Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.

I

I forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr gjøres følgende endringer:

§ 4 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 10 (forordning (EF) nr. 998/2003 om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og om endring av direktiv 92/65/EØF, som endret ved forordning (EF) nr. 592/2004, vedtak 2004/539/EF, vedtak 2004/650/EF, forordning (EF) nr. 1994/2004, forordning (EF) nr. 2054/2004, forordning (EF) nr. 425/2005, forordning (EF) nr. 1193/2005 og forordning (EF) nr. 18/2006), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Vedlegg A skal lyde:

Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 10 (forordning (EF) nr. 998/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av vedkommende rettsakt i henhold til avtalens protokoll 1 mv.:

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 998/2003 av 26. mai 2003 om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og om endring av rådsdirektiv 92/65/EØF 1

1 Midlertidig norsk oversettelse.

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37 og artikkel 152 nr. 4 bokstav b),

under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 1

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 2

etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251, 3 på grunnlag av fellesteksten godkjent av Forlikskomiteen 18. februar 2003, og

ut fra følgende betraktninger:

(1) Det er nødvendig å harmonisere kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr mellom medlemsstatene og fra tredjestater, og det er bare gjennom tiltak truffet på fellesskapsplan at dette målet kan nås.

(2) Denne forordning gjelder forflytning av levende dyr omfattet av traktatens vedlegg I. Noen av bestemmelsene, særlig dem som gjelder rabies, har som direkte mål å verne folkehelsen, mens andre utelukkende gjelder dyrehelsen. Traktatens artikkel 37 og artikkel 152 nr. 4 bokstav b) er derfor det relevante rettslige grunnlaget.

(3) I løpet av de siste ti årene har rabiessituasjonen forbedret seg betraktelig i hele Fellesskapet som følge av at det er gjennomført programmer for oral vaksinasjon av rever i regioner som er berørt av den rabiesepidemien hos rever som har herjet i det nordøstlige Europa siden 1960-tallet.

(4) Denne forbedringen har ført til at Det forente kongerike og Sverige har avskaffet ordningen med seks måneders karantene, som de har anvendt i flere tiår, til fordel for en annen og mindre restriktiv ordning som er like sikker. Det bør derfor på fellesskapsplan fastsettes at det skal anvendes en særlig ordning for forflytning av kjæledyr til disse medlemsstatene i en overgangsperiode på fem år, og at Kommisjonen, på bakgrunn av de erfaringene som er gjort og i lys av en vitenskapelig uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, i rett tid skal framlegge en rapport med relevante forslag. Det bør også fastsettes en rask framgangsmåte for å vedta en midlertidig utvidelse av ovennevnte overgangsordning, særlig dersom den vitenskapelige vurderingen av de erfaringene som er gjort, skulle gjøre det nødvendig med lengre frister enn dem som gjelder for øyeblikket.

(5) Tilfeller av rabies observert hos kjøttetende kjæledyr i Fellesskapet, berører nå i hovedsak dyr med opprinnelse i tredjestater med endemisk rabies av bytype. De kravene til dyrehelse som hittil har hatt alminnelig anvendelse i medlemsstatene på kjøttetende kjæledyr innført fra slike tredjestater, bør derfor strammes inn.

(6) Det bør imidlertid kunne vurderes unntak for forflytning fra tredjestater som fra et dyrehelsemessig synspunkt tilhører samme geografiske område som Fellesskapet.

(7) Ved traktatens artikkel 299 nr. 6 bokstav c) og rådsforordning (EØF) nr. 706/73 av 12. mars 1973 om fellesskapsbestemmelser som skal få anvendelse for Kanaløyene og Isle of Man med hensyn til handel med landbruksvarer, 4 er det fastsatt at Fellesskapets veterinærregelverk får anvendelse på Kanaløyene og Isle of Man, som i denne forordning derfor betraktes som en del av Det forente kongerike.

(8) Det bør dessuten fastsettes en rettslig ramme for kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av dyrearter som ikke er mottakelige for rabies, eller som ikke er av epidemiologisk betydning med hensyn til rabies og andre sykdommer som dyreartene oppført i vedlegg I, er mottakelige for.

(9) Denne forordning bør få anvendelse med forbehold for rådsforordning (EF) nr. 338/97 av 9. desember 1996 om vern av ville dyr og planter ved kontroll av handelen med dem. 5

(10) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen. 6

(11) Eksisterende fellesskapskrav til dyrehelse, særlig rådsdirektiv 92/65/EØF av 13. juli 1992 om fastsettelse av krav til dyrehelse ved handel innenfor Fellesskapet med dyr, sæd, egg og embryoer som ikke omfattes av kravene til dyrehelse fastsatt i de særlige fellesskapsregler oppført i vedlegg A del I til direktiv 90/425/EØF, og ved innførsel av nevnte dyr, sæd, egg og embryoer til Fellesskapet, 7 har alminnelig anvendelse bare på handel. For å unngå at kommersielle forflytninger ved bedrageri foregår under dekke av å være ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr i henhold til denne forordning, bør bestemmelsene i direktiv 92/65/EØF med hensyn til forflytning av dyr av arter oppført i del A og B i vedlegg I, endres med sikte på å sørge for at de er forenlige med reglene fastsatt i denne forordning. Med sikte på det samme bør det gis mulighet for å fastsette et største antall dyr som kan forflyttes i henhold til denne forordning, og dersom dette antallet overskrides, skal reglene for handel få anvendelse.

(12) Tiltakene fastsatt i denne forordning tar sikte på å sikre et tilstrekkelig sikkerhetsnivå i forbindelse med de aktuelle helserisikoene. De innebærer ikke uberettigede hindringer for forflytninger som omfattes av forordningens virkeområde, siden de bygger på konklusjonene til en ekspertgruppe som er rådspurt om saken, og særlig på en rapport offentliggjort 16. september 1997 fra Vitenskapskomiteen for veterinære spørsmål –

1 EFT C 29 E av 30.1.2001, s. 239 og EFT C 270 E av 25.9.2001, s. 109.

2 EFT C 116 av 20.4.2001, s. 54.

3 Europaparlamentsuttalelse av 3. mai 2001 (EFT C 27 E av 31.1.2002, s. 55), Rådets felles holdning av 27. juni 2002 (EFT C 275 E av 12.11.2002, s. 42) og Europaparlamentsbeslutning av 22. oktober 2002 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Europaparlamentsbeslutning av 10. april 2003 og rådsdirektiv av 25. april 2003.

4 EFT L 68 av 15.3.1973, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EØF) nr. 1174/86 (EFT L 107 av 24.4.1986, s. 1).

5 EFT L 61 av 3.3.1997, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 2476/2001 (EFT L 334 av 18.12.2001, s. 3).

6 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

7 EFT L 268 av 14.9.1992, s. 54. Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1282/2002 (EFT L 187 av 16.7.2002, s. 3).

VEDTATT DENNE FORORDNING:

KAPITTEL I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Denne forordning fastsetter de kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og de reglene som får anvendelse på kontroll av slik forflytning.

Artikkel 2

Denne forordning får anvendelse på forflytning mellom medlemsstater eller fra tredjestater av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I.

Den får anvendelse med forbehold for forordning (EF) nr. 338/97.

Bestemmelser som bygger på andre hensyn enn dem som gjelder krav til dyrehelse, og som er beregnet på å begrense forflytningen av visse arter eller raser av kjæledyr, skal ikke berøres av denne forordning.

Artikkel 3

«kjæledyr»: dyr av artene oppført i vedlegg I, som følger med sine eiere eller en fysisk person som er ansvarlig for slike dyr på vegne av eieren under forflytning av dem, og som ikke skal selges eller overdras til en annen eier, «pass»: ethvert dokument som gjør det mulig å tydelig identifisere kjæledyret, herunder de punktene som gjør det mulig å kontrollere dyrets status med hensyn til denne forordning, og som skal utarbeides i samsvar med artikkel 17 annet ledd, «forflytning»: enhver forflytning av et kjæledyr mellom medlemsstater, eller dets innførsel eller gjeninnførsel til Fellesskapets territorium fra en tredjestat.

Artikkel 4

en tatovering som er lett leselig, eller et elektronisk identifikasjonssystem (signalgiver).

Dersom signalgiveren, i tilfellet nevnt i bokstav b) i forrige ledd, ikke er i samsvar med ISO-standard 11784 eller vedlegg A til ISO-standard 11785, skal eieren eller den fysiske personen som er ansvarlig for kjæledyret på vegne av eieren, i forbindelse med hver kontroll stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å avlese signalgiveren.

2. Uansett hvilket system for identifikasjon av dyr som benyttes, skal det også omfatte angivelse av opplysninger som identifiserer dyreeierens navn og adresse.

3. Medlemsstater som krever at dyr som innføres til sitt territorium uten å bli satt i karantene, skal identifiseres i samsvar med nr. 1 første ledd bokstav b), kan fortsette å gjøre dette i overgangsperioden.

4. Når overgangsperioden er utløpt, skal bare metoden nevnt i nr. 1 første ledd bokstav b), godtas som metode for å identifisere et dyr.

KAPITTEL II

Bestemmelser som får anvendelse på forflytning mellom medlemsstater

Artikkel 5

identifiseres i samsvar med artikkel 4, og ledsages av et pass utstedt av en veterinær autorisert av vedkommende myndighet, der det attesteres at gyldig rabiesvaksinasjon, eventuelt revaksinasjon, er utført i samsvar med produksjonslaboratoriets anbefalinger på det aktuelle dyret med en inaktivert vaksine med minst én antigenenhet per dose (WHO-standard).

2. Medlemsstatene kan tillate forflytning av dyr oppført i del A og B i vedlegg I, som er yngre enn tre måneder og uvaksinert, dersom de ledsages av et pass og siden fødselen har oppholdt seg på det stedet der de ble født, uten kontakt med viltlevende dyr som kan ha vært utsatt for infeksjon, eller dersom de ledsages av sin mor som de fremdeles er avhengig av.

Artikkel 6

de skal identifiseres i samsvar med artikkel 4 nr. 1 første ledd bokstav b), med mindre mottakermedlemsstaten også godkjenner identifikasjonen i samsvar med artikkel 4 nr. 1 første ledd bokstav a), og de skal ledsages av et pass utstedt av en veterinær autorisert av vedkommende myndighet, der det attesteres at det i tillegg til vilkårene fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav b), i et godkjent laboratorium er utført en titrering av nøytraliserende antistoffer minst tilsvarende 0,5 IE/ml på en prøve innenfor de fristene som er fastsatt i nasjonale regler som er gjeldende på datoen oppført i artikkel 25 annet ledd.

Det er ikke nødvendig å gjenta denne antistofftitreringen på et dyr som etter denne titreringen er regelmessig revaksinert med de intervallene som er fastsatt i artikkel 5 nr. 1, uten avbrudd i den vaksinasjonsprotokollen som produksjonslaboratoriet krever.

Mottakermedlemsstaten kan unnta kjæledyr som forflyttes mellom disse fire medlemsstatene, fra kravene til vaksinasjon og antistofftitrering fastsatt i dette nummers første ledd, i samsvar med nasjonale regler som er gjeldende på datoen oppført i artikkel 25 annet ledd.

2. Unntatt når vedkommende myndighet gir unntak i særlige tilfeller, kan ikke dyr yngre enn tre måneder av artene oppført i del A i vedlegg I, forflyttes før de har nådd den alderen som kreves for vaksinasjon, og dersom det er fastsatt i reglene, har gjennomgått en prøve for å fastslå antistofftitrering.

3. Overgangsperioden fastsatt i nr. 1, kan forlenges av Europaparlamentet og Rådet, som treffer sin beslutning etter forslag fra Kommisjonen i samsvar med traktaten.

Artikkel 7

Forflytning mellom medlemsstater eller fra et territorium oppført i avsnitt 2 i del B i vedlegg II, av dyr av artene oppført i del C i vedlegg I, skal ikke være underlagt noe krav med hensyn til rabies. Særlige krav, herunder en mulig begrensning på antall dyr og en modell for et sertifikat som skal ledsage slike dyr, kan eventuelt utarbeides for andre sykdommer etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

KAPITTEL III

Vilkår for forflytning fra tredjestater

Artikkel 8

dersom de kommer fra en tredjestat oppført i avsnitt 2 i del B og i del C i vedlegg II, og ankommer: én av medlemsstatene oppført i avsnitt 1 i del B i vedlegg II, oppfylle kravene i artikkel 5 nr. 1, én av medlemsstatene oppført i del A i vedlegg II, enten direkte eller etter transitt gjennom ett av territoriene oppført i del B i vedlegg II, oppfylle kravene i artikkel 6, dersom de kommer fra en annen tredjestat og ankommer: én av medlemsstatene oppført i avsnitt 1 i del B i vedlegg II, identifiseres ved hjelp av identifikasjonssystemet definert i artikkel 4, og ha gjennomgått: rabiesvaksinasjon i samsvar med kravene i artikkel 5, og en titrering av nøytraliserende antistoffer minst tilsvarende 0,5 IE/ml utført på en prøve tatt av en autorisert veterinær minst 30 dager etter vaksinasjonen og tre måneder før forflytningen. Det er ikke nødvendig å gjenta antistofftitreringen på et kjæledyr som er revaksinert med de intervallene som er fastsatt i artikkel 5 nr. 1. Dette tidsrommet på tre måneder skal ikke få anvendelse på gjeninnførsel av et kjæledyr hvis pass attesterer at titreringen ble utført med positivt resultat før dyret forlot Fellesskapets territorium. én av medlemsstatene oppført i del A i vedlegg II, enten direkte eller etter transitt gjennom ett av territoriene oppført i del B i vedlegg II, settes i karantene, med mindre det etter deres innførsel til Fellesskapet er sikret at de oppfyller kravene i artikkel 6.

2. Kjæledyr skal ledsages av et sertifikat utstedt av en offentlig veterinær, eller, ved gjeninnførsel, av et pass som attesterer at bestemmelsene i nr. 1 overholdes.

kjæledyr fra territoriene oppført i avsnitt 2 i del B i vedlegg II, for hvilke det etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, er fastsatt at disse territoriene anvender regler som minst er likeverdige med fellesskapsbestemmelsene fastsatt i dette kapittel, skal være underlagt reglene fastsatt i kapittel II, forflytning av kjæledyr mellom henholdsvis San Marino, Vatikanstaten og Italia, Monaco og Frankrike, Andorra og Frankrike eller Spania, og Norge og Sverige, kan fortsette på vilkårene fastsatt ved nasjonale regler som er gjeldende på datoen fastsatt i artikkel 25 annet ledd, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og på vilkår som skal fastsettes senere, kan innførsel av uvaksinerte kjæledyr yngre enn tre måneder av artene oppført i del A i vedlegg I, tillates dersom rabiessituasjonen i den berørte staten tilsier det.

4. Gjennomføringsreglene for denne artikkel, og særlig modellen for sertifikatet, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Artikkel 9

Vilkårene som får anvendelse på forflytning fra tredjestater av dyr av artene oppført i del C i vedlegg I, og modellen for sertifikatet som skal ledsage dem, skal fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Artikkel 10

det er påbudt å melde fra til myndighetene ved mistanke om rabies, et effektivt overvåkingssystem har vært i bruk i minst to år, oppbygningen og organiseringen av tredjestatens veterinærtjenester er tilstrekkelig for å sikre at sertifikatene er gyldige, alle lovgivningsmessige tiltak for å forebygge og bekjempe rabies er gjennomført, herunder regler om import, det finnes gjeldende regler om markedsføring av rabiesvaksine (liste over godkjente vaksiner og laboratorier).

Artikkel 11

Medlemsstatene skal gi offentligheten tydelige og lett tilgjengelige opplysninger om de helsekravene som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr på Fellesskapets territorium, og på hvilke vilkår de kan innføres og gjeninnføres til dette territoriet. De skal også sørge for at personalet ved innførselsstedene er fullt ut underrettet om disse reglene og er i stand til å håndheve dem.

Artikkel 12

dersom det dreier seg om høyst fem kjæledyr, er underlagt dokument- og identitetskontroller som foretas av vedkommende myndigheter på den reisendes innførselssted til Fellesskapets territorium, dersom det dreier seg om mer enn fem kjæledyr, er underlagt kravene og kontrollene fastsatt i direktiv 92/65/EØF.

Medlemsstatene skal utpeke de myndighetene som er ansvarlige for slike kontroller, og skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

Artikkel 13

Hver medlemsstat skal utarbeide en liste over innførselssteder som nevnt i artikkel 12, og oversende den til Kommisjonen og de andre medlemsstatene.

Artikkel 14

På det tidspunktet enhver forflytning skjer, skal eieren eller den fysiske personen som er ansvarlig for kjæledyret, kunne framlegge for de myndighetene som er ansvarlige for kontrollen, et pass eller sertifikatet fastsatt i artikkel 8 nr. 2, der det attesteres at dyret oppfyller kravene fastsatt for slik forflytning.

Særlig dersom signalgiveren, i tilfellet nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b) første ledd, ikke er i samsvar med ISO-standard 11784 eller vedlegg A til ISO-standard 11785, skal eieren eller den fysiske personen som er ansvarlig for kjæledyret, i forbindelse med hver kontroll stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å avlese signalgiveren.

å sende dyret tilbake til opprinnelsesstaten, å isolere dyret under offentlig kontroll så lenge som nødvendig for at dyret skal oppfylle helsekravene, der kostnadene bæres av eieren eller den fysiske personen som er ansvarlig for dyret, eller som siste utvei, dersom det ikke er mulig å sende dyret tilbake eller isolere det i karantene, å avlive dyret uten finansiell godtgjøring.

Medlemsstatene skal sørge for at dyr som nektes tillatelse til å bli innført til Fellesskapets territorium, huses under offentlig kontroll i påvente av tilbakesending til opprinnelsesstaten eller ethvert annet administrativt vedtak.

KAPITTEL IV

Fellesbestemmelser og sluttbestemmelser

Artikkel 15

Dersom kravene som får anvendelse på forflytning, fastsetter at det skal foretas antistofftitrering for rabies, skal prøven tas av en autorisert veterinær, og undersøkelsen skal utføres ved et laboratorium som er godkjent i samsvar med rådsvedtak 2000/258/EF av 20. mars 2000 om utpeking av et særskilt institutt som skal utarbeide de kriterier som er nødvendige for å standardisere serologiske prøver for kontroll av rabiesvaksiners virkning. 1

1 EFT L 79 av 30.3.2000, s. 40.

Artikkel 16

I en overgangsperiode på fem år fra denne forordnings ikrafttredelse, kan de medlemsstatene som har særlige regler for å bekjempe ekinokokkose og flått på den datoen denne forordning trer i kraft, anvende disse kravene på innførsel av kjæledyr til sitt territorium.

For dette formål skal de sende Kommisjonen en rapport om sin situasjon med hensyn til den aktuelle sykdommen, og begrunne hvorfor det er nødvendig med tilleggsgarantier for å hindre risiko for å innføre sykdommen.

Kommisjonen skal underrette medlemsstatene om disse tilleggsgarantiene innenfor komiteen fastsatt i artikkel 24.

Artikkel 17

For forflytning av dyr av artene oppført i del A og B i vedlegg I, kan det etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, fastsettes andre krav av teknisk art enn dem som er fastsatt i denne forordning.

Modellene for pass som skal ledsage dyr av artene oppført i del A og B i vedlegg I som skal forflyttes, skal utarbeides etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Artikkel 18

Vernetiltakene fastsatt i rådsdirektiv 90/425/EØF av 26. juni 1990 om veterinærkontroll og avlskontroll ved handel med visse levende dyr og produkter innenfor Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked, 1 og rådsdirektiv 91/496/EØF av 15. juli 1991 om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av dyr som innføres til Fellesskapet fra tredjestater, og om endring av direktiv 89/662/EØF, 90/425/EØF og 90/675/EØF, 2 skal få anvendelse.

Særlig kan det, på anmodning fra en medlemsstat eller på initiativ fra Kommisjonen, dersom rabiessituasjonen tilsier det, gjøres vedtak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 3, om at dyr av artene oppført i del A og B i vedlegg I som kommer fra nevnte territorium, skal oppfylle vilkårene fastsatt i artikkel 8 nr. 1 bokstav b).

1 EFT L 224 av 18.8.1990, s. 29. Direktivet sist endret ved direktiv 92/118/EØF (EFT L 62 av 15.3.1993, s. 49).

2 EFT L 268 av 24.9.1991, s. 56. Direktivet sist endret ved direktiv 96/43/EF (EFT L 162 av 1.7.1996, s. 1).

Artikkel 19

Del C i vedlegg I og del B og C i vedlegg II kan endres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, for å ta hensyn til utviklingen på Fellesskapets territorium eller i tredjestater når det gjelder situasjonen for sykdommer som berører dyreartene som omfattes av denne forordning, særlig rabies, og eventuelt begrense antall dyr som kan forflyttes i henhold til denne forordning.

Artikkel 20

Gjennomføringstiltak av teknisk art skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Artikkel 21

Eventuelle gjennomføringsbestemmelser i en overgangsperiode kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, for å muliggjøre en overgang fra de nåværende ordningene til de ordningene som er fastsatt ved denne forordning.

Artikkel 22

i artikkel 10: skal i nr. 1 ordet «fritter» utgå, skal nr. 2 og 3 lyde: For å kunne bringes inn i handelen, skal hunder, katter og fritter oppfylle kravene fastsatt i artikkel 5 og 16 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 av 26. mai 2003 om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og om endring av rådsdirektiv 92/65/EØF. * Sertifikatet som ledsager dyrene, skal også bekrefte at det 24 timer før dyrene ble sendt, ble utført en klinisk undersøkelse av en veterinær autorisert av vedkommende myndighet, som viser at dyrene er ved god helse og skikket til transport til bestemmelsesstedet. Som unntak fra nr. 3 skal hunder, katter og fritter være underlagt vilkårene fastsatt i artikkel 6 og 16 i forordning (EF) nr. 998/2003, dersom handelen er beregnet på Irland, Det forente kongerike eller Sverige. Sertifikatet som ledsager dyrene, skal også bekrefte at det 24 timer før dyrene ble sendt, ble utført en klinisk undersøkelse av en veterinær autorisert av vedkommende myndighet, som viser at dyrene er ved god helse og skikket til transport til bestemmelsesstedet.» skal i nr. 4 følgende tilføyes etter «kjøttetere»: «unntatt artene nevnt i nr. 2 og 3», skal nr. 8 oppheves. i artikkel 16 skal nye ledd lyde: «Når det gjelder katter, hunder og fritter, skal importvilkårene minst tilsvare dem som er fastsatt i kapittel III i forordning (EF) nr. 998/2003. Sertifikatet som ledsager dyrene, skal også bekrefte at det 24 timer før dyrene ble sendt, ble utført en klinisk undersøkelse av en veterinær autorisert av vedkommende myndighet, som viser at dyrene er ved god helse og skikket til transport til bestemmelsesstedet.»

* EFT L 146 av 13.6.2003, s. 1.

Artikkel 23

Innen 1. februar 2007 skal Kommisjonen, etter uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet om behovet for å opprettholde den serologiske prøven, framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport på grunnlag av de erfaringene som er gjort og en risikovurdering, samt relevante forslag for å fastsette den ordningen som skal anvendes med virkning fra 1. januar 2008 for artikkel 6, 8 og 16.

Artikkel 24

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være 15 dager.

4. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Artikkel 25

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Den får anvendelse fra 3. juli 2004.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

For Europaparlamentet P. COX President For Rådet G. DRYS Formann

VEDLEGG I DYREARTER

DEL A

Hunder

Katter

Del B

Ildrer

DEL C

Virvelløse dyr (unntatt bier og skalldyr), tropiske akvariefisk, amfibier og reptiler.

Fugler: alle arter (unntatt fjørfe omfattet av Rådsdirektivene 90/539/EØF 1 og 92/65/EØF).

Pattedyr: gnagere og tamkaniner.

1 Rådsdirektiv 90/539/EØF av 15. oktober 1990 om dyrehelsemessige betingelser for handel innenfor Fellesskapet, og import fra tredjestater, av fjørfe og rugeegg (EFT L 303 E av 31.10.1990, s. 6) sist endret ved Kommisjonsvedtak 2001/867/EF (EFT L 323 E av 7.12.2001, s. 29)

VEDLEGG II LISTE OVER STATER OG TERRITORIER

DEL A

IE – Irland

MT – Malta

NO – Norge

SE – Sverige

UK – Det forente kongerike

DEL B

DK – Danmark, inkludert GL – Grønland og FO – Færøyene; ES – Spania, inkludert det spanske fastlandet, Balearene, Kanariøyene, Ceuta og Melilla; FR – Frankrike, inkludert GF – Fransk Guiana, GP – Guadaloupe, MQ – Martinique og RE – Réunion; GI – Gibraltar; PT – Portugal, inkludert det portugisiske fastlandet, Azorene og Madeira; Andre medlemsstater enn de som er listet i Del A og bokstav (a), (b), (c) og (e) i denne seksjonen.

Seksjon 2

AD – Andorra

CH – Sveits

IS – Island

LI – Liechtenstein

MC – Monaco

SM – San Marino

VA – Vatikanstaten

DEL C

AC – Ascension

AE – De forente arabiske emirater

AG – Antigua og Barbuda

AN – Nederlandske antiller

AR – Argentina

AU – Australia

AW – Aruba

BB – Barbados

BH – Bahrain

BL – Hviterussland

BM – Bermuda

CA – Canada

CL – Chile

FJ – Fiji

FK – Falklandsøyene

HK – Hongkong

HR – Kroatia

JM – Jamaica

JP – Japan

KN – St. Kitts-Nevis

KY – Caymanøyene

MS – Montserrat

MU – Mauritius

MX – Mexico

NC – Ny Caledonia

NZ – New Zealand

PF – Fransk Polynesia

PM – Saint Pierre et Miquelon

RO – Romania

RU – Russland

SG – Singapore

SH – St. Helena

TT – Trinidad og Tobago

TW – Taiwan

US – Amerikas forente stater, inkludert GU – Guam

VC – St. Vincent og Grenadinene

VU – Vanuatu

WF – Wallis og Futuna

YT – Mayotte.

II

Endringene trer i kraft straks.