Hopp til innhold
Forskriftsendring
Moderniseringsdepartementet

Forskrift om opplysningsplikt, bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon i konkurransesaker.

LTI/forskrift/2005-12-22-1645·Kunngjort 28. desember 2005·Journalnr. 2005-1370

I kraft fra: 2006-01-01

Kapittel 1. Forskriftens virkeområde

§ 1 . Virkeområde

Denne forskrift gir nærmere regler om opplysningsplikt, bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon etter konkurranseloven § 24 og § 25.

Kapittel 2. Opplysningsplikt

§ 2 . Hjemmelsangivelse og klage ved pålegg etter konkurranseloven § 24

Blir noen pålagt å gi opplysninger eller utlevere informasjon eller bærere av slik informasjon for gransking etter konkurranseloven § 24 første eller annet ledd, skal vedkommende konkurransemyndighet angi hjemmelen for pålegget, jf. forvaltningsloven § 14. Den pålegget angår skal også gjøres oppmerksom på klageadgangen. Det skal videre gjøres oppmerksom på at fristen til å fremsette klage er straks dersom vedkommende er til stede, og ellers innen 3 dager. Dersom vedkommende konkurransemyndighet finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, kan det kreve at opplysningene blir gitt før klagesaken er avgjort. Konkurransemyndighetenes beslutning etter fjerde punktum kan ikke påklages.

§ 3 . Muntlige pålegg

Pålegg etter konkurranseloven § 24 som gis muntlig, og som ikke oppfylles umiddelbart eller innen angitt frist, skal dokumenteres skriftlig av vedkommende konkurransemyndighet.

§ 4 . Lydopptak

Opplysninger som gis muntlig etter konkurranseloven § 24 kan lagres som lydopptak. Den som gir opplysningene skal på forhånd underrettes om at det skal benyttes lydopptak. Ved lydopptak skal vedkommende konkurransemyndighet nedtegne et sammendrag av opplysningene, enten samtidig eller så snart som mulig. Den som gir opplysningene skal gis adgang til å gjennomgå og korrigere sammendraget. Sammendraget skal så vidt mulig forelegges den som gir opplysningene for underskrift. Dersom vedkommende nekter å underskrive, skal dette fremkomme av sammendraget.

Kapittel 3. Bevissikring

§ 5 . Fremgangsmåten ved bevissikring etter konkurranseloven § 25

Konkurransetilsynet kan etter konkurranseloven § 25 gjennomføre bevissikring ved selv å søke etter bevis.

Reglene om legitimering mv. og retten til å ha et vitne til stede i forvaltningsloven § 15 første og annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 6 . Tingrettens beslutning om bevissikring

Ved bevissikring etter konkurranseloven § 25 skal tingrettens beslutning leses opp eller forevises, jf. straffeprosessloven § 200 første ledd første punktum.

Ved bevissikring som nevnt i første ledd skal Konkurransetilsynet opplyse om at tingrettens beslutning kan påkjæres av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven § 377. Videre skal det opplyses om at kjæremål ikke har oppsettende virkning, jf. konkurranseloven § 25 annet ledd fjerde punktum. Konkurransetilsynet skal også opplyse om at kjæremålsfristen er to uker, jf. straffeprosessloven § 379.

§ 7 . Prøving av beslag

Spørsmålet om beslaget skal opprettholdes kan på ethvert tidspunkt prøves for tingretten av enhver som rammes av beslaget. Konkurransetilsynet skal sørge for at den som omfattes av bevissikringen blir gjort kjent med adgangen til slik rettslig prøving, jf. straffeprosessloven § 208.

§ 8 . Gjennomgang og tilbakelevering av dokumenter og annet innhentet etter konkurranseloven § 24 eller § 25

Gjennomgang av dokumenter eller annet som er innhentet etter konkurranseloven § 24 eller § 25 kan foretas der Konkurransetilsynet finner det mest hensiktsmessig.

Dokumenter eller annet av personlig art må bare gjennomgås så langt det er nødvendig for å bringe på det rene om de har interesse for saken, jf. kapittel 4 i denne forskrift.

Dokumenter eller annet som faller inn under straffeprosessloven § 204 kan gjennomgås så langt det er nødvendig for å bringe på det rene om de er unntatt fra beslag. Dersom Konkurransetilsynet er i tvil, skal tilsynet ta med dokumenter eller annet til retten for avgjørelse av om beslag kan tas.

Dersom noe tas med for gjennomgang etter første til tredje ledd, skal det opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås. Det skal så vidt mulig gis kopi av opptegningen som er foretatt eller annen kvittering.

Dokumenter eller annet som er innhentet med hjemmel i konkurranseloven § 24 eller § 25, skal leveres tilbake når det ikke lenger er behov for dem, og senest når saken er endelig avgjort, jf. straffeprosessloven § 213.

Kapittel 4. Behandling av overskuddsinformasjon

§ 9 . Definisjon av overskuddsinformasjon

Med overskuddsinformasjon menes i denne forskrift opplysninger om forhold som ikke har noen tilknytning til Konkurransetilsynets gjøremål etter konkurranseloven § 9 første ledd.

§ 10 . Identifisering av overskuddsinformasjon

Så langt det er praktisk mulig skal dokumenter eller annet gjennomgås på kontrollstedet med sikte på å unngå at det tas med overskuddsinformasjon.

§ 11 . Tilbakelevering av overskuddsinformasjon

Dokumenter eller annet som inneholder overskuddsinformasjon, skal returneres til den kontrollerte straks det er brakt på det rene at de ikke inneholder opplysninger om forhold som har noen tilknytning til Konkurransetilsynets gjøremål etter konkurranseloven § 9 første ledd. Eventuelle kopier tatt av Konkurransetilsynet skal makuleres. Dette gjelder likevel ikke dersom dokumentet eller annet inneholder både overskuddsinformasjon og opplysninger av betydning for Konkurransetilsynets utøvelse av sine oppgaver etter konkurranseloven, og overskuddinformasjonen ikke kan skilles ut uten at innholdet blir endret, kan misforstås eller dets verdi som bevis svekkes.

§ 12 . Begrensninger i tilgangen til dokumenter eller annet som kan inneholde overskuddsinformasjon

Dersom dokumenter eller annet innhentet i medhold av konkurranseloven § 24 eller § 25 inneholder eller antas å inneholde overskuddsinformasjon, skal tilgangen til informasjonen i størst mulig grad begrenses internt i Konkurransetilsynet. Opplysningene bør ikke gjøres kjent for andre enn de som skal delta i den videre behandling av saken.

§ 13 . Begrensninger i taushetsplikten

Konkurransetilsynets taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 er ikke til hinder for at tilsynet anmelder eller gir opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne hensyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med Konkurransetilsynets oppgaver, jf. forvaltningsloven § 13b første ledd nr. 6.

Kapittel 5. Ikrafttredelse m.m.

§ 14 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 31. mai 1995 nr. 511 om opplysningsplikt, gransking, bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.

§ 15 . Anvendelse på saker etter konkurranseloven av 1993

Forskriften kommer til anvendelse på saker som behandles etter lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet, når behandlingen skjer etter at denne forskriften er trådt i kraft.

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriften

Til § 1 Virkeområde

Forskriften er gitt med hjemmel i konkurranseloven § 24 siste ledd og § 25 siste ledd, og utfyller og presiserer disse bestemmelsene. Den inneholder nærmere regler om opplysningsplikt, bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon. Bestemmelsene i konkurranseloven § 24 og § 25 er i hovedsak en videreføring av konkurranseloven 1993 § 6-1 og § 6-2. Med hjemmel i disse bestemmelsene er det gitt forskrift 31. mai 1995 nr. 511 om opplysningsplikt, gransking, bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon. Forskriften vil erstatte den fra 1995, og er en videreføring av denne med nødvendige tilpasninger til den nye konkurranseloven. Herunder har departementet valgt å ta ut enkelte bestemmelser som fulgte av forskriften fra 1995 og tilføyd andre, på bakgrunn av en nærmere vurdering av behovet for disse i den nye forskriften. Forskriften er også redaksjonelt forskjellig i forhold til forskriften fra 1995, for nærmere å tydeliggjøre det skillet som foreligger mellom saksbehandlingsreglene knyttet til bestemmelsene om opplysningsplikt etter konkurranseloven § 24 (kapittel 2) og bevissikring etter konkurranseloven § 25 (kapittel 3), samt behandling av overskuddsinformasjon (kapittel 4).

Ved kontroller som omtalt i lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) § 3 første ledd følger at konkurranseloven § 24 og § 25 gjelder tilsvarende. EØS-konkurranseloven § 3 regulerer blant annet situasjoner der Konkurransetilsynet bistår EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i å gjennomføre kontroller etter anmodning fra overvåkningsorganet. Henvisningen til konkurranseloven § 24, innebærer en supplerende adgang til informasjonsinnhenting som ESA har etter EØS-konkurranseloven § 2. Når det gjelder henvisningen til konkurranseloven § 25, innebærer dette blant annet at når tingretten prøver en begjæring om bevissikring etter konkurranseloven § 25 annet ledd, er rettens prøvelsesrett nærmere regulert i henhold til tredje til syvende ledd i EØS-konkurranseloven § 3.

Konkurranseloven § 24 og § 25 er også gitt tilsvarende anvendelse når norske konkurransemyndigheter håndhever EØS-avtalen artikkel 53 og 54, jf. EØS-konkurranseloven § 6. Henvisningen til konkurranseloven § 24 innebærer blant annet en plikt til å gi konkurransemyndighetene de opplysninger som disse krever for å kunne føre tilsyn med at EØS-avtalen artikkel 53 og 54 etterleves. Når det gjelder henvisningen til konkurranseloven § 25 vil denne bestemmelsen blant annet regulere tingrettens prøvelse av en bevissikring når Konkurransetilsynet på selvstendig grunnlag håndhever EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Reglene om prøvelsesrett i EØS-konkurranseloven § 3 tredje til syvende ledd kommer således ikke til anvendelse i disse tilfellene, siden § 3 regulerer situasjonen der Konkurransetilsynet bistår ESA.

I den utstrekning konkurranseloven § 24 og § 25 kommer til anvendelse ved håndhevelse av EØS-avtalen artikkel 53 og 54, vil denne forskriften gjelde tilsvarende.

For nærmere om EØS-konkurranseloven § 3 og § 6 vises til merknader til disse bestemmelsene, jf. Ot.prp.nr.6 (2003–2004) 1 og Ot.prp.nr.94 (2003–2004). 2

Til § 2 Hjemmelsangivelse og klage etter konkurranseloven § 24

Bestemmelsen fastsetter at når konkurransemyndighetene pålegger noen å gi opplysninger eller utlevere informasjon eller bærer av informasjon for granskning med hjemmel i konkurranseloven § 24, plikter disse å opplyse den som er gjenstand for undersøkelsen om hjemmelen for pålegget i tråd med forvaltningsloven § 14. Av annet punktum fremkommer videre at konkurransemyndighetene skal opplyse om adgangen til å klage. Konkurransemyndighetene skal også opplyse om at fristen for å fremsette slik klage er straks dersom vedkommende er til stede, og ellers innen 3 dager, jf. tredje punktum. Klagen har som hovedregel oppsettende virkning, men dersom konkurransemyndighetene finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, kan det imidlertid kreve at opplysningene blir gitt før klagesaken er avgjort, jf. fjerde punktum. Konkurransemyndighetens beslutning etter fjerde punktum, er ikke gjenstand for klagebehandling, jf. femte punktum.

§ 2 svarer i all hovedsak til § 14 i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), som gir nærmere bestemmelser om saksforberedelse og klage ved pålegg om å gi opplysninger. Bestemmelsene fra forvaltningsloven § 14 som følger av § 2 er således strengt tatt ikke nødvendige, men er tatt inn i forskriften av informasjonshensyn overfor dem som pålegges opplysningsplikt. § 2 er en videreføring av bestemmelser i § 2 første ledd samt § 3 første og annet ledd i forskriften fra 1995.

Opplysnings- og utleveringsplikten gjelder når konkurransemyndighetene pålegger noen å gi opplysninger i form av å avgi forklaring eller informasjon i tråd med konkurranseloven § 24 første ledd, og ved pålegg om utlevering opplysninger som allerede eksisterer i en eller annen form for granskning etter § 24 annet ledd. Utleveringsplikten gjelder uavhengig av lagringsmedium, jf. ordlyden «informasjon og bærere av slik informasjon». Granskningen som konkurransemyndighetene foretar, består normalt i å lese gjennom eller på annen måte undersøke dokumenter og andre informasjonsbærere med sikte på å bekrefte eller avkrefte en eventuell mistanke om overtredelse av konkurranselovens bestemmelser eller vedtak i medhold av denne.

I motsetning til hva som gjelder ved bevissikring etter konkurranseloven § 25, kan konkurransemyndigheten med hjemmel i konkurranseloven § 24 ikke på eget initiativ skaffe seg tilgang til opplysninger som omfattes av opplysnings- og utleveringsplikten, dersom den som er utsatt for pålegget nekter å etterkomme dette. Konkurransemyndigheten er avhengig av at den som utsettes for pålegget medvirker. Dersom vedkommende nekter å medvirke, er konkurransemyndigheten henvist til bevissikring etter de nærmere vilkårene for gjennomføring av dette, jf. konkurranseloven § 25.

Innenfor rammene av konkurranseloven § 24 vil det være opp til konkurransemyndighetenes skjønn å avgjøre hvilke opplysninger som er nødvendige. Imidlertid må konkurransemyndighetene i en viss grad spesifisere hva slags informasjon som ønskes utlevert i forbindelse med pålegg om dette. 3 Forvaltningsrettens alminnelige prinsipper om forholdsmessighet og myndighetsmisbruk vil også sette grenser for konkurransemyndighetenes adgang til å kreve opplysninger.

I § 8 er det gitt felles regler for gjennomgang og tilbakelevering av dokumenter og annet innhentet med hjemmel i konkurranseloven § 24 eller § 25. Det vises til den nærmere omtalen av dette nedenfor i merknadene til § 8, jf. også kapittel 4 om behandling av overskuddsinformasjon.

Ved brudd på konkurranseloven § 24 kan det ilegges tvangsmulkt, overtredelsesgebyr eller straff jf. konkurranseloven § 28 – § 30.

Det følger av konkurranseloven § 24 fjerde ledd at opplysnings- og utleveringsplikten etter første og annet ledd også gjelder under Konkurransetilsynets gjennomføring av bevissikring etter konkurranseloven § 25. Bestemmelsen innebærer at Konkurransetilsynet under en bevissikring blant annet kan kreve opplysninger fra den bevissikringen rammer, eller gi et pålegg om utlevering. I denne forbindelse vil som omtalt i forarbeidene til den nye konkurranseloven § 24, 4 selvinkrimineringsvernet slik dette er innfortolket i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 sette grenser for opplysnings- og utleveringsplikten. Den nærmere grensedragningen vil måtte trekkes i det enkelte tilfellet, og med det innhold og den utstrekning som fastlegges gjennom praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og norsk rettspraksis.

Til § 3 Muntlige pålegg

I de tilfeller der muntlige pålegg om opplysningsplikt etter konkurranseloven § 24 ikke oppfylles umiddelbart eller innen en angitt frist, fremkommer det av § 3 at pålegget skal dokumenteres skriftlig av konkurransemyndighetene. Gjennom å dokumentere muntlige pålegg vil konkurransemyndighetene lettere kunne forfølge brudd på opplysnings- og utleveringsplikten. Bestemmelsen er ny i forhold til forskriften fra 1995.

Til § 4 Lydopptak

Av § 4 første punktum følger at muntlige opplysninger som er gitt med hjemmel i konkurranseloven § 24 kan lagres som lydopptak. Adgangen til lydopptak av forklaringer følger av konkurranseloven § 24 første ledd, og er ny bestemmelse i forhold til tidligere konkurranselov og forskriften fra 1995. Som følge av den nye bestemmelsen om adgangen til lydopptak, vil det i de fleste tilfeller gå med mindre tid under selve forklaringsopptaket. Dette kan være til fordel både for den som må forklare seg og for konkurransemyndighetenes ressursbruk.

Dersom konkurransemyndigheten velger å benytte lydopptak, følger det av § 4 annet punktum at konkurransemyndighetene plikter å informere om at opplysningene vil bli lagret som lydopptak før opptaket startes. Dette er også utrykkelig forutsatt i forarbeidene til den nye konkurranseloven. 5 Hvis konkurransemyndigheten velger å bruke lydopptak, følger det av forskriften § 4 tredje punktum at det skal nedtegnes et sammendrag av disse opplysningene, enten samtidig med lydopptaket eller så snart som mulig. Konkurransemyndigheten kan også skrive ut hele lydopptaket dersom dette er hensiktsmessig. Det følger av bestemmelsens fjerde punktum at den som gir opplysningene skal gis adgang til å lese igjennom og korrigere sammendraget. Videre følger det av bestemmelsens femte punktum at sammendraget så vidt mulig skal forelegges den som gir opplysningene for underskrift. Dersom vedkommende nekter å underskrive skal dette fremkomme av sammendraget, jf. sjette punktum. § 4 er utformet etter mønster fra tilsvarende bestemmelser i påtaleinstruksen 6 § 8-11 og § 8-13.

Til § 5 Fremgangsmåten ved bevissikring etter konkurranseloven § 25

§ 5 første ledd slår utrykkelig fast at Konkurransetilsynet med hjemmel i konkurranseloven § 25 kan gjennomføre bevissikring ved selv å søke etter bevis. Bestemmelsen svarer til § 2 annet ledd i forskriften fra 1995. Første ledd er tatt med for å tydeliggjøre forskjellen mellom konkurranseloven § 25 og § 24, jf. det som er sagt i merknaden til § 2 ovenfor. I motsetning til ved opplysnings- og utleveringsplikten etter konkurranseloven § 24, er Konkurransetilsynet ikke avhengig av medvirkning fra den som utsettes for bevissikring med hjemmel i konkurranseloven § 25, ettersom tilsynet selv kan søke etter bevis. På den annen side har ikke tilsynet tvangsmakt, og det kan oppstå behov for politiets bistand dersom vedkommende nekter å samarbeide. Dette er nærmere regulert i konkurranseloven § 25 tredje ledd og fjerde ledd. Departementet har funnet det unødvendig å ta med bestemmelsene i forskriften fra 1995 § 4 om politiets bistand i ny forskrift, ettersom disse følger direkte av konkurranseloven.

Brudd på bestemmelsene om bevissikring kan medføre sanksjoner, jf. bestemmelsene om tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og straff i konkurranseloven § 28 – § 30.

I tråd med forvaltningsloven § 15 første ledd skal den som leder bevissikringen legitimere seg, meddele formålet med kontrollen og oppgi hjemmelen for den, jf. § 5 annet ledd. Som det fremgår av § 6 første ledd nedenfor, skal beslutning om bevissikring leses opp eller forevises. I så tilfelle vil det samtidig bli gitt opplysninger om formålet med kontrollen og hjemmelen for denne. Den praktiske betydningen av § 5 annet ledd ved bevissikring, vil således som regel kun være at det er nødvendig at den som leder kontrollen legitimerer seg. I samsvar med forvaltningsloven § 15 annet ledd skal også den bevissikringen angår gjøres oppmerksom på retten til å ha et vitne til stede under gjennomføringen av denne. § 5 annet ledd svarer til § 3 første ledd i forskriften fra 1995.

Forvaltningsloven § 15 siste ledd om klage over beslutningen om å fremme en forretning, kommer ikke til anvendelse i saker om bevissikring etter konkurranseloven § 25, se nedenfor om merknadene til § 6 annet ledd.

Til § 6 Tingrettens beslutning om bevissikring

I § 6 første ledd følger i tråd med straffeprosessloven § 200 at ved bevissikring etter konkurranseloven § 25 skal tingrettens beslutning leses opp eller forevises. Bestemmelsen svarer til § 3 tredje ledd i forskriften fra 1995. Som hovedregel bør Konkurransetilsynet i denne forbindelse gi foretaket en kopi av tingrettens beslutning.

En begjæring om adgang til bevissikring fremsettes av Konkurransetilsynet for tingretten. Den som rammes av avgjørelsen har ikke rett til å uttale seg før retten treffer sin beslutning, og blir heller ikke informert om beslutningen før denne iverksettes. Dette følger direkte av konkurranseloven 25 annet ledd, og er begrunnet i hensynet for faren for bevisforspillelse dersom kontrollobjektet på forhånd fikk vite om den planlagte bevissikringen.

Av § 6 annet ledd første punktum følger at det skal opplyses om at tingrettens beslutning kan påkjæres av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven § 377. Konkurransetilsynet skal videre opplyse om at kjæremålet ikke har oppsettende virkning, jf. § 6 annet ledd annet punktum. Sistnevnte følger også av konkurranseloven § 25 annet ledd fjerde punktum, men er tatt inn i forskriften av informasjonshensyn. Endelig følger det av § 6 annet ledd tredje punktum at Konkurransetilsynet skal opplyse om at kjæremålsfristen er to uker, jf. straffeprosessloven § 379. Bestemmelsen i § 6 annet ledd svarer til § 3 tredje ledd i forskriften fra 1995.

Til § 7 Prøving av beslag

I § 7 er det av informasjonshensyn tatt inn en bestemmelse tilsvarende straffeprosessloven § 208. § 7 første punktum fastslår at spørsmålet om et beslag skal opprettholdes, kan prøves for tingretten av enhver som rammes av beslaget på ethvert tidspunkt. Konkurransetilsynet har plikt til å sørge for at den som omfattes av bevissikringen blir gjort kjent med adgangen til rettslig prøving, jf. § 7 annet punktum. § 7 svarer til § 8 annet ledd i forskriften fra 1995.

Til § 8 Gjennomgang og tilbakelevering av dokumenter og annet innhentet etter konkurranseloven § 24 eller § 25

Etter bestemmelsens første ledd kan Konkurransetilsynet foreta gjennomgangen av dokumenter og annet innhentet etter konkurranseloven § 24 eller § 25 på det sted tilsynet finner mest hensiktsmessig. Dette er en endring i forhold til forskriften av 1995 § 5 første ledd, hvor alternativene var kontrollstedet eller Konkurransetilsynets kontorsted. Bakgrunnen for endringen er blant annet flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen, som vil medføre at en større andel av tilsynets kontroller vil finne sted utenfor tilsynets nærområde. I tillegg kan det være praktisk at elektronisk lagret informasjon i enkelte tilfeller gjennomgås i lokaler som disponeres av personer/selskaper som tilsynet låner teknisk undersøkelsesutstyr av eller benytter kompetansen til.

Bestemmelsens annet ledd presiserer at Konkurransetilsynet kun har anledning til å gjennomgå opplysninger og eiendeler av personlig art for å bringe på det rene om de har betydning for saken eller ikke. Bestemmelsen tilsvarer 1995-forskriften § 5 første ledd tredje punktum. Det følger av forarbeidene 7 til ny konkurranselov at dette også skal gjelde etter den nye konkurranseloven. Dette innebærer blant annet at Konkurransetilsynet har anledning til å åpne permer og mapper, også i elektronisk versjon, for å forsikre seg om at faktiske innhold er i overensstemmelse med innholdsbeskrivelsen. Dersom det viser seg at dokumenter eller andre ting av personlig art inneholder opplysninger av interesse for saken, vil disse gjennomgås og tas med for videre granskning på linje med annet materiale innhentet etter § 24 og § 25. Dersom materialet også inneholder opplysninger uten interesse for saken, noe som vel normalt vil være tilfelle, vil dette utgjøre overskuddsinformasjon som må behandles etter reglene i kapittel 4 i forskriften.

Etter konkurranseloven § 25 siste punktum er blant annet straffeprosessloven § 119 og § 204 gitt tilsvarende anvendelse. Dette innebærer at Konkurransetilsynet ikke kan ta beslag i blant annet advokatkorrespondanse, noe som også får konsekvenser for tilsynets gjennomgang av dokumenter og annet som kan inneholde beslagsfritt materiale. Forskriften § 8 tredje ledd første punktum, som er en videreføring av tidligere forskrifts § 5 annet ledd, bestemmer at Konkurransetilsynet i slike tilfeller må begrense gjennomgangen av slike dokumenter til det som er nødvendig for å bringe på det rene om dokumentene faktisk er omfattet av unntaket.

Det følger av bestemmelsen annet punktum at dersom Konkurransetilsynet er i tvil, skal tilsynet ta med dokumenter eller annet til retten for avgjørelse av om beslag kan tas, eller levere materialet tilbake til kontrollobjektet.

Det følger av § 8 fjerde ledd at det som blir tatt med av konkurransemyndighetene for gjennomgang etter første til tredje ledd, skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås. I annet punktum følger at det så vidt mulig skal gis kopi av opptegningen som er foretatt eller annen kvittering. Bestemmelsene i fjerde ledd er i samsvar med straffeprosessloven § 207 henholdsvis første og annet ledd, og er tatt inn i forskriften av informasjonshensyn. Bestemmelsen svarer for øvrig til § 6 forskriften fra 1995. Bestemmelsen innebærer at tilsynet som hovedregel skal gi kopi av opptegningen eller annen kvittering, med mindre det er praktiske årsaker til at dette ikke lar seg gjøre.

Forskriften fra 1995 § 3 inneholder regler om at det skal føres protokoll, at Konkurransetilsynets protokollskjema skal benyttes og at protokollen skal undertegnes av en representant for den kontrollerte og en representant fra Konkurransetilsynet. Departementet har ikke valgt å videreføre disse reglene i den nye forskriften, ettersom de anses som overflødige. Ved vurderingen av å sløyfe bestemmelsen om protokollering, har departementet blant annet lagt vekt på at den kontrollerte vil få en kvittering for det som er beslaglagt, jf. § 8 fjerde ledd. Videre har departementet lagt vekt på at muntlige pålegg og forklaringer skal skrives ned eller lagres på annen måte jf. henholdsvis § 3 og § 4 og merknadene til disse bestemmelsene ovenfor. Dette vil etter departementets vurdering i det alt vesentlige ivareta behovet for å kunne etterprøve om lovens fremgangsmåte er fulgt i ettertid, og en protokollering anses derfor som unødvendig i tillegg til disse bestemmelsene.

Det følger av § 8 femte ledd at dokumenter eller annet som er innhentet med hjemmel i konkurranseloven § 24 eller § 25 skal leveres tilbake når det ikke lenger er behov for dem. Tilbakelevering må vurderes fortløpende under behandlingen av den enkelte sak, og må senest skje når saken er endelig avgjort. Konkurransetilsynet har en selvstendig plikt til å vurdere tilbakelevering, og kan ikke avvente begjæring om dette. Bestemmelsen svarer til § 7 og § 8 i forskriften fra 1995. I praksis vil Konkurransetilsynet strekke seg langt i å tilbakelevere dokumenter så lenge det ikke er betenkelig av etterforskningsmessige grunner. 8

For at innsynsretten etter konkurranseloven § 27 skal bli reell, må tilsynet imidlertid kunne beholde en kopi av sakens dokumenter når disse leveres tilbake. Dersom slike dokumenter inneholder overskuddsinformasjon jf. definisjonen i forskriften § 9 begrenses plikten til å beholde kopi i tråd med bestemmelsene i forskriften § 11.

Til § 9 Definisjon av overskuddsinformasjon

Bestemmelsen definerer overskuddsinformasjon generelt som opplysninger om forhold som ikke har noen tilknytning til Konkurransetilsynets gjøremål etter konkurranseloven § 9 første ledd. Bestemmelsen svarer til § 9 i forskriften fra 1995.

Hva som er overskuddsinformasjon må ellers avgjøres i det enkelte tilfelle.

Til § 10 Identifisering av overskuddsinformasjon

I følge § 10 skal dokumenter eller annet så langt det er praktisk mulig gjennomgås på kontrollstedet med sikte på å unngå at det tas med overskuddsinformasjon. Bestemmelsen svarer til § 10 i forskriften fra 1995. Ordlyden «så langt det er praktisk mulig» åpner imidlertid for at ting kan tas med uten forutgående gjennomgang eller etter kun en begrenset gjennomgang. Dette er særlig praktisk der det er aktuelt å foreta omfattende dokumentbeslag under en bevissikring. Det kan være av stor betydning både av etterforskningsmessige grunner og av hensyn til kontrollobjektene at gjennomgangen på kontrollstedet foretas så raskt som mulig. Det må også tas hensyn til at saker om overtredelser av konkurranseloven ofte er svært kompliserte, og at det derfor kan ta lang tid å få oversikt over hvilke opplysninger som kan ha betydning som bevis. Ofte vil en opplysnings bevisverdi først avdekkes når man har fått tilnærmet full oversikt over de øvrige beslag i saken.

Særlige problemer i forhold til overskuddsinformasjon oppstår ved beslag i datalagret materiale, i likhet med det som er beskrevet ovenfor angående forholdet til beslagsfriheten etter straffeprosessloven. Ved beslag i elektronisk lagret informasjon, er speilkopiering av PC'er og filkopiering av enkeltområder på servere i dag å foretrekke. Speilkopiering gjør det mulig å avdekke skjulte eller slettede elementer, samtidig som man unngår at det skjer automatiske endringer i forbindelse med gjennomgangen. Det er tidkrevende å foreta speil- og filkopiering på kontrollstedet. For å foreta en effektiv gjennomgang av materialet kreves dessuten utstyr, programvare og spesialkompetanse utover det Konkurransetilsynet kan forventes å stille med hos det enkelte kontrollobjekt. I slike tilfeller vil henvisningen til hva som er praktisk mulig medføre at materialet vil kunne gjennomgås på Konkurransetilsynets kontorsted eller annet sted tilsynet finner hensiktsmessig jf. § 8 første ledd.

Til § 11 Tilbakelevering av overskuddsinformasjon

Forskriften § 11 bestemmer at dokumenter eller annet som inneholder overskuddsinformasjon, skal returneres til den kontrollerte straks det er brakt på det rene at de ikke inneholder opplysninger om forhold som har noen tilknytning til Konkurransetilsynets gjøremål etter konkurranseloven § 9. Eventuelle kopier tatt av Konkurransetilsynet skal makuleres. Dette gjelder likevel ikke dersom dokumentet eller annet inneholder både overskuddsinformasjon og opplysninger av betydning for Konkurransetilsynets utøvelse av sine oppgaver etter konkurranseloven, og overskuddinformasjonen ikke kan skilles ut uten at innholdet blir endret, kan misforstås eller dets verdi som bevis svekkes. Bestemmelsen tilsvarer 1995-forskriften § 11.

Til § 12 Begrensninger i tilgangen til dokumenter eller annet som kan inneholde overskuddsinformasjon.

Bestemmelsen gir regler om at tilgangen til dokumenter eller annet som inneholder eller antas å inneholde overskuddsinformasjon i størst mulig grad skal begrenses også internt i Konkurransetilsynet. Opplysningene bør ikke gjøres kjent for andre enn de som skal delta i den videre behandling av saken. Bestemmelsen tilsvarer § 13 i forskriften av 1995.

Til § 13 Begrensninger i taushetsplikten

Bestemmelsen regulerer Konkurransetilsynets adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger som er innhentet med hjemmel i konkurranseloven § 24 eller § 25 videre til påtalemyndigheten eller annen kontrollmyndighet uavhengig av bestemmelser om taushetsplikt. Bestemmelsen gjengir av informasjonshensyn forvaltningsloven § 13b første ledd nr. 6 om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til annen kontrollmyndighet. Dette innebærer samtidig en utvidelse av Konkurransetilsynets mulighet for å gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller andre kontrollmyndigheter i forhold til 1995-forskriften § 12. Sistnevnte var begrenset til tilfeller hvor «det foreligger skjellig grunn til mistanke om særlige grove lovovertredelser, og det antas å være et særlig behov for offentlig reaksjon». Forskriften bringes således i overensstemmelse med forvaltningslovens regler.

Til § 14 Ikrafttredelse

Forskriften trer vil kraft 1. januar 2006, jf. § 14 første ledd .

Forskriften vil erstatte den fra 1995 og denne oppheves derfor i forbindelse med ikrafttredelsen av den nye forskriften, jf. § 14 annet ledd .

Til § 15 Anvendelse på saker etter konkurranseloven av 1993

Det vil fortsatt i en del år fremover kunne forekomme saker som enten utelukkende berører brudd på bestemmelser i og vedtak etter konkurranseloven av 1993, og saker som både innebærer brudd på gammel og ny konkurranselov. Det er derfor nødvendig å gi den nye forskriften anvendelse også i slike saker når behandlingen skjer etter at den nye forskriften er trådt i kraft.

Siden denne bestemmelsen har karakter av overgangsbestemmelse, er forskriften også gitt med hjemmel i konkurranseloven § 33 siste ledd.

1 Ot.prp.nr.6 (2003–2004) A) Om lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) B) Om lov om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven).

2 Ot.prp.nr.94 (2003–2004) om lov om endringer i EØS-konkurranseloven og konkurranseloven.

3 Dette er utrykkelig forutsatt, jf. Ot.prp.nr.6 (2003–2004) pkt. 9.2.4 s. 144.

4 Ot.prp.nr.6 (2003–2004) pkt. 9.2.4 s. 145-146.

5 Jf. Ot.prp.nr.6 (2003–2004) s. 144.

6 Forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten.

7 Jf. Ot.prp.nr.6 (2003–2004) side 238 første spalte.

8 Dette er blant annet kommet til uttrykk i Ot.prp.nr.6 (2003–2004) s. 151 annen spalte og s. 166 første spalte.