Forskrift om opptak, studier og vurdering i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer.

Del 1. Allmenne regler

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder opptak, studier og vurdering ved grunnutdanning, videreutdanning og mastergradsutdanning i praktiske studier i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer.

Reglene forutsetter at studentene følger normal studieprogresjon for fulltidsstudier.

Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er en virkedag, blir fristen forskjøvet til nærmeste etterfølgende virkedag.

§ 2 . Definisjoner

Arbeidskrav

Arbeidskrav er krav som må være oppfylt for å gå opp til eksamen. Arbeidskrav består av obligatoriske øvinger eller innleveringer.

Vurdering

Som vurdering regnes vurdering av alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av karakter i et emne/emnegruppe. En vurdering kan omfatte flere arbeider og delprøver. Studieplanen gir opplysninger om hva vurderingen omfatter.

Emne

Emne er minste enhet som kan være del av en emnegruppe/studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng og skal være delelig med 5. Studieplanen for emnet skal gi en beskrivelse av mål, faginnhold, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer.

Grunnutdanning

Med grunnutdanninger menes studier der opptakskravet er generell studiekompetanse, i kombinasjon med spesielle opptakskrav.

Studiepoeng

Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Studieprogram

Flerårig studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

Studierett

Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning (individuell og i mindre grupper), øvelser og oppgaveløsning, laboratoriekurs, praksisstudier, feltarbeid mv. på studier studenten er tatt opp til.

Studieplan

Plan for det faglige innholdet i studier som ikke er regulert av nasjonal rammeplan.

Selvstendig arbeid

Arbeid av et nærmere angitt omfang og/eller type som inngår i studiet, og som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet kan eksempelvis være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan utføres individuelt eller i grupper.

Utdanningsplan

Plan for gjennomføring av studium/studieprogram inngått mellom høgskolen og den enkelte student. Utdanningsplanen skal vise hvilken utdanning den enkelte student har til hensikt å gjennomføre og hvor lang tid studenten skal bruke på å fullføre denne utdanningen.

§ 3 . Studieåret

Studieårets lengde er 10 måneder.

Del 2. Opptak og rangering

§ 4 . Opptak og rangering til grunnutdanningene

For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. Studieprogrammets studieplan inneholder nærmere krav til opptaksgrunnlag for det enkelte studium, herunder eventuelle faglige minstekrav eller minstekrav til karakter og regler for rangering ut over det som er fastsatt i de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Studieutvalget fastsetter nærmere retningslinjer for vurdering av realkompetanse.

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av universitets- og høgskoleloven § 3-7.

Studiedirektøren fastsetter søknadsfrister som kunngjøres i studieprogrammets studieplan.

§ 5 . Opptak og rangering til mastergrad

For opptak til mastergrad gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. Studieprogrammets studieplan inneholder nærmere krav til opptaksgrunnlag for det enkelte mastergradsstudium, herunder eventuelle faglige minstekrav eller minstekrav til karakter og regler for rangering ut over det som er fastsatt i de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av universitets- og høgskoleloven § 3-7.

Studiedirektøren fastsetter søknadsfrister som kunngjøres i studieprogrammets studieplan.

Del 3. Studierett, utdanningsplan og permisjon

§ 6 . Studierett

rett til å få fastsatt utdanningsplan i samsvar med § 7. rett til å delta i undervisning i samsvar med studieplanen for det enkelte emne eller program og i samsvar med utdanningsplanen. rett til veiledning og til å bruke andre ressurser i samsvar med studieplanen, utdanningsplanen og eventuelle andre regler gitt av vedkommende avdeling, herunder lesesaler, datamaskiner osv. rett til å bli vurdert og gitt karakter i samsvar med studieplanen og reglene her.

Reglene om opprettholdelse og opphør av studierett i forskriften her gjelder også for studenter som er tatt opp før forskriften trer i kraft.

Studieutvalget gir nærmere regler om saksbehandlingen.

Studieutvalget kan i tillegg vedta regler om påbudt frammøte ved studiestart, herunder om registrering, gyldig forfall, frammøte til obligatorisk undervisning, mv. Studieretten opphører dersom studenten unnlater å registrere seg, opprette utdanningsplan, møte til obligatorisk undervisning, jf. § 14, eller unnlater å søke permisjon etter reglene i § 8.

§ 7 . Utdanningsplan

Studenter som er tatt opp til grunnutdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan.

I første studieår skal studenter ha bekreftet sin utdanningsplan for studiet innen 1. oktober. Valg for 2. og 3. studieår er å betrakte som foreløpige valg, og kan endres innen fristene som er satt nedenfor.

For etterfølgende studieår skal studenten bekrefte sin utdanningsplan innen 15. april. Dette gjelder også for studenter som er opptatt til kortere studier, men som likevel ønsker å fullføre en grad (jf. § 14).

Bekreftelse av utdanningsplanen er å anse som endelig emnepåmelding og en forutsetning for at studenten gis status som student. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til, samt annet relevant regelverk.

navnet på det studieprogrammet studenten er tatt opp til, ev. et annet program eller tilbud som opptaket gjelder, samt en henvisning til studieplanen for programmet og til viktige regler som ikke er tatt inn i utdanningsplanen, og om hvor disse kan finnes hvilke emner og emnegrupper studenten tar sikte på å fullføre, til hvilken tid og i hvilken rekkefølge; orientering om framgangsmåten ved valg av emner som ikke er obligatoriske; orientering om framgangsmåten ved endring av utdanningsplanen adgangen til å endre utdanningsplaner ved omlegging av emner og program orientering om virkningen av at studenten ikke følger opp utdanningsplanen.

Studieutvalget gir nærmere retningslinjer, herunder om utdanningsplanens form, lagring og arkivering; om frist og framgangsmåte for endring av planen, etc.

§ 8 . Permisjon

Studiedirektøren kan etter innstilling fra studieleder innvilge permisjon for inntil ett år ved for eksempel fødsel/adopsjon, jf. universitets- og høgskoleloven § 4-5, førstegangstjeneste, sykdom og ved andre særskilte grunner. Studiedirektøren kan i spesielle tilfeller innvilge permisjon ut over ett års varighet.

Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som beståtte eksamener før permisjonen tilsier, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.

Del 4. Grader

§ 9 . Bachelorgrad

Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av minimum 180 studiepoeng. Av disse må eksamener med et samlet omfang på minimum 120 studiepoeng være avlagt ved Høgskolen i Lillehammer.

Fullført 3-årig integrert yrkesrettet utdanning av 180 studiepoengs omfang. Fullført 2-årig integrert yrkesrettet utdanning eller annet studieprogram av 120 studiepoengs omfang kombinert med godkjent påbygging eller spesialisering innenfor samme eller andre fag/fagområder av minimum 60 studiepoengs omfang.

For å få nytt gradsvitnemål må studenten være kvalifisert for en ny grad eller ha fullført ny fordypningsenhet eller nytt studieprogram innenfor samme grad. Minst 90 av studiepoengene som inngår i grunnlaget for ny grad, skal ikke være del av tidligere grad. Samtidig med nytt vitnemål utstedes nytt Diploma Supplement.

§ 10 . Reduksjon i studiepoeng for bachelorgraden

Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres.

§ 11 . Mastergrad

Høgskolen i Lillehammer tildeler de mastergrader som etter departementets bestemmelse er godkjent i henhold til universitets- og høgskoleloven § 3-2. Mastergrader ved HiL reguleres for øvrig av de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

§ 12 . Krav til selvstendig arbeid i mastergrad

I høgskolens mastergrader skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.

Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning.

Studieutvalget fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter.

Del 5. Studieportefølje, fag- og studieplaner

§ 13 . Strategisk planlegging og fastsetting av studieportefølje

Styret trekker opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legger planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. Med utgangspunkt i strategiske mål og langsiktige planer om faglig utvikling gjør styret årlig vedtak om hvilke studier som skal inngå i høgskolens studieportefølje.

Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet.

Dersom manglende søkning eller andre tvingende grunner gjør det nødvendig å avlyse opptaket til studieprogrammer eller enkeltemner, har rektor fullmakt til å gjøre vedtak om dette.

§ 14 . Fastsetting av fag- eller studieplan

Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studier/studieprogram som tilbys ved Høgskolen i Lillehammer og som godskrives studenten i form av studiepoeng.

Studieutvalget fastsetter studieplan for emner/emnegrupper/studieprogram. Mindre endringer i godkjente studieplaner foretas av avdelingsstyret. Ved samarbeidstiltak der to eller flere avdelinger deltar, fastsetter styret hvilken avdeling som skal ha det faglige og administrative ansvaret for tilbudet.

Alle studieprogrammer skal gi tilstrekkelig faglig fordypning på sitt nivå. Studieutvalget fastsetter nærmere krav til faglig fordypning og nivågruppering/emnekoding og påser at studieplanen for hvert enkelt program tilfredstiller disse kravene.

Fag- og studieplaner skal klargjøre omfanget av obligatorisk frammøte/krav til deltakelse i undervisningen og hvilket grunnlag som vurderingen bygger på.

Minst en gang for hvert studieår skal det gjennomføres vurdering med karaktersetting av studentene.

§ 15 . Nærmere regler

Studieutvalget kan gi nærmere regler for krav til godkjenning av studieplaner. Reglene kan omfatte så vel kriterier som prosedyrer for godkjenning.

Del 6. Vurdering – allmenne regler, gjennomføring og klage

§ 16 . Praksis

Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden en gang til.

§ 17 . Vurdering

Vurderingen er knyttet til emner/emnegrupper av maksimalt 60 studiepoengs omfang og skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir prøvet i forhold til de målsettinger som gjelder for studiet.

Opplysninger om særskilte arbeidskrav, krav om bestemte prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før studentene framstiller seg til vurdering i bestemte fag kan avlegges, tas inn i studie/emneplanen. Studenter som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis eller obligatoriske innleveringsoppgaver, har ikke rett til å framstille seg til vurdering. All undervisning relatert til produksjoner er obligatorisk. Tidsfrister som ikke overholdes kan anses som stryk.

Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplanen, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.

§ 18 . Privatister

De praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer er unntatt fra privatistordningen.

§ 19 . Tidspunkt og omfang

Vurdering avholdes i det semesteret undervisningen i emnet/emnegruppen avsluttes. Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny vurdering med adgang for studenter som ikke har bestått. Ny vurdering tilsvarer ordinær vurdering.

Til og med 10 studiepoeng: Inntil 4 timer For 11 til 30 studiepoeng: Inntil 6 timer Mer enn 30 studiepoeng: Inntil 8 timer.

§ 20 . Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn

Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av emneplaner og i eksamensoppgavene.

§ 21 . Eksamen under særlige vilkår

Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan høgskolen ved studiedirektøren etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/sykdommen/skaden medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt.

utvidet eksamenstid ved eksamen. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25% av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Ved hjemmeeksamen gis maksimalt 2 dager i tillegg anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile skriftlig eksamen i stedet for muntlig muntlig eksamen i stedet for skriftlig eget eksamenslokale med egen inspektør bruk av datamaskin og andre tekniske hjelpemidler skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift høytlesning av oppgaveteksten høytlesning av besvarelsen for korrektur bruk av ordbok.

Søknaden må fremsettes innen en måned før eksamen, og må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (for eksempel lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette.

Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen kan vurderes etter vanlige faglige kriterier.

Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette.

§ 22 . Fusk og forsøk på fusk, annullering av eksamen eller prøve. Utestenging og bortvisning

Ved fusk og forsøk på fusk kommer regler fastsatt av høgskolestyret den 24. februar 2004 til anvendelse. Dersom en student gjør seg skyldig i opptreden som omfattes bestemmelsene i universitets- og høgskoleloven § 4-8, § 4-9 og § 4-10, kan styret fatte vedtak om utestenging eller bortvisning.

§ 23 . Karaktersystem

Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning når flere arbeider eller prøver skal vurderes og gis samlet snittkarakter på vitnemålet eller ved utregning av hovedkarakter. Det benyttes vanlige avrundingsregler.

Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte vurdering, fastsettes i studieplanen.

§ 24 . Sensur

Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte. Dekanus oppnevner eksterne sensorer. Ekstern sensor kan ha gjesteforelesninger av svært begrenset omfang, men skal ikke være ansatt ved noen avdeling ved høgskolen eller knyttet til høgskolen som timelærer i funksjonsperioden.

Bruk av ekstern sensor for å vurdere eksamensbesvarelser i et fag for alle eller et utvalg av studentene. Bruk av ekstern sensor for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og de generelle prinsipper for karakterfastsettelse i et fag. Bruk av ekstern sensor for å vurdere deler av sensurarbeidet til intern sensor. Bruk av ekstern sensor for å vurdere studie-/fagplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningen.

Dekanus fastsetter årlig hvordan ekstern sensor skal brukes i vurderingsarbeidet. Det må sikres en variert anvendelse av de ulike måter en bruker ekstern sensor på. Ekstern sensor skal være med på å vurdere alle eller et utvalg av studentene minimum hvert 3. år i hvert studium. Det skal alltid være ekstern sensor ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høgre grad.

Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om karakterfastsettingen, skal det ved vurderingen trekkes inn en tredje sensor som skal være ekstern, slik at de tre sensorene avgjør karakteren i fellesskap. Ved uenighet mellom faglærer og veileder/øvingslærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer den faglig ansvarlige som tredje sensor.

Sensurfristen er tre uker fra eksamensdagen. Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.

Sensur kunngjøres ved oppslag eller via høgskolens nettbaserte studieadministrative system. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren.

§ 25 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen vurdering må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen.

gi opplysning om hvem som klager (navn, adresse og studentnummer) vise til det vedtak det klages over (fag, eksamensdato, karakter) ha dato og underskrift.

Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen.

Når karakter i et fag fastsettes på grunnlag av flere separate prøver, kan klage først framsettes når endelig karakter i faget er kunngjort. Dersom alle delprøver må være bestått, har likevel studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt prøve og kan framsette klage som for en avsluttende eksamen.

Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages (jf. universitets- og høgskoleloven § 5-3 nr . 5).

Ved ny sensurering etter klage jf. Universitets- og høgskoleloven § 3-9 nr. 5 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Det nye sensoratet skal gis kjennskap til den karakter som tidligere er satt for besvarelsen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.

Ny sensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.

Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages, jf. universitets- og høgskoleloven § 5-3 nr. 6. Hvis den endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en muntlig prøve/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig prøve før ny endelig karakter fastsettes.

§ 26 . Klage over formelle feil

Klage over formelle feil ved vurderingen behandles av styrets klagenemnd etter bestemmelsene i universitet- og høgskoleloven § 5-1. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren.

Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter lovens § 5-2 nr. 3 fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen.

Finner styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering for alle berørte studenter eller holdes ny eksamen så snart som mulig.

§ 27 . Godskriving/godkjenning av grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe

Grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe fra institusjon under lov om universiteter og høgskoler godskrives studenten med samme antall studiepoeng som ved HiL.

Overlapping i faglig innhold gir tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt, jf. universitets- og høgskoleloven § 3-4. Studiedirektøren avgjør slike søknader etter innstilling fra studieleder.

Grad eller utdanning fra utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke ligger under universitet- og høgskoleloven kan gis generell godkjenning som jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved institusjoner under loven. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) avgjør slike søknader, jf. universitet- og høgskoleloven § 3-4 nr. 2. Grad eller utdanning fra norsk eller utenlandsk institusjon som ikke ligger under universitets- og høgskoleloven kan gis godkjenning som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved HiL. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir også rett til tilsvarende tittel, jf. lovens § 3-4 nr. 3. Ved kombinasjon av ekstern utdanning og utdanning fra HiL i grad, del av grad eller yrkesutdanning fra høgskolen, vil overlapping i faginnhold gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt. Studiedirektøren avgjør søknader etter disse bestemmelsene etter innstilling fra studieleder.

§ 28 . Søknad om fritak. Innpassing av andre utdanninger

Fritak for nærmere angitt eksamen eller prøve i et bestemt studieløp ved HiL kan gis når det er godtgjort at tilsvarende eller annen velegnet eksamen eller prøve er avlagt ved HiL eller annen institusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. universitets- og høgskoleloven § 3-4 nr. 4.

Søknad om fritak for eksamen må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i eksamen som ønskes godskrevet. Det gis ikke fritak for deleksamener hvor det er en avsluttende sammensatt vurdering. Innpassing av utdanning fra HiL eller annen utdanningsinstitusjon avgjøres av studiedirektøren etter innstilling fra studieleder.

Studieutvalget kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandlingen og krav til dokumentasjon ved søknader om godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for eksamen eller prøve, herunder bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse.

Del 7. Vitnemål og karakterutskrifter

§ 29 . Vitnemål

Høgskolen utferdiger vitnemål for fullført studieprogram. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement.

navn og personnummer hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullført totalt antall studiepoeng som utdanningen omfatter tidspunkt for fullført utdanning navn, studiepoeng og karakter for emner som inngår tidspunkt for avlagte eksamener eventuelle fritak for eksamener og grunnlaget for fritaket tittel på større skriftlige oppgaver (minst 30 studiepoeng) hvilket karaktersystem som er benyttet.

§ 30 . Angivelse av fritak for vurdering

Fritak for vurdering i et emne/emnegruppe må framgå på vitnemål og karakterutskrift med merknad om grunnlaget for fritaket.

§ 31 . Utstedelse av vitnemål og karakterutskrifter

For de kandidatene som følger faste studieprogrammer som gir rett til vitnemål, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen. Kandidater som oppfyller kravene til en grad etter selvvalgt studieprogram må selv søke om tildeling av gradsvitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt.

Alle som har tatt eksamen i minst ett emne ved høgskolen har rett til å få karakterutskrift.

Del 8. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden

§ 32 . Dispensasjon

Søknader om dispensasjoner fra forskriften avgjøres av høgskoledirektøren.

§ 33 . Utfyllende bestemmelser

Studieutvalget kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskriften.

§ 34 . Klager

Klager over enkeltvedtak i henhold til denne forskriften avgjøres av høgskolens klagenemnd med mindre annet er bestemt i forskriften her.

§ 35 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1. august 2006.