Forskrift om endring i forskrift om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip.

I

I forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip gjøres følgende endringer:

§ 8 skal lyde:

(1) I tillegg til kravene i Sjøsikkerhetskonvensjonen regel II-1/B/8 om vanntette oppdelingsskott og stabilitet i skadet tilstand, skal alle hurtiggående roro-passasjerfartøy oppfylle kravene i paragrafen her.

(2) Hurtiggående roro-passasjerfartøy som har godkjent modellforsøk i samsvar med modellforsøksmetoden som gjaldt før 10. mars 2006, trenger ikke å gjennomføre dette forsøket i samsvar bestemmelsene i sjette ledd i paragrafen her.

det laveste punktet på dekkskanten i det skadde rommet på roro-dekket, eller når dekkskanten i det skadde rommet står under vann, er beregningen basert på en konstant høyde over stillevannsnivå ved alle krengings- og trimvinkler, på følgende måte: 0,5 m dersom gjenværende fribord (f r ) er 0,3 m eller mindre, 0,0 m dersom gjenværende fribord (f r ) er 2,0 m eller mer, og mellomliggende verdier fastsettes ved lineær interpolasjon, dersom gjenværende fribord (f r ) er 0,3 m eller mer, men mindre enn 2,0 m,

der gjenværende fribord (f r ) er den minste avstand mellom det skadde roro-dekket og den endelige vannlinjen på skadestedet i det skadetilfellet som vurderes, uten at det tas hensyn til virkningen av vannmengden som antas å ha samlet seg på det skadde roro-dekket.

(4) Dersom det er installert et lensesystem med høy effektivitet, kan Sjøfartsdirektoratet tillate en reduksjon i høyden til vannflaten.

0,0 m dersom den signifikante bølgehøyden (h s ) definert i det aktuelle området er 1,5 m eller mindre, verdien fastsatt i samsvar med annet ledd dersom den signifikante bølgehøyden (h s ) definert i det aktuelle området er 4,0 m eller høyere, mellomliggende verdier fastsettes ved lineær interpolasjon dersom den signifikante bølgehøyden (h s ) definert i det berørte området er 1,5 m eller mer, men mindre enn 4,0 m,

forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

Sjøfartsdirektoratet er overbevist om at det definerte området er representert med den signifikante bølgehøyden (h s ) som ikke overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10%, og fartsområdet, og eventuelt den del av året som en viss verdi for signifikant bølgehøyde (h s ) er fastsatt for, er oppført i sertifikatene.

(6) Som et alternativ til kravene i tredje eller femte ledd kan Sjøfartsdirektoratet gi fritak fra disse kravene og godta verifikasjon utarbeidet med modellforsøk for et enkelt skip i samsvar med modellforsøksmetoden, 2 som viser at skipet ikke vil kantre med det antatte skadeomfanget fastsatt i regel II-1/B/8.4 på det verste stedet vurdert i henhold til tredje ledd i en uregelmessig sjøgang, og

(7) Henvisning til godkjenning av resultatene fra modellforsøket som likeverdig med overholdelse av tredje eller femte ledd og verdien av den signifikante bølgehøyden (h s ) brukt i modellforsøkene skal være påført skipets sertifikater.

(8) Opplysningene gitt til skipsføreren i samsvar med regel II-1/B/8.7.1 og II-1/B/8.7.2 og som er utviklet for overholdelse av regel II-1/B/8.2.3 til II-1/B/8.2.3.4, skal gjelde uendret for roro-passasjerskip godkjent i henhold til disse kravene.

Et tverrskips- eller langskipsskott skal betraktes som intakt dersom alle deler av det ligger innenfor vertikale flater på begge sider av skipet, når disse befinner seg i en avstand fra hudplatene på en femtedel av skipets bredde, som definert i regel II-1/2, og målt i rette vinkler til senterlinjen i høyde med den dypeste oppdelingslastelinjen. I tilfeller der skipets skrog er delvis utvidet strukturelt i bredden for å oppfylle bestemmelsene i paragrafen her, skal den resulterende økningen i verdien på en femtedel av dets bredde brukes gjennomgående, men skal ikke bestemme plasseringen av eksisterende skottgjennomtrengninger, rørsystemer, osv., som var akseptable før utvidelsen. Den tetthet i tverrskips- og langskipsskott som betraktes som tilstrekkelig for å innslutte det antatt oppsamlede sjøvannet i det aktuelle rommet på det skadde roro-dekket, skal stå i forhold til lensesystemet, og skal motstå hydrostatisk trykk i samsvar med resultatene fra skadeberegningen. Slike skott skal være minst 4 meter høye, med mindre vannivået er mindre enn 0,5 meter. I slike tilfeller kan høyden på skottet beregnes i samsvar med følgende formel: B h = 8h w der B h er høyden på skottet og h w er vannivået. Skottets minstehøyde skal i alle tilfeller ikke være mindre enn 2,2 meter. Når det dreier seg om skip med hengedekk, skal imidlertid skottets minstehøyde ikke være mindre enn avstanden til undersiden av hengedekket når dette er i senket stilling. For særlige ordninger som for eksempel hengedekk i full bredde og brede sidehus, vil det kunne godtas andre skotthøyder basert på detaljerte modellforsøk. Virkningen av mengden av antatt oppsamlet sjøvann behøver ikke tas i betraktning for rom på det skadde roro-dekket, forutsatt at et slikt rom på hver side av dekket har lenseporter som er jevnt fordelt langs rommets sider i samsvar med følgende: A ≥ 0,3 l der A er det totale område med lenseporter på hver side av dekket i m 2 , og l er lengden av rommet i m. Gjenværende fribord skal være minst 1,0 m i den verste skadetilstanden uten at det tas hensyn til virkningen av den antatte vannmengden på det skadde roro-dekket; og Slike lenseporter skal være plassert innenfor en høyde på 0,6 m over det skadde roro-dekket, og den nedre kanten av portene skal ligge innen 2 cm over det skadde roro-dekket; og Slike lenseporter skal være utstyrt med lukkeinnretninger eller klaffer for å hindre vann i å trenge inn på roro-dekket, mens de tillater at vann som samler seg på roro-dekket, lenses. Når et skott over roro-dekket antas å være skadet, skal begge rommene som grenser til skottet antas å være fylt til det samme vannivået som beregnet i tredje eller femte ledd.

(10) Ved bestemmelse av signifikant bølgehøyde skal den bølgehøyde som fremgår av kartene i vedlegg 1 til forskriften her legges til grunn.

(11) For hurtiggående roro-passasjerfartøy som utelukkende trafikkerer havområder hvor den signifikante bølgehøyde er 1,5 m eller lavere, anses kravene i Sjøsikkerhetskonvensjonen regel II-1/B/8 som nevnt i første ledd som ekvivalent til de særlige stabilitetskrav som er fastsatt i paragrafen her.

(12) For hurtiggående roro-passasjerskip som bare er i trafikk i en kortere periode, bestemmer Sjøfartsdirektoratet, etter avtale med den andre staten hvis havn skipet anløper på sin rute, hvilken signifikant bølgehøyde som skal brukes.

(13) Ved anvendelse av kravene i paragrafen her, skal Sjøfartsdirektoratet følge retningslinjene som er fastsatt i vedlegg II (Retningslinjer for nasjonale myndigheter) til direktiv 2003/25/EF av 14. april 2003 om særlige stabilitetskrav for roro-passasjerskip, endret ved direktiv 2005/12/EF av 18. februar 2005.

(14) For hurtiggående roro-passasjerfartøy som skal gå i rutefart i andre områder enn de som dekkes av kartene i vedlegg 1, jf. § 8C, skal en signifikant bølgehøyde på 4 meter legges til grunn med mindre det kan dokumenteres at en mindre signifikant bølgehøyde kan legges til grunn.

(15) Når det foretas modellforsøk, skal disse utføres i samsvar med vedlegg 2.

(16) Hurtiggående roro-passasjerfartøy som er kjølstrukket på eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 1. oktober 2004, med unntak for slike skip som nevnt i ellevte ledd, skal senest 1. oktober 2010 oppfylle kravene i paragrafen her.

(17) Hurtiggående roro-passasjerfartøy som 17. mai 2003 oppfylte kravene i Sjøsikkerhetskonvensjonen regel II-1/B/8, skal senest 1. oktober 2015 oppfylle kravene i paragrafen her.

(18) Hurtiggående roro-passasjerfartøy som fullt ut oppfyller kravene i hurtigbåtkoden, trenger ikke å oppfylle kravene i paragrafen her.

(19) Til hurtiggående roro-passasjerfartøy som skal oppfylle kravene i paragrafen her, skal det utstedes ett vedlegg til sikkerhetssertifikatet for hurtiggående fartøy. Av vedlegget skal det framgå opp til hvilken signifikant bølgehøyde skipet kan oppfylle de særlige stabilitetskravene som kreves i paragrafen her. Vedlegget er gyldig så lenge skipet trafikkerer et område med tilsvarende eller lavere signifikant bølgehøyde.

1 Jf. forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart § 5.

2 Se vedlegg 2.

Vedlegg 2 skal lyde:

Modellforsøksmetoden

Bestemmelsene i dette vedlegget er bindende, jf. § 8 sjette og femtende ledd i forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip.

Denne reviderte modellforsøksmetoden er en revisjon av metoden i tillegget til resolusjon 14 fra SOLAS-konferansen 1995. Siden ikrafttredelsen av Stockholm-avtalen er en rekke modellforsøk blitt utført i samsvar med den forsøksmetoden som gjaldt tidligere. I løpet av disse forsøkene er det identifisert en rekke mindre tilpasninger i framgangsmåtene. Denne nye modellforsøksmetoden er rettet mot å omfatte de nevnte nye mindre tilpasningene og sammen med de vedlagte retningslinjene utgjøre en mer robust framgangsmåte for vurderingen av overlevingsevnen til et skadet roro-passasjerskip i sjøgang. Ved de forsøk som er nevnt i § 8 sjette ledd, skal skipet kunne motstå en sjøgang som definert i nr. 4 nedenfor, når de verst tenkelige skadeforhold tas i betraktning.

Definisjoner L BP er lengden mellom perpendikulærene H S er signifikant bølgehøyde B er skipets bredde på spant T P er bølgeperioden T Z er nullkryssperioden.

3. Skipsmodell

Modellen skal være en kopi av det virkelige skipet både når det gjelder ytre konfigurasjon og indre utforming, særlig når det gjelder alle skadde rom som har en betydning for prosessen med fylling og tømming av vann. Intakt dypgående, trim, krenging og KG-grensekurver som svarer til det verste skadetilfellet, skal benyttes. Videre skal forsøket (forsøkene) som skal vurderes, representere det verste skadetilfellet (de verste skadetilfellene) definert i samsvar med SOLAS-regel II-1/8.2.3.2 (SOLAS 90) med hensyn til det samlede området under den positive GZ-kurven, og senterlinjen for skadeåpningen skal være plassert innenfor følgende område:

± 35% L BP fra midtskips.

Et tilleggsforsøk vil være påkrevd for det verste skadetilfellet innenfor ± 10% L BP fra midtskips dersom skadetilfellet det er vist til i nr. 1 er utenfor ± 10% L BP fra midtskips.

Modellen skal oppfylle følgende krav:

Lengde mellom perpendikulærene (L BP ) skal være minst 3 meter eller en lengde som svarer til en modellskala på 1:40, eller den største verdien av disse, og den vertikale utstrekningen opp til minst tre ganger normalhøyden av overbygninger over skottdekket (fribordsdekket).

Skrogtykkelse i vannfylte rom skal ikke overstige 4 mm.

I både intakt og skadet tilstand skal modellen oppfylle korrekte deplasement- og nedlastingsmerker (T A , T M , T F , babord og styrbord) med en maksimal toleranse ved alle nedlastingsmerker på + 2 mm. Nedlastingsmerker for og akter skal plasseres så nær FP og AP som det er praktisk mulig.

Alle skadede rom og roro-lasterom skal modelleres med korrekt fyllingsgrad for volum og overflate (faktiske verdier og fordeling) som sikrer at innstrømmet vannmengde og massefordeling blir representert på en korrekt måte.

Bevegelsesegenskapene skal i modellen svare til det virkelige skipets egenskaper, med særlig oppmerksomhet rettet mot intakt GM-toleranse og treghetsradius i rulle- og stampebevegelser. Begge radiene skal måles i luft og befinne seg innenfor området 0,35B til 0,4B for rullebevegelser og 0,2LOA til 0,25LOA for stampebevegelser.

Viktige konstruksjonstrekk som vanntette skott, lufteventiler osv. over og under skottdekket som kan føre til usymmetrisk fylling, skal etterlignes så langt det er praktisk mulig, slik at de representerer den virkelige situasjonen. Ventilasjons- og tverrskips trimmingsanordninger skal konstrueres for en minste tverrsnittareal på 500 mm 2 .

Trapesformet profil med side med 15° stigning til vertikalen og bredde til konstruksjonsvannlinjen definert i samsvar med SOLAS-regel II-1/8.4.1. Likesidet trekantet profil i horisontalplanet med en høyde lik B/5 i henhold til SOLAS-regel II-1/8.4.2. Dersom sidekledninger er montert innefor B/5, skal den skadede lengden ved sidekledningene ikke være mindre enn 25 mm. Uten hensyn til bestemmelser i punkt 3.2.7.1 og 3.2.7.2 foran skal alle rom som anses som skadede ved beregningen av det verste skadetilfellet (-tilfellene) som det er vist til i nr. 3.1, fylles i modellforsøkene.

Modellen i fylt likevektstilstand skal krenges med en ekstra krengevinkel som tilsvarer den som frambringes av krengemomentet M h = høyeste (M pass ; M launch )-M wind , men ikke i noe tilfelle skal endelig krenging være mindre enn 1° mot skaden. M pass , M launch og M wind gjelder slik de er fastsatt i SOLAS-regel II-1/8.2.3.4. For eksisterende skip kan denne vinkelen settes lik 1°.

4. Framgangsmåte for forsøk

Modellen skal utprøves i et langkammet irregulært bølgemønster definert ved JONSWAP-spektrumet og med en signifikant bølgehøyde H S , med en forsterkningsfaktor Γ =3,3 og en bølgeperiode T P = (4√H S (T Z = (T P /1,285))). H S er signifikant bølgehøyde for skipets fartsområde, som ikke skal overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10% på årsbasis, men som er begrenset til høyst 4 meter.

Ytterligere krav:

Bassengbredden skal være tilstrekkelig til å unngå kontakt eller annen påvirkning i forhold til sidene i bassenget og anbefales å ikke være mindre enn L BP + 2 meter.

Bassengdybden skal være tilstrekkelig for behørig bølgemodellering, men ikke mindre enn 1 meter.

For at et representativt bølgetog skal kunne benyttes, skal målinger utføres før forsøket på tre ulike steder innenfor avdriftsområdet.

Bølgesonden nærmest bølgegeneratoren skal plasseres i den posisjonen der modellen skal plasseres når forsøket begynner.

Variasjon i H S og T P skal være innenfor ± 5% for de tre plasseringene, og

i løpet av forsøkene skal det for godkjenningsformål tillates en toleranse på + 2,5% i H S , ± 2,5% i T P og ± 5% i T Z med henvisning til bølgesonden nærmest bølgegeneratoren.

Modellen bør drive fritt og plasseres i kryssende sjø (90° posisjon) med skadehullet rettet mot de innkommende bølgene, og uten noe fortøyingssystem permanent festet til den benyttede modellen. For å opprettholde en posisjon i kryssende sjø på ca. 90° i løpet av modellforsøket, skal følgende krav oppfylles:

Forstavnliner for selvstyring for mindre justeringer skal være plassert ved midtlinjen mellom for- og akterstavn, på en symmetrisk måte og på et nivå mellom KG-posisjonen og den skadede vannlinjen, og

hastigheten på vognen skal være lik modellens faktiske avdriftshastighet, med eventuelle nødvendige justeringer av hastigheten.

Minst 10 forsøk skal utføres. Hvert forsøk skal vare så lenge at det oppnås en stabil tilstand, men ikke mindre enn 30 minutter i sanntid. Det skal brukes forskjellige bølgetog i hvert forsøk.

Modellen skal anses som å overleve dersom den oppnår en stabil tilstand under de påfølgende forsøksseriene slik det kreves av nr. 4.3. Modellen skal anses for å ha kantret dersom det foreligger rullevinkler på mer enn 30° mot den vertikale aksen eller konstant (gjennomsnittlig) krengning på mer enn 20° for en lengre periode enn tre minutter i sanntid, selv om modellen oppnår en stabil tilstand.

6. Dokumentasjon av forsøk

Modellforsøksprogrammet skal være forhåndsgodkjent av administrasjonen.

Forsøkene skal dokumenteres med en rapport og en video eller annen visuell dokumentasjon som inneholder all relevant informasjon om modellen og forsøksresultatene, som skal godkjennes av administrasjonen. Dokumentasjonen skal minst omfatte teoretiske og målte bølgespektre og statistikk (H S , T P , T Z ) for bølgehøyde på tre ulike steder i bassenget for å oppnå et representativt bølgetog, og for forsøkene med modellen, tidsseriene for den viktigste statistikken for den målte bølgehøyden nær bølgegeneratoren, samt opplysninger om modellens rulle-, duve- og stampebevegelser og om avdriftshastighet.

II

Endringene trer i kraft 10. mars 2006.