Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2007.

Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter

Kapittel 1. Tidspunkt for forrentning av utdanningslånet og tilbakebetalingsplan

§ 1-1 . Forrentning av utdanningslånet

Utdanningslånet blir satt rentebærende fra det første månedsskiftet etter at låntakeren har avsluttet eller avbrutt utdanningen, eller når låntakeren ikke har rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del. Det blir også regnet renter når låntakeren er i utdanning, men ikke får støtte, se kapittel 11.

Gjeld fra tidligere utdanning er rentebærende når låntakeren er i deltidsutdanning.

§ 1-2 . Tilbakebetalingsplan

Det blir sendt ut tilbakebetalingsplan når lånet er satt rentebærende.

En låntaker som har fått tilbakebetalingsplan og deretter har fått støtte til ny utdanning, får fastsatt ny tilbakebetalingsplan for den samlede gjelden.

Kapittel 2. Rentevilkår

§ 2-1 . Beregning av flytende renter

Lånet blir forrentet etter renten på statskasseveksler som har fra null til tre måneder igjen til innløsning. I tillegg kommer én prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap.

Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperioden er det et kvartal. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned.

Det blir regnet én prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp som følge av mislighold.

§ 2-2 . Binding av renten

Låntakeren kan inngå avtale om å binde renten for en periode på tre eller fem år.

Renten blir da fastsatt etter renten på statsobligasjoner som har tre eller fem år igjen til innløsning. I tillegg kommer én prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap.

Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperiode er det én måned. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned.

Det blir regnet én prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp som følge av mislighold.

Låntaker som har inngått avtale om å binde renten, skal betale i samsvar med avtalen.

Det er ikke anledning til å binde renten på kun en del av lånet.

Søknad om å binde renten må være kommet inn til Lånekassen senest den 10. i den måneden rentetilbudet gjelder fra.

Ved ekstra innbetalinger eller innfrielse av gjelden i avtaleperioden, blir det regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs, som blir avregnet mot gjelden i Lånekassen.

begynner i fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden og får lån og/eller stipend fra Lånekassen, eller innfrir gjelden i avtaleperioden. Se § 5-2.

Dersom det ikke er inngått ny avtale om å binde renten når avtaleperioden er ute, blir lånet forrentet etter reglene i § 2-1.

§ 2-3 . Avgrensning i adgangen til å inngå avtale om binding av renten

låntaker under 18 år låntaker som har kortere nedbetalingstid enn avtaleperioden låntaker med lån som ikke er satt rentebærende låntaker med oppsagt lån låntaker i gjeldsordning låntaker i deltidsutdanning med støtte fra Lånekassen og som har rentebærende lån fra tidligere utdanning.

§ 2-4 . Rentesrente

Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. Renter som ikke er betalt, blir satt rentebærende 15. mai og 15. november. For låntaker som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990.

Kapittel 3. Terminbeløp

§ 3-1 . Fastsettelse av terminbeløp

Terminbeløpene fastsettes etter annuitetsprinsippet, slik at gjelden nedbetales i løpet av den fastsatte nedbetalingstiden. Minste terminbeløp er kr 2.820.

§ 3-2 . Unntak i særlige tilfelle

I særlige tilfelle kan Lånekassen fravike reglene for fastsettelse av terminbeløpene.

§ 3-3 . Justering av terminbeløpet

Terminbeløpet blir justert når rentesatsen endres.

Kapittel 4. Nedbetalingstid

§ 4-1 . Vanlig nedbetalingstid

Den lengste nedbetalingstiden er 20 år fra den siste datoen lånet blir satt rentebærende. Lån over kr 200.000 vil normalt gi 20 års nedbetalingstid.

§ 4-2 . Utvidet nedbetalingstid

Når det gis betalingsutsettelse, blir nedbetalingstiden normalt utvidet. Nedbetalingstiden kan ikke bli utvidet til mer enn 30 år.

§ 4-3 . Kortere nedbetalingstid

Lånet skal være nedbetalt innen låntakeren fyller 65 år. For låntakere over 45 år blir terminbeløpene oppjustert slik at lengste nedbetalingstid blir kortere enn 20 år.

Kapittel 5. Ekstra innbetaling og innfrielse

§ 5-1 . Ekstra innbetaling på lån med flytende rente

Låntaker med lån som blir forrentet etter § 2-1 (flytende rente), kan innfri eller betale ned gjelden raskere og med større beløp enn det som er fastsatt i betalingsplanen, uten ekstra kostnader.

§ 5-2 . Ekstra innbetaling på lån med bundet rente

For låntaker som har inngått avtale om å binde renten etter § 2-2, vil ekstra innbetalinger eller innfrielse av gjelden i avtaleperioden føre til at det blir regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs.

§ 5-3 . Refusjon av ekstra innbetalinger

Ekstra innbetalinger vil bare i særlige tilfeller kunne bli refundert.

Kapittel 6. Forfall, betalingsvarsel og gebyr

§ 6-1 . Terminforfall og betalingspause

Første terminforfall blir fastsatt til om lag sju måneder etter at utdanningen er avsluttet eller avbrutt, eller når låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Lånekassen (betalingspause). Dette gjelder også ved ny betalingsplan etter § 1-2.

En låntaker som får støtte til deltidsutdanning og har lån det tidligere er utstedt tilbakebetalingsplan for, kan ikke få ny betalingspause.

Terminforfallene er 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november.

§ 6-2 . Låntakerens plikt til innbetaling til tross for manglende betalingsvarsel

Terminbeløpet skal betales selv om låntakeren ikke har fått betalingsvarsel, se § 16-2.

§ 6-3 . Gebyr ved førstegangs betalingsvarsel

Ved varsling om terminbeløp som forfaller, påløper et gebyr på kr 35. For låntakere som benytter e-faktura, påløper ikke slikt gebyr.

§ 6-4 . Gebyr ved andregangs betalingsvarsel (første purring)

Ved andregangs betalingsvarsel, påløper et gebyr på kr 280.

§ 6-5 . Gebyr ved tredjegangs betalingsvarsel (varsel om oppsigelse)

Ved tredjegangs betalingsvarsel, påløper et gebyr på kr 490.

§ 6-6 . Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling

En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: eventuelle inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån.

§ 6-7 . Transaksjonskostnader

Låntakeren har ansvaret for transaksjonskostnadene ved å betale gjelden. Lånekassen legger til kostnadene på låntakerens konto.

Kapittel 7. Følger av mislighold av betalingsforpliktelse eller brudd på opplysningsplikt

§ 7-1 . Følger av unnlatt innbetaling etter tredjegangs betalingsvarsel

Lånekassen kan kreve at hele gjelden blir innfridd før forfallstiden dersom låntakeren vesentlig misligholder låneavtalen. Dersom låntakeren ikke betaler innen fristen gitt i tredjegangsvarsel, fatter Lånekassen vedtak om oppsigelse av hele gjelden, og Statens innkrevingssentral overtar innkreving av den misligholdte gjelden. Oppsigelsen oppheves dersom låntakeren betaler eller får innvilget betalingsutsettelse for forfalte, ubetalte terminbeløp. Det vises til bestemmelsene om betalingslettelser i annen del. Ved oppheving av oppsigelsen, trekker Lånekassen saken tilbake fra Statens innkrevingssentral.

Det regnes én prosent høyere rente enn ordinært på hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Med gjeld menes lån, renter, gebyr og omkostninger.

§ 7-2 . Innkreving av misligholdt gjeld

Dersom låntakeren ikke betaler hele det forfalte, ubetalte terminbeløpet kan Statens innkrevingssentral inngå frivillig betalingsavtale for det forfalte beløpet.

Krav om tilbakebetaling av forfalt del av utdanningsgjeld kan inndrives ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.

§ 7-3 . Tvangsinnkreving

Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved vesentlig mislighold kan Statens innkrevingssentral som særnamsmannsmyndighet avholde utleggsforretning for hele gjelden etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevingssentral kan også sende begjæring om utlegg til stedlig namsmann.

Dersom forfalte ubetalte terminbeløp innbetales, kan innkrevingen stanses.

§ 7-4 . Låntaker i utlandet

Dersom låntakeren er bosatt i utlandet, kan Statens innkrevingssentral kreve inn gjelden der låntakeren bor. Statens innkrevingssentral kan benytte inkassobyrå, advokat eller rettsapparatet. Innkrevingen kan stanses dersom forfalte, ubetalte terminbeløp innbetales, selv om saken er oversendt inkassobyrå eller advokat for låntakere som er bosatt i utlandet.

§ 7-5 . Gebyrer

Låntaker kan belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med tilbakebetaling og innkreving av gjelden.

§ 7-6 . Vedvarende og grovt mislighold

Ved vedvarende og grovt mislighold av betalingsforpliktelsene, kan låntakerens gjeld bli permanent overført til Statens innkrevingssentral. En permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral medfører tap av rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven.

Misligholdet blir ansett som vedvarende og grovt når gjelden har vært oppsagt i tre år.

§ 7-7 . Unntak fra § 7-6

låntakeren har en løpende frivillig betalingsordning, låntakeren har en løpende tvungen betalingsordning, låntakeren har betalt inn et vesentlig beløp de siste tolv månedene, låntaker dokumenterer at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelser etter annen del, eller særskilte forhold gjør det rimelig å unnta gjelden for overføring.

Krav om unntak må begrunnes og framsettes innen den fristen som er angitt i varsel om permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral. Krav om unntak etter at gjelden er permanent overført blir ikke behandlet.

§ 7-8 . Andre følger av mislighold av betalingsplikten

Mislighold av betalingsplikten kan føre til avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte og avslag på søknad om betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelse, se § 17-3 og forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.

§ 7-9 . Følger av brudd på opplysningsplikten

Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, og dermed har fått eller har forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskriftene ikke gir rett til, kan Lånekassen kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter fra det tidspunktet låntakeren fikk tildelt støtte. Hele gjelden kan bli sagt opp og innkrevd etter § 7-2 – § 7-4. Låntakeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse.

Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

Kapittel 8. Utdanningsgjeld og gjeldsordning

§ 8-1 . Utenrettslig gjeldsordning

Utdanningsgjeld kan tas med i gjeldsordninger utenfor gjeldsordningsloven (utenrettslig gjeldsordning). En søknad om slik gjeldsordning skal inneholde dokumenterte opplysninger om låntakers inntekter, formue, gjeld, antall barn, leveomkostninger og annet som kan være av betydning for saken. Det skal også gis slike opplysninger for ektefelle eller samboer i den grad det kan ha betydning for saken.

§ 8-2 . Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven

Når låntaker oppnår gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, skal betalingsvilkårene fastsettes i samsvar med den.

En gjeldsordning vil normalt gå ut på at usikret gjeld blir slettet etter gjeldsordningsperioden, som normalt er fem år, jf. gjeldsordningsloven kapittel 4 og 5.

Dersom gjeldsordningen ikke kommer i stand, skal låntakeren behandles etter andre bestemmelser i denne forskrift.

§ 8-3 . Spørsmål om ny utdanningsstøtte

I gjeldsforhandlingsperioden og i gjeldsordningsperioden kan låntakeren som hovedregel ikke få nytt lån og/eller stipend. Dersom utdanningen er avtalt eller stadfestet i gjeldsordningen, kan ny støtte vurderes ut fra de alminnelige kriterier for tildeling, herunder tidligere mislighold, se § 7-8.

Kapittel 9. Fordringer som ikke anses mulig å inndrive

§ 9-1 . Ettergivelse av gjeld

Lån, renter og omkostninger kan ettergis i den grad det ikke anses mulig å inndrive fordringen. En søknad om ettergivelse skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, gjelden, antall barn og levekostnadene til låntakeren. Søknaden skal også inneholde tilsvarende opplysninger om ektefelle eller samboer og annet som kan være av betydning i saken.

Ved vurderingen av søknaden skal det legges vekt på de økonomiske forholdene til låntakeren, både om betalingsevnen er varig sterkt nedsatt og hvor lenge misligholdet har vart. Dessuten skal det legges vekt på hvilke tiltak som har vært gjennomført i saken, og det skal vurderes hvilke tiltak som vil være mest hensiktsmessige for innkrevingen i framtiden. Låntakeren kan ikke få ettergivelse dersom det vil virke støtende.

§ 9-2 . Innskrenket klageadgang

Låntaker har ikke klageadgang etter reglene i forvaltningsloven for avgjørelser fattet i saker om gjeldsordning utenfor gjeldsordningsloven og ettergivelse av fordringer som ikke anses mulig å inndrive.

Kapittel 10. Personlig gjeld

§ 10-1 . Personlig gjeld

Utdanningsgjeld gitt i medhold av utdanningsstøtteloven er personlig gjeld og kan ikke overdras til andre.

§ 10-2 . Ettergivelse ved død

Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt.

Annen del. Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse

Kapittel 11. Rentefritak under utdanning

§ 11-1 . Vilkår for rett til rentefritak etter bestått fulltidsutdanning

En låntaker som har bestått fulltidsutdanning og dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del, har rett til rentefritak i så lang tid som det kunne ha blitt gitt støtte.

En låntaker som tar utdanning uten å søke om støtte, må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i § 13-2.

§ 11-2 . Vilkår for rett til rentefritak etter bestått deltidsutdanning

En låntaker som har bestått deltidsutdanning, og som dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del, har rett til rentefritak dersom låntakeren har en brutto månedsinntekt på kr 14.980 eller lavere. Grensen blir hevet med kr 1.500 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger.

Låntakeren må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i § 13-2.

§ 11-3 . Rett til rentefritak på grunn av tillitsverv

En låntaker som har tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, får rentefritak dersom tillitsvervet varer i minst tre måneder sammenhengende og brutto månedsinntekt er kr 14.980 eller lavere. Grensen blir hevet med kr 1.500 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger.

Rentefritak på grunn av tillitsverv kan gis i inntil tolv måneder.

§ 11-4 . Rett til rentefritak ved permisjon eller ved deltakelse i Leonardo- eller Sokratesprogram

En låntaker som har permisjon fra studiet og får studentstipend, eller en låntaker som deltar i et Leonardo- eller Sokratesprogram i en periode som varer i minst tre måneder, får rentefritak dersom brutto månedsinntekt er kr 14.980 eller lavere. Grensen blir hevet med kr 1.500 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger.

Kapittel 12. Rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker

§ 12-1 . Rett til rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker

Forhold knyttet til sykdom og arbeidsledighet Låntaker som dokumenterer sykdom, medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring, tidsbegrenset uførestønad eller registrert arbeidsledighet. Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende. Verneplikt eller elev ved militær skole Låntaker som avtjener militær eller sivil verneplikt i Norge, låntaker som er elev ved en militær skole og borgere fra EØS-land som avtjener verneplikt i hjemlandet. Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende. Fødsel eller adopsjon Låntaker som dokumenterer fødsel og omsorg etter fødsel. Den av foreldrene som har omsorgen for barnet, får rentefritak i inntil tolv måneder fra fødselen. Ved adopsjon av barn under ti år gis det rentefritak etter samme regler i inntil tolv måneder fra adopsjonsdato. I perioder der foreldrene deler omsorgen, kan rentefritaket bli delt. Omsorgsarbeid Låntaker som har omsorgsarbeid som varer i minst tre måneder sammenhengende. Som omsorgsarbeid regnes omsorg for barn under ti år eller omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre med stort pleiebehov i den nærmeste familien. Se likevel § 12-5.

§ 12-2 . Rett til rentefritak ved økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven

En låntaker som dokumenterer at han eller hun i minst tre måneder sammenhengende ikke har hatt annen inntekt enn økonomisk stønad etter § 5-1 i sosialtjenesteloven har rett til rentefritak. Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen.

§ 12-3 . Rett til rentefritak ved fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt

En låntaker som dokumenterer å ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i en periode på tolv måneder eller lenger, har rett til rentefritak når bruttoinntekten per måned er kr 10.655 eller lavere i gjennomsnitt i perioden. Beløpet heves med kr 1.500 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. Se likevel § 12-5. Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen.

§ 12-4 . Rett til rentefritak ved soning og lav bruttoinntekt

En låntaker som dokumenterer å ha sonet i fengsel eller sikringsanstalt i tolv måneder sammenhengende eller lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittlig bruttoinntekt per måned er kr 10.655 eller lavere i den samme perioden. Beløpet heves med kr 1.500 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. Se likevel § 12-5.

§ 12-5 . Behovsprøving av rentefritak mot ektefelle, partner eller samboers inntekt

Rentefritak etter § 12-1 d, § 12-3 og § 12-4, behovsprøves mot inntekten til låntakerens ektefelle, eller partner, eller samboer som låntakeren har felles barn med.

Rentefritak gis bare til den som selv har inntekt under grensen. Det er en forutsetning at den samlede bruttoinntekten per måned er under kr 29.960. Grensen heves med kr 3.000 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger.

§ 12-6 . Krav til dokumentasjon

Både årsak og inntekt skal dokumenteres for den perioden det blir søkt rentefritak for.

Kapittel 13. Generelt om rentefritak

§ 13-1 . Rentefritak gis på etterskudd

Rentefritak gis på etterskudd og for hele måneder.

§ 13-2 . Foreldelse av rentefritak

Krav om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2004, er foreldet. Det kan gjøres unntak fra foreldelsesfristen dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristen ikke kan bli holdt.

Kapittel 14. Betalingsutsettelse

§ 14-1 . Betalingsutsettelse av terminbeløp

Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil tre år, eller inntil seks år ved utsettelse av halve terminbeløp, se likevel kapittel 17 og kapittel 4.

Betalingsutsettelse kan ikke gis dersom det fører til at de framtidige terminbeløpene blir 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, se kapittel 4.

§ 14-2 . Betalingsutsettelse av en termin

Det kan unntaksvis gis betalingsutsettelse for en termin, slik at to terminbeløp blir betalt ved neste forfall.

§ 14-3 . Rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene ved rentefritak

En låntaker som oppfyller kravene til rentefritak, har rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene i den samme perioden, se likevel kapittel 4.

Kapittel 15. Ettergivelse

§ 15-1 . Rett til ettergivelse ved varig uførhet

Blir låntakeren minst 50 prosent ufør og får varig uførepensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, har låntakeren rett til ettergivelse av hele gjelden når bruttoinntekten per måned er kr 14.980 eller lavere. Når bruttoinntekten per måned er mellom kr 14.980 og kr 22.600, har låntakeren rett til nedskriving av gjelden og nedsettelse av terminbeløpet. Grensene blir hevet med kr 1.500 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger.

Har låntakeren en bruttoinntekt på kr 14.981 eller mer per måned, blir gjelden nedskrevet etter denne tabellen: Bruttoinntekt per måned Ny gjeld Nytt terminbeløp kr 14.981-16.880 kr 41.800 kr 1.340 kr 16.881-18.720 kr 48.800 kr 1.610 kr 18.721-20.660 kr 55.800 kr 1.900 kr 20.661-22.600 kr 62.800 kr 2.160

All pensjon og inntekt må dokumenteres, og fødselsattest må sendes inn for eventuelle barn under 16 år som låntakeren forsørger.

§ 15-2 . Ettergivelse ved lang tids arbeidsuførhet

En låntaker som har vært helt arbeidsufør i minst seks år på grunn av sykdom, kan få ettergitt og nedskrevet gjelden etter de samme inntektsgrensene som i § 15-1. Det er en forutsetning at låntakeren i løpet av perioden ikke har vært under medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring.

§ 15-3 . Opphevelse av vedtak om ettergivelse ved ny støtte fra Lånekassen

Dersom låntakeren får ny støtte fra Lånekassen etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, blir vedtaket om ettergivelse opphevet. Ettergitte renter blir ikke reaktivert. Er vedtaket om ettergivelse gjort for mer enn ti år siden, blir det ikke opphevet.

§ 15-4 . Avslag på søknad om ettergivelse

Lånekassen kan avslå søknad om ettergivelse av støtte som låntakeren har hevet uten å ha rett til det.

§ 15-5 . Ettergivelse ved alderspensjon

Dersom låntakeren får alderspensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, kan gjelden i særlige tilfelle bli ettergitt helt eller delvis.

At låntakeren har fylt 65 år eller har betalt ned på lånet i 20 år, gir ikke alene grunnlag for ettergivelse av gjeld.

Kapittel 16. Opplysningsplikt

§ 16-1 . Låntakers opplysningsplikt

Låntakeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen og gi melding om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden.

§ 16-2 . Adresseendring må meldes

Låntakeren plikter snarest mulig å melde adresseendring til Lånekassen eller til Folkeregisteret. Låntakere som er bosatt i utlandet, må melde adresseendring direkte til Lånekassen.

Kapittel 17. Mislighold av betalingsforpliktelser og brutt opplysningsplikt

§ 17-1 . Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved brutt opplysningsplikt

Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskrift om tildeling av utdanningsstøtte ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.

Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått rentefritak eller ettergivelse som forskriften ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.

§ 17-2 . Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved mislighold av betalingsforpliktelser

Dersom en låntaker misligholder sine betalingsforpliktelser, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.

§ 17-3 . Avslag på søknad om støtte til ny utdanning ved mislighold av betalingsforpliktelser

Dersom en låntaker har misligholdt sine betalingsforpliktelser, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.

Tredje del. Ettergivelse av utdanningslån i 2007 for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark og utvalgte kommuner i andre fylker (regionen)

Kapittel 18. Omfang

§ 18-1 . Ettergivelse av lån for yrkesaktive i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms

Låntakere som er yrkesaktive og bosatte i Finnmark eller i en av kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy i Nord-Troms, kan søke om å få lånet ettergitt med ti prosent per år, men maksimum kr 25.000 og minimum kr 2.000 per år, til lånet er nedbetalt.

§ 18-2 . Ettergivelse av lån for yrkesaktive leger i enkelte kommuner

Ordningen omfatter også låntakere som er yrkesaktive leger i disse kommunene: Troms :

Gratangen, Ibestad, Torsken og Berg Nordland :

Tysfjord, Rødøy, Nesna, Bø, Øksnes, Evenes, Vega, Flakstad, Moskenes og Andøy Nord-Trøndelag :

Leka, Fosnes, Røyrvik, Høylandet og Lierne Møre og Romsdal :

Aure.

Fylkeslegen avgjør hvilke leger som er yrkesaktive i disse kommunene. Det er ikke et vilkår for ettergivelse etter dette punktet at låntakeren er bosatt i kommunen.

Kapittel 19. Krav til låntakeren

§ 19-1 . Krav til dokumentasjon på at låntaker er bosatt og yrkesaktiv i regionen

Det er en forutsetning at låntakeren etter at lånet er satt rentebærende etter § 1-1, dokumenterer å ha vært bosatt og yrkesaktiv i regionen i tolv sammenhengende måneder.

Låntakere som har vært yrkesaktive i regionen, men som i en kortere tid av opptjeningsperioden har hatt arbeid utenfor regionen, kan i særlige tilfeller fortsatt bli omfattet av ordningen.

§ 19-2 . Vilkår for «bosatt»

Med bosatt menes låntaker som har hatt både faktisk og formelt, folkeregistrert bosted.

Dersom det er dokumentert at låntakeren faktisk har vært bosatt og yrkesaktiv i regionen, kan Lånekassen i særlige tilfeller vurdere ettergivelse selv om låntakeren ikke har hatt folkeregistrert adresse i regionen i hele opptjeningsperioden.

§ 19-3 . Definisjon av «yrkesaktiv»

låntaker som har arbeid tilsvarende minst 50 prosent av fulltidsarbeid låntaker som har fulltidsarbeid i minst seks måneder, og som er registrert som arbeidssøker til fulltidsarbeid i resten av opptjeningsperioden låntaker som har omsorg for barn under ti år, eller har særlig tyngende omsorgsplikter i den nærmeste familien låntakere som har studiepermisjon med lønn eller stipend tilsvarende minst 50 prosent av full stilling, der lønnen blir betalt fra en arbeidsgiver i regionen.

Bosatte i regionen som er tilsatt i transportsektoren, på skip, oljeletingsfartøy eller faste installasjoner på kontinentalsokkelen, regnes som yrkesaktive i regionen når de er skattepliktige der.

§ 19-4 . Avgrensning av definisjonen av «yrkesaktiv»

Låntaker som er i førstegangs militær- eller siviltjeneste, eller i utdanning ved militære skoler, regnes ikke som yrkesaktiv.

§ 19-5 . Avgrensning av retten til ettergivelse

Låntaker i fulltidsutdanning som kan få støtte etter første del i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, eller rentefritak etter kapittel 11, kan ikke få ettergitt lån etter tredje del.

Kapittel 20. Opptjeningsperiode for ettergivelse

§ 20-1 . Krav til sammenhengende opptjeningstid

Opptjeningstiden skal være tolv sammenhengende måneder.

For låntakere som begynner i arbeid i regionen, regnes opptjeningstiden fra første månedsskifte etter at de har startet i arbeidet.

§ 20-2 . Unntak fra kravet om sammenhengende opptjeningstid

Etter nærmere retningslinjer kan det gjøres unntak fra kravet om sammenhengende opptjeningstid ved avbrudd på grunn av førstegangstjeneste og avbrudd på grunn av utdanning. Ved avbrudd på grunn av utdanning kan det bli gjort unntak én gang og for opp til ett år.

§ 20-3 . Begrensning av opptjeningstiden

Låntaker som mottar støtte til fulltidsutdanning, kan ikke få perioden med støtte regnet med i opptjeningstiden selv om låntakeren samtidig er yrkesaktiv.

§ 20-4 . Valg av forskrift

Dersom opptjeningsperioden er fordelt på flere kalenderår, benyttes forskriftene som gjaldt ved starten av opptjeningsperioden, med mindre reglene endres til låntakerens fordel.

Kapittel 21. Ettergivelsesregler

§ 21-1 . Tidspunktet for ettergivelse

Ettergivelsen skjer etter avsluttet opptjeningsperiode.

§ 21-2 . Ettergivelsesgrunnlaget

Hovedstolen er ettergivelsesgrunnlaget, det vil si totalt lån ved avsluttet utdanning.

Dersom det senere er innvilget ettergivelse av utdanningslån etter ordninger i kapittel 15 og fjerde del, reduseres ettergivelsesgrunnlaget. Det samme gjelder for utdanningsstøtte som låntakeren har mottatt uten å ha rett til det.

Omgjøringer etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, som blir foretatt etter at det er utstedt betalingsplan, fører ikke til endring i ettergivelsesgrunnlaget.

Lån som ikke er satt rentebærende før opptjeningsperioden er ute, kan ikke inngå i grunnlaget for ettergivelse.

§ 21-3 . Begrensning av ettergivelse ved misligholdt betalingsforpliktelse

Avdrag som har forfalt til betaling før opptjeningsperioden er ute, men som ikke er betalt på tidspunktet for ettergivelse, blir ikke ettergitt med mindre låntakeren har rett til betalingsutsettelse for avdraget etter annen del.

§ 21-4 . Søknad om ettergivelse etter varsel om oppsigelse av gjelden

Når det er sendt varsel om oppsigelse av lånet, kan søknad om ettergivelse ikke bli behandlet med mindre forfalt terminbeløp betales, eller det kan gis betalingsutsettelse etter annen del.

§ 21-5 . Avdrag på lånet og refusjon

Det betales ikke avdrag på lånet, men alle påløpte renter skal betales. Terminbeløpene blir ikke endret så lenge rentesaldoen ved forfall er like stor som det ordinære terminbeløpet. Refusjon av betalt avdrag på lånet gis bare dersom låntakeren ber om det. Krav om refusjon må fremmes innen tre år etter at avdraget ble betalt.

Kapittel 22. Søknadsfrist og foreldelse

§ 22-1 . Søknad om ettergivelse

Søknad om ettergivelse må dokumenteres og sendes inn etter hver ny opptjeningsperiode. Søknaden må være mottatt av Lånekassen senest tre måneder etter at opptjeningsperioden er ute, for at kravet ikke skal bli foreldet.

Fjerde del. Ettergivelse av utdanningslån i 2007 for kandidater som har fullført langvarig universitets- og høyskoleutdanning i høstsemesteret 2006 eller i vårsemesteret 2007

Kapittel 23. Generelt

§ 23-1 . Generelt om ettergivelse og overgangsordning

Låntakere som har fullført visse universitets- eller høyskoleutdanninger som er normert til ti, elleve, tolv, tretten eller flere semestre, kan få ettergitt en del av utdanningslånet i Lånekassen. Normert tid for de ulike utdanningene er fastsatt ved kgl.res. 10. mai 1996, 19. juli 1996, 9. oktober 1998, 27. november 1998, 10. mars 2000, 28. juli 2000, 11. oktober 2002 og 16. desember 2005 eller etter vedtak i departementet.

Ordningen med ettergivelse ved langvarig utdanning er opphørt fra 1. august 2003. Det er en overgangsordning for søker som var i gang med utdanning som gir rett til ettergivelse i 2002–2003, og som avslutter denne utdanningen senest våren 2007.

Ettergivelse kan bli gitt til studenter som har begynt på høyere grads studier (inklusive mastergrad) eller på 4. år av en profesjonsutdanning senest i løpet av 2002–2003. Overgangsordningen gjelder også studenter som i 2002–2003 var tatt opp og i gang med en av de nye mastergradene i Norge. Søkeren må ha fullført den utdanning han/hun påbegynte og enten ha oppnådd grad i samsvar med den da gjeldende gradsstruktur eller ha oppnådd en mastergrad etter ny gradsstruktur, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler med overgangsregler.

Kapittel 24. Tidsrom

§ 24-1 . Tidsrom

Høstsemesteret 2006 blir her regnet fra 15. august 2006 til 14. januar 2007, og vårsemesteret 2007 blir regnet fra 15. januar 2007 til 14. august 2007.

Kapittel 25. Beløp som kan bli ettergitt i forhold til normert tid for utdanningen

§ 25-1 . Normert tid og ettergitt beløp

10 semestre inntil kr 22.965 11 semestre inntil kr 35.555 12 semestre inntil kr 47.905 13 semestre eller flere inntil kr 54.180.

§ 25-2 . Ettergivelse for kun én utdanning

Lån kan ikke bli ettergitt for mer enn én utdanning.

§ 25-3 . Motregning

Støtte som låntakeren har hevet uten å ha rett til det, kan bli trukket fra ettergivelsesbeløpet.

Kapittel 26. Normert tid for utdanninger som gir rett til ettergivelse

§ 26-1 . Utdanning som er normert til ti semestre

Oppnådd grad ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø: cand.odont. cand.scient. siv.ing. (gjelder ikke siv.ing.-grad oppnådd ved Universitetet i Tromsø, der graden er normert til ni semestre. Gjelder heller ikke sivilingeniørgrad oppnådd ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, når søkeren startet denne utdanningen før høsten 1997) cand.pharm. sivilarkitekt fiskerikandidat Master of Science Master of Philosophy kandidat i helseadministrasjon kandidat i arbeidshelse kandidat i folkehelsevitenskap Master of Arts – ESST. Kandidater som har tatt to-årig mastergrad med krav om norsk cand.mag.grad som forutdanning, kan få ettergivelse i samsvar med dette. Ved 3,5 års cand.mag.grad gis ettergivelse etter 11 semestre og ved 4 års cand.mag.grad gis ettergivelse etter 12 semestre. Eksamen/grad ved statlige høyskoler, vitenskapelige høyskoler og private høyskoler: Høgskolen i Agder: toårig sivilingeniørutdanning Master i informasjonssystemer Master i offentlig administrasjon Høgskolen i Bodø: cand.merc. Høgskolen i Buskerud: cand.merc. Høgskolen i Finnmark: Master i reiseliv Høgskolen i Molde: Master i logistikk Høgskolen i Narvik: toårig sivilingeniørutdanning Høgskolen i Oslo: sivilbibliotekar Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger): toårig sivilingeniørutdanning Master of Science, Norsk hotellhøgskole Master i samfunnssikkerhet Høgskolen i Telemark: toårig sivilingeniørutdanning Høgskolen i Volda: Master i samfunnsplanlegging Bergen arkitektskole: sivilarkitekt BI Stiftelsen: Master of Business Administration Master of Management Master of Science Norges handelshøyskole: Master of Business Administration cand.merc. cand.oecon. Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole): siv.ing. cand.agric. cand.scient. Norsk lærerakademi: Master of Philosophy

§ 26-2 . Utdanning som er normert til elleve semestre

Oppnådd grad ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø: cand.oecon. Master of Technology Management maritim kandidat Eksamen/grad ved statlige og vitenskapelige høyskoler: Arkitektur- og designerhøgskolen i Oslo (tidligere Arkitekthøgskolen i Oslo): sivilarkitekt Norges veterinærhøgskole: cand.med.vet. Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole): Master of Science Høgskolen i Telemark hovedfag i miljø- og helsevern Høgskolen i Østfold: cand.scient.

§ 26-3 . Utdanning som er normert til tolv semestre

Oppnådd grad ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø: cand.jur. cand.med. Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim cand.philol. cand.polit. cand.sociol. kandidat i sykepleievitenskap cand.theol. 3. avd. spesialpedagogikk (hovedfag) Master of Technology Management cand.psychol. Trondheim cand.san. cand.ed. Eksamen/grad ved vitenskapelige og private høyskoler: Menighetsfakultetet i Oslo: cand.theol. cand.philol. Norges handelshøyskole: cand.merc. cand.oecon. (normering 12 semestre gjelder kandidater som startet utdanningen før høsten 2001) Norges idrettshøgskole: cand.scient. Norges musikkhøgskole: cand.musicae diplomeksamen Norsk lærerakademi: cand.philol. cand.polit. Grad/toårig hovedfagsutdanning som bygger på cand.mag.-grad/adjunktkompetanse eller tilsvarende ved statlige og private høyskoler: Høgskolen i Agder: cand.scient. cand.philol. Høgskolen i Akershus: hovedfag i ernæring, helse og miljøfag hovedfag i yrkespedagogikk Høgskolen i Bergen: hovedfag i musikkpedagogikk hovedfag i samfunnsfag cand.philol. Høgskolen i Bodø: cand.merc. (normering 12 semestre gjelder kandidater som startet utdanningen før høsten 2001) cand.polit. Høgskolen i Buskerud: cand.merc. (normering 12 semestre gjelder kandidater som startet utdanningen før høsten 2001) Høgskolen i Lillehammer: cand.polit. Høgskolen i Nord-Trøndelag: hovedfag i kroppsøving Høgskolen i Oslo: hovedfag i forming hovedfag i barnehagepedagogikk hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning cand.polit. Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger): 3. avdeling (hovedfag) i spesialpedagogikk cand.polit. cand.ed. Høgskolen i Telemark: hovedfag i forming cand.philol. Høgskolen i Østfold: cand.philol. Norsk lærerakademi: hovedfag i kristendom hovedfag i pedagogikk.

§ 26-4 . Utdanning som er normert til tretten semestre eller mer

Eksamen/grad ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø: cand.jur. Oslo (gjelder kandidat som er registrert som student på 2. avd. eller høyere avdeling i studiet før høstsemesteret 1993) cand.med. Bergen cand.paed. cand.psychol. Oslo, Bergen, Tromsø mag.art. cand.paed.spec. (4. avd. spesialpedagogikk) Eksamen/grad ved privat høyskole: Misjonshøgskolen i Stavanger: cand.theol.

Kapittel 27. Eksamen/grad fra universitetet/høyskole i utlandet

§ 27-1 . Utdanning som er normert til ti semestre eller mer

hovedfag/grad i andre nordiske land som tilsvarer eksamen/grad som er nevnt under kapittel 26 ovenfor. grader fra land utenfor Norden som tilsvarer: cand.med. cand.med.vet. sivilarkitekt cand.odont. cand.scient. cand.pharm. cand.agric. andre grader som tilsvarer og er likeverdige med norske grader i kapittel 26. kiropraktorutdanning. Andre grader kan også bli vurdert for ettergivelse når det gjelder kompetansegivende utdanning på høyt nivå som ikke finnes i Norge, dersom utdanningen har en normert tid på ti semestre eller mer. For eksamen/grad under bokstav a) og b) er det et vilkår at samlet studietid er normert til fem år eller mer. Dessuten er det et vilkår at søkeren ikke har fått ettergitt lån tidligere i utdanningsprogrammet. For utdanninger under bokstav a) og b) kan Lånekassen ettergi et beløp som tilsvarer det som gjelder for samme utdanning i Norge.

Kapittel 28. Tidspunkt for ettergivelse

§ 28-1 . Tidspunkt for ettergivelse

Ettergivelse etter reglene i kapittel 26 og 27 vil gjelde fra første månedsskiftet etter at endelig eksamen/grad er bestått. Låntakeren vil få en betalingsplan som tar hensyn til ettergivelsen.

Kapittel 29. Søknad om ettergivelse

§ 29-1 . Søker som har tatt graden i Norge

For søkere som tar graden i Norge, vil Lånekassen hente inn opplysninger om endelig eksamen/bestått grad direkte fra lærestedet.

§ 29-2 . Søker som har tatt utdanning i utlandet

Søknad om ettergivelse av utdanningslån for studenter med utdanning fra utlandet skal skrives på egen blankett (blankett H). Søknaden må være kommet inn senest seks måneder etter at eksamen er avlagt.

Femte del. Misligholdt utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevingssentral

Kapittel 30. Utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevingssentral og gjeldsordninger

§ 30-1 . Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven

Utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevingssentral, er omfattet av vilkårene i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven). Utdanningsgjeld skal behandles på linje med annen gjeld som har tilsvarende sikringsgrad.

§ 30-2 . Utenrettslig gjeldsordning

Når Lånekassen har overført utdanningsgjeld permanent til Statens innkrevingssentral, kan denne delta i utenrettslig gjeldsordning, jf. lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) § 14.

En forespørsel om utenrettslig gjeldsordning skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, gjelden, antall barn og levekostnadene til skyldneren. Forespørselen skal også inneholde tilsvarende dokumenterte opplysninger om ektefellen eller samboer og annet som kan være av betydning i saken.

Reglene i gjeldsordningsloven gjelder som utfyllende regelverk.

Kapittel 31. Betalingsvilkår for utdanningsgjeld som er overført permanent til Statens innkrevingssentral

§ 31-1 . Rentevilkår

Fordringer som blir permanent overførte til Statens innkrevingssentral, får lagt til renter etter den rentesatsen som blir fastsatt for lån i Lånekassen. Se § 2-1. Lån i Lånekassen blir forrentet etter renten på statskasseveksler som har fra null til tre måneder igjen til innløsing. I tillegg kommer en prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperioden er det et kvartal. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned. Det blir regnet en prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen fordringen er overført.

§ 31-2 . Rentesrente

Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. I 2007 blir renter som ikke er betalt, satt rentebærende 15. mai og 15. november. For låntakere som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990.

§ 31-3 . Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling

En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån.

§ 31-4 . Statens innkrevingssentrals myndighetsutøvelse

Statens innkrevingssentral er kreditor for utdanningsgjeld som er permanent overført fra Statens lånekasse for utdanning.

Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Statens innkrevingssentral kan som særnamsmann avholde utleggsforretning etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevingssentral kan også sende begjæring om utlegg til alminnelig namsmann, jf. lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) § 11 og § 12.

§ 31-5 . Ettergivelse ved manglende betalingsevne

Statens innkrevingssentral kan ettergi lån, renter og omkostninger dersom det foreligger manglende betalingsevne. Med manglende betalingsevne menes at betalingsevnen er varig sterkt nedsatt. Låntakeren vil ikke kunne få ettergivelse dersom det vil virke støtende.

Låntaker har ikke klageadgang etter reglene i forvaltningsloven for avgjørelser fattet i saker om ettergivelse ved manglende betalingsevne.

§ 31-6 . Ettergivelse ved død

Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt.