Forskrift om bruk av skjerming i institusjoner i det psykiske helsevernet.

§ 1 . Formål

Forskriften regulerer vilkårene for og den nærmere gjennomføringen av skjerming for å bidra til å sikre at tiltaket brukes på forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper. Videre skal forskriften bidra til å sikre at pasientens verdighet og integritet blir respektert.

§ 2 . Definisjon

Med skjerming menes tiltak som innebærer at en pasient holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling av og omsorg for pasienten. Tiltaket iverksettes av behandlingsmessige hensyn eller for å ivareta hensynet til andre pasienter.

§ 3 . Skjermingens innhold

Skjerming skal ikke gjøres mer omfattende eller inngripende enn det som er strengt nødvendig for å ivareta de hensyn som ligger til grunn for at tiltaket iverksettes, jf. psykisk helsevernloven § 4-2.

Skjerming kan innebære at pasienten henvises til opphold på sitt eget rom eller på en skjermet enhet eller lignende. Med skjermet enhet eller lignende menes lokaler som er atskilt fra fellesareal og pasientrom i avdelingen. Det er ikke adgang til å låse eller på annen måte stenge døren til rommet der pasienten befinner seg.

§ 4 . Pasientens rett til innflytelse

Ved bruk av skjerming skal det legges til rette for at pasienten gis så stor innflytelse på tiltaket som mulig, jf. psykisk helsevernloven § 4-2. Herunder skal det tas hensyn til hvor og hvordan pasienten ønsker at tiltaket skal gjennomføres.

All informasjon om skjermingen skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger.

§ 5 . Vilkår for skjerming

Pasienten må ha en psykisk tilstand eller utagerende atferd som gjør skjerming nødvendig.

Skjerming skal være begrunnet i behandlingsmessige hensyn eller i hensyn til andre pasienter. Behandlingsmessige hensyn vil blant annet kunne foreligge dersom det er nødvendig å begrense pasientens sanseinntrykk, pasienten er kataton, eller i situasjoner hvor pasienten utviser tiltagende uro eller angst og tiltaket vurderes å kunne motvirke forverring av pasientens tilstand. Det er ikke tilstrekkelig at pasienten lider av en uro som må anses vanlig ved etablering av tvungent psykisk helsevern.

Hensynet til andre pasienter kan danne grunnlag for skjerming når pasientens oppførsel er svært forstyrrende, plagsom eller uheldig for andre pasienter. Det kreves ikke at pasienten utgjør en fare for andre pasienter.

Ved vurderingen av om skjerming er nødvendig må det vurderes om tiltaket ventes å ha en så gunstig virkning at det klart oppveier ulempene det innebærer for pasienten. Ved skjerming av hensyn til pasienten selv, må det vurderes om tiltaket vil ha en gunstig behandlingseffekt. Ved vurderingen av om skjerming skal iverksettes må medpasientenes behov vurderes opp mot de uheldige konsekvenser skjerming kan få for pasienten.

§ 6 . Vedtak om bruk av skjerming

Dersom skjerming opprettholdes ut over 24 timer skal det treffes vedtak om dette.

Dersom pasienten overføres til skjermet enhet eller liknende og dette innebærer en betydelig endring av vedkommendes omgivelser eller bevegelsesfrihet, skal det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 12 timer.

Ved vurderingen av om tiltaket innebærer en betydelig endring av pasientens omgivelser eller bevegelsesfrihet må det foretas en sammenligning av pasientens situasjon under skjerming og uten slikt tiltak. Sentrale momenter i vurderingen vil være hvilke restriksjoner pasienten blir underlagt, for eksempel om det settes strenge begrensinger for tilgang til bestemte ting eller utgangsmuligheter, og hvordan lokalet tiltaket gjennomføres i er innredet.

Vedtak om skjerming treffes av den faglig ansvarlige. Vedtaket må beskrive skjermingens innhold og begrunnelsen for tiltaket.

Vedtaket skal nedtegnes og skriftlig meddeles pasienten. Det skal samtidig opplyses om adgangen til å klage.

Det må fortløpende vurderes hvorvidt skjermingsvedtaket skal opprettholdes. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til pasientens syn på saken og eventuelle negative konsekvenser skjerming kan ha for vedkommende.

§ 7 . Gjennomføring av skjerming

Pasienten kan fysisk ledes dit skjermingen skal gjennomføres.

En pasient kan holdes tilbake dersom vedkommende forsøker å forlate stedet hvor skjermingen blir gjennomført. En pasient som er under frivillig psykisk helsevern kan imidlertid ikke holdes tilbake eller på annen måte forhindres i å forlate institusjonen dersom vedkommende ønsker dette. Dette gjelder også under gjennomføringen av skjerming. Pasienten må informeres om sin rett til å skrive seg ut fra institusjonen.

Helsepersonell skal være tilstede i den utstrekning det er nødvendig. Dersom pasienten gir uttrykk for å ville være alene, skal helsepersonellet forlate rommet dersom tilstedeværelse ikke vurderes som nødvendig.

Innskrenkninger i pasientens forbindelse med omverdenen forutsetter at det treffes eget vedtak om dette, jf. psykisk helsevernloven § 4-5.

§ 8 . Klage

Pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende kan påklage vedtak om bruk av, og om forlengelse av, skjerming til kontrollkommisjonen.

Klagen kan fremsettes skriftlig eller muntlig overfor en av helsepersonellet eller direkte til kontrollkommisjonen. Helsepersonellet skal bistå med nedtegning av klage og straks oversende klagen til kontrollkommisjonen. Klagen har ikke oppsettende virkning.

Kontrollkommisjonen skal behandle klagen selv om tiltaket har opphørt, med mindre klageren skriftlig har gitt uttrykk for at klagen trekkes tilbake.

§ 9 . Registrering av vedtak om skjerming

Opplysninger om vedtak om skjerming skal føres inn i protokoll godkjent av Sosial- og helsedirektoratet.

Kontrollkommisjonen og Helsetilsynet i fylket skal på forespørsel forelegges skjermingsprotokollen. Bruk av skjerming over lengre tid skal uoppfordret meldes til kontrollkommisjonen.

§ 10 . Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. januar 2007.

Merknader til forskrift om bruk av skjerming i institusjoner i det psykiske helsevernet

Til § 2 Definisjon:

Skjerming innebærer at pasienten ikke får ta del i aktiviteten i fellesmiljøet på vanlig måte, og at han eller hun får begrenset bevegelsesfrihet og selvbestemmelsesrett. Tiltaket kan også innebære restriksjoner med hensyn til for eksempel tilgang til bestemte ting eller utgangsmulighet.

Fotfølgning – altså at helsepersonell ved institusjonen til enhver tid har visuell kontakt med pasienten – vil ikke i seg selv være å anse som skjerming. Fotfølgning innebærer normalt ikke at pasienten gis restriksjoner på hvor vedkommende kan oppholde seg. Pasienten kan bevege seg fritt også blant andre pasienter og helsepersonell. Tiltaket vil dermed ikke i seg selv falle innunder definisjonen av skjerming.

Til § 3 Skjermingens innhold:

Første ledd:

Faglig ansvarlig skal vurdere konkret hvilket omfang og innhold det enkelte skjermingstiltak skal ha, herunder hvor det skal gjennomføres og/eller hvilke restriksjoner pasienten skal være underlagt når det gjelder for eksempel tilgang til ting og utgangsmulighet. Tiltaket skal ikke gjøres mer omfattende enn det som er strengt nødvendig for å ivareta de hensyn som ligger til grunn for at tiltaket iverksettes.

At pasienten ved skjerming kan «henvises til eget rom» skal ikke tolkes slik at det å be en pasient om å gå til rommet sitt skal være å betrakte som skjerming. Derimot vil det være skjerming dersom pasienten etter anmodningen motsetter seg å gå på rommet, men likevel pålegges å gjøre det.

Andre ledd:

Det er ikke adgang til å låse døren til rommet der pasienten befinner seg, eller på annen måte holde døren fysisk stengt, for eksempel ved fysisk makt eller ved hjelp av en kloss eller lignende. Det er imidlertid anledning for helsepersonell som er inne i rommet med pasienten å hindre pasienten i å ta seg ut av døren – for eksempel ved at helsepersonellet stiller seg slik at de blokkere/stenger for utgangen.

Ved skjerming på egen enhet er det adgang til å holde døren ut mot øvrige lokaler stengt. Dette må imidlertid praktiseres slik at pasienter under frivillig psykisk helsevern opplever at de har mulighet til å be seg utskrevet og forlate institusjonen.

Til § 4 Pasientens rett til innflytelse:

Det skal tas hensyn til hvor og hvordan pasienten ønsker at tiltaket skal gjennomføres. Opplysninger om pasientens syn på tiltaket bør nedtegnes i journalen.

Til § 5 Vilkår for skjerming:

Skjerming av behandlingsmessige hensyn kan være nødvendig for eksempel for å begrense pasientens sanseinntrykk. Skjerming kan også brukes i forebyggingshensikt dersom pasienten utviser tiltagende uro eller angst og tiltaket vurderes å kunne motvirke forverring av pasientens tilstand. Tilfeller hvor pasientens psykiske tilstand kan gjøre skjerming påkrevd kan, i tillegg til sterk uro, blant annet omfatte tilfeller hvor vedkommende er kataton. Det er ikke tilstrekkelig at pasienten lider av en uro som må anses vanlig ved etablering av tvungent psykisk helsevern. Hvor sterk uroen må være er gjenstand for en faglig vurdering.

Skjerming av hensyn til andre pasienter kan for eksempel være ønskelig når en svært dårlig pasient utviser ukritisk og støyende atferd.

Skjerming av hensyn til andre pasienter kan også ha et fare- eller skadeavvergende formål. Dette kan særlig være tilfelle hvor pasienten utagerer i miljøet ved avdelingen. Et skjermingstiltak vil i slike situasjoner kunne forhindre at bruk av tvangsmidler blir nødvendig, jf. psykisk helsevernloven § 4-8. Skjerming vil være et mindre inngripende tiltak enn for eksempel isolasjon. Det forutsettes derfor at det skal vurderes om et skjermingstiltak vil være tilstrekkelig i en konkret situasjon, også i situasjoner med et visst element av fare.

Det går likevel et viktig skille mot situasjoner hvor skjerming ikke vil være et tilstrekkelig tiltak og bruk av tvangsmidler blir aktuelt som eneste løsning. Sentrale momenter for om tiltaket anses som skjerming eller isolasjon vil være bakgrunnen for tiltaket og hvilket innhold det har. Som eksempel nevnes det at en pasient utviser utagerende og aggressiv oppførsel i fellesarealet, og at en pleier leder pasienten til dennes rom i den hensikt å skjerme andre pasienter og å hindre at situasjonen utarter seg, samt å få roet ned pasienten. Hvis dette tiltaket viser seg tilstrekkelig i den konkrete situasjonen, må det regnes som skjerming, jf. § 4-3. Er pasienten derimot så utagerende at det er behov for å ha stengt dør mellom pasient og helsepersonell må tiltaket regnes som isolasjon, jf. § 4-8. Dette gjelder også i tilfeller der situasjonen tilspisser seg etter at pasienten er ledet til rommet for skjerming.

Skjerming kan ikke settes i verk av hensyn til personalet/bemanningssituasjon.

Utagering kan bare begrunne skjerming dersom oppførselen er av et slikt omfang at den er svært forstyrrende, plagsom eller uheldig for de andre pasientene. Utageringen må være av kvalifisert art, men det kreves ikke at pasienten utgjør en fare.

Til § 6 Vedtak om bruk av skjerming:

Første ledd:

Dersom pasienten skjermes i kortere perioder på en måte som må regnes som regelmessig, regnes fristen for å treffe vedtak fra det første tiltaket ble iverksatt.

Andre ledd:

Med «skjermet enhet eller lignende» menes lokale som er atskilt fra fellesarealer og pasientrom i avdelingen.

Til § 7 Gjennomføring av skjerming:

Første ledd:

Det er adgang til å bruke fysisk makt for å iverksette og opprettholde skjerming. Frivillig innlagte pasienter har anledning til å trekke tilbake samtykket til innleggelsen og skrive seg ut fra sykehuset dersom de ønsker det. Skjermingstiltak overfor frivillig innlagte må derfor praktiseres slik at det ikke hindrer pasienten i å skrive seg ut og forlate stedet. Pasienten må informeres om sin rett til dette.

Andre ledd:

Hvorvidt og i hvilken grad helsepersonell skal være tilstede avgjøres på bakgrunn av en faglig vurdering. Dersom pasienten ikke ønsker tilstedeværelse skal dette respekteres i den grad det er forsvarlig og tilstedeværelse ikke er nødvendig av behandlingsmessige hensyn.

Til § 8 Klage:

Hvem som er pasientens nærmeste pårørende følger av definisjonen i pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav b. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til den klageberettigede, jf. forskrift om kontrollkommisjonens virksomhet § 2-2 første ledd. Klage på vedtak om skjerming skal oversendes kontrollkommisjonen straks. Klagen har ikke oppsettende virkning. Men for at klageadgangen skal være reell og for å unngå at skjerming gjennomføres over en relativt lang periode uten overprøving, bør kontrollkommisjonen behandle klager så raskt som mulig. Etter forskrift om kontrollkommisjonens virksomhet § 2-7 femte ledd skal Kontrollkommisjonen om mulig treffe sitt vedtak innen to uker etter at saken ble brakt inn for den. Hvis fristen ikke kan overholdes, skal grunnen til dette opplyses i vedtaket.

Til § 9 Registrering av vedtak om skjerming:

Gjentatt eller vedvarende bruk av skjerming kan si noe om institusjonens evne til å håndtere pasienten. Etter andre ledd andre punktum skal institusjonen uoppfordret melde fra til kontrollkommisjonen dersom skjerming blir brukt over lengre tid. Med lengre tid forstås ikke bare sammenhengende bruk av skjerming utover den tidsperiode som etter psykisk helsevernloven § 4-3 krever nytt vedtak (utover to uker), men også gjentatt bruk over et lengre tidsrom. Dette kan for eksempel være tilfelle der en pasient gjentatte ganger holdes skjermet over en periode på flere uker uten at dette medfører noen forandring i forholdet som gjorde skjermingen nødvendig, og dette kan tilsi at pasienten har behov for annen form for behandling enn avdelingen kan tilby. Over hvor lang tidsperiode skjerming kan brukes før det skal meldes til Kontrollkommisjonen, vil avhenge av hvor hyppig bruken av skjerming er i perioden og hvor inngripende tiltakets innhold og gjennomføring er i det enkelte tilfelle.