Forskrift om endring i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved Dronning Mauds Minne Høgskole.

I

I forskrift 8. desember 2005 nr. 4685 om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved Dronning Mauds Minne Høgskole er det foretatt endringer og forskriften lyder i sin helhet etter dette:

(1) Denne forskrift gjelder for alle studier med tilhørende vurderingsordninger ved Dronning Mauds Minne Høgskole.

(2) Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i overensstemmelse med gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

DMMH

Forkortelse for Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning.

Student

Person som er tatt opp til fag eller studium ved DMMH i samsvar med uhl. § 3-6 og § 3-7.

Rektor

Med rektor menes i denne forskriften rektor selv eller den rektor midlertidig eller permanent bemyndiger til å ta avgjørelser i bestemte typer saker.

Øvingslærer

Førskolelærer som er ansatt i en praksisbarnehage, med særskilt ansvar for å veilede og vurdere studenten som er i praksis i denne barnehagen.

Praksisveileder

En lærer ved høgskolen som har fokus på og ansvar for bestemte studenters praksis i barnehage eller skole.

Grunnutdanning

Med grunnutdanning menes studier der opptakskravet er generell studiekompetanse/realkompetanse, eventuelt sammen med spesielle opptakskrav.

Rammeplan

Nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering av en hel yrkesutdanning og deler av slike.

Fagplan

Plan utarbeidet ved DMMH for et studieprogram som er regulert av nasjonal rammeplan.

Studieplan

Plan utarbeidet ved DMMH for et studieprogram som ikke er regulert av nasjonal rammeplan.

Studieprogram

Et studieløp innholdsbestemt ut fra fagplan eller studieplan, og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

Emneblokk

Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en temablokk, et studieprogram eller grad.

Temablokk

Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag som fag- eller studieplanen definerer som en samlet enhet.

Fag

Samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.

Studiepoeng

Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Veiledet praksis

En praksisperiode der studenten er under fagligpedagogisk veiledning av en øvingslærer. Øvingslæreren skal normalt også foreta en vurdering av studentens evner og ferdigheter i praksis.

Eksamen

En avsluttende vurdering av studentens kunnskaper eller ferdigheter når resultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften. Under begrepet eksamen regnes enhver type prøving med ovennevnte formål, både med og uten tilsyn, individuelt eller i gruppe, teoretisk eller praktisk.

Eksamen under tilsyn

Eksamen som avholdes i eget lokale under tilsyn av eksamensinspektører og/eller sensorer der studentene der og da utfører utdelt(e) oppgave(r).

Mappe, mappebidrag

Mappebidrag er en oppgave studenten jobber med underveis i studiet. Det totale antall mappebidrag innenfor et fag eller temablokk utgjør en mappe. Et mappebidrag kan være en fagtekst, en forestilling, en utstilling eller et didaktisk opplegg.

Mappeeksamen, eksamensmappe

Eksamensmappen er et eller flere mappebidrag som studenten har utført individuelt eller i gruppe i løpet av et lengre tidsrom forut for eksamenstidsrommet.

Eksamenstidsrom

Det tidsrommet en eksamen avholdes i eller det tidsrommet en eksamensmappe skal leveres i.

Ordinær eksamen

Eksamen som avholdes når undervisningen som leder fram til en eksamensenhet er avsluttet.

Utsatt eksamen

Eksamen som avholdes for studenter som var sykemeldt eller hadde annet gyldig fravær ved siste ordinære eksamen.

Ny eksamen

Eksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen.

Arbeidskrav

Obligatorisk oppgave eller annet krav som skal være innlevert eller oppfylt etter nærmere bestemmelser, for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

(1) For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191 om opptak til universiteter og høgskoler.

(2) Hvis ikke annet er fastsatt av rektor, er søknadsfristen for lokalt opptak 15. april.

(3) Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når rektor finner at det foreligger tungtveiende grunner. Som tungtveiende grunner regnes for eksempel innkalling til militærtjeneste og graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres.

Jf. forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191 § 1-1 nr. 4.

(1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne på følgende grunnlag:

(2) Søkere med bachelorgrad eller annen utdanning av 180 studiepoengs omfang som er godkjent som opptaksgrunnlag, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen og etter omfang av relevant praksis etter fullført opptaksgrunnlag.

(3) For søkere med cand.mag.-grad, allmennlærerutdanning eller annen utdanning som omfatter mer enn 180 studiepoeng, foretas rangeringen på grunnlag av vektet gjennomsnitt av eksamener i 180 studiepoeng. Fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang skal inngå i grunnlaget for rangering. For øvrig velges de eksamener som gir gunstigst resultat for søkeren.

(4) Søkere til videreutdanninger kan i likhet med søkere til mastergradsutdanninger gis betinget opptak. For søkere som gis betinget opptak, regnes ikke manglende eksamener med i vektet gjennomsnittskarakter.

(5) Med vektet gjennomsnitt menes gjennomsnittet av alle karakterer på vitnemålet vektet i forhold til antall studiepoeng/vekttall på hver karakterenhet.

(6) Omregning av karakterer for utregning av vektet gjennomsnitt skjer etter omregningstabell vedtatt av høgskoleråd.

(1) Hvis ikke annet er fastsatt av høgskolen, er søknadsfristen 15. april. Hvis det er ledige studieplasser etter ordinært opptak, tas søknader i mot også etter søknadsfristen og behandles fortløpende. Alle vedlegg som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden.

(1) For opptak til mastergrad gjelder forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av departementet. For opptak til mastergrader som DMMH tilbyr i samarbeid med NTNU og HIST foretar NTNU opptaket.

(2) For å bli tatt opp til et masterprogram som bygger på en lavere grad, må følgende krav være oppfylt:

(3) oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende

(4) bestått vurdering i minst 80 studiepoeng i fagområdet til den aktuelle mastergraden, spesifisert i studieplanen for det aktuelle masterprogrammet

(5) oppfylt øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen for masterprogrammet.

(1) Høgskolen kan etter nærmere vurdering gi betinget opptak der søker mangler deler av opptaksgrunnlaget forutsatt at dette skyldes forhold utenfor søkers kontroll. Manglende eksamen/eksamener må være dokumentert fullført og bestått i løpet av 1. semester. Betinget opptak kan også gis der søkerne kvalifiserer seg i løpet av vårsemesteret det året de søker. Forutsetningen er at de kvalifiserer seg før studiet påbegynnes. Disse søkerne kan ikke poengberegnes før hele opptaksgrunnlaget er dokumentert.

(1) Studieretten gjelder det studieprogram eller emne/emnegruppe som studenten er tatt opp til. Studierett innebærer rett til deltaking i undervisning i samsvar med studieplan/fagplan/emnebeskrivelse og rett til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt. Videre gir det rett til utdanningsplan, veiledning, praksisopplæring og bruk av andre ressurser ved høgskolen.

(2) Styret kan innføre plassbegrensning ved valgfrie emner i et studieprogram så fremt studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studiet på normert tid.

(3) Rektor kan gi studenter rett til å følge undervisningen og ta eksamen ved emner som ikke er del av studieprogrammet.

(4) Styret kan vedta regler om påbudt frammøte ved studiestart, registrering, gyldig forfall, frammøte til obligatorisk undervisning, mv.

(5) Studieretten kan tapes dersom studenten unnlater å registrere seg, opprette utdanningsplan, møte til obligatorisk undervisning, søke permisjon eller overføring av studieplassen til et senere år eller semester. Vedtak om tap av studierett gjøres av rektor.

(1) Høgskoleråd fastsetter tidspunkt for eksamener.

(2) Rektor kan selv endre et eksamenstidspunkt eller fastsette nytt dersom forholdene krever det. I slike tilfeller varsles høgskoleråd i etterkant.

(1) Eksamen skjer normalt på basis av disse former for prøver: mappeeksamen, skriftlig eller muntlig prøve under tilsyn, eller praktisk prøve. Eksamen eller deler av eksamen kan skje individuelt eller i gruppe.

(2) Fagplanen eller studieplanen angir hva slags eksamensform(er) som anvendes i de enkelte eksamensenheter.

(3) Rektor kan etter § 22 bestemme at enkeltstudenter kan ta eksamen under andre vilkår enn det som ellers er angitt.

(4) Å avlegge eksamen når det er mappeeksamen, vil si å levere eksamensmappen på angitt sted innenfor det oppgitte eksamenstidsrommet.

(1) Så langt det er mulig skal arbeider som inngår i eksamen leveres anonymt.

(2) Rektor avgjør om kravet om anonymitet kan fravikes, såfremt ikke fagplanen/studieplanen allerede har fastsatt dette.

(3) Studentråd eller høgskoleråd kan innen tre måneder før eksamen skal avholdes eller to uker etter at eksamensformen er kunngjort for studentene, påklage en avgjørelse om at anonymitet fravikes. Saken må da behandles på nytt, og endelig avgjørelse tas av styret.

(1) Studenter må ha betalt semesteravgiften for å kunne avlegge eksamen.

(2) Studenter som har utført alle mappebidrag innenfor en eksamensenhet har rett til å få disse lagt fram til avsluttende vurdering etter den plan som er satt opp i fagplanen.

(3) Dersom det er knyttet et eller flere arbeidskrav til en eksamensenhet, må disse være gjennomført og godkjent før man kan avlegge eksamen.

(4) Et arbeidskrav kan være en viss mengde tilstedeværelse ved undervisningen. Rektor utformer reglement for tilstedeværelse som kommer til anvendelse i den utstrekning de enkelte fag- og studieplanene fastsetter dette som arbeidskrav.

(5) Dersom en student har gyldig fravær blir det arrangert utsatt eksamen.

(6) Når en student har gyldig fravær fra gruppe-/praktisk eksamen, skal hun/han gjennomføre en egen prøve som så langt som mulig skal ha lik form, og vurderes på samme måte som den opprinnelige eksamen.

(7) Det er ikke anledning til å gjennomføre ny ren gruppe-/praktisk eksamen for å forbedre karakteren, dersom gruppen eller enkeltpersoner har bestått den opprinnelige eksamen. Denne begrensingen gjelder ikke dersom et gruppearbeid inngår som en blant flere arbeider i en eksamensmappe som også består av individuelle arbeider. Gruppearbeidet kan imidlertid ikke endres, men det kan et tilhørende refleksjonsskriv.

(8) Fritak fra arbeidskrav, herunder obligatorisk undervisning, gis av rektor og bare dersom det kan dokumenteres tilsvarende kunnskap.

(1) Studenten skal selv forut for enhver eksamen på DMMH gjøre seg kjent med denne forskriften og tilhørende regler og instrukser.

(1) Studenter som følger klasseundervisning, vil kollektivt bli oppmeldt til eksamen.

(2) Studenter som skal ta ny/utsatt eksamen må selv melde seg opp etter nærmere angitte frister.

(3) Studenter er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

(1) Studenter har rett til å gå opp til eksamen i emner hvor de har studierett og er påmeldt. Opplysninger om særskilte arbeidskrav, krav om bestemte prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte fag kan avlegges, tas inn i studieplanen. Studenter som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis eller obligatoriske innleveringsoppgaver, har ikke rett til å gå opp til eksamen. Rektor kan etter søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelsen.

(2) En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme fag/emne tre ganger. For «ikke bestått» praksis gis det adgang til å ta praksisperioden bare én gang til.

(3) En student anses for å ha framstilt seg til eksamen dersom han/hun trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer besvarelse, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.

(4) Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.

(5) Høgskolen arrangerer ny/utsatt eksamen på et lempelig tidspunkt slik at avgangsstudenter etter tre års bachelor – førskolelærerutdanning kan fullføre/forbedre eksamen i rimelig tid etter avsluttet utdanning.

(1) Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter lov om universiteter og høyskoler § 3-5 avgjøres av rektor.

(1) Vurderingsordningene for førskolelærerutdanningen ved DMMH skal vurderes av ekstern sensor.

(1) Om en student er syk under eksamen skal legeerklæring leveres snarest og innen tre dager etter eksamenstidsrommet. Annen dokumentert tvingende fraværsgrunn kan også av rektor godtas som gyldig fravær. Slik dokumentasjon må framlegges innen tre dager etter eksamenstidsrommet. Ved ikke gyldig fravær har studenten brukt opp ett av sine forsøk på å kunne avlegge eksamen.

(1) Under individuelle skriftlige eksamener under tilsyn skal det i utgangspunktet ikke brukes hjelpemidler med mindre det vurderes som en forutsetning for gjennomføring av besvarelsen. Beskrivelse av slike tillatte hjelpemidler må være påført eksamensoppgaven og være kunngjort for studentene på forhånd.

(2) Med hjelpemiddel forstås ethvert medium som i prinsippet kan tilføre studenten informasjon, kunnskap, evne eller ferdighet.

(3) Det forutsettes at studenten selv bringer med seg det som måtte være angitt som tillatte hjelpemidler.

(4) Trykte tillatte hjelpemidler skal være uten private notater. Markeringer tillates.

(5) Hjelpemidler som ikke utrykkelig er angitt som tillatte, regnes som ulovlige. Bruk av ulovlige hjelpemidler og/eller bruk av hjelpemidler som inneholder private notater blir sett på som fusk, og behandles i tråd med eget reglement som rektor utformer.

(1) En mappeeksamen skjer ved at studenten leverer inn en mappe med et eller flere mappebidrag etter en nærmere angitt presiseringsinstruks.

(2) Presiseringsinstruksen skal være en tilstrekkelig utdyping av dette reglementet slik at det er helt klart for studentene hvordan mappebidragene som inngår/kan inngå i eksamensmappen skal utformes og hvordan den vil bli veiledet og vurdert.

(3) Presiseringsinstruksen vedtas av den faginstans e.l. som rektor bestemmer fortrinnsvis ved starten av det semesteret studentene begynner å arbeide med de mappebidragene som skal inngå i eksamensmappen. Presiseringsinstruksen kan endres av rektor på et senere tidspunkt dersom et flertall av studentene og et flertall av de involverte faglærerne er enige i dette.

(4) Innlevering av eksamensmappen skjer etter nærmere angitt prosedyre fastsatt av rektor.

(5) Rektor bestemmer hvilke formelle krav som skal stilles til arbeidene i en eksamensmappe. Mindre avvik fra disse formelle kravene skal medføre nedsatt karakter, alt etter hvor store avvikene er. Ved betydelig avvik kan sensorene bestemme at eksamensmappen underkjennes. Dette regnes likevel som et forsøk på å avlegge eksamen.

(6) Studenter som får strykkarakter på sin eksamensmappe, kan levere ny mappe til ny/utsatt eksamen som avholdes ca. 1. september og ca. 1. februar. Det gis totalt tre forsøk.

(7) Studenter som leverer ny/utsatt eksamensmappe når dette ikke er forbedring av tidligere karakter, skal normalt levere eksamensmappe etter de vilkår som gjaldt forrige gang studenten leverte eller normalt skulle ha levert eksamensmappe. Rektor kan bestemme om andre vilkår skal gjelde.

(8) Det gis ikke adgang til å melde seg til ny/utsatt eksamen når eksamensmappen er bestått, men studenten kan melde seg opp til eksamen i faget ved neste ordinære eksamen. Ved slikt forsøk på forbedring, følges normalt vilkårene for det studentkullet som har dette som sitt første og ordinære forsøk. Rektor kan bestemme om andre vilkår skal gjelde. De studentene som går opp til nytt forsøk har ikke krav på veiledning fra faglærer. Oppmeldingsfristen er en måned før innleveringsdato. Ved levering av eksamensmappe for ny vurdering må studenten fylle ut et nærmere angitt skjema.

(9) Rektor kan bestemme om ny/utsatt innlevering av eksamensmappe skal erstattes av en annen vurderingsform. Slik bestemmelse må nedfelles i den aktuelle fagplanen.

(10) Alle eksamensmapper oppbevares i administrasjonen. Etter at frist for klagebehandling har gått ut (ca. 3 uker), kan eksamensmappene makuleres i henhold til regler for arkivering. Studenten er sjøl ansvarlig for å beholde et eget eksemplar. Vedlegg som ikke er i papirform kan studenten hente i angitt tidsrom (se oppslag). Uavhentede vedlegg makuleres.

(1) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn skal skje på en slik måte at studenten uten andre hjelpemidler enn de oppgitt tillatte, kan redegjøre for sine kunnskaper, evner og ferdigheter i forhold til eksamensoppgaven.

(2) Studenten skal møte opp senest 15 minutter før eksamen begynner og rette seg etter den tidsramme som er gitt for gjennomføring av eksamen. Hvis studenten kan godtgjøre at eventuelt forsinket oppmøte skyldes forhold studenten selv ikke var herre over, kan studenten likevel avlegge eksamen dersom oppmøtet ikke skjer senere enn 30 minutter etter at eksamen startet.

(3) Studenten skal rette seg etter eksamensinspektørenes anvisninger. All kontakt med andre personer under eksamen skal skje gjennom eksamensinspektøren, som vurderer om slik kontakt er nødvendig og i samsvar med punkt 1 i denne paragraf.

(4) Hvis en student blir syk under eksamen, kan studenten permitteres av den som leder eksamenen ved høgskolen. Legeattest må leveres senest innen tre dager for at dette skal regnes som gyldig fravær.

(5) Besvarelsen skal skrives på utdelt selvkopierende papir. Studenten skal selv se til at gjennomslaget er synlig slik at begge sensorene får leselige kopier.

(6) Dersom særlige grunner tilsier det, kan kladden vedlegges sammen med en begrunnelse for hvorfor så skjer. Sensor avgjør om kladden skal tas med i vurderingen av besvarelsen.

(1) Behov for eksamen under særskilte vilkår må dokumenteres av lege eller annen sakkyndig instans. Behov for særskilte vilkår vurderes bare i de tilfellene det arrangeres en individuell eksamen under tilsyn.

(2) Med særskilte vilkår menes tilrettelegging i form av utvidet eksamenstid, spesielle hjelpemidler (f.eks. PC, video), spesiell fysisk tilrettelegging.

(3) Særskilte vilkår skal kompensere for funksjonsnedsettelse, kronisk sykdom eller for spesielle situasjoner som har oppstått i løpet av studietida. Prøve under særskilte vilkår skal i så stor grad som mulig gi likeverdige betingelser og krav som ved ordinære vilkår, men må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som ellers stilles (jf. uhl. § 4-3 (5)).

(4) Studenter som ikke har norsk som morsmål skal ha anledning til å bruke tospråklige ordbøker. Etter eget ønske kan studenter vedlegge sine besvarelser en attest som bekrefter at hun/han har et annet morsmål. Denne attesten bringer studenten med seg den dagen eksamen gjennomføres.

(5) Studenter som har lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker eller PC med retteprogram. Etter eget ønske kan studenter vedlegge sine besvarelser en attest som bekrefter at hun/han har lese- og skrivevansker. Denne attesten bringer studenten med seg den dagen eksamen gjennomføres.

(6) Studenten leverer skriftlig søknad om prøve under særskilte vilkår innen nærmere angitte frister og på angitt måte. Søknader uten dokumentasjon behandles ikke. Søknaden avgjøres av rektor.

(1) Styret kan fastsette nærmere regler for gjennomføring av andre typer eksamener enn de som er nevnt i paragrafene over.

(1) Enhver eksamensenhet skal vurderes av minst to sensorer. Alle kan være ansatt på DMMH (interne) bortsett fra når loven eller denne forskriften sier noe annet.

(2) Eksamen i eksamensenheter som omfatter 30 studiepoeng eller mer skal ha minst en ekstern sensor.

(3) En femdel av eksamensenhetene skal ha minst en ekstern sensor hvert år slik at alle eksamensenhetene blir omfattet av ekstern sensur i løpet av en femårsperiode.

(1) Sensorer oppnevnes av rektor etter forslag fra berørte fagseksjoner eller fra samarbeidende institusjoner dersom emnet det skal tas eksamen i er et slikt samarbeidsprosjekt. Eksterne sensorer oppnevnes til vanlig for en treårsperiode. En oppnevning av ekstern sensor til en ordinær eksamen, gjelder også for ny og utsatt eksamen i forhold til samme ordinære eksamen.

(2) Ekstern sensor som etter (1) skal vurdere ordningen for avsluttende vurdering, oppnevnes av rektor.

(3) Ved sykdom eller annet forfall blant sensorene, kan rektor uten videre oppnevne nye sensorer dersom fagseksjoner eller samarbeidende institusjoner ikke rekker å foreslå slike i tide for at sensur skal kunne skje innenfor angitte frister. Berørte fagseksjoner eller samarbeidende institusjoner kan i slike tilfeller uttale seg etterskuddsvis om slik oppnevning.

(1) Ved eksamen under tilsyn skal eventuell ekstern sensor få anledning til å gi konsulentuttalelse om forslag til oppgavetekst.

(1) En sensor regnes som kompetent ved sensur på mastergradsnivå når vedkommende har høyere grads utdanning innen det faget det skal sensureres i.

(2) En sensor regnes som kompetent ved sensur på nivå under mastergrad når vedkommende har lavere grads utdanning av minst ett års varighet innen det faget det skal sensureres i.

(3) Ved enfaglige eksamensenheter skal sensor være kompetent innen det faget eksamenen gjelder.

(4) Ved tverrfaglige og flerfaglige eksamensenheter, skal i utgangspunktet alle de involverte fagene være representert med en kompetent sensor. Sekundært kan man oppnevne sensorer som er reelt kompetente til å vurdere en eksamensenhet ut fra eksamensemnets egenart.

(5) Hvis en sensor oppnevnt etter punkt (4) ovenfor selv regner seg som inkompetent i forhold til det innhold som eksamensoppgaven angir, kan sensor avstå fra å sensurere de deler som faller utenfor sensors kompetanseområde. I slike tilfeller er det høgskolens plikt å skaffe en reelt eller formelt kompetent sensor til å sensurere det som er utelatt. Frist for sensur kan da utsettes i den grad det er påkrevet.

(6) Ekstern sensor skal før sensureringen starter gjøre seg kjent med aktuell fagplan, pensum, denne forskriften og andre relevante regler og instrukser.

(1) Når vurdering gjennomføres bør sensorene drøfte seg fram til enighet. Dersom det ikke oppnås enighet, tillegges ekstern sensor størst vekt. Hvis begge sensorene er interne, regnes en av de som «eksterne». Rektor avgjør på forhånd hvilken intern sensor som skal ha rang som «ekstern», normalt en som har ikke har hatt med de aktuelle studentene å gjøre.

(2) Ved ikke-anonyme arbeider, skal sensorer og øvingslærere være særskilt oppmerksomme på å være upartiske i sin vurdering.

(1) En student har rett til å be om begrunnelse for karakterfastsettingen. Krav om slik begrunnelse må være framsatt innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakteren, men ikke senere enn tre uker etter at karakter ble kunngjort (jf. uhl. § 5-3 (1)).

(2) Begrunnelsen skal gis muntlig eller skriftlig normalt innen to uker etter at studenten har bedt om det.

(1) Frist for sensur er til vanlig 15 arbeidsdager etter eksamenstidsrommets slutt. Resultatet av vurdering som inngår som en del av vitnemålet vil bare bli offentliggjort via høgskolens nettsider.

(2) For større oppgaver og ved særskilte tilfeller kan rektor bestemme en annen sensurfrist.

(1) Klage over formelle feil i forbindelse med vurdering leveres skriftlig, innen tre uker etter at studenten burde være kjent med forhold som begrunner klagen. Klagen stiles til høgskolens styre (jf. uhl. § 5-2 (1)).

(2) Klage over karakteruttrykk leveres skriftlig, snarest og innen tre uker etter at sensuren er kunngjort. Klagen rettes til rektor. Klage kan først leveres etter at studenten har fått begrunnelse av en av sensorene. Det oppnevnes to nye sensorer. Endringer kan skje både til gunst og ugunst for studenten. Fastsettelse av karakter ved slik klage er endelig (jf. uhl. § 5-3 (6)).

(3) Det kan ikke klages på bedømmelse av prestasjon som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve. Dette gjelder bl.a. muntlig prøve, pedagogisk praksis og lignende (jf. uhl. § 5-3 (5)).

(4) Ved klage over formelle feil og karakterfastsetting gjelder klagefristen fra den dato begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger (jf. uhl. § 5-3 (4)).

(1) Vitnemål kan utstedes når alle eksamener er bestått og alle krav etter § 15 (1) er oppfylt.

(2) Det utstedes vitnemål og Diploma Supplement etter fullført utdanning ved DMMH.

(3) Vitnemål for bachelor – førskolelærerutdanningen skal vise alle fag som inngår i studiet.

(4) Vitnemål for bachelor – førskolelærerutdanningen skal minimum inneholde karakter i pedagogikk, fordypningsenheten og minst fire karakterer i fag eller fagkombinasjoner i de fagligpedagogiske studiene, i tillegg til bestått i praksis.

(5) Det utstedes vitnemål med karakterer gitt etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått, dersom ikke annet er bestemt i fagplanen.

(6) Karakter i praksis skal være påført som bestått.

(7) Studenter som ikke har fullført studiet, kan på anmodning få utstedt karakterutskrift for de eksamener som er bestått.

(8) Vitnemål skrives kun ut én gang. Senere kan det eventuelt skrives ut duplikat mot en fastsatt avgift.

å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved intern prøving eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen.

(2) En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller intern prøving er påbegynt. Eksamen eller intern prøving anses normalt å være påbegynt når oppgavetekst er utlevert eller problemformulering godkjent.

(3) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller intern prøving, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller prøvingen.

(4) Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og § 4-8.

(1) Praksisopplæringen har et omfang på om lag 21 uker og er veiledet. Praksis i barnehage utgjør om lag 19 uker og praksis i grunnskolens første årstrinn utgjør to uker.

(1) Etter første del av praksisperioden gir øvingslærer studenten en midtveisvurdering.

(2) Øvingslærer skal være skriftlig forberedt. Studenten får lese teksten og skrive referat fra veiledningen. Midtveisvurderingen er et internt dokument mellom student og øvingslærer.

(1) Rektor utarbeider utfyllende retningslinjer for veiledning og vurdering, og utfyllende retningslinjer for skikkethetsvurdering. Disse retningslinjene legges til grunn for den skriftlige sluttvurderingen som øvingslærer utformer.

(2) Studentens innsats i praksis skal vurderes ut fra generelle mål for praksis, høgskolens mål for perioden og studentens personlige og faglige mål.

(3) Sluttvurderingen munner ut i et vurderingsforslag «bestått» eller «ikke bestått» praksis.

(1) Vurderingsuttrykket «bestått» eller «ikke bestått» må i stor grad fastsettes på grunnlag av kvalifisert, faglig skjønn og på hvorvidt studenten har nådd de målene som er satt for praksis i praksiskontrakt. Vurderingen skal skje på bakgrunn av en helhetsvurdering av studentens praksis. Øvingslærer har hovedansvar for vurderingen.

(2) Dersom det i løpet av praksisperioden oppstår tvil om studenten gjør nok fremgang i forhold til de målene som er satt, og det er fare for at studenten ikke får praksisperioden godkjent, har øvingslærer plikt til å gi melding om dette til rektor snarest. Som dokumentasjon på at studenten er gjort oppmerksom på situasjonen, gir øvingslærer studenten skriftlig melding om dette, på spesielt skjema.

(3) I tilfeller der det er tvil om studenten har bestått praksis, eller når studentens praksisrapport ikke kan godkjennes, innkalles det til drøftingsforum. Drøftingsforum består av studentens øvingslærer, praksisveileder og faglærere. Både øvingslærer og praksisveileder kan ta initiativ til drøftingsforum. Drøftingsforum avsluttes med at øvingslærer setter endelig vurderingsuttrykk.

(4) I de tilfellene hvor øvingslærer finner å måtte gi vurderingsuttrykket «ikke bestått», vil øvingslærer og praksisveileder bli innkalt til møte med rektor og leder for øvingsundervisningen. Øvingslærers og praksisveileders vurdering av studentens faglige og personlige innsats i praksisperioden er utgangspunkt for drøftingene på møtet. Det er høgskolen ved rektor som på bakgrunn av nevnte møte tar den formelle og endelige avgjørelsen om studenten har bestått eller ikke bestått praksis.

(1) Styret kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra denne forskriften.

(1) Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2006 og erstatter tidligere retningslinjer og reglement ved DMMH som berøres av denne forskriften.

(2) I en overgangsfase fram til 1. juli 2006 kan man fortsette å følge tidligere retningslinjer og reglement dersom det er praktisk umulig å gjennomføre enkeltparagrafer i denne forskriften.

II

Endringene trer i kraft straks.