Forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern mv.

§ 1 . Virkeområde

legeundersøkelse for å bringe på det rene om en person trenger tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-1, offentlig myndighets begjæring om tvungen undersøkelse, tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-6 andre ledd, vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-2 og § 3-3, kontrollundersøkelser, jf. loven § 4-9, vedtak om overføringer uten samtykke, jf. loven § 4-10 og opphør av tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-7 og § 7-1.

§ 2 . Legeundersøkelse

Legeundersøkelse i henhold til psykisk helsevernloven § 3-1 kan foretas av lege eller turnuslege med rett til å utøve legevirksomhet i Norge.

Legen skal på grunnlag av den personlige undersøkelsen gi råd og veiledning om de tiltak legen mener bør settes i verk. Finner legen grunnlag for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal legen gi en skriftlig uttalelse om dette.

hvem som har tatt initiativ til legeundersøkelsen, tidspunkt og sted for undersøkelsen, relevante opplysninger om pasienten som legen har mottatt fra andre, de observasjoner av medisinsk eller annen art som er gjort, herunder om det antas å foreligge en alvorlig sinnslidelse og hvilket grunnlag som anses å være tilstede for å etablere tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-2 og § 3-3.

Den som har tatt initiativ til legeundersøkelsen skal informeres om legens konklusjoner med hensyn til pkt. e) ovenfor. Vedkommende har ikke krav på å få innsyn i de skriftlige medisinske opplysningene.

§ 3 . Vedtak om tvungen legeundersøkelse

Hvis den antatt syke unndrar seg undersøkelse som nevnt i § 2 i forskriften her, kan kommunelegen etter de nærmere vilkår i psykisk helsevernloven § 3-1 andre ledd, vedta tvungen legeundersøkelse hvis det foreligger grunn til å tro at vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern er tilstede. Den som har vedtatt tvungen legeundersøkelse, bør la en annen lege foreta selve undersøkelsen.

Kommunelegens vedtak i saken skal være skriftlig og opplyse om hvem som eventuelt har fremsatt begjæringen og gitt uttalelse i saken. Den saken gjelder, skal informeres om adgangen til å påklage vedtaket til fylkesmannen, jf. psykisk helsevernloven § 3-1 tredje ledd.

Kommunelegen kan delegere sin myndighet til å treffe vedtak om tvungen legeundersøkelse til kommunalt ansatt lege eller klinisk psykolog. Delegasjon kan også skje til lege eller klinisk psykolog som den aktuelle kommune har avtale med.

§ 4 . Begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Offentlig myndighet skal fremme begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern når det er et nødvendig tiltak overfor en person som antas å fylle vilkårene for tvungent psykisk helsevern, og som selv ikke søker behandling. Den som fremsetter begjæringen må ha kjennskap til saken og pasientens situasjon.

kommunelegen eller dennes stedfortreder, sosialtjenesten hvor den på forhånd har hatt kontakt med den antatt syke, politiet dersom den antatt syke allerede er i politiets varetekt, eller det dreier seg om å avverge vesentlig fare for vedkommendes eller andres liv eller helse, eller når politiets bistand er nødvendig for å få han eller henne under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern eller ansvarlig fengselsmyndighet når den antatt syke er innsatt i anstalt under fengselsvesenet.

Begjæring som nevnt i første ledd skal være skriftlig, datert og adressert til den aktuelle institusjon. Pasientens navn, fødselsdato og adresse skal framgå. Det skal også framgå hvem som begjærer, og eventuelt hvilket forhold vedkommende har til pasienten.

Opplysninger fra legeundersøkelsen, jf. § 2, skal legges ved i lukket konvolutt, eller sendes direkte fra den lege som har foretatt undersøkelsen.

Skriftlig begjæring og legeuttalelse skal være institusjonen i hende senest samtidig med at pasienten ankommer institusjonen. Ved øyeblikkelig hjelp kan pasienten mottas på grunnlag av muntlig begjæring og muntlig uttalelse fra lege under forutsetning av at opplysningene vil foreligge skriftlig innen 24 timer etter pasientens ankomst, jf. § 5 tredje ledd.

§ 5 . Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Den faglig ansvarlige for vedtak, jf. psykisk helsevernloven § 1-4, treffer vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern på bakgrunn av uttalelse fra lege, samt ny legeundersøkelse av pasienten ved institusjonen. Den som treffer vedtaket skal selv ha undersøkt pasienten.

Dersom det foreligger begjæring fra offentlig myndighet skal den faglig ansvarlige for vedtak påse at begjæringen er fremmet av rett instans, jf. § 4, samt at uttalelse fra lege foreligger. En eventuell begjæring og legeuttalelsen skal ikke ligge lenger tilbake i tid enn 10 dager før vedtak treffes.

Vedtaket skal treffes snarest og senest innen 24 timer etter pasientens ankomst til institusjonen.

Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, eventuelt avslag på begjæring om dette, skal nedtegnes og inntas i pasientens journal. Underretning om vedtak, herunder avslag, og begrunnelsen for dette skal gis pasienten, hans eller hennes nærmeste pårørende, den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten, jf. pasientrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav b siste punktum, samt den som har fremsatt begjæringen. Det skal samtidig informeres om adgangen til å klage til kontrollkommisjonen. Gjenpart av vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern og de dokumenter vedtaket bygger på, skal sendes kontrollkommisjonen.

§ 6 . Nærmere om tvungen observasjon

Tvungen observasjon skal ikke ha lengre varighet enn det som er strengt nødvendig for å bringe på det rene om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt. Observasjonen skal likevel ikke vare utover 10 dager fra undersøkelsens begynnelse uten at pasienten samtykker, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 første ledd. Dersom pasientens tilstand tilsier at det er strengt nødvendig, kan fristen forlenges inntil 10 dager etter samtykke fra kontrollkommisjonens leder. I slike tilfeller skal kontrollkommisjonens leder varsles snarest mulig, og et eventuelt samtykke må gis innen utløpet av den opprinnelige fristen på 10 dager.

Opplysninger om hvilke undersøkelser som er gjort, og hvilke observasjonsmetoder som er brukt, skal nedtegnes og inntas i pasientens journal. Det samme gjelder opplysninger om samtykket fra kontrollkommisjonens leder.

§ 7 . Kontrollundersøkelser

Den faglig ansvarlige for vedtak skal fortløpende vurdere om vilkårene for tvungent psykisk helsevern fremdeles er tilstede, jf. psykisk helsevernloven § 3-7 første ledd, jf. § 3-3 første ledd.

Den faglig ansvarlige for vedtak skal sørge for at det minst en gang hver tredje måned ved undersøkelse vurderes om de grunnleggende krav og vilkår etter psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd fremdeles er tilstede, jf. psykisk helsevernloven § 4-9.

Den faglig ansvarlige skal ved kontrollundersøkelsen etter andre ledd redegjøre overfor kontrollkommisjonen for pasientens individuelle plan. Dersom det ikke er utarbeidet individuell plan for pasienten, skal faglig ansvarlig redegjøre for årsaken til dette.

Resultatet av kontrollundersøkelsen skal inntas i pasientens journal og sendes kontrollkommisjonen i kopi.

§ 8 . Vedtak om overføringer, jf. psykisk helsevernloven § 4-10 og § 5-4

Ved overføring til annen døgninstitusjon eller til annen form for tvungent psykisk helsevern skal det treffes særskilt vedtak. Vedtaket skal treffes av faglig ansvarlig.

Det treffes ikke vedtak ved overføring mellom ulike former for døgnopphold innen samme institusjon.

Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om en overføring omfattes av bestemmelsen her.

Vedtaket skal nedtegnes og inntas i pasientens journal.

Den person saken gjelder og hans eller hennes nærmeste pårørende skal straks underrettes om vedtaket og begrunnelsen for dette. Det skal samtidig orienteres om adgangen til å klage til kontrollkommisjonen.

Påtalemyndigheten skal underrettes om vedtaket.

§ 9 . Opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

den faglig ansvarliges vedtak etter begjæring av pasienten selv eller hans eller hennes nærmeste pårørende, jf. psykisk helsevernloven § 3-7 tredje ledd, den faglig ansvarliges vedtak etter eget initiativ, jf. psykisk helsevernloven § 3-7 andre ledd, kontrollkommisjonens vedtak etter klage, jf. psykisk helsevernloven § 6-4, jf. § 3-7 fjerde ledd, dom for opphør av tvungent psykisk helsevern ved prøving av kontrollkommisjonens vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 7-1 og tvistemålsloven kapittel 33.

Vedtak om opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal nedtegnes i pasientens journal.

Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år hvis ikke kontrollkommisjonen samtykker i forlengelse av vernet. Begjæring om samtykke til forlengelse må være kontrollkommisjonen i hende senest tre uker før det tvungne psykiske helsevernet opphører.

§ 10 . Veiledningsplikt

Institusjonen plikter å sørge for at den person saken gjelder og dennes nærmeste pårørende får nødvendig informasjon om sine rettigheter, herunder adgangen til å klage til kontrollkommisjonen og bistand til dette, om rett til advokat eller annen fullmektig, om adgangen til å kreve dokumentinnsyn mv.

§ 11 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2007. Fra samme tid oppheves forskrift 21. desember 2000 nr. 1410 om etablering av tvungent psykisk helsevern mv.

Merknader til forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern mv.

Til § 2 Legeundersøkelse

Det følger av lovens § 3-1 at tvungent psykisk helsevern ikke kan etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende. Legeundersøkelsen kan komme i stand ved at vedkommende selv oppsøker lege, eller ved at vedkommende f.eks. bringes til lege av sine pårørende eller andre.

Det følger av første ledd at legeundersøkelsen kan foretas av lege eller turnuslege med rett til å utøve legevirksomhet i Norge. Den lege som foretar undersøkelsen bør ikke ha tilknytning til den institusjonen hvor det psykiske helsevernet eventuelt skal etableres. Begrunnelsen for dette er at de to legeundersøkelsene som danner basis for det tvungne psykiske helsevern, skal foretas av personell som er uavhengige av hverandre.

Andre ledd:

Formålet med legeundersøkelsen er å bringe på det rene om lovens vilkår for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, jf. psykisk helsevernloven § 3-1. Hvis legen etter undersøkelsen konkluderer med at det er grunnlag for videre undersøkelse eller tvungent psykisk helsevern, skal han gi en skriftlig uttalelse, som skal sendes/følge med til den institusjon hvor vernet søkes etablert.

Tredje ledd:

Tredje ledd inneholder en oppregning om hvilke opplysninger som alltid skal fremgå av legeuttalelsen. I tråd med de generelle krav til dokumentasjon skal legen, uavhengig av utfallet av undersøkelsen, nedtegne sine observasjoner, funn og tiltak. Det vises her til helsepersonelloven §§ 39 flg.

Fjerde ledd:

Bestemmelsen må ses i sammenheng med de alminnelige reglene om taushetsplikt, jf. helsepersonelloven kap. 5. Bestemmelsen innebærer derfor ikke en videre opplysningsadgang enn det som ellers ville følge av reglene om taushetsplikt.

Til § 3 Vedtak om tvungen legeundersøkelse

Første og andre ledd:

Et vilkår for tvungen undersøkelse, jf. psykisk helsevernloven § 3-1 andre ledd, er at den det gjelder unndrar seg undersøkelsen. Det vil her dreie seg om situasjoner hvor pasienten i ord eller handling tydelig motsetter seg en undersøkelse. Det følger av loven at kommunelegen i disse tilfellene kan treffe vedtak om tvungen legeundersøkelse ved behov. I forskriften her er dette behovet presisert ved uttrykket «grunn til å tro.» Kommunelegens vurderingstema ved avgjørelse om det er grunnlag for tvungen legeundersøkelse, vil være om det foreligger sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt.

Den person saken gjelder skal som hovedregel gis anledning til å uttale seg, jf. psykisk helsevernloven § 3-9 og forvaltningsloven § 16. Hvis varsling kan medføre at undersøkelsen ikke kan gjennomføres, eller innhenting av uttalelse av andre grunner ikke er mulig, kan dette være omstendigheter som gjør at forhåndsvarsling kan unnlates, jf. forvaltningsloven § 16 siste ledd.

Kommunelegen kan treffe vedtak om tvungen legeundersøkelse etter eget initiativ, eller etter begjæring fra offentlig myndighet eller vedkommendes nærmeste.

Tredje ledd:

Selv om bestemmelsen gir kommunelegen mulighet til å utstyre annen lege eller klinisk psykolog med vedtaksmyndighet i sitt fravær, vil kommunelegen ha et ansvar for at myndigheten utøves forsvarlig. Delegasjon etter denne bestemmelsen bør derfor primært skje til kommunalt ansatt lege eller klinisk psykolog, så sant dette er praktisk mulig og hensiktsmessig. Med avtale siktes det her til fastlegeavtale eller annen driftsavtale, for eksempel kommunal eller interkommunal legevaktavtale. Det vises for øvrig også til kommunehelsetjenesteloven kapittel 4.

Til § 4 Begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Første ledd:

Bestemmelsen gjengir den plikt som følger av loven til å fremme begjæring om tvungent psykisk helsevern i tilfeller hvor offentlig myndighet gjennom sin virksomhet blir kjent med personer som antas å fylle vilkårene for tvungent psykisk helsevern, og hvor vedkommende myndighetsinstans mener tvungent vern er nødvendig. Nødvendighetskravet er presisert, selv om dette også ligger i vilkårene for tvungent psykisk helsevern. Tvang skal bare benyttes i tilfeller hvor det ikke finnes frivillige alternativer.

Begjæring fra offentlig myndighet eller pårørende er ikke lenger et vilkår for å kunne etablere tvungent psykisk helsevern. Etter psykisk helsevernloven § 3-6 første ledd har imidlertid offentlig myndighet plikt til å bidra til at personer som må antas å fylle vilkårene for tvungent psykisk helsevern, og som ikke selv søker behandling, blir undersøkt av lege. Om nødvendig skal det fremmes begjæring om tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Offentlig myndigheter og den enkelte institusjon som er godkjent for bruk av tvang må ha systemer for å ivareta sin plikt til å fremsette begjæring etter denne bestemmelsen.

Andre ledd:

Offentlig myndighet er i psykisk helsevernloven § 1-3 defineres som kommunelegen eller dennes stedfortreder, sosialtjenesten, politiet eller kriminalomsorgen. Hvilken offentlig myndighet som vil være rette instans i det enkelte tilfelle vil være avhengig av den konkrete situasjon. Bestemmelsen utdyper lovens § 1-3 med hensyn til hvilken offentlig myndighet som vil være rette vedkommende til å fremme en begjæring. Det forutsettes i alle tilfeller at vedkommende myndighet har kjennskap til den antatt syke. Dette er viktig for at ordningen skal ha den ønskede rettssikkerhetsmessige verdi.

Bokstav c: Hvem i politiet som er tillagt denne myndigheten vil reguleres av politiets egne instrukser. Etter gjeldende praksis er dette vanligvis en representant for påtalemyndigheten.

Tredje ledd:

For at den faglig ansvarlige for vedtak skal ha mulighet for å vurdere om begjæringen er fremsatt av rette vedkommende, må det fremgå opplysninger om vedkommendes rolle i forhold til pasienten. Det bør m.a.o. fremgå at vedkommende er en person som i henhold til loven kan fremme slik begjæring, jf. psykisk helsevernloven § 1-3 og § 5 i forskriften her.

Fjerde ledd:

Fordi den som mottar pasienten ikke nødvendigvis er den faglig ansvarlige for vedtak, bør opplysningene fra legen stiles til vakthavende ved institusjonen.

Femte ledd:

Kravet må ses i sammenheng med at den faglig ansvarlige etter forskriften § 5 tredje ledd skal fatte vedtak innen 24 timer, og at begjæringen og legeuttalelsen vil være en viktig forutsetning for at den faglige ansvarlige kan foreta en forsvarlig vurdering. Bestemmelsen gjør unntak fra kravet om samtidighet i øyeblikkelig hjelp-tilfeller. Begjæring og opplysningene fra legen kan da gis muntlig. Muntlig begjæring og legeuttalelse bør da innhentes så tidlig som mulig, slik at den faglig ansvarlige får tid til en forsvarlig vurdering av pasienten. Skriftlige dokumenter må da foreligge innen 24 timer, som er fristen den faglig ansvarlige har for å treffe vedtak, jf. § 6 tredje ledd.

Til § 5 Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Første ledd:

Bestemmelsen er en konkretisering av forvaltningslovens krav om forsvarlig utredning, jf. fvl. § 17. Den faglig ansvarlige skal kontrollere at både de materielle og prosessuelle krav er oppfylt. I tillegg til den undersøkelse som er foretatt av lege i forbindelse med innleggelsen, skal faglig ansvarlig i henhold til psykisk helsevernloven § 3-3 andre ledd selv foreta en undersøkelse av pasienten.

Andre ledd:

På grunn av at pasientens tilstand og situasjon kan ha endret seg, er det viktig at begjæringen og legeopplysningene ikke ligger for langt tilbake i tid. Forskriften krever derfor at slike opplysninger ikke kan være eldre enn 10 dager.

Tredje ledd:

Bestemmelsen innebærer at den faglig ansvarlige for vedtak må ta stilling til spørsmålet om tvungent psykisk helsevern senest innen 24 timer etter pasientens ankomst. Dersom det etter 24 timer fremdeles er uklart om vilkårene for tvungent psykisk helsevern foreligger, må den faglig ansvarlige kunne vedta tvungen observasjon.

Fjerde ledd:

Bestemmelsen utdyper forvaltningsloven bestemmelser om skriftlighet, underretning og begrunnelse av vedtak (fvl. kap. V). Underretning må skje innenfor taushetspliktens grenser.

En klage på vedtak om tvungen observasjon eller etablering av tvungent psykisk helsevern har som hovedregel ikke oppsettende virkning. I henhold til forvaltningsloven § 42 kan imidlertid underinstansen, klageinstans eller annet overordnet organ beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Dette innebærer at den klageberettigede kan anmode den faglig ansvarlige for vedtak eller kontrollkommisjonen om slik utsatt iverksettelse. I henhold til forvaltningsloven § 42 første ledd, fjerde punktum, skal en slik anmodning avgjøres snarest mulig. Det følger videre av andre ledd i samme bestemmelse at avslag på anmodning skal være grunngitt, og at slik begrunnelse skal gis samtidig med avslaget.

Underlagsdokumentene som kontrollkommisjonen skal ha kopier av vil være legeopplysningene, og eventuelt begjæringen fra offentlig myndighet. Vedtak om avslag på begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern må bare sendes til kontrollkommisjonen ved en eventuell klage. Det følger av lovens § 3-8 første ledd at kontrollkommisjonen skal underrettes om opprettelse av tvungent psykisk helsevern. Dette gjelder også dersom pasienten overføres fra tvungen observasjon til tvungent psykisk helsevern.

Til § 6 Nærmere om tvungen observasjon

Første ledd:

Bestemmelsen synliggjør blant annet at det ved etablering av tvungen observasjon stilles krav til denne undersøkelsens kvalitative innhold. Det vises til psykisk helsevernloven § 3-2 første ledd nr. 4 om grunnleggende krav til institusjonen som skal gjennomføre tvungen observasjon.

I løpet av observasjonstiden skal det utredes om det foreligger en alvorlig sinnslidelse, og om det foreligger et tilleggsvilkår som gir hjemmel til etablering av tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-3. Undersøkelsen vil innebære at lege, psykolog og annet personell vurderer pasientens mentale og fysiske tilstand. Undersøkelsen vil videre omfatte observasjon av pasientens atferd, f.eks. pasientens verbale ytringer og meddelelser (eventuelt manglende meddelelse) av tanker og ideer, interaksjoner med andre personer, ivaretakelse av personlig hygiene og utseende osv. Det dreier seg med andre ord om en generell observasjon og vurdering av pasienten for å bringe på det rene om pasientens oppfyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern.

I spesielle tilfeller hvor pasientens tilstand innebærer at fristen på 10 dager ikke er tilstrekkelig til å klargjøre om det foreligger en alvorlig sinnslidelse, eller om pasientens symptomer skyldes andre forhold kan det gjøres unntak fra 10-dagers fristen. Fristen kan forlenges med inntil 10 dager etter samtykke fra kontrollkommisjonens leder. Dette unntaket vil særlig relevant overfor pasienter som misbruker rusmidler, og hvor pasientens symptomer kan skyldes dette misbruket. Av hensyn til blant annet menneskerettslige forpliktelser forutsetter lovens forarbeider at unntaket praktiseres strengt. Unntaket skal ikke benyttes for å holde tilbake pasienter hvor man har klarlagt at det ikke foreligger en alvorlig sinnslidelse, eller hvor institusjonen mangler ressurser til å foreta en tilstrekkelig undersøkelse og dokumentasjon innen fristen på 10 dager.

Samtykke fra kontrollkommisjonens leder kan innhentes muntlig. Opplysninger om innhentingen av samtykket skal da nedtegnes og inntas i pasientens journal, sammen med opplysninger om hvilke undersøkelser som er gjort, og hvilke observasjonsmetoder som er brukt.

Ved vurderingen av om det skal gis samtykke til å forlenge fristen, skal kontrollkommisjonens leder vurdere om kriteriene for forlengelse etter loven er tilstede. Det vil si om forlengelse er strengt nødvendig på grunn av pasientens tilstand. Vurderingen skjer på grunnlag av de opplysninger som kontrollkommisjonen leder blir forelagt. Unntaksregelen skal praktiseres strengt. Det vil derfor kreves at kontrollkommisjonens leder blir forelagt hvilke konkrete opplysninger om hvilke særskilte forhold ved pasientens tilstand som kan begrunne en forlengelse.

Andre ledd:

Bestemmelsen må ses i sammenheng med dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven §§ 39 flg. En dokumentasjon av hvilke nærmere undersøkelser som er foretatt, og undersøkelsesmetoder som er benyttet vil også gjøre det lettere for kontrollkommisjonen og vurdere om lovens vilkår, herunder vilkårene for forlenget observasjon, kan anses oppfylt.

Til § 7 Kontrollundersøkelser

Første ledd:

Bestemmelsen understreker at det skal foretas en kontinuerlig vurdering av om pasienten oppfyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern, uavhengig av kontrollundersøkelser som nevnt i andre ledd. Det vises til psykisk helsevernloven § 3-7 første ledd, som sier at ingen kan beholdes under tvungent psykisk helsevern uten at lovens vilkår etter § 3-2 første ledd eller § 3-3 første ledd fremdeles er oppfylt.

Til § 8 Vedtak om overføringer, jf. psykisk helsevernloven § 4-10 og § 5-4

Bestemmelsen omhandler overføring i to forskjellige sammenhenger – overføringer mellom forskjellige døgninstitusjoner og overføringer til annen tvangsform, jf. lovens § 3-5. Med overføring til annen tvangsform menes overføring fra tvang med opphold i døgninstitusjon til tvang uten døgnopphold eller omvendt.

Bestemmelsen fastslår at det skal treffes særskilt vedtak ved overføringer. Vedtak om overføring treffes av faglig ansvarlig. Overføringer mellom avdelinger innen samme institusjon faller utenfor denne bestemmelsen. Hvorvidt man har med to ulike døgninstitusjoner eller to avdelinger i samme institusjon å gjøre, må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Det at avdelingene inngår i én organisatorisk enhet, trenger imidlertid ikke være avgjørende. Det avgjørende må være hvilken betydning en overføring vil få for pasienten, med hensyn til oppbrudd fra vante omgivelser, skifte av behandlingsmiljø, nærhet til familie mv. En avdeling vil etter forholdene kunne anses som en egen døgninstitusjon etter bestemmelsen her, dersom den er geografisk atskilt eller fremtrer som en driftsmessig selvstendighet enhet.

I tvilstilfeller er det etter tredje ledd fylkesmannen som skal avgjøre om en overføring omfattes av bestemmelsen.

Overføringsvedtaket skal ha grunner, og bør inneholde en særskilt begrunnelse for hvorfor pasienten skal overføres til en annen institusjon, herunder en beskrivelse av behandlingstilbudet.

Den faglig ansvarlige ved den institusjon pasienten i utgangspunktet oppholder seg på treffer vedtak både ved overføring til annen institusjon og ved overføring til annen tvangsform. Overføring til annen tvangsform vil kreve et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det vises ellers lovens § 3-5 tredje og fjerde ledd og forskrift 24. november 2000 nr. 1174 om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon.

Ved overføringer vil det opprinnelige vedtaket om etablering av tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-3 fremdeles gjelde. Det behøver derfor ikke treffes nytt vedtak om tvungent vern ved den nye institusjonen. Av lovens § 3-7 følger imidlertid at ingen skal holdes under tvungent psykisk helsevern at vilkårene etter § 3-3 første ledd fremdeles er oppfylt. Det vises også til § 7 første ledd i forskriften her om at den faglige ansvarlige for vedtak fortløpende skal vurdere om vilkårene for tvungent vern er tilstede. Det vil på den bakgrunn være naturlig at faglig ansvarlig for vedtak ved den nye institusjonen selv foretar en undersøkelse av pasienten, og f.eks. skriver et vurderingsnotat i journal. En eventuell klage på opprettholdelse av vernet skal behandles av kontrollkommisjonen ved den nye institusjonen.

Departementet legger videre til grunn at tidspunktet for etablering av tvungent psykisk helsevern ved overførende institusjon er utgangspunktet for fristene for lovens bestemmelser om kontrollundersøkelser, jf. § 4-9 og § 3-8 andre ledd, og spørsmålet om forlengelse av tvungent psykisk helsevern ut over ett år, jf. § 3-8 tredje ledd.

Dette antas i utgangspunktet også å gjelde i forhold til lovens 6-måneders sperrefrist for fremsettelse av ny klage, jf. § 6-4 åttende ledd. Når det etter forrige klagebehandling har skjedd en overføring vil dette kunne være et vurderingstema som gjør at det ikke lenger dreier seg om tilsvarende sak.

Det anbefales at tidspunktet for kontrollundersøkelser, og eventuell klagebehandling fremgår av overføringsvedtaket eller vedlegg til dette.

I henhold psykisk helsevernloven § 4-10 kan et vedtak om overføring klages inn for kontrollkommisjonen. Klagen har oppsettende virkning, jf. loven § 4-10 tredje ledd. Klage skal som hovedregel behandles av kontrollkommisjonen for institusjonen som har truffet vedtaket. Ved overføringer som skjer under gjennomføring av dom til tvungent psykisk helsevern skal vedtaket treffes av den faglig ansvarlige for vedtak, jf. psykisk helsevernloven § 5-4, jf. 5-3 andre ledd.

Til § 9 Opphør av tvungent psykisk helsevern

Første ledd:

Bestemmelsen oppstiller de ulike grunnlag for opphør av tvungent psykisk helsevern.

Tredje ledd:

Tvungent psykisk helsevern opphører ett år etter at det ble vedtatt. Dersom institusjonen etter kontrollundersøkelse mener at pasienten fortsatt bør være under tvungent vern, må den etter denne regelen fremme begjæring om dette, som må godkjennes av kontrollkommisjonen.