Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).

I

I forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 34 andre og tredje ledd skal lyde:

Før helsefarlige stoffer tas i bruk eller lagres skal det opprettes et stoffkartotek med HMS-datablad som nevnt i forskrift 14. april 2000 nr. 412 om oppbygging og bruk av stoffkartotek, for helsefarlige stoffer og i virksomheter (stoffkartotekforskriften), sist endret 29. juni 2005, § 1, § 2, § 5, § 6, § 7, § 8 og § 9.

Kjemikalier som omfattes av § 2, jf. § 4 i forskrift 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften), sist endret 26. april 2005, skal håndteres etter bestemmelsene i kjemikalieforskriften, med unntak av § 30 og § 33.

§ 34 nytt femte ledd skal lyde:

Forskrift 26. april 2005 nr. 362 om asbest gjelder på denne forskriftens virkeområde.

§ 36 nytt andre ledd skal lyde:

Forskrift 6. juli 2005 nr. 804 om vern mot mekaniske vibrasjoner gjelder på denne forskriftens virkeområde.

§ 38 skal lyde:

Arbeidsgiveren skal sikre at sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen som omfattes av § 1, § 2, § 3 og § 5 i forskrift 6. oktober 1994 nr. 972 om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen, sist endret 30. juni 2003, skal utføres etter bestemmelsene i den forskriften.

Overskriften til underkapittel X-II skal lyde:

§ 55a tredje og fjerde ledd skal lyde:

Oljeinnholdet i vann som slippes til sjø skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel III om prinsipper for helse, miljø og sikkerhet og styringsforskriften § 4 om mål og strategier og § 5 om interne krav. Oljeinnholdet skal ikke overstige 40 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Fra 1. januar 2007 skal oljeinnholdet ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av oljeholdig vann.

Akutt giftighet Uorganiske og organiske kjemikalier skal testes for akutt giftighet. Kravet gjelder ikke for kjemikalier på OSPARs PLONOR-liste. Følgende giftighetstester kreves: Skeletonema costatum, ISO/DIS 10253:1195. Acartia tonsa, ISO 14669:1999. Scophtalmus maximus; Part B i OSPAR Protocols on Methods for the Testing of Chemicals Used in the Offshore Industry, 1995. Sheepshead minnow aksepteres som alternative fiskeart. Corophium volutator; Part A i OSPAR Protocols on Methods for the Testing of Chemicals Used in the Offshore Industry, 1995. Kreves dersom kjemikaliene adsorberes til partikler (K oc > 1000) og/eller sinker og ender opp i sedimentene (for eksempel overflateaktive stoffer). For organiske stoffer enkeltstoffer som er lite nedbrytbare (BOD < 20% i løpet av 28 dager) og for kjemikalier tatt i bruk etter 1. januar 2004 skal akutt giftighet være testet på stoffnivå. Giftighetstesting skal være gjennomført på stoffnivå for alle kjemikalier fra og med 1. juli 2007. Fisketesten skal anvendes for nye/modifiserte kjemikalier tatt i bruk etter 1. januar 2002. Kravet gjelder ikke dersom kjemikaliet er uorganisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC 50 eller LC 50 ≤ 1 mg/l organisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC 50 eller LC 50 ≤ 10 mg/l.

Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC 50 eller LC 50 ≤ 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD 28 < 20% Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: Bionedbrytbarhet, BOD 28 < 60% eller Bioakkumuleringspotensial, Log P ow ≥ 3 eller Akutt giftighet, EC 50 eller LC 50 ≤ 10 mg/l.

§ 57 skal lyde:

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til bruk og utslipp av kjemikalier og til injeksjon av kjemikalier og kjemikalieholdig vann.

Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø, jf. forskrift 1. juni 2002 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 22, Mudring og dumping i sjø og vassdrag.

Kjemikalier skal lagres forsvarlig.

Bruk og utslipp av kjemikalier skal reduseres så langt det er mulig.

Operatøren skal bruke kjemikalier med lavest mulig innhold av forurensninger.

Felttesting av kjemikalier som er alternativer til kjemikalier som er inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder som ikke er omfattet av tillatelsen, er tillatt. Slik felttesting skal ikke vare lenger enn 14 dager, samtidig som totalt forbruk ikke skal overstige 50 kg stoff i antatt rød kategori. Kjemikalier i antatt sort kategori og sporstoffer skal ikke felttestes.

Ved vurdering av tidspunkt for tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger skal relevant faginstans konsulteres.

§ 59 siste ledd skal lyde:

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av materiale som kaks, sand og faste partikler.

§ 60 siste ledd skal lyde:

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av brønnstrømmen.

§ 61 fjerde ledd skal lyde:

Analyser skal utføres på en systematisk og standardisert måte. Inntil 1. januar 2007 skal oljeinnhold i vann analyseres etter ISO 9377-2 eller analysemetoder som er kalibret mot denne. Fra 1. januar 2007 skal oljeinnhold i vann analyseres etter ISO 9377-2-mod eller analysemetoder som er kalibrert mot denne.

§ 63 nest siste ledd skal lyde:

Olje kan tilsettes produksjonsstrømmen. Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av spillolje.

Vedlegg 1 skal lyde:

Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel 1 Innledning

Dette dokumentet omfatter krav knyttet til miljøovervåking på norsk kontinentalsokkel. Dokumentet beskriver hvilke parametere som skal analyseres og hvilke metoder som skal benyttes, samt krav til akkreditering og rapportering.

1.1 Overvåking av sedimentene

Norsk sokkel er delt inn i 11 regioner for overvåking av sjøbunnen. Undersøkelsene i den enkelte regionen skal gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsene alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til offshoreaktiviteten i de enkelte regionene. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses eksisterende overvåking. Der det er store variasjoner i dyp og/eller type sediment skal den enkelte region deles inn i subregioner.

Prøvene fra de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal tas i løpet av samme tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som undersøkes og fungere som referanser til en forventet normaltilstand. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden rundt de enkelte installasjonene i regionene.

I tillegg til å undersøke utbredelsen av en eventuell påvirkning rundt den enkelte installasjon, skal den vertikale seksjoneringen som gjennomføres av enkelte sedimentprøver også gi et estimat på hvor dypt i sedimentet kaks- og boreslam forekommer i området.

Samlet skal overvåkingen bidra til å forklare hvorvidt en stasjon eller et større område rundt den enkelte installasjon, eller i en region er påvirket av utslipp fra virksomheten. Det er viktig at miljøovervåkingens resultater kan brukes til å etterprøve forventningene og konklusjonene i konsekvensutredningen (KU) for det enkelte felt og for regionen. Koblingen mellom KU, faktiske utslipp og miljøovervåking skal vektlegges.

1.2 Overvåking av vannsøylen

Vannsøyleovervåkingen skal bestå av to hovedelementer; en tilstandsovervåking og en effektovervåking. Overvåkingen av vannsøylen skal utføres både i form av direkte måling av nivåer av utvalgte komponenter, og ved å vurdere risiko for effekter i det pelagiske miljøet som følge av utslipp fra petroleumsvirksomheten. Omfanget av overvåkingen skal stå i forhold til forventet risiko.

Tilstandsovervåkingen skal gjelde fisk, og skal gjennomføres hvert tredje år. Overvåkingen skal dokumentere hvorvidt fisk fra norske havområder er påvirket av forurensning fra petroleumsvirksomheten. Omfanget fastsettes av SFT i hvert tilfelle.

Effektovervåkingen skal som et minimum omfatte fisk og blåskjell, og omfanget fastsettes årlig av SFT.

Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle metoder for effektovervåking i vannsøylen. Etter hvert som hensiktsmessige metoder for overvåking av effekter og langtidseffekter av utslippene blir etablert, skal et utvalg av disse tas i bruk i et mer standardisert program.

2 Krav til kvalitetskontroll

Oppdragstaker og/eller underleverandører skal være akkreditert i henhold til ISO 17025. Akkrediteringen skal være utført av Norsk Akkreditering eller tilsvarende utenlandsk organ for det arbeidet som skal utføres. På områder hvor det ikke finnes offentlige godkjenningsordninger kan SFT gjøre unntak fra denne regelen. I operatørselskapenes rapport til myndighetene skal det dokumenteres at de ovenfornevnte kravene er oppfylt ved henvisning til kvalifikasjonsordning, sertifikater og godkjenningsdato.

3 Rapportering

For spesifisering av rapporteringskrav vises til kapittel 7 i teknisk vedlegg 1 Vannsøyleovervåking og kapittel 7 i teknisk vedlegg 2 Sedimentovervåking.

4 Referanser til Standarder

Norsk Standard NS-EN ISO 5667-19. Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder.

Norsk Standard. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø. Norges Standard. Gjelder til februar 2006. Avløses av NS-EN ISO 16665 Water Quality

NS-EN ISO 16665 Water Quality – Guidelines for quantitative sampling and sample processing if marine soft-bottom macrofauna.

Tidsfrister

1.1 Planer

Tidsfrister for framlegging av forslag til planer for grunnlagsundersøkelsene avtales med SFT i hvert enkelt tilfelle.

Endelige planer for tilstandsovervåkingen * i vannsøylen skal være oversendt SFT innen 1. april det året undersøkelsene skal gjennomføres (tabell 1). For effektovervåkingen * avtales dette avhengig av tidspunktet for gjennomføringen. Tilstandsovervåkingen skal gjennomføres om høsten og alltid utenfor gyteperioden for de aktuelle fiskeslagene, fortrinnsvis i oktober (JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota, 1997). Tidspunktet for feltarbeidet for effektovervåkingen av vannsøylen avhenger av hvilken type undersøkelse som skal gjennomføres og fastsettes fra år til år.

* Se definisjon i Teknisk vedlegg 5.

1.2 Rapportering

Fristen for levering av de endelige rapportene fra tilstandsovervåkingen og effektovervåkingen til SFT er 1. april året etter undersøkelsene. For effektovervåkingen avtales dette avhengig av tidspunktet for gjennomføringen.

Tabell 1 Oversikt over tidsfristene for framlegging av planene og rapporteringen i forbindelse med vannsøyleovervåkingen offshore. Type undersøkelse Aktivitet Tidsfrist Tilstandsovervåking Planer til SFT Gjennomføring Rapportering 1. april August-desember 1. april Effektovervåking Planer til SFT Gjennomføring Rapportering 1. april Avhengig av type undersøkelse 1. april

Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete utviklingen, skal dette umiddelbart rapporteres til SFT.

2 Undersøkelsesfrekvens

2.1 Tilstandsovervåking

De første forsøkene på tilstandsovervåking begynte med undersøkelser av olje i fisk i 1993. Tilstandsovervåking skal gjennomføres hvert tredje år. Neste undersøkelse etter oppdatering av disse forskriftene skal gjennomføres i 2008.

2.2 Effektovervåking

Effektovervåkingen skal gjennomføres i en region per år. Effektovervåkingen omfatter i dag fire regioner (se tabell 2). Antallet vil øke etter hvert som aktivitetene i nye områder øker.

I kystnære farvann eller nær områder hvor det er påvist, eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes særlig sårbare miljøressurser, kan det være aktuelt med spesielle overvåkingsundersøkelser. Operatørene har ansvar for å identifisere behovet for slike undersøkelser. SFT kan også pålegge undersøkelser når dette ansees nødvendig. Planer for undersøkelsene skal utarbeides av operatøren i samråd med SFT og aktuelle arbeidsgrupper i OLF.

3 Prøvetakingsområde eller stasjonsnett

3.1 Grunnlagsundersøkelser

3.1.1 Tilstandsovervåking

Som grunnlag for tilstandsovervåkingen skal operatørene skaffe seg oppdatert kunnskap om fiskeribiologien, fordelingen av og vandringsmønsteret til fiskebestandene i området.

3.1.2 Effektovervåking

Valg av stasjonsnett i den enkelte regionen skal baseres på kunnskap om de fysiske forholdene i området og beregninger av relevante forurensningers konsentrasjonsfelt. * Det skal prøvetas minimum 15 stasjoner i hver region.

* Se definisjon i Teknisk vedlegg 5.

3.2 Overvåkingsundersøkelser

Avhengig av resultatene fra de løpende overvåkingsundersøkelsene kan enkelte stasjoner eller aktiviteter utelukkes og eventuelt nye inkluderes i samråd med SFT.

Stasjonsnettet skal utvides etter behov, for eksempel ved større endringer i utslippene eller i forbindelse med utbygging av nye felt (effektovervåking) og områder (tilstandsovervåkingen).

3.2.1 Tilstandsovervåking

Prøvetakingen skal være slik at den gir et representativt bilde av de viktigste fiskeartene i regionen. I denne sammenhengen er kunnskap om bestandenes sammensetning og eventuell vandring i den enkelte region spesielt viktig.

Figur 1 og tabell 2 viser områder hvor det har vært foretatt prøvetaking for tilstandsovervåkingen på fisk.

Omfanget av tilstandsovervåkingen fastsettes av SFT.

3.2.2 Effektovervåking

Stasjonsnettet skal plasseres slik at overvåkingen gir et best mulig bilde av situasjonen i regionen. Behovet for en eventuell endring i eller utvidelse av stasjonsnettet skal diskuteres i rapporten etter hver undersøkelse.

Stasjonsnettet skal være dynamisk, men med enkelte utvalgte faste stasjoner.

Effektovervåkingen inndeles i de fire regionene Ekofisk-, Sleipner-, Tampen- og Trøndelagsområdet. Plasseringen og posisjonene for regionene er vist i henholdsvis figur 1 og tabell 2.

Tabell 2 Posisjonene for områdene for tilstandsovervåkingen og regionene for effektovervåkingen av vannsøylen. Tilstandsovervåking Effektovervåking Nordsjøen Ekofiskområdet 56-58° N Ekofiskområdet 56-58° N Sleipnerområdet 58-60° N Sleipnerområdet 58-60° N Tampen 60-62° N Tampen 60-62° N Norskehavet Møreområdet 62-64° N Trøndelagsområdet 64-66° N Trøndelagsområdet 64-66° N Nordlandsområdet 66-68° N Tromsområdet 68-70° N Barentshavet Finnmarksområdet 70-72° N Referansestasjoner Barentshavet 71° 00′-72° 00′ N, 20°-22° Ø Nordsjøen 57° 00′-58° 00′ N, 05°-07° Ø Figur 1 . Stasjonsnettet for tilstandsovervåkingen og effektovervåkingen av vannsøylen.

Områder hvor det er foretatt tilstandsovervåking er angitt som fylte sirkler (·). Regionene for effektovervåkingen er angitt som trekanter (Δ). Referanseområdene for tilstandsovervåkingen er angitt som firkanter ([]). Posisjonene er angitt i tabell 2.

4 Analyseparametre

4.1 Biologi

4.1.1 Tilstandsovervåking

Fiskeartene som skal undersøkes bestemmes i samråd med SFT og fremgår av overvåkingsprogrammet som oppdateres hvert tredje år.

4.1.2 Effektovervåking

En oversikt over organismene som inngår i effektovervåkingen fremgår av det årlige overvåkingsprogrammet.

4.2 Kjemiske parametre

4.2.1 Tilstandsovervåking

Komponenter som skal analyseres spesifiseres i de treårige programmene.

4.2.2 Effektovervåking

De kjemiske parametrene som skal undersøkes finnes i kravspesifikasjonene for de årlige programmene.

4.3 Andre undersøkelser

SFT kan kreve ytterligere undersøkelser av vannsøylen.

5 Prøvetaking og behandling

5.1 Innsamling

5.1.1 Tilstandsovervåking

For prosedyrer for innsamlingen og håndteringen av prøvematerialet henvises det til JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (1997).

5.1.2 Effektovervåking

Beskrivelsen av innsamlingsmetodikken finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for effektovervåkingen.

5.2 Prøvebehandling

5.2.1 Tilstandsovervåking

Prøvene skal behandles på en slik måte at kontaminering fra redskaper og laboratoriebenker minimaliseres. For å redusere faren for kontaminering skal fisken i tillegg sorteres direkte over i rene fiskekurver etter at trålen er kommet på dekk. For generelle prosedyrer vises det til JAMP (1997). Spesielle prosedyrer er angitt i det treårige overvåkingsprogrammet.

5.2.2 Effektovervåking

Metodene for behandling av prøvene vil sammen med innsamlingsprosedyrene finnes i de årlig oppdaterte kravspesifikasjonene for effektovervåkingen.

5.3 Konservering

5.3.1 Tilstandsovervåking

Prøvene fryses ned så raskt som mulig til minimum -20°C hvor de oppbevares inntil analysen. Ytterligere spesifikasjoner vil være gitt i det treårlige programmet.

5.3.2 Effektovervåking

Prosedyrene for konservering av prøvene fra effektovervåkingen vil følge av det årlige overvåkingsprogrammet.

6 Analysemetoder

6.1 Tilstandsovervåking

Alle resultatene fra de kjemiske analysene av det biologiske materialet skal oppgis på basis av våtvekt. Videre spesifikasjon av analysemetodikk er gitt det treårlige overvåkingsprogrammet.

6.2 Effektovervåking

En spesifikasjon av omfang, innhold og metodikk for effektovervåkingen vil bli gitt i det årlige overvåkingsprogrammet.

7 Rapportering

Det skal lages atskilte rapporter for henholdsvis tilstandsovervåkingen og effektovervåkingen. Rapporten fra hver av de to typene undersøkelser deles inn i en hovedrapport med en detaljert, vitenskapelig beskrivelse og en mer kortfattet samlerapport.

Rapportene fra tilstandsovervåkingen skal gi en beskrivelse av i hvilken grad fisk fra den norske kontinentalsokkelen er kontaminert/påvirket av hydrokarboner.

Alle grunnlagsdata og resultater skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene er lagret, samt hvem som er ansvarlig kontaktperson.

Spesifikasjon av krav til omfang og innhold av rapportene er gitt i Teknisk vedlegg 7.

7.1 Data

Datafilene skal følge som vedlegg til rapportene. Dataene skal foreligge på Excelformat.

Dataene fra hver stasjon eller hvert prøvetakingsområde legges i separate rekker. Resultatene fra hver enkelt parameter skal legges inn på individuelle kolonner, i tilfeller hvor det er replikate verdier legges disse inn i hver sin kolonne. Stasjonens posisjon (i GMS- og UTM-koordinater, samt hvilket referansenett det er basert på) eller prøvetakingsområdet angis i første rekke.

8 Videre behandling av resultatene fra effektovervåkingen

En videre beskrivelse av behandlingen av resultatene finnes i det årlig oppdaterte overvåkingsprogrammet.

9 Referanse

JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota . Oslo and Paris Commissions Joint Assessment and Monitoring Programme, 1997.

Tidsfrister

1.1 Planer

Tidsfrister for framlegging av forslag til planer for grunnlagsundersøkelser avtales med SFT i hvert enkelt tilfelle.

Planer for overvåkingsundersøkelsene av sjøbunnen skal være oversendt SFT innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres (tabell 1).

Feltarbeidet for alle typene sjøbunnsundersøkelser gjennomføres om våren og skal være avsluttet innen 15. juni. Nord for 70°N (region IX-XI) er fristen 1. juli. I særskilte tilfeller kan operatøren søke om et annet tidspunkt for sedimentovervåking.

1.2 Rapportering

Fristen for levering av den endelige rapporten fra grunnlagsundersøkelsene og de regionale sedimentundersøkelsene til SFT er 1. april året etter at overvåkingsundersøkelsene er gjennomført (tabell 3).

Tabell 3 Oversikt over tidsfristene for framlegging av planene og rapportering i forbindelse med sedimentovervåkingen offshore. Grunnlagsundersøkelse Sediment Regional overvåking sediment Etter avtale med SFT 1. februar – planer 1. april – rapport 1. april – rapport

Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete utviklingen, skal dette umiddelbart rapporteres til SFT.

2 Undersøkelsesfrekvens

2.1 Grunnlagsundersøkelser

leteboring på dypt vann leteboring i nye områder med ukjente naturtyper eller hvor det er påvist særlige sårbare miljøressurser i tilknytning til sedimentene i øvrige områder før produksjonsboring og utbygging begynner på de enkelte feltene.

Punktene over gjelder for alle typer installasjoner. En grunnlagsundersøkelse skal ha gyldighet i 6 år eller så lenge SFT i samråd med relevant faginstans, bestemmer.

2.2 Overvåkingsundersøkelser

2.2.1 Feltspesifikke undersøkelser

overvåkingsundersøkelsene på feltet fases inn med den første regionale undersøkelsen i regionen. etter den første undersøkelsen gjennomføres overvåkingsundersøkelsene hvert tredje år, som en del av de regionale overvåkingsundersøkelsene. etter at produksjonsfasen er avsluttet gjennomføres det ytterligere to overvåkingsundersøkelser med tre års mellomrom. SFT vil deretter vurdere om det er behov for videre overvåking av feltet.

I kystnære farvann eller nær områder hvor det er påvist, eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes særlig sårbare miljøressurser, kan det være aktuelt med kortere intervaller mellom overvåkingsundersøkelsene. Krav om dette kan gis i det enkelte felts utslippstillatelse.

Omfanget av overvåkingsundersøkelsene skal gjenspeile resultatene fra foregående miljøundersøkelse, samt aktivitets- og utslippsnivå på feltet.

2.2.2 Regionale undersøkelser

Den regionale sedimentovervåkingen på norsk kontinentalsokkel er delt inn i 11 regioner (figur 2). De ulike regionenes posisjoner, hvilke felt som inngår og oversikt over når de ulike regionene skal undersøkes er gitt i Teknisk vedlegg 6.

Det skal gjennomføres undersøkelser av sedimentene i den enkelte region hvert tredje år.

En standard regional overvåkingsundersøkelse innbefatter både de regionale og de feltspesifikke stasjonene i regionen.

Figur 2 Oversikt over regionene for offshore sedimentovervåking.

3 Stasjonsnett

Sedimentovervåkingen har både et lokalt og et regionalt fokus. Den feltspesifikke overvåkingen skal avdekke effekter knyttet til den enkelte installasjon i nærområdet, mens et sett av regionale stasjoner skal gjenspeile de normale sedimentforholdene i regionen og være egnet til å påvise om effekter også forekommer i større områder, eventuelt deler av regionen. Regionale stasjoner vil også omfatte uberørte stasjoner som tidligere er opprettet som referansestasjoner i de feltspesifikke undersøkelsene. Disse vil fra nå av få status og betegnes som regionale stasjoner.

dyp og topografi strøm-/spredningsforhold i det aktuelle området. sediment- og sedimentasjonsforhold.

Det er operatørenes ansvar å stille denne informasjonen til rådighet så langt den finnes for de som skal etablere et nytt stasjonsnett. Strømdataene skal både dekke flere dyp og de ulike sesongene gjennom et år. Data for området like over bunnen og for de dypene hvor det planlegges/forventes utslipp er spesielt viktig.

De mer spesifikke momentene som enten skal vektlegges ved de feltspesifikke eller ved de regionale stasjonsvalgene er gitt nedenfor.

3.1 Stasjonsvalg ved grunnlagsundersøkelser

3.1.1. Regionale stasjoner

Ved første gangs regionale undersøkelse skal det opprettes et representativt utvalg på 10 regionale stasjoner som skal beskrive de generelle, upåvirkede sedimentforhold i regionen. De regionale stasjonene skal derfor plasseres i områder som ikke forventes å være eller bli påvirket av utslippene fra offshoreindustrien. Dersom en regionalstasjon blir påvirket av en senere utbygging, skal en ny opprettes.

stasjonene skal så godt som mulig dekke de ulike hovedtypene av bunn (sand, leire etc.) med hovedvekt på sedimentasjonsområder dersom vanndypet i regionen varierer bør stasjonene legges slik at typiske dybdeintervaller kan beskrives stasjonene bør dekke alle delene av regionen der det er eller vil bli feltutbygginger. stasjonene skal fordeles slik at minimum 3 regionale stasjoner dekker hvert dybdeintervall og hver sedimenttype.

Under de feltspesifikke grunnlagsundersøkelsene skal minimum 3 av de regionale stasjonene tilordnes det aktuelle feltet. De tilordnede regionalstasjonene skal være de samme fra år til år i grunnlagsundersøkelsen og senere overvåking, og skal inngå i dataanalysene som gjøres på de feltspesifikke stasjonene. Disse stasjonene skal i så stor grad som mulig være representative for de upåvirkede forholdene på det aktuelle feltet. De tilordnede regionalstasjonene bør både ha en viss geografisk nærhet til feltet og ha tilnærmet samme type sediment og dyp som feltet selv. Om nødvendig opprettes flere regionalstasjoner i nærheten av feltet for dette formål.

3.1.2. Feltspesifikke stasjoner

Ved grunnlagsundersøkelsen av et felt skal de feltspesifikke stasjonene fortrinnsvis etableres i det aksekors som forventes å bli endelig for overvåkingen. Stasjonene skal plasseres med geometrisk økende avstand fra utslippspunktet, 250 m, 500 m, 1000 m, 2000 m osv. Dersom endelig feltposisjonering ikke er klar, kan stasjonene i grunnlags-undersøkelsen legges i et rutenett over feltet.

Dersom feltutbyggingens geografiske mønster tilsier at et aksekorsmønster ikke er optimalt, kan annet mønster velges og følges i videre overvåking. Dette må i så fall begrunnes av operatøren og gjøres i avtale med SFT. Stasjonene skal dekke hele det geografiske området som senere vil inngå i overvåkingsprogrammet. Orienteringen og arealet av stasjonsmønsteret bestemmes ut fra kartlegging av det forventede influensområdet ved hjelp av utslippsmengder og spredningsmodelleringer (forutsetninger fra KU).

Operatøren skal kunne dokumentere bakgrunnen for stasjonsplasseringen i henhold til for eksempel strømforholdene, dybdeintervallene osv. Stasjonsvalget skal være egnet til å avdekke om bunnområdene er påvirket av utslippene fra virksomheten. Stasjonsbenevningen skal være unik. Dersom en stasjon senere flyttes mer enn 50 m skal den opprettes som ny stasjon med ny benevning.

Ved en feltspesifikk grunnlagsundersøkelse skal et representativt antall regionale stasjoner prøvetas. Regionalstasjonene skal være de samme i senere overvåking, og skal inngå i dataanalysene som gjøres på de feltspesifikke stasjonene. Disse stasjonene skal i så stor grad som mulig være representative for de upåvirkede forholdene på det aktuelle feltet. Regionalstasjonene skal ha geografisk nærhet til feltet og ha tilnærmet samme type sediment og dyp som feltet selv. Om nødvendig opprettes flere regionalstasjoner i nærheten av feltet for dette formål.

Stasjonsnettet ved grunnlagsundersøkelsene på dypt vann ( > 600 meter) skal etableres i forhold til utslippsregime, forventet spredning og bunnforhold.

3.2 Overvåkingsundersøkelser

Ved første overvåkingsundersøkelse etter at boreaktiviteten er igangsatt på et felt og det har vært utslipp til sjø, skal stasjonsnettet i prinsippet være tilsvarende grunnlagsundersøkelsen. Avhengig av overvåkingsundersøkelsene i den aktuelle regionen kan enkelte av stasjonene utelukkes og eventuelt nye bli inkludert i samråd med SFT. Overvåkingen skal reflektere utslippsregimet på feltet. Posisjonen for én og samme stasjon skal imidlertid ikke forandres fra ett år til et annet, for å kunne sammenligne resultatene fra år til år. Det skal være en nøyaktighet begrenset oppad til ±50 meter.

På stasjoner hvor det er vanskelig å få tatt representative prøver på grunn av høyt innhold av stein og liknende kan toktansvarlig velge å forlate stasjonen uten at prøver er tatt. Avviket skal beskrives i henhold til kapittel 2 Rapportering, i Teknisk vedlegg 7. Inhomogene sedimentprøver med stein skal opparbeides i laboratorium i henhold til kapittel 6 Analysemetoder, i teknisk vedlegg 2.

Krav om å etablere nye stasjoner kan også bli gitt i overgangssoner mellom feltene der det er behov for dette.

3.2.1 Overvåkingsundersøkelser – feltspesifikke stasjoner

Når plasseringen av installasjonen(e) og de eventuelle utslippspunktene er endelig bestemt, etableres det endelige stasjonsnett for overvåkingen på basis av grunnlagsundersøkelsen. Flest mulig av stasjonene fra grunnlagsundersøkelsen skal med i det endelige stasjonsnettet.

Det generelle stasjonsnettet for enkeltinstallasjonene skal fortrinnsvis legges som et radiært transekt * med en akse langs hovedstrømretningen ved bunnen og en akse vinkelrett på denne (se 3.1.2).

Hovedtyngden av stasjonene legges nedstrøms for den fremherskende strømretningen. Dersom en entydig hovedstrømretning ikke kan påvises skal aksekorset legges med den ene aksen i nord-sør retning.

Både ved bruk av rutenett og aksekors skal stasjonsnettet alltid omfatte minst en stasjon i hver av de fire hovedretningene ut fra feltet som ikke er kjemisk kontaminert * eller biologisk påvirket. * Dersom den kjemiske kontamineringen eller den biologiske påvirkningen på et felt brer seg ut over de ytterste stasjonene, skal nye stasjoner opprettes ved neste overvåkingsundersøkelse. De nye stasjonene skal plasseres langs aksene med geometrisk økende avstand.

Omfanget av overvåkingsundersøkelsene i hver enkelt region og hvert enkelt felt skal avspeile aktivitetsnivå, utslippshistorie og resultatene fra forrige undersøkelse. Dersom det ikke påvises målbare effekter på biologi eller kjemi kan stasjonsnettet reduseres ved neste sedimentundersøkelse. De ytterste stasjonene skal alltid være upåvirket.

* Se definisjon i Teknisk vedlegg 5.

3.2.2 Overvåkingsundersøkelser – regionale stasjoner

Alle de etablerte regionalstasjonene i regionen skal inkluderes i hver overvåkingsundersøkelse. I nye regioner med bare et fåtall felter som skal overvåkes kan man unntaksvis begrense overvåkingen av regionalstasjonene til de som er tilordnet feltene.

4 Analyseparametre

De nedenstående forholdene skal undersøkes:

Nærmere angivelse av antall prøver, parametere, konservering osv. er gitt i Teknisk vedlegg 3.

4.1 Sedimentbeskrivelse i felt

visuell beskrivelse av sedimentoverflaten (som for eksempel tilstedeværelse av borekaks og tomme skjell) tilstedeværelse av lett synlig fauna lukt (som for eksempel H 2 S eller olje).

4.2 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering – analyse

Teknisk vedlegg 3 gir en oversikt over hvilke analyser som skal gjøres på sedimentprøvene.

4.2.1 Totalt organisk materiale (TOM)

Analyse av TOM skal som minimum gjennomføres i grunnlagsundersøkelsen og i den første overvåkingsundersøkelsen. SFT kan pålegge fortsatt TOM-analyse dersom det anses nødvendig.

4.2.2 Kornstørrelsesfordeling

En fullstendig analyse av kornstørrelsesfordelingen skal som minimum gjennomføres på alle stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og ved første oppfølgende miljøovervåkingsundersøkelse. Fordelingen mellom pelitt – sandfraksjonene skal fremgå. Det er ikke nødvendig med ytterligere inndeling av fraksjonen < 63 mikrometer. Nærmere angivelse er gitt i kap. 6.1.2.

4.2.3 Hydrokarboner og syntetiske borevæsker

totalt hydrokarboninnhold (THC) undersøkes på samtlige stasjoner og ved alle undersøkelser. de aromatiske hydrokarbonene naftalen, fenantren/antrasen, dibenzotiofen og deres C 1 – C 3 alkylhomologer * (NPD) undersøkes på utvalgte stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og ved den ordinære overvåkingen, minimum på de to nærmeste stasjonene nedstrøms. Dersom det foreligger en tidsserie for sedimentprofiler på andre stasjoner, kan man inkludere disse i stedet eller i tillegg installasjonen. De øvrige stasjonene analyseres for NPD hvis konsentrasjonen av THC (middelverdien av tre grabbprøver, olefiner inkludert) er større enn 50 mg/kg. PAH-komponentene som analyseres utgjør EPAs «list of 16 compounds» (teknisk vedlegg 4). PAH undersøkes på de samme stasjonene som NPD. hovedkomponenten(e) i basevæsken(e) skal analyseres på feltspesifikke stasjoner dersom syntetiske borevæsker tidligere er påvist på stasjonene.

* Se definisjon i Teknisk vedlegg 5.

4.2.4 Metaller

Ba eller tilsvarende hovedkomponent i vektstoff, samt Cd, Cr, Cu, Pb og Zn undersøkes på samtlige stasjoner ved alle grunnlagsundersøkelser og ved første oppfølgende overvåkingsundersøkelse i regionen. I påfølgende undersøkelser skal analyse av metaller inngå dersom det er påvist forhøyede nivåer. Hg undersøkes på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen ved grunnlagsundersøkelsen og ved den ordinære overvåkingen, (Teknisk vedlegg 3).

4.3 Biologisk karakterisering

Analysen skal omfatte sedimentlevende makrofauna. Den skal dekke taksonomisk identifikasjon av tilstedeværende fauna og numerisk tetthet av hver art. Analyse av biomasse kreves ikke. Analysene skal gjøres på samtlige stasjoner ved grunnlagsundersøkelse og første gangs regional undersøkelse. I påfølgende undersøkelser skal biologisk karakterisering inngå på de stasjoner som ved siste undersøkelse var påvirket og nærmeste upåvirkede stasjon utenfor. Undersøkelsen skal avspeile utslippene og forurensningene på feltet.

5 Prøvetaking og behandling

For prøvetaking og behandling (herunder krav til undersøkelsesfartøy, føring av felthåndbok, valg av prøvetakere, innsamlingsprosedyrer osv.) i felt henvises det til NS-EN ISO 5667-19 og NS-EN ISO 16665.

5.1 Innsamling

Ved grunnlagsundersøkelsen skal det velges en egnet prøvetaker både for biologiske og kjemiske prøver. Minimum areal for grabben skal være 0,1 m 2 . Bruk av en annen type prøvetaker enn den som ble bestemt ved grunnlagsundersøkelsen skal ikke skje uten godkjennelse fra SFT.

Bunnprøvene tas med egnet redskap for å unngå kompresjon av sedimentet. Ved uttak av delprøver til metall- og hydrokarbon-/borevæskeanalysene skal det benyttes utstyr som ikke kontaminerer prøven (se NS-EN ISO 5667-19).

Hver enkelt prøve pakkes, oppbevares og analyseres separat.

5.1.1 Fysiske/kjemiske og biologiske analyser

Det skal tas 3 parallelle prøver av sedimentet både på de feltspesifikke og de regionale stasjonene. For bunnfaunaanalyser skal det tas 5 parallelle prøver.

5.2 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering

For en nærmere beskrivelse av hvilke prøver som skal tas fra de ulike sedimentlagene, vises det til Teknisk vedlegg 3.

5.2.1 Totalt organisk materiale (TOM)

Delprøve til analysen av TOM tas fra grabbprøven som brukes til kornstørrelse.

5.2.3 Hydrokarboner, metaller og syntetiske borevæsker

Fra det øverste 0-1 cm av sedimentlaget fra hver grabbprøve tas det separate prøver til metallanalysene og til hydrokarbon-/borevæskeanalysene.

5.3 Biologisk karakterisering

For sikting av biologiske prøver i felt vises det til NS-EN ISO 16665. Prøvene siktes gjennom 1 mm sikter. Det skal benyttes sikter med runde hull.

5.4 Konservering

Sedimentprøvene til analysene av TOM, hydrokarboner, syntetiske borevæsker og metaller skal oppbevares ved minimum -20 °C inntil analyse.

For konservering av biologiske prøver i felt og lagring av disse vises det til NS-EN ISO 16665.

5.5 Lagring av biologiske prøver

Det er et behov for sikre en sikrere kvalitetskontroll av artsbestemmelsen i den biologiske karakteriseringen av den innsamlede faunaen i bunnprøvene. Dette kan ivaretas ved å lagre utvalgt biologisk materiale fra undersøkelsene og bygge opp en referansesamling. Oppbevaring og kurering av slikt materiale vil best kunne ivaretas av fagpersonell, for eksempel på naturhistoriske museer. I tillegg kan det på sikt bli nødvendig å bruke DNA barcoding eller tilsvarende teknikker. Dette kan være verdifullt for å påvise hvorvidt det biologiske mangfoldet er påvirket på sokkelen.

SFT oppfordrer selskapene til å inngå avtaler med egnet(e) museumsinstitusjon(er) som sikrer at utvalg av prøver, oppbevaring og kurering skjer på en enhetlig måte for alle undersøkelsene.

6 Analysemetoder

Alle resultatene fra de kjemiske analysene av sedimentet skal standardiseres mot kg tørrvekt sediment.

Alle steiner større enn 5 mm plukkes ut manuelt.

6.1 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering

6.1.1 Totalt organisk materiale (TOM)

TOM skal bestemmes i henhold til NS 4764, som glødetap ved kontrollert temperatur. Avvik fra NS 4764 er at temperaturen skal være på 480 °C for å hindre tap av karbonat.

6.1.2 Kornstørrelsesfordeling

Metodikken for bestemmelsen av kornstørrelsesfordelingen er beskrevet i Buchanan (1984). Først utføres en separasjon av sandfraksjonen fra silt og leire ved våtsikting gjennom en 63 μm sikt. Sandfraksjonen (> 63 μm) siktes på nytt i tørr tilstand ved bruk av en serie Wentworthsikter med porestørrelser fra 2000 μm til 63 μmm (for eksempel størrelsene 2000, 1000, 500, 250, 125 og 63 μm).

Vekten av alle fraksjonene bestemmes (til nærmeste 0,01 g) og en kumulativ vektprosentfordeling beregnes for hver stasjon. Beregningene benyttes videre for å bestemme median partikkeldiameter og standard avvik, samt skjevhet og kurtosis til kornstørrelsesfordelingen.

6.1.3 Hydrokarbonanalyser

Alle prøvene fra hver stasjon analyseres for hydrokarboner i henhold til kapittel 4.2.3.

Metoder som effektivt ekstraherer hydrokarbonene ut av sedimentet skal benyttes og dokumentasjon på dette må kunne fremlegges av analyselaboratoriet.

Fjerning av den polare fraksjonen fra ekstraktet skal gjøres ved adsorbsjonskromatografi (florisil eller silika).

THC bestemmes med GC/FID i retensjonsvinduet C 12 til C 35 . En prøve av en referanseolje (HDF 200) skal brukes til kvantifiseringen.

NPD og PAH skal bestemmes med GC/MS.

THC: 1 mg/kg tørt sediment. NPD oppgis per enkeltkomponent (1 ug//kg tørt sediment) og sum NPD. PAH oppgis per enkeltkomponent (1 ug/kg tørt sediment) og sum PAH.

6.1.4 Syntetiske borevæsker

Sedimentene analyseres for innholdet av hovedkomponentene i de syntetiske borevæskene.

Analysemetoden tilpasses de aktuelle forbindelsene. Hvis det er hensiktsmessig kan ekstraksjonen av sedimentprøvene og videre opparbeiding foretas sammen med hydrokarbonanalysene.

6.1.5 Metallanalyser

Prosedyrene for metallanalyser er delvis basert på anbefalingene fra OSPARCOM/ICES (2002 eller på http://www.ospar.org ).

Prøvene skal analyseres etter oppslutning med salpetersyre (NS 4770).

Salpetersyreoppslutning (NS 4770)

Sedimentet frysetørkes eller tørkes til konstant vekt ved 105 °C, eller ved 40 °C hvis også Hg skal bestemmes. Det tørkede materialet siktes gjennom en 0,5 mm sikt. Fraksjonen < 0.5 mm oppsluttes med salpetersyre i henhold til standarden.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn skal bestemmes.

Ved bestemmelse av Hg skal sedimentene frysetørkes eller tørkes ved 40 °C før sikting og oppslutning. Til analysen skal det benyttes kalddampteknikk (NS-EN 1483).

Deteksjonsgrensene nedenfor er satt både ut fra analyseinstrumentenes følsomhet og hva som er bakgrunnsverdier i sedimentene i Nordsjøen.

Ba, Cu og Zn med ICP Cd, Cr og Pb med AA, grafittovnsteknikk Hg med AA, kalddampteknikk.

Deteksjonsgrensene (μg/g eller g/kg tørt sediment) er avhengige av mengdene sediment som er innveid. I tabellen under forutsettes det at det er innveid minimum 1 g.

Tabell 4 . Deteksjonsgrensene for ulike metaller Element Deteksjonsgrense mg/kg (tørt sediment) Ba 1,0 Cd 0,03 Cr 0,5 Cu 0,6 Hg 0,01 Pb 0,5 Zn 2,0

6.1.6 Grense for signifikant kontaminering (LSC) og fortolkning.

Grense for signifikant kontaminering (LSC – Limit of Significant Contamination) beregnes ut fra resultatene for de regionale stasjonene. For å beregne LSC skal det først gjennomføres en PCA-analyse av de kjemiske dataene fra det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (fra og med 1996) Resultatene fra PCA-analysen vil avklare behovet for eventuelt å dele den enkelte regionen i subregioner. Eventuelle subregioner skal være de samme for THC og Barium. LSC skal beregnes både med årets datasett og med det samlede datasettet fra og med 1996.

hele regionen (alle regionale stasjoner) eventuelle subregioner (basert på utvalgte regionale stasjoner) eventuelt hver feltspesifikke regionale stasjon (inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet).

Verdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra en skjønnsmessig vurdering velges det datamaterialet som skal legges til grunn for beregningen av LSC, angitt kun med en desimal.

LSC skal beregnes på middelverdier, med ensidig t-test og med et signifikansnivå på 5%.

= gjennomsnitt av stasjonsmiddelverdier for referanse-/bakgrunnsstasjonene = kritisk verdi fra t-fordelingen med ensidig t-test med signifikansnivå α (=0.05) og v =N r -1 frihetsgrader s = Standardavvik for spredning mellom stasjonsgjennomsnitt N r = Antall regionale stasjoner

hvor = middelverdiene av parallellene på regionale stasjon nr. i.

For nærmere forklaringer i forhold til formelen vises til notat O 99218 fra NIVA.

6.2 Biologisk karakterisering

Spesielle krav til analyse av bunnfaunaprøvene er gitt nedenfor. Forøvrig henvises det til NS-EN ISO 16665 for artsidentifiseringen.

Organismer som tilhører Porifera, meiofaunagrupper som Harpacticida, eventuelle planktoniske organismer som copepoder og mysider, samt fisk kan om ønskelig identifiseres og registreres, men skal holdes utenfor ved beregning av samfunnsindekser og i de multivariate analysene.

For enkelte dyregrupper (som for eksempel Oligochaeta, Cnidaria, Solenogastres og Phoronida) kan det være nødvendig å operere med morfologiske former, siden artsidentifikasjon krever særskilt ekspertise og fikseringsteknikk. Dette er tilfredsstillende ut fra kravene i den videre tallbehandlingen.

Solitære Hydrozoer skal artsbestemmes, men ikke de kolonidannende.

Unntaksvis kan større arter av Foraminifera identifiseres. Statistiske analyser skal i så fall kjøres både med og uten disse artene.

Nylig bunnfelte juvenile skal identifiseres og tas med i datasettet. Dersom juvenilene er blant de ti mest dominerende organismene skal de statistiske analysene kjøres både med og uten disse, for å illustrere deres innflytelse.

fullstendig lister over påviste arter (artsnavn og antallet individer per art). totalt antall arter. totalt antall individer standardisert til 0,5 m 2 bunnareal. tabell over de 10 mest tallrike artene (artsnavn, antall individer og prosent av totalt individantall på stasjonen). diversitet angitt som «Shannon Wiener indeks» på log 2 basis (Shannon & Weaver 1963). jevnhet som Pielous's «J» (Pielou 1966). forventet antall arter per 100 individer (ES 100 ). cluster-analyser basert på «Bray-Curtis dissimilarity index» (Bray & Curtis 1957), etterfulgt av «Group Average Sorting». ordinasjon ved «Multidimensional Scaling».

Alle resultatene over standardiseres mot et overflateareal på 0,5 m 2 av sedimentet.

De multivariate analysene skal gjennomføres både på grunnlag av verdiene fra de enkelte prøvene fra hver stasjon og på summen av prøvene fra den enkelte stasjon.

Andre analysemetoder enn de ovennevnte kan også benyttes, men skal da komme i tillegg til disse.

6.3 Samlet fortolkning

Likheter og forskjeller i faunastruktur mellom feltspesifikke og regionale stasjoner vurderes ut i fra et faglig skjønn på bakgrunn av de biologiske resultatene, med hovedvekt på de multivariate analysene. Multivariate analyser (for eksempel korrespondanseanalyser) skal også brukes for å analysere korrelasjonen mellom kjemiske og biologiske parametere.

7 Rapportering

Det skal lages en felles rapport for den enkelte regionen. Rapporten skal gi en oversikt over de viktigste trendene i miljøutviklingen i regionen og for det enkelte feltet. Alle grunnlagsdataene og resultatene utledet fra disse skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene for feltene og regionene er lagret, samt hvem som er den ansvarlige kontaktpersonen.

Det skal utformes to separate delrapporter for miljøundersøkelsene: en sammendragsrapport på engelsk og norsk, og en hovedrapport. Spesifikasjon av krav til omfang og innhold av rapportene er gitt i Teknisk vedlegg 7, 2 Rapportering fra sedimentovervåkingen.

7.1 Data

Data som matrisefiler skal følge som vedlegg til rapporten. Dataene skal foreligge på elektronisk regnearkformat og være egnet til innlegging i MOD databasen.

Dataene organiseres i matriser der hver stasjon legges i separate kolonner og hver art i separate rekker. Antallet individer som er registrert av hver art legges inn i individuelle celler i matrisen.

8 Referanser

Bray, J.R. & Curtis, J.T., 1 957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecol. Monogr., Vol. 27, pp. 325-349.

Buchanan, J.B., 1984. Sediment analysis. In: Holme, N.S. & A.D. McIntyre (Eds.) «Methods for the study of marine benthos» . Second edition. IBP Handbook 16. Blackwell Scientific Publications. Oxford, U.K. pp. 41-65.

Gray, J.S. et al. , 1988. Analyses of community attributes of the benthic macrofauna of Frierfjord/Langesundsfjord and in a mesocosm experiment. In: Biological Effects of Pollutants: Results of a Practical Workshop. Eds.: Bayne, B. L., Clarke, K. R. & J. S. Gray. Mar. Ecol. Progr. Ser., Vol. 46 (1-3). pp. 151-165.

Norsk Standard NS 4764. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges Standardiseringsforbund.

Norsk Standard NS-EN 1483. Vannundersøkelse. Bestemmelse av kvikksølv. Norges Standardiseringsforbund.

Norsk Standard NS 4770. Vannundersøkelse. Bestemmelse av metaller ved Atomabsorpsjonsspektrofotometri i flamme. Generelle prinsipper og retningslinjer. Norges Standardiseringsforbund.

Norsk Standard NS-EN ISO 5667-19. Vannundersøkelse. Prøvetaking . Del 19: Veiledning I sedimentprøvetaking i marine områder.

Norsk Standard NS 9423. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø . (Erstattes av NS-EN ISO 16665 i februar 2006.)

NS-EN ISO 16665. Water Quality – Guidelines for quantitative sampling and sample processing if marine soft-bottom macrofauna .

OSPAR, 2002. JAMP Guidelines for Monitoring of Contaminants in Sediments , Agreement 2002-16. http://www.ospar.org .

Pielou, E.C., 1966. The measurement of diversity in different types of biological collections . J. Theor. Biol., 13:131-144.

Shannon, C.E. & Weaver, W., 1963. The mathematical basis for communication. Univ. Illinois Press Urbana. 117 pp.

Parametre Sedimentdyp Sedimentundersøkelse (grunnlag- og 1. overvåkingsundersøkelse) Sedimentundersøkelse Påfølgende oppfølgende undersøkelse (2. og 3. osv) 3 Konservering Prøvemengde TOM 0-5 cm 1 prøve (fra blandprøve til kornstørrelse) 1 prøve 100 g Kornstørrelse 0-5 cm Blandprøve fra 3 grabber på stasjonen Blandprøve fra 3 grabber på stasjonen 300 g Hydrokarboner – THC – Synt.borevæske – NPD og PAH 1 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 prøver 1 prøve 2 1 prøve 2 3 prøver – 20 °C 300 g Metaller – Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn – Hg 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 prøver 1 prøve 2 1 prøve 2 3 prøver 2 1 prøve 2 1 prøve 2 3 prøver 3 prøver 2 – 20 °C 50 g – 20 °C 50 g Biologi 5 prøver 5 prøver 10% formalin Bengalrødt/ Eosin

1 Hvis THC er høyere enn 50 mg/kg bestemmes NPD, PAH. Undersøkelsen skal kun gjøres i det øverste 0-1 cm-sjiktet.

2 Kun på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen.

3 Antall analyseparametre kan variere avhengig av forurensningsgrad og aktivitetsnivå på det aktuelle feltet.

Parameter STORET No CAS No Acenaphthene 34205 83-32-9 Acenaphthylene 34200 208-95-8 Anthracene 34220 120-12-7 Benzo (a) anthracene 34526 56-55-3 Benzo (a) pyrene 34247 50-32-8 Benzo (b) fluoranthene 34230 205-99-2 Benzo (ghi) perylene 34521 191-24-2 Benzo (k) fluoranthene 34242 207-08-9 Chrysene 34320 218-01-9 Dibenzo (a, h) anthracene 34556 53-70-3 Fluoranthene 34376 206-44-0 Fluorene 34381 86-73-7 Indeno (1,2,3-cd) pyrene 34403 193-39-5 Naphthalene 34696 91-20-3 Phenanthrene 34461 85-01-8 Pyrene 34469 129-00-0

Kvantifiseringsgrense for enkeltsubstansene skal være 1 μg/kg tørt sediment eller lavere.

Referanse: EPA test method 610 – Polynuclear Aromatic Hydrocarbons. Environmental Protection Agency.

Biologisk påvirkning: der faunaen er signifikant forskjellig fra faunaen på de sammenlignbare regionale stasjonene i den enkelte regionen. Dette beregnes ut fra en totalvurdering av de statistiske analysene som er utført på det biologiske materialet.

C 1 -C 3 alkylhomologer: er en gruppe isomere forbindelser der de aromatiske ringsystemene er substituert med en metylgruppe (C 1 ), med to metyl- eller en etylgruppe (C 2 ), og med tre metyl-, eller en metyl- og en etylgruppe eller en propylgruppe (C 3 ).

Delfelt: en installasjon på et felt med flere installasjoner.

Effektovervåking: vannsøyleundersøkelse av den eventuelle påvirkningen utslippene fra offshorevirksomheten har på utvalgte organismer, som lever i vannsøylen.

Forventet bakgrunnsnivå: konsentrasjonen av utvalgte hydrokarboner på de regionale stasjonene i de enkelte regionene.

Grabbskudd: det prøvematerialet som tas opp per grabb.

Grunnlagsundersøkelser: den første undersøkelsen av miljøet for å kartlegge kjemisk og biologisk tilstand før en ny aktivitet.

Gråsone: overgangen mellom kontaminert og/eller biologisk påvirket område og det området som defineres som ikke kontaminert eller upåvirket.

JAMP: Joint Assessment and Monitoring Programme. Et internasjonalt overvåkningsprogram i regi av OSPAR med felles retningslinjer for planlegging, gjennomføring, analyse og rapportering.

Kjemisk kontaminering: områder hvor nivåene av de utvalgte metallene og/eller hydrokarbonene er signifikant høyere enn bakgrunnsnivået for de kjemiske parametrene på de regionale stasjonene i den enkelte regionen. Se LSC.

Konsentrasjonsfelt: beskrivelse av et geografisk område med fortynning til en gitt konsentrasjon.

LSC: Limit of significant contamination. Statistisk beregning av kjemisk forurensning, hvor årets undersøkelse sammenholdes med resultater fra tidligere undersøkelser (fra 1996). Konfidensnivå på 95%.

NPD: Naftalen, fenantren og di-benzo-thiofen og deres C 1 -, C 2 – og C 3 -alkylhomologer.

Overvåkingsundersøkelser: de rutinemessige undersøkelsene som foretas etter at produksjonsboringen på et felt eller i en region er startet.

Radiære transekter: to akser som plasseres vinkelrett på hverandre, med hovedaksen i hovedstrømretningen og med installasjonen i origo.

Region: et avgrenset område på sokkelen, definert innenfor bredde- og lengdegrad. Avgrensning mot kysten gjøres mot grunnlinjen.

Sedimentundersøkelser: de fysisk/kjemiske undersøkelsene og beskrivelsen av faunaen i sedimentet.

Tilstandsovervåking: måling av konsentrasjoner eller effekter av utvalgte petroleumsrelaterte forbindelser i utvalgte organismer.

Utslippspunkt/installasjonens senter: det stedet hvor det største utslippet fra installasjonen finner sted.

Vannsøylen: miljøet mellom havoverflaten og ned til sedimentoverflaten.

Vannsøyleovervåking: kartlegging av forurensninger i vannsøylen ved bruk av kjemiske analyser, biomarkører, burforsøk, samt modellering.

Vannsøylen

Regionene for effektovervåkingen i vannsøylen offshore med de regionale posisjonene og tidspunktene for undersøkelsene i tidsrommet 2006–2008. Det skal gjennomføres undersøkelser i en region hvert år. Effektovervåking Årstallene for de regionale overvåkingsundersøkelsene Ekofiskområdet 56-58° N 2008 Sleipnerområdet 58-60° N 2006 Tampen 60-62° N 2007 Trøndelagsområdet 64-66° N 2006

Sedimentene

Regionene for sedimentovervåkingen offshore med de regionale posisjonene og tidspunktene for undersøkelsene i tidsrommet 2005–2008. De regionale undersøkelsene skal gjennomføres hvert tredje år. Nye felt plasseres inn i de eksisterende regionene og koordineres med de øvrige feltene i regionen. Tabellen viser de installasjoner som pr dato er med i de regionale sedimentundersøkelsene. Regionens areal avgrenset mot grunnlinjen vil komme i 2006. Nordsjøen Regionens areal avgrenset mot grunnlinjen Årstallene for de regionale overvåkingsundersøkelsene I Ekofiskområdet 56-58° N Ekofisk, Eldfisk, Embla, Tor, Valhall, Hod, Ula, Tambar og Gyda 2008 II Sleipnerområdet 58-60° N Varg, Sleipner, Glitne, Sigun, Hermod, Balder, Jotun, Grane, Alvheim, Heimdal, Skirne og Vale 2006 III Osebergområdet 60-61° N Oseberg, Brage, Tune, Troll, TOGI, Fram, Huldra og Veslefrikk 2007 IV Statfjordområdet 61-62° N Snorre, Tordis, Vigdis, Statfjord, Statfjord N og Ø, Sygna, Kvitebjørn, Gullfaks, Gullfaks Sat., og Visund 2008 Norskehavet V Møreområdet 62-64° N Ormen Lange VI Trøndelagsområdet 64-66° N Njord, Draugen, Åsgard, Heidrun, Mikkel, Kristin, Norne og Norne sat. 2006 VII Nordlandområdet 66-68° N VIII Troms 68-70° N Barentshavet IX Finnmark 70-72° N Snøhvit 2007 X Barentshavet sør 72-75° N XI Barentshavet nord Nord for 75° N

1 Rapportering fra vannsøyleovervåkingen

1.1 Sammendragsrapport

Sammendragsrapporten skal ikke overstige 20 sider, og skal foreligge både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten.

et konsentrert resymé som angir målsetningen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten en beskrivelse av feltarbeidet de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller). De viktigste trendene og sammenligningene med eventuelle tidligere undersøkelser skal presenteres konklusjoner og anbefalinger.

Eventuelle tillegg til ovenstående punkter for effektovervåkingen vil bli gitt i årlig oppdatert kravspesifikasjon for effektovervåkingen som separat vedlegg til retningslinjene.

1.2 Hovedrapport

analyseparameterene analysemetodene resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen trendene i utviklingen innenfor regionen eller prøvetakingsområdet problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen (for effektovervåkingen vil dette bli videre behandlet i OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø).

Hovedrapporten skal dekke følgende momenter:

Resymé

Et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstand og utviklingstrendene for miljøet i det aktuelle området. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

Innledning

utslippshistorikken og andre aktiviteter som kan påvirket de kjemiske og biologiske forholdene ved undersøkelsen tidligere undersøkelser (tabell) hovedtrendene i forurensningsutviklingen fram til undersøkelsen mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen.

Metoder

kart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, delfeltene (gjelder kun effektovervåkingen) begrunnelse for stasjonsvalget (ved etablering av stasjonen) eller prøvetakingsområdet (gjelder kun effektovervåkingen) kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltprogrammet, her under tidsperioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner eller prøvetakingsområder, posisjoneringssystemet, programmet på hver stasjon eller prøvetakingsområde og eventuell svikt og avvik fra programmet med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg) kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen). Eventuell akkrediteringsstatus og bevis legges i vedlegg. Dokumentasjon på kontrollresultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg hvilke formler for indekser som er gitt, hvilke statistiske metoder som er benyttet osv. stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene.

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen.

For effektovervåkingen skal den enkelte stasjonen eller prøvetakingsområdet karakteriseres mest mulig i tabell- og figurform. Observasjonene og gjennomsnittsresultatene som er funnet for alle de analyserte parametrene skal beskrives. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen eller prøvetakingsområdet som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

Der det er mulig å framskaffe skal geografiske trender, tidstrender og endringer presenteres.

hvilke responser kan detekteres, og i hvilken avstand? hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparametre? hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser? hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder? er effektene korrelert med utslippshistorikken?

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene.

Anbefalinger

Anbefalinger relatert til neste undersøkelse skal bli gitt ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen.

Vedlegg

Hvis vedlegget blir for omfangsrikt skal det lages som en egen rapport.

toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet prøver og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon eller hvert prøvetakingsområde analyserapporten tabeller med alle analysedata.

2 Rapportering fra sedimentovervåkingen

2.1 Sammendragsrapport

Sammendragsrapporten skal være kort og foreligge både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten.

et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstanden og utviklingstrendene for miljøet i regionen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten. en beskrivelse av feltarbeidet, herunder også den reelle posisjonen ved prøvetakingen (geografiske stasjonskoordinater ±50m) og hvilket navigasjonssystem som er benyttet. de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller). De viktigste trendene og sammenligningene med de tidligere undersøkelsene skal presenteres. Der det er hensiktsmessig skal det også lages en kartmessig fremstilling av de faktiske influensområdene for kjemisk forurensning og biologisk påvirkning fra enkeltfeltene og regionene. konklusjoner og anbefalinger.

2.2 Hovedrapport

resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen trendene i utviklingen innenfor regionen og regionens enkeltfelter problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen.

Hovedrapporten skal dekke følgende momenter:

Resymé

Et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstand og utviklingstrendene for miljøet i regionen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

Innledning

konsekvensutredningens prediksjon om påvirket område som følge av virksomhetens utslipp. bore- og utslippshistorikken, og andre aktiviteter som kan ha påvirket de kjemiske og biologiske forholdene fram til undersøkelsen. Som et minimum skal antallet brønner boret, utslippet av baritt eller tilsvarende vektstoff, borekaks, oljebasert-, syntetisk- og vannbasert borevæske, samt sementerings- og kompletteringskjemikalier, olje i produsert vann og akuttutslipp oppgis. Alle utslippene oppgis i tonn. Eventuelle nylige gjennomførte gravings- og/eller mudringsaktiviteter skal også oppgis. tidligere undersøkelser (tabell). hovedtrendene i forurensningsutviklingen fram til undersøkelsen. spesielle mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen.

Metoder

stasjonskart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, delfeltene, samt øvrige viktige installasjoner m.m. begrunnelse for stasjonsvalget (ved etablering av stasjonen) kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltprogrammet, her under tidsperioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner, posisjoneringssystemet, programmet på hver stasjon og eventuell svikt og avvik (for eksempel høyt innhold av stein i prøvene) fra retningslinjer med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg) dersom innhold av stein i sedimentprøvene medfører at en stasjon forlates uten at prøvemateriale blir innsamlet eller at prøvene blir forkastet skal årsaken(e) til dette beskrives kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene dersom innhold av stein i sedimentprøvene er høyt skal dette beskrives i rapporten og eventuelle påvirkninger av resultatene som konsekvens av dette prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen). Akkrediteringsstatus og bevis legges i vedlegg. Dokumentasjon på kontrollresultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg hvilke formler for indekser som er benyttet, hvilke statistiske metoder som er benyttet. Tilleggsanalyser skal forklares og begrunnes stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene.

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen. Resultatene både fra de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal presenteres.

Karakterisering av den enkelte stasjon

Her presenteres, mest mulig i tabell- og figurform, de observasjonene og gjennomsnittsresultatene som er funnet for alle de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene og de indeksene som er påkrevet. Eventuell klassifisering bør grunngis og forklares. For faunaen skal summen av alle individene per art presenteres. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-max. og SD eller SE) og de geografiske gradientene i konsentrasjonene og de biologiske indeksene over feltet sammenlikning med de tilsvarende egenskapene på de tilordnede regionale stasjonene angivelse av både kjemisk kontaminert og biologisk påvirket areal tidstrendene på feltet for de egenskapene som er angitt i punktene over.

gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-maks. og SD eller SE) og de geografiske gradientene av konsentrasjonene og de biologiske indeksene over regionstasjonene, sammen med de upåvirkede stasjonene, for å beskrive de naturlige forholdene og spennvidden resultater fra de multivariate analysene av likheten mellom stasjonsgruppene, delfeltene m.m. korrelasjonene mellom fysisk/kjemiske karaktertrekk og de biologiske egenskapene angivelse av det totale arealet som er kjemisk kontaminert og biologisk påvirket i regionen endringer i punktene over siden den forrige undersøkelsen.

danner stasjonene noe mønster i grupperingen over feltet eller regionene? I så fall, hva karakteriserer mønsteret? hvor langt fra utslippskilden kan den kjemiske kontamineringen og de biologiske påvirkningene detekteres statistisk? hvilket område kan defineres som «gråsone» (forhøyede verdier uten å være signifikant forskjellig fra bakgrunnsnivået)? hvilke biologiske påvirkninger kan detekteres (blant annet hos enkeltarter), og i hvilken avstand? hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparametrene? hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser? hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder? er effektene korrelert med feltets eller regionens utslippshistorie?

Arealet kjemisk kontaminert sediment og arealet påvirket bunnfauna skal beregnes for de enkelte feltene og for regionene. Arealene skal både fremstilles i tabellform (km 2 kjemisk kontaminert og biologisk påvirket) og i form av kart over de enkelte regionene. Regionens areal avgrenses mot grunnlinjen.

Fysisk/kjemisk karakterisering Biologi karakterisering – kornstørrelsesfordelingen deles som et minimum inn i sand og leire/silt ( > og < 63 μm) og ulike sandfraksjoner (63-2000 μm) for hver stasjon – for kornstørrelsen oppgis median partikkeldiameter, standard avvik, – farge, lukt, utseende – totalt organisk materiale (TOM) – tabell med alle de kjemiske dataene (og utvalgte gjennomsnittsverdier fra tidligere år) – plott av de aktuelle kjemiske dataene mot år, presentert med middelverdi og standard avvik – bakgrunnsnivåene basert på dataene fra det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (fra og med 1996) i prioritert rekkefølge, enten for: -- hele regionen (alle regionale stasjoner) -- eventuelle subregioner (basert på utvalgte regionale stasjoner) -- eventuelt utvalget regionale stasjoner tilordnet hvert felt i regionen (inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet) – angivelse av hvilke av konsentrasjonene som er signifikant forskjellige fra bakgrunnsnivået – de totale påvirkede arealene (metaller og hydrokarboner) skal angis – variasjonen i konsentrasjonene over tid – utbredelsesgradientene (mønster) for utvalgte parametre. – samfunnsindekser – indeksene, antallet arter og individene standardisert mot 0,5 m 2 sediment (per stasjon) – kurver for artene mot det innsamlede arealet (5 grabbprøver) – de 10 dominerende artene med tetthet og %-vis forekomst – log normal fordeling – utbredelsesgradientene (mønsteret) for utvalgte arter og samfunnsindekser (figurer) – likhet mellom stasjonene, gruppering ved bruk av multivariate analyser – geografisk fordeling av stasjonsgruppene – karakterisering av stasjonsgruppene på grunnlag av: -- dyp -- sedimentforhold -- organisk innhold -- hydrokarboninnhold -- metallinnhold -- biologiske parametere – analyse av korrelasjonen mellom samfunnsindekser, tettheten av utvalgte arter, de fysiske egenskapene ved sedimentet, hydrokarbonene og metallene. De signifikante korrelasjonene skal analyseres nærmere for årsak-virkningsforhold.

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene, hvor forholdene er vurdert i forhold til prediksjonene i KU, samt resultatene fra grunnlagsundersøkelsen og de påfølgende overvåkingsundersøkelsene. De viktigste utviklingstrendene i sedimentene for regionen og de enkelte feltene skal spesifiseres. Spesielle problemområder skal identifiseres og det skal fremkomme forslag til hvordan en ved felt- og laboratorieforsøk kan avklare potensielle miljøproblemer ved forurensningen fra petroleumsvirksomheten.

Anbefalinger

Anbefalinger relatert til neste undersøkelse skal bli gitt ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen.

2.3 Vedlegg

Hvis vedlegget blir for omfangsrikt skal det lages som en egen rapport.

toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet grabbskudd/kjerneprøver og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon analyserapporten tabeller med alle analysedata.

Dataene skal foreligge elektronisk.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2006.