Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Rudolf Steinerhøyskolen.

Kapittel I: Generelle bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder opptak, studier og eksamen ved Rudolf Steinerhøyskolen.

§ 2 . Beslutningsmyndighet

I saker der beslutningsmyndighet er lagt til Rudolf Steinerhøyskolen, treffes avgjørelser av rektor eller den han eller hun gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv eller rektor selv, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå.

§ 3 . Definisjoner

Student

Person som er tatt opp til studier eller emner ved Rudolf Steinerhøyskolen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler, § 3-6 og § 3-7 og som har betalt semesteravgift og egenbetaling.

Studierett

Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student ved et studie og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning, øvelser og oppgaveløsning, praksisstudier, prosjektarbeider mv. i studier studenten er tatt opp til.

Grad

Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning og som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål.

Studieplan

En studieplan beskriver mål, innhold og organisering av fag/studier/utdanninger.

Studieprogram

Ett- eller flerårig studieløp som fører fram til en avsluttet eksamen, yrkeskompetanse eller grad, og med et definert innhold i henhold til studieplan.

Studiepoeng

Mål på omfanget av et studium, der et fullt semester er normert til 30 studiepoeng og et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Fag

Samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.

Emne

Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad.

Emnegruppe

Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet.

Utdanningsplan

Se § 20.

Evalueringsordning

Betegnelse på arbeidskrav/studiekrav som må oppfylles for å bestå et emne, eller fag, eller del av studieløp med normert progresjon og for å få avlegge eksamen.

Eksamen

Betegnelse på en prøve eller oppgave med vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet, eller innregnes i en karakter på vitnemålet.

Utsatt eksamen

Prøve som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen.

Ny eksamen

Prøve som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen.

Kapittel II: Generelle faglige bestemmelser

§ 4 . Yrkesutdanninger og grader. Påbyggingsstudier/videreutdanninger

Yrkesutdanninger og grader

Lærerutdanning, bachelor i steinerpedagogikk, normert studietid 3 år.

Førskolelærerutdanning, bachelor i steinerpedagogikk, normert studietid 3 år (heltid) eller 5 år (deltid).

Master i steinerpedagogikk, Action Research og Environmental Education, normert studietid 2 år.

(2) De generelle kravene til gradene bachelor og master er fastsatt i egne forskrifter. For øvrig framgår kravene til den enkelte yrkesutdanning eller grad av studieplan for det aktuelle studieprogrammet.

Påbyggingsstudier/videreutdanninger

Rudolf Steinerhøyskolen kan gi ettårige påbyggingsstudier/videreutdanninger som bygger på avsluttet grunnutdanning og/eller annen kompetanse som framgår av studieplan:

Studieår i billedkunstfag, normert studietid 1 år.

3. studieår av lærerutdanningen som videreutdanning i steinerpedagogikk, normert studietid 1 år.

§ 5 . Fastsetting av studieplan

(1) Det skal fastsettes studieplan for alle studier/studieprogrammer som tilbys ved Rudolf Steinerhøyskolen og som skal godskrives studenten i form av studiepoeng.

(2) Styret fastsetter studieplan etter innstilling fra avdelingsstyrene.

§ 6 . Generelle bestemmelser knyttet til studieplan

(1) Det skal framgå av studieplanen hvilke arbeidskrav/studiekrav underveis i studieløpet som forutsettes bestått for å bestå emner, fag og emnegrupper og for å avlegge eksamen.

(2) Det skal framgå av studieplanen hva som er obligatorisk undervisning og hvilke grenser for fravær som gjelder for å bestå et emne, fag eller emnegruppe.

§ 7 . Endringer i studieplan og pensum

Endringer i studieplan skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan foretas underveis i studiet.

§ 8 . Godskriving og godkjenning av annen utdanning

(1) Rudolf Steinerhøyskolen avgjør søknader om godkjenning av utdanning fra andre institusjoner under lov om universiteter og høyskoler som skal godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved Rudolf Steinerhøyskolen.

(2) Rudolf Steinerhøyskolen avgjør søknader om fritak for eksamen eller prøve.

(3) Styret kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandling og krav til dokumentasjon ved søknader om godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for eksamen eller prøve, herunder bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse.

Kapittel III: Opptak

§ 9 . Opptaksrammer

Styret fastsetter hvor mange studieplasser som skal opprettes for det enkelte studium/studieprogram.

§ 10 . Opptaksgrunnlag

For opptak til alle studier ved Rudolf Steinerhøyskolen som omfattes av denne forskriften kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt i forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191 om opptak til universiteter og høyskoler. For søkere til studier med annet undervisningsspråk enn norsk gjelder tilsvarende krav om språkkunnskap på et nivå fastsatt av institusjonen.

§ 11 . Opptakskrav til grunnutdanning

Med hjemmel i forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191, § 4-1, bokstav j), punkt 13, må søkere til lærerutdanning og førskolelærerutdanning bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av Rudolf Steinerhøyskolen.

§ 12 . Opptakskrav til desentralisert utdanning og deltidsutdanning

For opptak til desentralisert utdanning og deltidsutdanning gjelder i tillegg spesielle opptakskrav i form av relevant yrkeserfaring og arbeidstilknytning i studietiden, jf. forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191, § 4-2 etter nærmere regler fastsatt av Rudolf Steinerhøyskolen.

§ 13 . Opptakskrav til påbyggingsstudier/videreutdanninger

For opptak til påbyggingsstudier og videreutdanninger må søkere ha fullført studierelevant grunnutdanning eller kunne dokumentere tilsvarende utdanning og yrkeserfaring etter nærmere regler fastsatt av Rudolf Steinerhøyskolen.

§ 14 . Opptakskrav til mastergrad

(1) Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.

oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende, eller ha gjennomført annen relevant treårig utdanning som er fastsatt i studieplan for det aktuelle masterstudiet, og ha minst tre års relevant yrkespraksis.

oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende, og oppfylle andre faglige krav som måtte være fastsatt i studieplan for det aktuelle masterstudiet.

Som del av opptaksgrunnlaget eller et utvidet opptaksgrunnlag kreves eksamen i relevante fag med en spesialisering på til sammen 80 studiepoeng.

§ 15 . Organisering av opptak

(1) Rudolf Steinerhøyskolen er ansvarlig for opptaket til studiene ved høyskolen. Opptaket skjer i henhold til opptaksrammene fastsatt av styret.

(2) Rektor oppnevner opptakskomité. Avdelingsstyrene foretar opptak, eller ivaretar at dette finner sted når opptaket er delegert til opptakskomiteen.

(3) Opptakskomiteen skal ha minst ett medlem med faglig kompetanse innen det studieprogrammet eller de emnene komiteen tar opp til.

(4) Rangeringsregler for opptak til lærer- og førskolelærerutdanninger følger bestemmelsene i forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191 med rundskriv F-10-05.

(5) Lærer- og førskolelærerutdanninger ved Rudolf Steinerhøyskolen er fritatt fra primærvitnemålskvote.

(6) Rangering av kvalifiserte søkere til lærer- og førskolelærerutdanninger foretas med grunnlag av en kombinasjon av ordinær rangering etter forskriften og tilleggspoeng for bestått opptaksprøve på et visst nivå, etter regler fastsatt av institusjonen.

(7) Rangeringsregler for øvrige studier bestemmes av avdelingsstyrene.

§ 16 . Søknadsfrister

Søknadsfrister for studiene blir kunngjort samtidig med utlysning av studieprogrammet. Rektor fastsetter søknadsfristen.

§ 17 . Dokumentasjon og ettersending

(1) Søknad om opptak skjer på fastsatt søknadsskjema/søknadsweb. Søknadsskjemaet angir hvilken dokumentasjon som skal legges ved søknaden.

(2) Alle opplysninger som er relevante for søknaden, skal dokumenteres. Søkeren plikter å orientere seg om hvilken dokumentasjon som er nødvendig for at søknaden skal kunne behandles. Dokumentasjonen, med unntak av supplerende søknadsbrev der dette etterspørres, skal være attesterte kopier av originaldokumenter.

(3) Dokumentasjon som ikke er mulig å legge ved innen søknadsfristen, kan ettersendes. I søknaden må søkeren angi hvilken dokumentasjon som eventuelt blir ettersendt.

§ 18 . Politiattest

(1) I henhold til forskrift om opptak til universiteter og høyskoler § 6-2, punkt 7 er det krav om at studenter leverer politiattest ved opptak til lærer- og førskolelærerutdanningene.

(2) Krav om politiattest gjelder også enkelte andre studier ved Rudolf Steinerhøyskolen, jf. kapittel 6 i forskriften nevnt ovenfor. Når søker får tilbud på et studieprogram som har slikt krav, skal institusjonen i tilbudsbrevet opplyse om dette kravet og om frist for å levere politiattest.

Kapittel IV: Studierett, utdanningsplan, permisjon, studieåret

§ 19 . Studierett

(1) Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle hel- eller deltidsstudiet han/hun er tatt opp til. Studieretten kan normalt beholdes i inntil to år i tillegg, dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til den normerte studietiden. I tidsberegningen på to år inngår ikke utsatt studiestart og permisjoner etter § 21.

(2) Studenten må betale semesteravgift, samt egenbetaling som fastsatt av styret, samt underskrive utdanningsplan og/eller registrere seg hvert semester innen gjeldende frister for å beholde studieretten.

Studenten har overskredet den fastsatte grensen utover normert tid, jf. punkt (1). Studenten har brutt betingelsene for å beholde studieretten som beskrevet ovenfor i punkt (2). Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til studieplan og til forskrift om studier og eksamen, jf. § 25 og § 26. Dersom en student 2 år etter opptak eller senere i studiet over en periode på minst 2 år har bestått mindre enn 50% av antall studiepoeng i sin utdanningsplan.

Studenten selv bekrefter at han/hun trekker seg fra studieprogrammet. Studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt.

(5) Vilkår for tap av studieretten skal framgå av utdanningsplanen.

(6) Styret fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak om tap av studierett kan påklages.

(7) Den som har mistet studieretten etter tredje ledd, kan søke nytt opptak til studiet ved Rudolf Steinerhøyskolen etter tre år, såframt overordnede bestemmelser gir anledning til dette.

§ 20 . Utdanningsplan

(1) Mellom høyskolen og student som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høyskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høyskolen og medstudenter.

(2) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.

(3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom avdeling og student.

(4) Mastergradsstudenter skal i tillegg undertegne avhandlingskontrakt det semesteret avhandlingsarbeidet påbegynnes.

§ 21 . Permisjon

(1) En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. Lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Permisjon kan også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre tungtveiende grunner.

(2) For permisjon av øvrige grunner bør studenten ha gjennomført studier innenfor det aktuelle studieprogram i minst ett semester. Det kan normalt gis permisjon for inntil ett år.

(3) Avdelingsstyret avgjør søknader om permisjon.

§ 22 . Studieåret

Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni, jf. Lov om universiteter og høyskoler § 3-8.

Kapittel V: Evalueringsordning. Eksamen. Sensur. Klage. Vitnemål. Bekreftelse

§ 23 . Evalueringsordning

(1) For hvert studieprogram/emneprogram skal det foreligge en evalueringsordning som angir hvilke arbeidskrav/studiekrav som må overholdes for å bestå et emne, eller fag, eller del av studieløp med normert progresjon og for å få avlegge eksamen.

(2) Styret vedtar evalueringsordningene.

(3) Evalueringsordningen skal framgå av studieplanen.

(4) Evalueringsordningen for studieprogrammet/emneprogrammet skal beskrive prøver, innleveringsarbeider, prosjektarbeider, muntlige framleggelser, deltagelse i obligatorisk undervisning, løpende vurdering, gjennomføring av praksis eller andre studiekrav som må være godkjent som bestått før studenten kan avlegge eksamen.

§ 24 . Vilkår for å avlegge eksamen

(1) Arbeidskravene/studiekravene som er beskrevet i evalueringsordningen for det enkelte studieprogrammet/emneprogrammet skal være overholdt.

(2) Studenter skal være registrert og oppmeldt til eksamen innen de frister som er fastsatt av institusjonen.

(3) Studenter skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter. Studenter skal videre betale egenbetaling fastsatt av styret.

(4) Studenten melder seg normalt selv opp til ordinær eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen. Studenter som ikke har utdanningsplan, blir innenfor normal studieprogresjon automatisk oppmeldt til ordinær eksamen.

(5) Studenter som avlegger ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen nærmere fastsatte frister.

(6) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tidsfrister, eventuelt tid og sted, for eksamen.

§ 25 . Antall forsøk til eksamen

En student har anledning til å avlegge eksamen i samme eller tilsvarende fag, kurs eller emne maksimalt tre ganger. Avdelingsstyret kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for et fjerde og siste eksamensforsøk.

§ 26 . Veiledet praksis og antall forsøk

Studenten har rett til kontinuerlig veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun hele tiden er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsmålene for praksisperioden. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå læringsmålene og bestå vurderingen, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter (student, representant for utdanningen/veileder, øvingslærer/representant for praksisstedet). Studenten skal i møtet gis skriftlig melding/varsel om at det er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsmålene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være undertegnet av student, representant for utdanningen/veileder og øvingslærer/representant for praksisstedet. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Rektor oppnevner et praksisutvalg som skal fatte endelig vedtak om ikke bestått praksis. Får en student vurderingen «ikke bestått» på en veiledet praksisperiode, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen. Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. § 19 punkt 3 c. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke avdelingsstyret om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Dersom det etter varslingstidspunktet, jf. punkt b), oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått».

§ 27 . Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i studieplanen for studieprogrammet eller emnet. Det skal framgå av studieplanen hvilken eksamensform som benyttes.

§ 28 . Eksamensformer

Avhandling: Omfattende skriftlig arbeid, utarbeidet under veiledning. Spesialoppgave: Skriftlig arbeid, utarbeidet under veiledning. Hjemmeeksamen: Normalt et skriftlig arbeid, eller også et kunstfaglig prosjektarbeid. Muntlig prøve, som også kan omfatte presentasjon og lignende, gis enten som selvstendig vektet eksamen eller som justerende/korrigerende i tilknytning til a)-c). Mappevurdering: Vurdering av ett eller flere arbeider som leveres inn til angitt(e) tidspunkt(er) i løpet av tiden studiet av vedkommende emne/studieprogram varer.

§ 29 . Ny og utsatt eksamen

(1) Student som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Avdelingsstyret avgjør om fraværet kan godkjennes som gyldig.

(2) Rett til utsatt eksamen har også studenter som på grunn av utvekslingsopphold/deltidsstudier i utlandet ikke har kunnet avlegge ordinær eksamen.

(3) Utsatt eksamen skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen.

(4) Studenter som tidligere har bestått eksamen og studenter som ikke hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, har ikke adgang til utsatt eksamen.

(5) Studenter som har strøket til ordinær eksamen har rett til å avlegge ny eksamen i samme eller påfølgende semester som den ordinære eksamenen ble gjennomført.

(6) Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få avlegge eksamen på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen.

(7) Ved endring av fag- og studieplan eller pensum, har studenten rett til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter gammel ordning. Slik eksamen skal arrangeres innen ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. For fag, kurs eller emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og én ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen to år etter siste ordinære eksamen.

(8) Bestemmelsene om ny og utsatt eksamen gjelder alle eksamensformer, så langt dette er mulig. Avdelingsstyret fastsetter ordninger for gjennomføring av bestemmelsene.

§ 30 . Fravær fra eksamen uten tilsyn

(1) En kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som «ikke møtt». Dette teller som ett eksamensforsøk.

(2) Dersom sykdom forhindrer studenten i å levere eksamensbesvarelsen innen fristen, må legeerklæring som omfatter hele eller deler av eksamensperioden foreligge for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen før/på innleveringsdagen, må den leveres eller poststemples senest en uke etter innleveringsdagen.

§ 31 . Innlevering av eksamensbesvarelse

(1) Besvarelsen skal være innlevert eksamensansvarlig innen det tidspunkt som er bestemt. Kandidater kan søke eksamensansvarlig om å postlegge besvarelsen.

(2) Besvarelsen skal leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt. Kandidaten må selv sørge for å ha en kopi.

§ 32 . Eksamen på annet språk enn norsk

Avdelingsstyret kan fastsette at enkelte eksamener kan avlegges//besvares på annet språk enn norsk. Bestemmelser om dette skal framgå av studieplanen. Avdelingsstyret kan også bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn norsk dersom studieplanen gir anledning til dette.

§ 33 . Sensur

(1) Enhver eksamensbesvarelse skal vurderes av minst to sensorer.

(2) Styret fastsetter retningslinjer for bruk av ekstern sensor og ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene, i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3-9.

(3) Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved Rudolf Steinerhøyskolen eller ha hatt undervisning eller veiledning ved Rudolf Steinerhøyskolen inneværende studieår.

(4) Styret oppnevner eksterne sensorer. Avdelingsstyret oppnevner interne sensorer.

(5) Dersom det er ekstern sensor ved eksamen, fastsettes karakteren i fellesskap av intern og ekstern sensor.

(6) Dersom to sensorer ikke blir enige om vurderingen av et innlevert arbeid, skal det oppnevnes en tredje intern eller ekstern sensor som fastsetter karakteren.

(7) Bruk av sensor skal gå fram av studieplanen.

(8) Sensuren skal til vanlig foreligge innen tre uker etter eksamen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9.

§ 34 . Karakter

Som «Bestått» eller «Ikke bestått», ev. «Pass/Fail», eller Som en bokstav, etter skalaen A-F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste karakter og F er ikke bestått.

(2) Dersom en eksamen vurderes med «Bestått/Ikke bestått», skal sensuren bestå av en skriftlig begrunnelse av vurderingen.

(3) Dersom en eksamen vurderes med bokstavkarakter, skal sensuren følge allmenne og/eller fagspesifikke vurderingskriterier som fastsatt av styret.

(4) Vurderingskriteriene for karakterfastsettelse skal være kjent for studentene.

§ 35 . Klage over karakterfastsetting

(1) Når sensuren ikke inneholder begrunnelse for karakterfastsettingen, har studenten rett til slik begrunnelse i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Likeledes kan sensur påklages i samsvar med § 5-3.

(2) Ved klage over karakterfastsetting vil eksamen bli sensurert av to nye sensorer, hvorav minst en ekstern sensor.

§ 36 . Klage over formelle feil ved eksamen

Formelle feil kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 5-2.

§ 37 . Klagenemnd

(1) Styret oppnevner medlemmer til institusjonens klagenemnd i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-1.

(2) Klagenemnden skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.

(3) Avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning etter lov om universiteter og høyskoler § 3-4, fritak for eksamen eller prøve etter § 3-5, opptak av studenter etter § 3-6 og § 3-7, rett til å gå opp til eksamen etter § 3-10, annullering av eksamen eller prøve etter § 4-7 og bortvisning og utestenging etter § 4-8 til § 4-10 regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 38 . Fusk

(1) Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende eksamensformer kan være kopiering eller avskrivning av litteratur uten henvisninger. Det gjelder også dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet i arbeidet, for eksempel fordi besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller fordi den åpenbart er utført av andre enn studenten.

(2) Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av høyskolens klagenemnd, jf. § 4-7 og § 4-8. Styret kan fastsette retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk.

§ 39 . Annullering av eksamen eller annen vurdering

Høyskolens klagenemnd kan annullere eksamen eller annen vurdering, eller godkjenning av emner i tilfeller som beskrevet i lov om universiteter og høyskoler § 4-7.

§ 40 . Vitnemål

(1) Institusjonen utsteder vitnemål etter avsluttet yrkesutdanning og grad.

(2) Påbyggingsstudier og videreutdanninger, ikke fullført yrkesutdanning eller gradsstudium dokumenteres ved karakterutskrift/bekreftelse.

(3) Diploma Supplement utferdiges til studenter som får utstedt vitnemål.

(4) Dersom en student har fått fritak for eksamen eller prøve etter reglene i § 8 skal dette framgå av vitnemålet.

§ 41 . Utfyllende regler

Styret kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.

Kapittel VI: Ikrafttredelse

§ 42 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Samtidig oppheves tidligere gjeldende reglement for opptak, studier og evalueringsordning ved Rudolf Steinerhøyskolen.