Forskriftsendring

Samferdselsdepartementet

Forskrift om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med luftfartsulykker og luftfartshendelser mv.

LTI/forskrift/2006-12-08-1393·Kunngjort 14. desember 2006·Journalnr. 2006-1043

I kraft fra: 2007-07-01

Endrerforskrift/2001-08-31-1008

HjemmelLuftfartsloven – luftl § 4-7 Luftfartsloven – luftl § 6-2 Luftfartsloven – luftl § 12-4 Luftfartsloven – luftl § 12-5 Luftfartsloven – luftl § 12-9 Luftfartsloven – luftl § 13-4 Luftfartsloven – luftl § 15-4

Kapittel A. Generelle bestemmelser

§ 1 . Forskriftens formål

Formålet med denne forskriften er å sikre rask, pålitelig og mest mulig utfyllende informasjon til de myndighetene som det i henhold til bestemmelsene i denne forskriften skal varsles og rapporteres til. De rapporteringspliktige er beskyttet mot negative konsekvenser av å rapportere gjennom reglene i luftfartsloven kapittel XII. Den mottatte informasjonen skal benyttes til søk og redning, havariundersøkelser, analyser for å avdekke spesielle risikoområder og trender, skadebegrensning m.m.

§ 2 . Forskriftens virkeområde

(1) Forskriften gjelder for utøvere av sivil luftfart med norsk registrert sivilt luftfartøy innenfor norsk område. Forskriften gjelder også for utøvelse av slik luftfart utenfor norsk område når annet ikke fremgår av luftfartsloven og det er forenlig med fremmed rett som kommer til anvendelse eller for øvrig ut i fra alminnelige rettsgrunnsetninger. Annet punktum gjelder likevel ikke varslingsplikt etter kapittel B og rapportering til Statens havarikommisjon for transport etter § 14 og § 15. Første og annet punktum gjelder for utøvere som midlertidig benytter norsk sivilt luftfartøy til militær bruk. Foregående punktum gjelder likevel ikke fartøy som er forsynt med særskilt tilleggsmerke etter regelen i luftfartsloven § 17-10.

(2) Forskriften gjelder for norske og utenlandske utøvere av sivil luftfart med utenlandsk registrert sivilt luftfartøy, innenfor norsk område. Unntatt er hendelser som omhandlet i kapittel C, underkapittel 2 når disse gjelder tekniske forhold ved et luftfartøy som brukes av en utenlandsk utøver.

(3) Forskriften gjelder for eier av norsk luftfartøy som benyttes som nevnt i første og annet ledd.

(4) Forskriften gjelder for foretak, og ansatte i foretak, som driver flysikringstjeneste innenfor norsk område, og innenfor områder hvor Norge i henhold til internasjonale avtaler er forpliktet til å yte flysikringstjeneste.

(5) Forskriften gjelder for ansvarlig for administrasjonen av landingsplass, personer som er ansatt eller utfører arbeid i bakketjeneste ved landingsplass, og andre personer som utfører oppgaver i forbindelse med betjening av luftfartøy på bakken. Første punktum gjelder ikke for militært ansatt som utfører oppdrag i forbindelse med rent militære operasjoner.

(6) Forskriften gjelder for teknisk personell som innenfor norsk område konstruerer, produserer eller godkjenner produkter som skal brukes i sivil luftfart, som utfører vedlikehold på, inspiserer eller modifiserer slike produkter, eller som signerer attester for utført vedlikehold.

(7) For utøvere av luftfart med mikrolett fly, fallskjermhopping og henge-/paragliding i Norge gjelder kapittel A, D, og E.

§ 3 . Forholdet til andre varslings- og rapporteringsregler

Kravene i denne forskriften gjelder i tillegg til de personlige rapporteringsforpliktelsene som følger av andre regler. Unntak gjelder i de tilfellene hvor det følger av de enkelte bestemmelsene i forskriften at rapporteringsforpliktelsene sammenfaller.

§ 4 . Definisjoner

(1) Med varsling menes en umiddelbar, eller raskest mulig, beskjed til offentlig myndighet eller annet utpekt organ som angitt i de enkelte bestemmelser i forskriften

(2) Med rapportering menes en skriftlig redegjørelse til den eller de myndigheter som er angitt i de enkelte bestemmelser i forskriften.

noen avgår ved døden eller påføres slik alvorlig skade som definert i (7) som følge av å være i luftfartøyet, direkte kontakt med en del av luftfartøyet, herunder deler som er løsnet fra det, eller direkte virkninger av eksosstrøm fra motor(er), og/eller luftstrøm fra propell(er) og rotor(er) med mindre dødsfallet eller skaden skyldes naturlige årsaker, er selvpåført eller påført av andre personer, eller er påført en blindpassasjer som har gjemt seg på et sted som normalt ikke er tilgjengelig for passasjerer eller besetningen; eller luftfartøyet utsettes for skade som nedsetter strukturens styrke eller fartøyets yteevne eller flygeegenskaper, og som normalt nødvendiggjør større reparasjon eller utskifting av angjeldende del eller komponent. Unntatt er motorsvikt eller -skade, såfremt skaden er begrenset til motoren, dens deksler eller tilbehør. Unntatt er videre skade begrenset til propeller, vingespisser, antenner, dekk, bremser, glatt kledning, små bulker eller små hull i fartøyets kledning; eller luftfartøyet er savnet eller fullstendig utilgjengelig.

(4) Med luftfartshendelse menes et driftsavbrudd, en feil, eller annen uregelmessig omstendighet, som har eller kan ha påvirket flysikkerheten, og som ikke har medført en luftfartsulykke.

(5) Med lufttrafikkhendelse menes en trafikkrelatert luftfartshendelse som for eksempel en nærpassering («aircraft proximity»), alvorlige vanskeligheter som oppstår fordi fartøysjefen eller lufttrafikktjenesten unnlater å følge gjeldende fremgangsmåte eller avviker fra gjeldende («procedure») samt alvorlige vanskeligheter forårsaket av mangler eller feil ved bakkeinstallasjon eller hjelpemiddel («facility»).

(6) Med alvorlig luftfartshendelse menes en luftfartshendelse der omstendighetene tilsier at det nesten inntrådte en luftfartsulykke.

(7) Med luftfartshendelse som ikke er alvorlig menes alle luftfartshendelser som ikke er å regne som alvorlige luftfartshendelse etter definisjonen i (6).

krever innleggelse på sykehus innen 7 dager etter at skaden ble pådratt og har varighet mer enn 48 timer, eller resulterer i brudd i et hvilket som helst ben (unntatt enkle benbrudd i fingre, tær eller nese), eller omfatter sår som medfører alvorlig blødning, nerve-, muskel- eller seneskade, eller omfatter skade på et hvilket som helst indre organ, eller omfatter andre- eller tredjegrads forbrenning, eller hvilken som helst forbrenning som dekker mer enn 5 prosent av kroppens overflate, eller omfatter bekreftet kontakt med smittefarlige stoffer eller stoffer som avgir skadelig stråling.

(9) Med bruker av luftfartøy menes den personen som er utpekt som ansvarlig leder av luftfartsforetak etter bestemmelsene i JAR-OPS 1.175 bokstav (h) eller JAR-OPS 3.175 bokstav (h).

(10) Med flysikringstjeneste menes yter av lufttrafikktjenester, sambands-, navigasjons- og overvåkingstjenester, flyværtjenester for luftfart og kunngjøringstjenester.

(10) Med farlig gods menes varer, substanser og artikler som nevnt i § 3 i forskrift 11. januar 2003 nr. 41 om transport av gods i luftfartøy (BSL D 1-7).

(11) Med JAR-OPS 1 menes vedlegget til forskrift 24. mai 2005 nr. 481 om gjennomføring av felleseuropeiske driftskrav for ervervsmessig lufttransport med fly (Joint Aviation Requirements Operations), BSL JAR-OPS 1 amendment 6.

(12) Med JAR-OPS 3 menes vedlegget til forskrift 2. juni 2005 nr. 546 om gjennomføring av felleseuropeiske driftskrav for ervervsmessig lufttransport med helikopter (Joint Aviation Requirements Operations), BSL JAR-OPS 3 endringsutgave 3.

(13) Med Part-M menes vedlegg I til forordning (EF) nr. 2042/2003 slik denne er gjennomført i norsk rett ved forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2042/2003 av 20. november 2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).

(14) Med Part-145 menes vedlegg II til forordning (EF) nr. 2042/2003 slik denne er gjennomført i norsk rett ved forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2042/2003 av 20. november 2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgavene (vedlikeholdsforskriften).

(15) Med Part-21 menes vedlegg til forskrift 24. mai 2005 nr. 461 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1702/2003 av 24. september 2003 om fastsettelse av gjennomføringsregler for luftdyktighetssertifisering og miljøsertifisering for luftfartøyer og tilhørende produkter, deler og utstyr, og for sertifisering av konstruksjons- og produksjonsorganisasjon (sertifiseringsforskriften).

§ 5 . Personlig rapporteringsplikt – flere varslings- og rapporteringspliktige

(1) Varslings- og rapporteringsplikten etter denne forskriften er personlig dersom ikke annet følger av de enkelte bestemmelsene nedenfor.

(2) Når flere er gjort ansvarlig for varslingen eller rapporteringen skal den utføres av den personen som står øverst på de nummererte prioriteringslistene i de paragrafene hvor det finnes slike lister. Hvis vedkommende ikke er i stand til å varsle eller rapportere, eller av andre årsaker ikke varsler eller rapporterer, skal varsel og rapport gis av den som er oppført deretter, i den rekkefølge som følger av prioriteringslisten. Selv om en eller flere personer lenger oppe på prioriteringslisten har sendt rapport, plikter en som står lenger nede på listen å rapportere opplysninger vedkommende er kjent med at ingen lenger oppe på listen har rapportert.

(3) Når flere er gjort ansvarlige for rapportering i paragrafer hvor det ikke finnes prioriteringslister som nevnt i annet ledd, skal hver enkelt rapportere parallelt.

§ 6 . Rapporteringsmåte – bruk av skjema – elektronisk rapportering

(1) Rapporteringen skal som hovedregel skje skriftlig og på rapporteringsskjema som angitt i de enkelte bestemmelsene nedenfor. Skjemaet er en del av forskriften. Luftfartstilsynet har myndighet til å bestemme hvilket innhold skjemaet skal ha til enhver tid. Oppdatert versjon av skjemaet skal alltid være mulige å laste ned fra Luftfartstilsynets hjemmeside på Internett.

(2) Departementet, eller den departementet bemyndiger, kan godkjenne alternative rapporteringsrutiner som er likeverdige.

(3) Dersom Luftfartstilsynet eller Statens havarikommisjon for transport etablerer ett eller flere elektroniske rapporteringssystemer som helt eller delvis dekker det samme formålet som det skriftlige rapporteringssystemet omtalt i første ledd, vil de rapporteringspliktige ha rett til å benytte seg av disse i stedet. Samferdselsdepartementet tar stilling til om et nytt elektronisk rapporteringssystem tilfredsstiller kravene i første punktum. Når systemet er godkjent er det en del av forskriften på samme måte som papirversjonen. Luftfartstilsynet har myndighet til å foreta senere endringer i et system som er godkjent etter annet punktum.

(4) Rapporteringen skal skje ved at den eller de som har personlig rapporteringsplikt som angitt i § 5 selv sender det utfylte rapporteringsskjemaet til vedkommende myndighet, eller selv rapporterer gjennom et elektronisk rapporteringssystem.

§ 7 . Innarbeiding i håndbøker og tilrettelegging for rapportering

(1) Foretak med lisens eller annen tillatelse etter luftfartsloven skal innarbeide innholdet i denne forskriften i sitt interne håndboksystem. Dersom slike foretak benytter seg av underleverandører som selv ikke har lisens eller annen tillatelse fra Luftfartstilsynet, skal førstnevnte påse at de som utfører arbeid for underleverandøren kjenner de pliktene de har etter denne forskriften.

(2) Foretak og underleverandører som nevnt i første ledd skal legge til rette for at ansatte på en enkel og kostnadsfri måte kan foreta skriftlig eller elektronisk rapportering som nevnt i § 6.

§ 8 . Luftfartstilsynets lagring av rapporterte opplysninger – Statens havarikommisjon for luftfarts tilgang til lagrede opplysninger

(1) Opplysninger som Luftfartstilsynet mottar med hjemmel i kapittel C skal lagres i den eller de databasene Luftfartstilsynet etter luftfartsloven § 12-2 første ledd er pålagt å opprette i den grad det er påkrevd for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser etter artikkel 5 i direktiv 2003/42/EF av 13. juni 2002 om rapportering av hendelser i sivil luftfart.

(2) Luftfartstilsynet skal utføre alle de oppgave som påligger medlemsstatene i medhold av artikkel 6 i direktiv 2003/42/EF av 13. juni 2002 om rapportering av hendelser i sivil luftfart. Herunder skal opplysninger som lagres etter første ledd lagres på en måte som gjør det mulig for Luftfartstilsynet å utføre oppgavene som nasjonalt ansvarlig myndighet for utveksling av rapporterte opplysninger i henhold til den samme bestemmelsen.

(3) Statens havarikommisjon for transport skal ha full tilgang til de opplysningene som er lagret i den eller de databasene som er nevnt i første ledd.

Kapittel B. Varsling

§ 9 . Varsling av luftfartsulykker

fartøysjefen andre flygebesetningsmedlemmer bruker av luftfartøyet eier av luftfartøyet ansatte i flysikringstjeneste ansatte i bakketjenesten

straks varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten, nærmeste politimyndighet eller Hovedredningssentralen om ulykken.

luftfartøyets registrering (og radiokallesignal, hvis forskjellig) og type tidspunkt for ulykken posisjon/sted hvor ulykken har inntruffet angitt i bredde- og lengdegrad eller i forhold til et kjent geografisk punkt, samt opplysninger om terrengforholdene eierens og/eller brukerens navn fartøysjefens navn, hvordan han/hun kan kontaktes og om vedkommendes skadetilstand i den grad undersøkelsesmyndigheten bør vite om det antall personer om bord, antall omkomne, antall alvorlig skadede og lettere skadede omfanget av skader på luftfartøyet skade på tredjemanns eiendom kort beskrivelse av hendelsesforløpet.

(3) Varslingen må ikke forsinkes på grunn av at enkelte opplysninger mangler.

§ 10 . Varsling av alvorlige luftfartshendelser

fartøysjefen andre flygebesetningsmedlemmer bruker av luftfartøyet eier av luftfartøyet ansatte i flysikringstjeneste ansatte i bakketjenesten

straks varsle Statens havarikommisjon for transport om hendelsen. Luftfartshendelser som nevn i vedlegg 1 skal i denne sammenheng alltid anses som alvorlige. Er den varslingspliktige hendelsen en lufttrafikkhendelse, plikter fartøysjefen dessuten umiddelbart å varsle den enhet av lufttrafikktjenesten som han/hun står i forbindelse med over radio. Hvis dette ikke er mulig, skal varsling gis over telefon eller over det faste sambandsnettet for luftfarten umiddelbart etter landing.

(2) Varsel etter første ledd skal gis pr. telefon eller annet egnet middel, og, så langt det er praktisk mulig, inneholde opplysninger som nevnt i § 9 (2).

(3) Varslingen må ikke forsinkes på grunn av at enkelte opplysninger mangler.

§ 11 . Varsling av alvorlige tekniske feil

fartøysjefen andre flygebesetningsmedlemmer vedlikeholdsinstans bruker av luftfartøyet eier av luftfartøyet

hvis det dreier seg om feil ved et luftfartøy, og av

ansatte i flysikringstjeneste ansatte i bakketjeneste

hvis det dreier seg om feil ved produkter eller utstyr som brukes i slike typer virksomhet.

(2) Varsel etter første ledd skal gis pr. telefon eller annet egnet middel.

§ 12 . Varsling av hendelser med farlig gods i luftfartøy

fartøysjefen bruker eller eier av luftfartøyet den som på vegne av bruker forestår lasting eller lossing av fartøyet

snarest mulig varsle nærmeste politimyndighet og brannvesen, og nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten.

§ 13 . Varsling av kollisjon mv. mellom luftfartøy og fugl

fartøysjefen annet besetningsmedlem

snarest mulig varsle den enheten av lufttrafikktjenesten som han/hun står i forbindelse med over radio. Det samme gjelder dersom det er fare for slik kollisjon.

Kapittel C. Rapportering

1. Rapportering av luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser

§ 14 . Flygebesetningsmedlemmer mfl.

fartøysjefen andre flygebesetningsmedlemmer bruker av luftfartøyet eier av luftfartøyet

snarest mulig, og senest innen 72 timer etter at ulykken eller den alvorlige luftfartshendelsen har funnet sted, sende rapport til Statens havarikommisjon for transport og til Luftfartstilsynet. De luftfartshendelsene som er listet i vedlegg 1 skal i denne sammenheng alltid anses som alvorlige. Er den rapporteringspliktige i tvil om en hendelse omfattes av reglene i paragrafen her, eller av bestemmelsene i § 16, skal rapportering skje i henhold til bestemmelsene i paragrafen her.

(2) Personlig plikt til å rapportere luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser til Luftfartstilsynet i henhold til JAR-OPS 1 eller JAR-OPS 3 sammenfaller med rapporteringsplikten etter første ledd.

(3) Rapportering skal skje på skjemaet i vedlegg 8.

§ 15 . Ansatte i flysikringstjeneste og bakketjenesten

(1) Inntrer en luftfartsulykke eller en alvorlig luftfartshendelse, skal ansatte i flysikringstjeneste eller bakketjenesten som har hatt direkte befatning med ulykken eller den alvorlige hendelsen, eller som ellers har kunnskap om hendelsesforløpet, snarest mulig, og senest innen 72 timer etter at den fant sted, sende rapport til Statens havarikommisjon for transport og til Luftfartstilsynet. De luftfartshendelsene som er listet i vedlegg 1 skal i denne sammenheng alltid anses som alvorlige. Er den rapporteringspliktige i tvil om en hendelse omfattes av reglene i paragrafen her, eller av bestemmelsene i § 17, skal rapportering skje i henhold til bestemmelsene i paragrafen her.

(2) Foretak som har plikt til å etablere og vedlikeholde et system for intern systematisk rapportering, registrering, og oppfølging som nevnt i § 9 første ledd i forskrift 21. august 2003 nr. 1068 om bruk av system for sikkerhetsstyring innen flysikringstjeneste og bakketjenesten (BSL A 1-9) skal rapportere resultatet av de undersøkelsene og analysene som foretas til Statens havarikommisjon for transport og til Luftfartstilsynet i den grad disse gjelder luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser.

(3) Rapportering skal skje på skjemaet i vedlegg 8.

2. Rapportering av luftfartshendelser som ikke er alvorlige

§ 16 . Flygebesetningsmedlemmer mfl.

fartøysjefen andre flygebesetningsmedlemmer bruker av luftfartøyet eier av luftfartøyet

sende rapport til Luftfartstilsynet innen 72 timer etter at hendelsen har funnet sted. Vedlegg 2 inneholder en liste over eksempler på luftfartshendelser som alltid skal rapporteres i henhold til første punktum. Er den rapporteringspliktige i tvil om en hendelse omfattes av reglene i paragrafen her, eller av bestemmelsene i § 14, skal rapportering skje i henhold til bestemmelsene i § 14.

(2) Personlig plikt til å rapportere luftfartshendelser til Luftfartstilsynet i henhold til JAR-OPS 1 eller JAR-OPS 3 sammenfaller med rapporteringsplikten etter første ledd.

(3) Utøvere av ikke-ervervsmessig luftfart skal rapportere luftfartshendelsene etter reglene i første ledd, dog slik at vedlegg 3 erstatter henvisningen til vedlegg 2.

(4) Rapportering skal skje på skjemaet i vedlegg 8.

§ 17 . Ansatte i flysikringstjeneste mv.

(1) Inntrer en luftfartshendelse som ikke er alvorlig, skal ansatte i flysikringstjeneste som har hatt direkte befatning med hendelsen, eller som ellers har kunnskap om hendelsesforløpet, sende rapport til Luftfartstilsynet innen 72 timer etter at hendelsen har funnet sted. Det samme gjelder teknisk personell som foretar installasjoner, endringer, vedlikehold, reparasjoner, kontrollflyging eller inspeksjon av installasjoner som brukes til flynavigasjonstjeneste. Vedlegg 4 inneholder en liste over eksempler på luftfartshendelser som alltid skal rapporteres i henhold til første og annet punktum. Er den rapporteringspliktige i tvil om en hendelse omfattes av reglene i paragrafen her, eller av bestemmelsene i § 15, skal rapportering skje i henhold til bestemmelsene i § 15.

(2) Foretak som har plikt til å etablere og vedlikeholde et system for intern systematisk rapportering, registrering, og oppfølging som nevnt i § 9 første ledd i forskrift 21. august 2003 nr. 1068 om bruk av system for sikkerhetsstyring innen flysikringstjeneste og bakketjenesten (BSL A 1-9) har plikt til å rapportere resultatet av de undersøkelsene og analysene som foretas til Luftfartstilsynet i den grad disse gjelder luftfartshendelser som ikke er alvorlige.

(3) Rapportering skal skje på skjemaet i vedlegg 8.

§ 18 . Flyplassadministrasjon, bakketjeneste og annen betjening av luftfartøy på bakken

(1) Inntrer en luftfartshendelse som ikke er alvorlig, skal ansvarlig for administrasjonen av landingsplass, personer ansatt i bakketjenesten ved landingsplass, samt andre personer som utfører oppgaver i forbindelse med betjening av luftfartøy på bakken, og som har hatt direkte befatning med hendelsen, eller som ellers har kunnskap om hendelsesforløpet, sende rapport til Luftfartstilsynet innen 72 timer etter at hendelsen har funnet sted. Vedlegg 5 inneholder en liste over eksempler på luftfartshendelser som alltid skal rapporteres i henhold til første punktum.

(2) Rapportering skal skje på skjemaet i vedlegg 8.

§ 19 . Konstruktører, produsenter og personer som foretar modifikasjoner

(1) Teknisk sjef i virksomheter som er godkjent i henhold til Part 21 skal rapportere luftfartshendelser som ikke er alvorlige og som vedkommende har hatt befatning med til Luftfartstilsynet innen 72 timer etter at hendelsen har funnet sted. Vedlegg 6 inneholder en liste over eksempler på luftfartshendelser som alltid skal rapporteres i henhold til første punktum.

(2) I den grad teknisk sjef har plikt til å rapportere opplysninger som nevnt i første ledd til Luftfartstilsynet etter reglene i Part 21A.3 (b) («Reporting to the Agency»), sammenfaller disse forpliktelsene.

(3) Teknisk sjef i et selskap som er innehaver av et norsk supplerende typesertifikat skal rapportere luftfartshendelser etter samme regler som i første ledd.

(4) Rapportering skal skje på skjemaet i vedlegg 8.

§ 20 . Personer som er ansvarlig for kontinuerlig luftdyktighet og personer som signerer attester for utført vedlikehold

(1) Personer som er ansatt i flyselskaper som i henhold til Part-M skal ha et internt rapporteringssystem, og som er ansvarlig for gjennomføring av kontinuerlig luftdyktighet, skal rapportere luftfartshendelser som ikke er alvorlige og som har hatt direkte befatning med til Luftfartstilsynet innen 72 timer etter at hendelsen har funnet sted. Vedlegg 7 inneholder en liste over eksempler på luftfartshendelser som alltid skal rapporteres i henhold til første punktum. Unntak gjelder når hendelsen allerede er konstatert av et verksted som nevnt i annet ledd.

(2) Personer som er ansatt i et verksted som er autorisert i henhold til Part 145, og som er ansvarlige for å signere attester for utført vedlikehold, skal rapportere luftfartshendelser som ikke er alvorlige og som de har hatt direkte befatning med til Luftfartstilsynet innen 72 timer etter at hendelsen har funnet sted. Vedlegg 7 inneholder en liste over eksempler på luftfartshendelser som alltid skal rapporteres i henhold til første punktum. Unntak gjelder når hendelsen allerede er konstatert av et flyselskap som nevnt i første ledd.

(3) Personlig plikt til å rapportere til Luftfartstilsynet i henhold til JAR-OPS 1, JAR-OPS 3 eller Part 145 sammenfaller med rapporteringsplikten etter første og annet ledd.

(4) Rapportering skal skje på skjemaet i vedlegg 8.

3. Rapportering av hendelser med farlig gods og kollisjon mellom luftfartøy og fugl

§ 21 . Rapportering av hendelse med farlig gods i luftfartøy

fartøysjefen annet besetningsmedlem bruker eller eier av luftfartøyet den som på vegne av bruker forestår lasting eller lossing av luftfartøy

rapportere hendelsen til Luftfartstilsynet innen 72 timer etter at hendelsen har funnet sted. Det samme gjelder uregelmessighet ved forsendelse eller forsøk på forsendelse av farlig gods. De forpliktelsene som følger av bestemmelsene foran gjelder i tillegg til de forpliktelsene som følger av bestemmelsene i underkapittel 1 og 2 foran.

(2) Rapportering skal skje på skjemaet i vedlegg 8.

§ 22 . Rapportering av kollisjon mellom luftfartøy og fugl

fartøysjef annet besetningsmedlem bruker eller eier av luftfartøy ansatte i flysikringstjenesten ansatte i bakketjenesten

rapportere kollisjonen til Luftfartstilsynet innen 72 timer etter at kollisjonen har funnet sted.

(2) Rapportering skal skje på skjemaet i vedlegg 8.

Kapittel D. Særlige bestemmelser for ulykker og hendelser med mikrolett fly, fallskjerm og henge-/paraglider

§ 23 . Plikt til å varsle ulykker og hendelser med mikrolett fly, fallskjerm og henge-/paraglider

fartøysjef utøver den person som er oppnevnt som operativt ansvarlig for angjeldende luftsportsaktivitet eier av innretningen

varsle nærmeste politimyndighet om ulykken. Det samme gjelder dersom en luftfartshendelse har ført til skade på tredjemanns eiendom.

(2) Varsel etter første ledd skal gis pr. telefon eller annet egnet middel, og, så langt det er praktisk mulig, inneholde opplysninger som nevnt i § 9 (2).

Kapittel E. Avsluttende fellesbestemmelser

§ 24 . Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften som legger myndighet til Luftfartstilsynet eller som gjelder rapportering til Luftfartstilsynet. På samme måte kan Statens havarikommisjon for transport dispensere fra bestemmelser som legger myndighet til havarikommisjonen, eller som gjelder varsling eller rapportering til havarikommisjonen. Både etter første og annet punktum kreves det at det foreligger særlige grunner og at dispensasjonen anses å være forenlig med de hensynene som ligger til grunn for vedkommende bestemmelse. Ingen dispensasjon kan gis som strider mot Norges forpliktelser etter direktiv 2003/42/EF av 13. juni 2003 om rapportering av hendelser i sivil luftfart.

§ 25 . Ikrafttredelse

(1) Forskriften trer i kraft 1. juli 2007.

(2) Fra samme dato oppheves forskrift 31. august 2001 nr. 1008 om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med luftfartsulykker, luftfartshendelser, driftsforstyrrelser og lignende.

§ 26 . Overgangsregler

(1) Forskriften gjelder for varsling og rapportering av opplysninger om luftfartsulykker og luftfartshendelser som inntreffer etter at forskriften har trådt i kraft.

(2) Dispensasjoner som er gitt i medhold av forskrift 31. august 2001 nr. 1008 om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med luftfartsulykker, luftfartshendelser, driftsforstyrrelser og lignende er ikke gyldige etter denne forskriften. Dette samme gjelder for tillatelse til å benytte alternative rapporteringsrutiner som nevnt i pkt. 4.4 i samme forskrift.

Vedlegg 1

(Jf. forskriften § 10 første ledd, § 14 første ledd og § 15 første ledd.)

Kollisjonsfare mellom luftfartøyer der en unnvikelsesmanøver har vært utført eller unnvikelsestiltak burde vært iverksatt for å unngå kollisjon eller farlig situasjon. Kollisjon med terreng/hindringer ved kontrollert flyging som så vidt unngås eller avverges (Controlled Flight Into Terrain, CFIT). Avbrutt avgang på stengt eller opptatt rullebane, eller avgang fra en slik rullebane med marginal klarering fra hindring(er). Landing eller forsøk på landing på en stengt eller opptatt rullebane. Grovt avvik fra forventet ytelse ved avgang eller under innledende stigning. Enhver brann eller røykutvikling i førerrom/passasjerkabin eller lasterom, samt motorbrann, selv om brannen slokkes med slokkemiddel. Tilfeller der nødbruk av oksygen for flygebesetningen har vært nødvendig. Strukturell svikt ved luftfartøyet eller motorhavari/sammenbrudd som ikke klassifiseres som luftfartsulykke. Funksjonsfeil i ett eller flere av luftfartøyets systemer som fører til alvorlige problemer med å kontrollere luftfartøyet. Ethvert tilfelle av arbeidsudyktighet (incapacitation) hos flygebesetningsmedlem(mer). Drivstoffbeholdning som tilsier at fartøysjefen burde erklære en nødsituasjon. Hendelser ved avgang og landing, f.eks. landing foran rullebaneterskel, utforkjøring over rullebaneende eller utforkjøring på siden av rullebanen. Systemfeil, værforhold, flyging utenfor godkjent flyoperativt begrensningsområde eller andre hendelser som kan gjøre det vanskelig å bevare kontroll over luftfartøyet. Svikt i mer enn ett av systemene i et redundant system som er påkrevd for styring (flight guidance) og navigasjon. Varsel fra luftbåret system for kollisjonsvarsling med forslag til unnvikelsesmanøver (ACAS Resolution Advisory). ATM-relatert hendelse der svikt i prosedyrer og/eller koordinering har ført til en faretruende situasjon som er beskrevet som eller vurdert til å være en Klasse 3 større hendelse iht. BSL A 1-10 Vedlegg 1 eller «Major Incident» med Severity Class B eller alvorligere i ESARR 2, skal rapporteres. ATM-relatert hendelse der svikt i kommunikasjonsutstyr, radarutstyr, system for behandling av reiseplandata eller andre hjelpemidler for lufttrafikktjenesten har ført til en faretruende situasjon som er beskrevet som eller vurdert til å være en Klasse 3 større hendelse iht. BSL A 1-10 Vedlegg 1 eller «Major Incident» med Severity Class B eller alvorligere i ESARR 2, skal rapporteres. Underskridelse av atskillelsesminima som er beskrevet som eller vurdert til å være en Klasse 3 større hendelse iht. BSL A 1-10 Vedlegg 1 eller «Major Incident» med Severity Class B eller alvorligere i ESARR 2, skal rapporteres.

Vedlegg 2

(Jf. forskriften § 16 første ledd.)

Eksempler på luftfartshendelser som flygebesetningsmedlemmer mfl. plikter å rapportere

1. Flyging

1.1 Operasjon av luftfartøy

Fare for kollisjon med et annet luftfartøy, terrenget eller andre gjenstander eller en farlig situasjon der en unnvikelsesmanøver ville ha vært hensiktsmessig.

Unnvikelsesmanøver som er nødvendig for å unngå kollisjon med et annet luftfartøy, terrenget eller andre gjenstander.

En unnvikelsesmanøver for å unngå andre farlige situasjoner.

Hendelser ved start eller landing, herunder sikkerhets- eller nødlandinger. Hendelser som f.eks. landing før rullebanen eller utforkjøring over enden eller siden av rullebanen. Avganger, avbrutte avganger, landinger eller landingsforsøk på en stengt eller opptatt rullebane, eller på feil rullebane. Inntrenging på rullebanen.

Manglende evne til å oppnå forventet ytelse ved avgang eller innledende stigning.

Kritisk lavt drivstoffnivå eller manglende evne til å overføre drivstoff eller utnytte alt tilgjengelig drivstoff.

Tap av kontrollen (også delvis eller midlertidig), uansett årsak.

Hendelser i nærheten av eller over V1 som er forårsaket av, eller som fører til, en farlig eller potensielt farlig situasjon (f.eks. avbrutt avgang, halepartiet treffer bakken ved avgang eller landing (tail strike), tap av motoreffekt osv.).

Avbrutt innflyging (go around) som skaper en farlig eller potensielt farlig situasjon.

Utilsiktet betydelig avvik fra flygehastighet, påtenkt bane eller høyde (mer enn 300 fot), uansett årsak.

Nedstigning under beslutningshøyde eller under den laveste nedstigningshøyde uten den nødvendige visuelle referanse.

Tap av kontroll med egen posisjon i forhold til faktisk posisjon eller andre luftfartøyer.

Brudd i kommunikasjonen mellom flygebesetningen (CRM) eller mellom flygebesetningen og andre parter (kabinpersonale, flygekontroll, flymekanikere).

Hard landing – en landing som gjør at det kreves en inspeksjon.

Overskridelse av grensene for ubalanse i fordelingen av drivstoff.

Feilaktig innstilling av en SSR-kode eller av en høydemåler.

Feilaktig programmering av, eller innkoding i, utstyr som brukes til navigasjon eller ytelsesberegning, eller bruk av feilaktige data.

Feilaktig mottak eller tolking av meldinger over radiotelefon.

Funksjonssvikt eller mangler i drivstoffsystemet, som påvirker drivstofftilførselen og/eller -fordelingen.

Luftfartøyet forlater utilsiktet området med fast overflatedekke.

Kollisjon mellom et luftfartøy og et annet luftfartøy, kjøretøy eller andre objekter på bakken.

Utilsiktet og/eller feilaktig bruk av en betjeningsinnretning.

Manglende evne til å oppnå luftfartøyets tilsiktede konfigurasjon i en flygefase (f.eks. understell og tilhørende luker, flaps, stabilisatorer, forkantklaffer («slats») osv.).

En farlig eller potensielt farlig situasjon som oppstår som følge av bevisst simulering av en nødssituasjon i forbindelse med trening, systemkontroll eller opplæring.

Unormale vibrasjoner.

besetningen med sikkerhet har fastslått at advarselen var falsk, og forutsatt at besetningens reaksjon på den falske advarselen ikke førte til vanskeligheter eller farer, eller det skjer i forbindelse med opplæring eller kontroll.

luftfartøyet kommer nærmere bakken enn planlagt eller forventet, eller varslingen utløses under instrumentværforhold (IMC) eller om natten, og det fastslås at den ble utløst av for høy nedstigningshastighet (modus 1), eller varslingen utløses på grunn av manglende valg av landingsstell eller landingsklaffer på riktig tidspunkt under innflyging (modus 4), eller en vanskelighet eller fare oppstår eller kunne ha oppstått som følge av besetningens reaksjon på varslingen, f.eks. mulig redusert avstand fra annen trafikk. Dette kan omfatte alarmer av enhver art eller type, dvs. virkelig, feil eller falsk alarm.

ACAS RA. Hendelser som skyldes luftstrømmen fra jetmotorer eller propeller, og som medfører betydelig materiell skade eller alvorlig personskade.

1.2 Nødssituasjoner

Brann, eksplosjon, røyk eller giftig eller skadelig gass, selv når brannen er slukket.

prosedyren finnes, men ikke benyttes, prosedyren ikke finnes, prosedyren finnes, men er ufullstendig eller utilstrekkelig, prosedyren er feil, feil prosedyre benyttes.

Mangler ved framgangsmåter som skal benyttes i nødssituasjoner, også når de benyttes i forbindelse med vedlikehold, opplæring eller kontroll.

En hendelse som fører til en nødevakuering.

Trykkfall.

Bruk av nødutstyr eller foreskrevne nødprosedyrer for å håndtere en situasjon.

En hendelse som fører til en nødmelding («Mayday» eller «Pan»).

Et nødsystem eller nødutstyr som ikke virker tilfredsstillende, herunder alle utganger og belysning, også når det brukes til vedlikehold, opplæring eller kontroll.

Hendelser der det blir nødvendig for et besetningsmedlem å benytte nødoksygen.

1.3 Arbeidsudyktig besetning

Arbeidsudyktighet hos et flygebesetningsmedlem, også før avgang dersom det anses at den kunne ha ført til arbeidsudyktighet etter avgang.

Arbeidsudyktighet hos et kabinbesetningsmedlem som gjør vedkommende ute av stand til å utføre viktige oppgaver i nødssituasjoner.

1.4 Skader

Hendelser som forårsaker eller kunne ha forårsaket alvorlige skader på passasjerer eller besetning, men som ikke anses for å utgjøre en rapporteringspliktig ulykke.

1.5 Værforhold

Et lynnedslag som fører til skade på luftfartøyet, eller tap av eller feil ved en vesentlig funksjon.

En haglbyge som fører til skade på luftfartøyet, eller tap av eller feil på en vesentlig funksjon.

Kraftig turbulens som fører til skade på dem som er om bord, eller som anses for å kreve en «turbulenskontroll» av luftfartøyet.

Vindskjær.

Ising som fører til vanskeligheter med å håndtere luftfartøyet, skade på luftfartøyet, eller tap av eller feil på en vesentlig funksjon.

1.6 Sikkerhet

Ulovlig anslag mot luftfartøyet, herunder bombetrussel eller kapring.

Vanskeligheter med å kontrollere berusede, voldelige eller uregjerlige passasjerer.

Oppdagelse av en blindpassasjer.

1.7 Andre hendelser

Gjentatte forekomster av en særskilt type hendelser som isolert sett ikke ville ha blitt ansett som rapporteringsverdige, men som på grunn av sin hyppighet utgjør en mulig fare.

En kollisjon med en fugl som fører til skade på luftfartøyet, eller tap av eller feil på en vesentlig funksjon.

Vingevirvler.

Enhver annen hendelse, uansett art, som anses å ha utgjort eller kunne ha utgjort en fare for luftfartøyet eller dem som er om bord, i luftfartøyet eller på bakken.

2. Tekniske sider ved luftfartøyet

2.1 Struktur

Skade på et vesentlig strukturelement som ikke har evne til å tåle skade (element med begrenset levetid). Vesentlige strukturelementer er de som bidrar vesentlig til at belastninger i forbindelse med flyging, landing og trykkforhold kan tåles, og som kan føre til katastrofale feil ved luftfartøyet dersom de skades.

Feil eller skader som overskrider tillatte avvik for vesentlige strukturelementer, som er klassifisert som skadetolerant.

Skade eller feil på et strukturelement som kan føre til frigjøring av gjenstander som kan skade personer om bord i luftfartøyet.

Skade eller feil på et strukturelement som kan føre til at systemene ikke virker riktig.

Tap av deler av luftfartøyet under flygingen.

2.2 Systemer

Tap av eller vesentlig funksjonssvikt eller mangel ved et system, undersystem eller utstyrssett når standardrutiner, øvelser osv. ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte.

ikke beordrede handlinger, feilaktig og/eller ufullstendig reaksjon, herunder manøvreringsbegrensning eller stivhet, ukontrollert utslag, mekanisk frakopling eller feil.

Feil eller svikt i systemets særskilte funksjon(er) (ett system kan ha flere funksjoner).

Forstyrrelse i eller mellom systemer.

Feil eller funksjonssvikt i verneinnretningen eller nødsystemet tilknyttet systemet.

Redundanstap i systemet.

Hendelser som følge av at systemet opptrer på en uforutsett måte.

Tap av eller vesentlig funksjonssvikt eller mangel ved et hovedsystem, undersystem eller utstyrssett (for luftfartøytyper med ett enkelt hovedsystem, undersystem eller utstyrssett).

Tap av eller vesentlig funksjonssvikt eller mangel ved flere enn ett hovedsystem, undersystem eller utstyrssett (for luftfartøytyper med flere uavhengige hovedsystemer, undersystemer eller utstyrssett).

Utløsing av et primært varslingssystem knyttet til luftfartøysystemer eller -utstyr med mindre besetningen med sikkerhet har fastslått at advarselen var falsk, og forutsatt at besetningens reaksjon på den falske advarselen ikke førte til vanskeligheter eller farer.

Lekkasje av hydrauliske væsker, drivstoff, olje eller andre væsker som medfører brannfare eller mulighet for farlig forurensning av luftfartøyet, dets systemer eller utstyr, eller fare for personer om bord.

Funksjonssvikt eller mangel i et indikatorsystem når dette fører til en mulighet for at det gis misvisende angivelser til besetningen.

Enhver feil, funksjonssvikt eller mangel dersom den oppstår i en kritisk fase av flygingen og er relevant for systemets drift.

Betydelig nedgang i den faktiske ytelse sammenlignet med den godkjente ytelse dersom dette fører til en farlig situasjon (der det tas hensyn til nøyaktigheten til metoden for ytelsesberegning), herunder bremseeffekt, drivstofforbruk osv.

Asymmetri i styresystem f.eks. flaps, forkantklaffer («slats»), bremseklaffer osv.

2.3 Drivkraft (herunder motorer, propeller og rotorsystemer) og hjelpemotorer (APU)

Flameout, stans av eller funksjonssvikt i en motor.

Overhastighet eller manglende mulighet for å kontrollere hastigheten til en komponent som roterer i høy hastighet (for eksempel: hjelpemotor, luftstarter, klimaanlegg, turbingenerator, propell eller rotor).

manglende beskyttelse av komponenter/bruddstykker, ukontrollert innvendig eller utvendig brann, eller utslipp av varm gass, skyvkraft i en annen retning enn den flygeren velger, reverseringsmekanismen virker ikke eller virker på feil måte, manglende evne til å kontrollere effekt, skyvkraft eller o/min, delvis eller fullstendig tap av en stor del av motorinstallasjonen, tett synlig røyk eller konsentrasjoner av giftige produkter i tilstrekkelig grad til at besetning eller passasjerer mister evnen til å handle, umulig å stanse en motor på vanlig måte, umulig å omstarte en brukbar motor.

for et luftfartøy med én motor, eller der det anses som for kraftig for luftfartøyet, eller der det kan påvirke flere enn én motor i et luftfartøy med flere motorer, særlig i et luftfartøy med to motorer, eller for et luftfartøy med flere motorer der samme eller lignende motortype brukes i et luftfartøy der hendelsen ville ha blitt ansett som farlig eller kritisk.

En motorbegrenser eller betjeningsinnretning som ikke virker når det kreves, eller som virker på feil måte.

Overskridelse av motorparametrer.

FOD – fremmedlegemer som fører til skade.

overhastighet på propellen (propeller overspeed), utvikling av for sterk luftmotstand, skyvkraft i motsatt retning av den flygeren velger, tap av propellen eller en viktig del av propellen, en feil som fører til kraftig ubalanse, utilsiktet endring av propellbladene til under minste fastsatte stigningsvinkel for flygning, umulig å kantstille propellen, umulig å endre propellstigning, utilsiktet endring av propellstigning, ukontrollerbart dreiemoment eller endring av hastighet, tap av lavenergideler.

Skade eller feil på hovedrotorens girkasse/feste som kan føre til at rotorenheten løsner under flyging og/eller funksjonssvikt i rotorstyringen.

Skade på halerotor, overføring og lignende systemer.

Stans av eller feil ved hjelpemotoren (APU) når det av driftsmessige grunner kreves at denne er tilgjengelig f.eks. ETOPS, MEL.

Umulig å stanse hjelpemotoren (APU).

Overhastighet.

Umulig å starte hjelpemotoren (APU) når den kreves av driftsmessige grunner.

2.4 Andre hendelser

Enhver hendelse der en egenskap eller mangel ved flykonstruksjonen kunne ha ført til feil bruk som kunne ha bidratt til å skape en farlig eller katastrofal situasjon.

En hendelse som ikke vanligvis anses som rapporteringspliktig (f.eks. kabinens innredning og utstyr, vannsystemer), der omstendighetene medfører en risiko for luftfartøyet eller personer om bord.

Brann, eksplosjon, røyk eller giftig eller skadelig gass.

Enhver annen hendelse som kan sette luftfartøyet i fare eller påvirke sikkerheten for personer om bord eller personer eller eiendom i nærheten av luftfartøyet eller på bakken.

Feil eller svikt i høyttaleranlegget som fører til at det ikke virker eller ikke kan høres.

Mangel på styring av flygersete under flyging.

3. Flysikringstjenester, anlegg og bakketjenester

3.1 Flysikringstjenester

underskridelse av minsteavstanden, utilstrekkelig avstand, nesten-kollisjon med terrenget ved kontrollert flyging (nesten CFIT), rullebaneinntrenging der en unnvikelsesmanøver var nødvendig.

uautorisert ferdsel på rullebanen der en unnvikelsesmanøver ikke var nødvendig, luftfartøys utforkjøring fra rullebane, luftfartøys avvik fra klarering gitt av flygekontrolltjenesten (ATC-klarering), luftfartøys avvik fra gjeldende ATM-regler (Air Traffic Management).

Opplysninger som i stor grad er feilaktige, utilstrekkelige eller misvisende, fra kilder på bakken, for eksempel fra flygekontroll (ATC), automatisk terminalinformasjon (ATIS), værtjenester, navigasjonsdatabaser, kart, diagrammer, håndbøker osv. Angivelse av feilaktige trykkreferansedata (dvs. høydemålerinnstilling) Feilaktig sending, mottak eller tolking av viktige meldinger når det fører til en farlig situasjon Svikt i flysikringstjenestens kommunikasjons- og navigasjonsanlegg Lufthavnens manøvreringsområder blokkert av luftfartøy, kjøretøy, dyr eller fremmedlegemer som fører til en farlig eller potensielt farlig situasjon Feil eller mangler ved merking av hinder eller farer på lufthavnens manøvreringsområder som fører til en farlig situasjon Feil ved, eller betydelig funksjonssvikt ved eller mangel på lufthavnsbelysning.

3.2 Lufthavner og lufthavnanlegg

Påfylling av feil drivstoffmengde som kan ha betydelig innvirkning på luftfartøyets rekkevidde, ytelse, balanse eller konstruksjonsstyrke.

3.3 Håndtering av passasjerer, bagasje og last

Betydelig forurensning av luftfartøyet, dets systemer og utstyr som skyldes frakt av bagasje eller last.

Feil lasting av passasjerer, bagasje eller last som kan ha en betydelig innvirkning på luftfartøyets vekt og/eller balanse.

Feil stuing av bagasje eller last (herunder håndbagasje) som kan innebære en fare for luftfartøyet, dets utstyr eller personer om bord, eller som kan hindre nødevakuering.

Feil stuing av fraktcontainere eller andre betydelige fraktenheter.

Frakt eller forsøk på frakt av farlig gods i strid med gjeldende regler, herunder feil merking og pakking av farlig gods.

3.4 Bakkearbeid og service på luftfartøy

Lasting av forurenset eller feil type drivstoff eller andre viktige væsker (herunder oksygen og drikkevann).

Vedlegg 3

(Jf. forskriften § 16 tredje ledd.)

Eksempler på luftfartshendelser som utøvere av ikke-ervervsmessig luftfart plikter å rapportere