Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Agder

I

I forskrift 22. juni 2005 nr. 833 om studier og eksamen ved Høgskolen i Agder gjøres følgende endringer:

Vilkår for å gå opp til eksamen: Prøve eller annen aktivitet som må være godkjent eller bestått før studenten kan gå opp til eksamen i et emne, men der resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter.

Privatist: Person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 3-10 uten å være tatt opp ved studiet eller emnet.

§ 1 nåværende bokstav n blir ny bokstav l.

§ 1 nåværende bokstav o blir ny bokstav m.

Studiebeskrivelse: Oversikt over opptakskrav, læringsutbytte, faglig innhold m.m. for et studium/studieprogram, som del av fag- eller studieplanen.

§ 1 nåværende bokstav l blir ny bokstav o.

Emnebeskrivelse: Oversikt over læringsutbytte, faglig innhold, vurderingsform m.m. for et emne, som del av fag- eller studieplanen.

§ 1 nåværende bokstav p blir ny bokstav q.

§ 1 nåværende bokstav q blir ny bokstav r.

§ 1 nåværende bokstav r blir ny bokstav s.

Breddeenhet: Emnegruppe på minst 40 studiepoeng.

§ 2 andre punktum skal lyde:

For studier og emner på doktorgradsnivå gjelder forskriftens § 19, § 33 og § 37.

§ 4 skal lyde:

I saker der beslutningsmyndighet er lagt til høgskolen, treffes avgjørelser av høgskoledirektøren eller den han eller hun gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv, fakultetstyret selv eller avdelingsstyret selv, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå.

Grader oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp med fordypningsenhet, gis benevnelsen «Bachelor med fordypning i [fagområdet for studentens fordypningsenhet]». Grader oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp med 2-årig integrert studieprogram, gis benevnelsen «Bachelor med integrert studieprogram i [fagområdet for studentens integrerte studieprogram]». Grad oppnådd på grunnlag av fullført 3 første studieår av 4-årig lærerutdanning, gis benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag».

§ 5 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

3-årig studieprogram som inneholder en fordypningsenhet (jf. § 1 s) eller 2-årig integrert studieprogram. Det er ikke krav om breddeenhet, jf. § 1 t, i et studieprogram.

selvvalgt bachelorløp som omfatter 180 studiepoeng og inneholder en fordypningsenhet (jf. § 1 s) eller et fullført 2-årig integrert studieprogram, og i tillegg en breddeenhet (jf. § 1 t) eller emner av minst 40 studiepoengs omfang innenfor samme fag eller fagområde som godkjennes av høgskolen som en enhet. Breddeenheten kan være innenfor samme fagområde som fordypningsenheten/det 2-årige integrerte studieprogrammet eller innenfor et annet fagområde.

Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i bachelorgraden etter følgende bestemmelser: Studieprogram og selvvalgte bachelorløp som inneholder en fordypningsenhet (jf. § 1 s), skal inneholde examen philosophicum (10 studiepoeng) og examen facultatum (10 studiepoeng). 3-årige integrerte studieprogram og selvvalgte bachelorløp som inneholder 2-årig integrert studieprogram, skal inneholde vitenskapsteori og etikk og gi innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle. Omfanget skal samlet være på minst 10 studiepoeng, enten som eget emne eller som identifiserbare temaer i ett eller flere emner. For bachelorprogram i realfag og selvvalgte bachelorløp med fordypningsenhet i realfag kreves bare examen philosophicum. Styret kan dispensere fra bestemmelsene i dette leddet for fellesgrad som gis i samarbeid med utenlandske institusjoner. Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. Det tillates maksimalt 5 studiepoengs faglig overlapping i en bachelorgrad.

Krav til innhold i mastergraden framgår av sentralt fastsatt forskrift. § 6 gjelder tilsvarende for mastergrad av 300 studiepoengs omfang.

§ 7 andre ledd andre punktum skal lyde:

Omfang av obligatorisk veiledning skal framgå av studieplanen for det enkelte masterprogram.

Det tillates ingen faglig overlapping i 1 ½-årige eller 2-årige masterprogram.

En student som har fullført en norsk eller utenlandsk grad eller yrkesutdanning, må ha avlagt minst 60 nye studiepoeng som ikke inngår i grunnlaget for tidligere oppnådd grad for å få utstedt nytt vitnemål eller ny grad, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning. For følgende utdanninger kreves det 90 nye studiepoeng for å få nytt vitnemål: Bachelorgrad som inneholder fordypningsenhet, jf. § 1 s Bachelorgrad som inneholder 2-årig integrert studieprogram i økonomi og administrasjon eller i ingeniørfag.

§ 8 nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

Kapittel 3 overskriften skal lyde:

§ 9 og § 10 skal lyde:

Studier med omfang på 30 studiepoeng eller mer etableres og legges ned ved vedtak av styret selv. Dette gjelder også for fellesgrader.

Emner i eksisterende studier og frittstående emner etableres og legges ned ved vedtak av fakultetstyret selv.

§ 11 siste punktum skal lyde:

Styret selv avgjør i slike tilfelle også hvilket organ som skal fatte vedtak som ellers fattes av fakultetstyret eller avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning.

§ 12 og ny § 12a skal lyde:

Styret fastsetter mal for fag- og studieplaner. Eventuell mal for beskrivelse av praksisemner fastsettes av fakultetstyret selv eller av avdelingsstyret selv ved Avdeling for lærerutdanning.

Fag- og studieplaner for nye studier skal godkjennes av styret etter forslag fra fakultetstyret selv. Styret skal også godkjenne vesentlige endringer i en fag- eller studieplan. Øvrige endringer i fag- eller studieplaner for studier med ett faglig ansvarlig fakultet vedtas av fakultetsstyret selv etter innstilling fra aktuelt studieråd. Emnebeskrivelse for nye emner i eksisterende studier som ikke omfattes av første ledd og emnebeskrivelser for frittstående emner, vedtas av fakultetstyret selv. Studiebeskrivelse for lærerutdanninger vedtas av avdelingsstyret selv ved Avdeling for lærerutdanning etter innstilling fra aktuelt studieråd. Forslag til større endringer i faglig innhold, undervisnings- eller vurderingsform for det enkelte fag eller emne i lærerutdanningene, skal forelegges studierådet for den aktuelle lærerutdanningen før behandling i fakultetstyret. Endringer i en vedtatt fag- eller studieplan kan først gjelde fra nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan likevel gjøres underveis i studieåret. Styret fastsetter studiets navn. Endring av studiets navn vedtas av styret etter forslag fra fakultetstyret selv eller avdelingsstyret selv ved Avdeling for lærerutdanning.

§ 13 til § 16 skal lyde:

Emnene skal ha et omfang på 5, 7,5, 10, 15, 20, 25 eller 30 studiepoeng. Masteroppgaver kan være på inntil 60 studiepoeng. Styret kan etter søknad tillate annen emnestørrelse i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonal rammeplan eller formalisert samarbeid med andre institusjoner.

Vurderingen skal måle studentenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til emnets læringsutbytte. Flg. vurderingsformer kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon: skriftlig prøve med tilsyn hjemmeoppgave, semesteroppgave, prosjektoppgave, avhandling, essay eller lignende muntlig prøve eller presentasjon praktiske prøver og arbeider praksis og kliniske studier framvisninger/framføringer, for eksempel utstillinger og konserter mappevurdering eller annen løpende vurdering laboratorie-/prosjekt-/seminararbeid eller rapport. Eksamen eller prøve kan arrangeres individuelt eller i grupper. Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på hensynet til etterprøvbarhet og studentenes klagerett. Det skal også legges vekt på variasjon i vurderingsformer innen studiet/studieprogrammet. Med unntak for vurdering av eksamenskandidater i praksis, kan arbeidsprosesser og lignende bare gjøres til gjenstand for vurdering dersom de er beskrevet i skriftlige rapporter eller muntlige eksamener eller framlegg. Emner med omfang på inntil 15 studiepoeng kan ha inntil 2 deleksamener. Emner med omfang på mer enn 15 studiepoeng kan ha inntil 3 deleksamener. Mappevurdering eller annen form for løpende vurdering der det gis én samlet karakter, regnes som én deleksamen. Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for ulike emner. Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve, kan inngå i en mappe. Skriftlig skoleeksamen kan ikke inngå i mappe. Det fastsettes én felles karakter for alle arbeidene som inngår i grunnlaget for sensur. Individuell prøving skal utgjøre minst 50 % av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studium eller studieprogram. Masteroppgaver holdes utenfor beregningsgrunnlaget.

Tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener, også muntlige eksamener, fastsettes av fakultetet, og skal være kunngjort i god tid før eksamen. Det skal framgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt. Det tillates ikke brukt kalkulator eller annet elektronisk utstyr som kan opprette samband eller på annet vis kommunisere internt i eksamenslokalet eller med omverdenen. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som er nevnt i denne paragraf, forutsatt at det kan gjennomføres tilfredsstillende kontroll av kalkulatorene.

Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått eller graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Følgende kvalitative beskrivelser gjelder for de ulike karaktertrinnene: Karakter Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Ved bruk av graderte karakterer angis bokstavkarakterene uten tillegg av pluss eller minus både ved sensur av deleksamen og ved fastsetting av endelig karakter. Bestått/ikke bestått fastsettes uavhengig av den graderte karakterskalaen. Godkjent/ikke godkjent benyttes der det ikke kreves vurderinger. Bestått/ikke bestått kan benyttes, men bare i et omfang som ikke overstiger 25 % av studiepoengene som inngår i den teoretiske delen av vedkommende studium. Det samlede omfang av bestått/ikke bestått må ikke overstige 50 % av studiepoengene som inngår i studiet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F. Alle deleksamener innen samme emne skal ha samme vurderingsuttrykk. I emner hvor endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, må hver enkelt deleksamen bestås for å oppnå bestått eksamen i emnet. Med mindre annet er vedtatt i fag- eller studieplanen, kan karakterer fra deleksamener overføres til de påfølgende studieår, forutsatt at det ikke skjer større endringer i vurderingsform eller pensum. Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvende arbeidet justeres opp eller ned med maksimalt én karakter. Når resultatet av flere eksamener eller deleksamener inngår i en samlet karakter, benyttes flg. omregningsskala: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1. Det benyttes vanlige forhøyningsregler. Blanding av tall- og bokstavkarakterer gir samlet karakter bestått eller ikke bestått.

Med studierett menes adgang til all undervisning innen studiet eller emnet i henhold til fag-/studieplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normalt plikt til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt for studenter, jf. § 19 sjette ledd.

Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studiet.

Dersom en student har strøket 3 ganger på samme emne og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til ytterligere eksamensforsøk (jf. § 22).

§ 18 første ledd nåværende bokstav d blir ny bokstav e.

§ 18 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Høgskolen, i samråd med fakultetet eller Avdeling for lærerutdanning, fatter vedtak om tap av studierett.

Studenter, privatister og doktorgradsstudenter skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter innen fastsatt frist.

§ 19 tredje ledd siste punktum skal lyde:

Doktorgradsstudenter skal melde seg til eksamen innen fastsatt frist uavhengig av om de betaler semesteravgift eller ikke.

For studenter på studier eller emner med studieavgift, er undervisnings- og eksamensmelding ikke gyldig før denne avgiften er betalt. I emner med egen eksamensform for privatister, skal studenter ved oppmelding spesielt angi dersom de melder seg til eksamen med slik eksamensform. Det er ikke anledning til å melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister i emner som omfattes av studentens gjeldende utdanningsplan. I eventuelle emner som omfattes av studentens studierett, men som ikke inngår i utdanningsplanen, kan studenten melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for studenter eller privatister. I eventuelle emner som ikke inngår i studentens studium/studieprogram, må studenten melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister.

§ 19 nåværende sjette og sjuende ledd blir nye sjuende og åttende ledd.

Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett på et studium/studieprogram kommende semester, skal innen fristen for bekreftelse av utdanningsplanen gi skriftlig melding til høgskolen om fraværet.

Fakultetet eller Avdeling for lærerutdanning kan etter skriftlig begrunnet søknad i særlige tilfelle innvilge permisjon for mer enn to semestre.

Det er studentenes ansvar å påse at utdanningsplanen til enhver tid er oppdatert. Studenter som er forsinket i sine studier, skal innkalles til samtale etter nærmere regler fastsatt av styret.

§ 22 og § 23 skal lyde:

Det er ikke anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn 3 ganger ved Høgskolen i Agder. I særlige tilfelle kan høgskolen etter søknad gi dispensasjon til et 4. eksamensforsøk. Bestemmelsen i dette ledd gjelder tilsvarende for prøver som er vilkår for å gå opp til eksamen (jf. § 1 e). I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode 2 ganger. I særlige tilfelle kan fakultetet eller Avdeling for lærerutdanning etter søknad gi dispensasjon til å gjennomføre en praksisperiode for 3. gang, med mindre en nasjonal rammeplan er til hinder for å gi slik dispensasjon. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den siste karakteren. Hvis en kandidat unnlater å møte til eksamen uten å ha gyldig fravær, regnes det som om vedkommende har fremstilt seg til eksamen. Eksamen som er annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, teller som ett forsøk.

Trekk før eksamen skjer senest 14 dager før hver deleksamen. Trekk før eksamen skal skje på studentweb eller skriftlig. Studenter som trekker seg under eksamen, må levere skriftlig trekkskjema innen fristen for å levere besvarelse.

For å få adgang til eksamen må eksamenskandidatene være registrert og oppmeldt til eksamen, jf. § 19, samt oppfylle eventuelle krav til forkunnskaper, progresjon og vilkår for å gå opp til eksamen som er fastsatt i fag- eller studieplanen. Fakultetet kan i særlige tilfelle etter søknad gjøre unntak fra bestemmelser om forkunnskapskrav og krav til progresjon. Vedtak om unntak fra eventuelle krav til progresjon i lærerutdanningene fattes av Avdeling for lærerutdanning. For å få adgang til justerende muntlig eksamen, jf. § 16 sjette ledd, må eksamenskandidaten ha bestått forutgående skriftlig eller utøvende eksamen.

§ 25 andre ledd andre punktum skal lyde:

Fakultetstyret selv avgjør hvilke semestre privatisteksamen arrangeres.

§ 26 og ny § 26a skal lyde:

Ny og utsatt eksamen Eksamenskandidater som ikke består ordinær eksamen, har krav på ny eksamen. Dokumentert trekk under eksamen, jf. § 23, regnes som ikke bestått. Utsatt eksamen arrangeres for eksamenskandidater som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Høgskolen avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Annen fraværsgrunn enn sykdom godkjennes bare i særlige tilfelle. Fraværet skal være dokumentert med legeattest eller annen dokumentasjon som må være datert senest eksamensdagen. For at studentene skal ha krav på utsatt eksamen, må dokumentasjonen være levert høgskolen eller poststemplet senest 7 dager etter at eksamen skulle vært avlagt/7 dager etter frist for innlevering av skriftlig arbeid. Høgskolen kan i særlige tilfelle dispensere fra disse fristene. Eksamenskandidater som bestod siste ordinære eksamen har adgang til ny eller utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres. Studenter som ikke møtte ved siste ordinære eksamen, har ikke adgang til ny/utsatt eksamen. Ny og utsatt eksamen arrangeres innen midten av påfølgende semester. Ny eller utsatt eksamen arrangeres ikke dersom emnet har ordinær eksamen i påfølgende semester. Studenter som pga. utvekslingsopphold i regi av Høgskolen i Agder ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, kan etter søknad få adgang til ny/utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres og forutsatt at eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen er oppfylt. Eksamenskandidater som ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Eksamenskandidater som har fått eksamen eller prøve annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, kan tidligst gå opp på nytt ved neste ordinære eksamen eller prøve. Bestemmelsene om ny og utsatt eksamen gjelder tilsvarende for prøver så langt dette er praktisk gjennomførlig. Ekstraordinær eksamen Det kan arrangeres inntil tre ekstraordinære eksamener når et emne opphører. Siste ekstraordinære eksamen arrangeres innen to år etter siste ordinære eksamen. Eksamenskandidater som tidligere har vært oppmeldt til eksamen i emnet og oppfyller eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til sist vedtatte emnebeskrivelse, har adgang til ekstraordinær eksamen. Krav på siste ekstraordinære eksamen har bare kandidater som derved vil få mulighet til å fullføre et studium de er tatt opp til ved Høgskolen i Agder. Eksamenskandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen, har krav på ekstraordinær eksamen dersom det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen i emnet. Fakultetet kan i særlige tilfelle innvilge søknad om ekstraordinær eksamen fra studenter som ikke tidligere har vært oppmeldt til eksamen i emnet. Før studentene gis adgang til eksamen, må eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen være oppfylt. Det arrangeres ikke ny eller utsatt eksamen etter ekstraordinær eksamen. Øvrige eksamener Høgskolen kan i andre særlige tilfelle vedta at det skal arrangeres ytterligere eksamener enn det som følger av § 25 og § 26. Avgjørelsen tas i samarbeid med berørte fakulteter. Pensum. Vurderingsform Eksamen etter denne paragrafen skal gjennomføres med samme pensum som ved siste ordinære eksamen. Så langt det er praktisk mulig, gjennomføres eksamen også med samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen. I særlige tilfeller kan fakultetstyret selv vedta alternativ vurderingsform for ny, utsatt og ekstraordinær eksamen.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. Med mindre annet framgår av fag- eller studieplanen, kan en student levere forbedret versjon av bacheloroppgaver, hovedprosjekt og andre større oppgaver på 15 studiepoeng eller mer med individuelt utformet problemstilling, til sensur én gang.

Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes av fakultetstyret selv.

Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, jf. § 16 sjette ledd, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig eller utøvende del er offentliggjort til muntlig eksamen starter. Hvis en eksamenskandidat trekker seg under muntlig eksamen, påføres dette sensurlista.

§ 29 skal lyde:

Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en eksamenskandidat bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppa, skal det innhentes skriftlig, individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer. Høgskolen kan i samråd med fakultetet fatte vedtak om at eksamenskandidaten skal anses å ha trukket seg under eksamen.

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen. En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller prøve er påbegynt. Eksamen eller prøve anses normalt å være påbegynt når oppgavetekst er utlevert eller problemformulering godkjent. Ved mappeeksamen eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert for veiledning. Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller intern prøving, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller prøven. Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppa, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Fastsatt karakter blir gjeldende for studenter som ikke har fusket eller forsøkt å fuske.

Ved vurdering av eksamensbesvarelsen skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig.

Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt innleveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som høgskolen godkjenner. Utsatt innleveringsfrist kan også innvilges etter at eksamen ble påbegynt, forutsatt at det dokumenteres at behovet har oppstått etter påbegynt eksamen. Det kan ikke innvilges tillegg i eksamenstiden etter at innleveringsfristen er gått ut.

I de tilfeller hvor muntlig eksamen er besluttet som alternativ til skriftlig eksamen, skal den muntlige eksamenen dokumenteres med tanke på at studenten skal kunne klage på sensurvedtaket. I særlige tilfelle kan andre ordninger enn de som er nevnt i denne paragraf, innvilges så langt det er praktisk gjennomførlig og faglig forsvarlig.

Kliniske eksamener og klientrettet praksis i helse- og sosialutdanninger er ikke offentlige.

§ 36 oppheves.

§ 37 og § 38 skal lyde:

I studier på 60 studiepoeng eller mer på bachelor- og masternivå skal det benyttes ekstern sensor i emner av til sammen minst 15 studiepoengs omfang på hvert årstrinn. Når det benyttes ekstern sensor i emner på 30 studiepoeng eller mer, skal ekstern sensor benyttes til bedømmelse av alle studentarbeider ved deleksamen(er) som vektes minimum 50 % av endelig karakter. For øvrig skal ekstern sensor medvirke ved bedømmelse av alle studentarbeider ved alle deleksamener som inngår i det/de aktuelle emner. I studier på 30 studiepoeng skal det benyttes ekstern sensor i emner av til sammen minst 10 studiepoengs omfang. Når det benyttes ekstern sensor til bedømmelse av emner på 20 sp. eller mer i slike studier, skal det benyttes ekstern sensor til bedømmelse av alle studentarbeider ved deleksamen(er) som vektes minimum 50 % av endelig karakter. For øvrig skal ekstern sensor medvirke ved bedømmelse av alle studentarbeider ved alle deleksamener som inngår i det/de aktuelle emner. Det skal benyttes ekstern sensor ved sensur av masteroppgaver og ved klagesensur, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. Ved sensur av opplæringsdelen av ph.d.-program skal det normalt benyttes ekstern sensor. Det skal benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til bedømmelse av eksamenskandidatenes prestasjoner i følgende omfang: ved justerende muntlig eksamen, ved muntlig eksamen eller annen eksamen der vurderingen ikke lar seg etterprøve, og der resultatet teller minst 40 % av samlet karakter i emnet. Bestemmelsene i 1.-5. ledd gjelder ikke ved vurdering av praksisopplæring og annen løpende vurdering. Ved slik vurdering skal det i størst mulig grad medvirke mer enn én person. Det skal i alle emner benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til utarbeidelse av eksamensoppgaver og eventuelle skriftlige retningslinjer for bedømmelsen. Styret selv fastsetter retningslinjer for ekstern evaluering av vurderingsordningen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9, der dette også sees i sammenheng med rutiner i kvalitetssikringssystemet. Fakultetsstyret selv fastsetter utfyllende regler for sensur i sine studier og emner, herunder retningslinjer for å sikre at bruken av ekstern sensor koordineres og varierer over tid, eventuelle unntak fra hovedregelen om bruk av ekstern sensor i opplæringsdelen av ph.d.-program, regler for bruk av ekstern sensor i frittstående emner og regler for bruk av intern medsensor i de tilfeller der det ikke benyttes ekstern sensor. De utfyllende reglene skal sikre at alle fakultetets emner har ekstern sensur minst hvert 5. år. Fakultetstyret selv oppnevner interne og eventuelle eksterne sensorer. Sensorer kan oppnevnes for en periode på inntil 3 år. Oppnevning skal gjelde både ordinær og påfølgende ny/utsatt eksamen. En intern eller ekstern sensor skal normalt ikke sensurere sammenhengende samme emne ved høgskolen i mer enn 6 år. Sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: være ansatt på lektor/amanuensisnivå eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå ha erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitet/høgskole gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag. Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved Høgskolen i Agder eller ha ansvar for undervisningen i et emne ved høgskolen. Dersom to sensorer ikke blir enige om vurderingen av et innlevert arbeid, skal det oppnevnes en tredje intern eller ekstern sensor, som fastsetter karakteren. Sensurfrist er 18 virkedager fra eksamensdagen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid – jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. Sensurfrist ved klagesensur er 18 virkedager etter klagefristens utløp. Sensurfrist for masteroppgaver og andre større skriftlige arbeider tilsvarende 15 studiepoeng eller mer, er 6 uker fra innlevering.

Sensur kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Ved flere deleksamener, fremsettes klage etter hver deleksamen. Ved klage på sensur av gruppebesvarelse der sensurvedtaket er annullert for ett eller flere gruppemedlemmer pga. fusk eller mistanke om fusk, skal klagesensorene informeres om grunnlaget for annulleringen.

Høgskolen utsteder vitnemål for fullført grad eller yrkesutdanning, med de begrensninger som framgår av § 8. For øvrige studier utstedes karakterutskrift. Utstedelse av vitnemål forutsetter at minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, er avlagt ved Høgskolen i Agder, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning § 2. Styret kan gjøre unntak fra dette kravet for fellesgrader. Vitnemål utstedes normalt på norsk. For studier som tilbys på engelsk, utstedes vitnemål på norsk eller engelsk.

Det kan bare gis hovedkarakter for studieprogram (jf. § 1 m).

Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, delkarakterer påføres ikke.

§ 41 første ledd siste punktum skal lyde:

Søknader som gjelder innpassing i valgfri del av lærerutdanning, behandles av Avdeling for lærerutdanning.

Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper. Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kan fakultetet gi fritak fra obligatorisk undervisning under forutsetning av at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av fakultetet og som vurderes til bestått.

§ 43 skal lyde:

§ 14 sjuende ledd gjelder fra og med studieåret 2008–2009.

§ 22 første ledd gjelder fra og med studieåret 2007–2008.

II

Endringene trer i kraft fra og med studieåret 2007/2008.