Nedlegging. Fastsettelsen av en endring av et emne skal fremgå under særskilte forhold i emnebeskrivelsen for emnet. Om emnebeskrivelse, se § 3.4. Nedlegging Universitetsstyret nedlegger emner av til sammen 40 studiepoengs omfang eller mer innenfor et fagområde når emnene er opprettet av Universitetsstyret, og fastsetter overgangstid for undervisning og eksamen. Fakultetet kan nedlegge øvrige emner innenfor et fagområde ved fakultetet når emnet/emnene er opprettet av fakultetet, og skal da fastsette overgangstid for undervisning og eksamen.

§ 3.2.4. Etablering, endring og nedlegging av en annen studieenhet enn emne

graden master av 5 år/300 studiepoengs omfang graden master i rettsvitenskap gradene cand.theol., cand.med. og cand.psychol.

Fastsettelsen av en endring av en studieenhet skal fremgå under særskilte forhold i studieenhetsbeskrivelsen for studieenheten. Om studieenhetsbeskrivelse, se § 3.4.

§ 3-3 . Programplan

En programplan skal omfatte faglige krav, struktur og innhold, undervisning, eksamen og særskilte forhold tilknyttet studieprogrammet.

Om visse krav til hva som må fremgå av eller fastsettes i en programplan, se § 3.2.1, § 4.4, § 5.6.2 og § 6.2.3.

Rektor fastsetter øvrige krav til en programplan.

Fakultetet selv skal fastsette programplanen og/eller studieretningsplanen for det enkelte studieprogram som administreres av fakultetet. Andre deltagende fakulteter må godkjenne sin del av programplanen. For Lektor- og adjunktprogrammet skal likevel Rektor fastsette programplanen.

Om studieprogresjon og tap av studierett for et studieprogram, se § 7.1.6 og § 7.2.1/§ 7.2.2 med utfyllende regler.

§ 3-4 . Emne- og annen studieenhetsbeskrivelse

§ 3.4.1 Krav til en emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse

En emnebeskrivelse for et emne og en studieenhetsbeskrivelse for en annen studieenhet enn emne skal omfatte faglige krav, omfang og innhold, undervisning, eksamen og særskilte forhold tilknyttet emnet eller studieenheten. For et emne må det fremgå hvilke emnegrupper det kan inngå eller inngår i. Dersom emnet inngår i en tverrfaglig emnegruppe, må andre deltagende fakulteter godkjenne omtalen av emnegruppen. Om emnegrupper, se § 3.1.3.

Om visse krav til hva som må fremgå av eller fastsettes i en emnebeskrivelse eller i en studieenhetsbeskrivelse for annen studieenhet enn emne, se § 3.2.2, § 3.2.3, § 4.2, § 4.4, § 5.3, § 5.4, § 5.6.2, § 6.2.1, § 6.2.3 og § 6.3.

Rektor fastsetter øvrige krav til en emnebeskrivelse.

Fakultetet selv skal fastsette kravene til en studieenhetsbeskrivelse for en studieenhet innenfor en av de 5-6-årige gradene, jf. § 3.2.4, så langt det er mulig i samsvar med de krav som fastsettes til en emnebeskrivelse.

§ 3.4.2. Fastsettelse av emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse

Fakultetet skal fastsette emnebeskrivelsen for det enkelte emne innen fakultetets fagområde.

For examen philosophicum skal likevel Rektor fastsette emnebeskrivelsen.

Fakultetet skal fastsette studieenhetsbeskrivelsen for den enkelte studieenhet innen fakultetets studieprogram til en av de 5-6-årige gradene, jf. § 3.2.4.

§ 3-5 . Godskrivning og godkjenning av annen utdanning

§ 3.5.1. Godskrivning av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjon som går inn under UH- loven av 1. april 2005 nr. 15

Fastsatt med hjemmel i § 3-4 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

Rektor kan i utfyllende regler og i samsvar med eventuelle nasjonale bestemmelser fastsette hvordan grad, yrkesutdanning, emnegruppe, emne og/eller annen studieenhet fra en institusjon som går inn under UH-loven av 1. april 2005 nr. 15, kan inngå som del av grad eller studium som gis ved Universitetet i Oslo.

Fakultetet avgjør søknad om godskriving av grad, yrkesutdanning, emnegruppe, emne og/eller annen studieenhet fra en institusjon som går inn under UH-loven av 1. april 2005 nr. 15, som del av grad eller studium som gis ved fakultetet.

§ 3.5.2. Godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under UH-loven av 1. april 2005 nr. 15

Fastsatt med hjemmel i § 3-4 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

jevngod med grad som gis ved fakultetet del av grad eller studium som gis ved fakultetet.

§ 3-6 . Fritak for eksamen eller prøve

Fastsatt med hjemmel i § 3-5 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

Rektor kan i utfyllende regler fastsette bestemmelser om fritak for eksamener eller prøver på bakgrunn av avlagt tilsvarende eller annen velegnet eksamen eller prøve ved Universitetet i Oslo eller ved annen institusjon, eller på bakgrunn av dokumentert realkompetanse.

Fakultetet avgjør søknad om fritak for eksamen eller prøve innen fakultetets fagområde.

§ 4. Undervisning

Fastsatt med hjemmel i § 3-7 og § 3-8 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

§ 4-1 . Semestrenes varighet

§ 4.1.1. Høst- og vårsemesteret

Høstsemesteret, 19 uker: ca. 13. august – ca. 21. desember Vårsemesteret, 21 uker: ca. 7. januar – ca. 15. juni

Innen disse tidsrom skal undervisning og ordinær eksamen avholdes. Medisin-, odontologi- og ernæringsstudiet kan imidlertid ha annen semesterinndeling. Denne må kunngjøres før studie- og/eller semesterstart for de aktuelle studentene.

I vårsemesteret skal det ikke være undervisning mandag, tirsdag og onsdag før skjærtorsdag.

Helligdager som kan falle i månedene mars, april, mai og juni samt 1. og 17. mai, innebærer årlige tilpasninger av undervisningsopplegget.

Etter slutten av høst- og vårsemesteret kan det likevel avholdes utsatt eksamen, ny eksamen og ekstraordinær eksamen, jf. § 5.5, som tilhører avsluttet semester.

Om årlig fastsettelse av nøyaktig dato for start og avslutning av kommende studieårs høst- og vårsemester, se § 10.1.

§ 4.1.2. Andre semester

Før starten av høst- og vårsemesteret kan ulike typer kurs og prøver som er nødvendige for å begynne på undervisningen, avholdes.

Ulike typer feltkurs som inngår i studieprogram, emne eller studieenhet, kan av faglige årsaker avholdes om sommeren. Praksisopphold kan avvikles om sommeren. Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo har studietilbud som i hovedsak gis om sommeren. Ulike studietilbud kan gis som videreutdanning om sommeren eller i deler av denne.

Tidsrommet mellom høst- og vårsemesteret kan ved behov i vitnemål eller på karakterutskrift, jf. § 8.1 og § 8.2, angis som henholdsvis vintertermin og sommertermin.

§ 4-2 . Undervisningssted

Undervisningsstedet er Universitetet i Oslo, herunder Universitetet i Oslos datanettverk og sykehusene med universitetsundervisning.

Det enkelte fakultet kan likevel for enkelte emner eller studieenheter fastsette annet undervisningssted i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse. Om emne- og annen studieenhetsbeskrivelse, se § 3.4.

§ 4-3 . Undervisningstilbud

Fakultetet fastsetter undervisningstilbudets omfang for emner og studieenheter ut fra Universitetsstyrets fastsettelse av opptaksrammer for det enkelte studieprogram.

ikke-obligatoriske emner eller studieenheter i et semester obligatoriske emner eller studieenheter i et semester ved forsinkelse i studieprogrammet.

Rektor kan i utfyllende regler fastsette nærmere bestemmelser om undervisningstilbudets omfang.

Om krav til søknad om undervisningsopptak, melding til undervisningsaktiviteter eller fremmøte til undervisningen ved semesterstart, se § 7.1.3.

§ 4-4 . Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ved Universitetet i Oslo kan det enkelte fakultet fastsette krav for det enkelte studieprogram i programplanen, og for emner eller studieenheter i emne- eller studieenhetsbeskrivelsen, om obligatorisk deltagelse i undervisningen og/eller obligatorisk undervisningsaktivitet som del av studiegjennomføringen. Om programplan og emne-/studieenhetsbeskrivelse, se § 3.3 og § 3.4.

Undervisningsaktivitet som er blitt godkjent, kan ordinært ikke gjentas når den ikke teller i sluttresultatet. Det enkelte fakultet kan dispensere etter nærmere vurdering.

Ikke-godkjent undervisningsaktivitet uten gyldig fravær gir rett til ny undervisningsaktivitet, men først når kapasitetshensyn muliggjør det.

Ikke-godkjent undervisningsaktivitet med gyldig fravær gir rett til ny undervisningsaktivitet så snart det er praktisk mulig og særlige regler i utfyllende regler til § 7.1.6 og/eller til § 7.2.1 ikke er til hinder for dette.

Det skal stilles de samme krav til dokumentasjon av gyldig fravær fra obligatorisk undervisningsaktivitet som til dokumentasjon av gyldig forfall til eksamen. Det enkelte fakultet kan imidlertid etter nærmere vurdering godta egenmelding ved fravær fra obligatorisk aktivitet. Om gyldig forfall til eksamen, se § 7.6.5.

Ved bruk av obligatorisk aktivitet som krav for å kunne avlegge eksamen må oppfølgingen av manglende godkjenning og/eller nødvendig klageprosedyre så vidt mulig gjennomføres på en måte som innebærer at eksamen kan avlegges i tilknytning til semesteret.

§ 5. Eksamen

Fastsatt med hjemmel i § 3-9 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

§ 5-1 . Eksamensformer

Universitetsstyret fastsetter i utfyllende regler hvilke eksamensformer, herunder former for løpende vurdering i studiet som del av en eksamen, Universitetet i Oslo kan benytte hver for seg eller sammen for et emne eller en studieenhet.

Rektor kan i utfyllende regler fastsette også annen eksamensform ved behov.

§ 5-2 . Tidsrom av semester for eksamen for examen philosophicum

Eksamen for examen philosophicum skal ordinært ha fast ukedag og tilnærmet en fast uke i semesteret. Andre eksamener kan ordinært ikke legges til dette tidspunkt.

Om årlig fastsettelse av eksamensdato for examen philosophicum for kommende studieårs høst- og vårsemester, se § 10.1.

§ 5-3 . Eksamenssted

Eksamensstedet er ordinært Universitetet i Oslo, herunder Universitetet i Oslos datanettverk og sykehusene med universitetsundervisning.

Fakultetet kan fastsette annet eksamenssted i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse.

Om emne- og annen studieenhetsbeskrivelse, se § 3.4.

Fakultetet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon mht. fastsatt eksamenssted.

§ 5-4 . Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språk

§ 5.4.1. Eksamensoppgavers målform

Skriftlig, norsk eksamensoppgave skal foreligge på bokmål og/eller nynorsk i samsvar med den målform eksamenskandidatene har valgt for eksamensoppgaven i det enkelte eksamensemne ved sin bekreftelse av utdanningsplanen eller semesterregistrering med melding til eksamen for semesteret. Unntak kan imidlertid forekomme i overensstemmelse med forskrift 7. juli 1987 nr. 4148 om målform i eksamensoppgåver, fastsatt av Kulturdepartementet.

§ 5.4.2. Eksamensbesvarelsers språk

Ved Universitetet i Oslo skal eksamensbesvarelser kunne foreligge på svensk eller dansk som alternativ til norsk.

Fakultetet kan i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse fastsette bruk av engelsk i eksamensbesvarelser som alternativ til norsk.

Fakultetet skal i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse fastsette regler om bruk av annet språk i tilknytning til det enkelte studieprogram i språk.

Om emne- og annen studieenhetsbeskrivelse, se § 3.4.

§ 5-5 . Utsatt eksamen, ny eksamen, ny praksisperiode og eventuell ekstraordinær eksamen

§ 5.5.1. Utsatt eksamen

Ved Universitetet i Oslo avholder det enkelte fakultet utsatt eksamen for studenter med gyldig forfall til ordinær eksamen dersom det ikke avholdes ordinær eksamen i det påfølgende semester. Om gyldig forfall til eksamen, se § 7.6.5.

Det medisinske og Det odontologiske fakultet avholder imidlertid for medisinstudiet og odontologistudiet utsatt eksamen hvert semester for studenter med gyldig forfall til ordinær eksamen. Dette gjelder også for ernæringsstudiet i semestrene som er felles for de tre studiene.

Utsatt eksamen avholdes snarest mulig etter ordinær eksamen.

Det avholdes ordinært ikke ny utsatt eksamen ved gyldig forfall til utsatt eksamen.

Det enkelte fakultet kan for øvrig avholde utsatt eksamen for ulike studentgrupper etter behov.

Det enkelte fakultet avgjør søknad om adgang til utsatt eksamen.

§ 5.5.2. Ny eksamen, ny praksisperiode og eventuell ekstraordinær eksamen

Det medisinske og Det odontologiske fakultet avholder for medisinstudiet og odontologistudiet ny eksamen for studenter som har fått «ikke bestått» til ordinær eksamen. Dette gjelder også for ernæringsstudiet i semestrene som er felles for de tre studiene.

Det enkelte fakultet kan for øvrig avholde ny eksamen, ny praksisperiode og ekstraordinær eksamen for ulike studentgrupper etter behov.

Det enkelte fakultet avgjør søknad om adgang til ny eksamen, ny praksisperiode og eventuell ekstraordinær eksamen ved stryk eller ikke gyldig forfall til ordinær eksamen. Om gyldig forfall til eksamen, se § 7.6.5.

§ 5-6 . Antall forsøk til eksamen

§ 5.6.1. Eksamen er ikke tidligere bestått

Ved Universitetet i Oslo kan det ordinært ikke gis adgang til mer enn totalt tre eksamensforsøk for den enkelte eksamen når eksamen tidligere har oppnådd et ikke-bestått resultat.

Om hva som regnes som tellende eksamensforsøk, se § 7.6.1, § 7.6.3, § 7.6.4 og § 7.6.5.

En masteroppgave som har fått et ikke-bestått eksamensresultat, kan likevel bare én gang leveres på ny som et nytt eksamensforsøk, og da innen avtalt tidspunkt og i bearbeidet form.

I bestemmelser om studiegjennomføringen for 5- og 6-årige grader og for øvrige eksamener og grader, jf. § 7.1.6 med utfyllende regler, kan det også fastsettes færre antall eksamensforsøk eller praksisforsøk enn tre for den enkelte eksamen eller praksis. Om hva som regnes som 5- og 6-årige grader, se § 3.1.2.

Begrensningen i antallet eksamensforsøk gjelder totalt for emnet, også om emnet av ulike grunner ikke har samme emnekode i de forskjellige studieprogrammene, men inngår i flere studieprogram, eller inngår i ny form i et studium eller et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning.

Begrensningen i antallet eksamensforsøk gjelder også for examen philosophicum, likevel slik at det i en overgangstid frem til og med våren 2007 kan gis adgang til å avlegge denne eksamen mer enn tre ganger.

Fakultetet avgjør søknad om dispensasjon mht. antallet eksamensforsøk ved ikke-bestått eksamen.

§ 5.6.2. Eksamen er tidligere bestått

En masteroppgave som har fått et bestått resultat til eksamen, kan ikke leveres på ny i bearbeidet form.

om det ordinært skal være totalt to eller tre eksamensforsøk for et emne eller en studieenhet når eksamen i emnet eller studieenheten tidligere er bestått, men med de samme begrensninger mht. antallet eksamensforsøk som for ikke-bestått eksamen, se § 5.6.1, 4., 5. og 6. avsnitt at flere eksamener må avlegges på ny når eksamen som tidligere er bestått, ønskes gjentatt, og det finnes senere eksamen(er) som bygger på denne.

Om programplan og emne-/studieenhetsbeskrivelse, se § 3.3 og § 3.4.

Fakultetet avgjør søknad om dispensasjon mht. antallet eksamensforsøk ved bestått eksamen, mht. hva som må avlegges på ny når eksamen tidligere er bestått og mht. gjentak av masteroppgaven.

§ 6. Karaktersystem og sensur

Fastsatt med hjemmel i § 3-9 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

§ 6-1 . Karaktersystem

§ 6.1.1. Gradert karakterskala

Ved Universitetet i Oslo er det for UH-lovens graderte karakterskala fastsatt følgende generelle, kvalitative beskrivelser:

Bokmål: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Nynorsk: Symbol Nemning Generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A Framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. B Mykje god Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C God Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. D Nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. E Tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. F Ikkje greidd Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.

Engelsk: Symbol Description General, qualitative description of valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking. B Very good A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking. C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking. F Fail A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking.

Ved behov for beregning av gjennomsnittet av bokstavkarakterene for de ulike emnene i en emnegruppe må karakteren fra de enkelte emnene inngå i forhold til det antall studiepoeng det enkelte emnet tilsvarer. Et eventuelt tidligere beregnet gjennomsnitt for emner i en mindre emnegruppe kan dermed ikke benyttes ved beregningen av gjennomsnittskarakteren for en større emnegruppe. Avrunding skal skje kun én gang.

For slik beregning fastsettes følgende tallverdier for bokstavkarakterene: Symbol Tallverdi A 65 B 64 C 63 D 62 E 61 F 60

Gjennomsnittet beregnes med én desimal. Etter ordinære avrundingsregler foretas det så avrunding til helt tall, som gir bokstavkarakter i samsvar med ovenstående tallverdi.

Det skal med grunnlag i foreliggende forskrift ikke foretas omregning mellom tidligere graderte karaktersystemer med tallkarakterer og gjeldende graderte karaktersystem med bokstavkarakterer.

§ 6.1.2. Karakterskalaen Bestått/Ikke bestått

Når UH-lovens karakterskala Bestått/Ikke bestått benyttes ved Universitetet i Oslo, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen. Om gradert karakterskala, se § 6.1.1.

§ 6-2 . Sensur

§ 6.2.1. Sensorer

Ved bedømmelsen av masteroppgaven, jf. § 2.5.6, og ved ny sensurering etter klage på karakterfastsettingen, hvor det etter UH-loven er krav om minst to sensorer, benevnt bedømmersensorer ved Universitetet i Oslo, må den eksterne bedømmersensoren hentes utenfor institusjonen.

Ved Universitetet i Oslo skal det ordinært ved muntlig eksamen være minst to bedømmersensorer. Fakultetet kan gjøre unntak for visse typer løpende vurderinger/eksamener hvor dette kan være vanskelig å praktisere.

Fakultetet selv kan for øvrig i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse fastsette antallet sensorer og bruk av ekstern bedømmersensor ved den enkelte eksamen i emnet/studieenheten.

Fakultetet oppnevner sensorer.

§ 6.2.2. Tidspunkt for sensur for større skriftlige arbeider

På bakgrunn av behovet for lengre sensurfrist enn 3 uker for større skriftlige arbeider fastsetter Universitetet i Oslo at sensuren for masteroppgaven, jf. § 2.5.6, og tilsvarende skriftlige arbeider skal foreligge senest 8 uker etter fristen for innleveringen av slike arbeider.

§ 6.2.3. Seneste tidspunkt for sensur

Sensur skal foreligge senest 31. august for vårsemesteret og 31. januar for høstsemesteret. Sensur for utsatt eller ny eksamen kan likevel foreligge senere. For studier med annen semesterinndeling kan fakultetet selv i programplan eller emne-/studieenhetsbeskrivelse fastsette annet tidspunkt. Om programplan og emne-/studieenhetsbeskrivelse, se § 3.3 og § 3.4.

§ 6.2.4. Sensur ved gjentak av eksamen

Dersom samme eksamen avlegges flere ganger, vil den beste karakteren gjelde som endelig karakter. Om antallet forsøk ved tidligere bestått eksamen, se § 5.6.2.

§ 6-3 . Anonymitet ved sensur og ved klage over karakterfastsettingen

Eksamenskandidatens anonymitet skal sikres ved skriftlig eksamen med tilsyn så langt det er faglig eller praktisk mulig.

Fakultetet selv fastsetter i emne- eller annen studieenhetsbeskrivelse på hvilken måte eksamenskandidatens anonymitet kan sikres ved eksamen uten tilsyn. Om emne- og annen studieenhetsbeskrivelse, se § 3.4.

Klagerens anonymitet skal ved klage over karakterfastsettingen sikres dersom dette er praktisk mulig. Karakterfastsettingen fra første sensurering skal fakultetet imidlertid alltid gjøre kjent for bedømmersensorene som foretar ny sensurering av masteroppgave eller tilsvarende større skriftlige arbeider. Karakterfastsettingen fra første sensurering kan fakultetet etter nærmere vurdering gjøre kjent ved ny sensurering av emne eller annen studieenhet av mindre omfang enn en masteroppgave.

§ 6-4 . Klage over karakterfastsettingen ved løpende vurdering/eksamen

Fastsatt med hjemmel i § 5-3 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

Ved løpende vurdering som skal eller kan inngå i eksamen i et emne eller en studieenhet, kan klageprosedyre i tilknytning til karakterfastsettingen finne sted først når det samlede resultat fra emnet eller studieenheten er kunngjort.

Fakultetet selv kan fastsette at klageprosedyre kan finne sted allerede etter separat prøve eller annen vurdering/eksamen når resultatet er til hinder for videre studieprogresjon i semesteret.

§ 7. Programstudent, enkeltemnestudent og privatist

Fastsatt med hjemmel i § 3-6 og § 3-7 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

§ 7-1 . Krav til en programstudent mht. studierett

§ 7.1.1. Oppnå studierett til et studieprogram – Person/Søker

En person må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, søke om opptak til et studieprogram for å få tilbud om studieplass.

Søkeren må innen fastsatt frist takke ja til tilbudet om studieplass for å oppnå studierett til studieprogrammet og dermed bli programstudent.

§ 7.1.2. Studiestart – Programstudent

generelle betingelser som er fastsatt for alle studieprogram: betale semesteravgift for første semester, i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader, og ev. annen fastsatt avgift bekrefte sin utdanningsplan, med undervisningsopptak og eksamensmelding for første semester. spesielle betingelser dersom en eller flere slike er fastsatt for studieprogrammet: levere fastsatt dokumentasjon delta ved obligatorisk fremmøte til informasjonsmøte og/eller undervisningsstart.

Om tap av studierett hvis betingelsene ved studiestart ikke oppfylles, se § 7.2.1.

§ 7.1.3. Undervisningsopptak, melding til og fremmøte til undervisning – Programstudent

En programstudent i et studieprogram som har krav om søknad om opptak til undervisningen for et eller flere av emnene i semesteret, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, søke om undervisningsopptak til emnet/emnene for semesteret.

En programstudent i et studieprogram som har krav om melding til undervisningen for et eller flere av emnene i semesteret, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, melde seg til undervisningen i emnet/emnene for semesteret.

En programstudent i et studieprogram som ikke har krav om at programstudenten selv må søke om undervisningsopptak eller melde seg til undervisningen for et eller flere av emnene/studieenhetene i semesteret, men hvor det er krav om obligatorisk fremmøte ved semesterstart til undervisningen i emnet/studieenheten, må på fastsatt måte møte frem til undervisningen.

Om tap av studierett hvis kravene i § 7.1.3 ikke følges, se § 7.2.1.

Om begrensninger mht. emner eller studieenheter som en programstudent kan søke/få undervisningsopptak til, eller melde seg til, se § 4.3.

§ 7.1.4. Betaling av semesteravgift m.m. hvert semester – Programstudent

betale semesteravgift, i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader betale eventuell annen fastsatt avgift.

Om eventuell annen fastsatt avgift, se § 10.1.

Om permisjon osv., se § 7.1.7, og om tap av studierett, se § 7.2.1.

§ 7.1.5. Bekreftelse av utdanningsplanen hvert semester – Programstudent

En programstudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, hvert semester bekrefte sin utdanningsplan, med undervisningsopptak og eksamensmelding for semesteret.

Om permisjon osv., se § 7.1.7, og om tap av studierett, se § 7.2.1.

§ 7.1.6. Studieprogresjonen i studieprogrammet – Programstudent

emner med minst 10 studiepoeng etter 1 semester i et ett- eller flerårig studieprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet emner med minst 20 studiepoeng etter 1 år i et ett- eller flerårig studieprogram ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet emner med minst 30 studiepoeng etter 1 år i et ett- eller flerårig studieprogram ved andre fakulteter enn Det utdanningsvitenskapelige fakultet emner med minst 60 studiepoeng etter 2 år i et ett- eller flerårig studieprogram emner med minst 90 studiepoeng etter 3 år i et flerårig studieprogram emner med minst 120 studiepoeng etter 4 år i et flerårig studieprogram emner med minst 150 studiepoeng etter 5 år i et flerårig studieprogram emner med minst 180 studiepoeng etter 6 år i et flerårig studieprogram.

En programstudent i et 5-6-årig studieprogram og i enkelte 2-årige masterprogram kan likevel måtte følge egne studieprogresjonsregler som er fastsatt for studieprogrammet i særlige regler i utfyllende regler til § 7.1.6.

Om tap av studierett på grunn av manglende studieprogresjon, se § 7.2.1.

En programstudent med avtale om deltidsopplegg for studieprogrammet må følge en viss studieprogresjon som en del av avtalen.

Om søknad om deltidsopplegg, se § 7.1.9.

§ 7.1.7. Utsatt studiestart, permisjon, forsinkelse – Programstudent

utsettelse med å begynne på studieprogrammet («utsatt studiestart») med inntil to semester permisjon fra studieprogrammet med inntil to semester om gangen endring av sin utdanningsplan ved forsinkelse i studiegjennomføringen.

Om tap av studierett, se § 7.2.1.

§ 7.1.8. Studieprogram med egenbetaling – Programstudent

En programstudent i studieprogram som har egenbetaling fra studenter, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, betale det beløp som er fastsatt som egenbetalingen for studieprogrammet.

Om tap av studierett, se § 7.2.1.

Tilrettelagt undervisning En programstudent som på grunn av funksjonshemming, helsetilstand eller annen spesiell grunn trenger tilrettelagt undervisning, må på fastsatt måte i søknad til fakultetet og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, søke om tilrettelagt undervisning. En programstudent som får behov for tilrettelagt undervisning etter den fastsatte fristen, må sende søknaden snarest mulig etter at behovet oppsto. Om tilrettelagt eksamen, se § 7.6.2. Deltidsopplegg En programstudent som trenger deltidsopplegg for å beholde studieretten til studieprogrammet, jf. studieprogresjonsreglene i § 7.1.6 og særlige regler i utfyllende regler til § 7.1.6, må på fastsatt måte i søknad til fakultetet og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, søke om deltidsopplegg, som ordinært må tilsvare minst 50% studieprogresjon av normal studieprogresjon. Om studieprogresjonen i deltidsopplegg, se § 7.1.6.

§ 7-2 . Krav til en programstudent mht. tap av studierett og ny studierett til et studieprogram

§ 7.2.1. Tap av studieretten til studieprogrammet – Programstudent

ikke fyller de krav som er angitt i § 7.1.2. – § 7.1.8 tilhører et studieprogram som har særlige regler for studieprogrammet i utfyllende regler til § 7.1.6 og/eller § 7.2.1/§ 7.2.2 og ikke fyller kravene i disse har benyttet maksimalt antall eksamensforsøk uten å ha bestått eksamen i et emne/en studieenhet som er obligatorisk for studieprogrammet har oppnådd grad eller slutteksamen, og fakultetet har ikke gitt forlengelse av studieretten.

I tilknytning til a) gjelder likevel:

En programstudent kan beholde studieretten gjennom ett semesters fravær fra Universitetet i Oslo uten å ha søkt om permisjon, jf. § 7.1.7, men bare dersom særlige regler i utfyllende regler til § 7.1.6 og/eller § 7.2.1/§ 7.2.2 ikke er til hinder for dette.

Om antallet forsøk til eksamen, se § 5.6 og særlige regler i utfyllende regler til § 7.1.6 og/eller § 7.2.1/§ 7.2.2.

Om ny studierett, se § 7.2.2.

§ 7.2.2. Ny studierett etter tap av studieretten – Programstudent

En programstudent som mister sin studierett til studieprogrammet, jf. § 7.2.1, og ønsker ny studierett til samme eller annet studieprogram, må søke på ny på fastsatt måte. Ny studierett er imidlertid mulig bare dersom særlige regler i utfyllende regler til § 7.1.6 og/eller § 7.2.1/§ 7.2.2 ikke er til hinder for dette.

§ 7-3 . Krav til en programstudent mht. eksamen

§ 7.3.1. Eksamenskandidat – Programstudent

I tillegg til de generelle bestemmelsene i § 5 og § 6 samt bestemmelsene i § 7.1 gjelder også § 7.6 gjennom begrepet eksamenskandidat for en programstudent mht. eksamen.

§ 7-4 . Krav til en enkeltemnestudent

§ 7.4.1. Undervisningsopptak til emne uten opptak til noe studieprogram – person/søker

ha generell studiekompetanse eller realkompetanse for emnet eller studieenheten fylle eventuelle spesielle opptakskrav og andre forkunnskapskrav for emnet eller studieenheten på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, søke om undervisningsopptak til emnet eller studieenheten for det aktuelle semester.

Dersom søkeren får undervisningsopptak til emnet eller studieenheten, blir søkeren enkeltemnestudent i emnet eller studieenheten for semesteret.

Om undervisningstilbudet, se § 4.3.

Om en person uten opptak til noe studieprogram eller emne (privatist), se § 7.5.

§ 7.4.2. Betaling av semesteravgift m.m. – Enkeltemnestudent

En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, betale semesteravgift for semesteret, i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader, og eventuell annen fastsatt avgift.

Om eventuell annen fastsatt avgift, se § 10.1.

§ 7.4.3. Semesterregistrering og eksamensmelding – Enkeltemnestudent

En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, semesterregistrere seg og melde seg til eksamen i eksamenssemesteret.

§ 7.4.4. Emne eller studieenhet med egenbetaling – Enkeltemnestudent

En enkeltemnestudent i emne eller studieenhet som har egenbetaling fra studenter, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, betale det beløp som er fastsatt som egenbetalingen for emnet eller studieenheten.

§ 7.4.5. Eksamenskandidat – Enkeltemnestudent

I tillegg til de generelle bestemmelsene i § 5 og § 6 samt bestemmelsene i § 7.4 gjelder også § 7.6 gjennom begrepet eksamenskandidat for en enkeltemnestudent mht. eksamen.

§ 7-5 . Krav til en privatist

Fastsatt med hjemmel i § 3-10 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

§ 7.5.1. Uten opptak til noe studieprogram eller emne – Person

ha generell studiekompetanse eller realkompetanse for emnet eller studieenheten fylle eventuelle spesielle opptakskrav og andre forkunnskapskrav for emnet eller studieenheten oppfylle de faglige krav som gjelder for å avlegge eksamen i emnet eller studieenheten på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, melde fra om ønsket om å avlegge eksamen i emnet eller studieenheten i aktuelt semester.

Dersom det er mulig å avlegge eksamen i emnet eller studieenheten uten å ha hatt eller ha undervisningsopptak til emnet eller studieenheten for semesteret, kan personen bli privatist i eksamenssemesteret.

§ 7.5.2. Betaling av semesteravgift – Privatist

En privatist må for eksamenssemesteret på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, betale semesteravgift i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader.

§ 7.5.3. Semesterregistrering og eksamensmelding – Privatist

En privatist må på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, semesterregistrere seg og melde seg til eksamen i eksamenssemesteret.

§ 7.5.4. Betaling av eksamensgebyr og eventuell refusjon – Privatist

En privatist må for eksamenssemesteret på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1, betale fastsatt eksamensgebyr i samsvar med UH-lovens § 3-10.

Om årlig fastsettelse av eksamensgebyrets størrelse og ordningens omfang ved Universitetet i Oslo, se § 10.1.

En privatist som trekker seg fra eksamen i et eller flere emner eller studieenheter før fristen for slikt trekk er over, jf. § 7.6.1, og som ønsker innbetalt eksamensgebyr delvis refundert, må søke på fastsatt måte og innen fastsatt frist om slik refusjon.

§ 7.5.5. Påføring på vitnemål m.m. av egen eksamen – Privatist

En privatist som ønsker å avlegge eksamen i et emne/en studieenhet som har annen eksamen for privatist enn den som er fastsatt for en programstudent eller en enkeltemnestudent med undervisningsopptak, må ved bestått slik eksamen få påført på vitnemål eller karakterutskrift at annen eksamen er avlagt enn den som gjelder for en programstudent eller en enkeltemnestudent.

Om påføring på vitnemål eller karakterutskrift, se også § 8.1 og § 8.2.

§ 7.5.6. Eksamenskandidat – Privatist

I tillegg til de generelle bestemmelsene i § 5 og § 6 samt bestemmelsene i § 7.5 gjelder også § 7.6 gjennom begrepet eksamenskandidat for en privatist mht. eksamen.

§ 7-6 . Krav til en programstudent, enkeltemnestudent og privatist som eksamenskandidat

§ 7.6.1. Endring av plan om eksamen – Eksamenskandidat

En eksamenskandidat som ønsker å endre plan om eksamen for et semester etter at fastsatt frist, jf. § 10.1, for bekreftelse av utdanningsplanen for en programstudent og fastsatt frist, jf. § 10.1, for semesterregistrering for en enkeltemnestudent eller privatist er over, må trekke seg fra eksamen på fastsatt måte og innen fastsatt frist i forhold til tidspunktet for start av eksamen.

den aktuelle eksamensdato første eksamensdag ved flere eksamensdager fristen for innlevering av semesteroppgave eller tilsvarende dato for utlevering av hjemmeeksamensoppgave fristen for siste innlevering ved mappelevering eller annen form for eksamen eller vurdering gjennom store deler av undervisningsperioden.

En eksamenskandidat som trekker seg fra eksamen etter den angitte frist, har benyttet et eksamensforsøk. Om antallet forsøk til eksamen, se § 5.6.

Slikt trekk fra eksamen kan eksamenskandidaten imidlertid foreta bare dersom studieprogresjonsreglene i § 7.1.6 eller særlige regler i utfyllende regler til § 7.1.6 og/eller § 7.2.1/§ 7.2.2 ikke er til hinder for dette.

Om særlige regler om trekk før eksamen, om den angitte frist og om eksamensforsøk, se utfyllende regler til § 7.1.6.

Om gyldig forfall til eksamen, se § 7.6.5.

§ 7.6.2. Behov for tilrettelagt eksamen – Eksamenskandidat

En eksamenskandidat som har behov for tilrettelagt eksamen, må søke til fakultetet om dette på fastsatt måte og innen fastsatt frist, jf. § 10.1.

Om tilrettelagt undervisning, se § 7.1.9.

§ 7.6.3. Fremstilling til eksamen – Eksamenskandidat

En eksamenskandidat må fremstille seg, dvs. «møte», til eksamen på fastsatt måte. En eksamenskandidat ansees ved eksamen med tilsyn for å ha fremstilt seg til eksamen når eksamenskandidaten er til stede i eksamenslokalet idet første oppgave gjøres kjent. Ved eksamen uten tilsyn ansees eksamenskandidaten for å ha fremstilt seg til eksamen når oppgaven er delt ut eller eksamen på annen måte er definert som påbegynt.

Om tidspunktet for start av eksamen, se § 7.6.1.

§ 7.6.4. Trekk under eksamen – Eksamenskandidat

En eksamenskandidat som ønsker å trekke seg under eksamen, må gjøre dette på fastsatt måte. En eksamenskandidat som trekker seg under eksamen, dvs. etter de tidspunkt som er angitt i § 7.6.1, har benyttet et eksamensforsøk. Om antallet forsøk til eksamen, se § 5.6.

Om gyldig forfall til eksamen, se § 7.6.5.

§ 7.6.5. Gyldig forfall til eksamen – Eksamenskandidat

En eksamenskandidat som på grunn av sykdom eller annen gyldig grunn må trekke seg under eksamen, eventuelt ikke kan levere fastsatt oppgave, må levere legeattest eller tilsvarende dokumentasjon til fakultetet hvis eksamenskandidaten ønsker å få godkjent grunnen til trekk under eksamen som gyldig forfall og ikke få fremmøtet regnet som eksamensforsøk.

Om antallet forsøk til eksamen, se § 5.6.

En eksamenskandidat som på grunn av sykdom eller annen gyldig grunn må trekke seg før eksamen, men etter at 2-ukersfristen gikk ut, jf. § 7.6.1, må på tilsvarende måte som ved trekk under eksamen levere legeattest eller tilsvarende dokumentasjon for å få manglende fremmøte til eksamen godkjent som gyldig forfall.

den aktuelle eksamensdato første eksamensdag ved flere eksamensdager fristen for innlevering av semesteroppgave eller tilsvarende dato for utlevering av hjemmeeksamensoppgave fristen for siste innlevering ved mappelevering eller annen form for eksamen eller vurdering gjennom store deler av undervisningsperioden.

I tillegg må legeattest ved trekk under eksamen med tilsyn være utstedt på den aktuelle eksamensdag.

Eksamenskandidaten må sørge for at legeattesten eller tilsvarende dokumentasjon er poststemplet eller blir levert senest 3 dager etter tidspunktet for eksamen.

§ 7.6.6 Sensur av eksamen – Eksamenskandidat

En eksamenskandidat som har levert besvarelse til eksamen, kan ikke unndra seg sensur.

§ 7.6.7. Bruk av hjelpemidler til eksamen med tilsyn – Eksamenskandidat

En eksamenskandidat må ved fremstillingen til eksamen, jf. § 7.6.3, kjenne til hvilke regler som gjelder for og hvilke hjelpemidler som eventuelt kan benyttes til den enkelte eksamen med tilsyn, den ordning for kontroll av hjelpemidler som gjelder for den enkelte eksamen, hvordan fakultetet foretar den og hva som ansees som fusk/forsøk på fusk i tilknytning til bruk av hjelpemidler.

§ 7.6.8. Bruk av hjelpemidler og kilder til eksamen uten tilsyn – Eksamenskandidat

En eksamenskandidat må kjenne til hvilke regler som gjelder i tilknytning til bruk av hjelpemidler eller kilder til den enkelte eksamen uten tilsyn og hva som ansees som fusk/forsøk på fusk i tilknytning til bruk av hjelpemidler og kilder.

Programstudent For en programstudent som eksamenskandidat gjelder § 7.1 og § 7.2 i tillegg til § 7.6. En programstudent som ikke har hatt og av kapasitetshensyn ikke får undervisningsopptak til noen av de planlagte emnene eller studieenhetene for semesteret, og hvor disse heller ikke kan inngå i studieprogrammet, men hvor det er anledning til å avlegge eksamen i dem som privatist, kan, ved ønske om å avlegge eksamen i emnene/studieenhetene uten undervisningsopptak, ikke være programstudent for semesteret og må avlegge eksamen som privatist, jf. § 7.5. Om eksamensgebyr, se § 7.5.4. Om søknad om permisjon fra studieprogrammet, se § 7.1.7. Enkeltemnestudent For en enkeltemnestudent som eksamenskandidat gjelder § 7.4 i tillegg til § 7.6. En enkeltemnestudent som ikke har hatt og ikke får undervisningsopptak for et semester til et emne eller en studieenhet av kapasitetshensyn, jf. § 4.3, og hvor det er anledning til å avlegge eksamen i emnet eller studieenheten som privatist, må, ved ønske om å avlegge eksamen i emnet eller studieenheten uten undervisningsopptak, gjøre dette som privatist, jf. § 7.5. Om eksamensgebyr, se § 7.5.4. Privatist For en privatist som eksamenskandidat gjelder § 7.5 i tillegg til § 7.6. En person som i emner eller studieenheter tilhørende visse 5-årige masterprogram, har avlagt eksamen som privatist i emner eller studieenheter med et omfang tilsvarende 180 studiepoeng eller mer med gjennomsnittlig karakter C eller bedre, kan søke til fakultetet om å kunne avlegge eksamen i de resterende emnene som programstudent på bakgrunn av særlige regler i utfyllende regler til § 7.6.9, fastsatt av Rektor.

§ 8. Vitnemål m.m.

Fastsatt med hjemmel i § 3-11 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

§ 8-1 . Vitnemål

§ 8.1.1. Vitnemål om fullført grad

Vitnemål om fullført grad skal opplyse om grunnlaget for tildeling av graden. Alle studieenheter som inngår i graden, skal fremkomme på vitnemålet.

Vitnemål om fullført grad på grunnlag av fullført studieprogram skal opplyse om studieprogrammets navn samt navn på eventuell studieretning.

Vitnemål om fullført grad som krever fordypning innen emnegruppe, skal ordinært inneholde en eller flere emnegrupper hvor både karakter fra enkeltemnene og eventuelt gjennomsnittet er angitt.

i hvilken utstrekning studieenheter fra andre institusjoner skal angis med karakter, og hvor spesifisert studieenheter fra andre institusjoner skal angis hvordan resultatet av annen eksamens- eller prøveform enn den som gjelder programstudenter og enkeltemnestudenter, skal komme til uttrykk på vitnemålet for en privatist hvordan fellesgrader med andre institusjoner i inn- eller utland, jf. § 2.9, skal komme til uttrykk på vitnemålet.

Fakultetet selv utsteder vitnemål, og bare én gang for den enkelte grad. Fakultetet kan likevel ved tap av vitnemål utstede duplikat.

§ 8.1.2. Vitnemål om fullført studieprogram eller utdanning som ikke gir grad

Vitnemål om fullført studieprogram eller utdanning som ikke gir grad, skal opplyse om grunnlaget for utstedelsen av vitnemålet.

Universitetsdirektøren kan i utfyllende regler fastsette bestemmelser om utformingen av vitnemål om fullført studieprogram eller utdanning som ikke gir grad.

Fakultetet selv utsteder vitnemål, og bare én gang for det enkelte studieprogram eller den enkelte utdanning. Fakultetet kan likevel ved tap av vitnemål utstede duplikat.

§ 8-2 . Karakterutskrift

En karakterutskrift kan inneholde både emner som ikke inngår i en grad eller fullført utdanning, og emner som gjør det.

i hvilken utstrekning studieenheter fra andre institusjoner skal inngå i karakterutskriften hvordan resultatet av annen eksamens- eller prøveform enn den som gjelder programstudenter eller enkeltemnestudenter, skal komme til uttrykk på karakterutskrift for en privatist.

Fakultetet sørger for utstedelsen av karakterutskrifter.

§ 8-3 . Diploma Supplement

Fastsatt med hjemmel i § 3-11 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

Universitetsdirektøren kan i utfyllende regler fastsette bestemmelser om utformingen av Diploma Supplement for gradene og utdanningene.

§ 8-4 . Autorisasjon for helsepersonell

Fastsatt med hjemmel i § 3-11 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

Universitetsdirektøren kan i utfyllende regler fastsette nærmere bestemmelser om autorisasjon.

§ 9. Annullering av eksamen eller prøve. Utestenging

§ 9-1 . Annullering av eksamen eller prøve og utestenging

Fastsatt med hjemmel i § 4-7 og § 4-8 i UH-loven av 1. april 2005 nr. 15.

Fakultetet selv kan fremme sak for Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo med forslag om annullering av eksamen eller prøve eller av godkjenning av kurs, og med forslag om utestenging, som følge av fusk eller forsøk på fusk eller som følge av falsk vitnemål eller annen form for uredelig opptreden som har gitt adgang til eksamen eller til å delta i kurs.

Fakultetet selv kan fremme sak for Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo med forslag om annullering av godskriving eller godkjenning av utdanning eller fritak for eksamen eller prøve som er oppnådd ved hjelp av falsk vitnemål eller annen form for uredelig opptreden.

§ 10. Tidspunkt og satser. Utfyllende regler. Overgangsregler

§ 10-1 . Tidspunkt og satser

§ 10.1.1. Datoer og frister

Nøyaktig dato for start og avslutning av kommende studieårs høst- og vårsemester, jf. § 4.1.1. Om annen semesterinndeling, se nedenfor. Eksamensdato for examen philosophicum for kommende studieårs høst- og vårsemester, jf. § 5.2. Søknads-, betalings-, og meldingsfristene som skal gjelde for kommende studieårs høst- og vårsemester, jf. § 7.1, § 7.4, § 7.5, § 7.6.1 og § 7.6.2.

Universitetsdirektøren kan etter søknad dispensere fra fristene i § 7.1.4, § 7.1.5, § 7.4.2 og § 7.5.2.

Fakultetet kan etter søknad dispensere fra øvrige frister i § 7.

I tilknytning til a) ovenfor gjelder:

Det medisinske og Det odontologiske fakultet selv fastsetter i programplanen tidligere enn 1. februar eller for flere kommende år dato for start og avslutning av semestrene for sin semesterinndeling.

§ 10.1.2. Avgifter og eksamensgebyr

Eventuelle kopiavgiftssatser som skal gjelde for kommende studieårs høst- og vårsemester, jf. § 7.1.4 og § 7.4.2. Eksamensgebyrets størrelse og ordningens omfang som skal gjelde for kommende studieårs høst- og vårsemester for privatister, jf. § 7.5.4.

§ 10-2 . Utfyllende regler

§ 10.2.1. Utfyllende regler fra Universitetsstyret

Universitetsstyret fastsetter utfyllende regler til § 2.4, § 2.5, § 2.6, § 5.1, § 7.1.6, § 7.2.1 og § 7.2.2.

Universitetsstyret fastsetter årlig utfyllende regler til § 10.1.2.

Universitetsstyret kan fastsette egne utfyllende regler for examen philosophicum.

§ 10.2.2. Utfyllende regler fra Rektor

Rektor kan fastsette utfyllende regler til § 2.3, § 2.8, § 2.9, § 3.5, § 3.6, § 4.3, § 5.1 og § 7.6.9.

Rektor kan i utfyllende regler fastsette bestemmelser i tilknytning til øvrige paragrafer i forskriften med senere orientering til Universitetsstyret.

Om fastsettelser av Universitetsstyret og av Universitetsdirektøren, se likevel § 10.2.1 og § 10.2.3.

§ 10.2.3. Utfyllende regler fra Universitetsdirektøren

Universitetsdirektøren fastsetter årlig utfyllende regler til § 4.1.1, § 5.2, § 7.1, § 7.4, § 7.5, § 7.6.1 og § 7.6.2.

Universitetsdirektøren kan fastsette utfyllende regler til § 8.

§ 10-3 . Overgangsregler

§ 10.3.1. Enkeltparagrafer i denne forskrift

§ 2.7 Der den enkelte bestemmelse i § 2.7 er til ugunst for en student i forhold til bestemmelse i forskrift 6. mai 2003 nr. 1077 om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, vedtatt av Universitetsstyret og endret senest 15. november 2004, skal § 2.7 gjelde som om studiet ble påbegynt vårsemesteret 2006. § 5.6 Der den enkelte bestemmelse i § 5.6 er til ugunst for en student i forhold til bestemmelse i forskrift 6. mai 2003 nr. 1077 om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, vedtatt av Universitetsstyret og endret senest 15. november 2004, skal § 5.6 gjelde som om studiet ble påbegynt vårsemesteret 2006. § 7.1.6 og/eller § 7.2.1/§ 7.2.2 Der den enkelte bestemmelse i § 7.1.6 og/eller § 7.2.1/§ 7.2.2 med utfyllende regler til § 7.1.6 og/eller § 7.2.1/§ 7.2.2 er til ugunst for en student i forhold til bestemmelse i forskrift 6. mai 2003 nr. 1077 om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, vedtatt av Universitetsstyret og endret senest 15. november 2004, og med utfyllende regler til nevnte forskrift, vedtatt av Universitetsstyret 6. mai 2003 og endret senest 14. juni 2005, skal § 7.1.6 og/eller § 7.2.1/§ 7.2.2 med utfyllende regler til disse gjelde som om studiet ble påbegynt vårsemesteret 2006. Øvrige paragrafer i denne forskrift Der den enkelte bestemmelse i annen paragraf i denne forskrift enn § 2.7, § 5.6, § 7.1.6 og/eller § 7.2.1/§ 7.2.2 skulle få en utilsiktet virkning for en student i forhold til bestemmelse i forskrift 6. mai 2003 nr. 1077 om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, vedtatt av Universitetsstyret og endret senest 15. november 2004, kan det enkelte fakultet etter nærmere vurdering gi overgangstid.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Samtidig oppheves forskrift 6. mai 2003 nr. 1077 om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.