Forskrift om endring i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Bergen

I

I forskrift 5. april 2006 nr. 398 om eksamen ved Høgskolen i Bergen gjøres følgende endringer:

§ 2 definisjonen «Sensor» skal lyde: Sensor Fagperson som bedømmer kandidatenes arbeid. Sensor kan være ansatt ved høgskolen (intern oppnevnt) eller ekstern oppnevnt. (Jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 punkt 1 og 2.) Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved Høgskolen i Bergen eller ha ansvar for undervisningen i et emne ved høgskolen.

§ 6 skal lyde:

Styret fastsetter vurderingsformer for det enkelte studium (jf. univl. § 3-3 punkt 3). Vurderingsformene skal være nedfelt i studieplanen/fagplanen for det enkelte studium/emne. Det skal fremgå av studieplanen/fagplanen hvilke vurderinger som inngår i den endelige karakteren og hvilke vurderinger som har status som forprøve. Det skal oppnevnes to sensorer ved muntlig/praktisk eksamen. Styret oppnevner sensorer etter forslag fra fagansvarlig (jf. univl. § 3-9 punkt 2). Følgende kvalitetssikring skal inngå i sensureringsordningen: Emner der karakteren står selvstendig på vitnemålet skal det være ekstern og intern sensor ved den enkelte eksamen minimum hvert 3. år. Eksamensoppgavene skal kvalitetssikres ved at instituttleder/seksjonsleder eller ekstern sensor eller eksamenskommisjon godkjenner oppgavene. Godkjenningen skal omfatte: Faglig innhold Formulering av oppgaveteksten Rettskriving i begge målformene. Sensor(ene) skal skrive rapport på fastsatt skjema. Sensureringstiden er inntil 3 uker. Det skal utføres kvalitetsrevisjon av gjennomføringen av eksamen ved hver avdeling tredje hvert år. Kvalitetsrevisjonen knyttes til gjennomføringen av eksamen for en bestemt utdanning ved avdelingen.

Studenter med annet morsmål enn norsk kan etter søknad, bruke ordbok under eksamen med mindre faglige hensyn taler mot dette.

§ 8 nytt siste punktum skal lyde:

Eksamensoppgavene skal foreligge på både nynorsk og bokmål.

En student har rett til en ny praksisperiode dersom første periode vurderes til ikke bestått. I helt spesielle tilfeller kan studenten søke styret om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.

§ 14, § 14a og ny § 14b skal lyde:

Med studierett menes adgangen til all undervisning innen studiet eller emnet i henhold til studie-/fagplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normalt plikt til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt. Studenten har studierett på det studium vedkommende er tatt opp til. Studieretten gjelder obligatoriske emner og de valgfrie deler som studenten tas opp til eller gis adgang til. Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studiet. Personer som tas opp til emne, får studierett på emnet. Slik studierett gjelder til og med første ny eller utsatt eksamen i emnet. Det kan innvilges permisjon fra studiet i inntil to år. Styret fastsetter hvilke forprøver som skal være godkjent, og hvilke emner som må være bestått før en student kan fortsette studiet. En student som er blitt forsinket i sitt studieløp, kan søke høgskolen om å få gå opp til eksamen i et emne inntil 2 år etter at emnet er gått ut av studieprogrammet.

Studenten mister sin studierett på et studium hun eller han er tatt opp til i følgende tilfeller: Dersom studenten ikke er registrert som student eller har bekreftet sin utdanningsplan og betalt semesteravgift første semester etter opptak, og ikke har fått innvilget overføring av studieplassen til et senere år eller semester. Dersom studenten unnlater å registrere seg eller bekrefte sin utdanningsplan for det aktuelle studium i løpet av semesteret, og ikke på forhånd har søkt om permisjon. Dersom studenten 2 år etter opptak eller senere i studiet over en periode på minst 2 år har bestått mindre enn 50 % av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke har utdanningsplan for det aktuelle tidsrom, legges normert studie- eller fagplan til grunn. Dersom studenten har strøket 2 ganger på samme praksisperiode/kliniske studier (jf. § 13, 2) og ikke er innvilget dispensasjon til et 3. forsøk. Dersom studenten har brukt opp alle eksamensforsøkene i emnet. Dersom studenten går opp til eksamen som privatist i emner som omfattes av vedkommendes utdanningsplan. Ved vurderingen av om studenten skal miste studieretten etter 1. ledd bokstav c, skal det legges vekt på hvilke grunner studenten har for å ikke ha avlagt eksamener i samsvar med utdanningsplanen eller studie-/fagplan.

Fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og § 4-8. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen og forprøve regnes bl.a.: Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen Å presentere andres arbeid som sitt eget Å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelig kildehenvisning Å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved intern prøving eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper. En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller intern prøving er påbegynt. Eksamen eller intern prøving anses normalt å være påbegynt når oppgaveteksten er utlevert eller problemformulering godkjent. Ved mappeeksamen eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert for veiledning. Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller intern prøving, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamen eller prøvingen. Dersom det blir bevist at studenten har fusket, forsøkt å fuske eller bidratt til fusk, vil besvarelsen ikke bli sensurert.

II

Endringene trer i kraft 1. august 2007.