Forskrift om endring i forskrift om lufttrafikkregler (BSL F 1-1).

I

I forskrift 7. februar 2003 nr. 252 om lufttrafikkregler (BSL F 1-1) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 og § 1-2 skal lyde:

Formålet med denne forskriften er å unngå luftfartshendelser og -ulykker og legge forholdene til rette for en samfunnstjenlig og effektiv luftfart.

Forskriften gjelder innenfor norsk område. Forskriften gjelder også på norsk kontinentalsokkel og utenfor norsk område i den grad dette er i samsvar med luftfartsloven § 1-2.

I § 1-3 skal følgende definisjoner lyde:

Alternativ flyplass (alternate aerodrome): En flyplass som er angitt i reiseplanen og som et luftfartøy kan fly til hvis landing på bestemmelsesstedet blir umulig eller utilrådelig. Alternative flyplasser innbefatter avgangsalternativ, underveisalternativ, ETOPS underveisalternativ og destinasjonsalternativ.

Beregnet utkjøringstid (EOBT – estimated off-block time): Det tidspunkt det er beregnet at luftfartøyet vil settes i bevegelse i forbindelse med den forestående flyging.

Flygeinformasjonsregion (FIR – flight information region): Et luftrom av bestemte dimensjoner der det ytes flygeinformasjonstjeneste og alarmtjeneste.

Innflygingskontrollenhet (approach control unit): En enhet som yter flygekontrolltjeneste til kontrollerte flyginger som ankommer eller går fra en eller flere flyplasser.

Klareringsgrense (clearance limit): Det punkt hvortil et luftfartøy har mottatt en klarering.

Luftled (airway): Et kontrollområde eller del av et kontrollområde i form av en korridor.

Lufttrafikk (air traffic): Alle luftfartøy i luften og luftfartøy som opererer på manøvreringsområdet på en flyplass.

den distanse et sort objekt av egnede dimensjoner, plassert nær bakken, kan ses og gjenkjennes mot en lys bakgrunn; den distanse et lys med rundt 1.000 candela lysstyrke kan ses og identifiseres mot en mørk bakgrunn.

Skydekkehøyde (ceiling): Den vertikale avstand fra bakken eller vannet til underkant av det laveste skylag under 6.000 meter (20.000 fot) som dekker mer enn halve himmelen.

I § 1-3 oppheves definisjonen «FIR».

I § 1-3 tilføyes følgende definisjoner:

CFMU (Central flow management unit): Betegnelse for Eurocontrols sentrale enhet for trafikkflytledelse.

ETOPS underveissalternativ (ETOPS en-route alternate): En dertil egnet flyplass som et luftfartøy kan lande på dersom det ved ETOPS-operasjon i underveisfasen inntreffer stopp på en motor, eller en annen unormal situasjon eller nødsituasjon.

GAT (general air traffic): Flyging utført i samsvar med sivile lufttrafikkregler.

IFPS (initial integrated flight plan processing system): Betegnelse for CFMUs sentrale system for prosessering og distribusjon av reiseplandata.

Trafikkflytledelse (ATFM – air traffic flow management): En tjeneste etablert med det formål å bidra til en sikker, velordnet og rask trafikkavvikling ved å sørge for at flygekontrollkapasiteten utnyttes fullt ut, og at trafikkmengden tilpasses den fastsatte kapasiteten.

§ 2-11 tredje ledd skal lyde:

(3) For luftfartøy med hyppig behov for avvik fra bestemmelsene under annet ledd nr. 3 ovenfor, kan Luftfartstilsynet fastsette fremgangsmåter som forenkler anvendelsen av bestemmelsene i annet ledd nr. 4.

§ 2-19 skal lyde:

(1) Opplysninger om planlagt flyging eller del av flyging som leveres til en enhet av lufttrafikktjenesten, skal være i form av en reiseplan.

flyging, eller del av flyging, som skal utføres som kontrollert flyging flyging innenfor eller inn i særskilte områder og langs særskilte ruter angitt av Luftfartstilsynet flyging som det ønskes alarm- og redningstjeneste for flyging som vil passere grensen for norsk territorium.

(3) Med mindre det gjøres bruk av et system med innlevering av standard reiseplaner (RPL), skal reiseplan innleveres før avgang eller under flyging til enhet av lufttrafikktjenesten. Reiseplan for IFR-GAT-flyginger kan leveres av operatøren direkte til IFPS.

(4) For ikke regelbundet flyging og privat flyging hvor luftfartøyet vil passere grensen for norsk territorium skal reiseplanen være levert senest 60 minutter før grensepasseringen.

3 timer før EOBT for IFR-GAT-flyginger gjennom områder som er gjenstand for trafikkflytregulering, 60 minutter før EOBT for IFR-GAT-flyginger som ikke er gjenstand for trafikkflytregulering, 60 minutter før EOBT for VFR-GAT-flyginger.

(6) Reiseplaner for kontrollerte flyginger som innleveres under flyging skal innleveres slik at de er mottatt av angjeldende lufttrafikktjenesteenhet minst 10 minutter før luftfartøyet beregner å fly inn i kontrollert luftrom. Unntatt fra nevnte tidsfrister er VFR-flyging som skal utføres i ATS-luftrom klasse C eller D, og der det er tale om innlevering av begrensede opplysninger for å oppnå klarering. I slike tilfeller skal opplysningene gis i god tid før flyging i angjeldende luftrom ønskes påbegynt.

§ 2-21 annet ledd skal lyde:

for å oppnå og lette alarm- og redningstjeneste, hvis det skulle oppstå behov for slik tjeneste, eller før avgang for en IFR-flyging,

skal den også inneholde opplysninger vedrørende § 2-20 nr. 12-15.

§ 2-24 første ledd skal lyde:

(1) Når flygebesetningsmedlem i luftfartøy ser eller mottar noen av de signaler som er angitt i vedlegg I til denne forskrift, skal flygebesetningsmedlemmet forholde seg i samsvar med vedkommende signals betydning.

§ 2-27 skal lyde:

Dersom det før avgang antas at en avgjørelse kan bli tatt senere om å fortsette flygingen til en endret destinasjonsplass, forutsatt at drivstoffbeholdningen tillater det og reklarering blir gitt, skal vedkommende flygekontrollenheter gjøres kjent med dette ved innføring av opplysninger i reiseplanen om endret rute (hvis denne er kjent) og om hvilket bestemmelsessted som kan bli aktuelt.

anmode om klarering for IFR-flyging.

§ 2-36 skal lyde:

(1) Med mindre det foreligger særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet, eller en kontrollert flyging i terminalområde/kontrollsone unntaksvis har mottatt andre instruksjoner fra flygekontrolltjenesten, skal flyginger i ATS-luftrom klasse C, D, E og G ikke holde høyere hastighet enn 250 kt IAS når høyden er lavere enn FL 100.

(2) Når flygekontrolltjenesten etter første ledd gir instruksjoner om å holde høyere hastighet enn 250 kt, skal det foreligge tungtveiende trafikkreguleringsmessige grunner for slike instruksjoner. Informasjon om forholdet skal da gis til annen berørt trafikk.

§ 3-4 skal lyde:

(1) VFR-flyging skal ikke finne sted i transoniske eller supersoniske hastigheter.

(2) VFR-flyginger skal ikke finne sted over flygenivå 195 med mindre Luftfartstilsynet har opprettet særskilt avgrensede områder for slike flyginger. Vedkommende enhet av flygekontrolltjenesten kan dispensere fra denne bestemmelsen for enkeltflyginger over FL 195 opp til og inkludert FL 285. Flygekontrolltjenesten kan sette vilkår for slike dispensasjoner.

§ 3-5 første ledd skal lyde:

(1) Luftfartøy under VFR-flyging skal ikke flyges lavere enn 300 m (1.000 ft) over den høyeste hindring innen en radius av 600 m fra luftfartøyet over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft eller lavere enn 150 m (500 ft) over bakken eller vannet andre steder.

§ 3-6 første ledd skal lyde:

(1) Unntatt når det fremgår av en klarering eller luftfartøyet stiger eller går ned, skal VFR-flyging i høyder over 900 m (3.000 ft) over bakken eller vannet foregå i marsjhøyde avhengig av luftfartøyets magnetiske trekk.

§ 3-8 første ledd skal lyde:

(1) Når VFR-flyging ønskes utført i ATS-luftrom klasse D, etablert som terminalområde, men utenom kunngjort åpningstid for den flygekontrollenhet som normalt betjener luftrommet, kan vedkommende kontrollsentral gi tillatelse til flygingen, om nødvendig med slikt unntak fra bestemmelsene i § 2-26 til § 2-34 som forholdet tilsier.

§ 3-9 annet ledd skal lyde:

(2) Under slik flyging, herunder ved bruk av flyplassens manøvreringsområde, skal luftfartøyet likevel lytte på kunngjort frekvens for vedkommende kontrollenhet. Dersom det av eventuell radiokorrespondanse fremgår at kontrollenheten er i funksjon, skal reglene i § 2-26 til § 2-34 anvendes.

§ 4-1 skal lyde:

(1) Luftfartøy skal være utstyrt med hensiktsmessige instrumenter og navigasjonsutstyr avpasset etter ruten som skal flyges.

ikke flyges lavere enn de minstehøyder som er angitt i AIP Norge, eller når minstehøyder som nevnt i bokstav a ikke er angitt, skal luftfartøyet: ikke flyges lavere enn 300 m (1.000 ft) over det høyeste hinder innen en radius av 10 NM fra luftfartøyets antatte posisjon når hinderets høyde ikke overstiger 1.850 m over havet (MSL); ikke flyges lavere enn 600 m (2.000 ft) over det høyeste hinder innen en radius av 10 NM fra luftfartøyets antatte posisjon når hinderets høyde overstiger 1.850 m over havet (MSL).

(3) Fartøysjef som utfører IFR-flyging og som flyr i eller kommer inn i VFR-forhold, skal fortsatt fly i samsvar med instrumentflygereglene, med mindre han akter å fortsette flygingen gjennom et lengre tidsrom i samsvar med de visuelle flygeregler.

(4) Fartøysjef som har levert reiseplan og som akter å gå over fra IFR-flyging til VFR-flyging, skal meddele vedkommende lufttrafikktjenesteenhet at IFR-flygingen er annullert og skal videre meddele de endringer som skal gjøres i gjeldende reiseplan.

§ 4-3 skal lyde:

(1) Med mindre luftfartøyet stiger eller går ned skal en IFR-flyging utenfor kontrollert luftrom benytte marsjhøyde avhengig av fartøyets trekk. Marsjhøyden skal velges i samsvar med tabellene i vedlegg III til denne forskrift.

(2) En IFR-flyging utenfor kontrollert luftrom, men innenfor særskilt angitte områder eller langs særskilt angitte ruter, jf. § 2-19 annet ledd bokstav b, skal holde kontinuerlig lyttevakt på foreskrevet radiofrekvens for samband med den lufttrafikktjenesteenhet som yter flygeinformasjonstjeneste. Ved behov skal det kunne opprettes to-veis forbindelse med denne enhet.

(3) Når reiseplan skal innleveres i samsvar med § 2-19 annet ledd og sambandskravene skal overholdes etter § 4-3 annet ledd, skal en slik flyging også sende posisjonsmeldinger i samsvar med § 2-32.

§ 7-1 skal lyde:

(1) Seilflyging innenfor kontrollert luftrom skal utføres i samsvar med de visuelle flygeregler i kapittel III. Vedkommende enhet av flygekontrolltjenesten kan dispensere fra denne bestemmelsen for enkeltflyginger. Flygekontrolltjenesten kan sette vilkår for slike dispensasjoner.

(2) Når hensynet til flysikkerheten gjør det nødvendig, kan flygekontrolltjenesten stoppe all seilflyging som utføres som kontrollert flyging.

(3) Seilflyging innenfor kontrollsone skal ikke finne sted med mindre vedkommende flygekontrollenhet har godkjent dette på forhånd. Vedkommende flygekontrollenhet kan sette vilkår for slik godkjenning.

(4) Seilflyging innenfor klasse C, D og E luftrom, unntatt kontrollsoner, skal ikke finne sted med mindre Luftfartstilsynet har opprettet særskilt avgrensede områder for slik flyging. Vedkommende enhet av flygekontrolltjenesten kan dispensere fra denne bestemmelsen for enkeltflyginger. Flygekontrolltjenesten kan sette vilkår for slike dispensasjoner.

(5) Søknad om opprettelse av særskilte områder for seilflyging (jf. fjerde ledd) skal sendes Luftfartstilsynet i god tid før bruk av områdene er ønskelig. Forslaget skal inneholde alle opplysninger som er av betydning for behandling av spørsmålet, herunder angivelse av koordinatene for områdets horisontale begrensninger samt opplysninger om vertikal utstrekning.

Hvilket område det gjelder, Hvilket tidsrom flygingen skal pågå (dato og klokkeslett), Hvorvidt vinsj vil bli benyttet til opptrekk, Eventuelle andre opplysninger som måtte være av betydning.

§ 7-3 første ledd skal lyde:

(1) Melding om konsentrert og/eller regelmessig seilflyging utenfor særskilte områder (jf. § 7-1 fjerde ledd) skal sendes vedkommende lufttrafikktjenesteenhet som angitt i § 7-1 sjette ledd.

Definisjon av «OAT (operational air traffic)» i veiledningen skal lyde:

OAT (operational air traffic): Flyging som ikke utføres i samsvar med sivile lufttrafikkregler.

II

Endringene trer i kraft 15. februar 2006.