Forskrift om samtrafikkevnen i det konvensjonelle jernbanesystemet (samtrafikkforskriften).

Kapittel I

§ 1 . Formål

Formålet med forskriften er å fastsette de vilkårene som skal oppfylles for å oppnå samtrafikkevne for det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet som omhandlet i vedlegg I.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften setter krav til den som skal ta i bruk delsystem som inngår i den norske delen av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet, jf. vedlegg I og vedlegg II.

Forskriften omfatter prosjektering, bygging, idriftsettelse, oppgradering, fornyelse, drift og vedlikehold av de delene av systemet som skal settes i drift etter datoen for forskriftens ikrafttredelse. Forskriften omfatter også de faglige kvalifikasjonene og helse- og sikkerhetskravene for personellet som bidrar til driften og vedlikeholdet.

Bestemmelsene i denne forskriften kommer til anvendelse uten å berøre andre relevante EØS-bestemmelser. For samtrafikkomponenter som også omfatter grensesnitt, kan imidlertid hensynet til samsvar med de grunnleggende krav i denne forskrift gjøre det nødvendig å bruke de enkelte europeiske spesifikasjoner som er utarbeidet for dette formål.

§ 3 . Myndighetene

Samferdselsdepartementet kan gjøre unntak fra å anvende TSIer iht. § 7.

Statens jernbanetilsyn gir tillatelse til å ta i bruk strukturelle delsystemer.

Statens jernbanetilsyn utpeker tekniske kontrollorgan.

Statens jernbanetilsyn skal føre jevnlig tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift og i forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av denne, blir overholdt.

Statens jernbanetilsyn fastsetter nærmere krav til registre for rullende materiell og infrastruktur.

Statens jernbanetilsyn kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften her.

§ 4 . Definisjoner

det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet: strukturen i det jernbanenettet som er beskrevet i vedlegg I, herunder jernbanelinjer og faste anlegg, bygd eller oppgradert til bruk for konvensjonell jernbanetransport og kombinert jernbanetransport, samt rullende materiell til bruk på dette nettet, samtrafikkevne: evnen i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet til å muliggjøre sikker og kontinuerlig trafikk av tog som oppviser de påkrevde ytelsesnivåer for disse jernbanelinjene. Denne evnen avhenger av at alle forskriftsmessige, tekniske og driftsmessige vilkår for å oppfylle grunnleggende krav er til stede, delsystemer: resultatet av inndelingen av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet, som beskrevet i vedlegg II. Disse delsystemene som det må fastsettes grunnleggende krav til, er av strukturell eller funksjonell karakter, samtrafikkomponenter: enhver enkeltstående komponent, gruppe av komponenter, underenhet eller fullstendig enhet som inngår i eller er bestemt til å inngå i et delsystem, og som har direkte eller indirekte betydning for samtrafikkevnen i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet. Begrepet komponent omfatter både materielle produkter og immaterielle produkter, som for eksempel programvare, grunnleggende krav: alle vilkårene fastsatt i vedlegg III som må oppfylles av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet, delsystemer og samtrafikkomponenter, herunder grensesnitt, europeisk spesifikasjon: en felles teknisk spesifikasjon, en europeisk teknisk godkjenning eller en nasjonal standard som gjennomfører en europeisk standard som er fastsatt i artikkel 1 nr. 8-12 i direktiv 93/38/EØF, tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSIer): spesifikasjoner som hvert delsystem eller hver del av et delsystem skal omfattes av, med henblikk på å oppfylle de grunnleggende krav og sikre samtrafikkevnen i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet, teknisk kontrollorgan: organ som har ansvar for å vurdere samtrafikkomponentenes samsvar eller bruksegnethet eller for å gjennomføre fremgangsmåten for EF-verifisering av delsystemene, grunnleggende parametrer: ethvert forskriftsmessig, teknisk eller driftsmessig vilkår som er av avgjørende betydning for samtrafikkevnen, og som krever en avgjørelse etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 21 nr. 2 i direktiv 2001/16/EF, oppgradering: ethvert større endringsarbeid på et delsystem eller en del av et delsystem som forbedrer delsystemets generelle ytelse, fornyelse: ethvert større utskiftningsarbeid på et delsystem eller del av et delsystem som ikke endrer delsystemets generelle ytelse, eksisterende jernbanesystem: strukturen av jernbanelinjer og faste anlegg i det eksisterende jernbanesystemet samt rullende materiell av alle kategorier og opprinnelse som trafikkerer denne infrastrukturen, utskifting innenfor rammen av vedlikehold: alle utskiftinger av komponenter med deler med identisk funksjon og ytelse innenfor rammen av forebyggende eller korrigerende vedlikehold, idriftsettelse: alle arbeidsoppgaver som utføres for å sette et delsystem i den driftsstatus det er konstruert for, særtilfelle: en hvilken som helst del av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystem som krever midlertidige eller permanente særlige bestemmelser i TSIene, på grunn av enten geografiske, topografiske eller bymiljømessige begrensninger, eller av hensyn til forenlighet med det eksisterende systemet. Dette kan særlig omfatte jernbanelinjer og -nett som ikke er forbundet med EØS-områdets øvrige jernbanenett, dessuten lasteprofil, sporvidde eller avstanden mellom spor, rullende materiell utelukkende ment til lokal, regional eller historisk bruk, og rullende materiell på vei til eller fra tredjestater såframt det ikke krysser grensen mellom to EØS-land.

§ 5 . Grunnleggende krav

Den norske delen av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet, delsystemer og samtrafikkomponenter, herunder grensesnitt, skal oppfylle de relevante grunnleggende krav som fremgår av vedlegg III.

Øvrige tekniske spesifikasjoner omhandlet i artikkel 18 nr. 4 i direktiv 93/38/EØF, som er nødvendige for å utfylle europeiske spesifikasjoner eller andre standarder i bruk i EØS-området, må ikke stride mot de grunnleggende krav.

Kapittel II. Tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSIer)

§ 6 . Delsystemer og TSIer

Delsystemene må være i samsvar med TSIene. Samsvaret må til enhver tid opprettholdes så lenge hvert delsystem er i bruk.

§ 7 . Unntak

ved et prosjekt som gjelder en ny jernbanelinje, for fornyelse eller oppgradering av en eksisterende linje, eller for et hvilket som helst aspekt nevnt i § 2 som befinner seg på et framskredent stadium eller er omfattet av en kontrakt som er under gjennomføring fra det tidspunkt de aktuelle TSIene er innlemmet i EØS-avtalen, ved et prosjekt til fornyelse eller oppgradering av en eksisterende jernbanelinje dersom lasteprofilen, sporvidden, avstanden mellom sporene eller den elektriske spenning bestemt ved disse TSIene ikke er forenlige med dem som gjelder for den eksisterende jernbanelinjen, ved et prosjekt som gjelder en ny jernbanelinje eller fornyelse eller oppgradering av en eksisterende jernbanelinje dersom jernbanenettet er atskilt eller isolert fra EØS-områdets øvrige jernbanenett av hav, ved alle prosjekter som gjelder fornyelse, utvidelse eller oppgradering av en eksisterende jernbanelinje dersom anvendelsen av disse TSIene kan skade planens økonomiske levedyktighet og/eller forenligheten til jernbanesystemet, når, etter ulykke eller naturkatastrofe, vilkårene for en rask gjenoppbygging av jernbanenettet økonomisk eller teknisk ikke gir rom for full eller delvis anvendelse av de relevante TSIene, for vogner i trafikk til eller fra tredjestater, når disse vognenes sporvidde skiller seg fra sporvidden til EØS-områdets hovedjernbanenett.

§ 8 . Underretning om unntak

Samferdselsdepartementet skal på forhånd underrette EFTAs overvåkingsorgan om det planlagte unntaket og oversende dokumentasjon over de TSIer eller deler av TSIer som det ikke ønsker anvendt, samt om de tilsvarende spesifikasjoner som det ønsker å anvende.

Kapittel III. Samtrafikkomponenter

§ 9 . Oppfyllelse av grunnleggende krav

Samtrafikkomponenter som det foreligger en EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet for, jf. vedlegg IV, er i samsvar med de grunnleggende krav.

Alle samtrafikkomponenter skal være underlagt framgangsmåten for vurdering av samsvar og bruksegnethet angitt i den respektive TSIen og skal være ledsaget av et sertifikat.

Samtrafikkomponenter tilfredsstiller de grunnleggende kravene dersom de er i samsvar med vilkårene fastsatt i den relevante TSIen eller de tilsvarende europeiske spesifikasjonene utarbeidet for å samsvare med disse vilkårene.

§ 10 . Omsetning og bruk av samtrafikkomponenter

Samtrafikkomponenter kan bare bringes i omsetning dersom de gjør det mulig å oppnå samtrafikkevne i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet og dersom de samtidig oppfyller de grunnleggende krav. Slike komponenter som er i samsvar med forskriften her, kan bringes i omsetning uten begrensninger. Det stilles ikke krav om kontroller som allerede er foretatt innenfor rammen av fremgangsmåten for EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet, som omhandlet i vedlegg IV.

Samtrafikkomponenter skal være forsvarlig montert og vedlikeholdt og brukes til det formål de er bestemt for.

Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at komponentene kan bringes i omsetning til andre formål.

§ 11 . Tiltak mot ulovlig omsetning og bruk av samtrafikkomponenter

Statens jernbanetilsyn skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at samtrafikkomponentene ivaretar kravene i § 10.

Dersom Statens jernbanetilsyn fastslår at en samtrafikkomponent som er omfattet av en EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet, og som bringes i omsetning og brukes til det formål den er bestemt for, sannsynligvis ikke vil oppfylle de grunnleggende krav, skal tilsynet treffe alle nødvendige tiltak for å begrense komponentens anvendelsesområde, forby bruk av den eller trekke den tilbake fra markedet.

I tillegg skal Statens jernbanetilsyn treffe nødvendige tiltak dersom de europeiske spesifikasjonene er feilaktig anvendt, dersom anvendelsen av slike spesifikasjoner gjøres gjeldende eller dersom de europeiske spesifikasjoner er utilstrekkelige.

§ 12 . Underretning om tiltak

Statens jernbanetilsyn skal umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om de tiltak som er truffet i henhold til § 11 og grunngi sin avgjørelse.

Dersom Statens jernbanetilsyn får melding fra EFTAs overvåkingsorgan om at tiltaket er berettiget og at samtrafikkomponent som det foreligger en EF-samsvarserklæring for, viser seg ikke å være i samsvar, skal tilsynet treffe de nødvendige tiltak overfor den som har utarbeidet erklæringen, og underrette overvåkingsorganet og de øvrige EØS-statene om dette.

Kapittel IV. Krav til produsenter eller andre som utsteder EF-erklæring

§ 13 . Krav til produsenten

Når produsenten eller dennes representant i EØS-området utsteder en EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet for en samtrafikkomponent, skal vedkommende anvende bestemmelsene fastsatt i de relevante TSIene.

Vurderingen av en samtrafikkomponents samsvar eller bruksegnethet skal foretas av det tekniske kontrollorganet som er blitt anmodet om dette av produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området.

Dersom samtrafikkomponentene er omfattet av andre EØS-regler som omfatter andre aspekter, skal det i EF-erklæringen om samsvar eller bruksegnethet angis at samtrafikkomponentene også oppfyller kravene i disse EØS-reglene.

§ 14 . Krav til andre

Dersom verken produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området har oppfylt forpliktelsene nevnt i § 13, skal disse forpliktelsene påhvile enhver som bringer samtrafikkomponenten i omsetning. De samme forpliktelsene får anvendelse for enhver som setter sammen samtrafikkomponenter eller deler av samtrafikkomponenter av ulik opprinnelse, eller som til eget bruk produserer samtrafikkomponenter.

§ 15 . Tiltak mot produsent eller dennes representant

Fastslår Statens jernbanetilsyn at en EF-erklæring er urettmessig utarbeidet skal produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området pålegges å bringe samtrafikkomponenten i samsvar og overtredelsen til opphør innen en nærmere angitt frist.

Dersom komponenten ikke bringes i samsvar skal tilsynet treffe nødvendige tiltak for å begrense eller forby omsetningen av vedkommende samtrafikkomponent eller sikre at den trekkes tilbake fra markedet etter framgangsmåtene fastsatt i § 11 og § 12.

Kapittel V. Delsystemer

§ 16 . Oppfyllelse av grunnleggende krav

Strukturelle delsystemer som inngår i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog og som det foreligger en EF-erklæring om verifisering for, anses å ha samtrafikkevne og å oppfylle de relevante grunnleggende krav. Slike delsystemer som er samsvar med forskriften her kan uten begrensninger bygges, tas i bruk eller drives dersom de grunnleggende krav er oppfylt. Det stilles ikke krav om kontroller som allerede er foretatt innenfor rammen av fremgangsmåten for EF-verifiseringserklæring som omhandlet i vedlegg V.

Verifiseringen av samtrafikkevnen til et strukturelt delsystem som inngår i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet skal, i samsvar med de relevante grunnleggende krav, fastsettes ved henvisning til TSIer dersom slike foreligger, jf. vedlegg VI.

Dersom det ikke foreligger TSIer, eller der det er underrettet om unntak i henhold til § 7, skal Statens jernbanetilsyn for hvert delsystem sende EFTAs overvåkingsorgan og de øvrige EØS-landene en liste over tekniske regler i bruk for gjennomføring av de sentrale kravene, og deretter hver gang listen med tekniske regler blir endret.

§ 17 . Tillatelse til å ta i bruk delsystemer og tilsyn med disse

Statens jernbanetilsyn gir tillatelse til å ta i bruk de strukturelle delsystemene som inngår i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet. Når delsystemene tas i bruk, og jevnlig deretter skal Statens jernbanetilsyn kontrollere at de drives og vedlikeholdes i samsvar med de relevante grunnleggende krav. Med dette for øye skal fremgangsmåtene for vurdering og verifisering fastsatt i de respektive strukturelle og funksjonelle TSIene benyttes.

For å få slik tillatelse må delsystemene være utformet, bygd og montert på en slik måte at de oppfyller de relevante grunnleggende krav når de innlemmes i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet og være forenlige med dette systemet.

Dersom delsystemene skal fornyes eller oppgraderes skal infrastrukturforvalteren eller jernbaneforetaket oversende til Statens jernbanetilsyn dokumentasjon med beskrivelse av prosjektet. Statens jernbanetilsyn avgjør hvorvidt arbeidets omfang medfører at det krever ny tillatelse. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til den gjennomføringsstrategi som angis i den relevante TSIen.

Ny tillatelse kreves hver gang det aktuelle delsystemets generelle sikkerhetsnivå kan påvirkes av det planlagte arbeidet.

Hvis det trenges en ny tillatelse, skal tilsynet beslutte i hvilken grad TSIene får anvendelse på prosjektet. Statens jernbanetilsyn skal meddele sin beslutning til EFTAs overvåkingsorgan og de andre EØS-statene.

§ 18 . EF-verifisering

EF-verifiseringen i henhold til vedlegg VI utføres av et teknisk kontrollorgan valgt av oppdragsgiveren eller dennes representant.

§ 19 . Tilleggsverifisering

Dersom et strukturelt delsystem som det foreligger EF-erklæring om verifisering med de tilhørende tekniske data for, ikke fullt ut er i samsvar med bestemmelsene i forskriften, og særlig med de grunnleggende krav, kan Statens jernbanetilsyn be om at det blir foretatt tilleggsverifisering.

Dersom Statens jernbanetilsyn har bedt om tilleggsverifisering etter første ledd, skal tilsynet umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om all tilleggsverifisering det har anmodet om og gi en begrunnelse for dette.

Kapittel VI. Register

§ 20 . Register over rullende materiell

Når Statens jernbanetilsyn gir tillatelse til å ta i bruk rullende materiell etter § 17, skal tilsynet påse at det er tildelt en alfanumerisk kode til hver vogn inklusive trekkraftkjøretøy. Denne koden må være merket på hver vogn og registrert i et nasjonalt register for rullende materiell som forvaltes av Statens jernbanetilsyn.

henvisninger til EF-erklæringen om verifisering og det utstedende organ, henvisninger til registeret over rullende materiell nevnt i § 22, identifikasjon av vognens eier eller leier, eventuelle restriksjoner på hvordan vognen kan brukes, sikkerhetskritiske data knyttet til vedlikeholdsplanen for vognen.

For rullende materiell som er tatt i bruk for første gang i et tredjeland, kan Statens jernbanetilsyn godta vogner som er klart identifisert i samsvar med et annet kodesystem. Før slike vogner tillates brukt i Norge, må det være mulig å gjenfinne de relevante dataene listet opp i bokstavene c, d og e i annet ledd via registeret.

Registeret skal være tilgjengelig for sikkerhetsmyndighetene og undersøkelsesmyndighetene utpekt i artikkel 16 og 21 i direktiv 2004/49/EF. Det skal også gjøres tilgjengelig på alle berettigede forespørsler for tilsynsorganene utpekt i artikkel 30 i direktiv 2001/14/EF, for Det europeiske jernbanebyrået (ERA), for jernbaneforetakene og for infrastrukturforvalterne.

§ 21 . Register over infrastruktur

Det skal foreligge et register over infrastruktur som inngår i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystem, som forvaltes av Statens jernbanetilsyn.

§ 22 . Krav til registrene

Registre over infrastruktur og rullende materiell skal offentliggjøres og ajourføres årlig. I registrene skal det være angitt hovedegenskapene for hvert aktuelle delsystem eller hver del av et delsystem (for eksempel grunnleggende parametrer), og i hvilken grad disse samsvarer med egenskapene fastsatt i den gjeldende TSI.

En kopi av disse registrene skal sendes til de berørte EØS-statene og til Det europeiske jernbanebyrået (ERA), og skal gjøres tilgjengelige slik at de interesserte partene kan konsultere dem, herunder i det minste de profesjonelle aktørene i sektoren.

Kapittel VII. Tekniske kontrollorgan

§ 23 . Tekniske kontrollorgan

Teknisk kontrollorgan skal tilfredsstille minimumskravene fastsatt i vedlegg VII.

§ 24 . Kontrollorganets oppgaver

Teknisk kontrollorgan utfører EF-verifisering av et delsystem. Verifiseringen skal omfatte prosjekteringsfasen og hele byggefasen fram til godkjenningsfasen før delsystemet tas i bruk. Den skal også omfatte verifisering av delsystemets grensesnitt mot det systemet det skal innlemmes i, på bakgrunn av de tilgjengelige opplysningene i den relevante TSIen og i registrene fastsatt i § 22.

Det tekniske kontrollorgan utsteder EF-erklæring om verifisering av delsystem i henhold til vedlegg VI, og har ansvaret for sammenstillingen av de tekniske data som skal følge EF-erklæringen om verifisering. De tekniske dataene skal omfatte alle nødvendige dokumenter om delsystemets egenskaper og eventuelt all dokumentasjon som bekrefter samtrafikkomponentenes samsvar. De skal også omfatte alle relevante opplysninger om bruksvilkår og -begrensninger, ettersyn, løpende eller periodisk overvåking, justering og vedlikehold.

§ 25 . Tilbakekall av utpeking av kontrollorgan

Dersom et teknisk kontrollorgan ikke lenger oppfyller kravene som nevnt i § 23, eller på annen måte opptrer i strid med regelverket, skal Statens jernbanetilsyn trekke tilbake utpekingen og straks underrette EFTAs overvåkingsorgan og øvrige EØS-stater om dette.

Kapittel VIII. Sluttbestemmelser

§ 26 . Klageadgang

Klage over enkeltvedtak truffet av Statens jernbanetilsyn etter forskriften avgjøres av Samferdselsdepartementet.

§ 27 . Generelle saksbehandlingsregler

Dersom ikke annet er særskilt bestemt i forskriften gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

§ 28 . Gebyrer

Departementet kan gi forskrift om gebyrer for kontrolltiltak.

§ 29 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 30. april 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. februar 2003 nr. 137 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet (samtrafikkforskriften).

Vedlegg I. Det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet

1. Infrastruktur

Infrastrukturen for det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet vil være infrastrukturen for de jernbanelinjer i det transeuropeiske transportnett som er angitt i vedtak nr. 1692/96/EF av 23. juli 1996 om fellesskapsretningslinjer for utviklingen av et transeuropeisk transportnett, eller oppført i eventuelle ajourføringer av nevnte vedtak som følge av revisjonen omhandlet i vedtakets artikkel 21, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 38/1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport).

Østfoldbanen (Oslo – Moss – Kornsjø) Vestfoldbanen (Oslo – Drammen – Skien) Bratsbergbanen (Nordagutu – Skien) Kongsvingerbanen (Oslo – Kongsvinger – Charlottenberg) Sørlandsbanen (Oslo – Hokksund – Stavanger) Bergensbanen (Oslo – Hokksund – Hønefoss – Bergen) (Oslo – Roa – Hønefoss) Dovrebanen (Oslo – Dombås – Trondheim) Meråkerbanen (Trondheim – Storlien) Nordlandsbanen (Trondheim – Bodø) Ofotbanen (Narvik – Vaissijaure).

jernbanelinjer for persontrafikk, jernbanelinjer for blandet trafikk (personer og gods), jernbanelinjer som er særskilt konstruert eller opprustet for godstjenester, knutepunkter for persontrafikk, knutepunkter for godstrafikk, herunder terminaler for ulike typer transportsystemer, jernbanelinjer som knytter disse elementene sammen.

Denne infrastrukturen omfatter trafikkstyrings-, posisjonerings- og navigeringssystemer: tekniske anlegg for databehandling og telekommunikasjon beregnet på person- og godstrafikk med langdistansetog på jernbanenettet, med henblikk på å oppnå sikker og enhetlig drift av jernbanenettet samt effektiv trafikkstyring.

2. Rullende materiell

motorvogner med forbrenningsdrift eller elektrisk drift, trekkraftkjøretøy med forbrenningsdrift eller elektrisk drift, passasjervogner, godsvogner, herunder rullende materiell til transport av lastebiler,

Mobilt utstyr for bygging og vedlikehold av jernbaneinfrastruktur er inkludert, men har ikke første prioritet.

rullende materiell til internasjonal bruk, rullende materiell til nasjonal bruk.

3. Kompatibilitet for det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet

Kvaliteten på jernbanetjenestene i Europa avhenger blant annet av en svært høy grad av kompatibilitet mellom infrastrukturens egenskaper (i vid forstand, dvs. alle berørte delsystemers faste anlegg) og det rullende materiellets egenskaper (herunder de berørte delsystemenes komponenter som befinner seg om bord). Yteevnenivåer, sikkerhet, driftskvalitet og kostnader avhenger av denne kompatibiliteten.

Underkategorier for jernbanelinjer og rullende materiell For å skape samtrafikkevne på en kostnadseffektiv måte vil ytterligere underkategorier av jernbanelinjer og rullende materiell omtalt i dette vedlegg bli utviklet når det er nødvendig. Om nødvendig kan de funksjonelle og tekniske spesifikasjonene omtalt i direktiv 2001/16/EF artikkel 5 nr. 3 variere avhengig av underkategori. Garantier vedrørende kostnader Nytte-kostanalysen for de foreslåtte tiltakene vil blant annet ta følgende i betraktning: det foreslåtte tiltakets kostnad, reduksjon av kapitalkostnader og avgifter som skyldes stordriftsfordeler og bedre utnyttelse av rullende materiell, reduksjon av kostnader til investering og vedlikehold/driftskostnader som skyldes økt konkurranse mellom produsenter og vedlikeholdsbedrifter, miljøfordeler som skyldes tekniske forbedringer av jernbanesystemet, større sikkerhet under drift. Dessuten vil den sannsynlige virkningen for alle berørte operatører og økonomiske aktører framgå av denne vurderingen.

Vedlegg II. Delsystemer

strukturbetingede områder: infrastruktur, energi, styring, kontroll og signalering, trafikkstyring og drift, rullende materiell funksjonsbetingede områder: vedlikehold, telematikkanvendelser for person- og godstrafikk.

For hvert delsystem eller hver del av et delsystem vil TSIene inneholde krav til komponenter og andre forhold knyttet til samtrafikkevne.

Uten å foregripe valget av komponenter og andre forhold knyttet til samtrafikkevne eller i hvilken rekkefølge disse vil bli underlagt TSIer, omfatter delsystemene særlig følgende:

Spor, sporveksler, byggverk (broer, tunneler osv.), infrastruktur knyttet til jernbanestasjoner (perronger, ganganlegg, herunder anlegg som er tilpasset bevegelseshemmedes behov osv.) og sikkerhets- og verneutstyr.

Det elektriske system, kontaktledningsanlegg og strømavtakere.

Alt utstyr som er nødvendig for å kunne garantere sikkerhet og for å kunne styre og kontrollere bevegelsene til tog som er godkjent for trafikk på jernbanenettet.

Fremgangsmåter og tilhørende utstyr som muliggjør enhetlig drift av de ulike strukturelle delsystemer, både under normal og redusert drift, herunder særlig framføring av tog, trafikkplanlegging og trafikkstyring.

De samlede faglige kvalifikasjoner som kreves for å kunne yte trafikktjenester over landegrensene.

anvendelser for persontrafikk, herunder systemer som gir informasjon til reisende før og under reisen, reservasjons- og betalingssystemer, bagasjehåndtering og styring av forbindelser mellom tog og med andre transportmidler, anvendelser for godstransport, herunder informasjonssystemer (sanntidsovervåkning av gods og tog), rangerings- og tildelingssystemer, reservasjons-, betalings- og faktureringssystemer, styring av forbindelser med andre transportmidler og produksjon av elektroniske følgedokumenter.

Struktur, styrings- og kontrollsystemer og alt tilhørende togutstyr, trekk- og energikonverteringsutstyr, bremseutstyr, koplingsutstyr, understell (boggier, aksler osv.) og hjuloppheng, dører, menneske-maskin-grensesnitt (fører, togpersonale og passasjerer, herunder hensynet til bevegelseshemmede personers behov), passive eller aktive sikkerhetsinnretninger og utstyr for passasjerers og togpersonalets helse.

De fremgangsmåter, tilhørende utstyr, logistikkanlegg for vedlikeholdsarbeid, og reservelagre som muliggjør obligatorisk utbedrende og forebyggende vedlikehold fastsatt for å sikre samtrafikkevnen til jernbanesystemet og garantere det nødvendige ytelsesnivå.

Vedlegg III. Grunnleggende krav

1. Allmenne krav

1.1. Sikkerhet

Planlegging, bygging eller montering samt vedlikehold og kontroll av sikkerhetskritiske komponenter, særlig komponenter som medvirker ved togtrafikken, skal garantere at sikkerhetsnivået tilsvarer de mål som er fastsatt for nettet, også under spesifiserte forhold der det inntreffer svikt.

Parametrene for kontakten mellom hjul og skinner må oppfylle de krav til kjørestabilitet som er nødvendige for å garantere sikker trafikk ved høyeste tillatte hastighet.

De anvendte komponentene må kunne motstå alle vanlige og uvanlige spesifiserte påkjenninger i hele sin brukstid. Det må med egnede midler sørges for at enhver uforutsett svikt får begrenset innvirkning på sikkerheten.

Ved planleggingen av faste anlegg og rullende materiell og valg av materialer må det tas sikte på å begrense utvikling, spredning og skadevirkninger av ild og røyk i tilfelle brann.

Alle innretninger beregnet på å betjenes av passasjerene må være slik utformet at brukssikkerheten ikke svekkes og at brukernes helse og sikkerhet ikke settes i fare dersom innretningene brukes på en forutsigbar måte som ikke er i samsvar med oppslått bruksanvisning.

Tilsyn med og vedlikehold av faste og mobile komponenter som er en del av togtrafikken, skal tilrettelegges og foretas på en slik måte og med en slik hyppighet at komponentene kan opprettholde sin funksjonsevne under de angitte forhold.

1.3. Helse

Materialer som i kraft av den måten de brukes på, kan utgjøre en helsefare for dem som har adgang til dem, må ikke brukes i infrastruktur og rullende materiell.

Slike materialer må velges, behandles og brukes på en slik måte at utslipp av skadelig og farlig røyk eller gass begrenses, særlig i tilfelle brann.

1.4. Miljøvern

Miljøvirkningene av byggingen og driften av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet må vurderes og tas i betraktning på systemets planleggingstrinn i samsvar med gjeldende bestemmelser i EØS-området.

Materialene som brukes i infrastruktur og rullende materiell må hindre utslipp av miljøskadelig og farlig røyk eller gass, særlig i tilfelle brann.

Det rullende materiell og energiforsyningssystemene må utformes og framstilles på en slik måte at de er elektromagnetisk kompatible med anlegg og utstyr samt med private eller offentlige nett der det er risiko for interferens.

Ved driften av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet må lovfestede støygrenser overholdes.

Driften av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet må ikke ved normal vedlikeholdsstand forårsake et vibrasjonsnivå i grunnen som er uakseptabelt for virksomhet og miljø nær infrastrukturen.

Infrastrukturenes og de faste anleggenes tekniske egenskaper må være innbyrdes kompatible og må dessuten være kompatible med de tekniske egenskapene til det rullende materiellet som skal brukes i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet.

Dersom det i visse deler av nettet viser seg vanskelig å overholde disse spesifikasjonene, kan det iverksettes midlertidige løsninger som sikrer framtidig kompatibilitet.

2. Særskilte krav til de enkelte delsystemer

2.1. Infrastruktur

Det må treffes egnede tiltak for å forhindre adgang til eller uønsket inntrenging i anleggene.

Det må treffes tiltak for å begrense farer for personer, særlig når tog passerer stasjonene.

Infrastruktur der publikum har adgang, må utformes og bygges på en slik måte at farer for personer begrenses (stabilitet, brann, atkomst, evakuering, perronger osv.).

Det må fastsettes egnede bestemmelser for å ta hensyn til de særskilte sikkerhetsforhold i lange tunneler.

2.2. Energi

Driften av energiforsyningssystemene må ikke svekke sikkerheten, verken for det rullende materiellet eller personer (brukere, driftspersonell, beboere langs jernbanelinjen og tredjemann).

Driften av energiforsyningssystemene, både for elektrisitet og for forbrenningsenergi, må ikke gi miljøbelastninger utover de spesifiserte grensene.

gjøre det mulig for det rullende materiellet å oppnå de spesifiserte nivåer for yteevne, når det gjelder strømforsyningssystemer, være kompatible med strømavtakerne som det rullende materiellet er utstyrt med.

2.3. Styring, kontroll og signalering

Anlegg og fremgangsmåter for styring, kontroll og signalering som skal brukes, skal gi mulighet for togtrafikk med et sikkerhetsnivå som tilsvarer de mål som er fastsatt for nettet. Systemer for styring, kontroll og signalering skal gi fortsatt sikker trafikk for tog som har tillatelse til å kjøre dersom svikt oppstår.

All ny infrastruktur og alt nytt rullende materiell framstilt eller utviklet etter at kompatible systemer for styring, kontroll og signalering er blitt tatt i bruk, må tilpasses disse systemene.

Utstyr for styring, kontroll og signalering som monteres i førerhuset, må muliggjøre normal drift under de spesifiserte forhold i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet.

2.4. Rullende materiell

Det rullende materiellet må ha en slik struktur, og forbindelsen mellom vognene være slik utformet, at de områder der passasjerer og personell oppholder seg, er beskyttet ved kollisjon eller avsporing.

Det elektriske utstyret må ikke svekke funksjonssikkerheten til anleggene for styring, kontroll og signalering.

Bremseteknikkene og bremsekreftene må være forenlig med utformingen av spor, byggverk og signalsystemer.

Av hensyn til personsikkerheten må det treffes tiltak for å hindre adgangen til spenningsførende komponenter.

Ved faresituasjoner må passasjerene ha mulighet til å informere lokomotivføreren, og personalet ha mulighet til å oppnå kontakt med vedkommende.

Inngangsdørene må være utstyrt med lukke- og åpningsinnretninger som garanterer passasjerenes sikkerhet.

Det må finnes nødutganger, og de må være merket.

Det må fastsettes egnede bestemmelser med henblikk på de særskilte sikkerhetsforhold i lange tunneler.

Et nødbelysningssystem med tilstrekkelig styrke og varighet er obligatorisk ombord på togene.

Togene må være utstyrt med et personvarslingssystem som gir togpersonalet og personale i trafikkstyringssentralene utenfor toget mulighet til å gi meldinger til passasjerene.

Det vitale utstyret i forbindelse med hjul, trekkraft, bremser og styringskontroll må være slik utformet at toget i en gitt situasjon der svikt oppstår kan fortsette uten at det medfører skadevirkninger for det utstyr som fortsatt er i drift.

Det elektriske utstyret må være kompatibelt med virkemåten til anlegg for styring, kontroll og signalering.

Når det gjelder tog med elektrisk trekkraft, må strømavtakerne ha slike egenskaper at togene kan kjøre med de energiforsyningssystemene som brukes i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet.

Det rullende materiellet må ha slike egenskaper at det kan være i trafikk på alle de linjer togene er forventet å trafikkere.

Tog må utstyres med en registreringsenhet. Dataene innsamlet med denne enheten og behandlingen av informasjonen må harmoniseres.

2.5. Vedlikehold

De tekniske anleggene, og de fremgangsmåtene som følges i sentrene, må garantere sikker drift av delsystemet, og må ikke utgjøre noen sikkerhets- eller helsefare.

De tekniske anleggene, og de fremgangsmåtene som følges i vedlikeholdssentrene, må ikke overskride de tillatte nivåer for miljøbelastninger.

Vedlikeholdsanleggene for konvensjonelt rullende materiell må være slik at arbeidsoppgavene i tilknytning til sikkerhet, helse og komfort kan utføres på alt materiell de er planlagt for.

2.6. Drift og trafikkstyring

Tilpasningen av reglene for styring av trafikken på nettet og kvalifikasjonene til lokomotivførerne, togpersonalet for øvrig og til trafikkstyringspersonalet må være av en slik art at sikker drift kan garanteres, idet de ulike kravene som gjelder for innenlands trafikk og trafikk over landegrensene, skal tas i betraktning.

Vedlikeholdsarbeidene og hyppigheten av disse, aktuelle kvalitetssikringssystemer samt opplæring og kvalifikasjoner for berørt trafikkstyringspersonale og vedlikeholdspersonale må være av en slik art at de garanterer et høyt sikkerhetsnivå.

Vedlikeholdsarbeidene og hyppigheten av disse, aktuelle kvalitetssikringssystemer samt opplæring og kvalifikasjoner for berørt trafikkstyringspersonale og vedlikeholdspersonale må være av en slik art at de garanterer et høyt nivå for systemets pålitelighet og tilgjengelighet.

Tilpasningen av reglene for styring av trafikken på nettet og kvalifikasjonene til lokomotivførerne, togpersonalet for øvrig og til trafikkstyringspersonalet må være av en slik art at effektiv drift av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet kan garanteres, idet de ulike kravene som gjelder for innenlands trafikk og for trafikk over landegrensene, tas i betraktning.

2.7. Telematikkanvendelser for person- og godstrafikk

De grunnleggende kravene på området telematikkanvendelser som skal garantere et minste kvalitetsnivå på tjenester for reisende og godstransportkunder, gjelder særlig teknisk kompatibilitet.

at databaser, programvare og datakommunikasjonsprotokoller er utviklet på en måte som muliggjør størst mulig datautveksling mellom ulike programmer og mellom ulike operatører, unntatt fortrolige forretningsdata, at brukerne lett får tilgang til informasjonen.

Disse databasene, programvaren og datakommunikasjonsprotokollene skal brukes, forvaltes, oppdateres og vedlikeholdes på måter som sikrer systemenes effektivitet og tjenestenes kvalitet.

Grensesnittene mellom systemer og brukere må overholde minstereglene om ergonomi og helsevern.

Med hensyn til lagring og overføring av sikkerhetsrelaterte opplysninger skal det sørges for tilstrekkelig grad av integritet og pålitelighet.

Vedlegg IV. Samtrafikkomponentenes samsvar og bruksegnethet

EF-erklæringen får anvendelse på de samtrafikkomponenter som gjelder samtrafikkevnen til det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet, som nevnt i direktiv 2001/16/EF artikkel 3. Slike samtrafikkomponenter kan være:

Komponenter som ikke kan brukes utelukkende i jernbanesystemet, og som uten videre kan brukes på andre områder.

Komponenter som brukes ikke utelukkende i jernbanesystemet, men som må framvise særskilte nivåer for yteevne når de brukes på jernbaneområdet.

Komponenter som utelukkende brukes for jernbaneformål.

enten ett eller flere tekniske kontrollorganers vurdering av hvorvidt en samtrafikkomponent isolert sett er i samsvar med de tekniske spesifikasjoner den skal oppfylle, eller ett eller flere tekniske kontrollorganers vurdering/evaluering av en samtrafikkomponents bruksegnethet sett i den jernbanesammenheng den er ment å inngå i, særlig i tilfeller som omfatter grensesnitt, og i forhold til tekniske spesifikasjoner, særlig funksjonsspesifikasjoner, som skal kontrolleres.

Framgangsmåtene for vurdering gjennomført av de tekniske kontrollorganene i planleggings- og produksjonsfasen skal bygge på modulene fastlagt i beslutning 93/465/EØF i samsvar med vilkårene nevnt i TSIene.

EF-erklæringen om samsvar eller bruksegnethet og de dokumenter som ledsager den, må dateres og undertegnes.

henvisninger til direktiv 2001/16/EF, navn og adresse på produsenten eller dennes representant i EØS-området (firma og full adresse; dersom det er en representant i EØS-området, må også produsentens eller konstruktørens firma oppgis), beskrivelse av samtrafikkomponenten (fabrikat, type osv.), beskrivelse av hvilken framgangsmåte som er fulgt for å erklære samsvar eller bruksegnethet, (artikkel 13 i direktiv 2001/16/EF), alle relevante beskrivelser av samtrafikkomponenten, særlig bruksvilkårene, navn og adresse til det eller de tekniske kontrollorganer som har deltatt i framgangsmåten som er fulgt med hensyn til samsvar og bruksegnethet, samt kontrollsertifikatets dato og eventuelt sertifikatets varighet og gyldighetsvilkår, eventuelt henvisning til de europeiske spesifikasjoner, identifikasjon av vedkommende som er bemyndiget til å inngå forpliktelser på vegne av produsenten eller dennes representant i EØS-området.

Vedlegg V. Erklæring om verifisering av delsystemer

EF-verifiseringserklæringen og de dokumenter som ledsager den, må dateres og underskrives.

henvisninger til direktiv 2001/16/EF, navn og adresse på oppdragsgiveren eller dennes representant etablert i EØS-området (firma og full adresse; dersom det er en representant, må også oppdragsgiverens firma oppgis), kort beskrivelse av delsystemet, navn og adresse til det tekniske kontrollorgan som har foretatt EF-verifiseringen nevnt i direktiv 2001/16/EF, artikkel 18, henvisning til dokumentene i den tekniske dokumentasjonen, alle relevante bestemmelser, foreløpige eller endelige, som delsystemet skal oppfylle, særlig eventuelle driftsbegrensninger eller -vilkår, gyldighetsperiode dersom EF-erklæringen er foreløpig, den underskriftsberettigedes identitet.

Vedlegg VI. EF-verifisering av delsystemer

i samsvar med bestemmelsene i direktiv 2001/16/EF, i samsvar med andre regler som følger av EØS-avtalen, og at det kan tas i bruk.

samlet utforming, framstilling/bygging av delsystemet, særlig bygge- og anleggsarbeider, montering av komponenter og samlet tilpasning, endelig prøving av delsystemet.

Det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for EF-verifiseringen, skal utarbeide et samsvarssertifikat beregnet på oppdragsgiveren eller dennes representant i EØS-området, som i sin tur skal utarbeide EF-verifiseringserklæringen beregnet på tilsynsmyndigheten i EØS-stat der delsystemet er anlagt og/eller i drift.

for infrastrukturer: plantegninger, godkjenningsrapporter for jord- og armeringsarbeider, prøvings- og kontrollrapporter for betongarbeider, for andre delsystemer: helhetlige og detaljerte tegninger som svarer til utførelsen, elektriske og hydrauliske diagrammer, styrekretsskjemaer, beskrivelser av databehandlingssystemer og automatiske systemer, drifts- og vedlikeholdshåndbøker osv., en liste over delsystemenes samtrafikkomponenter som omhandlet i direktiv 2001/16/EF, artikkel 3, kopier av EF-erklæringene om samsvar eller bruksegnethet som skal være utstedt for komponentene i samsvar med direktiv 2001/16/EF, artikkel 13, eventuelt ledsaget av de tilhørende beregninger samt en kopi av rapportene om prøvinger og kontroller foretatt av de tekniske kontrollorganene på grunnlag av de felles tekniske spesifikasjonene, sertifikat fra det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for EF-verifiseringen, ledsaget av tilhørende beregninger og kontrasignatur fra organet selv, der det bekreftes at prosjektet er i samsvar med direktiv 2001/16/EF og denne forskrift, og der eksisterende forbehold tatt under utførelsen av arbeidet oppgis, og sertifikatet skal dessuten være ledsaget av inspeksjons- og kontrollrapportene som nevnte organ har utarbeidet som ledd i sin oppgave, som angitt i nr. 5.3 og 5.4.

5. Tilsyn

Formålet med EF-tilsynet er å sikre at forpliktelsene som følger av den tekniske dokumentasjonen, er blitt oppfylt i løpet av fremstillingen/byggingen av delsystemet.

Det tekniske kontrollorgan som har ansvar for å kontrollere utførelsen, må hele tiden ha adgang til byggeplasser, produksjonsanlegg, lagre og eventuelt prefabrikkerings- eller prøvingsanlegg og i sin alminnelighet til ethvert sted som det finner nødvendig for å utføre sin oppgave. Oppdragsgiveren eller dennes representant i EØS-området skal framlegge eller få framlagt for organet alle nødvendige og relevante dokumenter for dette formål, særlig arbeidsplaner og teknisk dokumentasjon om delsystemet.

Det tekniske kontrollorgan som har ansvar for å kontrollere utførelsen, må med jevne mellomrom foreta kontroller for å sikre samsvar med direktiv 2001/16/EF og forskriften her. Organet må ved disse anledningene utstede en kontrollrapport til de ansvarlige for gjennomføringen. Organet kan kreve å få være til stede under visse faser av byggearbeidet.

Det tekniske kontrollorgan kan dessuten foreta uanmeldte besøk på byggeplassen eller i produksjonslokalene. Under slike besøk kan organet foreta fullstendige eller delvise kontroller. Organet skal gi de ansvarlige for fremstillingen/byggingen en rapport om besøket og eventuelt en kontrollrapport.

Den fullstendige saksmappen nevnt i nr. 4 skal deponeres hos oppdragsgiveren eller dennes representant etablert i EØS-området som støtte for samsvarssertifikatet utstedt av det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for verifiseringen av det driftsklare delsystemet. Saksmappen må vedlegges EF-verifiseringserklæringen, som oppdragsgiveren sender til Statens jernbanetilsyn.

Oppdragsgiveren må oppbevare en kopi av saksmappen i hele delsystemets levetid. Den må sendes til enhver stat i EØS-området som anmoder om det.

mottatte anmodninger om EF-verifisering, utstedte samsvarssertifikater, avslag på søknader om samsvarssertifikater.

Saksmapper og korrespondanse om framgangsmåtene for EF-verifisering skal skrives på et offisielt språk i den EØS-stat der oppdragsgiveren eller dennes representant er etablert, eller på et språk som oppdragsgiveren godtar.

Vedlegg VII. Minstekriterier det skal tas hensyn til ved utpeking av tekniske kontrollorganer

Det tekniske kontrollorgan, organets direktør og personalet som skal utføre kontrollene, skal ikke være involvert direkte eller i kraft av representant, i planlegging, framstilling, bygging, i omsetning eller vedlikehold av samtrafikkomponenter eller delsystemer, og heller ikke i driften av dem. Dette utelukker likevel ikke utveksling av tekniske opplysninger mellom produsenten eller konstruktøren og det tekniske kontrollorgan.

Det tekniske kontrollorgan og personalet som har ansvar for kontrollene, skal foreta kontrollene med størst mulig grad av faglig integritet og teknisk kompetanse; de må ikke utsettes for påtrykk eller påvirkning, særlig av økonomisk art, som kan innvirke på deres vurdering eller på resultatene av deres kontroll, særlig fra personer eller grupper av personer som har interesse av kontrollresultatene.

Særlig må organet og personellet som er ansvarlig for kontrollene, være funksjonelt uavhengige av myndighetene utpekt for å utstede tillatelser til idriftsettelse innenfor rammen av denne forskrift, lisenser innenfor rammen av direktiv 95/18/EF og sikkerhetssertifikater innenfor rammen av direktiv 2004/49/EF, og av organer med ansvar for etterforskning i tilfelle ulykker.

Det tekniske kontrollorgan må ha det nødvendige personale og besitte de nødvendige midler, slik at det administrative og tekniske arbeidet forbundet med kontrollen kan foretas på en tilfredsstillende måte, og organet bør også ha tilgang til utstyr som er nødvendig til ekstraordinære kontroller.

god teknisk og faglig opplæring, tilfredsstillende kjennskap til kravene som stilles til de kontroller som foretas, og tilstrekkelig erfaring med slike kontroller, nødvendig ferdighet i å utarbeide sertifikater, registre og rapporter som utgjør dokumentasjonen for at det er foretatt kontroll.

Kontrollpersonalets uavhengighet skal sikres. Deres avlønning må ikke være avhengig av antall foretatte kontroller, og heller ikke av resultatene av slike kontroller.

Det tekniske kontrollorgan må tegne ansvarsforsikring, med mindre organets ansvar dekkes av staten i samsvar med norsk lovgivning, eller med mindre den norske stat selv er direkte ansvarlig for kontrollen.

Det tekniske kontrollorgans personale er pålagt taushetsplikt for alt det får kjennskap til under utøvelsen av sin virksomhet. Dette gjelder ikke overfor den eller de myndigheter som håndhever forskriften her.